Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:03:38]: (ordfører for saken): Dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet omhandler avviklingen av åpningstidsbestemmelsene, herunder avskaffing av den såkalte Brustad-bua.

Lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred, eller enklere sagt og bedre kjent som helligdagsfredloven, slår fast at faste utsalgssteder som hovedregel skal holdes stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager. Fra denne hovedregelen er det en rekke unntak, bl.a. for utsalgssteder som selger blomster, planter og andre hageartikler, og utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overskrider 100 m², den såkalte Brustad-bua.

Denne merknaden som jeg nå refererte til, og som omhandler dagens praksis og referanser til loven, er faktisk den eneste merknaden som det er enighet om i familie- og kulturkomiteen. Jeg ønsker derfor at de enkelte partier orienterer kort om sine merknader i saken, siden det er så stor uenighet som det er. Jeg går ut fra at fraksjonene i familie- og kulturkomiteen selv også ønsker å gjøre det.

Etter at åpningstidsloven ble opphevet i 2003, har det ikke vært statlige begrensninger på åpningstiden på hverdager. Denne endringen var helt nødvendig, og de endringene som ble gjort den gangen, har gitt oss mer fleksible og lokale løsninger. Høyre mener at den såkalte Brustad-bua ikke er hensiktsmessig, og at den har ført til en rekke tilpasninger som verken gagner forbrukerne eller næringen. Det samme gjelder unntakene for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en bedre tilpasning av åpningstidene etter brukernes behov, og dagens unntak mener disse partiene kan virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen.

Høyre mener det er viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter, samtidig som det foretas en liberalisering av åpningstidsbegrensningene. En revisjon av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil gi mer fleksible tilpasninger som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv.

Regjeringspartiene støtter ikke forslagene til endring i åpningstidsloven, men Høyre forutsetter at regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av den endringen som er gjort, og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for helse, miljø og sikkerhet innenfor de alminnelige regler som gjelder arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.

Høyre mener ut fra dette at § 5 i lov om helligdager og helligdagsfred bør opprettholdes. Men Høyre mener også at loven må endres slik at det gis adgang til å holde åpent på alminnelige søndager. Derfor foreslår vi i denne saken at regjeringen må komme tilbake til Stortinget og legge frem en sak om revisjon av gjeldende lovverk slik at det blir mulig med søndagsåpne butikker.

Jeg ønsker å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Da har representanten Linda C. Hofstad Helleland tatt opp det forslaget hun refererte til.

Solveig Horne (FrP) [10:08:13]: Som saksordføreren har opplyst, har det ikke blitt gjort så mye med denne loven fra 2003 og til nå, i 2011.

I dag er vi altså i 2011, og verden er litt annerledes enn den var i 2003. Mye har skjedd den siste tiden. Vi er nå faktisk inne i den travleste tiden når det gjelder søndagsåpne butikker – eller plantesteder. I postkasser og aviser blir vi rent ned av reklame for alle de nye hageplantene og vårplantene fra Plantasjen og diverse andre hagesentre. Det er nesten så jeg har lyst til å be om en håndsopprekning fra dem som ikke går på Plantasjen og handler 1. påskedag, 2. påskedag, langfredag eller skjærtorsdag, når disse butikkene har åpent. Da er spørsmålet: Hva er forskjellen på å kjøpe planter og hageprodukter – det er det liksom ok å gjøre en helligdag – og det å kjøpe melk eller brød, som vi må ha reguleringer på?

I tillegg ser vi at det er en utglidning når det gjelder sortiment i disse bransjene som får lov til å ha åpent. Hvor mange har ikke vært på Plantasjen og sett at man kan kjøpe alt fra hageredskaper, grillutstyr, vaser, lys og servietter til hundemat og kaninfôr – det er ganske stor forskjell. Så vet vi at andre bransjer, f.eks. Jernia, ikke får lov til å ha åpent, fordi de selger en del kjøkkenutstyr – til forskjell fra Plantasjen. Dette oppfattes som en veldig forskjellsbehandling i enkelte bransjer.

Det går ikke an å holde et innlegg i denne salen om denne saken uten å nevne Brustad-bua. Åpningstidsreguleringene ble i praksis borte i 2003, med unntak av helligdager og en del fridager. Men så ble det opprettet et lite unntak, og det var hvis butikken var på under 100 kvadratmeter – da var det ok. Jeg skal ikke nevne navn, men det er en del representanter – sikkert småbarnsfedre også i familiekomiteen – som ofte går på ICA i Bogstadveien en søndag, fordi de kanskje har glemt å kjøpe bleier eller andre diverse ting, og må stå i kø i en liten butikk på 100 kvadratmeter. Vi ser at i butikkjeder over hele landet popper det opp butikk i butikken. Er det den utviklingen vi ønsker, at det blir gjort forskjell, og at vi lager små butikker som det er kø i? Det var vel ikke det som var meningen med dette. Det eneste vi kan gjøre i dag, er enten å gå i butikk i butikken, eller vi kan gå på Statoil eller 7-Eleven, hvis det er ting vi har glemt å kjøpe en søndag.

