Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:47:07]: (ordfører for saken): Denne saken handler om å sette menneskeverd i sentrum. TT-ordningen er helt avgjørende for personer som ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet. Det handler om å legge til rette for et inkluderende samfunn for alle – et samfunn der hver enkelt kan bruke ressursene sine til beste for seg selv og for andre.

Grunnlaget for en politisk løsning i denne saken var godt. Et flertall av representantene hadde skrevet under på og lovet Blindeforbundet at de ville gå inn for en ordning med dør-til-dør-transport for funksjonshemmede. Alle partier hadde i ulike sammenhenger tidligere i Stortinget sluttet seg til det målet. Det er vanskeligere å se for seg et bedre utgangspunkt for en løsning i denne saken.

Jeg vil takke komiteen for et godt arbeid, for å ta seg god tid der det var behov for mer avklaring, og også for å jobbe kjapt når det var behov for det. Vi hadde et ansvar for å komme videre etter at funksjonshemmedes organisasjoner har kjempet for en bedre transportordning i 30 år.

I saken fremmes det tre forslag, to fra Fremskrittspartiet og ett fra Kristelig Folkeparti og Høyre. Fremskrittspartiet ønsker snarest mulig å innføre nasjonale retningslinjer samt å legge ansvaret for dette til Nav. Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Høyre er å igangsette et forsøksprosjekt.

Forslaget om å starte forsøksprosjektet får støtte fra hele komiteen:

«Komiteen ber regjeringen arbeide for å igangsette forsøk med dette så raskt som mulig.»

Det er vi i Kristelig Folkeparti veldig glade for. Jeg tror også at denne forsøksordningen vil vise at det er mulig å gjøre ordningen nasjonal. Vi ser derfor fram til at den blir satt i gang, og forventer fra Kristelig Folkepartis side at det kommer midler til dette, helst i revidert.

Sånn sett overrasker det meg egentlig at regjeringspartiene i innstillingen har varslet at de ikke stemmer for forslaget til Kristelig Folkeparti og Høyre om en prøveordning, altså forslag nr. 3, når de jo i merknads form er enige med oss. Det kan være en feil, og jeg forventer i alle fall at i avstemningen støtter de dette forslaget, sånn at ikke det blir stemt ned.

Forskjellene i transporttilbudet rundt om i landet er veldig store og ganske tilfeldige. I de fleste fylkene blir det tilbudt to–fire enkeltreiser i måneden. Til sammenligning viser reisevaneundersøkelsen til Transportøkonomisk institutt at folk generelt i gjennomsnitt har tre enkeltreiser daglig.

Etter en tur fram og tilbake til butikken har mange TT-brukere brukt 14 dagers transportkvote. Foreldremøte, datterens fotballtrening eller en tur på kino blir det ikke plass til. Jeg har fått høre mange personlige historier. En dame i 40-årene fra Skjåk har transport for 1 054 kr i året. For henne holder ikke dette til mer enn fire turer på butikken i løpet av året. Hun har ingenting igjen til andre aktiviteter eller personlige gjøremål. Mannen hennes må alltid kjøre ungene og følge opp ungenes aktiviteter. En mann fra Gausdal i 30-årene har transport for 2 000 kr per år. Det dekker fire turer til Lillehammer årlig. Situasjonen går naturlig nok kraftig ut over mulighetene til å være aktiv. En dame fra Rauma i 50-årene har 2 400 TT-kroner i året. På grunn av store avstander i kommunen holder det bare til en tur til kommunens sentrum i året.

TT-situasjonen fører til sosial isolasjon for mange mennesker. De kommer sjelden ut av hjemmet, får ikke besøkt venner og familie, de kan ikke delta på møter eller i organisasjonsliv, og situasjonen går ut over mulighetene til å følge opp egne barn.

Blindeforbundet og funksjonshemmedes organisasjoner la på høringen fram for komiteen gode forslag til hvordan en nasjonal TT-ordning for funksjonshemmede med store behov kan se ut, og hvordan den kan organiseres.

Dette skal ikke være en særordning som gir særskilte privilegier til en utvalgt gruppe, men det skal være en ordning som sikrer funksjonshemmede de samme mulighetene som alle andre. En ny nasjonal ordning bør gjelde for de menneskene som på grunn av funksjonshemninger er kritisk avhengig av transportordninger for å kunne leve et normalt og aktivt liv. Denne brukergruppen er avgrenset i størrelse. Beregninger anslår at et tilfredsstillende tilbud om dør-til-dør-transport for funksjonshemmede med stort behov vil koste omtrent 200 mill. kr. I første omgang ønsker organisasjonene en prøveordning i noen fylker. Dette er som sagt hele komiteen positiv til. På den måten kan vi høste meninger og erfaringer som kan sikre en bedre TT-ordning nasjonalt.

Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at TT-ordningen skal fungere best mulig. Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede er et viktig politisk mål med bred støtte i denne salen. Kvaliteten på og omfanget av transporttjenesten er avgjørende for om vi når dette målet. Det handler om å sette menneskeverd i sentrum.

