Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [14:40:05]: (ordfører for saken): I vinter, som i fjor, har det vært mye diskusjon om kraftsituasjonen. Vi har en anstrengt situasjon i kraftmarkedet med lav magasinfylling og lave temperaturer. I begynnelsen av vinteren har vi fått meget høye priser. I store deler av vinteren har Midt-Norge så langt hatt høyere kraftpriser enn resten av landet. I deler av Norge, særlig Midt-Norge, er det mangel på kraft. Dette er en situasjon som vi i Arbeiderpartiet og regjeringen tar meget alvorlig. Slik samfunnet er i dag, er kraft en nødvendig forutsetning for nesten all virksomhet, både for industrien og hjemme hos folk.

Arbeiderpartiets og regjeringens politikk for å få stabile og like priser på kraft i Norge er tredelt. For det første må vi produsere mer kraft. For det andre må vi bygge flere overføringsledninger for å skape en jevn kraftflyt over hele landet og unngå flaskehalser i nettet. For det tredje må vi satse på enøktiltak, både i industrien og ikke minst også i husholdningene. For Arbeiderpartiet og de rød-grønne er det viktig at vi løser disse utfordringene innenfor rammene av klimaforliket, slik at vi ivaretar behovet som folk og industri har til kraft.

Med denne regjeringen er det gjennom Enova-støtte og nye vannkraftkonsesjoner lagt grunnlag for utbygginger og energitiltak på nesten 12 TWh. Det er ganske mye. Det tilsvarer ca. 18 Alta-kraftverk eller strøm nok til over en halv million husstander. Etter at den rød-grønne regjeringen kom inn i regjeringskontorene, har vi fått til bl.a. følgende:

• en dobling av størrelsen på konsesjoner til vindkraft og vannkraft

• en dobling av vannkraften satt i produksjon

• en firedobling i fjernvarmeinnsatsen

• en tredobling av energieffektivisering i industrien

Jeg er også veldig fornøyd med at vi nå har fått på plass en avtale med Sverige om grønne sertifikater. Avtalen med Sverige om grønne sertifikater vil gi til sammen over 26 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige – 13 TWh i Norge. Dette er store tall. Avtalen legger grunnlaget for en storstilt satsing på framtidens energikilder. Dette vil også komme Midt-Norge til gode.

Denne regjeringen tar viktige grep for å bedre kraftsituasjonen i Norge. Regjeringen har i tillegg til innsatsen på støttesiden for ny produksjon doblet saksbehandlingskapasiteten i NVE, slik at flere kraftutbygginger kan realiseres så raskt som mulig. Det er viktig å legge til rette for ny kraftproduksjon. For at denne kraften skal komme forbrukerne til gode, må vi bygge ut og styrke kraftnettet i Norge. Det er regjeringen i full gang med. Jeg viser til brevet fra statsråden til energi- og miljøkomiteen, 15. desember 2010. Her slår statsråden bl.a. fast:

«Det er i regi av Statnett gjennomført omfattende investeringer for å bedre situasjonen. Statnett har idriftsatt en rekke nettanlegg som skal bidra til å holde spenningen i kraftnettet innenfor akseptable grenser (…).

Det viktigste tiltaket i det siste året er idriftsettelsen av overføringsforbindelsen Nea – Järpstrømmen. (…) Dette tiltaket for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge (…).

Statnett har videre i tillegg til nettinvesteringer satt i verk tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder før nye ledninger er på plass, ut fra en risiko for nye kalde og tørre vintre. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk, innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter og netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet som er ute av drift.»

Jeg vil understreke viktigheten av at vi får på plass linjen fra Ørskog til Sogndal. Dette vil også bedre situasjonen betraktelig i Midt-Norge. Hendelsen i Nord-Norge i forrige uke viser klart at det er behov for å styrke kraftnettet i Norge i tråd med Statnetts nettutviklingsplan og den vedtatte kabelstrategien.

Jeg har merket meg at det er enkelte i denne salen som ønsker å innføre den tilstanden vi nå har i Trøndelagsområdet, i Bergensområdet. Gjennom å legge opp til å bruke mer tid på Hardanger-saken sier man samtidig at man vil akseptere prisområdet i BKK-området med periodevis svært høye priser, sammenlignet med andre deler av landet og lav forsyningssikkerhet.