Men det er jo ikke sånn at det er et press om at folk må handle på en søndag. Det er jo noe som folk må få lov til å bestemme selv. Det er mye som har forandret seg fram til i dag. Folk jobber annerledes, de jobber skift og turnus, og det er sånn at folk av og til har lyst til å handle på en søndag. Da må det være mulighet til det. Vi politikere må innrette oss etter det og vise at vi kan forandre dette. Det er ikke noe press, men det er en suksess i en stresset hverdag at en del butikker har åpent.

Nå er det mye snakk om Brustad-bua. Brustad-bua har jo blitt et begrep på folkemunne, og Sylvia Brustad måtte tåle mye pepper for akkurat dette. Jeg tenkte jeg skulle sitere fra ei som faktisk jobber i en slik butikk, for det er veldig mange som trives med å jobbe på søndager:

«Vi har masse blide kunder som handler her på søndager. Og fornøyde kunder inspirerer. Da er det moro å jobbe, selv når de fleste andre har fri.»

Det er et sitat fra Siv Monica Brustad. Hun jobber på søndager og er søster til Sylvia Brustad.

Men det som er viktig, hvis vi skal åpne for at flere fullsortimentsbutikker kan ha åpent på søndager, er at vi må passe på å ivareta arbeidstakernes rettigheter. Men verden har gått framover, og det er viktig at vi politikere nå følger med i tiden. Det må være opp til hver enkelt når man vil handle. Det er en etterspørsel etter dette. Jeg har ennå ikke sett at det har vært et stort press om å kunne handle klær klokka elleve verken en hverdag eller en helligdag, men la det likevel være mulig, slik at de som vil, kan få lov til å handle på den tiden av døgnet de selv ønsker det.

Med det vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:13:45]: Kristelig Folkeparti står, som det framgår av innstillingen, sammen med flertallet i denne saken. Vi ser på regulering av åpningstidsbestemmelsene og helligdagsfred som viktige spørsmål som har stor betydning for hverdagen til folk, og hverdagen til norske familier.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen:

«Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.»

Kristelig Folkeparti deler statsrådens syn på søndager og helligdager som annerledes enn vanlige hverdager. Vi er enig i at en grense for kommersiell aktivitet disse dagene er hensiktsmessig.

Kristelig Folkeparti har i innstillingen kommentert forslagsstillernes ønske om å «tilnærme seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side».

Det er naturlig, når man har liberalisme og markedstro som sitt prinsipielle utgangspunkt, at man vil overlate det meste til markedsmekanismene.

Kristelig Folkeparti mener imidlertid at vurderingen av hverdagen til folk, og de verdiene som gjør at folk kan ha det godt sammen, er vel så viktig som markedet for å styre samfunnsutviklingen. Kristelig Folkeparti mener derfor at regulering av åpningstidene ikke alene kan avgjøres av tilbud og etterspørsel, men av hensynet til arbeidstakernes helligdagsfred. Vi må finne hensiktsmessige måter å regulere det på, sånn at vi hindrer utglidning i bransjer.

Formålet med helligdagsfreden er å bidra til at folk gis anledning til å ha helgefri, sørge for at én dag i uka er annerledes enn vanlige hverdager. Kristelig Folkepartis syn er at det er viktig å skjerme en dag i uka for kommersiell aktivitet, sånn at man sørger for at arbeidstakerne i varehandelen får mulighet til å ta fri på søndagene. For mange er dette en viktig del av kampen for et godt familieliv.

Da regjeringen Bondevik II la fram forslag om å oppheve lov av 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder, åpningstidsloven, ble regler om åpningstider for utsalgssteder på søndager og andre helligdager tatt inn i lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Den nye § 5 skulle bidra til bedre tilpasning av åpningstidene til brukernes behov, samtidig som søndagen, som en annerledes dag med begrenset handelsvirksomhet, ble opprettholdt.

Kristelig Folkeparti mener at det er grunn til å minne om det som var intensjonen bak unntakene i § 5 – ikke minst at det var snakk om utsalgssteder med begrenset omsetning av varer. Det er nødvendig med innstramming av bestemmelsene knyttet til vareutvalg for å unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar oppfattelse av lovens hensikt.

Kristelig Folkeparti fremmer forslag i tråd med det, og jeg tar da opp Kristelig Folkepartis forslag.

Som jeg sier, dette er en avveining mellom ulike hensyn. Det har stor betydning for folks hverdag og familieliv. Som politikere – som de fleste i salen her er – kjenner vi igjen hva det betyr for familielivet når man må fortelle ungene og andre i familien at man er nødt til å jobbe i helga, når ungene endelig får fri fra skolen. Nå er dette en langt større utfordring for mange i andre yrkesgrupper – ikke minst innenfor helse- og omsorgssektoren, der man er nødt til å jobbe hele uka igjennom for å holde hjulene i gang i viktige samfunnsinstitusjoner.

Jeg er veldig forundret over at Fremskrittspartiet tar det så langt ut at man velger å kjøre en så prinsipiell, så naiv tro på markedet som det eneste kriteriet for å vurdere så viktige bestemmelser knyttet til hva slags samfunn vi skal ha, hva slags muligheter folk skal ha for å ivareta familien. Det er et veldig klart eksempel på at her er det liberalisme, her er det den blinde troen på markedet som skal overstyre alt annet, selv om det ødelegger familienes mulighet til å være sammen, selv om det ødelegger familienes mulighet til å ha det godt sammen og ha fri sammen i helgene. Det er et veldig klart verdivalg fra Fremskrittspartiets side. Kristelig Folkeparti er glad for at flertallet har landet på en annen linje.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget har refererte til.

