Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders B. Werp (H) [15:51:47]: (ordfører for saken): Norsk næringsliv domineres av små virksomheter. En stor andel av disse er familiebedrifter. Denne strukturen tilsier at det må være et stort fokus på at vi har et regelverk som er tilpasset disse små virksomhetene. En politikk som gjør det lettere å opprette og drive en virksomhet, vil resultere i økt sysselsetting, vekst og verdiskapingsevne for landet og derved bidra til å sikre offentlig og privat velferd.

Forslagsstillerne begrunner forslaget med et ønske om å gjøre aksjeselskapsformen mer tilgjengelig for næringsdrivende, da nåværende krav til aksjekapital for å starte et aksjeselskap av mange blir opplevd som å være et hinder. Kravet i dag er en aksjekapital på minst 100 000 kr.

I Justisdepartementets svarbrev henvises det til at det for tiden pågår et utredningsarbeid med sikte på forenklinger i aksjeloven. Redusert krav til aksjekapitalens størrelse er blant de temaer som utredes. Statsråden viser derfor til behandlingen av denne utredningen etter at den har vært på høring.

I justiskomiteens behandling viser regjeringspartiene også til denne utredningen, og det pågående arbeidet med denne. De foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Fremskrittspartiet og Høyre foreslår at lov om aksjeselskaper endres ved at minstekravet til aksjekapital reduseres til 25 000 kr. For Høyre er dette et uttrykk for at vi ønsker forenklede regler for næringslivet og lavere terskel for å etablere egen virksomhet.

En undersøkelse presentert av NHO viser at nesten halvparten av norske aksjeselskaper er registrert med 100 000 kr i aksjekapital, og at det samme gjaldt 70 pst. av nyetablerte aksjeselskaper i 2010. Et stort antall aksjeselskaper har altså lagt seg på et nivå med lavest mulig aksjekapital. I tillegg kan det forventes at en reduksjon i kravet til aksjekapital vil utligne forskjellene til, og redusere, antall Norskregistrert Utenlandsk Foretak, såkalte NUF-er.

Kravet til aksjekapital av en viss størrelse har historisk utgangspunkt i behovet for bl.a. å beskytte kreditorene. I dag pekes det imidlertid på at kreditors vern i stedet er knyttet til langt strengere krav til riktig informasjon. For mange potensielle gründere er kravet om en aksjekapital på minimum 100 000 kr et stort hinder. Moderne kommunikasjon og inforegister gjør at kreditorer kan sikre seg på andre måter enn ved kun å se på aksjekapitalen. Dette er et syn som støttes av flere, bl.a. av NHO.

I Sverige ble minstekravet til aksjekapital for private aktiebolag redusert til 50 000 svenske kroner fra 1. april 2010. Sammen med nye regler for frivillig revisjon pekes det på at dette er en av de viktigste årsakene til den kraftige økningen i antall nyetablerte selskaper i Sverige.

Dette er en utvikling Høyre ønsker å legge til rette for også her i Norge. Derfor fremmer vi komiteens mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:55:36]: I juni 2010 gav Justisdepartementet oppdrag til advokat Gudmund Knudsen om å utgreie spørsmål om forenkling av aksjelova. Mandatet omhandla reglar om stifting av aksjeselskap, kapitalreglar og reglar knytte til organisatoriske spørsmål. Seinare har representantar frå Framstegspartiet fremja eit representantforslag om å redusere krav til aksjekapital for aksjeselskap.

Advokat Knudsen la fram si utgreiing og innstilling med forslag til endringar i aksjelova den 7. januar 2011, og saka er no ute på høyring.

Innstillinga frå justiskomiteen viser at det no er brei tverrpolitisk einigheit om å sjå nærare på krav til aksjekapital i aksjelova.

Eg vil minne om at det i Soria Moria II også er lagt vekt på ønsket om å få på plass enklare reglar for næringslivet.

Advokat Knudsen har gjort framlegg om å senke minstekravet til aksjekapital i aksjeselskap frå dagens 100 000 kr til 30 000 kr. Med andre ord bør det bli billegare å stifte aksjeselskap, meiner han. Forslaget frå advokat Knudsen, og dette representantforslaget som me i dag behandlar, er slik sett viktige innspel i regjeringas forenklingsdebatt.

Forslaga er også viktige for å harmonisere våre krav med våre naboland sine. Vidare kan det, som det også blir hevda av mange, vere eit godt tiltak for å demme opp for NUF – altså Norskregistrert Utenlandsk Foretak.