Arbeiderpartiet tar kraftsituasjonen i Midt-Norge veldig alvorlig. Vi jobber kontinuerlig med å få på plass mer kraftproduksjon, et bedre kraftnett og en styrking av enøkarbeidet. Vi ønsker en så lik pris på strøm som mulig i hele Norge.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra regjeringspartiene om at forslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Tor-Arne Strøm har da tatt opp det forslag han refererte til.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:45:38]: Kalde vintre og lite vann i magasinene har resultert i at kraftsituasjonen særlig i Midt-Norge er stram. Regionen lider av et kraftunderskudd. Strømkrisen har medført at prisen i Midt-Norge til tider har vært vesentlig høyere enn i resten av landet.

I tillegg har det vært problemer med det nordiske strømmarkedet. Svensk kjernekraft som normalt er en sikker leverandør av elektrisk kraft, har også hatt problemer i år.

Den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge er ikke ny. Regjeringen har hele tiden siden 2005 vært klar over at kraftsituasjonen i Midt-Norge lett kan bli prekær når vintrene er kalde og lange. Halvfulle vannmagasiner og kalde vintre kan ikke regjeringen lastes for. Det regjeringen derimot kan lastes og kritiseres for, er at den ikke satte i gang med tiltak allerede i 2005.

Da Stortinget behandlet saken om utbyggingen av Ormen Lange i 2004, pekte Fremskrittspartiet på det store kraftbehovet til utbyggingen. Kraftbehovet til Ormen Lange skulle dekkes av det ordinære forsyningsnettet, selv om det allerede da var mangel på effekt i regionen. Daværende olje- og energiminister i 2006 lovte at kraftforbindelsen Ørskog–Fardal skulle være på plass i 2011. I dag sier regjeringen i 2015.

Regjeringen lovte også i 2006 at en handlingsplan for kraftforsyningen skulle være klar høsten 2006. Fire og et halvt år senere er denne planen ikke presentert, og det er en sterkt medvirkende årsak til at dette representantforslaget ble fremmet.

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger bedt om en helhetlig energiplan, som også ville dekke kraftsituasjonen i Midt-Norge. Olje- og energiministeren har tidligere avvist slike planer som tidkrevende og byråkratiske. I stedet griper regjeringen fatt i viktige prosjekter.

Når det gjelder kraftsituasjonen i Midt-Norge, er det vanskelig å se at regjeringen virkelig har tatt grep her. Uten en dekkende plan med tiltak og tidsfrister for forbedring av kraftsituasjonen er det vanskelig å se at problemene kan løses innen rimelig tid.

På flere landsdekkende områder, som bl.a. energi, industri og kommunikasjon, vegrer regjeringen seg for å lage planer. Regjeringen har avvist plankravene med at alt er under kontroll, og at planer er det allerede nok av.

I brev av 15. desember 2010 skriver olje- og energiministeren at hovedelementene i regjeringens politikk for å bedre strømforsyningen i Midt-Norge har vært tiltak i regi av Statnett og satsingen på fornybar energi og energiomlegging.

Sett i lys av den kraftsituasjonen som Midt-Norge har opplevd i 2011, er det klart at regjeringens tiltak ikke har vært gode nok. Alle de tiltakene som saksordføreren nevnte, er bra tiltak, men det er tydelig at de ennå ikke har fått noen virkning. Det må en håpe de får snart.

Den nye kraftledningen Ørskog–Fardal vil ikke være på plass før i 2015. Småkraftutbygging har lidd under de rød-grønnes løftebrudd om tilskudd fra 2004 og fram til september 2009. De fleste venter vel til 1. januar 2012 for å se om de grønne sertifikatene blir gjennomført som lovt. Likeens har flere nevnt at saksbehandlingen hos NVE har vært en flaskehals i andre saker.

Fremskrittspartiet har sammen med andre opposisjonspartier pekt på at Industrikraft Møre måtte få statlig hjelp til å bygge et integrert CO₂-renseanlegg sammen med det planlagte gasskraftverket. Det er også nevnt av flere. Leverandøren, Siemens, hevder at et integrert anlegg kan bygges for 3 mrd. kr. For regjeringen er alt annet enn gasskraftverk på Mongstad uaktuelt, selv om et planlagt gasskraftverk i Elnesvågen vil avhjelpe den kritiske kraftsituasjonen i Midt-Norge. Som et strakstiltak burde også de to mobile gasskraftverkene kunne vært oppstartet i vinter.