Trine Skei Grande (V) [10:19:06]: Vi i Venstre vil gjerne presentere vårt syn i saken med en litt annen innfallsvinkel enn den Høyre og Fremskrittspartiet har, og den Kristelig Folkeparti har.

Det er klart at når en skal drøfte åpningstider i butikkene, er det ulike hensyn som skal avveies, som det ble sagt fra Kristelig Folkeparti i det forrige innlegget. Jeg tror nok ikke, som Kristelig Folkeparti, at – for oss som bor like ved små Brustad-buer – det først og fremst er familiefedre og familiemødre som har vakt på søndag. Det er nok mange som vil spe på inntekten til studielån og andre ting, som har den type vakter.

Næringslivet vårt ser veldig forskjellig ut rundt om i landet, og der er det ulike hensyn som skal avveies. Derfor mener Venstre at når det gjelder åpningstider, burde det vært et kommunalt ansvar. Det burde vært kommunene som foretok de avveiningene. Det er klart at det er ulike hensyn rundt omkring i landet, det er ulike samfunn rundt omkring i landet, det er ulike behov rundt omkring i landet. Vi mener at lokalpolitikerne er de beste til å vurdere hvordan åpningstidene skal være i deres butikker. Da kunne man ha tilpasset seg spesielle turistattraksjoner, spesielle næringslivsstrukturer eller spesielle samfunnsstrukturer. Det er klart at i en by som Oslo, med stor tilgang på studenter som ønsker søndagsjobbing, er dette kanskje et mindre problem enn det er et sted med andre typer familiestrukturer, med annen tilgang på folk til å gjøre de jobbene. Det er mange ulike hensyn som skal avveies, og vi tror at de hensynene avveies best lokalt.

Det har falt ut noen ord i forslaget som er omdelt, sånn at det kan se ut som om Venstre mener at regjeringen endrer lover. Men Venstre mener at det er Stortinget som endrer lover. Så «Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som fjerner statlige begrensninger» skal det stå i den første setningen. Da har jeg klargjort dette fra talerstolen. Jeg tipper at det kanskje ikke er så mange andre som støtter det, selv om jeg skulle ønske at det var det.

Da har Venstre klargjort hva vi mener med forslaget: Vi ønsker en regulering av helligdagsfreden og av åpningstidene, men vi ønsker at den reguleringen skal legges lokalt, sånn at man får de avveiningene som Kristelig Folkeparti snakker om, med til lokaldemokratiet vårt, som vi mener er godt skikket til å foreta de avveiningene.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til, som er en korrigert versjon av det forslaget som er omdelt på representantenes plasser.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:22:04]: Det er flere grunner til at vi fortsatt ønsker å ha grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager. Jeg mener at søndagen bør være en annerledes dag som skiller seg fra andre dager i uken. Grenser for kommersiell aktivitet vil kunne bidra til dette. Åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredloven gir et vern for arbeidstakerne innen varehandelen mot søndagsarbeid. Siden restriksjonene på hverdager ble opphevet i 2003, har åpningstidene på hverdager i praksis blitt utvidet i mange tilfeller. Jeg tror at mange vil ha forståelse for at arbeidstakere i lys av de lange åpningstidene i mange butikker på hverdager, har behov for å ha søndagen som en annerledes dag. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager vil kunne bidra til å hindre et økende press mot butikkeiere om å holde åpent på søn- og helligdager. Debatten som tidligere har vært rundt unntaksreglene i helligdagsfredloven, har vist et stort engasjement for å beholde én dag i uken som er skjermet for kommersiell aktivitet. Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det gis adgang til å holde åpent på alminnelige søndager. Dette ville føre til en uthuling av helligdagsfredlovens bestemmelser som jeg tror mange ikke ønsker.

Åpningstidsbestemmelsene har en lang forhistorie. § 5 i helligdagsfredloven, som ble vedtatt i 2003, pålegger at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.00. Unntakene fra disse reglene er en direkte videreføring av tidligere lovgivning. Dette gjelder bl.a. unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, og unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som ikke overstiger 100 m². I åpningstidsloven av 1998 ble disse unntakene innført for å foreta en tilpasning til det praktiske behovet og for å imøtegå den vanskelige grensedragningen mot salg av kioskvarer. Åpningstidsloven av 1985 hadde unntak for bl.a. kiosksalg og for salg av blomster og planter. Når åpningstidsbestemmelsene nå igjen blir satt på dagsordenen, bør dette være med som et bakteppe.

For å ivareta praktiske behov er det en rekke unntak fra påbudet om å holde stengt på søn- og helligdager. Hvor grensene bør gå for unntaksreglene, og hvilke hensyn som bør tillegges vekt, vil det kunne være ulike oppfatninger om. Åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredloven var oppe til debatt i Stortinget både i 2008 og 2009. I et representantforslag fra fire stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti ble det foreslått at Stortinget skulle be regjeringen gjennom forskrift hindre omgåelse av åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredloven. I et annet representantforslag fra tre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet ble det foreslått å avvikle åpningstidsbestemmelsene. Og nå er spørsmålet igjen oppe til debatt.

