Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Arne Olsen (FrP) [18:23:26]: (ordfører for saken): Uten legemiddelindustriens bidrag til forskning innen medisin og helse i Norge hadde vi ikke vært der vi er i dag. Status per 2009 var ti legemiddelfirmaer som produserte legemidler, og disse sysselsatte i underkant av 3 000 personer.

Denne bransjen har ikke bare potensial til å bidra til å bedre folks liv og helse gjennom de produkter de utvikler, men de vil også kunne bidra til Norges velferdssystem gjennom at de skaper arbeidsplasser og derigjennom skatteinntekter.

Forslagsstillerne ønsker at myndighetenes forskningssatsing i større grad bør ses i en næringspolitisk sammenheng ved at den blir fulgt opp av en strategi for økt verdiskaping og verdisatsing samt at norsk legemiddelindustri blir bra posisjonert både nasjonalt og internasjonalt. For eksempel viser erfaringene med Oslo Cancer Cluster det potensialet som ligger i norsk biomedisinnæring også i et globalt perspektiv. Forslagsstillerne mener norske myndigheter bør utarbeide en helhetlig og langsiktig strategi for biomedisin. Det uttales at en slik strategi bør omfatte en målrettet og helhetlig innretning av virkemiddelapparatet med et skarpere fokus på nytteverdi og kommersialisering.

Et av flere poeng det vises til, er at incentivordningene som skal stimulere til økt forskning i helsetjenesten, også bør omfatte samarbeidsprosjekter mellom industrien og den offentlige helsetjenesten. Det framholdes at sektoren krever et tett samarbeid med akademia og helsesektoren, og at den i tillegg er helt avhengig av et samspill med helsesektoren i utviklingsprosessen for å kunne kvalitetssikre preparatene.

I den anledning er det viktig at biomedisin også anerkjennes som en næring og at det fokuseres på dennes ansvar og muligheter til å skape arbeidsplasser, og derigjennom også verdier for eierne og skatteinntekter for samfunnet. I den anledning er jeg glad for at hele komiteen mener at det er fullt mulig å vurdere ovennevnte ordninger separat og som et spesifisert område, samtidig som man tar hensyn til støtte også til andre sektorer og næringer. Derfor er det viktig med en økt satsing på tilgang til kapital i alle faser av selskapets og ikke minst produktets utvikling.

Fremskrittspartiet er også veldig glad for at hele komiteen mener at en viktig suksessfaktor for å lykkes innen biomedisin vil være at Norge også ligger i forkant når det gjelder utprøvende medisin og behandling.

Den såkalte Jonas-saken er et godt eksempel på at Norge ligger etter med hensyn til utprøvende medisin. Medisin og behandling som i utlandet er godkjent til utprøvende bruk, kan, og er, en siste mulighet for mange. Dette er i svært mange tilfeller fratatt norske pasienter som en mulighet. Norge ligger langt fremme generelt sett, men på dette området er vi en sinke. Det er ikke bra. Det er ikke bra for Norge, det er ikke bra for næringen og sist, men ikke minst: Det er ikke bra for pasienten.

Dette forslaget, behandling og høringer viser til fulle behovet for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed også styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin.

I denne saken har alle vært opptatt av at ordningen med bytte av legemidler blir opprettholdt, og at formålet med innføringen blir ivaretatt. Det er samtidig viktig at ordningen med bytteliste sikrer kunder legemidler med samme virkestoff, og at pasienter kan få en individuell vurdering når medisinske grunner tilsier det. For Fremskrittspartiet er det også viktig at valg av medisin i utgangspunktet er en sak mellom pasient og ens lege.

Fremskrittspartiet merker seg at alle mener at bytteordningen bør vurderes, ettersom det nå er mer enn ti år siden lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.

På denne bakgrunn vil jeg få ta opp de forslagene som er i saken, og jeg anser dem som referert.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jorodd Asphjell (A) [18:28:40]: Norge har et av verdens beste heletilbud, og vi bruker hvert år mer penger både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Med Samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et helhetlig og sammenhengende tilbud av god kvalitet med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Regjeringen og Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre og utvikle et moderne, trygt og tilgjengelig helsetilbud for alle. Det skal være folks helsetilstand som avgjør hvilket tilbud man får, ikke bakgrunn, økonomi eller hvor man bor. Samhandlingsreformens intensjoner og framdrift vil og skal ha betydning for utviklingen av sykehusene. Et solidarisk og felles tilbud må utvikles i offentlig regi. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.