Regjeringen er bedre til å snakke om tiltak for å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge enn det som vises i virkeligheten. Representantforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet er komiteens tilråding til Stortinget. Dette blir dessverre nedstemt av Stortingets flertall.

Bjørn Lødemel (H) [14:50:49]: Kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal har vore eit brennheitt politisk tema heilt tilbake til 2005–2006 då Høgre fremja ei sak om ein handlingsplan for kraftsituasjonen i Midt-Noreg.

Hadde dåverande olje- og energiminister, Odd Roger Enoksen, halde lovnadene om å kome med ei sak til Stortinget om ein slik handlingsplan, er det svært truleg at vi ikkje hadde hatt den kaotiske situasjonen vi ser i dag. Det er svært beklageleg at det framleis ikkje er lagt fram ei slik sak for Stortinget.

I Midt-Noreg er det i dag stort behov for å styrkje overføringssambandet både frå andre delar av landet og frå Sverige. Det er også eit stort behov for å styrkje den regionale kraftproduksjonen både frå gasskraftverk og frå fornybare energikjelder.

Det er ei kjend sak at det planlagde sambandet mellom Ørskog og Fardal har vorte forseinka på grunn av sterk lokal motstand mot den nye linja og lang saksbehandlingstid i regjeringa. Hadde regjeringa følgt råda frå Høgre og andre parti om ein betre nettpolitikk, med større vilje til å bruke kabling som avbøtande tiltak, kunne det vore spart mykje tid.

I 2006 lova dåverande olje- og energiminister, Odd Roger Enoksen, at det nye sambandet skulle vere på plass innan 2011. No seier regjeringa at det tidlegast vil vere på plass i 2015. Det betyr at befolkninga i Midt-Noreg må belage seg på endå fleire vintrar med skyhøge straumprisar.

Ein viktig faktor for å sikre tilgangen på kraft i Trøndelag og Møre og Romsdal er større regional kraftproduksjon. Industrikraft Møre i Elnesvågen er eit godt eksempel på korleis kortreist straum kunne avhjelpe situasjonen med stort kraftunderskot i regionen.

Det er ufatteleg å ha vore vitne til korleis denne regjeringa slår beina under ei slik spennande og framtidsretta satsing på energiproduksjon i eit underskotsområde som Midt-Noreg. Regjeringa har sagt nei til nye gasskraftverk i Midt-Noreg utan CO₂-reinsing, på same tid som ein ikkje vil finansiere kostnadene som ei slik reinsing medfører. Det er eit godt eksempel på at den raud-grøne regjeringa gjev med den eine handa og tek med den andre.

Høgre meiner at det første fullskala anlegget i Noreg for CO₂-reinsing, finansiert av staten, bør flyttast frå Mongstad til ein betre eigna stad, og har peikt på Midt-Noreg som eit naturleg område. Høgre meiner at regjeringa altfor lenge har låst seg til prosjektet på Mongstad, og at det har bidrege til å svekkje kraftforsyninga andre stader i landet. Dersom fullskala reinsing av gasskraftverk i Noreg skal realiserast i løpet av dei neste åra, må det skje ein annan stad enn på Mongstad.

Lågutsleppsutvalet, ved professor Jørgen Randers, har også lansert tanken om å flytte prosjektet for fullskala fangst og lagring av CO₂ frå gasskraftverket på Mongstad til eit nytt prosjekt. Dei peiker også på at eit aktuelt alternativ vil vere Industrikraft Møre sine planar for eit gasskraftverk i Elnesvågen.

Industrikraft Møre søkte 1. desember 2006 om anleggskonsesjon etter reglane i energilova. Søknaden vart avslått av NVE 5. mars 2008. NVE innrømmer i avslaget at kraftverket vil kunne betre den regionale og nasjonale forsyningstryggleiken.

Den 8. april 2008 klaga Industrikraft Møre NVE sitt avslag inn for Olje- og energidepartementet. OED gav den 20. august 2009 Industrikraft Møre medhald i klaga på NVE sitt vedtak om avslag på energikonsesjon. Konsesjonen føreset CO₂-handtering frå dag éin.