Åpningstidsbestemmelsene skaper engasjement. Det er lett å se at opposisjonen i alle fall ikke er helt enig med seg selv i denne saken. Jeg mener at debatten om hvilket samfunn vi ønsker å ha, er viktig. Engasjementet rundt åpningstidsbestemmelsene mener jeg viser at det fortsatt er behov for å skjerme én dag i uken ved å sette grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene.

Jeg merker meg at komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en innstramming av bestemmelser knyttet til vareutvalg for å unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar oppfattelse av lovens hensikt. Til dette vil jeg peke på at en eventuell utfyllende bestemmelse lett ville kunne by på nye og vanskelige avgrensningsproblemer hvor det kan oppstå tvil om tolkningen. Men jeg er helt enig i at bestemmelsene i helligdagsfredloven som tillater visse utsalgssteder å ha åpent på søndager, ikke skal tøyes. Dommen hvor en kjøpmann i Troms nylig fikk straff for å ha holdt søndagsåpent i strid med reglene, vil kunne gi sterke signaler til bransjen om ikke å tøye grensene for lovlig søndagshandel.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:26:52]: Jeg registrerer et utrolig sterkt engasjement fra statsråden med hensyn til helligdagsfredloven her i dette landet, og at det må være grenser for kommersialisering.

Jeg lurer på om statsråden har vært ute og sett at den ene butikken etter den andre nå åpner butikk-i-butikk. Da kan en jo stille seg spørsmålet om det vil si at hvis du har en butikk på 100 m², uthuler ikke den helligdagsfredloven, men hvis den er 105 eller 110 m², da uthuler den helligdagsfredloven.

Statsråden har i et brev til komiteen skrevet et svar på denne saken. Der står det at det ikke er «behov for eller hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel». Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hva legger statsråden i det?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:27:49]: Som jeg skrev i mitt brev, mener jeg at de unntaksbestemmelser som per i dag finnes, er tilstrekkelig til at vi får gjort den nødvendige handelen som noen mener de trenger å gjøre på søndag, og jeg mener at det ikke er behov for nye unntaksbestemmelser utover de bestemmelsene som per i dag foreligger. Det vi skal handle, mener jeg vi klarer å handle med de reglene som finnes i dagens helligdagsfredlov, og jeg mener at det er viktig at vi setter noen grenser for hva vi skal åpne for på søndager.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:28:29]: Jeg hører statsråden si fra talerstolen at hun registrerer at opposisjonen ikke er helt enig med seg selv. Da må jeg si at jeg sitter og humrer litt fra plassen min her i salen. Det ser jo ikke ut til at posisjonen heller er helt enig med seg selv. For det er ganske sjelden at ingen representanter for de rød-grønne partiene skriver noen merknader i saken. Den eneste merknaden fra de rød-grønne partiene i denne saken er at de viser til statsrådens brev. Det er også første gangen jeg har vært med på å behandle en sak i denne sal hvor ingen av de rød-grønne stortingsrepresentantene tar ordet. Det synes jeg er litt spesielt, og jeg undrer meg på om det er en aldri så liten uenighet også internt i posisjonspartiene.

Men spørsmålet mitt til statsråden er hvorfor statsråden mener det er helt nødvendig for regulering av varehandelen å støtte dagens lovgivning.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:29:44]: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg det er fornuftig at vi har regler som setter noen grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager. Jeg mener dagens lovverk er en balansert avveining mellom forskjellige forhold, og at vi til en viss grad har funnet en balanse mellom det som er kiosker og dagligvareforretninger og andre aktiviteter som er knyttet til handel på søndager. Jeg mener at det ikke er behov for å finne noen nye regler for det.

Uansett: Hvis vi skal ha noen unntaksbestemmelser, vil det være grenseganger som må gås, og grenseganger vil være vanskelige. Derfor mener jeg at dagens regler er tilstrekkelige, og at vi har den nødvendige balansen som vi trenger for å få utført nødvendig handel på søndager, om vi måtte ha behov for det.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:30:50]: Statsråden viser til at det er uenighet i opposisjonen om dette spørsmålet, og det kan jeg bekrefte. Men nå er det fast praksis i Stortinget, får man si, at opposisjonen består av selvstendige partier med egne programmer også på dette området. Det som derimot er mer uvanlig, og det vi kan lese hver eneste dag i avisene i disse dager, er at posisjonen er uenig med seg selv i viktige spørsmål for land og folk.

Ellers trodde jeg for så vidt at statsråden ville ha gledet seg over at Kristelig Folkeparti av og til faktisk er enig med regjeringen i viktige verdispørsmål.