Forslagsstillerne tar opp viktige spørsmål og forslag i dokumentet som gjelder norsk strategi om hvordan man skal videreføre regjeringens arbeid med å utvikle biologiske legemidler spesielt.

Komiteen er i likhet med regjeringen og statsråden opptatt av at medisinsk og helsefaglig forskning fortsatt skal være et prioritert område i Norge. Komiteen mener at spesielt satsingen på biomedisinsk forskning og næringsrelevant forskning er viktig. Kombinasjonen av forskning, klinisk behandling, gode registre samt samarbeid med industrielle og kommersielle aktører har vist seg å være en god modell.

Komiteens flertall vil vise til statsrådens svar av 2. februar 2011, hvor hun understreker:

«Medisinsk og helsefaglig forskning er, og skal fortsatt være, et prioritert område i regjeringens forskningspolitikk og i innovasjonspolitikken.»

Regjeringens oppfølging av forskningsmeldingen gjennom ulike programmer og aktiviteter viser at regjeringen er i gang med et arbeid knyttet til en nasjonal strategi for bioteknologi.

Komiteen mener også at Norge skiller seg ut på legemiddelområdet i en internasjonal sammenheng, og at trygge, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår er en forutsetning for å lykkes. Dagens bytteordning er viktig for å spare samfunnet og enkeltmennesker for kostnader, men ordningen må selvsagt tåle en internasjonal sammenligning, samtidig som den først og fremst skal ivareta pasientens behov for riktig legemiddel.

Komiteen viser til statsrådens svar, hvor det bl.a. står:

«Siden legemiddelområdet er i kontinuerlig utvikling og det nå er mer enn ti år siden lovgrunnlaget for bytteordningen ble vedtatt av Stortinget, ser jeg at det (…) er behov for en ny gjennomgang av lovgrunnlaget.»

Flertallet i komiteen ser ikke behov for en helt ny legemiddelordning, men at statsråden på egnet måte kommer tilbake til Stortinget etter at den meldte gjennomgangen av lovgrunnlaget for bytteordningen er gjennomført. Komiteen er opptatt av at ordningen med bytte av legemidler blir opprettholdt, og at formålet med innføringen blir ivaretatt. Denne ordningen sikrer økt konkurranse og lavere priser på legemidler til forbrukerne.

I forslaget til nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011–2015 er det foreslått at det bør utarbeides en overordnet nasjonal strategi for helse- og omsorgsforskning og innovasjon. Denne strategien har fått arbeidstittelen «HelseOmsorg 2021». Det vil være naturlig at biomedisinsk forskning og næringsutvikling vurderes i denne sammenheng.

På denne bakgrunn vil jeg på vegne av flertallet be om at forslaget om en langsiktig strategi for biomedisin blir vedlagt protokollen, og at statsråden kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når gjennomgangen av lovgrunnlaget er gjort.

Bent Høie (H) [18:32:59]: (komiteens leder): Dette forslaget ble fremmet på den bakgrunn at forslagsstillerne mener at Norge har en stor mulighet til å spille en rolle når det gjelder biomedisin, fordi vi har et gryende biomedisinsk forsknings- og næringsmiljø, og fordi vi har et helsevesen som er i god stand til å kunne samarbeide med næringen når det gjelder utvikling av ny kunnskap. Det burde vært lagt til rette for at dette kunne bli en viktig næring i Norge.

Men dette er ikke bare næringspolitikk. Det er ikke minst også viktig å huske at legemiddelindustrien først og fremst driver med pasientbehandling, og at veldig mye av den behandlingen som foregår i helsevesenet i dag, er basert på forskning og utvikling som skjer i regi av denne industrien. Industrien har dessverre altfor ofte fått søkelyset på seg for helt andre forhold enn det som er kjernevirksomheten: å hjelpe mennesker til å bli friske eller å leve bedre med sykdom.