Jeg tar opp forslaget til Kristelig Folkeparti og Høyre.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Henriksen (A) [16:52:41]: TT-transport skal bidra til å inkludere folk i et samfunn der alle har lik verdi, og alle har like muligheter for å delta. Arbeiderpartiet vil ha et slikt inkluderende samfunn. Det er det aller viktigste innholdet i vårt mål om at «alle skal med». Mange som ønsker å delta i arbeidsliv og samfunnsliv, møter barrierer og blir utestengt. Når arbeidsledigheten øker, er det ofte de svakeste gruppene på arbeidsmarkedet som rammes hardest. Når offentlige transportmidler ikke er tilrettelagt godt, rammes alle med nedsatt funksjonsevne.

Vi ønsker ikke dårlige offentlige tjenester. Investeringer og vedlikehold i kommunene sto sentralt i tiltakspakken for økt sysselsetting som regjeringen la fram i forbindelse med finanskrisen, og investeringer i samferdsel er sentralt for å bidra til sysselsetting. God infrastruktur, veier og jernbane er viktig for næringslivet i hele landet. I Nasjonal transportplan legger regjeringen opp til tidenes samferdselsløft med rekordøkning i satsing på samferdsel.

Det er slik Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 følges opp i transportsektoren. Veien fram vil bli ekstremt krevende. Norge skal være universelt utformet i 2025.

Riksrevisjonen undersøkte adgangen til samfunnslivet for personer med funksjonsnedsettelser i en bred undersøkelse i 2009. Her ble også kollektivtilbudet gjennomgått. Tog og buss er preget av varierende tilgjengelighet. Høydeforskjell mellom buss og bussholdeplass, avstand mellom tog/T-bane og plattform fører til at svært mange har problemer med av- og påstigning. Et fåtall av landets 360 jernbanestasjoner har god tilgjengelighet for bevegelses- og synshemmede. Fylkeskommunen stiller i ulik grad krav til tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne når de kjøper nye busser eller busstjenester. Bussparken er også i varierende grad tilgjengelig.

Bedre tilgjengelighet og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne har lenge vært på den politiske dagsorden. Når det gjelder kollektivtransport, har et samlet storting ment at kommuner og transportselskaper i første rekke må fokusere på å tilrettelegge forholdene for kjøretøy og stasjoner/stoppesteder slik at tilgjengeligheten økes for grupper med redusert funksjonsevne.

Det er faktisk et mål at færre skal trenge særskilt transport. Statlige selskap og fylkespolitikere med ansvaret for transport har en stor jobb å gjøre. Første mål må være at en aldrende befolkning kan bruke vanlige offentlige transportmidler. Når anbud utlyses, må det legges vekt på tilgjengelighet. Vi har dessverre erfaring for at gammelt og dårlig materiell både med hensyn til tilgjengelighet og arbeidsmiljø blir kjøpt av private selskap som vil vinne anbud ved lave priser. At konkurranseutsetting vanskeliggjør situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse, er dessverre ikke uvanlig.

Skifte av leverandør for TT skapte fullstendig kaos for brukerne i Oslo ved årsskiftet. Kommunen hadde ikke stilt strenge nok vilkår eller sørget for overgangsordning som fungerte ved skifte av leverandør. Nasjonale retningslinjer ville ikke ha hjulpet.

Forhold er forskjellige rundt om i landet vårt. Noen steder eksisterer det ikke et alternativt kollektivtilbud. Da er det privat bil eller trygdebil som er løsningen for de fleste. TT skal dekke hullene i eksisterende transportordninger for dem med behov for dør-til-dør-transport.

Tilgjengelighet må realiseres lokalt. Lokalt har vi råd og representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktig for dem. Dette er viktig for lokaldemokratiet. Rådene skal være en ressurs når det gjelder utfordringer med universell utforming.

Flere steder bør få tid til å etablere forsøk med serviceruter og bestillingstransport, og forsøk skal evalueres i 2012. De veiledende retningslinjene for TT-ordningen fra Samferdselsdepartementet ligger i hovedsak til grunn for TT-ordningen i fylkene. Det er ikke hovedutfordringen. Hovedtyngden av TT-brukerne er eldre mennesker uten sterk funksjonshemning. De burde ikke ha behov for dør-til-dør-transport. Dette viser at tilgjengeligheten for folk flest er for dårlig. Her forventes innsats. I tillegg vil vi ha jevnlige rapporter fra fylkene om TT-tilbudet, fordi vi nok alltid vil ha behov for TT. Det er ikke lenge til 2025. Da skal også samferdselssektoren være universelt utformet. Det står ikke særlig oppløftende til, og her er hovedutfordringen.