Andre element som er viktige å diskutere, er om eit eventuelt redusert minstekrav til aksjekapital vil ha noka betyding for fleire nyetableringar, om det vil svekkje kreditorvernet, eller om ei endring vil kunne medverke til å auke risikoen for tap eller svindel – med andre ord: økonomisk kriminalitet. Det er altså fleire element som må vurderast grundig, før ein eventuelt reduserer krav til aksjekapital.

Enkelte har også teke til orde for at ein burde fjerne kravet til aksjekapital heilt. Det trur ikkje eg er fornuftig. Eg er nok redd for at eit slikt grep ville opne for fleire useriøse aktørar, og at lite gjennomtenkte etableringar då ville blitt ein realitet.

Eg ser klart mange store og gode fordelar ved å redusere kravet til aksjekapital i aksjelova. Det vil bli billegare å stifte aksjeselskap. Ein får ei harmonisering med våre naboland. Det vil demme opp mot NUF, og det vil ha betyding for nyetableringar.

Regjeringa vil snart ta stilling til dette spørsmålet og andre element i aksjelova, som advokat Knudsen har gjort framlegg om. Eg vil sjølvsagt vere avventande til høyringsresultata, og eg meiner at det hastar med å få ei avklaring.

Sjølv om krav til minste aksjekapital bør sjåast i samanheng med andre element i aksjelova, meiner eg likevel at det bør vurderast om aksjekapitalkravet kan vurderast særskilt og fremjast raskt for Stortinget – dette for å gjere aksjeselskapsforma enda meir populær, slik at ein kanskje også klarer å demme opp for NUF-etableringar. Og dermed får ein fortgang i å avvikle desse etableringane.

Eg ser fram til høyringssvara og vil på bakgrunn av det eg no har sagt, tilrå komiteens fleirtalsinnstilling.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er nå over. Stortinget avbryter nå sine forhandlinger, og møtet settes igjen kl. 18.

Møtet ble avbrutt kl. 16.00.

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18.

Marit Nybakk hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak nr. 9 på dagsorden nr. 62.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [17:59:55]: Jeg kan i hovedsak slutte meg til de merknadene som saksordfører Werp kom med i sitt innlegg. Men la meg tilføye for Fremskrittspartiets del at vi har fremmet dette forslaget fordi vi mener at Norge skal ha en effektiv og rasjonell næringspolitikk. Derfor er det trist at flertallet nok en gang synes ikke å ville være med på et godt konkret forslag som er lagt frem i Stortinget, som vil bidra til å styrke den norske aksjeselskapsmodellen, det norske AS, og isteden fortsetter med den svekkelsen av AS-instituttet som vi har sett frem til nå.

Det er slik at for en økonomi som vil vokse og for et land som skal ha et offensivt næringsliv, gjelder det at man har en næringspolitikk og rammevilkår som er i tiden. På dette området har vi sett at den norske aksjeselskapsmodellen ikke er attraktiv for dem som skal starte små og mellomstore bedrifter. De har nå i stor grad valgt å bruke den utenlandske NUF-modellen, altså norskregistrerte utenlandske foretak, og mange har brukt Ltd.-organisering i UK. Det er klart at det er med på å gi klare signaler fra de næringsdrivende om at denne modellen i Norge ikke er attraktiv. Det bidrar også til at norske myndigheter kommer på bakbeina i forhold til å føre kontroll med disse selskapene og å gi rammevilkår som gjør at disse bedriftene kan vokse i Norge.

Jeg registrerer i denne debatten at representanten Oppebøen Hansen, som har vært talsmann for regjeringspartiene, sier at dette er noe som regjeringspartiene vil vurdere på bakgrunn av den høringsprosessen som nå er i gang på grunnlag av Knudsen-utvalgets innstilling. Men det er klart at når man har fått så klare tilbakemeldinger på at dette er et fornuftig forslag og en riktig vei å gå, både gjennom Knudsen-utvalgets innstilling og gjennom den høringen som Stortingets justiskomité hadde om dette forslaget, er det skuffende at man ikke kan reagere raskt og bidra til at dette forslaget – om det er 25 000 eller 30 000 kr i aksjekapital er ikke så viktig – blir vedtatt, slik at de næringsdrivende kan ha det å forholde seg til så raskt som mulig.

Men vi vil nok en gang her nå få se at regjeringspartiene etter en stund kommer etter opposisjonen. Vi så i saken om oppbevaringsplikten at opposisjonen etter lang tid fikk gjennomslag for en viktig regelendring, ved at regjeringen etter lang tid kom tilbake med et forslag som opposisjonen hadde fremmet.