Det er grunn til å være glad for den innstillingen som vi har til behandling i dag. Jeg vil også takke saksordføreren for å ha gjort en veldig grundig jobb, og også for at en har klart å samle et så bredt politisk flertall. Denne innstillingen er i stor grad preget av at det er en enstemmig komité som legger ganske klare føringer for en betydelig mer offensiv politikk på dette området enn det som har vært tilfellet tidligere.

Komitéinnstillingen er også mye mer offensiv enn det som statsrådens brev til komiteen i utgangspunktet la opp til. Jeg vil bare f.eks. trekke fram merknaden som sier:

«Komiteen merker seg at innspillsrunden etterspør en overordnet strategi, men deler ikke synet om at dette innspillet kan vente på en eventuell oppfølging. Komiteen ser behovet for en raskere og mer proaktiv holdning til denne forskning og industri.»

Dette er faktisk en enstemmig komités merknad til statsrådens svar. Det betyr at jeg opplever at det er en enstemmig komité som er svært utålmodig på dette området.

Jeg vil også vise til at komiteen mener at det er fullt mulig å vurdere spørsmålet knyttet til ulike næringspolitiske virkemidler for denne næringen som et separat og spesifisert område, samtidig som man tar hensyn til andre næringer og andre sektorer – altså mye mer offensivt enn det som i utgangspunktet var regjeringens politikk.

Ikke minst er det svært gledelig at komiteen mener at svaret fra statsråden med all tydelighet viser at det er behov for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin. Jeg ser fram til at statsråden redegjør for når Stortinget eventuelt kan vente seg en slik stortingsmelding.

Siden denne saken ble behandlet i komiteen, har det også falt dom når det gjelder bytteordningen knyttet til biomedisin. Det vil derfor være interessant å høre statsrådens vurdering av dette, nettopp fordi den dommen er med på å understreke betydningen av at en nå får en ny gjennomgang av bytteordningen, og ikke minst får en politisk forankring av hvordan bytteordningen skal forholde seg til biomedisin. Her har det statlige apparatet åpenbart lagt til grunn en tolkning av den eksisterende loven som rettssystemet ikke har gitt sin tilslutning til. Da er det fornuftig at den type vurderinger kommer tilbake igjen til en politisk behandling, noe som også komiteen gir uttrykk for i innstillingen, gjennom at en mener at det er viktig at en får en gjennomgang av bytteordningen, fordi det nå er ti år siden den ble vedtatt.

Så selv om en her fra opposisjonens side fremmer forslag, er det all grunn til å være fornøyd med en innstilling som har så bred tilslutning.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:38:27]: I mitt svarbrev til komiteen datert 2. februar i år viser jeg til at medisinsk og helsefaglig forskning og innovasjon er løftet frem som prioriterte områder i regjeringens forskningspolitikk og i innovasjonspolitikken, og at dette følges opp gjennom ulike aktiviteter.

I forslaget til ny nasjonal helse- og omsorgsplan for 2011–2015 fremheves satsingen på helsefaglig forskning og innovasjon – som også omfatter biomedisin – som en viktig del av departementets arbeid for å sikre kvalitet og kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås at det bør utarbeides en overordnet nasjonal strategi for helse- og omsorgsforskning og innovasjon, foreløpig kalt HelseOmsorg 2021. Jeg mener fremdeles at biomedisinsk forsknings- og næringsutvikling bør vurderes i denne sammenheng.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker seg en mer offensiv holdning til biomedisinsk forskning og industri. Det utarbeides nå en helhetlig nasjonal bioteknologistrategi i tråd med føringer i forskningsmeldingen. Kunnskapsdepartementet leder dette arbeidet. Strategien skal gi et godt rammeverk for den videre utvikling innen bioteknologisk forskning og innovasjon. Det vil være naturlig å omtale biomedisin i denne strategien.

Komiteen peker på at det er viktig at Norge ligger i forkant med kliniske studier og utprøvende behandling. Departementet har jobbet systematisk de senere årene for å tilrettelegge for kliniske studier. Norge har også tatt initiativ til etablering av et nordisk samarbeid om kliniske studier gjennom Nordisk Ministerråd for å øke omfanget av kliniske studier ytterligere.

Vi har også en langsiktig satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsetjenesten i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.