I desember 2010 la Industrikraft Møre i samarbeid med Siemens fram ei løysing for OED for gasskraftverk med integrert CO₂-fangst. Tilbodet frå Siemens er på ca. 5 mrd. kr. Kostnadene for reinseanlegget er anslått til 2 mrd. kr.

Det er verd å merke seg at regjeringa anslår dei samla investeringskostnadene for fullskala fangst og lagring av CO₂ frå kraftvarmeverket på Mongstad til om lag 20–25 mrd. kr. Det er stor forskjell på ein pris på 25 mrd. kr og 5 mrd. kr.

I ei pressemelding frå Industrikraft Møre frå 22. februar i år blir det kunngjort:

«På bakgrunn av negative tilbakemeldinger fra myndighetene, har styret i Industrikraft Møre besluttet å legge videre arbeide for et gasskraftverk med produksjon av Kortreist kraft i Fræna på is.»

Eg skulle ønskje at vi kunne leggje denne regjeringa på is, slik at vi kunne få løyst både utfordringane med Kortreist kraft i Trøndelag og Møre og Romsdal, og på same tid få prøvd ut det første fullskala anlegget for CO₂-reinsing i Noreg. Det ville også vere det raskaste bidraget for å løyse utfordringane med kraftunderskot i regionen.

Så vil eg tilrå innstillinga frå fleirtalet i komiteen.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [14:56:03]: Først vil jeg bare gi uttrykk for at jeg har ganske stor sans for den effektiviteten som representanten Tenden la til grunn i stad, å holde tre innlegg på samme tid, jf. forrige sak. Det hadde vært fristende for flere.

Så vil jeg bruke dette innlegget til å snakke om Trondheim SmartCity. Trondheim SmartCity er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Siemens og Bellona som skal bidra til at Trondheim blir en smartere by når det gjelder energibruk, og det er jo et perspektiv man kan ha med seg når man snakker om kraftsituasjonen og forholdene i Midt-Norge.

Jeg tillater meg å referere fra en rapport som er laget, Energieffektivisering, og som ser slik ut. Der står det i en oppsummering:

«Norge oppnår ikke sine klimaforpliktelser uten ny teknologi. I Energieffektiviseringsrapporten fra 2007, utarbeidet av Bellona og Siemens, ble det påvist at Norge kan frigjøre energi tilsvarende 20 prosent av strømforbruket, men likevel skjer det svært lite. Kanskje mangler bare det gode eksempelet på at det er mulig å ta ut effektiviseringspotensialet. Derfor har Trondheim kommune bestemt seg for å statuere et.

Ved å ta i bruk energieffektiv teknologi kan Trondheim redusere det stasjonære energiforbruket med 22 prosent. Store mengder energi kan dermed frigjøres ved å ta i bruk moderne teknologi som er tilgjengelig allerede i dag, og energieffektiviseringen kan gjennomføres uten at det går utover innbyggernes levestandard eller komfort.»

Det er altså konklusjonen i denne rapporten, og det forundrer meg at ikke mange har satt i gang med tilsvarende prosjekt allerede.

Det høres nesten for godt ut til å være sant, men denne energieffektiviseringa kan altså oppnås uten redusert levestandard, og man kan faktisk i dag gå ut og handle løsninger i butikken hvis man har et kraftselskap som kan lese timemålinger når det gjelder forbruket.

Så er det sånn at det er laget en plan fra regjeringa om automatisk strømmåling, som vil være til stor hjelp i dette. 80 pst. av forbrukerne i regionen skal altså ha denne strømmålinga innen utgangen av 2013. For resten av landet skal det framskyndes, sånn at AMS-måling blir flyttet fra 2018 til 2016.

Jeg syns dette er noe å tenke på, jf. de problemene som regionen har, og det vil gi oss bedre tid til andre viktige saker som har med energiforsyning å gjøre.

Knut Magnus Olsen (Sp) [14:59:14]: Norge opplever for andre vinter på rad høye og ustabile kraftpriser. Dette er en stor utfordring for både næringsliv og enkelthusholdninger.

Kraftsituasjonen ble kraftig forverret på 2000-tallet som følge av en sterk vekst i etterspørselen etter kraft. Særlig var dette knyttet til utvidelsen av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen av Ormen Lange. Siden regjeringen tiltrådte i 2005, har vi iverksatt en rekke omfattende tiltak for å bedre situasjonen.