Jeg ser derfor frem til statsrådens innlegg, for jeg håper at vi der kan få tydeligere signaler om når regjeringen ser for seg at den kan komme til Stortinget med et forslag. Og det bør etter min oppfatning være før Stortinget tar sommerferie.

Jenny Klinge (Sp) [18:04:25]: Vilkåra for å drive næringsverksemd er vesentlege for å sikre velferdssamfunnet vårt for framtida. Vi må leggje til rette for at ressursane i heile landet kan takast i bruk. Derfor er det viktig å vurdere kva endringar vi kan gjere i regelverket og rammevilkåra for næringslivet. Målet må vere å gjere det enklast mogleg å starte og drive ei bedrift, samstundes som ein tek vare på behovet for å kontrollere at ting går rett føre seg og sikrar at flest mogleg er seriøse aktørar.

Når det gjeld dette konkrete framlegget om å senke kravet til aksjekapital i aksjeselskap, er det argumentert både for og imot dette. Eg har merka meg ønska frå NHO om at dette kravet skal senkast og deira synspunkt omkring dette, og eg tykkjer desse verkar relevante.

Samstundes er det om å gjere å finne ein gylden middelveg også i denne saka. Å fjerne kravet til aksjekapital heilt vil etter mi meining ikkje vere fornuftig, ei heller å setje det altfor lågt.

Det økonomiske ansvaret eigarane har i AS, er avgrensa til aksjekapitalen, og det er da ikkje urimeleg at det blir sett krav til eit minimum av eit kapitalinnskot.

Det er per dato ei utgreiing ute på høyring. Der blir ulike framlegg skildra om korleis ein kan forenkle aksjelova. Fleirtalet i komiteen ønskjer å avvente høyringssvara før vi konkluderer i spørsmålet om eventuelt å senke kravet til aksjekapital.

Eg vil til slutt peike på at regjeringa allereie har teke fleire grep for å gjere næringsetableringar og firmadrift enklare og billigare. Mellom anna blir revisorplikta for små aksjeselskap fjerna, noko som har vore møtt positivt frå næringslivet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:06:12]: Et enklere Norge, er et kjent sentrums- og Kristelig Folkeparti-slagord, og det er noe Kristelig Folkeparti er opptatt av. Vi er opptatt av å forenkle og å gjøre det enklere å senke terskelen for å kunne starte og etablere bedrifter. Som vi vet, er Norge et land som er preget av mange små og mellomstore bedrifter. Derfor er det å kunne gjøre det enkelt for dem som ønsker å starte sin egen lille bedrift, viktig.

Når vi i dag diskuterer aksjekapitalen til AS, er det viktig å tenke på hva som er alternativet til å kunne starte et AS. Når en vet at det blir stadig flere som velger å registrere foretak i utlandet, kan det forslaget som er til behandling i dag, være et av de forslagene som er med på å sikre at man får redusert de såkalte NUF-ene, og kanskje får flere AS. Og en ser også, som Høyre og Fremskrittspartiet har vært inne på i merknadene, at nettopp et senket krav til aksjekapital i Sverige har bidratt til at det har blitt mange flere nye etableringer av bedrifter. Det er en effekt som en vet vil komme også i Norge. Derfor er Kristelig Folkeparti positive til det forslaget som foreligger, men samtidig ønsker vi også å vise til den høringen som pågår nå. Når det for ikke lenge siden ble gitt i oppdrag å komme med en utredning, og innstillingen fra utvalget til advokat Knudsen kom, så mener Kristelig Folkeparti at det er riktig å avvente svarene på høringen.

Jeg la merke til at representanten fra Arbeiderpartiet uttalte at han ønsker å få fremmet saken raskt for Stortinget, og det er jeg glad for at han sier, for Kristelig Folkeparti er utålmodige når vi ser på innstillingen som utvalget landet på, og når vi også har sett på ulike signaler som har kommet. Men vi mener det er rett allikevel å avvente høringen og ta det i den rekkefølgen, men forventer at saken kan komme raskt tilbake til Stortinget.

Trine Skei Grande (V) [18:08:48]: For Venstre er det viktig å gjøre det enklere, billigere og å stimulere til på alle vis å starte egne bedrifter. På en rekke rangeringer ser vi at det har blitt verre under denne regjeringa, ja, senest i Verdensbankens egen rangering.

