Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Marthinsen (A) [15:21:39]: (ordfører for saken): Nå har vi etter hvert hatt veldig mange debatter i denne salen som har kretset rundt dette temaet, så dette får i og for seg ikke blitt så mye annet enn en øvelse i å gjenta de samme argumentene.

Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet mener at mobile gasskraftverk, som utgjør 300 MW, vil være et effektfullt virkemiddel i forhold til å jevne ut pris. Vi mener ikke det. Bakgrunnen for det er selvfølgelig at Midt-Norge er en del av et felles nordisk marked, og dessuten er disse mobile gasskraftverkene rigget slik at produksjonskostnadene er svært høye. Det har selvfølgelig sammenheng med gasskontraktene. Det er rett og slett ikke rigget som et prisregulerende tiltak.

Det vi er enige med Fremskrittspartiet om, er at oppstart kan påvirke produksjonsprofilen, og spesielt dersom man innretter seg sånn at gasskraftverkene får konsesjon til å gå inn når man når et gitt prisnivå. Det kan gi tilpasninger som faktisk gjør situasjonen verre, ikke bedre. De mobile gasskraftverkene er reservekraft i ordets rette forstand. Det er når ledningen er nede, når det er teknisk feil, når det er fare for at det går i svart, at disse er livbøyen vår.

Jeg er opptatt av hva som vil skje hvis denne reservekraften allerede er tatt i bruk når situasjonen blir skikkelig kritisk. Da snakker vi ikke kritisk i forhold til pris, men i forhold til at man rent faktisk ikke har tilgang på elektrisitet. Og det er jo grunnen til at vi mener at denne kraften må holdes utenfor det ordinære markedet.

Det å bruke reservekraftverkene som prisregulerende virkemiddel når alt fungerer, når Midt-Norge er en del av det felles nordiske markedet, er og vil være symbolpolitikk, men det som gjør det enda verre, er jo at det vil være en symbolpolitikk som kan gjøre vondt verre.

Det som er blitt gjort, og som forslagsstillerne selvfølgelig er godt kjent med, er at man har gitt midlertidig dispensasjon ved feil og vanskelige driftssituasjoner, og det kan bidra til at man hindrer tvangsmessig utkobling. Allikevel vil jo kraften fortsatt holdes utenom det ordinære markedet. Det mener vi er viktig for at dette skal fungere sånn som det er ment. Det skal være en sikkerhet dersom vi står i fare for at det rent faktisk skal gå i svart.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:24:31]: Det er noe halvhjertet over forsøket fra regjeringen på å avvise dette forslaget. Regjeringen har bestemt at de mobile gasskraftverkene til 2,5 mrd. kr skulle være et siste virkemiddel. Det er altså bedre for denne regjeringen og representanten Marthinsen å stenge industri enn å øke kraftproduksjonen. Og det er ingenting som henger sammen i representanten Marthinsens argumentasjon – det er vel derfor hun forlot salen også nå. Hun hevder at å bruke de mobile gasskraftverkene svekker forsyningssikkerheten, men det var jo ingen forsøk på å gi en logisk sammenheng. Men det skal jeg prøve å gi:

Hvis du øker produksjonen i et marked med 300 MW med gass, bruker du ikke mer vann. Og problemet i Midt-Norge er at det er for lite vann i magasinene, ikke for mye. Det betyr at i beste fall produserer du gasskraft inn i markedet, og du sparer tilsvarende 300 MW med vann. Det betyr at hvis situasjonen forverrer seg senere, har du mer vann i magasinene enn du ellers ville hatt. Du har ikke mindre.