Vigdis Giltun (FrP) [16:58:08]: Oslo kommune startet med TT-ordningen i første halvdel av 1970-tallet. Det førte til at mange bevegelseshemmede ble i stand til å delta i samfunnslivet på en bedre måte. Oslo har også vært det fylket som har hatt den beste ordningen, men dessverre har det også her den siste tiden vært store problemer.

Med dagens TT-ordning ser vi store forskjeller fra fylke til fylke – forskjeller som på ingen måte gjenspeiler brukernes behov, men som kun gjenspeiler økonomisk betingede politiske prioriteringer.

I 2010 var det ca. 115 400 godkjente TT-brukere i Norge. Det var en nedgang på 7 300 personer fra «toppåret» 2000. Kun åtte av ti er aktive brukere. Sogn og Fjordane har flest godkjente brukere, 44 per 1 000 innbyggere, mens man i Østfold har færrest, kun ni per 1 000 innbyggere. Østfold er også det eneste fylket som behovsprøver søkere over 67 år i forhold til inntekt. De som tjener over 2 G, får ikke noe TT-kort. Antall reiser varierer også veldig, fra 65 i enkelte fylker ned til ti. I Oslo er det vel 65. Størrelsen på egenandelen varierer også betydelig mellom fylkene. Oslo bruker i gjennomsnitt 10 800 kr per bruker, mens man i Vestfold bruker 1 384 kr. Dette viser at det er så enorme forskjeller at det har ingenting med brukernes behov å gjøre.

Stortinget har siden 2003 bedt om at det skal lages nasjonale retningslinjer for TT-ordningen, og i innstillingen til Nasjonal transportplan 2010–2019 ba flertallet om å få vurdert slike retningslinjer. Ingenting er imidlertid gjort fra regjeringens side. Sverige har hatt en nasjonal transportordning for funksjonshemmede i flere år. Tilrettelagt transport for funksjonshemmede gjelder for personer som ikke kan benytte kollektivtilbud eller egen bil. Det er en ordning for dem som på grunn av sin funksjonshemning ikke har mulighet til å komme ut på samme måte som andre. Transporttjenesten skal gi en dør-til-dør-transport. Det skal være et tilbud som skal gi dem mulighet til å delta aktivt på lik linje med befolkningen ellers.

Fra 2009 ble det igangsatt et treårig prøveprosjekt som gjennomføres i syv fylker, og som avsluttes i år. Hovedmålet med prosjektet har vært å finne løsninger som øker mobiliteten til funksjonshemmede, og man forventet at samordning mellom bestillingstransport og TT-tjeneste skulle gi en bedre utnytting av de samlede ressursene enn det dagens organisering gjør. Jeg forventer at det er foretatt evalueringer underveis, og at erfaringer fra dette prosjektet og fra den svenske ordningen kan danne grunnlag for å utrede og iverksette en nasjonal ordning som kan tre i kraft i hele landet. I den forbindelse bør man også ha en gjennomgang av hele systemet rundt TT-avtalene, slik at dårlige avtaler ikke blir en del av systemet. Jeg har fått tilsendt opplysninger med eksempel på at TT-kjøring i nærheten av Oslo koster det tredobbelte av vanlig drosjetakst, noe som kan virke uforholdsmessig dyrt.

Det er enighet om at ordningen, slik den fungerer, er langt fra tilfredsstillende. Alle partier har stilt seg bak dette fremsatte forslaget tidligere, men dessverre ser det ikke ut til at de gjør det i dag.

Transportordninger er en forutsetning for at flere skal ha mulighet til å delta aktivt og ha et sosialt liv også på fritiden, uavhengig av at venner og familie må kjøre dem. TT-ordningen er for mange selve forutsetningen for å få hverdagen til å gå opp.

Ordningen må også bli mer fleksibel, da mange opplever behovsendringer i løpet av et år. Man kan ikke ha to søknadstidspunkter i løpet av et år. Rekker man ikke det ene tidspunktet, må man altså vente et halvt år på godkjenning.

Fremskrittspartiet vil subsidiært stemme for forslaget til Høyre og Kristelig Folkeparti. Det ble sagt her at vi var med på merknaden. Det er vi nok ikke. Vi gikk ut av den merknaden nettopp på grunn av at vi har et forslag som går lenger, og som er bedre. Vi vil ha ordningen i gang i hele landet med en gang. Men subsidiært vil vi stemme for det nest beste og komme i gang med forsøksordninger.

Vi frykter imidlertid at nye forsøksordninger nå er med på å trenere det som er det eneste riktige, nemlig å innføre en forutsigbar, fleksibel og tilpasset ordning som ivaretar transportbehovet for dem som på grunn av sin funksjonshemning ikke kan benytte kollektivtransport eller egen bil.

Veien fram til universell utforming er lang. Intensjonen i menneskerettighetskonvensjonen og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forutsetter lik rett til alle innbyggere i landet. Nå ser det ut til at regjeringen fortsatt vil bruke lang tid på å ratifisere konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede, selv om den allerede er undertegnet av 99 land, inklusiv fire nordiske land. Denne saken er nok et eksempel på at funksjonshemmedes rettigheter til å leve et selvstendig liv fortsatt skal være basert på urettferdige og mangelfulle ordninger som er avhengig av bostedsadresse og lokale prioriteringer.

Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag for å få til bedre ordninger i hele landet, som vi ikke har fått flertall for. Det beklager jeg. Men jeg tar nok en gang opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [17:03:25]: Jeg skal ikke gjenta det andre talere har sagt om viktigheten av og behovet for TT-ordningen.

Jeg har bare lyst til å si at jeg tror at vi etter hvert har kommet til å se på TT-ordningen på en litt annen måte enn det som opprinnelig kanskje var tenkt, en ordning som skulle kompensere for manglende kollektivbruk. Jeg tror flere og flere av oss, også partiene her på Stortinget, ser at det er en ordning som veldig mange mennesker er avhengig av for å kunne fungere på en tilnærmelsesvis normal måte. Utgangspunktet vårt i all tilretteleggingspolitikk må være at ingen skal få mer enn andre, men noen trenger lite grann mer for å få samme muligheter som andre mennesker har. Det er et utgangspunkt som jeg tror komiteen etter hvert blir enig om.

Så er det sånn i politikken at det er to ting man skal gjøre. Av og til skal man påpeke hvor lite de andre gjør, og av og til skal man være med på å få ting til å skje. Jeg har lyst til å si at i denne saken tror jeg faktisk vi kan være med på å få noe til å skje. Derfor synes jeg det også er veldig bra at organisasjonene, da de var i kontakt med komiteen, understreket at de ønsket flere forsøk i flere fylker, og at de ser på det som et avgjørende steg i riktig retning. Derfor er Høyre med på det, men selvfølgelig med en helt klar intensjon om at dette skal ende i en nasjonal ordning som er god og tilfredsstillende for alle, som bl.a. jeg før valget var med på å love de organisasjonene som krevde det.

Karin Andersen (SV) [17:05:17]: Det er moro for en gang skyld å være helt enig i et innlegg fra Torbjørn Røe Isaksen.

Mange av oss har jobbet med TT-ordningen i mange år. Den er en forutsetning for likestilling for alle i samfunnet, og det er langt igjen dit. Det handler om, som noen har vært oppe her og sagt, universell utforming. Sjølsagt gjør det det. Men på transportsiden vil ikke universell utforming fange opp behovet til alle. I tillegg til universell utforming må det være en dør-til-dør-transport. Det er det vi snakker om nå.

Jeg er veldig glad for det initiativet som organisasjonene har tatt for å få i gang en slik forsøksordning. Forsøkene med service- og bestillingsruter har vært gjennomført, og det har på en måte fanget opp den delen av TT-transporten som handler om dem som ikke trenger en dør-til-dør-transport, men som likevel trenger tilpassede ordninger. I mitt hjemfylke har Tolga vært en slik forsøkskommune. De har hatt timeavganger på bestillingsrute fra alle deler av kommunen inn til sentrum. Det har fungert fantastisk bra og har fanget opp svært mange brukere som ellers er inne i TT-ordningen i Hedmark, for i Hedmark er det mange som er inne i TT-ordningen, mange flere enn i nesten alle andre fylker. Men det som har manglet der, er nettopp forsøket som går på dør-til-dør-transport. Det er veldig viktig at vi får i gang det. Derfor har komiteen bedt regjeringen igangsette dette, og jeg vet at statsråden også er opptatt av det. Derfor vil jeg be Høyre og Kristelig Folkeparti vurdere å oversende forslaget sitt til regjeringen uten realitetsvotering. Det er ikke noe ønske fra oss å stemme ned et slikt forslag. Vi jobber intenst for å få dette til.

Nettopp dette at organisasjonene nå har sagt seg villige til også å være med på å finne ut hva slags regelverk som skal avgrense brukerne, hvem som skal være inne i en slik ordning, og hvem som eventuelt skal ha en ordning med utvidet servicerute, er veldig viktig. Det er ganske vanskelig, for selvfølgelig er det veldig mange som gjerne vil ha en TT-ordning og ha den bedre enn i dag. Det er en kjempeviktig sak.

Flere har vært inne på hvor ulikt dette er i mange fylker, og det er det. Det er nettopp fordi, som representanten Røe Isaksen var inne på, at i utgangspunktet var dette til erstatning for en kollektivtrafikk man ikke kunne bruke. I Oslo er kollektivtrafikken bra. I Hedmark er det stort sett skolebussen som går i veldig store deler av fylket. Det betyr at det er ikke så mye man skal erstatte. Så i praksis har man på en måte fraveket dette litt. Og når avstandene blir store, er det klart at den summen man har til rådighet, blir liten. Så har prinsippet også vært at man skal betale det en tilsvarende kollektivtransport ville kostet. Det gjør også at det kan se ut som om man betaler svært forskjellig, men det kan ha en logisk forklaring. Det prinsippet tror jeg man skal holde ganske fast ved.

