Redegjørelse av statsministeren om situasjonen i Libya og Norges deltakelse i den internasjonale koalisjonsstyrken

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i klimakvoteloven ((Innst. 260 L (2010–2011), jf. Prop. 69 L (2010–2011)))

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/101/EF av 19. november 2008 om inkludering av luftfart i klimakvotesystemet (luftfartskvotedirektivet) ((Innst. 259 S (2010–2011), jf. Prop. 68 S (2010–2011)))

Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det overordnede ansvaret for plan- og bygningsloven legges til ett departement som vil ha en helhetlig tilnærming til lovens formål, slik at mange ulike samfunnshensyn blir veid mot hverandre på en god måte. Stortinget mener dette bør skje ved at forvaltningen av hele lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 (plan- og bygningsloven) samles hos Kommunal- og regionaldepartementet.»

Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det lokale selvstyret styrkes i arealsaker, gjennom at bestemmelsene om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser fjernes, at statens mulighet til å fremme innsigelse kun ut fra skjønn fjernes, samt at statlige myndigheter kun skal kunne overprøve dispensasjoner der det kan dokumenteres at dispensasjonen fra byggeforbudet klart vil gå utover allemannsretten i området.»

Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet «inngrepsfrie naturområder» ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av arealsaker i statlige forvaltningsorganer.»

Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 fremme en sak for Stortinget om en endring i Fylkesmannens oppgaver der disse innskrenkes til kun å omfatte legalitetskontroll for å ivareta enkeltmenneskers rettighet når det gjelder den kommunale forvaltningen og at kommunene holder seg innenfor vedtatte lover.»

Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 fremme en sak for Stortinget om overføring av forvaltningsmyndigheten over områder som er vernet med hjemmel i naturmangfoldloven til de berørte kommuner. Det forutsettes at Norges nasjonale mål og forpliktelser når det gjelder bevaring av artsmangfoldet, ligger fast.»

Forslag fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi som gjør det lettere å drive næringsutvikling og skape arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern. En slik strategi bør bestå i
a) å kartlegge hvilke kommuner som har stor båndlegging av areal til vern eller andre felleskapsformål
b) å utvikle en kategorisering av kommuner etter båndleggings- og vernegrad
c) å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med verne- eller arealbruksmyndighet, slik at det tas hensyn til at kommuner med stort båndleggingsbehov også skal ha rom for næringsmessig utvikling
d) å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i kombinasjon med vern
e) å vurdere om det bør innføres en særskilt lokal kompensasjon til kommuner som tar en svært stor del av belastningen med vern fra storsamfunnet.»

Forslag fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at frivillighet og makebytteløsninger kommer i sentrum i forbindelse med vern. Tvang må være siste utvei.»

Forslag fremsatt i Stortingets møte 21. mars 2011 (jf. Innst. 243 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at bruksrestriksjoner ikke går lenger enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet.»

Interpellasjon fra representanten Hadia Tajik til kunnskapsministeren:
«PISA-undersøkelsen fra desember i fjor viser at norske 15-åringer i gjennomsnitt er flinkere enn for tre år siden. Samtidig er andelen av de aller flinkeste elevene lavere enn før. Det er en styrke ved fellesskolen at vi har som mål å løfte alle elever. Videre er det et adelsmerke ved vårt skolesystem at den er felles, offentlig, gratis og for alle. Vår regjering har et berettiget fokus på elever som strever med grunnleggende ferdigheter på skolen. Å få dette på plass har avgjørende betydning for den enkelte og for samfunnet som helhet. Samtidig må også skoleflinke elever utfordres og oppmuntres til videre innsats.
Hvordan vil statsråden sørge for at også elever som lærer raskt eller er faglig sterke, får nok utfordringer innenfor rammene av fellesskolen?»

Interpellasjon fra representanten Marianne Aasen til kunnskapsministeren:
«Ifølge Elevundersøkelsen opplever ca. 8,5 pst. av norske elever mobbing minst to ganger i måneden. Dette er uakseptabelt. Felles nasjonalt tilsyn fra 2010 viser at de fleste skolene har planer og rutiner, men at rektorer og ansatte i altfor liten grad stanser krenkende atferd i skolehverdagen. Til tross for at opplæringslova gir hjemmel for straff dersom skolen ikke griper inn i mobbesaker, har vi foreløpig ingen rettspraksis på dette området.
Mener statsråden at dagens regelverk er godt nok for å sikre at skolen umiddelbart griper inn i alvorlige mobbesituasjoner, hvordan kan vi eventuelt tydeliggjøre bedre enn i dag at unnfallenhet i mobbesaker skal få konsekvenser, og hvordan kan nasjonale myndigheter bidra til at kommuner og enkeltskoler får flere verktøy i kampen mot mobbing?»

Interpellasjon fra representanten Aksel Hagen til kunnskapsministeren:
«De siste ukers debatt om mobbing har avdekket at det blir stadig mer digital mobbing, mobbing på sms og gjennom sosiale medier. Ifølge ung.no er 70 prosent av norske barn og unge utsatt for digital mobbing eller kjenner noen som er det. Ofrene for en slik utspekulert mobbeform har vanskelig for å varsle og for lærere er denne mobbingen vanskeligere å identifisere fordi den kan være usynlig i klasserom eller i skolegården. Ei jente har skrevet til ung.no at «jeg hadde lagt ut bilder på facebook en gang. Det var seriøst helt normale bilder av meg selv. Men når jeg kom på skolen begynte de som mobbet meg å erte meg på grunn av de bildene. De truet med å lagre bildene og redigere dem og legge dem ut igjen».
Hva gjør statsråden for å bekjempe digital mobbing?»

Interpellasjon fra representanten Anne Tingelstad Wøien til kunnskapsministeren:
«Til tross for et økt fokus på mobbing er det fortsatt et uakseptabelt høyt antall elever som daglig gruer seg for skoledagen. Mobbing er først og fremst en krenkelse og en stor belastning for den enkelte. Men mobbing påvirker i høy grad også læringsmiljøet ved skolen. Følgene av mobbing representerer dermed et stort samfunnsproblem. I Manifest mot mobbing 2011–2014 er det lagt stor vekt på å forankre arbeidet mot mobbing lokalt. Forskning viser at en forutsetning for å lykkes i arbeidet mot mobbing er at skolen arbeider systematisk, målrettet og over tid med problematikken. Mange kommuner har god erfaring med bruk av ulike programmer som gir skolens ledelse, lærere og elever verktøy i arbeidet med å forebygge mobbing.
Hvilke forventninger har statsråden til kommunenes oppfølging av manifestet, og hvordan kan nasjonale myndigheter konkret bistå det lokale arbeidet?»