Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre foreslås det at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de talere som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [13:21:41]: (ordførar for saka): Ein samla komité er samd i intensjonen i dette forslaget om viktigheita av innovasjon og å få meir innovasjon inn i alle ledd i næringslivet. Eg legg her fram fleirtalet sitt syn, og går ut frå at dei to høgrepartia og Kristeleg Folkeparti legg fram mindretalet sitt syn.

Å leggja til rette for innovasjon er noko som skjer på mange frontar. Innovasjonspolitikken famnar breitt, og ingen skal vera i tvil om at regjeringa allereie gjer mykje når det gjeld å bidra til meir innovasjon. Mange av dei foreslegne tiltaka er alt sette i gang, er ute på høyring eller er til behandling og vurdering.

Regjeringa Stoltenberg II la fram den første stortingsmeldinga om innovasjonspolitikk i 2008, der det kjem klart fram kor viktig innovasjon er for å få til ei berekraftig verdiskaping i norsk økonomi.

Vi raud-grøne vernar om den norske modellen, styrkjer velferdsordningane som sikrar eit høgt utdanningsnivå, høg yrkesdeltaking og eit sikkerheitsnett ved omstillingsprosessar. Den raud-grøne politikken bidreg til gode rammevilkår som gjer det trygt for næringslivet å driva næringsutvikling og å innovera. Og vi følgjer opp innovasjonsmeldinga i dei framlagde budsjetta våre.

Verkemidla for innovasjon er styrkte, og satsinga på forsking, design, entreprenørskap og forenkling er eit arbeid som er sett i gang. Eg vil her spesielt trekkja fram FORNY 2020. Kommersialisering av forskingsresultat er ein av grunnsteinane for framtidig verdiskaping. Gjennom FORNY-programmet har regjeringa allereie sytt for at norsk forsking og teknologiutvikling har fått moglegheit til å veksa frå idé til bedrift. FORNY 2020 er eit revidert og forbetra program på dette feltet.

Ja, eg er stolt over det vi har fått til. Eg synest det er flott at Noreg er kåra til nummer åtte på Verdsbankens kåring over kvar det er best å starta, eiga og driva bedrifter, og dette samtidig med at Noreg er på topp som verdas beste land å bu i. Det er nettopp det som gjer oss unike i verdssamanheng.

Det betyr ikkje at vi er i mål. Innovasjonsarbeid er eit kontinuerleg arbeid som byggjer på tre berande element:

• eit skapande samfunn der den norske velferdsmodellen gir oss eit godt utgangspunkt for eit skapande samfunn med høg omstillings- og innovasjonsevne

• skapande menneske der regjeringa skal bidra gjennom å tilby god utdanning, forsking, tilrettelegging i arbeidslivet og ved å arbeida for ein kultur som oppmuntrar til kreativitet og entreprenørskap

• skapande verksemder der myndigheitene gir bedriftene større moglegheit til å innovera og bidreg med støtte og reguleringar der marknaden ikkje strekk til

Skatt er å betala etter evne og få etter behov. Skatt er omfordelingspolitikk. Skatt er med på å sikra velferdsnivået vårt.

Når det gjeld formuesskatten, vil eg først poengtera at ein halv million færre betalar formuesskatt no enn under den framstegspartistøtta Bondevik II-regjeringa. Det andre poenget når det gjeld formuesskatt, er at legitimiteten ved å betala skatt er avhengig av at alle betaler skatt, at vi ikkje har rike nullskattytarar. Det er med andre ord viktig for legitimiteten i skattesystemet. Formuesskatten sikrar at dei aller rikaste betaler skatt på line med andre skattytarar. Og næringspolitikk er så veldig mykje meir enn berre skatt.

Dei to høgrepartia vil ta bort brikker i den norske modellen. Då kan vi fort enda opp som eit land der vi er på topp berre i det å starta eigne bedrifter og å driva bedrifter, og at vi ikkje er på topp også når det gjeld å leva og bu i verdas beste land. Ei slik utvikling ønskjer nok ikkje det norske folket.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:25:53]: Fremskrittspartiet mener mer innovasjon er svært viktig for at Norge skal kunne utvikle seg videre i en positiv retning, samt kunne møte konkurransen fra utlandet på en egnet måte. Det skjer stadig en utvikling hvor varer og tjenester blir bedre og bedre, samt at prisen ofte også blir lavere ved at vi får en bedre teknologi og en mer rasjonell utnyttelse av bl.a. råvarer.

Fremskrittspartiet mener at for å få den utviklingen må staten bidra med et skatte- og avgiftssystem samt et lovverk som gir gode og ikke minst forutsigbare rammevilkår både for etablerte firmaer og ikke minst for dem som ønsker å være en gründer eller å overta en allerede eksisterende bedrift. Svært mange stiller seg tvilende til om de ønsker eller tør å satse, nettopp på grunn av hvordan det er å drive næring. Det er viktig å erkjenne at det å lykkes er avhengig av om en får en økonomisk avkastning av sin produksjon. Det å skape noe er en drivkraft, men for å fortsette å skape må det være en lønnsomhet i det.

Det er viktig at det finnes gode finansieringsordninger for dem som ønsker å utvikle seg. Disse må ikke være avhengig av bosted, kjønn eller type produkt man har. Fremskrittspartiet mener at av forskjellige typer avgifter og skatter er formues- og eiendomsskatt samt ikke minst arveavgift det som gjør at innovasjonen ikke er så stor som den naturlig kunne vært. SkatteFUNN-ordningen er også en naturlig del av dette, som må gjøres bedre for å kunne nå flere.