Klimautfordringene og de nasjonale forpliktelsene for reduserte utslipp må ligge i bunnen for videreutvikling av energipolitikken. Den må bygge på økt foredling av fornybare ressurser og økt enøkinnsats. Samtidig er bedret overføringskapasitet helt sentralt for å komme i mål.

Senterpartiets mål er tilstrekkelig kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og like kraftpriser i hele landet.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er en kompleks utfordring. Den henger sammen med vær og nedbør, kraftproduksjon og kraftflyt fra Sverige, økonomisk vekst, energipriser, utvikling i næringsstruktur og energieffektivisering. Derfor trengs det en rekke forskjellige tiltak for å møte den.

Regjeringen har de siste årene tatt flere viktige grep for økt forsyningssikkerhet og energiproduksjon. I tillegg fokuserer vi på avbøtende tiltak for dem som rammes hardest. Derfor er bostøtten økt, og derfor mener vi at avbøtende tiltak, som betalingsutsettelse ved høy strømpris, bør fortsette. Men samtidig må målet være at vi ikke lenger har behov for avbøtende tiltak. Derfor må vi vektlegge utbygging av fornybar energi og økt forsyningssikkerhet. Vi vil gjennomgå rammevilkårene for nedtapping av kraftmagasinene. Vi vil at regjeringen i den nye avtalen med Enova vurderer å endre formålet til også å gi mulighet til styrking av forsyningsbalansen i områder med en anstrengt kraftsituasjon. Og hvis olje- og gassnæringen skal utvide produksjonen i underskuddsår, skal de bidra med finansiering av utbyggingskostnader samt mer produksjon inn på nettet.

Det er gjennomført store investeringer i regi av Statnett, og enda mer er planlagt. Importkapasiteten er bedret. I tillegg er det iverksatt tiltak for å bedre situasjonen i utsatte områder før nye strømledninger er på plass.

Et av de viktigste tiltakene for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er realiseringen av en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Derfor legger Senterpartiet vekt på at vi kommer i gang med byggingen på de strekningene som det er knyttet lite konflikt til. Linjen må på plass uten unødvendige forsinkelser.

Satsingen på energiomlegging og fornybar energi-produksjon er også kraftig styrket. Avtalen med Sverige om grønne sertifikater vil sette ytterligere fart i dette. I tillegg er innføring av automatisk strømmåling framskyndet i Midt-Norge, og sammen med en fortsatt stor satsing på Enova vil det føre oss et godt stykke på veien.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:02:53]: Midt-Norge er en region som har et kraftunderskudd på nærmere 8 TWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri- og petroleumsvirksomhet uten særlig økning i kraftproduksjonen. Det økte underskuddet kombinert med begrenset overføringskapasitet inn til området har ført til stor bekymring omkring forsyningssikkerheten i regionen. Midt-Norge er skilt ut som et eget prisområde for strøm og har i perioder også opplevd dobbelt så høye strømpriser som i Sør-Norge.

Ved inngangen til 2011 har vi opplevd en kraftsituasjon i Norge som er mer alvorlig enn på lang tid. Den kalde vinteren vi er inne i, kan gi Norge en enda mer utfordrende kraftsituasjon enn det vi har opplevd så langt. Lite nedbør, høyt strømforbruk og vannmagasiner som aldri fikk hentet seg inn igjen etter forrige vinter, er ifølge Statnett hovedårsaken til dagens anstrengte kraftsituasjon. Med normale nedbørsmengder framover og normale temperaturer kan det ta to år før vannmagasinnivåene er normalisert igjen.

Kristelig Folkeparti mener at årsaken til dagens kraftkrise er politisk forsømmelse og handlingslammelse i energipolitikken over mange år, men først og fremst skyldes det det rød-grønne flertallets politikk de siste fem årene. Flere av de viktigste langsiktige tiltakene som har blitt diskutert, har enten blitt kraftig utsatt eller blitt liggende i mange år. Grønne sertifikater kjenner vi historien til. De skulle vært på plass 1. januar 2006, men vil først være på plass 1. januar 2012.

To påfølgende vintersesonger med anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser påkaller politisk handlekraft. Kristelig Folkeparti mener at det er de langsiktige tiltakene som vil løse den situasjonen vi står oppe i. Først og fremst må det bygges ut mer fornybar kraft-produksjon. Det må bygges nye kraftlinjer som tar ut de flaskehalsene som vi har i overføringsnettet. Og det må satses sterkere på energieffektivisering i bygg.