De mobile gasskraftverkene er ikke stearinlys. Det betyr at de brenner ikke opp, selv om du starter dem. En brenner opp gassen, men ikke turbinene. Det betyr at disse turbinene vil også være tilgjengelige om en linje faller ned. Det er ikke sånn at du dermed har 300 MW mindre om du har tatt dem i bruk tidligere. Du har fortsatt de 300 MW mer enn om de mobile gasskraftverkene ikke hadde blitt bygd. Men du har sannsynligvis mer vann i magasinene i tillegg, som du kan stappe inn i systemet om en linje faller ned. Det betyr altså at du har både 300 MW med mobile gasskraftverk og mer vann i magasinene som du kan pøse inn i systemet. Det er altså ingen logikk, som representanten Marthinsen forsøkte å late som, i at dette skal svekke forsyningssikkerheten.

Gir det dyr strøm? Ja, i en debatt som Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, var med i, hevdet han at han hadde sett beregninger som viste at dette var svært kostbart. Nå har riktignok energiministeren skrevet i brev til Fremskrittspartiet at disse beregningene er hemmelige. Og hvorfor en finanspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet får se beregninger som resten av Stortinget ikke får se, det får de rød-grønne selv svare for, men det handler jo litt om at informasjonspolicyen som vi har sett fra regjeringen tidligere, har vært svært svak, f.eks. i Mongstad-saken.

Men et enkelt regnestykke er jo bare å se på hva gass koster i dag, og hvilken virkningsgrad en har på dette. En ser at da vil dagens pris på strøm fra de mobile gasskraftverkene ligge rett i overkant av 50 øre/kWt. Det er ikke svært kostbart sammenlignet med det som veldig ofte har vært prisene i den regionen.

Enkelte hevder at det å starte de mobile gasskraftverkene basert på pris er et inngrep i markedet som staten ikke skal gjøre. Ja, i så fall må en også si at Statnett ikke skal gå inn på forbrukssiden i markedet og be folk om å slutte å bruke strøm. Det er like mye et inngrep i markedet om en tukler med forbrukssiden som om en tukler med tilbudssiden. Men ved å si at Statnett på gitte kriterier skal kunne ta prissignal som en del av advarslene og sette i gang de mobile gasskraftverkene, har du en forutsigbarhet som må være åpen. Hvis en sier at hvis strømprisen f.eks. – dette er bare et eksempel, men det illustrerer poenget – er mer enn 150 pst. over normalen i et tidsrom, skal de mobile gasskraftverkene startes, vet alle i markedet at det er kriteriet for at de startes, og at de da vil være i drift en gitt periode før de stenges ned. Det er lett for et marked å forholde seg til. Det er derimot verre å forholde seg til hemmelige kontrakter som Statnett inngår med enkelte selskap om å stenge ned når Statnett selv finner det for godt. Så Statnett gjør allerede store inngrep i markedet, og de mobile gasskraftverkene vil ikke være noe nytt i så måte.

Så vi har altså vist at de mobile gasskraftverkene ikke øker strømprisen, de endrer ikke markedsatferden, de brukes ikke opp, og de svekker ikke forsyningssikkerheten, sånn som regjeringspartiene hadde ønsket seg. De er et gode i en situasjon som er vanskelig.

Fremskrittspartiet så aldri på dette som en primærløsning. Ingen må forstå meg dit hen. Men når regjeringen, når dagens regjering, mente det var fornuftig å bruke 2,5 mrd. kr på å bygge disse framfor å bruke 2,5 mrd. kr på å bygge fullskala gasskraftverk eller mer vannkraft eller mer vindkraft eller energisparing, eller en kombinasjon av det, bør også regjeringen være interessert i at den kapitalen som er investert, brukes på en fornuftig måte. Derfor bør en endre konsesjonsreglene for de mobile gasskraftverkene, sånn at når markedet varsler rødt gjennom høye priser, da skal Statnett også kunne agere på det.