For å få et mer innovativt samfunn er det også viktig at vi har et samfunn der vi har valgfrihet og velfungerende konkurranse. Det er derfor viktig med mer innovasjon i alle sektorer, også der hvor det offentlige i dag har stor grad av monopol. Vi mener at vi må få en utvikling som gavner alle. Man må ikke være skeptisk til å la alle slippe til på en naturlig måte. Det må ikke være ideologi som bestemmer hvordan dette skal gjøres. Målet må være et velferdssamfunn som er godt for alle.

Ungt entreprenørskap er svært viktig for å lykkes med innovasjon. Dette vil føre til økt interesse blant ungdommen for å satse. Det er viktig å ha en helhetlig satsing på innovasjon og gründerskap i utdanningsløpet. Forskning og utvikling i utdannelsesinstitusjonene bør økes betraktelig og få en høyere status. Lykkes vi med denne typen innovasjon, vil norsk næringsliv gå styrket inn i framtiden.

I et forholdsvis komplisert samfunn som Norge er, som dessuten er arealmessig stort og langt, er det mange forskjellige utfordringer for dem som ønsker å skape sin egen arbeidsplass. De utfordringene man har i nord, er ikke de samme utfordringene man har i sør. Derfor må man ha et regelverk, slik Fremskrittspartiet ønsker, som er romslig og hvor tilpasninger er mulig. Det må være et regelverk som gir muligheter, og som ikke bare setter begrensinger. Det må også være et regelverk og en håndtering av det, der en spør: Hva kan vi, altså det offentlige, bidra med eller hjelpe til med for at bedriftene i størst mulig grad skal lykkes? Det er vel ingen i denne salen som er i tvil om at for at man skal få et godt samfunn, hvor velferden fungerer, og hvor de som trenger hjelp, får hjelp, er man avhengig av at noen skaper. Dette gjelder alle ledd i næringslivet.

Det burde være urovekkende både for statsministeren og næringsministeren og for regjeringen for øvrig at Norge har den klart laveste innovasjonsaktiviteten i Norden. Med våre ressurser og muligheter burde Norge være nr. én på dette området. Vi, dvs. regjeringen, skryter av hvor flinke vi er til å hjelpe til ute i verden, og hvor flinke vi er til å legge forholdene til rette for land vi hjelper. Dette er sikkert bra og nødvendig, men for å fortsette å kunne gjøre dette må vi også bidra mer her hjemme.

Tilbake til velferden og velferdsproduksjonen. Det må ikke være noen tvil om at nødvendige velferdstjenester skal finansieres av det offentlige. Men Fremskrittspartiet synes det mangler en positivitet fra regjeringspartiene til at det offentlige og private kan utfylle hverandre. Vi mener, og har alltid ment, at det offentlige og private kan utvikle hverandre når det gjelder både kvalitet, mangfold og ressursbruk. Etter Fremskrittspartiets mening må dette være en vinn-vinn-situasjon for alle, også for brukerne. Brukerne må dessuten få mulighet til å velge mellom tilbyderne.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet legger i dag fram en rekke forslag for å bidra til å øke innovasjonen i Norge, forslag som man uten problemer burde kunne støtte også fra regjeringspartiene, eller i hvert fall fra deler av regjeringen. Det å være dårligst i Norden på innovasjon burde være en tankevekker for alle, eller som en annen rapport sier: Norge er en tapende gruppe på dette området – altså innovasjon.

Herved tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp de forslagene han har referert til.

Henning Warloe (H) [13:30:59]: Høyres forslag om tiltak for mer innovasjon i Norge, som behandles her i dag, tar utgangspunkt i et alvorlig og langsiktig problem i norsk næringsliv og norsk økonomi. Norges innovasjonsevne er synkende. Norge er nå plassert i gruppen av land som taper terreng og konkurransekraft i Europa, og er under EU-snittet. Å komme på 19. plass på European Innovation Scoreboard er absolutt ikke noe vi burde være fornøyd med.

Et par andre talleksempler: Andel innovative foretak i Norge har falt fra 29 pst. i 2001 til 23 pst. i 2008. Andel foretak med FoU har falt fra 21 pst. i 2004 til 16 pst. i 2008. Også når det gjelder forskningsinnsats, er vi både dårligst i Norden og under gjennomsnittet for Europa – dette til tross for at vi kanskje er det landet i Europa som har de aller største mulighetene til å satse.

Kontrasten til andre land er stor. De nye store vekstlandene i verden satser massivt på forskning, teknologiutvikling og innovasjon. I EU flagges nå store ambisjoner for det som kalles en innovasjonsunion. At innovasjon nå settes høyt på dagsordenen og frontes av lederen for EU-kommisjonen, Barroso, sier en del. Etablering av det europeiske forskningsområdet ERA er også et stort og viktig initiativ. Til tross for økonomiske problemer i nesten alle EU-land økes altså innsats og ambisjoner, eller så er det kanskje nettopp på grunn av de økonomiske utfordringene at forskning, utvikling og innovasjon prioriteres så sterkt. Dette handler jo om investeringer i fremtidig verdiskaping, vekst, utvikling og velferd.

Høyre er alvorlig bekymret for at Norge gradvis skal tape i konkurransen om talenter, ideer, entreprenører og investeringer. Derfor inneholder våre forslag som behandles i dag, en rekke konkrete tiltak for å fremme innovasjon. Dette gjelder både rammebetingelser og incentiver for bedrifter og investorer, økt kommersialiseringstrykk på forskningsfeltet, sterkere satsing på internasjonalt samarbeid og større vekt på innovasjon i offentlig sektor og ved offentlige innkjøp.