Men spørsmålet mitt går på det presset mot utgliding som statsråden selv refererte til, og en dom som forhåpentligvis setter en standard. Vil statsråden følge med i utviklingen i varehandelen og sikre at intensjonene med dagens regelverk ivaretas?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:31:56]: På det er svaret ja. Vi følger nøye med på hvilke dispensasjoner som fylkesmennene innvilger når det gjelder søndagshandel, og vi har gått igjennom hvilke forskrifter som er iverksatt knyttet til typiske turiststeder, for kommunene kan søke om unntak fra reglene dersom det er stor turisttrafikk i området. Det er 57 forskrifter som er vedtatt rundt det. Vi følger nøye med på hvilke forskrifter som blir satt i verk, hvilke saker fylkesmannen behandler, hvilke søknader fylkesmannen innvilger, og hvilke søknader fylkesmannen gir avslag på, så det vil være en helt naturlig oppfølging for oss. Vi følger selvsagt også med på hvordan påtalemyndigheten behandler de sakene som kommer inn til dem.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [10:32:54]: En av de mer kuriøse konstruksjoner som er kommet fra politikernes hånd i Norge og her i Stortinget, er den såkalte Brustad-bua.

Butikker som holder til i store, lyse og luftige lokaler på hverdager, må på søndager flytte virksomheten til trange kott hvor kundene nærmest stables i høyden for å få plass.

Men verden har forandret seg. I dag er det vel ingen som på alvor mener at det vil være skadelig for forbrukerne om de får handle i like store butikker på søndager som ellers i uka.

Dagens lovgivning gir ellers mange urimelige utslag. For eksempel får Bunnpris drive søndagsåpne butikker bl.a. på Oppdal, Bjorli og Aspøya. Men på Åndalsnes er det ikke tillatt. Med andre ord: Det er behov for en opprydding i og oppmykning av denne loven.

Trenger du dagligvarer på søndager, kan du handle trangt, i Brustad-buer, eller du kan handle trangt og dyrt på en bensinstasjon. Store og billige matvarebutikker har altså ikke lov til å holde søndagsåpent.

Dette synes tydeligvis flertallet på Stortinget og den rød-grønne regjeringen er lurt og en god idé.

Reguleringer skaper alltid vanskelige grenseoppganger. For eksempel er butikker som må holde stengt på søndager, misfornøyd med det de oppfatter som et mistenkelig stort vareutvalg på hagesentrene, som altså har unntak og kan holde åpent. Hva skal hagesentrene ha lov til å selge? Statsråden nevnte noe, men utvalget er utvidet, og man tilbyr i dag et større vareutvalg.

Jeg forbyr, altså er jeg politiker. Av og til virker det som om det er en forutsetning for å være politiker at man har en stor trang til å forby saker og ting. Hva er det som får folk til å bruke politisk kapital til å forby farge-tv, rullebrett eller det å selge ferskt brød på lørdager, for å ta noen historiske eksempler. Tenk om vi kunne få flere politikere som gikk hjem en ettermiddag uten å føle at dagen var bortkastet hvis man ikke fikk forbudt noe.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:35:31]: Man har i denne debatten snakket om at det hersker et visst kjøpepress overfor norske forbrukere, og at søndagshandel er en del av det kjøpepresset. Nå har vi i debatten også opplevd et talepress. Jeg vil benytte anledningen til å ta ordet bare for å avkrefte opposisjonens forsøk på å så tvil om hvorvidt posisjonspartiene står samlet i denne saken.

Når vi ikke hadde tegnet oss til debatt i utgangspunktet, er det fordi vi har en strålende statsråd i Rigmor Aasrud, som på en utmerket måte kan redegjøre for Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs syn i denne saken, som det er rungende enighet om. Så vi kan bare avkrefte den påstanden.

Tidene forandrer seg. Da jeg vokste opp, var det vanlig at man handlet på lørdagen. Man tok med seg pappeske og handlet alt det man trengte i løpet av en uke og var ellers ikke på butikken resten av uka. Nå er man ofte på butikken flere ganger om dagen hver eneste dag i uka. Det legger selvfølgelig et press på dem som jobber i sektoren, men det fører også til et økt kjøpepress. Jeg tror nok at folk får handlet det de trenger også innenfor det regelverket vi har i dag. Men kanskje bør vi også stoppe opp og se på hvilket samfunn vi ønsker oss? Ønsker vi et samfunn hvor du skal kjøpe, være forbruker, hver eneste time i døgnet hver eneste dag i uka? Eller vil du skjerme noe av tiden i uka?

Jeg mener at vi har en ganske ok balansegang for dette i det lovverket som vi har i dag. Lovverket sikrer en stor grad av fleksibilitet for norske forbrukere, og det verner arbeidstakere i sektoren og sikrer dem noen fridager. Forbrukerne kan også ta noen dager med pause fra kjøpspresset, og kanskje nyte en fridag. Både som ansatt i butikk og som forbruker kan man en søndag være i marka og i skogen, ute i naturen, sammen med ungene og familien, i stedet for å stå i kø i butikken. Så den oppfordringen kan gå til oss alle: ut og nyt våren! Jeg tror nok at det lovverket vi har i dag, absolutt ivaretar både hensynet til arbeidstakere og stor grad av fleksibilitet for forbrukere.

Peter N. Myhre (FrP) [10:38:33]: Det er altså enkelte ganger nødvendig å påpeke at samfunnet er i forandring. For dem av oss som er så gamle at vi husker 1960-årene, var det altså slik på den tiden at i de fleste husstander var det én inntekt – en var ute i heltidsarbeid. Så var det husmoren som var ute og handlet. Det foregikk som regel midt på dagen i ukens første dager.