Presidenten: Presidenten er usikker på om representanten Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget fra Fremskrittspartiet som står i innstillingen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:29:38]: Det gjør jeg veldig gjerne nå.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Siri A. Meling (H) [15:29:54]: Det er dessverre slik at ikke alle deler av landet har like god tilgang på elektrisitet, dels på grunn av lav egenproduksjon i forhold til forbruksnivå og dels på grunn av flaskehalser i overføringsnettet. Denne situasjonen har i perioder medført en stor belastning på deler av landet i form av høye strømpriser, og vi har fra Høyres ståsted beklaget denne uheldige situasjonen på vegne av både industrikunder og husholdninger. Vi har videre beklaget at regjeringen ikke synes å ha tatt denne situasjonen på tilstrekkelig alvor i form av handlingsplan og tiltak.

Høye strømpriser har fått mye oppmerksomhet både i media og blant industriaktører, i tillegg til at mange enkeltmennesker og familier er opptatt av denne problemstillingen. Dette er dårlig reklame for områder av landet med tanke på å tiltrekke seg både nye arbeidsplasser og økt bosetting. Siden det høye prisnivået skyldes manglende politiske grep når det gjelder både energiproduksjon og infrastruktur, er det beklagelig at ikke flere tiltak har vært satt inn på et tidligere tidspunkt for å unngå denne situasjonen. Vi er fra Høyres side opptatt av gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Dette må også gjelde for Midt-Norge.

Heldigvis er det slik at svensk kjernekraftproduksjon har hatt en bedre regularitet og produksjonsevne denne vinteren og har bidratt til strømforsyningen, bl.a. til Midt-Norge.

Reservekraftverk i form av mobile gasskraftverk for å styrke forsyningssikkerheten inn til områder i Midt-Norge har vært nødvendig. Disse mobile gasskraftverkene har representert investeringer i milliardklassen. Spørsmålet mange har stilt seg i perioder med høye strømpriser, er om ikke de mobile gasskraftverkene kunne ha vært i drift og på den måten bidratt til å avhjelpe en krevende prissituasjon. Dette er også intensjonen i det representantforslaget som vi nå har til behandling.

De mobile gasskraftverkene har som kjent en høy forurensingsgrad og er i tillegg en kostbar kraftproduksjon. Høyre ser derfor frem til det tidspunktet da renseteknologi for gasskraftverk vil være kommersielt tilgjengelig. Vi venter derfor utålmodig på statsrådens redegjørelse om status og videre planer for månelandingsprosjektet på Mongstad, som olje- og energiministeren senest i dag ved behandlingen av en tidligere sak bekreftet skal komme til Stortinget relativt tidlig i dette året som vi nå er inne i.

Høyre ønsker at regjeringen skal gå gjennom kriteriene for oppstart av de mobile gasskraftverkene på Aukra og Tjeldbergodden, med tanke på å utvide disse til også å gjelde perioder med unormalt høye strømpriser og melde tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.

Jeg tar på vegne av Høyre opp vårt forslag i denne saken. Samtidig vil jeg varsle at Høyre subsidiært vil støtte Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Knut Magnus Olsen (Sp) [15:32:58]: Tidligere i dag har vi behandlet to saker om samme tema: bruk av gasskraftverk uten rensing og kraftsituasjonen i Midt-Norge. Jeg kommer ikke til å gjenta Senterpartiets politikk på dette området, men Senterpartiet er enig i at det er helt nødvendig å gjøre noe med kraftunderskuddet. Med de til dels store prissvingningene som Midt-Norge har vært utsatt for, må det tas grep. Senterpartiet jobber for å ha en lik og forutsigbar strømpris i hele landet.

Men oppstart av gasskraftverk uten rensing er ikke svaret. Slik det er nå, tillates oppstart av reservekraftverkene når det er minst 50 pst. sannsynlighet for rasjonering. Da skal først alle andre aktuelle virkemidler være vurdert og prøvd.

Hvis reservekraftverkene startes med høy pris som begrunnelse, kan det påvirke både produksjon og forbruk, og effekten kan derfor bli svært liten. Derfor er det nødvendig at reservekraftverkene kun er tilgjengelige i svært anstrengte kraftsituasjoner og utenfor det ordinære markedet. Vilkårene i konsesjonene er imidlertid endret slik at de lettere kan igangsettes for å motvirke tvangsmessig utkobling av forbruk. Det mener Senterpartiet var et godt grep.