Innovasjon er et politikkområde som er viktig for Høyre, og det var Høyres statsråder som løftet frem innovasjon som et viktig satsingsområde for Bondevik II-regjeringen og lanserte regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, Fra idé til verdi, i 2003. Regjeringens innovasjonsutvalg ble også opprettet, med hele ni statsråder som medlemmer, og et innovasjonsforum med eksterne aktører ble etablert. I august 2005 ble Innovasjonsløftet lagt frem, med 14 konkrete tiltak for større vekst og verdiskaping. Som kjent ble også SkatteFUNN-ordningen etablert av den samme regjeringen.

Etter at den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, er ambisjonsnivået redusert. Den rød-grønne regjeringen har ikke noe innovasjonsutvalg. Innovasjonsforumet ble avviklet. Vi har hatt hvileskjær, og har nå, for 2011, det svakeste forskningsbudsjettet på ti år. SkatteFUNN-ordningen er videreført, men ikke styrket. I Soria Moria II-erklæringen er ordet «innovasjon» overhodet ikke nevnt, og i de to siste trontalene som jeg har vært med på å debattere, heller ikke. Jeg tror vi kan slå fast at innovasjon ikke står veldig høyt på den rød-grønne regjeringens agenda.

Jeg skal være rettferdig og gi regjeringen ros for én ting: Den la i 2008 frem den første stortingsmeldingen om innovasjon. Denne meldingen, Et nyskapende og bærekraftig Norge, gir en god oversikt over status, virkemidler og utfordringer for innovasjon både i offentlig og privat sektor. Men den mangler to vesentlige ting: en klar, tydelig og helhetlig innovasjonspolitikk og vilje til konkrete tiltak.

Høyres representantforslag inneholder en rekke konkrete tiltak. Vi vil ha større innovasjonstrykk i Norge. Nå blir jo alle våre forslag nedstemt her i Stortinget i dag, så jeg skal konsentrere meg om et aldri så lite lyspunkt som jeg har sett i svaret til komiteen, fra næringsministeren. Det skal nemlig ses nærmere på fenomenet Business Angels, altså investorer som går inn i tidlig fase og i nyetablerte selskaper. Om dette resulterer i bedre rammebetingelser for denne type investorer, vil det være viktig, ikke bare for investorene, som er villige til å ta stor risiko, men først og fremst for gründere som mangler risikokapital. Så kan vi jo håpe at også rød-grønne politikere innser at vi trenger folk med penger å investere, og at når risikoen er skyhøy, er det naturlig at også fortjenesten kan bli den samme når en investering av og til går inn, eller ut, som det kanskje heter, med den store gevinsten.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:36:25]: Først ein takk til forslagsstillarane som har teke opp ei veldig viktig sak.

Det er fleire som har vore innom ulike evalueringar av innovasjonen i Noreg og samanlikna Noreg med andre land. Men det finst mange ulike evalueringar av innovasjon, og dei legg vekt på litt forskjellige ting, og kjem på den bakgrunnen fram til litt forskjellige resultat.

Eg vil peike på rangeringa frå den anerkjende institusjonen IMD. Der kjem Noreg på 9. plass og har rykka fram tre plassar sidan i fjor. Det er berre eitt europeisk land som ligg over Noreg på den statistikken. Så det å gi ei sånn svartmåling, at innovasjonen i Noreg er veldig dårleg, er i beste fall ei overdriving, for med litt andre parametrar kjem Noreg ganske bra ut i forhold til dei landa som det er naturleg å samanlikne seg med.

Så har eg lyst til å ta opp ein del viktige innovasjonsfremmande tiltak som høgrepartia sjeldan tek opp. Høgrepartia har ein tendens til å sjå på velferdsstaten som ei belastning for næringslivet. Men velferdsstaten er grunnlaget for den omstillingsevna og den styrken som norsk næringsliv har. Tryggleik frigjer ressursar, tid og engasjement for å satse på nye ting.

I sommar var eg på ein konferanse der vi diskuterte entreprenørskap og innovasjon. Der var også årets kvinnelege gründer. Ho peikte på at utan barnehage hadde ho ikkje hatt den suksessen ho hadde. Det viser berre at det næringslivet set pris på, er den velferdsstaten som høgrepartia ofte framstiller som ei belastning for næringslivet.

Så er det eit anna område som veldig ofte skaper innovasjon. Det gjeld miljøansvar, miljøengasjement og miljøkrav. Dei miljøkrava som ein stilte til industrien i Noreg i 1970- og 1980-åra, skapte den mest innovative tida i norsk industri. Utan den miljøsatsinga og dei miljøkrava som industrien i Noreg fekk i 1970-, 1980- og 1990-åra, ville vi ikkje hatt ein konkurransedyktig prosess- og metallindustri i Noreg i dag. Det viser berre at miljøsatsing er veldig innovasjonsfremmande. Ser vi framover, vil miljøkrava til bygningar og skip i ulike fartssoner kunne føre til at vi får ein skikkeleg innovasjonsrunde i byggjebransjen og i verftsindustrien.

Eit område som høgrepartia ofte prøver å snakke ned, er den statlege eigarskapen. Ein av dei sterkaste bransjane vi har i Noreg i dag, er leverandørane til offshoreindustrien. Dei har vore gjennom ein fantastisk innovativ fase og er i dag verdsleiande. Og denne industrien blei bygd opp fordi vi hadde ein aktiv statleg eigarskap i Nordsjøen. Den aktive statlege eigarskapen har, bl.a. gjennom Statoil, bygt opp ein industri som i dag er blant dei fremste i verda når det gjeld kvalitet. Og ein har fått innovasjon gjennom ein aktiv statleg eigarskap.