Toinntektsfamiliene gjør at behovet for utvidede åpningstider øker. Det blir altså behov for å handle om kveldene, når folk har kommet hjem fra jobb, og i helgene. Så følger altså Arbeiderpartiet med, så vidt det er, med Brustad-bua, med hagesentrene og bensinstasjonbutikkene som har lov til å ha 50 m² ekstra i forhold til Brustad-buene. Men det går smått. Motstrebende følger Arbeiderpartiet langsomt etter. Nå fikk vi Matkjedeutvalgets innstilling i går. En viktig del av Matkjedeutvalgets innstilling er en drabelig kritikk av norsk dagligvarehandel fordi utvalget er så dårlig. Tar man en titt i Brustad-buene og i bensinstasjonbutikkene, så ser man at Matkjedeutvalget har rett. Utvalget er elendig, og det blir ikke noe bedre av de flotte ordene om helgedagsfred fra Kristelig Folkeparti og motstanden fra Arbeiderpartiet.

Jeg vil også si til foregående taler, Stokkan-Grande, som nevnte at arbeidstakerne må få lov til å ha noen fridager: Men i alle dager – at vi går inn for søndagsåpne butikker, betyr da ikke at de ansatte skal jobbe syv dager i uken. Jeg trodde det var mulig, også for en i Arbeiderpartiet, å forstå det etter alle disse årene med denne debatten. På samme måte som i alle andre bransjer, som også er blitt nevnt i denne debatten tidligere, i omsorgsyrkene f.eks., hvor det må være folk på plass, ikke bare syv dager i uken, men døgnet rundt, er det selvfølgelig her også ordninger som gjør at arbeidstakernes behov for fritid blir ivaretatt på en glimrende måte. Slik vil det også bli om butikkene får lov til å holde åpent på søndager.

Derfor fremmer Fremskrittspartiet de forslagene som er referert i saken, og som er i samsvar med slik det er i de fleste andre europeiske land. Dette er altså ikke noe ytterliggående forslag fra Fremskrittspartiet. Dette er mainstream åpningstidspolitikk, slik vi ser det i våre naboland og andre europeiske land. Så la meg avslutningsvis, president, få oppfordre: Legg fortiden bak dere, og følg med i tiden!

Helt til slutt, for ordens skyld: Fremskrittspartiet kommer til å stemme subsidiært for Venstres forslag.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:42:24]: Jeg redegjorde i mitt forrige innlegg for Kristelig Folkepartis ståsted i debatten. Det som gjør at jeg tar ordet en gang til, er Fremskrittspartiets gjentatte raljering over det man kaller forbudspolitikk og det at man liksom ikke tar på alvor at samfunnet er i forandring.

Vernet om helligdagsfreden er jo en del av vår kristne kulturarv. Det tror jeg er opplagt for de fleste. Samfunnet er i forandring – ja, men betyr det for Fremskrittspartiet at den kristne kulturarven er mindre viktig? Samfunnet er i forandring – ja, men betyr det for Fremskrittspartiet at behovet til familiene for å være sammen er mindre viktig?

Vi skjønner også at en liberalisering av åpningstidsbestemmelsene ikke betyr at arbeidstakerne må jobbe sju dager i uken. Men for ganske mange familier er det faktisk ikke bare antall dager i uken man har fri, som teller, men antall dager man har fri sammen. Nå har jo arbeidstakerne gitt klart uttrykk for hvor de står i den saken. Det taler også for seg. Det er vel nettopp det som er verdikonservativ politikk, å ta på alvor at samfunnet forandrer seg, å tilpasse lover og regler ut fra at samfunnet forandrer seg, men å ta vare på noen grunnleggende verdier gjennom skiftende tider. Det er nettopp det som er verdikonservativ politikk. Det er nettopp det som er flertallets anliggende i denne saken – å verne om helligdagsfreden. Det at vi går i retning av et samfunn med økt kommersielt press, reduserer jo ikke behovet for å ha en dag som er annerledes i uken. Tvert imot taler jo samfunnsendringene for at det er ekstra viktig å ta vare på én dag i uken som annerledesdag, én dag i uken da vi faktisk har bedre tid – bedre tid sammen.

Jeg synes saken avdekker noen viktige forskjeller også når det gjelder verdivalg i politikken, og her synes jeg Fremskrittspartiet viser sitt sanne liberale ansikt.

Trine Skei Grande (V) [10:45:19]: Jeg syns for det første at Kristelig Folkeparti ikke skal framstille så negativt det å vise sitt sanne liberale ansikt. Det prøver Venstre å gjøre til enhver tid. Jeg er litt usikker på om Fremskrittspartiet egentlig gjør det. Men nok om det.

Det var egentlig Stokkan-Grande som fikk meg til å ta ordet. Jeg tipper at Stokkan-Grande og jeg har hatt en ganske lik oppvekst, i hvert fall kulturelt, og det gjør egentlig poenget mitt enda bedre – om at landet vårt er ulikt. Jeg vokste opp på et lite sted med to butikker, et samvirkelag og en familieeid matvarebutikk. Begge stengte kl. 17, og det er riktig, som Stokkan-Grande sier, at vi tok med eske på lørdag og handlet. Men fordi vi hadde en liten familieeid butikk i et lite lokalsamfunn, var det slik at hvis mamma hadde glemt å kjøpe fløte på søndag, og ville lage fastelavnsboller, så reiste hun opp til han Narve og fikk fløte sjøl om butikken ikke var åpen.