Kristelig Folkeparti mener også at regjeringen i lys av alle utsettelsene på Mongstad bør åpne for å ta regningen for CO₂-rensing av et nytt gasskraftverk i Midt-Norge, forutsatt at kravet om rensing fra dag én står fast. Et nytt gasskraftverk med full rensing i Midt-Norge vil bidra til ny kraftproduksjon i en region som sårt trenger det.

Man kan lese på NRK Møre og Romsdals nettsider at Arbeiderpartiets gruppeleder i fylkestinget mener den manglende støtten fra myndighetene gjør at Industrikraft Møres planer om gasskraftverk i Elnesvågen nå blir lagt på is. Han sier:

«Dette er først og fremst en fallitterklæring på vår selvpålagte dobbeltmoral når det gjelder bruk av gass.»

Videre:

«Jeg tror ikke en skjønner hvor stort dette tilbakeslaget er. Ormen Lange går nå inn i en fase der en trenger mye mer elektrisk energi enn det en har i dag. Den energien finnes ikke i dag. Her hadde vi en mulighet. Å stable på beina den energien vi trenger på en alternativ måte blir ikke enkelt, sier Aasen.»

I denne debatten – og jeg tror vi har hatt den de siste seks årene – har vi hele tiden vist til at oppstart av Ormen Lange Fase 1 kanskje er årsaken til noe av den utfordringen vi står overfor i dag. Da er det viktig at vi lærer noe av den historien som skjedde tidlig på 2000-tallet – at vi tar lærdom, og at vi også legger til rette for nok energi i denne regionen, slik at Ormen Lange Fase 2 eventuelt kan starte opp, og at også andre industriprosjekter kan starte opp i dette området, men at det skjer gjennom en fornybar energikilde eller rensing av CO₂-en.

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:07:54]: Jeg viser til mitt brev til Stortinget med min vurdering av denne saken.

Jeg vil innlede med å minne kort om sakens forhistorie. Kraftsituasjonen i Midt-Norge ble kraftig forverret først på 2000-tallet som en følge av sterk vekst i etterspørselen etter kraft i regionen. Dette var særlig knyttet til utvidelsene av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen av Ormen Lange. Den daværende regjeringa gjennomførte i liten grad tiltak som kunne motvirke konsekvensene for situasjonen i kraftmarkedet av denne sterke forbruksøkningen.

Representantene mener at denne regjeringa har vært passiv når det gjelder å møte den utfordrende kraftsituasjonen i Midt-Norge. Jeg mener det ikke stemmer. Jeg mener regjeringa helt fra den tiltrådte, har tatt kraftsituasjonen i Midt-Norge på alvor, og at vi har gjennomført omfattende tiltak. I tillegg jobber vi med ytterligere tiltak.

I denne perioden har vi jobbet etter en strategi med to hovedelementer. Det ene er tiltak i regi av Statnett, det andre er satsing på fornybarenergi og energiomlegging. Tiltak i regi av Statnett er det viktigste for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Statnett har bl.a. gjennomført omfattende tiltak for å bedre nettkapasiteten inn i og innen regionen. Gjennom regjeringas store satsing på energiomleggingstiltak har også innsatsen i Midt-Norge økt sterkt. I perioden 2006–2009 ga vi konsesjon til tre ganger så mye vannkraft og konsesjon til to og en halv ganger så mye vindkraft som i perioden 2002–2005. Varmesatsingen gjennom Enova ble økt sterkt. Bare i 2008 og i 2009 fikk 36 varmeprosjekter i regionen støtte. Vi har holdt fullt trøkk også i det året som nå ligger bak oss, 2010.

For å ta noen av de viktigste tiltakene i 2010: Overføringsforbindelsen til Sverige via Nea–Järpströmmen ble åpnet. Denne forbindelse har økt overføringskapasiteten inn til området betydelig. Vi snakker om oppimot 400 MW. Bare i 2010 ble det gitt endelig konsesjon til ti vannkraftverk. I tillegg har NVE gitt konsesjon til fire vindkraftverk. Minst åtte vannkraftverk ble satt i drift i regionen i denne tida. Vindkraftprosjektet i Ytre Vikna fikk om lag 230 mill. kr. Biogassanlegget på Skogn fikk om lag 120 mill. kr i støtte. Et stort energieffektiviseringsprosjekt ved Norske Skog på samme sted ble ferdigstilt. Regjeringa la også fram en plan for hvordan vi skal holde oppe framdriften for realisering av overføringsforbindelsen Ørskog–Sogndal.