Jeg håper inderlig at vi får i gang disse forsøkene, for det er kjempeviktig. Flere har vært oppe her og forklart hvor viktig dette er. Jeg har ganske mange ganger tenkt over hvordan det hadde vært å være i en situasjon der man er helt prisgitt andre som fordeler noen goder til deg, som gjør at man kan ta beslutninger som vi andre tar som den største selvfølgelighet i våre liv. Jeg tror jeg hadde blitt ganske vanskelig å ha med å gjøre, for å si det rett ut, hvis jeg skulle levd under slike forhold.

Til slutt til dette med ratifikasjon av FN-konvensjonen. Jeg er helt enig i at det bør skje, men jeg synes også det er riktig å vise til at det er svært mange land som både undertegner og ratifiserer uten å ha lagt – for å si det sånn – noe særlig av det nasjonale lovverket på plass for å realisere intensjonen i konvensjonen. I Norge har vi et helt annet prinsipp. Vi skal ha alle deler av lovverket på plass før vi ratifiserer, slik at lovverket er fullstendig i samsvar med konvensjonen før vi gjør det. Det punktet som gjenstår nå, er å iverksette den delen av vergemålsloven som Stortinget har vedtatt. Når det er på plass – og det bør komme på plass ganske raskt – skal dette være mulig. Dette handler altså om at Norge nok er i forkant av svært mange av de landene som har ratifisert denne konvensjonen, men likevel er jeg enig med representanten i at det nå er på tide at vi gjør det.

Geir Pollestad (Sp) [17:10:31]: Det er et viktig prinsipp at alle må ha mulighet til å leve aktive liv. For å få til det er det flere forhold som må være på plass. En god TT-transport er en av disse ordningene. Det er betydelige utfordringer med å utvikle nasjonale retningslinjer for TT-transport i et land som Norge. Det blir ofte pekt på Oslo, som har landets beste TT-ordning, men Oslo er i en særstilling når det gjelder både befolkningstetthet, antall TT-brukere, avstander og generelt kollektivtilbud.

For Senterpartiet er det viktig at en finner de gode, lokalt tilpassede ordningene, og det er viktig at det er et lokalt ansvar å løse disse oppgavene. Derfor er dette også et eksempel på hvorfor vår evige kamp for å styrke fylkeskommunenes økonomi er viktig. Det er viktig at TT-transporten er et fylkeskommunalt ansvar, og at en skal kunne se dette i sammenheng med både den ordinære kollektivtransporten og andre transportordninger som måtte finnes.

For at TT-ordningen skal fungere optimalt, er vi avhengige av at den brukes av den gruppen den er tiltenkt for. Det er i dag slik at dette ikke er tilfellet i mange saker og mange fylker. Under høringen kom det fram at mange av brukerne av ordningen i dag er eldre uten funksjonsnedsettelse – 70 pst. over 70 år og 90 pst. over 60 år. Svært mange av disse har ikke bruk for en dør-til-dør-transport, slik TT-ordningen er. Derfor er det positivt at brukernes organisasjoner – Norges Blindeforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon – under høringsrunden sa seg villige til å bidra i en prosess der en skal peke på hvem av dagens brukere som har et reelt behov for dør-til-dør-transport.

I så måte mener jeg at prøveordningen som har pågått i flere fylker siden 2009, er interessant og viktig, og man må lære av den. Derfor ser jeg fram til evalueringen av forsøket, og jeg mener at det er grunn til å vente på denne evalueringen før en bestemmer seg for hvilke endringer en skal gjøre i dagens system, og hva som skal være framtidens TT-ordning.

Å skape aktive liv og legge til rette for aktive liv for flest mulig handler om universell utforming. Det handler om et godt kollektivtilbud. Det handler om spesialtilpassede ordninger, som TT-transport. For å klare dette er det også viktig at en styrker fylkeskommunenes økonomi.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:14:09]: Universell utforming og betre tilgjenge er eit av hovudmåla i gjeldande Nasjonal transportplan. Det skal òg vera eit av hovudmåla i komande Nasjonal transportplan. Vi er no i gang med arbeidet med ei stortingsmelding som skal leggjast fram våren 2013. Prinsippet om universell utforming er òg nedfelt i likestillings- og diskrimineringslova.

Gjennom arbeidet med universell utforming blir det på nasjonalt plan stilt krav til det samla transportsystemet, både infrastruktur og transportmiddel. På denne måten blir det lagt til rette for at fleire kan nytta transporttilbodet utan hjelpemiddel eller assistanse. Det er mange utfordringar. Det vil ta tid, men vi er på rett veg i dette arbeidet.

I dag har eg fått demonstrert det fyrste Flirt-toget, det fyrste av inntil 50 nye tog som vil setjast i trafikk frå 2012. Dei er – det skulle berre mangla – universelt utforma.