Så vil eg også peike på ein ting som ingen har vore inne på her i dag, og som har samanheng med statistikkar frå Statistisk sentralbyrå. Det er dette at innovasjonsevna er størst i store bedrifter. Ho er noko større i bedrifter med over 20 tilsette enn i bedrifter med færre enn 20 tilsette. Men det er først når ein kjem til bedrifter med over 50 tilsette, at det er betydeleg større produkt- og prosessinnovasjon enn i gjennomsnittet av bedrifter. Samtidig er vi avhengige av at vi har dei små bedriftene, for små og mellomstore bedrifter er det jo langt fleire av enn dei store. Difor er det veldig innovasjonsfremmande å skape samarbeid mellom store og små bedrifter. Dei store bedriftene har kompetanse og tyngd til å setje i verk innovasjon, dei små bedriftene kan vere med på lasset.

Eg synest at det å satse på nettverk som koplar saman store og små bedrifter, gjerne saman med universitet og høgskular, er eit veldig viktig tiltak for å skape innovasjon. Då er det veldig uheldig at Høgre kuttar nettopp i dei støtteordningane som legg til rette for å kunne kople saman store og små bedrifter og gjennom det utløyse innovasjon. Vi veit at samarbeid mellom bedrifter som også konkurrerer, er krevjande. For å få til eit slikt samarbeid treng ein det litt ekstra som kjem frå det offentlege, og som Høgre vil kutte i. Det synest eg samsvarar dårleg med å fokusere veldig på innovasjon, som Høgre gjer.

Jenny Klinge (Sp) [13:41:51]: Innovasjon er å skape verdiar på nye måtar. Fornying og nyskaping er sjølve nøkkelen til økonomisk vekst.

Derfor er det heilt klart viktig å få meir innovasjon inn i alle ledd i næringslivet. Regjeringa jobbar kontinuerleg med å finne forbetringar som kan få opp innovasjonstakten i norsk næringsliv.

Regjeringa la i 2008 fram ei eiga stortingsmelding om innovasjon, som gir ei god oversikt over kor viktig innovasjon er for å få til ei berekraftig verdiskaping i norsk økonomi. Stortingsmeldinga er følgd opp med årlege budsjettløyvingar til tiltak som er omtalde i meldinga.

Denne regjeringa har bl.a. gjort formuesskatten meir rettferdig ved at dei som har dei største formuane, no betaler ein større del i formuesskatt enn før. Botnfrådraget er auka frå 151 000 kr i 2005 til 700 000 kr i 2010. Resultatet er at mange som i 2005 betalte formuesskatt av heilt normale formuar, om lag 500 000 personar, no heilt slepp formuesskatt.

Det er viktig at vi no følgjer nøye med på utviklinga i behovet for tiltak for å stimulere til investeringar i såkornfasen, og at også Nærings- og handelsdepartementet vil følgje situasjonen i eksisterande fond nøye, og heile tida vurdere om det er behov for ytterlegare tiltak for å stimulere til investeringar i denne såkornfasen. Her kan det bl.a. bli nødvendig å vurdere nye såkornfond.

Kompetanse og forsking er avgjerande for at Noreg skal hevde seg i den internasjonale konkurransen. Auka innovasjon er eit av dei viktigaste innsatsområda for vår verdiskapings- og nyskapingsevne på sikt. Vi må derfor heile tida fokusere på å utvikle verkemidla for å styrkje evna forskings- og utdanningsinstitusjonane, bedriftene og det offentlege har til å rekruttere og behalde kompetanse på internasjonalt nivå.

Det er avgjerande at Noreg er attraktivt som studie- og arbeidsstad for dei beste studentane og den internasjonale spisskompetansen. Det er også viktig at bedrifter på ulike måtar blir oppmuntra til å vidareutdanne arbeidsstyrken og utvikle kompetanse. I botnen må det liggje eit utdanningsløp frå grunnskule til universitet som framhevar betydinga av kunnskap, og der det blir stilt tydelege krav og forventningar.

Næringsretta forsking og kommersialisering av forskingsresultat må bli gitt prioritet. Vi må ha sterk offentleg satsing på forsking, men samtidig dra med næringslivet for å auke forskingsinnsatsen, særleg i små og mellomstore bedrifter. I tillegg må offentleg sektor bli stimulert til å fremme nyskaping. Offentleg sektor har stort potensial til å bidra til auka innovasjon gjennom eiga verksemd.

Dei små og mellomstore bedriftene har ikkje eigne forskingsavdelingar, og den offentlege innsatsen mot næringslivet må i forskingsaugneméd først og fremst bli retta mot denne målgruppa. SkatteFUNN har vist seg å vere eit godt verkemiddel, og Senterpartiet meiner at denne ordninga må vidareførast som ei skatteordning og vidareutviklast slik at fleire tek ho i bruk.

SkatteFUNN må bli innretta slik at også mindre bedrifter greier å nyttiggjere seg forskarkompetanse for nyskaping og kompetanseutvikling i bedrifta og i lokalsamfunnet. Universitet og høgskular må bli premierte for fruktbart samarbeid med næringslivet, og det må i alle landsdelar finnast gode og sterke forskingsmiljø der ein legg opp til samarbeid med bedriftene.

Det er særdeles viktig med eit nært samarbeid med både partane i arbeidslivet, bedrifter, bransjeorganisasjonar, verkemiddelapparat og utdannings- og forskingsmiljø for å kunne utforme ein god innovasjonspolitikk. Særleg viktig er samarbeid mellom og styring av verkemiddelapparatet, der de tre viktigaste aktørane er Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Store delar av midlane til innovasjon og næringsretta forsking blir kanaliserte nettopp gjennom desse aktørane.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:46:13]: Sentrumspartiet Kristelig Folkeparti mener at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Vi trenger bedrifter som skaper verdier, og vi trenger innovative bedrifter. Derfor er jeg skuffet over at ikke regjeringen støtter de konstruktive forslagene vi behandler i dag.

Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker derfor et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.

Kristelig Folkepartis mål er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Innovasjon og omstilling gir økonomisk utvikling og frigjør ressurser som kan brukes til andre samfunnstjenlige formål. Nye og etablerte småbedrifter er helt sentrale – uten dem stanser Norge.

Kristelig Folkeparti vil stimulere til et tettere samarbeid mellom skole, forskning og næringsliv med tanke på entreprenørskap. I vårt alternative statsbudsjett prioriterte Kristelig Folkeparti mer midler til innovasjon. Vi økte støtten til innovasjonstiltak gjennom BIA, Innovasjon Møbel, såkornfond for nyinvesteringer, innovasjon og næringsutvikling gjennom SIVA, forsknings- og teknologiutvikling i havbruksnæringen og verdiskapingstiltak i landbruket.

Verden står overfor store miljøutfordringer, særlig når det gjelder klima. Klimautfordringene er på mange måter tidenes største innovasjonsprosjekt. De landene som kommer opp med den nye teknologien, vil få et økonomisk lederskap globalt. En av de store globale vekstnæringene fremover vil være fornybar energiteknologi.

Kristelig Folkeparti mener at gode incentiver og rammevilkår for klimatilpasning som virker med næringslivet og ikke mot det, vil gi næringslivet et konkurransefortrinn. Med en større satsing på forskning og utvikling av fornybar energi, innføring av en grønn sertifikatordning for fornybar energiproduksjon og en vriding av skatte- og avgiftssystemet i grønn retning vil vi legge til rette for fremtidens næringsliv.

En slik offensiv vil være bra for klimaet, bra for bedriftene, skape mange nye og stabile arbeidsplasser, gi skatteinntekter til lokalsamfunn og skatteinntekter til staten. Det trygger velferden. Med andre ord: Innovasjon er bra for alle. Derfor må vi politikere gjøre vårt beste for å tilrettelegge. Så vet jeg at bedriftene vil gjøre sin del av jobben.

Kristelig Folkeparti støtter forslagene nr. 2–10 og 12, slik det fremgår av innstillingen.

Borghild Tenden (V) [13:50:13]: La meg innledningsvis berømme forslagsstillerne for et velbegrunnet og godt dokument.

Det er ingen tvil om at innovasjon er helt avgjørende for om vi skal lykkes i fremtiden. Det er avgjørende for om vi om ti eller 15 år fortsatt kan stå her på denne talerstol og skryte av at Norge er verdens beste land å bo i. Avgjørende for en slik utvikling er om vi lykkes i å gjøre Norge konkurransedyktig internasjonalt når det gjelder satsing på innovasjon, kunnskap og forskning.

Det er kanskje banalt å si det, men for å skape og sikre arbeidsplasser er det viktig med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre undervekstene av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv, og av at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer til handling. Det offentlige virkemiddelapparatet må derfor i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping fremfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og møte fremtidens utfordringer.

Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må være mindre regelverk og regulering. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedriftene spesielt hovedprioriteringen i Venstres alternative statsbudsjett for 2011. Vi satser på fremtiden ved spesielt å forbedre vilkårene for det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.

Mange av de forslagene som fremmes i innstillingen, har Venstre helt eller delvis fulgt opp i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Her er det et betydelig sammenfall av standpunkter med den øvrige opposisjonen.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på et forslag som jeg fremmet her i Stortinget tidligere i dag. Det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital, slik at prosjekter med et stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom en sterkere oppskalering i tidlig fase.

For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet. Derfor har Venstre i dag fremmet forslag om å vri de offentlige hjelpemidlene som er rettet mot startfasen til selskaper og bedrifter med stort vekstpotensial. Den største utfordringen for disse selskapene er utvilsomt tilgangen på kapital akkurat i den perioden hvor idé og innovasjon skal omstilles til produksjon og forhåpentligvis lønnsomhet.

Som jeg sa innledningsvis, er det grunn til å berømme forslagsstillerne for gode forslag i tråd med Venstres politikk. Venstre støtter derfor alle mindretallsforslagene i innstillingen.

Statsråd Trond Giske [13:53:53]: Denne regjeringen jobber for mer innovasjon i Norge hver eneste dag. Mye er gjort for å løfte fram arbeidet med innovasjon, ikke minst gjennom stortingsmeldingen om innovasjon som ble framlagt i 2008, og oppfølgingen av denne gjennom et hundretalls tiltak.

Vi utvikler innovasjonspolitikken videre fordi vi vil noe med innovasjonspolitikken, bl.a. bør evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA ses i dette lyset.

Jeg oppfatter det slik at det er stor grad av enighet i denne sal om at myndighetene skal bidra til å gjøre Norge mer innovativt, mer omstillings- og konkurransedyktig. En slik enighet er et godt utgangspunkt for å utforme en politikk til beste for landet.

Samtidig framkommer det også ulike oppfatninger om hvilke virkemidler som er gode, og hvordan disse skal innrettes for på en best mulig måte å fremme innovasjon. Forslagsstillerne peker på forhold som i høy grad berører skatte- og avgiftspolitikken, og som kan være av betydning for å fremme økt innovasjon. Den korte versjonen av mitt svar på dette er at vi bør utforme virkemidler for innovasjon og nyskaping som i minst mulig grad skaper vridninger i skatte- og avgiftspolitikken, og som i størst mulig grad gjør oss i stand til å oppnå andre politiske mål og hensyn. Vi deler samtidig en forståelse av at også forhold utenfor den mer tradisjonelle innovasjonspolitikken er av betydning for innovasjonsevnen, særlig på lang sikt.

