Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [16:16:02]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for at dette representantforslaget ble fremmet, var at taxibransjen i lang tid har hatt et svært frynsete rykte, mye på grunn av alle avsløringene om skatteunndragelser, men også fordi sjåfører som er straffet for vold og overgrep, fortsatt får lov til å beholde løyvet sitt og kan drive i bransjen.

Dette er svært skadelig for alle de drosjeeierne som alltid har drevet – og som hele tiden forsøker å drive – i tråd med lover og regler, som alle andre næringsdrivende, og som er frustrert over kollegaer som ødelegger for de seriøse og setter bransjen i et svært dårlig lys.

Det har derfor vært etterlyst at man må få på plass lover og regler og gi myndighet til dem som tildeler løyvene, slik at de skal kunne ta ut de kriminelle løyvehaverne. Men dette har vist seg å være vanskelig; det har vært vanskelig å få til for fylkene og for Oslo kommune. Det har derfor for forslagsstillerne vært viktig å få på plass et nytt regelverk som gjør det enklere å inndra løyvet fra dem som driver sin virksomhet på kant med loven.

Som alle vet, er taxinæringen veldig forskjellig fra de aller fleste bransjene i Norge. Det er fordi denne bransjen er regulert på en helt annen måte enn de aller fleste andre.

Det finnes heldigvis ingen offentlig instans som regulerer antall klesbutikker. Det finnes heller ingen instans som bestemmer hvor mange restauranter det skal være. Og det er heller ikke noe tak for hvor mange IT-bedrifter det skal være i dette landet. Innenfor taxinæringen er det imidlertid slik at det offentlige bestemmer hvor stor bransjen skal være – det vil jo egentlig si en merkelig form for planøkonomi.

Et eksempel på hvor absurd denne reguleringen er, finner vi i merknadene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, der de rakker ned på taxitilbudet i Oslo gjennom å hevde at det er såkalt «overkapasitet». Jeg kan ikke forstå annet enn at dette betyr at det er mulig for folk flest å skaffe seg taxi uten lang ventetid, og at dette oppleves som positivt for kundene.

Dagens detaljregulering skaper ikke bare store problemer for bransjen selv, men også for de fylkene og kommunene som skal forvalte regelverket. Det som representantforslaget, Dokument 8:77 for 2010–2011, egentlig handler om, er å gi taxinæringen rammebetingelser som er litt mer like de rammebetingelsene som resten av næringslivet i Norge har.

Dette burde egentlig vært helt ukontroversielt, for man har gradvis gått bort fra detaljreguleringer innen de aller fleste andre bransjer, kanskje bortsett fra innen landbruket.

Drosjenæringen har en utfordring med årlige imageproblemer knyttet til kriminalitet, og det skyldes i stor grad dagens rigide regelverk. Komiteens flertall, dvs. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer et felles forslag om at man skal åpne for å gi løyver direkte til den enkelte drosjesentral, slik at sentralen selv kan anskaffe drosjene og ansette sjåførene, og på den måten også få det inn i helt ordnede og lovlige former og med rammebetingelser som enhver annen bedrift som etablerer seg, får.

Konsekvensen av forslaget er at bransjen raskt vil kunne kvitte seg med sjåfører med en kriminell løpebane, eller andre personer som er med på å gi bransjen et dårlig rykte. En organisering der drosjesentralene fungerer som helt vanlige bedrifter, vil det sannsynligvis være lettest å få til i de store byene. Poenget er derfor ikke å tildele alle løyver på denne måten, men at man i hvert fall åpner regelverket for tildeling direkte til sentralene, slik at det kan realiseres i landets største byer.

I innstillingen har Fremskrittspartiet og Høyre også felles merknader om et annet tema som jeg mener er veldig viktig, nemlig at forbrukerne skal kunne bruke sin forbrukermakt til å sammenligne prisene mellom drosjer og ulike drosjesentraler. Det betyr bl.a. at det skal være synlig prisinformasjon i bil og på holdeplasser.