Spørsmålet om kapitaltilgang og fremtidige offentlige finansierings- og støtteordninger til norsk biomedisinsk næringsutvikling må ses i sammenheng med støtte til andre sektorer og næringer.

I mitt svarbrev fremhevet jeg at de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter bør støttes gjennom tilgjengelige ordninger – uavhengig av næring eller sektor.

Vi har investeringsfond som legger til rette for investeringskapital i tidlig fase, som Investinor AS. Jeg er kjent med at nærings- og handelsministeren vil legge frem forslag om å tilføre ytterligere investeringskapital til Investinor og forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. Investeringsfondet skal gjennomgås i denne sammenheng.

Jeg mener at de hensyn som komiteens forslag adresserer, er ivaretatt gjennom ulike aktiviteter og initiativ som allerede er satt i gang, f.eks. arbeidet med en nasjonal bioteknologistrategi og at regjeringen derfor har en proaktiv politikk på området.

Ordningen med bytte av legemidler i apotek innebærer at pasienten kan få utlevert et billigere legemiddel enn det legen har skrevet ut, såfremt Legemiddelverket har vurdert at legemidlene er medisinsk likeverdige. Apotekets adgang til bytte er en viktig forutsetning for at folketrygden og pasientene skal dra nytte av lavere legemiddelpriser. Jeg er derfor glad for at komiteen poengterer viktigheten av å opprettholde denne ordningen.

Jeg har bedt Legemiddelverket om å gjennomgå lovgrunnlaget for bytteordningen, slik jeg informerte om i svarbrevet. Jeg har merket meg at komiteen mener det er avgjørende at en slik gjennomgang blir prioritert. Jeg vil følge opp dette overfor Stortinget på egnet måte, og jeg opplever at dette imøtekommer det som representanten Asphjell her anfører som flertallets syn.

Legemiddelindustrien har flere ganger tatt opp spørsmålet om patentvernet for gamle legemidler med norske myndigheter. Industriens bekymring har sitt utgangspunkt i patentloven slik den var før 1992. Jeg legger til grunn at lovgivning og praksis i Norge på dette området oppfyller alle internasjonale forpliktelser og sikrer reell beskyttelse av oppfinnelser. Jeg registrerer at flertallet i komiteen slutter seg til regjeringens syn på dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [18:43:22]: Jeg har lyst til å forfølge spørsmålet om utprøvende medisin litt til. Jeg registrerte i svaret at her hadde man kartlagt noe, og man hadde tatt initiativ – i hvert fall i nordisk sammenheng – men jeg synes at dette blir litt for lite.

Noe som ble uttrykt veldig, veldig klart i høringene, spesielt fra Oslo Cancer Cluster, ved Einarsson, var at dette er helt essensielt, ikke minst for pasienten, men også først og fremst for næringen, hvis man skal utvikle seg videre. Vi ser i dag mange pasienter som får nei fordi behandlingen eller medisinen ikke er godkjent i Norge. Man kan få det i utlandet, og så får man også ofte nei når man søker om det.

Mitt spørsmål er: Hvilke konkrete planer har ministeren for at vi skal bli et offensivt land som også er ledende når det gjelder utprøvende medisin?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:44:22]: Dette er viktig for meg, det er viktig for regjeringen. Og det er viktig at vi har forsøk med utprøvende medisin også i Norge. Det er viktig for norske pasienter.

Så er det slik at det ofte er vurdert mer hensiktsmessig å ha en større befolkningsgruppe. Derfor har vi gått inn i dette nordiske samarbeidet og ser på det som særdeles viktig, fordi man da får en større befolkningsgruppe nettopp å drive utprøvende behandling på.

Regjeringen bruker betydelige beløp på dette og vil fortsatt gjøre det. Det er viktig. Men generelt vil jeg si at godkjenning av legemidler skjer parallelt. Det er ikke slik at Norge ligger etter når det gjelder godkjenning av legemidler. I prinsippet skal det skje parallelt. Når det så gjelder utprøvende behandling, er det jo ikke alltid at det er legemidler som er på markedet ennå.

Bent Høie (H) [18:45:34]: Komiteen skriver i innstillingen at en

«mener svaret fra statsråden med all tydelighet viser behovet for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed også styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin».