Innovasjon fremmes både gjennom nyskaping i etablerte bedrifter og gjennom dannelse av nye virksomheter. Det etablerte næringslivet vil vanligvis ha en fordel framfor morgendagens næringsliv, derfor er spørsmål knyttet til kapitaltilførsel og entreprenørskap viktig for innovasjon og omstilling. Det er bakgrunnen for at vi aktivt vurderer utvikling av ulike kapitalvirkemidler, både såkornfond og andre nye virkemidler – eksempelvis støtte til såkalte Business Angels, som vi nå utreder. Slike «engler» bidrar med kompetent kapital og utfyller de offentlige og private virkemidlene på dette feltet.

Vi ønsker også et Norge med en sterk entreprenørskapsånd. Vi er et godt stykke på vei. I 2009 ble det startet 45 000 foretak. Foreløpige tall for 2010 indikerer fortsatt vekst i år. Vi vil prioritere en politikk som fremmer vekstorienterte og lønnsomme bedriftsetableringer. Små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner er en prioritert målgruppe for Innovasjon Norge. Regjeringen arbeider videre for å fremme entreprenørers tilgang til kapital, veiledning og nettverk.

Ønsket om et mer kunnskapsbasert næringsliv er et mål som er slått fast både i regjeringsplattformen 2009–2013 og i stortingsmeldingen om innovasjon. Kunnskap sikrer god omstillingsevne. Det vil trolig være klok politikk for samfunnet dersom vi bidrar til å utvikle et næringsliv som er mer kunnskapsintensivt. Da trenger vi i alle fall to ting. For det første trenger vi et næringsliv som tar til seg og utvikler nødvendig kunnskap selv. For det andre trenger vi tilstrekkelig finansiering av næringsrelatert forskning som leverer avansert kunnskap for utvikling av morgendagens næringsliv. Vi har en aktiv politikk på begge disse feltene. La meg nevne Arena, The Norwegian Centre of Excellence, SkatteFUNN og nærings-ph.d. som eksempler på offentlige virkemidler innenfor det første feltet, og støtte til teknologiutvikling innenfor IKT, bioteknologi og nanoteknologi innenfor NFR, Brukerorientert Innovasjonsarena, BIA, og Sentre for forskningsdrevet innovasjon som eksempler på virkemidler som fremmer det siste.

Internasjonalisering står sentralt i mange av disse tiltakene – det samme gjør ambisjoner om å bygge opp globalt eksponerte kunnskapsnav hvor kommersiell teft, praktiske og teoretiske kunnskapsformer kan kombineres i innovative og vitale former.

Og bare for å korrigere én ting: Representanten Warloe sa at vi hadde lagt fram – og jeg siterer – «det svakeste forskningsbudsjettet på ti år». Det er totalt misvisende. Det er vel det nest beste forskningsbudsjettet på ti år. Og alle forskningsbudsjettene, i 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, er langt bedre enn noe forskningsbudsjett under den borgerlige regjering.

Regjeringen ønsker å være pragmatisk og åpen for hva som kan fremme innovasjon ut fra den politiske plattformen vi ble valgt inn på. Som nærings- og handelsminister ønsker jeg å lytte til alle gode råd jeg får. Det er derfor vi nå bl.a. har den gjennomførte evalueringen av Innovasjon Norge og SIVA ute på bred høring, for å få de beste innspill for videreutvikling av disse to viktige institusjonene. Flere har etterlyst en mer helhetlig innovasjonspolitikk – det skal vi også arbeide for. Samtidig må vi ikke glemme at også innovasjonspolitikk skal innpasses i en overgripende og helhetlig politikk hvor også andre gode formål og hensyn har krav på plass.

Vi kan være uenige om hvordan vi måler innovasjon, men vi må ikke forveksle kartet med terrenget – vi må ikke forveksle utgifter til FoU med hva vi får tilbake av FoU-innsatsen. Vi må ikke ignorere at vi har et lærende næringsliv som sikrer høy produktivitet på måter som ikke alltid blir fanget godt opp i undersøkelser. De kalde tall fra OECD viser faktisk at nivået på verdiskaping er høyt i Norge, og at Norge er blant de land i verden med høyest produktivitet. Representanten Flåtten er kritisk til at vi sier dette hver gang, men det er – også i denne sammenheng – når situasjonsbeskrivelsen blir mørk og vanskelig, verdt å minne om at vi i Norge har lav arbeidsløshet, høy vekst og en god situasjon i utgangen av en finanskrise.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:59:15]: Flertallet i komiteen sier at man er

«samd i at private og offentlege tilbydarar av helse-, pleie- og omsorgstenester langt på veg er likestilt i meirverdiavgifts- og kompensasjonsregelverket».

Samtidig har Fremskrittspartiet og Høyre et forslag, forslag nr. 11, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sidestille private og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på utførte tjenester.»

Da vil det være nærliggende å spørre statsråden: Hvorfor kan man ikke likestille disse to tingene?

Det andre spørsmålet handler litt om skatter og avgifter, for det er klart at skal man skape noe og helst gå med overskudd, bør skatter og avgifter ligge på et fornuftig nivå. Mange er jo plaget av bl.a. formuesskatten. Det er jo en skatt på arbeidende kapital, og mitt spørsmål blir da: Hvorfor kan man ikke rett og slett fjerne formuesskatt på arbeidende kapital? Og i samme slengen tar jeg med dette med arveavgift, det er også et problem.