Taxikundene skal kunne være sikre på at sjåføren i bilen faktisk er riktig sjåfør. Kundene skal ha valgfrihet til å velge den sjåføren, den bilen eller den drosjesentralen de selv vil. Det handler også om at det fra 1. september 2011 innføres parallelltakst i enkeltreisesegmentet for alle drosjer i hele landet, dvs. avstands- og tidsprising under hele drosjeturen, uavhengig av drosjens hastighet. Det at kunden skal kunne bruke sin forbrukermakt overfor taxibransjen, er egentlig nøyaktig det samme som at dagligvarebransjen må fortelle kundene sine hva varene koster. Her snakker vi altså om en harmonisering.

Det er på høy tid å frigjøre drosjebransjen og forbrukerne av drosjetjenester fra dagens omfattende byråkratiske løsninger, som bl.a. tallfestingen av antall løyver. Fremskrittspartiet og Høyre fremmer derfor et felles forslag om å endre lov- og regelverk for drosjenæringen, med vekt på deregulering og effektiv kontroll.

Jeg antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil orientere om sine egne mindretallsmerknader.

Jeg vil herved ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy de Ruiter (A) [16:20:53]: Taxinæringen representerer en viktig del av kollektivtransporten, og det er nok underkommunisert. Næringen er viktig for befolkningen både i sentrale strøk og i distriktene. Det er derfor viktig å løse de utfordringene taxinæringen står overfor. Vi er derfor glad for de grep samferdselsministeren har varslet med hensyn til gjennomgang av aktuelt lovverk for bransjen.

Vi er også fornøyde med at Norges Taxiforbund arbeider hardt for å rydde opp i noen forhold i bransjen, samtidig som de har vært tydelige overfor oss politikere på hvilke grep man trenger å gjøre med hensyn til lov og forskrifter.

Det viktigste for oss i Arbeiderpartiet er at publikum skal ha et trygt og godt taxitilbud og trygghet for arbeidsplassene i næringen. Det er derfor grunn til å stille noen spørsmål ved Høyres og Fremskrittspartiets konkurranse- og dereguleringsiver overfor denne bransjen. Er det slik at hvis en fjerner løyvesystemet – slik Høyre og Fremskrittspartiet foreslår i Oslo, og som Fremskrittspartiet og for så vidt også Høyre foreslår her – blir det et bedre tilbud til forbrukerne, det blir bedre kvalitet, det blir billigere, det blir bedre lønnsforhold for sjåførene, og det blir bedre lønnsomhet i bransjen? Nei, her bommer Høyre og Fremskrittspartiet grovt. Dette er rett og slett en bevisst politikk for å bygge ned kvaliteten på disse tjenestene og sørge for lavere lønninger. Synes virkelig Høyre og Fremskrittspartiet at drosjesjåførene tjener for mye og jobber for lite? Det kan virke slik når de foreslår frislipp og deregulering.

Vi i Arbeiderpartiet vil sammen med SV og Senterpartiet sørge for å fortsette den gode dialogen med næringen og sørge for at kvaliteten på tjenesten forblir god, og at en skal legge til rette for at en skal ha en lønn å leve av. Derfor tar vi en gjennomgang av aktuelt lovverk og forskrifter samt at vi også ser på utfordringer knyttet til bl.a. helsetransport, som er en stor del av inntektsgrunnlaget.