Gjennomføring av universell utforming vil likevel ikkje gje tilfredsstillande transportløysingar for alle grupper av dei funksjonshemma. Det vil framleis vera nødvendig med eit særskilt TT-tilbod for ein del brukarar.

Fylkeskommunane har ansvaret for den lokale kollektivtransporten. TT-tilbodet er ein del av dette ansvaret. Lokal kollektivtransport er ei ordning der fylkeskommunane sjølve, ut frå eigne prioriteringar, utformar tilbodet med omsyn til både kvalitet og omfang. God kommuneøkonomi er difor det viktigaste bidraget frå regjeringa for å sikra best moglege tenester for brukarane av f.eks. TT-ordninga. Regjeringa har styrkt kommuneøkonomien og på den måten lagt til rette for eit betre tenestetilbod.

Komiteen har påpeika store forskjellar mellom fylkeskommunane når det gjeld TT-tilbodet. Komiteen meiner òg at det er nødvendig å styrkja rapporteringa frå fylkeskommunane for å få betre oversikt over det faktiske tilbodet. Når den enkelte fylkeskommunen gjer sine eigne prioriteringar mellom gode formål, kan ein ikkje unngå at det blir forskjellar. Slik er det òg med det ordinære kollektivtilbodet.

Samferdselsdepartementet har i sine retningslinjer for TT-ordninga framheva at fylkeskommunane utformar tilbodet slik at det tek omsyn til at behovet er forskjellig mellom dei ulike gruppene som er godkjende brukarar. Dette er følgt opp, og fylkeskommunane differensierer tilbodet mellom dei ulike brukargruppene. Eg har forståing for at brukarane opplever at tilbodet ikkje er godt nok. Når det gjeld rapportering, vil eg sjølvsagt sjå på det. Eg vil likevel understreka at departementet kvart andre år har fått utarbeidd ein samla rapport om status om TT-ordninga i alle fylkeskommunane. Rapporten gjev informasjon om kvar fylkeskommune når det gjeld regelverk for brukargodkjenning, innhaldet i transporttilbodet, eigendelar som brukarane må betala, ressursbruk m.m. Rapportane blir sende til kvar fylkeskommune og er slik sett eit kunnskapsgrunnlag for kvar fylkeskommune i arbeidet med å utvikla si TT-ordning. Statusrapportane blir òg sende til organisasjonane som representerer brukargruppene.

Kollektivtransporttilbodet står berre for ein del av den samla transporten. Ein vesentleg del står faktisk personbilen for. Brukarane finansierer dette sjølve. Slik sett kan ein seia at TT-transporten, som er sentral for mobiliteten for brukarane av dette tilbodet, har grensesnitt mot sosialpolitiske tiltak i form av stønadsordningar som har til formål å kompensera for meirutgifter til transport.

Som komiteen peikar på, er ikkje det fylkeskommunale ansvaret for lokal kollektivtransport med eigne prioriteringar til hinder for at staten på kollektivområdet har stilt opp med øyremerka løyvingar, dette som eit ledd i samarbeidet med den enkelte fylkeskommunen om å driva forsøk eller styrkja kollektivtilbodet der dette blir sett i samanheng med andre tiltak. Det er òg gjort eit treårig forsøk i nokre fylke, og det er i ferd med å bli evaluert. KID-prosjektet, kollektivtilbod i distrikta, er eit opplegg der 14 fylke no prøver ut ulike ordningar. Hedmark er det fylket som mest tydeleg inkluderer funksjonshemma i sine kollektivordningar i distrikta. Fylkeskommunane doblar dei midlane som staten stiller til disposisjon. Ein kan utveksla erfaringar meir enn det som blir gjort i dag.

Lat meg seia heilt til slutt: I samband med statsbudsjettet for 2012 vil eg vurdera om det kan etablerast ei forsøksordning i nokre fylkeskommunar der TT-tilbodet for visse grupper blir utvida, slik eit fleirtal i komiteen ber om.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Vigdis Giltun (FrP) [17:19:33]: Statsråden snakket mye om fremtidige kollektivordninger, og hun nevnte bl.a. disse Flirt-togene som kommer nå. Vil statsråden sørge for at stasjonene er tilpasset de nye togene, så de funksjonshemmede kan benytte dem? Vil det være en forpliktende opptrappingsplan når det gjelder universell utforming på stasjonsområder for kollektivtransport?

Jeg forstår at det er viktig at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for TT-ordningen: Er det sånn at det er viktigst for regjeringen – eller er det bare Senterpartiet som mener det – at fylkeskommunen skal ha noe å drive med, og å få en avgjørelse på hvor mye innbyggerne skal få av goder, eller er det brukernes behov som må settes i fokus her, at man får likeverdige ordninger for innbyggerne i hele landet, så deres behov blir ivaretatt på en like god måte? Hva er viktigst?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:20:32]: Eg skal prøva å svara på alle tre spørsmåla.