Statsråd Trond Giske [14:00:21]: Det er helt greit at vi har ulike synspunkter på skatte- og avgiftsnivået og også de ulike skatte- og avgiftsreglene, men at arveavgiften f.eks. skal ha en vesentlig begrensende effekt på innovasjons- og produktivitetsutviklingen i Norge, har jeg litt vanskelig for å se.

Nå har Stortinget bare for fem dager siden hatt hele finansdebatten oppe. Det var en glimrende anledning til å diskutere skatte- og avgiftsspørsmål, den norske modellen, som har et høyt skattenivå, men som også viser seg å klare å kombinere økonomisk vekst, bedriftsetablering, næringsutvikling, velferd og en inkluderende politikk for hele befolkningen på en bedre måte enn noe annet samfunnssystem. Hvis det er en skatte- og avgiftsdebatt man må ha, tror jeg både ministeren man har adressert, og debattanledningen er feil. Men at skatteordninger som f.eks. SkatteFUNN kan bidra til innovasjon, er også helt uomtvistelig.

Henning Warloe (H) [14:01:33]: Forskningsbudsjettet skal jeg nok komme tilbake til i et senere innlegg, men ikke nå.

Stoltenberg I-regjeringen la frem en stortingsmelding i 2001 om retningslinjer for den økonomiske politikken, og der står det følgende:

«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen.»

Ingen tvil om at nåværende regjering har hatt et enestående økonomisk handlingsrom. Likevel skriver Statistisk sentralbyrå i Økonomisk utsyn for 2010:

«Prioriteringer av tiltak som fremmer vekstevnen på lengre sikt kan derimot synes å ha kommet noe i bakgrunnen.»

Dette kunne jeg stilt som spørsmål til finansministeren naturligvis også, men nå er det næringsministeren som står her. Hvis næringsministeren er enig i dette, hva vil han gjøre for å endre regjeringens kurs?

Statsråd Trond Giske [14:02:41]: Det at vi har hatt et enestående økonomisk grunnlag – eller la meg si det litt annerledes – oppnådd enestående økonomiske resultater, kan vi være enige om, men jeg er uenig i at disse midlene ikke har vært brukt på vekstfremmende områder. Ta f.eks. det enorme samferdselsløftet som har vært gjennomført – 10 mrd. kr mer enn det Warloes egen regjering foreslo for perioden 2005–2009, og nå 100 mrd. kr mer i løpet av en tiårsperiode til samferdsel er noe som bedrer hele konkurranseevnen til næringslivet, og dermed styrker også produktivitetsutviklingen i næringslivet. Forskningen er økt med om lag 50 pst., tror jeg, hvis jeg ikke nå slår av for mye. Warloe kjenner, fra sin bakgrunn i Bergen, Kulturløftet, og forskningsbudsjettene har faktisk økt mer enn kulturbudsjettene i løpet av den perioden vi har sittet. Så vi har gjort ting og har brukt disse pengene på gode innovasjonstiltak.

Svein Flåtten (H) [14:03:53]: Jeg er helt enig med statsråden når han skriver til komiteen at han mener at formuesskatten påvirker incentivene til å investere. Han har jo også sagt offentlig flere ganger at han mener det og gjerne vil ha gode innspill til å gjøre noe med det. Han sier også i dag at han lytter til gode råd.

Representanten Holmelid sier i et tidligere innlegg at innovasjon stort sett skapes i bedrifter med 50–60 ansatte. Det betyr at de endringene som er gjort i formuesskatten av den rød-grønne regjeringen, ikke har særlig betydning for disse bedriftene.

Jeg skal heller ikke ta opp noen diskusjon om formuesskatten, men som næringsminister kunne statsråden tenke seg, som en vurdering fra departementet, å se på det som står i representantforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, hvilken uheldig, negativ virkning den har på innovasjon?

Statsråd Trond Giske [14:04:55]: Nå viser jo forslagsstillerne selv til positive tilbakemeldinger fra finansministeren om kontinuerlig å se på innretninger også av formuesbeskatningen. Jeg har sagt at vi har ikke noe religiøst eller dogmatisk forhold til det, men at vi må sikre oss et skattesystem som ikke bare gir inntekter nok til velferdsgodene, men som sikrer en legitimitet og en rettferdighet i skattesystemet. Hvis vi f.eks. opplever at mange med de største formuene blir nullskatteytere eller ikke betaler personlig skatt lenger, tror jeg det vil undergrave vanlige folks og vanlige arbeidstakeres oppslutning om skattesystemet. Kunne man finne endringer som vred beskatningen slik at man fikk minst mulig negative effekter, men samtidig et mest mulig rettferdig og godt system, er ikke det meg imot. Og jeg lytter, som sagt av representanten, til gode råd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:06:18]: Fra å være et av Europas fattigste land har Norge blitt et av de rikeste. Oljen har bidratt til at utviklingen i våre kystsamfunn raskt har gått fra fiskerbondesamfunn til en solid verfts- og petroleumsindustri sammen med en høymoderne møbelindustri. Norske arbeidstakere og bedriftseiere har tatt mulighetene og bidratt sterkt til det velferdssamfunnet som vi har i dag. Internasjonal utvikling vil fortsette i et rivende tempo, og det norske velferdssamfunnet utfordres nå i møtet med den såkalte eldrebølgen, i sterk konkurranse med de nye økonomiene i Øst-Europa og i Asia og med andre nasjoners målrettede fokus på innovasjon. Norges fremtid som en verdiskapende nasjon vil være avhengig av en sterk satsing på utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap.