Vi kan ikke se noen gode grunner til å støtte en ytterligere deregulering av taxinæringen og stiller oss undrende til at Høyre og Fremskrittspartiet ikke tar virkeligheten inn over seg, men er mer opptatt av deregulering, uansett hvilke konsekvenser det måtte føre til. I så måte er denne saken et godt eksempel på forskjellen mellom rød-grønn og blå politikk. Vi velger å sette hensynet til forbrukerne og de som arbeider innenfor næringen, i sentrum, mens Høyre og Fremskrittspartiet tydeligvis har helt andre prioriteringer.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:24:17]: Drosjenæringa er ei samansett næring. Det er svært ulike utfordringar i by og distrikt. I byområde, særleg i Oslo, er det stor konkurranse i drosjenæringa. Krevjande arbeidsforhold for mange og auka miljøbelasting kan vera resultatet. Faktisk kan det òg skje at ein drosjekø har ein annan definisjon i Oslo enn mange andre stader i dette landet. Ein drosjekø i Oslo kan like så godt vera ein kø der det er bilar i kø for å frakta folk, i motsetnad til slik som ein vanlegvis definerer uttrykket: Ein drosjekø er folk som ventar på å få bestilt seg ein bil.

I distriktet vil ei deregulering kunna føra til at drosjetilbodet kan falla bort i område med spreidd busetnad. Eg ser ikkje grunn til å deregulera næringa. Eg vil heller sjå på ei meir differensiert regulering.

Irregulære forhold har i hovudsak vore knytte til løyve. Lat meg minna om ting som er gjort. Med heimel i folketrygdlova har Nav frå januar 2009 rett til å henta inn opplysningar direkte, bl.a. frå drosjesentralar, for å kontrollera inntekt mot personar som er trygda. Frå 1. januar 2010 er det sett i verk krav til taksameter. Eit lokalt kontrollforum retta mot drosjenæringa vart etablert i Oslo i 2009. I forumet deltek både politi, løyvestyresmakt og andre kontrolletatar. Næringa har òg gjennom eigne interne tiltak medverka til opprydding i etterkant av 2007.

Lat meg nemna sider ved yrkestransportlova som eg meiner det er behov for å sjå nærare på, for det fyrste informasjonsutveksling mellom ulike styresmakter: Vandelsvurdering for løyve er i dag basert på politiattest eller varsel frå påtalestyresmakta. Grunnlaget er altså lovbrot der straff er ilagd, eller eit forhold som er under strafferettsleg behandling. Brot på skatte- og avgiftslovgjevinga som ikkje blir strafferettsleg behandla, fell utanfor. Etter gjeldande reglar har ikkje skatte- og avgiftsstyresmaktene på grunn av teieplikta høve til å varsla løyvestyresmaktene om forhold som dei får kjennskap til i arbeidet sitt, sjølv om opplysningane kan ha noko å seia for spørsmålet om tildeling eller tilbakekall av løyve. Departementet arbeider med eit framlegg om å innføra ein rett eller ei plikt for skatte- og avgiftsstyresmaktene til å gje opplysningar til løyvestyresmaktene om forhold som bør ha verknad for spørsmålet om tildeling eller tilbakekall av løyve.

For det andre er det snakk m å sjå på nye tiltak for å effektivisera forvalting og kontroll av løyveordningane fra styresmaktene si side – fire punkt i tur og orden:

• opplysingsplikt frå likningsstyresmaktene

• innføring av krav til økonomi og vandel til ein drosjesentral

• vurdera høve for løyvestyresmaktene til å føra kontroll med drosjenæringa i tillegg til den kontrollen som ligg til politiet og Statens vegvesen etter lova i dag

• vurdera retningslinjene for korleis behovsprøvinga av drosjeløyve blir utført, inkludert fastsetjing av talet på sentralar og lemping og fritak for køyreplikt i nærare avgrensa tilfelle

Eg tek sikte på å følgja opp desse punkta og koma tilbake til Stortinget på eigna måte.

