Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:33:37]: (ordfører for saken): Prop. 5 L for 2010–2011 omhandler endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, dvs. enhetsregisterloven, og lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak, dvs. foretaksregisterloven.

Det er en enstemmig komité som legger fram en tilråding, og som for øvrig ikke har noen avvikende merknader, men viser til proposisjonen. Dog må det sies at regjeringspartiene på den ene siden og Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti på den andre har hver sine merknader.

Når det gjelder selve saken, har komiteen merket seg at forslaget til lovendringer innebærer en utvidelse av kretsen for hvem som kan avgi skriftlig erklæring på vegne av foretaket vedrørende opplysninger som meldes til Brønnøysundregistrene.

Videre åpner lovendringene for en lempning i signeringskravene for erklæringer og innrapporteringer til registrene, dersom opplysningene som skal avgis, avgis gjennom Altinn.

Dagens gjeldende signaturregler og strenge signaturkrav har i all hovedsak vært videreført uten store endringer siden lov 17. mai 1890 – og det er jo noen år siden.

Videre har komiteen merket seg at erfaringene ifølge Brønnøysundregistrene er at elektroniske innmeldinger har en lavere feilprosent sammenlignet med innmeldinger som må legges inn manuelt på bakgrunn av papirutgave. Ifølge registrene skyldes dette innebygde kontroller i de elektroniske skjemaløsningene.

Ellers registrerer komiteen at de lovendringer som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde inn opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave.

Det er ellers en fastsatt målsetting at 95 pst. av innmeldinger til Brønnøysundregistrene skal kunne utføres elektronisk. Når en denne målsettingen, vil dette over tid kunne innebære potensielle effektiviseringsgevinster for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på ca. åtte årsverk.

Med dette legger jeg fram komiteens tilråding.

Ingrid Heggø (A) [20:36:10]: Som saksordføraren sa, er hovudpunktet i denne saka samrøystes. Det kan det vera verdt å merka seg at vi har klart etter den førre debatten.

Lovendringsframlegget er endå eit ledd i regjeringa sitt forenklingsarbeid. Elektronisk innsending av meldingar til Brønnøysundregistra forenklar kvardagen til aktørane i næringslivet, og det forkortar sakshandsamingstida ved registra vesentleg. Dette er faktisk ei reell forbetring og forenkling.

Målsetjinga er at prosentdelen av elektroniske meldingar skal liggja på 95 innan utgangen av 2012. Som vi alle ser, er det ei lita stund til vi har nådd det.

Dagens forskriftsfullmakt vert utvida, slik at ho gjeld alle typar meldingar, og alle som er pålagde meldeplikt, kan signera åleine. Eventuelt kan ein delegera til ein fysisk person via administatorrettane i Altinn. Personkretsen som har meldeplikt i Einingsregisteret, vert utvida. For å få einsretta reglar i registreringsregelverket vert kretsen som kan signera både papirmelding og elektroniske meldingar til Einingsregisteret, også utvida tilsvarande. Dette er bra.

Når ein les merknadene til Høgre og Framstegspartiet, kan ein tru at det er bortimot umogleg å driva næringsverksemd i Noreg. Eg skal ikkje dra opp debatten som vi hadde i førre debatt, men eg vil likevel påpeika at det at vi er kåra til det åttande beste landet å drive verksemd i, har ikkje alle fått med seg. Det er unikt at samtidig som vi oppnår den kåringa, er vi òg kåra til verdas beste land å bu i, gong på gong.

Statsråd Trond Giske [20:38:20]: Regjeringen har slått fast at elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for kontakt med offentlig sektor. Elektroniske tjenester gjør kommunikasjonen mellom bedrifter, privatpersoner og det offentlige enklere og mindre ressurskrevende. Å legge til rette for enklere elektronisk kommunikasjon med det offentlige er dermed et viktig bidrag til forenkling for næringslivet.

Det er et mål at elektroniske tjenester fullt ut skal erstatte papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Myndighetene har derfor i mange år jobbet aktivt for å utvikle gode elektroniske løsninger for næringslivet.

Forslaget er et ledd i regjeringens forenklingsarbeid. Lover og forskrifter skal ikke skape unødvendige administrative kostnader for bedriftene. Myndighetene bidrar på denne måten til at bedriftene frigjør tid. Forslaget som legges fram i proposisjonen, innebærer at reglene om hvem som skal signere meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret gjøres enklere, særlig ved at det er færre som må signere meldingene. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret inneholder sentral informasjon om norske næringsdrivende selskaper, og er en viktig informasjonskilde for både offentlige myndigheter og private parter. Begge registrene tilbyr nettbasert registrering av de fleste foretak, og alle innsendte opplysninger lagres elektronisk.

Bedriftene har siden desember 2006 kunnet sende inn meldinger elektronisk med signeringsløsning via Altinn. Den elektroniske andelen er nå på ca. 45 pst. Målet er som saksordføreren sa, at den skal ligge på 95 pst. innen 2012.

Reglene om hvem som plikter å sørge for at meldinger blir sendt inn, og hvem som skal signere selve meldingen, er detaljert regulert i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Å signere innebærer at man innestår for at opplysningene som meldes, er riktige. For de fleste organisasjonsformer må flere personer signere meldingen. Tilbakemeldingen fra brukerne i næringslivet er at dagens krav til signering i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er en barriere for å bruke elektronisk innsending. Forslaget innebærer at alle næringsdrivende som i dag er pålagt meldeplikt til Brønnøysundregistrene, kan signere meldingen alene. Gjennom forskrifter vil det også åpnes for at retten til å signere meldingen elektronisk kan delegeres til en fysisk person foretaket selv peker ut ved hjelp av administratorrettighetene i Altinn.

Den foreslåtte endringen innebærer at terskelen for å bruke elektronisk innrapportering senkes. For foretakene betyr det også en forenkling at de selv kan peke ut den personen som skal signere meldinger på vegne av foretaket.

Det er klare forenklingseffekter for næringslivet ved å sende inn meldinger elektronisk framfor på papir. Tall innhentet fra en rapport bestilt av Nærings- og handelsdepartementet i oktober 2009, viser at næringslivet i perioden 2006–2009 sparte ca. 80 mill. kr ved å øke bruken av elektroniske meldinger fra 10 til 24 pst. En økning fra dagens 45 pst. elektroniske meldinger til 95 pst. betyr at antallet elektroniske meldinger til registrene økes med 200 000. Dette vil kunne gi betydelige besparelser for næringslivet.

Økt elektronisk meldingsinnkomst gir en mer effektiv saksbehandling ved Brønnøysundregistrene. Beregninger viser at en elektronisk meldingsinnkomst på 95 pst. vil kunne gi potensielle besparelser på flere årsverk, som i stedet kunne brukes til å øke innsatsen på andre områder.

Økt bruk og bedre kvalitet på registrene vil gi fordeler for næringslivet og andre brukere. De foreslåtte endringene er en i seg selv beskjeden, men like fullt viktig, del av regjeringens arbeid for å forenkle og tilrettelegge for næringslivet. Gledelig er det at vi samtidig legger til rette for en mer effektiv og brukervennlig offentlig sektor.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at komiteen har gitt sin entydige positive innstilling til disse lovendringene, som både vil gi økt bruk av elektroniske meldinger til registrene og effektivisere og forbedre kvaliteten på registrene, samtidig som det betyr forenkling og ressursbesparelser for næringslivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.