Vi skal fortsatt holde trøkk på å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Statnett planlegger å investere for rundt 9 mrd. kr i regionen de neste ti åra. Det jobbes videre med Ørskog–Sogndal. En realisering av dette prosjektet vil bedre kraftsituasjonen vesentlig. En fortsatt satsing på Enova, og da en stor satsing, og etablering av et felles norsk-svensk sertifikatmarked legger i tillegg til rette for omfattende resultater på området.

Så vil jeg også vise til at jeg i januar ba NVE legge fram forslag om å framskynde innføring av automatisk strømmåling, AMS, i Midt-Norge. Forslaget innebærer utvidet funksjonskrav til AMS og krav til nettselskapene om å legge til rette for at kunden og tjenesteleverandører kan ta i bruk dette virkemiddelet på en effektiv måte. I Midt-Norge skal nettselskapene ha installert AMS i minst 80 pst. av målepunktene innen 1. januar 2014.

Regjeringa vil utover dette jobbe videre med aktuelle tiltak for nettopp å styrke forsyningssikkerheten i regionen ytterligere framover.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:12:04]: Hovedelementene i regjeringens politikk for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge har vært, som statsråden sa, tiltak i regi av Statnett og satsing på fornybar energi. Statsråden nevnte svært mange tiltak i sitt innlegg. Men det han ikke sa noe om, er det som det egentlig er vanskelig å kontrollere opp mot, nemlig: Hva var behovet? Det vet vi ingenting om. Det er gjort noe, men det er tydelig at med den situasjonen som vi har hatt i år, og som vi hadde i fjor, har behovene ikke vært dekket. Så en må jo håpe at det går riktig vei, og at det blir tidsfrister for det som skal gjøres.

Da vil jeg spørre statsråden: Når tenker han seg at problemene med kraftsituasjonen i Midt-Norge vil være løst, og at prisnivået nærmer seg landet for øvrig også for dette området? Når vil det være?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:12:59]: Når det gjelder det siste, har situasjonen så langt i 2011 vært den som representanten etterspør. Vi har hatt et prisnivå i Midt-Norge de to første månedene i 2011 som må kunne sies å være om lag på nivået med landet for øvrig. Det er betydelig bedre enn hva det har vært tidligere. Jeg vil allikevel ikke si at problemet knyttet til det som ikke er gjort i Midt-Norge over mange, mange år, med det er løst. Vi har fortsatt mye arbeid foran oss. Det var også det jeg berørte i mitt innlegg.

Så er jeg glad for at representanten også refererte til det jeg sjøl sa i mitt innlegg, at det er gjort mange ulike ting, det er mange tiltak som er satt i verk. Det er og blir kombinasjonen av tiltak på nettsiden, hvor altså Statnett er den viktigste aktøren, og produksjon/energieffektivisering på forbrukssiden som må til for å løse denne situasjonen permanent.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:14:11]: Statsråden var inne på dette med intelligente straummålarar og innføringa av dei. Det er no gitt eit pålegg til Midt-Noreg om at det skal innførast tre–fire år tidlegare enn det som opphavleg var tenkt. Desse såkalla intelligente straummålarane skal jo ta opp forbrukssvingingane på ein slik måte at ein får ein hensiktsmessig bruk og derav eit lågare forbruk totalt. Så intensjonane i det er for så vidt gode.