Lat meg avslutningsvis peika på at vi kjem tilbake til Stortinget etter at eit høyringsnotat har vore ute. Eg reknar med at det skal vera klart i løpet av våren, og at vi på eit seinare tidspunkt skal få moglegheit til ein større debatt enn det er høve til i dag. Eg er, på same måten som forslagsstillarane, oppteken av å styrkja kontrollen med løyveordningane for drosjer og andre transportformer. Eg har gjort meir grundig greie for kva som kjem til å liggja i dette høyringsnotatet i ein interpellasjon som vi hadde i Stortinget den 3. februar, då vi hadde meir tid til disposisjon. Og så vil eg seia at i høve til deregulering håper eg Stortinget er oppteke av at drosjenæringa er ei samansett næring med ulike behov for kundane i by og distrikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [16:29:35]: Hvis man fjerner all problematikken rundt dette at man må klare å bli kvitt de kriminelle og de som driver med tvilsom virksomhet, har jeg lyst til å stille statsråden et spørsmål, for dette er næringsdrivende som driver med næringsvirksomhet som alle andre. Jeg synes det er litt spesielt at statsråden tydeligvis er mer opptatt av dem som er næringsdrivende, enn kundene. Og så – det er bare en refleksjon: Jeg synes det er viktig med begge deler, men man må også tenke på kundene. Det er kundeperspektivet som er viktig her.

Men hva er ulempene for kundene hvis man tildeler sentralene løyver istedenfor å tildele dem til enkeltpersoner? Jeg synes gjerne at statsråden kan svare på hva som er ulempene for kundene. Jeg trodde faktisk at det ville være bra for kundene å vite at det er et selskap man kan forholde seg til, at det er ansatte som både følger arbeidsmiljøloven og andre lover og regler, og at det er lett å gå på dem. Hvis det skulle være noe å klage på, ville det være mye bedre å gå til en sentral enn å forholde seg til kanskje et sted mellom 1 500 og 2 000 løyvehavere i Oslo.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:30:41]: Lat meg for det fyrste seia at det ville vera trist om eg skulle bli oppfatta slik at eg ikkje var oppteken av kundane sine behov i denne saka. Det er jo sjølvsagt dei som er punkt nummer ein. For kundane sin del ville det vera ein klar fordel at ein har ei ryddig næring å halda seg til.

Eg vil no i høyringsnotatet sjå på ulike sider og innspel som er komne, og innspel som er komne, og som kjem til å koma, i denne debatten. Det er rett og slett ut frå det synspunktet at her er det veldig mange problemstillingar knytte til ei samansett næring.

Bård Hoksrud (FrP) [16:31:47]: Jeg synes det er gledelig at statsråden sier at hun er opptatt av kundene. Men jeg observerer at representanten de Ruiter var veldig opptatt av de som er løyvehavere, og av de som er sjåfører, og ikke like opptatt av kundene. Deler statsråden Freddy de Ruiters synspunkt?

Jeg har fortsatt ikke fått svar på hva ulempene for kundene er, ved å foreslå at sentralene skal få løyvene istedenfor å fordele dem til enkeltpersoner som da må drive egen næringsvirksomhet. Det vil være mye bedre å kunne forholde seg til en sentral som har ansatte, og som driver på samme måte som alle andre bedrifter i Norge. Det kan man ikke i dag. Hvorfor vil ikke statsråden åpne for det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:32:35]: Eg oppfatta representanten de Ruiter slik at han er oppteken av at kundane skal ha eit tilbod om drosje frå ei næring som varetek arbeidstakarane sine. Eg oppfatta òg det same i den debatten vi hadde den 3. februar i år. Her er altså eksempel frå andre land som tilseier at det går an å få på plass meir ryddige forhold enn i dag, i tillegg til den oppryddinga som drosjenæringa sjølv allereie har stått for, og dei endringane som har skjedd i form av endringar i lovverk og på annan måte.

Når det gjeld fordelar og ulemper, knytte til sentralar og direkte til løyve, vil eg koma tilbake til det i det høyringsnotatet eg har annonsert.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Yrvin (A) [16:33:57]: Et godt taxitilbud er viktig for innbyggerne.

I Oslo har vi en taxipolitikk som har ført til et stort overskudd av drosjer. En snakker ofte om markedets makt, men et marked for taxier er imperfekt. Det er ingen som står i Stortingsgata kl. 1 om natten en kald dag med østavind, stanser en taxi og spør hva det koster å kjøre til Vålerenga. Akkurat da er markedsmakten ganske usymmetrisk.