De gode løsningene på utfordringene som ligger der, og som jeg snakket om tidligere i dag, er produksjon av ny fornybar kraft, satsing på nettutbygging og energieffektivisering. Der har vi som nevnt fått gjennom en rekke viktige tiltak, og vi arbeider med enda flere. Igangsetting av forurensende gasskraftverk i andre situasjoner enn ved stor fare for rasjonering, har begrenset effekt og fører til store og unødvendige klimagassutslipp.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:34:57]: Bare en kort merknad fra Kristelig Folkepartis side i denne saken.

Bondevik II-regjeringen la fram en prioritert liste over hvilke tiltak som skal iverksettes først og sist i en anstrengt kraftsituasjon ut fra forsyningssikkerhetshensyn.

Vi mener at den prioriterte listen som Bondevik II-regjeringen la fram, står seg fortsatt, og vi ser derfor ingen grunn til å endre denne prioriteringen, slik Fremskrittspartiets forslag legger opp til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:35:43]: Det er naturlig at vi med en kraftforsyning der nær 100 pst. er basert på vannkraft, opplever at prisen på strøm varierer mellom sesonger og år. Vanligvis er prisen lav om sommeren og høyere om vinteren. Vannkraften gir oss en unik tilgang til ren fornybar energi, men temperatur, nedbør og tilsig kan variere svært mye fra år til år og dermed også vannkraftproduksjonen.

Jeg er enig med representanten i at kraftsituasjonen og de kraftprisene vi har sett i vinter, er utfordrende for husholdninger og næringsliv. Det er ingen tvil om at prisene i desember var uakseptabelt høye, med variasjoner landsdelene imellom. Mitt mål er å få til en lik og forutsigbar strømpris i hele landet. Derfor må målet om en stabil kraftforsyning være sentral i energipolitikken.

Statnetts reservekraftverk er en del av vår forsikring mot rasjonering av strøm. De utgjør energireserver til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner, hvor risikoen for rasjonering vurderes å være høy, dvs. minst 50 pst. De er således ikke et virkemiddel for å oppnå lavere strømpris. For å nå vårt mål om en varig forbedring av kraftsituasjonen og en lik og forutsigbar strømpris i hele landet trenger vi mer langsiktige tiltak, som nettutbygging, mer fornybar kraftproduksjon og energieffektivisering.

Det framgår av anleggskonsesjonene til reservekraftverkene at det er en forutsetning for idriftsettelse at Statnett først benytter alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere en eventuell SAKS-situasjon. Statnett vurderer bruk av reservekraftverkene fortløpende i lys av den aktuelle situasjonen, og de er klare til å starte verkene om situasjonen skulle tilsi det.

Også utslippstillatelsene til kraftverkene forutsetter at andre virkemidler benyttes først. Reservekraftverkene er forurensende, og det ligger til grunn for utslippstillatelsen at anlegget vil kunne bli tatt i bruk i om lag ett av 20 år. Å senke terskelen for igangsetting vil åpenbart gi økte utslipp!

Bakgrunnen for at vi ga dispensasjon fra dette i forhold til det som tidligere er gjort, er at Midt-Norge er i en stram kraftsituasjon, og at situasjonen kan forverres utover vinteren. Også driften av kraftsystemet vil da kunne bli vanskelig.

Statnett har også søkt om at samme dispensasjon innvilges for alle vintre fram til den planlagte kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal idriftsettes. Søknad om dispensasjon for 2012 og fram til ledningen er idriftsatt er til behandling i departementet nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:38:41]: Jeg registrerer dessverre at en tar veldig lett på denne debatten, med så korte innlegg fra de fleste i regjeringspartiene.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, og som statsråden var inne på i sitt innlegg, sier regjeringen at en skal ta i bruk alle andre virkemidler før en vurderer å starte opp de mobile gasskraftverkene. Det betyr at industrien skal stoppe før gasskraften settes i gang. Det betyr altså at lavere industrivirksomhet er greit framfor økte CO₂-utslipp, selv om de er marginalt økte.