Regjeringa kjem i budsjettet for 2013 tilbake med eit opplegg for korleis framtidig stasjonsstruktur skal vera.

Til spørsmål nr. 2: Dersom Flirt-toga skal vera eit reelt tilbod, må det sjølvsagt vera slik at også funksjonshemma kan koma seg av og på toget. Det betyr at her må det vera stasjonsutbetringar.

Så er det spørsmål om kva som er det viktigaste. Det er enkeltmennesket i samfunnet som er det viktigaste. I denne samanhengen er det for nokre eit dør-til-dør-tilbod for å kunne delta på lik linje i samfunnet. Det meiner vi faktisk at fylkeskommunane er ein veldig god utøvar til å få til, ikkje minst på grunn av dei grensene som fylkeskommunen representerer.

Vigdis Giltun (FrP) [17:21:39]: Nå avsluttet statsråden veldig fint med at hun var helt sikker på at dette ville fylkeskommunene ivareta på en veldig god måte. Den erfaringen vi har så langt, viser jo det stikk motsatte. Vi har gått igjennom alle de store – ekstremt store – forskjellene som er fra fylke til fylke. Brukerne som bor i fylker som ikke prioriterer dette, har et forferdelig dårlig tilbud. Hvordan kan statsråden tro at fylkene skal kunne ivareta dette på en bedre måte fremover, når de nå gjennom så mange år har vist at de overhodet ikke er opptatt av brukernes behov eller likhet, men kun av økonomi og hvordan de prioriterer penger til andre formål? Det er ingenting som jeg kan se som tyder på det. Eller har man her tenkt å legge en minstenorm for hva som skal gis, og at man da skal kunne få frihet utover det til å gi noe bedre?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:22:33]: Eg har understreka den oppgåva som fylkeskommunen her har, nettopp fordi landet er så mangfaldig som det er. Eg meiner at det er ei rekkje gode eksempel på korleis fylkeskommunane har utøvd denne tenesta. Her er det òg fleire forsøksordningar der det går an å dela erfaringane med kvarandre. Eg vil referera fylkesordførar Tom Tvedt i Rogaland, som seier at den viktigaste endringa for å få ei god transportordning for alle sannsynlegvis må gjerast i hovuda våre, hjå dei som gjer vedtaka.

Berre det var så enkelt at statlege retningslinjer her ville medføra likeverdige tilbod over heile landet! Eg synest faktisk vi har ein del eksempel på at trass i statlege retningslinjer er oppgåvene løyste svært så forskjellig på statleg nivå.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [17:23:52]: Nå er det jo slik at Kristelig Folkeparti og Høyre har et forslag her, som vi godt kan la de rød-grønne stemme mot, og vi kan godt reise rundt og fortelle at de rød-grønne stemte mot et svært moderat forslag fra organisasjonene om å innføre begrensede forsøksordninger som et steg mot en utvidelse, altså et ansvarlig forslag fra organisasjonene. Vi er imidlertid partier som er opptatt av å få noe gjort, men vi har ikke lyst til å gjøre det hvis det bare ender med at det legges i en skrivebordsskuff i departementet. Så det krever jo litt, også dette å gjøre om til oversendelsesforslag. Jeg skal ikke spørre om noen tidfesting av det, men jeg har lyst til å stille statsråden et konkret spørsmål: Foreligger det planer, og kommer de til å bli gjennomført, som innebærer at man får satt i gang disse forsøksordningene, slik som bl.a. er foreslått av Høyre og Kristelig Folkeparti, og med støtte av et ganske bredt flertall i komiteen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:24:53]: Eg var litt kjapp i innlegget mitt, tida gjekk litt fort i høve til det som eg eigentleg hadde tenkt å avslutta med. Eg synest det er viktig å få betre dør-til-dør-ordningar på plass enn dei som vi finn mange plassar i dag. Eg har sjølv eit godt samarbeid med dei funksjonshemma sine organisasjonar gjennom eit eige forum som er etablert, der det er representantar frå ulike etatar involverte, og også ulike organisasjonar. Så for min del er tidfestinga følgjande: Eg vil i samband med statsbudsjettet for 2012, altså komande år, vurdera om det kan etablerast ei slik forsøksordning. Alle kort er ikkje lagde for det budsjettet på dette tidspunkt, difor må eg ta det atterhaldet: vurdera.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:25:59]: Jeg syntes det var mye godt innhold i innlegget til statsråden, og jeg er glad for det. Men det som jeg for så vidt ønsker å følge opp videre, i forlengelsen av det representanten Røe Isaksen lurte på, er hva som ligger i alle de løftene om at det skal komme noe. For så langt jeg husker fra å ha lest om tidligere behandlinger av TT-ordningen, tror jeg Meltveit Kleppa – den gang representanten Meltveit Kleppa – har fremmet et forslag som var nokså likelydende, som gikk på å forbedre TT-ordningen. Derfor hadde det vært fristende å spørre: Hva er det som har forandret seg, eller hva er det som gjør at en ikke kan sette i gang det nå, når det er nesten ti år siden representanten Meltveit Kleppa fremmet forslag om å bedre TT-ordningen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:26:56]: Det er heilt rett som representanten her seier. Eg var ein av dei som stod bak det forslaget som vart stemt over i 2003 – eg hadde veldig tru på at nasjonale retningslinjer var vegen å gå. Det eg har sett i ettertid, er at då kan det vera ein overhengande fare for at det er nokre som blir fråtekne ei ordning som dei har i dag, sjølv om det er andre som har fått ei betre ordning. Det forslaget som ligg føre i dag, er kome frå Blindeforbundet. Det trur eg vi er einige om, det er det fleire som har sett før. Eg synest det er eit konstruktivt bidrag frå organisasjonane sjølve. Stortinget får gjera som dei vil med dette, men eg hadde gjerne sett at det ikkje vart stemt ned, så ville eg arbeida vidare med det over sommaren.