Når det står lange køer av drosjer, er det nærliggende å tro at det vil være rasende billig å få en av dem til å kjøre deg dit du skal. Men det er det ikke, det er dyrere enn noensinne. Markedets vanlige mekanisme taper for en annen effekt, nemlig at når taxiene står stille 60–70 pst. av tiden, er de nødt til å ta en høy pris for de turene de får. Dette går jo ikke bare ut over oss som kunder, men det går også ut over dem som kjører drosjene. Vi ønsker at folk her i landet skal ha en anstendig lønn gjennom ordinært arbeid med ordinær arbeidstid, men det er en luksus vi i dag ikke unner taxisjåførene. De må nå kjøre 12–14 timer for å oppnå samme inntekt som de fikk for ti år siden med en vanlig åtte timers dag. Istedenfor å ta tak i dette varsler en utvidelse av antall løyver i Oslo.

Høyre og Fremskrittspartiet går her tilbake til en tid da arbeidstakerrettighetene sto svakt. Er ikke Fremskrittspartiet bekymret for at de ikke klarer å rydde opp i Oslo, før de skal ha en ny rammepolitikk? Når en hel næring, med unntak av ledelsen i enkelte mindre sentraler, advarer mot flere biler i gatene, burde en lytte til det og ikke slenge ut nye løyver, slik at rekken av tomme drosjer blir enda lengre.

Det er en betydelig utfordring når det gjelder konkurranseforholdene i næringen og arbeidsforholdene, som næringen selv beskriver som krevende. Det er også viktig i det videre arbeidet at man ser på antall løyver i en større sammenheng i hver enkelt kommune.

Det er veldig bra at statsråden har varslet en gjennomgang av behovskriteriet og yrkestransportloven. Det er viktig for å hindre overkapasitet og for å skape levelige arbeidsvilkår for sjåførene.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Freddy de Ruiter (A) [16:36:16]: Jeg er klar over at det ikke er noen uvanlig metode å komme med en replikk hvor en spør om andre representanters synspunkter. Men når representanten selv er til stede, går det jo an å rette spørsmålet til vedkommende. Det blir ikke noe bedre ved at vedkommende, som er undertegnede, blir feilsitert. Men for å hjelpe representanten Hoksrud skal jeg gjenta det jeg sa i mitt innlegg.

Det viktigste for oss i Arbeiderpartiet er at publikum skal ha et godt og trygt taxitilbud, og at det er trygghet for arbeidsplassene i næringen. For Arbeiderpartiets del betyr det at vi ser disse to tingene i sammenheng. Vi har ikke noen tro på at tilbudene til publikum verken blir bedre kvalitetsmessig eller billigere ved at en får en overetablering av antall drosjer, noe som f.eks. er i ferd med å skje her i Oslo under Høyres og Fremskrittspartiets politiske styre, som representanten Yrvin forklarte på en glimrende måte.

Jeg forstår at Fremskrittspartiet har et behov for å få bort oppmerksomheten fra det saken her gjelder, nemlig at Høyre og Fremskrittspartiet er i ferd med – eller iallfall har et ønske om – å deregulere en næring som vil være til ugunst både for forbrukerne og for dem som jobber i næringen.

Så jeg stiller igjen spørsmålet: Tror Fremskrittspartiet at det blir et bedre tilbud, at det blir billigere, at det blir høyere lønninger, eller synes rett og slett Fremskrittspartiet at taxisjåfører jobber for lite og tjener for mye?

Lars Myraune (H) [16:38:17]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men la meg ta den risikoen og forlenge debatten i dag med et lite minutt. Jeg synes at når vi blir beskyldt for ha så lite smarte løsninger i Høyre, så må jeg få lov å ta litt til orde.