Men når det samtidig blir gitt ein dispensasjon i forhold til å innføre og leggje inn denne teknologien, handlar det på mange måtar mykje om, som eg beskreiv i eit spørsmål, at ein prakkar på forbrukarane eit produkt som ikkje er tidsmessig, og der teknologien ikkje er ferdig. Er det det dette representerer?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:15:09]: Det er interessant, etter å ha fått en del spørsmål i Stortinget om hvorfor ikke AMS kan innføres tidligere, nå å få spørsmål om dette betyr å innføre denne ordningen for tidlig, jf. dette spørsmålet. Det som har vært historien rundt denne saken, har vært at jeg i tildelingsbrevet til NVE ba dem se på mulighetene for å finne ett område i Norge, primært et område med en utfordrende forsyningssituasjon, hvor vi innenfor de målene vi har for intelligente strømmålere, kunne sette i gang prosjektet tidligere enn i landet for øvrig. Det har jeg fått faglig gode tilbakemeldinger på er mulig å gjennomføre i Midt-Norge, og at vi får fordelene som AMS innebærer, sjøl om vi går noe raskere fram. Vi får også muligheten til å høste erfaringer fra Midt-Norge som vi kan ta med i landet for øvrig. For meg handler AMS om mye mer enn bare å kunne avlese strømmen fra nettselskapet. Vi er nødt til å få til en toveis kommunikasjon som har nettopp det intelligente ved seg.

Bjørn Lødemel (H) [15:16:29]: Eg vil tilbake igjen til den pressemeldinga som kom frå Industrikraft Møre den 22. februar 2011, og viser til den gåvepakka som dette prosjektet er for regjeringa. I pressemeldinga heiter det:

«Vi er åpne for å sette prosjektet på skinnene igjen dersom det kommer nye signaler fra myndighetene.»

Dette seier styreleiaren i Industrikraft Møre, Sverre Devold.

Det må vere pinleg for regjeringa å sjå at vi faktisk må ha ei ny regjering for å få fram eit så spennande og godt prosjekt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ser statsråden at det kan kome nye signal som fører til at vi kan få ei ny handsaming av denne saka før vi får ei ny regjering i 2013?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:17:12]: Jeg tror kommunikasjonen mellom regjering og de involverte aktører i dette prosjektet har vært veldig tydelig, klar og skikkelig hele veien, så ingen kan være overrasket over noe knyttet til dette. Det har vært klare premisser knyttet til den konsesjonen som ble gitt, og det har ligget der hele tida. Så her har det vært en åpen linje, en åpen holdning, rundt hva som har vært innholdet i konsesjonen, og det har ikke vært noen overraskelser underveis.

Men når representanten Lødemel tar opp dette med ulike regjeringer, kan jeg ikke dy meg, for det var fantastisk å høre representanten Lødemel i sitt innlegg for noen minutter siden framheve at Høyre hadde fremmet krav om en handlingsplan i 2005–2006. I det øyeblikk Høyre går ut av regjeringskontorene, kommer altså kravet om en handlingsplan.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:18:07]: Både saksordfører Strøm, representanten Knut Magnus Olsen og statsråden har i sine innlegg en opplisting av antall konsesjoner som er gitt i denne regjeringsperioden. Det er slik at antallet konsesjoner egentlig ikke forteller så veldig mye, for det er antallet iverksettelser av energiproduserende tiltak som er det som er avgjørende for den situasjonen vi står oppe i nå. Derfor ønsker jeg å utfordre statsråden på hvor mye økt produksjon det har vært innenfor vann, vind, gass og fjernvarme – jeg tror det var disse fire konsesjonsområdene som statsråden ramset opp – i Midt-Norge fra 2005 og fram til i dag, i 2011.

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:19:08]: Det siste skal jeg sørge for at representanten Hjemdal får et presist og godt svar på. Det kan vi gå gjennom tallene på. Jeg skal komme tilbake til det.

Når det gjelder det med å prate ned viktigheten av å gi konsesjoner, er jeg litt overrasket. Nå har jeg i diverse runder i denne salen opp gjennom flere år fått høre at det som har skjedd de siste åra, har skyldtes konsesjoner som har blitt gitt fra regjeringer som har sittet før den rød-grønne regjeringa, underforstått: De viktige beslutningene ble tatt tidligere. Det vi nå har gjort, har bare vært å høste av konsesjoner som andre har gitt. Hvis det nå plutselig er slik at det ikke er viktig at det blir lagt til rette for at det kan bygges ut energiprosjekter videre framover, må det bety at i hvert fall deler av opposisjonen har snudd helt rundt i forhold til om det faktisk er det å legge til rette for eller om det er det å se prosjektene bli gjennomført som er det politiske håndverket. Jeg mener sjølsagt at det er en kombinasjon av dette. Hvis vi nå ikke hadde fått økt konsesjonskapasiteten i forhold til hva det var tidligere, hadde vi ikke hatt sjanse til å nå de målene vi har innenfor fornybar energi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.