Vigdis Giltun (FrP) [17:27:50]: Jeg hørte statsråden nå si at den største faren visstnok var at noen kunne bli fratatt noe de hadde i dag. Hvis det er slik at noen, som det også har kommet fram gjennom høringen, ikke har behov for denne typen transport, er det vel heller riktig at de blir fratatt en ordning, og at dette heller blir gitt til de som virkelig trenger det, slik at en får brukt ordningen som den er tenkt. Er ikke statsråden enig i det, at det er det som er viktig? Så lurer jeg på, med hensyn til de ordningene vi har hatt som gjelder bl.a. arbeids- og fritidsreiser, det ligger jo til Nav, pasientreiser ligger nå til helseforetakene, det lå tidligere til Nav, den gangen det fungerte slik som brukerne syntes det var best: Hva er det som gjør at ikke også denne ordningen burde vært statlig? Selvfølgelig må det være noen forskjeller fra fylke til fylke som er tilpasset både transporttilbudet i fylket og brukernes behov, men det å ha en statlig finansiering som ivaretar, har da fungert veldig godt i de andre tilfellene. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:29:10]: Lat meg visa til brevet mitt til komiteen, der eg i nest siste avsnitt viser til korleis ei TT-ordning uansett vil ha grenseflater mot andre ordningar. Det er det eine. Det andre er at eg i siste avsnitt viser til at det bryt med den ansvarsdelinga som er i dag mellom fylkeskommunar og stat. Og så er dette sjølvsagt eit kostnadsspørsmål. Her er det altså ulike sider som må vurderast. Eg synest at komiteen har løyst dette veldig godt så langt, fordi dei altså har lyfta fram eit tiltak, eit forsøk, som er ynskt frå dei funksjonshemma sine organisasjonar. Eg har allereie sagt at eg kjem til å gjera det eg kan for å følgja det vidare opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:30:30]: Det er ikke alltid en blir like fornøyd med svar fra statsråder, men i dag var jeg det. Og jeg synes egentlig statsråden fortjener litt ros, både for å være ærlig på at vi er mange partier som har en historie i denne saken, og at også hun har det, og for å være villig til å vise handlekraft. Det forventer Kristelig Folkeparti nå, så mitt signal er at også vi er glade for at forslaget kan oversendes, slik at det slipper å bli stemt ned. Men fra Kristelig Folkepartis side kommer vi til å følge saken. Og da er det ekstra godt å ha flere sitater på statsråd Meltveit Kleppa, slik at om det ikke kommer i revidert, bør det i alle fall komme så fort som mulig. Det tror jeg vi er mange som skylder de menneskene det gjelder.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Knut Arild Hareide (KrF) [17:31:26]: Eg har òg lyst til å slutte meg til orda frå representanten Ropstad og gi honnør til samferdselsministeren, fordi eg opplevde at samferdselsministeren så tydeleg i sitt innlegg sa at dette var noko ho ønskte å kome med i statsbudsjettet for 2012.

Så veit me at føringane der ikkje er lagde enno. Men eg opplever at det er ein tydeleg intensjon. Det er eg glad for, nettopp fordi eg trur ei forsøksordning kan vere veldig viktig. For problemet med TT-ordninga i dag er at ho ikkje er tilpassa dei som treng å bruke TT-ordninga, ikkje minst dei unge. Eg opplever at denne ordninga i altfor stor grad er lagd til rette for litt eldre brukarar, mens for unge, som kanskje ønskjer eit endå meir aktivt liv, er ho ikkje god nok i dag.

Så vil eg òg seie at eg ikkje trur det økonomiske aspektet ved ei forsøksordning vil vere så stort som det enkelte har antyda. Og kunne me då fått i gang ei forsøksordning, eksempelvis i to eller fleire fylke, i 2012, trur eg me vil sjå at ei omlegging av TT-ordninga ikkje nødvendigvis treng å vere så dyr, men derimot vere veldig god og ikkje minst tilpassa ein meir moderne bruk, som eg meiner det er behov for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.