Taxi er et gode vi vil ha som brukere, og jeg er veldig fornøyd med taxiene i Oslo. Jeg synes prisnivået er greit, og jeg synes du er sikret hva du skal betale når du kommer fram. Det at det er for mange drosjer i Oslo, er jo et helt annet problem. Det er et annet problem på landsbygda – det var for så vidt statsråden inne på – men det må løses på en helt annen måte.

Men da spør jeg meg selv: Hvorfor må vi regulere drosjene, som er et tilbud til kundene, på annen måte enn frisørbutikkene, på annen måte enn bilverkstedene? Hvis det fungerer, vil de fortsette. Hvis de ikke greier å konkurrere, vil de ikke være på markedet lenger. Slik er det vel i drosjenæringen også. Jeg skjønner egentlig ikke forskjellen – at vi må tenke mer på dem som kjører drosje, enn på dem som klipper håret, og mer enn på dem som reparerer bilen din. Det er da en tjeneste vi ønsker som innbyggere i kongeriket Norge. Det er helt ufattelig for meg at vi skal måtte regulere på denne måten.

Bård Hoksrud (FrP) [16:39:52]: Jeg synes også det er fantastisk at denne bransjen er noe helt spesielt. I min hjemkommune – et bitte lite sted – er det fem frisører som konkurrerer, og som klarer det på en utmerket måte uten at kommune, fylke eller stat eller andre blander seg inn i hvordan de driver sin business, med unntak av at de skal følge lover og regler som alle andre bedrifter. Det som er så rart med denne saken, er jo at her har plutselig Arbeiderpartiet et voldsomt engasjement for selvstendig næringsdrivende, som skal ha helt andre måter og mekanismer å forholde seg til enn det alle andre i næringslivet må gjøre. Det er jo det spesielle. Det er ikke slik som representanten Yrvin sier, at folk betaler ut fra hvor lenge drosjen har stått stille. Man betaler den prisen man skal betale når man kjører, og for å komme dit man skal. Men så skal man nå ha parallelltakst, som skal gjøre at det ikke er avhengig av hvor fort bilen kjører, om man får det man betaler for å reise med taxien.

Jeg registrerer fortsatt at statsråden ikke vil svare på hva som er ulempen for kundene ved at man tillater at sentralene får lov til å drive taxinæring og ha et ryddig og ordentlig arbeidsforhold.

Til representanten Freddy de Ruiter: Spørsmålet mitt var ikke hva du mente. Spørsmålet mitt var hva statsråden mente om dine uttalelser her på talerstolen. Det er noe helt annet.

Men jeg har lyst til å si at noe av grunnen til at noen ønsker å etablere selskaper, er jo f.eks. at man ønsker å bruke bare Toyota Prius, og man ønsker å ha en egen, enhetlig farve på bilene. Når folk ringer til min drosjesentral, så skal de vite at når de kjører med mine sjåfører, har alle oppfylt kravet til vandelsattest, at jeg følger lover og regler i forhold til bedriften, at det er ryddige og ordentlige arbeidsforhold og lønnsforhold – og ikke minst når det gjelder hvordan man driver bedriften sin. Det gir faktisk noen muligheter til å kunne kjøpe inn mange biler og på den måten kunne få lavere pris og ha større marginer og kunne betale sine sjåfører bedre. Men dette er forhold som de som er så opptatt av at sentralene ikke skal få lov til å etablere seg, etablere egne bedrifter, synes er så forferdelig.

Jeg synes fortsatt at statsråden burde svare på hva som er ulempene. Og så er det slik at det var statsråden jeg spurte om synspunktene på Freddy de Ruiters uttalelser.

Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [16:43:05]: Jeg synes det er aldeles strålende at de politiske forskjellene kommer så klart fram som de gjør her. Jeg regner med at næringen og taxisjåførene merker seg at Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er fritt fram, og at det er bare å etablere så mange taxier som overhodet mulig.

Men da blir det litt rart, synes jeg, at representanten Hoksrud snakker om ordentlige og ryddige arbeidsforhold, for med respekt å melde er det nok rimelig naivt hvis man skal ha en fri etablering av taxier.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.