Synes statsråden virkelig at dette er god industripolitikk på vegne av nasjonen Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:39:18]: Også her velger representanten Solvik-Olsen å snu saken rundt. Problemstillingen er jo at det har vært inngått frivillige avtaler med industrivirksomheter som ut fra gitte økonomiske rammer ønsker å gå inn på avtaler for å sikre at kapasiteten og sikkerheten i nettet blir opprettholdt. Det er ikke snakk om en politikk for å stenge ned bedrifter som ikke sjøl har gått inn på avtaler.

Som jeg sa i mitt innlegg, er jo dette kraftverk som står klare til bruk for å unngå rasjonering og for å unngå en kritisk situasjon i nettet. Her må vi skille mellom hva som faktisk er avtalte rammer mellom bedrifter og Statnett, og det å komme i en reell rasjoneringssituasjon.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:40:09]: Statsråden må gjerne si at jeg snur situasjonen på hodet, men jeg refererer til fakta. Jeg er fullstendig klar over at de som blir bedt om å stenge ned, tjener penger på det. Jeg hadde sannsynligvis også heller satt meg i sofaen, hvis noen betalte meg bedre for det enn å gå på jobb.

Det er ikke det jeg utfordrer regjeringen på. Jeg utfordrer den på om det er en fornuftig politikk på vegne av nasjonen at vi heller skal be industrien om å slutte å produsere varer og tjenester enn å ta i bruk en kraftproduksjon som faktisk gjør dem i stand til å videreføre sin normale drift. Vi som nasjon må jo anta at det er bedrifter som er lønnsomme, og som vi ønsker skal fungere. Men regjeringens skrekk for nasjonale CO₂-utslipp – altså CO₂-utslipp ved at en brenner norsk gass i Norge framfor å brenne den i England – er det som gjør at en heller vil legge ned industrivirksomhet midlertidig, enn å videreføre industrivirksomheten og slippe ut CO₂ i Norge. Er statsråden fornøyd med industripolitikken i dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:41:14]: Det å ha opsjoner på utkjøp av forbruk er jo noe som blir brukt i hele Norge, noe som er en del av Statnetts politikk. Det mener jeg er en del av en ansvarlig politikk for å sørge for styrt nedtaking av effektnivået hvis behovet er der, for å unngå at vi – som vi f.eks. nå så en time i Nord-Norge – må ta ut abonnenter som ikke er varslet om det på samme måte. At det er en del av tiltakslisten til Statnett, mener jeg er riktig. Jeg mener at det hadde vært uansvarlig å ikke ha det på listen over hva som kan gjøres. Og så har vi i tillegg sagt at situasjonen i Midt-Norge ut fra beredskaps- og forsyningstenking er så alvorlig at vi må ha ett trinn til – vi må altså ha et tiltak til å benytte oss av. Det er gjort ved at vi, om alle andre tiltak ikke virker, kan starte opp en tilleggsproduksjon basert på disse reservekraftverkene.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:42:24]: Spørsmålet mitt går litt i forlenging av det Ketil Solvik-Olsen innleia med.

Eg tenkjer då på Hydro Sunndal som står som ein betydeleg forbrukar av elektrisk straum i Møre og Romsdal. Vi veit i dag at Su3 – altså ein tredjedel av produksjonslinjene deira – står stille, trass i gode aluminiumsprisar. Det som på ein måte ligg i spørsmålet mitt, er prosessar som førde til mindreforbruket. Er også magasinfylling ein del av den vurderinga som blir gjort? Har det blitt gitt signal til leiinga i Hydro Sunndal om at dei ikkje skal starte opp Su3, for dermed å forverre den tilstanden som magasinfyllinga i dag representerer ved det rekordlåge nivået?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:43:14]: Jeg kan ikke i detalj gå inn på samtaler som har vært mellom Statnett og Hydro på Sunndalsøra.