På hvilken måte vil statsråden følge opp denne enstemmige komitémerknaden?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:45:56]: Jeg oppfattet representanten Asphjell slik at det som var viktig, var å gå gjennom lovgrunnlaget når det gjelder bytteordningen. Det er også, etter det jeg forstår, viktig for komiteen at vi foretar utprøvende behandling, at man øker og gjør forsøk på det.

Når det gjelder den øvrige strategien, mener jeg at jeg redegjorde for det også innlegget mitt. Jeg mener at biomedisinsk forskning skal komme inn under HelseOmsorg 2021. Vi har omtalt legemidler også i helse- og omsorgsplanen og kommer også til å gjøre det i den nye stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Bent Høie (H) [18:46:57]: Det er vanskelig å forstå statsrådens innlegg annerledes enn at statsråden ikke har tenkt å følge opp flertallsmerknaden. Derfor må jeg nesten få sitere flertallsmerknaden:

«Komiteen mener svaret fra statsråden med all tydelighet viser behovet for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed også styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin.»

Kommer denne regjeringen til å fremme en ny legemiddelmelding for Stortinget?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:47:36]: Det er, som jeg sier, fullt mulig å ta opp legemiddelpolitikken i den nye meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Vi har også omtalt dette i Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Den legemiddelmeldingen som vi har, og som vi baserer politikken på, er ikke veldig gammel. Som jeg sa, forsto jeg representanten Asphjells svar slik at her dreier det seg først og fremst om å få en gjennomgang av lovgrunnlaget for bytteordningen. Det vil jeg selvfølgelig følge opp og videre ta med sentrale problemstillinger og nye problemstillinger i forhold til legemiddelpolitikken i de dokumenter som jeg har nevnt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Henning Warloe (H) [18:48:43]: Denne saken har utvilsomt en helsepolitisk side, som jo framgikk av statsrådens svar og replikkvekslingen etterpå. Men den har i høyeste grad også en næringspolitisk og en forskningspolitisk side.

Hvis vi ser på forskningen i Norge, er det mye bra som skjer. Noen ganger når vi har forskningspolitiske debatter, ønsker noen av oss litt kraftigere, mer strategisk riktige satsinger for et lite land som Norge. Men det er ingen tvil om at Norge bruker etter måten store offentlige ressurser på forskning.

Kunnskapsdepartementet har nettopp publisert Forskningsbarometeret 2011. Det er det første i sitt slag og skal bli en årlig foreteelse heretter, etter det jeg forstår. Det framgår jo veldig klart at medisinsk forskning og helseforskning isolert sett er det nest største feltet etter IKT når det gjelder hvor store midler som satses. Men hvis man ser bioteknologi sammen med helseforskning og medisinsk forskning, blir dette samlet det største området, med ca. 8 mrd. kr i samlet offentlig forskningsinnsats. Det er relativt mye penger.

Det som slår oss når vi sammenligner Norge med andre land – og vi behøver ikke å gå lenger enn til våre nordiske naboland – både på medisinsk forskning og på forskning generelt, er den enormt store forskjellen når det gjelder resultatene av forskningen, i den forstand at man ser på kommersialiseringsresultatene. Når det gjelder patentering, og når det gjelder annen type kommersialisering, ligger altså Norge på en desidert jumboplass sammenlignet med de fleste europeiske land og med alle de nordiske landene. Det er åpenbart et enormt stort potensial for å hente ut større resultater av norsk forskning. Det er jo det dette representantforslaget går i kjernen på når det gjelder denne aktuelle næringen.

Men Høyre har fremmet flere andre forslag også, som går generelt på at vi ønsker å styrke forskningsinnsatsen i det private næringsliv og i industrien. Vi ønsker sterkere samspill og samarbeid mellom private og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Vi ønsker et sterkere kommersialiseringstrykk innenfor akademia. I dag er det nesten ingen incentiver i det hele tatt for å styrke kommersialiseringstrykket innenfor akademia. Potensialet er altså veldig stort, men vi klarer enn så lenge ikke å hente det ut.

Dette representantforslaget er ett av flere som Høyre fremmer for å kunne bedre på det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.