Det ville vært urimelig å ha slike åpningstider med den driftsstrukturen som Overhalla hadde på det tidspunktet, der det bare var en familieeid butikk, og det bare var familien som sto der. Jeg tror kanskje at hvis kommunestyret hadde fått valget, så hadde de ikke endret åpningstidene akkurat der og da, for det fungerte godt i lokalsamfunnet. Jeg må innrømme at for meg var det en stor overgang å flytte til denne store byen, der jeg ikke visste hvor man fikk tak i fløte hvis butikkene var stengt, for det var ingen Narve å ringe på hos på søndag og spørre om vi likevel kunne få fløte.

Landet vårt er forskjellig, driftsstrukturene er forskjellige, eiendomsstrukturene er forskjellige, hele samfunnsstrukturene våre er veldig forskjellige rundt omkring i landet, og det er derfor Venstre har fremmet dette forslaget. Vi tror at hvis kommunestyrene setter seg ned, så vil de klare å lage gode regler som ivaretar balansen i de enkelte lokalsamfunnene, de næringsstrukturene som er der, og at de tar opp i seg at tilgangen på arbeidskraft også er forskjellig.

Jeg syns at Brustad-bua, og andre ting, gjør det for lett å være et populistisk parti, og det er jeg litt forundret over at regjeringen ikke tar inn over seg. Det er så lett for Fremskrittspartiet å lage morsomheter rundt Brustad-buer, og det er så lett å lage morsomheter rundt politikeres reglement. Det å flytte makta – og debatten – ned til dem det faktisk angår, vil gjøre det litt vanskeligere å lage morsomheter og populistiske løsninger på hvor dumme vi politikere er som lager slike dumme løsninger. Så det å flytte makta ned vil også frata en muligheten for å lage morsomheter rundt den jobben vi gjør i denne sal, og det vil flytte makta dit hvor noen faktisk kan foreta avveiningen av hva det handler om å ha en åpningstid som ivaretar både næringsstruktur, familieliv og samfunnsstruktur i hvert enkelt lokalsamfunn.

Ib Thomsen (FrP) [10:48:31]: Brustad-bua er selvsagt ingen stor, avgjørende sak for det norske samfunnet, men det er et godt eksempel på en overdrivelse av – og en overivrig – regulering fra politisk hold i Norge og fra regjeringspartiene.

Argumentet om å beskytte fritiden til de ansatte er syltynt, og flere av representantene har vært innom akkurat dette. Det er mange som faktisk ønsker å jobbe på søndager, og som synes det er praktisk å jobbe på søndager, og det er en del av familiekabalen at man også kan jobbe på andre dager enn hverdager. Så det er ulike behov innenfor det området. Det er klart: Regelverket skal også holdes innenfor dette. Her er det jo ikke snakk om at man skal jobbe overtid og overtid, men at man holder seg innenfor bestemmelser.

Som man kanskje har fått med seg i det siste, er det en betydelig gruppe i Norge som ikke har helligdagene sine på søndager, men på andre dager i uken, f.eks. på fredager, og som gjerne jobber på søndager. Det skinner vel litt igjennom at Kristelig Folkeparti ønsker å ha søndagsfri fordi de ønsker et større oppmøte i kirken på søndager, og det er jo forståelig, for oppmøtet er dalende og fallende. Men jeg tror ikke dette er et avgjørende spørsmål for å få til det. USA, som har veldig liberale åpningstider, har et langt større besøk i sine kirker enn det man kan vise til i Norge, så det er nok andre grep Kristelig Folkeparti må ta for å få opp kirkebesøket. Jeg tror ikke størrelsen på butikken er avgjørende her.

Man kan gå inn på Rimis nettsider, og der har de funnet løsningen på hvordan de skal omgå dette regelverket: De bygger store butikker, lyse, flotte butikker, men så lager de en liten Brustad-bu inne i denne store butikken. Og på søndager så gjør de noen grep, flytter på noen varer og noe rekkverk, og så kan de altså holde åpent. Jeg kan referere litt til hva de skriver på Rimis nettsider, og de har funnet løsningen. Jeg synes det er rart at statsråden ikke kan gå inn og se på det, for her trikses og mikses det – så man får det til hvis man ønsker. Men det er jo ikke slik regelverket skal være.

Rimi skriver på sine sider:

«Selve Brustadbua er utformet etter det nye Rimi-konseptet. – Vi har alle de vanligste hverdagsvarene i Brudstadbua vår, pluss litt til. Nå slipper kundene våre å dra på bensinstasjonen, de kan også handle rimelige varer hos oss på søndager.»

Så Rimi får det til der også.

Solveig Horne (FrP) [10:51:37]: Det er utrolig å høre på denne debatten og høre på argumentasjonen fra Kristelig Folkeparti og spesielt fra regjeringspartiene.