Det synes som om dagens regjering glemmer at de verdiene som skapes i norsk næringsliv, er med på å bestemme nivået på landets velferd. Norge må frigjøres fra regjeringens hvileskjær innenfor forskning, innovasjon og utvikling. Høyre vil nok en gang benytte anledningen til å minne regjeringen Stoltenberg om at det er avgjørende viktig at både gründere og eksisterende bedrifter gis anledning til å drive innovasjon og skape trygge arbeidsplasser og verdier for fremtiden når oljen en gang tar slutt. Dette forutsetter gode generelle rammevilkår, med målrettet satsing på samferdsel, forskning og utvikling og ikke minst vekstfremmende skattelettelser.

Det var en fryd å kunne delta under arrangementet Skaperkraft og oppleve et prisdryss til kreative bedrifter fra hele landet. Spesielt hyggelig var det å oppleve at bedriftene i Møre og Romsdal tok hjem to priser. Det er derfor mindre hyggelig å oppleve at regjeringen svikter norske møbelbedrifter og designere som tidligere har vunnet flere designpriser. Møbelbransjen, Norges største designindustri, sliter fortsatt med den internasjonale finanskrisen. De er skuffet over at regjeringen løper fra sine løfter om å følge opp programmet Innovasjon Møbel, som har vært en nasjonal pilot i Innovasjon Norges arbeid med nasjonale innovasjonssystemer og klynger. Med dette lar regjeringen næringen seile sin egen sjø, ved å gi på båten et program som har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri og bidratt til at mange små og mellomstore bedrifter har fått viktig drahjelp for å kunne konkurrere i et tøft internasjonalt marked på design og innovasjon.

Denne saken illustrerer igjen det som er regjeringens største problem i næringspolitikken. Det blir store ord, men få konkrete tiltak. Med denne saken fikk regjeringen en rekke håndfaste forslag på bordet, men har avvist samtlige.

Henning Warloe (H) [14:09:39]: La meg først unnskylde at jeg kom i skade for å fremme et forslag i mitt forrige innlegg som det var unødvendig å fremme, så vidt jeg forsto. Jeg har ikke vært her så lenge at jeg har skjønt alle spilleregler, men et godt forslag kan jo ikke fremmes for ofte, går jeg ut fra.

Så til statsrådens omtale av forskningsbudsjettet: Jeg nevnte i mitt innlegg at det var det svakeste på ti år. Det er ikke mitt utsagn. Det er et utsagn fra den forskningslederen hos NIFU STEP som har analysert forskningsbudsjettene på oppdrag fra Aftenposten de siste årene, og som sa det til avisen da de hadde en større omtale av forskningsbudsjettet for 2011. Det svakeste på ti år, sa han. Hvordan kunne han si det? Jo, fordi det er det første forskningsbudsjettet på ti år som har en realnedgang. Vi kan jo ikke se på hvor mange nominelle kroner som brukes. Det er realkronene som betyr noe. Det er jeg helt sikker på at også næringsministeren er enig i.

Dette har vært en forutsigbar debatt, tror jeg, om et viktig tema, som innovasjon er. I Høyre skal vi jobbe videre med dette temaet. Vi har til og med et eget innovasjonsutvalg i regi av stortingsgruppen, og det er mye spennende å gripe fatt i på dette feltet. Innovasjonspolitikk er et nytt politikkområde i Norge, som det stort sett bare har vært fokusert på de siste ti årene, så her er det utvilsomt mye å jobbe videre med.

Så har det av flere av talerne fra regjeringspartiene vært fremhevet at det er stor enighet om dette feltet, at det var stor enighet i komiteen osv. – nærmest en rørende enighet. Men jeg tror det er en tilsynelatende enighet, for når man går ned under det nivået som festtaler ligger på – innovasjon er et flott begrep å bruke i mange slike taler – og ser på de konkrete forslagene og de konkrete tiltakene som kan gjennomføres for å styrke innovasjonen, blir uenigheten raskt fremtredende. Det kan være mange grunner til det, men i alle fall er vi fra Høyres side opptatt av ikke bare å bruke innovasjon i festtaler, men faktisk også å fremme konkrete forslag for å bedre innovasjonen. Når man ser på den internasjonale utviklingen og sammenligningene mellom land, som har vært referert til tidligere i debatten, er det jo ingen tvil om at det går feil vei i Norge. Det går feil vei! Vi må kunne ha større ambisjoner for Norge enn det regjeringen viser.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:12:40]: Statsråden er dyktig til ikke å svare på replikker han får, bl.a. om skatt og avgifter.

For de fleste bedrifter – særlig små og mellomstore – er selvfølgelig skatt og avgifter viktig for å overleve. Jeg sa i mitt forrige innlegg at mange blir gründere fordi de ønsker å skape noe. Det er bra, men det må ligge en økonomi i bunnen. Derfor er bl.a. formuesskatt på arbeidende kapital en stor belastning for mange bedrifter med et stort behov for bygninger og maskiner. Det samme gjelder arveavgiften, for enkelte arvtakere til bedrifter kvier seg for å overta da arveavgiften for å overta det som kanskje flere generasjoner har skapt, er så stor. Man ønsker kanskje ikke å sette seg i den situasjon at man må låne penger til nettopp arveavgiften. Derfor er skatt og avgifter og nivået på disse viktig for å øke innovasjonen i Norge. For å kunne få en god velferd må man ha noe å skatte av, og hvis man skatter bedriftene i hjel, blir de totale skatteinntektene lave.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Vi går så til sak nr. 7.

Kanskje noen vil hente statsråd Erik Solheim inn i salen? Han gikk nettopp ut.