Det som er situasjonen, er jo at en har ulike, store forbruksenheter i Midt-Norge som gir mulighet for nettopp å sikre nettleveransen, ved at man gjennom avtaler tar ut den type produksjon. Det vi f.eks. ser på Vestlandet, er at en ikke har den type virksomhet, som da minsker fleksibiliteten. Og så er situasjonen sjølsagt den at jeg som energiminister ønsker å sørge for at vi har energi nok i Midt-Norge og i landet for øvrig som gjør at prisen er stabil og forutsigbar, og at også tilgangen på energi som sådan er til stede. At Midt-Norge er i en situasjon som vi ikke er komfortable med, tror jeg ikke vi trenger dagens debatt for å konkludere med. Jeg tror alle i denne salen er enige om at situasjonen i Midt-Norge ikke er slik som vi skulle ønske den var.

Siri A. Meling (H) [15:44:24]: Jeg lyttet til forrige debatt. I replikkrunden om strømsituasjonen i Midt-Norge hadde statsråden en bemerkning til Bjørn Lødemel fra Høyre om at partiet la fram krav om en handlingsplan for Midt-Norge allerede i 2006. Nå er det slik at denne regjeringen har sittet med makten i over seks år. Spørsmålet jeg stiller, er om statsråden har stilt seg selv spørsmålet om det er ting denne regjeringen, som har sittet med makten i seks år, kunne ha gjort på et tidligere tidspunkt for å unngå at vi så mange år etter første priskrise i regionen er oppe i det samme på ny. Kunne noe ha vært gjort tidligere?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:45:16]: Ja, det er åpenbart at mye skulle ha vært gjort tidligere, og på min ønskeliste står jo linjekapasiteten inn til Midt-Norge som den store saken. Jeg konstaterer at Statnett opererer med ledetider på ti år på de prosjektene, og det er en realitet ikke minst knyttet til behovet for gode lokale prosesser når det gjelder disse spørsmålene. Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde hatt på plass linjekapasiteten inn til Midt-Norge mye tidligere enn det som til dels har skjedd, og det som til dels er i ferd med å skje.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:46:05]: Når det gjelder foregående spørsmål, er det jo bare å minne statsråden på at denne regjeringen faktisk har styrt i fem og et halvt år. Med en ledetid på ti år kunne en ha vært halvveis hvis regjeringen hadde agert fra begynnelsen av, og ikke trenert også denne saken.

Men tilbake til industripolitikken i dette. Statsråden prøver å bortforklare dette ved å vise til Nord-Norge-situasjonen. Jeg tror alle i denne salen er enige om at når alternativet er at systemet kollapser eller at noen industribedrifter stenger ned, så er det bedre at noen industribedrifter stenger ned. Ingen har hevdet det motsatte.

Midt-Norge er derimot i en annen situasjon, for der kan en velge mellom å stenge ned industri eller starte et kraftverk, og der velger likevel regjeringen å stenge ned industrien framfor å starte opp kraftverket. Da har en gjort et politisk valg, som en ikke har i Nord-Norge. Mener statsråden at dette er fornuftig industripolitikk? Det er det jeg prøver å spørre om når det gjelder Midt-Norge, ikke alt mulig annet som en kan bortforklare?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:47:07]: Det er ikke noen bortforklaring. Det som var mitt resonnement i stad – og det er det fortsatt – var at det som gjelder regimet Midt-Norge, er det nasjonale regimet som vi har å bruke knyttet til ulike tiltak som settes i verk når beredskapen tvinger det fram, og så har vi da et ekstratiltak i Midt-Norge. Vi har enda en skrue å skru på – vi har enda et tiltak å sette i verk.