Vi har bl.a. foreslått å få aksjekapitalen ned, få revisjonsplikten bort, få rapporteringen bort, få antallet momsinnbetalinger ned, gi mulighet til å starte AS innenfor landbruket og forenkle registreringen av dokumenter og redusere kostnader knyttet til selskapsregistrering. I dag diskuterer vi punkt 1 å få aksjekapitalen ned, og punkt 2, det å fjerne revisjonsplikten, har faktisk regjeringa fulgt opp. I dag viser regjeringspartiene til et eller annet utvalg som har foreslått at aksjekapitalen bør senkes til 30 000 kr. Jeg håper jo inderlig at regjeringa havner på samme konklusjon, men det kan ta tid. Regjeringa gikk med på å fjerne revisjonsplikten for de minste firmaene, men de stemte imot våre forslag i lang tid. Ja, det tok faktisk 905 dager fra et utvalg hadde foreslått å fjerne revisjonsplikten, til regjeringa foreslo å fjerne revisjonsplikten. Så nå er vi spent på hvor mange hundre dager det tar fra det utvalget de nå viser til, som ønsker å senke aksjekapitalkravene, har lagt fram innstillingen sin, til kanskje regjeringa ender på det samme.

Forrige gang vi foreslo det vi behandler nå, var den 29. mars 2006. Da skrev regjeringspartiene i sin merknad:

«Fleirtalet ser at enkelte bedrifter kan ha vanskar med å skaffe seg ein aksjekapital på kr 100 000.»

Det skrev altså regjeringspartiene om vårt forslag av 29. mars 2006. Vi venter i spenning på at de kanskje nå beveger seg også på dette punktet. Men mange land har beveget seg veldig klart på dette punktet, og mange har sågar fjernet kravet til aksjekapital.

Ut fra dette skjønner sikkert presidenten at vi støtter forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Statsråd Grete Faremo [18:11:25]: Først vil jeg si at jeg er glad for at det er bred enighet om å se nærmere på kravet til aksjekapital i aksjeloven. Regjeringen hadde før representantforslaget ble fremmet, igangsatt et arbeid som bl.a. gjelder kapitalkravet i aksjeselskaper.

I juli i fjor ble advokat Gudmund Knudsen gitt i oppdrag av Justisdepartementet å utrede forenklinger av aksjeloven, og da særlig med sikte på de små aksjeselskapenes behov. En sentral del av oppdraget var å vurdere om kravet til minste aksjekapital bør senkes. Utredningen ble avgitt 7. januar i år og er nå på høring, som allerede nevnt, med høringsfrist 19. april i år.

Advokat Knudsen har foreslått at kravet til minste aksjekapital etter aksjeloven skal være 30 000 kr. I utredningen fremmes det også andre viktige forslag til forenkling og modernisering av aksjeloven, bl.a. enklere regler for stiftelse av aksjeselskap og regler som gir selskapene større frihet til å velge hvordan de skal organisere seg. Det foreslås også enkelte oppmykninger i reglene om kreditt til egne aksjeeiere og selskapets erverv av egne aksjer. Det siste forslaget kan særlig ha betydning for gjennomføring av generasjonsskifte og legge bedre til rette for arbeidstakeres medeierskap i selskapet.

Flere har spurt om forslaget om aksjekapitalens størrelse kan behandles utenom tur og raskere enn resten av utvalgets innstilling. Aksjekapitalens størrelse vil imidlertid ha betydning for en rekke av de andre reglene i loven. Det gjør at kravet til aksjekapital må ses i sammenheng med andre regler i aksjeloven og ikke vurderes isolert.

Aksjeselskapsformen er den mest brukte foretaksformen i Norge, og derfor har reglene i aksjeloven stor betydning for de næringsdrivende. Dessuten utgjør hovedtyngden av aksjeselskapene små og mellomstore bedrifter, og det er dermed særlig viktig å se på forenklinger for disse selskapene.

Regjeringens arbeid med aksjeloven følger opp Soria Moria II-erklæringen, der forenklinger for næringslivet, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, ble uttrykkelig nevnt. Arbeidet med forenkling og modernisering av aksjeloven må også ses i sammenheng med andre forslag og tiltak fra regjeringen. Her nevner jeg særlig forslaget om å gjøre unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper, som skal behandles i Stortinget i april. Samlet representerer disse to forslagene muligheter for betydelige forenklinger og besparelser for aksjeselskapene, og de bidrar til at norske regler blir konkurransedyktige. Dessuten peker jeg også på mulighetene for elektronisk rapportering gjennom Altinn og videre arbeid med dette. Det er også varslet at regjeringen vil legge fram et tallfestet mål for å redusere kostnadene for bedriftene og foreslå konkrete tiltak og planer for å nå dette målet.

Det har kommet 200 000 nye arbeidsplasser i privat sektor de siste ti årene, og næringslivet, også gründere, har gode kår i Norge. Regjeringen legger stor vekt på forenklingsarbeidet som skal komme næringsdrivende i dette landet til gode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.