Stortinget - Møte fredag den 17. desember 2010 kl. 9

Dato: 17.12.2010

Dokumenter: (Innst. 167 S (2010–2011), jf. Meld. St. 4 (2010–2011))

Sak nr. 12 [10:44:06]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010

Talere

Votering i sak nr. 12

Marit Nybakk (A) [10:44:29]: (ordfører for saken): Det såkalte Frøiland-utvalget fra mars 2001 ble særskilt bedt om å utrede betydningen for etterkontrollen av Stortingets forhåndsinstrukser til regjeringen, og implikasjonene når det gjelder ansvarsfordelingen mellom Stortinget og regjeringen. Utvalget definerte forhåndsinstrukser som

«formelle stortingsvedtak, truffet ved votering i plenum, der Stortinget pålegger regjeringen å gjøre noe (eller ikke gjøre noe), i saker som det i utgangspunktet er opp til regjeringen å avgjøre».

En stor del av dette er anmodningsvedtak, som det heter, mente utvalget.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet Frøiland-utvalgets innstilling i Innst. S. nr. 210 for 2002–2003, og viste der til at regjeringen fra og med 1999 ble pålagt å oversende en egen melding til Stortinget om oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

I henhold til nåværende forretningsorden i Stortinget § 12 andre ledd nr. 9 b under kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeidsfelt tilligger det komiteen å behandle regjeringens årlige melding om anmodnings- og utredningsvedtak. Det forutsettes at regjeringen i den årlige meldingen skal redegjøre for hva den har gjort, eller tenker å gjøre, med vedtakene som altså er fattet i Stortinget. Erfaringene med meldingene, er så vidt jeg kan bedømme, ganske positive så langt.

Årets melding er oversiktlig, og den er tydelig. Det går fram av meldingen at antallet anmodningsvedtak nådde en topp i perioden 2002–2003 med 247 vedtak. Vi kan bare spekulere på hvorfor. Til sammenlikning er det i den perioden vi behandler i dag, bare åtte anmodningsvedtak. Antallet sank kraftig fra stortingssesjonen 2004–2005 til sesjonen 2005–2006. Det er vel kanskje ikke så merkelig tatt i betraktning at vi nå har en flertallsregjering, og at det er det som er årsaken til at det er betydelig færre anmodningsvedtak.

Jeg har merket meg at regjeringen i meldingen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak, og at tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller i meldinger. For øvrig er det ikke fattet noen utredningsvedtak i sesjonen 2009–2010. Av anmodningsvedtakene fra 2009–2010 kan ett kvitteres ut, mens de øvrige opprettholdes i påvente av oppfølging. Komiteen registrerer også at av tolv saker fra 2008 og 2009 er fortsatt åtte under oppfølging.

Komiteen har for øvrig innhentet kommentarer fra de ulike fagkomiteene. Det er også en del av den prosedyren som er her i huset når det gjelder behandlingen av Meld. St. 4.

La meg til slutt understreke det som en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité sa ved behandlingen av Frøiland-utvalget, nemlig at vedtak som klart og entydig er en beslutning som krever en bestemt handling, bare kan endres ved et nytt vedtak i Stortinget. Dersom regjeringen ikke kan, eller ikke vil, følge opp et vedtak, må den legge fram ny sak for Stortinget med forslag til nytt vedtak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

(Votering, se side 2019)

Votering i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt:

Meld. St. 4 (2010–2011) – om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010 – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.