Jeg mener at det er riktig. Slik som situasjonen i Midt-Norge har vært nå, er jeg glad for at vi har muligheten til å gjøre enda mer der enn det vi gjør i landet for øvrig. Utover det mener jeg at den politikken vi har og den tiltakslista vi har, er en fornuftig framgangsmåte – en fornuftig prioritering å ta – ikke minst fordi vi har reservekraftverk i Midt-Norge som har en nødstrømsfunksjon som er der når alt annet har gått oss imot, når alt annet har sviktet, og vi har en beredskapssituasjon som er kritisk i området.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:48:30]: Forslaget om å endre konsesjonsreglane og derved gi moglegheiter for å starte opp dei mobile kraftverka kjem som grunnlag i fleire konkrete punkt når det gjeld straumsituasjonen i Midt-Noreg. Høg pris, dårleg nettkapasitet og låg magasinfylling borgar alle for ekstraordinære tiltak på forsyningssida.

Beredskapssjef Svein Rødal uttalte til media 4. februar i år:

«Aldri nokon gong tidlegare har det vore så lite vatn i kraftmagasina på denne årstida som no. (…) Om vi hadde fått ein lang-varig kuldeperiode i januar, kunne situasjonen lett ha vorte svært alvorleg.»

Vi balanserer altså på slakk line når det gjeld straumforsyninga i Midt-Noreg. Det vi kan karakterisere som ordinært vintervêr eller storm med nedising kunne med andre ord ha ført til mørklagde heimar og nedstengde arbeidsplassar i Midt-Noreg. Dette er for svakt. Når det er investert milliardsummar i gasskraftverk i same området, er det komplett umogleg for forbrukarane å forstå at desse skal stå ubrukte i ein slik situasjon. Så kan ein hevde, som det har blitt gjort av fleire, at desse to mobile kraftverka ikkje gjer nokon forskjell når det gjeld pris eller magasinfylling, så ofte ein vil. Men det er positivt feil, og det blir ikkje rettare av at det blir gjenteke. Dersom desse kraftverka hadde blitt sette i gang tidlegare og erstatta eigenproduksjon i området, hadde dette spart betydelege mengder vatn, og sjølvforsyningsgraden hadde blitt betre.

I ein slik situasjon med låge magasinfyllingar har vi sett eksempel på ekstremprisar, og Framstegspartiet er oppteke av effekten av reservekraftverka sin produksjonskapasitet, som vil kunne ha som effekt reduserte prisar. All tilgang på straum vil ha ein prisdempande verknad i ein marknad med mangel, uansett volum.

Men regjeringa overlèt altså straummarknaden til gudane, nærmare bestemt vêrgudane, og vegrar seg for å nytte dei ressursane ein har, til å produsere straum, mens salet av same energibasen blir eksportert til England og kontinentet for straumproduksjon der. Dette er dobbeltmoralsk og uforståeleg for våre europeiske kundar, og etter kvart også for mange nordmenn og -kvinner.

Gruppeleiaren i Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal, Jon Aasen, kallar det ein skandale og dobbeltmoral, og det kan ein godt forstå no når energiregionen Møre har lagt ned sine planar for gasskraftverk som ein konsekvens av regjeringa sin politikk.

Men det er også ein annan alvorleg sideeffekt av den manglande straumtilgangen. I Møre og Romsdal har ein eit prosjekt som heiter Ormen Lange, som bidreg kraftig til fellesøkonomien vår og til statens inntekter. Der har ein eit kompresjonsprosjekt på gang som vil bli sterkt lidande dersom ein ikkje klarer å skaffe nødvendig energi for å få opp planlagt gass frå desse reservoara som ligg i Ormen Lange-feltet. Men dei er avhengige av at ein aukar trykket. Det skal dette kompresjonsprosjektet bidra til, og det er det ikkje straum til i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.