Det er som en tidligere taler sa: Dette er «mainstream». Det er jo ikke noe nytt Fremskrittspartiet kommer med i dag. Det som er ute i det daglige livet i Norge i dag, er, som foregående taler sa, butikk i butikk. Du får alle dagligvarene enten på 7-Eleven eller på Statoil eller på butikken i butikken. Og så har du Plantasjen. Er det slik at Plantasjen er helt fantastisk, at den ikke rammer helligdagsfreden? Når Kristelig Folkeparti kan stå her og begynne å stille spørsmål ved Fremskrittspartiets forhold til den kristne kulturarv og hvor viktig det er at familien skal være sammen, da blir dette et lavmål i denne debatten!

Ja, vet du hva, jeg skal ta meg selv som et eksempel. Jeg går tur på Solastranden en søndags formiddag med mine barn, og så finner vi ut at vi har lyst til å lage vafler når vi kommer hjem. Men så tenker vi: Å filleren, vi har ikke egg. Da er det veldig greit å kunne gå innom på butikken i butikken, eller på Statoil og kunne kjøpe den pakken med egg. Eller når man plutselig en lørdag ettermiddag finner ut at søndagsskolen skal på tur, og de skal på grilltur. Nei, vi har glemt å kjøpe grillpølser, men da kan vi gå i butikken i butikken og kjøpe de grillpølsene.

Derfor bør i grunnen Kristelig Folkeparti våkne opp. Enten må de forby alt, eller så kan de spørre sine egne medlemmer om de handler på en søndag. Det må være logikk i dette.

Fremskrittspartiet har tatt inn over seg den utviklingen vi har i samfunnet i dag. Det er ingen vits i å lage noen morsomheter av dette. Dette er ikke morsomheter, dette er realitetene ute i samfunnet. Det er en hån mot familiene når vi begynner å stille spørsmål ved hvordan de bruker fritiden sin. For Fremskrittspartiet er det viktig at familiene selv tar vare på sin fritid, og det klarer de uten at vi politikere skal gå inn og styre den. La dem få lov til å handle i butikker når de selv ønsker det.

Heidi Greni (Sp) [10:54:05]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men når jeg får høre hvor mange det er i handelsbransjen som gleder seg til å få jobbe på søndag, greide jeg ikke å la være. Det er bare én måned siden jeg kom hit på Stortinget, og før det har jeg 30 år bak meg i dagligvarebransjen. Jeg har vært tillitsvalgt i mange år, og har ennå ikke møtt én som gleder seg til å jobbe på søndag, så jeg har tydeligvis andre omgangsvenner.

Vi er fullt klar over at handelsansatte ikke skal jobbe sju dager i uken, men det er mange som er pålagt å jobbe tre kvelder, de er pålagt å jobbe annenhver lørdag, og så skal de i tillegg bli pålagt å jobbe annenhver søndag. Nå er det slik at ungene har fri når skolen har fri. Når skal man da få tid til å være sammen med ungene sine?

Et annet argument er at det er veldig mange andre som må jobbe på søndag. Ja, det er dessverre det. I helsesektoren er det heldøgnsturnus, og mange må jobbe på søndager, på helligdager og på natten. Dette er det ikke mulig å gjøre noe med. Vi kan ikke gi bestemor på sykehjemmet mat på fredagen så hun er mett til mandagen, men vi kan kjøpe kneipp på lørdagen, slik at vi berger oss helt til mandagen.

En annen ting, som ikke har vært problematisert i det hele tatt her, er matvareprisene. Jeg tror det er mange her i salen som klager på at det er for dyrt i Norge, maten og dagligvarene er for kostbare i Norge. Sjølsagt blir de dyrere dess lengre åpningstid vi har. Det er ikke slik at vi trenger mer kneipp, mer melk, eller mer av andre dagligvarer sjøl om vi handler på andre tider. Nei, vi flytter omsetningen vår fra lørdag til søndag, og de ansatte må sjølsagt ha lønn når de skal jobbe en dag ekstra, og det må legges på fortjenesten på varene.

På den tiden da jeg begynte i butikk, var vanlig åpningstid fra kl. 9 til kl. 17, og så var det lørdagsåpent fra kl. 9 til kl 13. Vi ser jo av utviklingen nå at det er dobbelt så lang gjennomsnittlig åpningstid i alle dagligvarebutikker. En del av det høye prisnivået skyldes sjølsagt at vi har lange åpningstider, og at vi må ha mer timelønn til de ansatte.

Senterpartiet er i hvert fall helt enig i at vi skal beholde søndagsfreden, vi skal ikke ha vanlig åpningstid i alle butikker på søndag. Så vi er helt enig i at vi beholder helligdagsfreden, slik at familien kan få lov til å være sammen på de dagene, i hvert fall der det er mulig.

Presidenten: Øyvind Håbrekke har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:57:21]: Jeg tar ordet for å presisere at debatten her ikke handler om hvem som tillater seg å handle når, og moralen i når hver enkelt av oss tillater oss å handle. De som vil handle i en Brustad-bu eller på bensinstasjon på søndag, gjør det, og de gjør det selvsagt innenfor regelverket. Men det handler om hvordan vi som samfunn lager reguleringer for varehandelen for å sikre at vi legger til rette for at vi kan ha det godt, og ha det godt sammen.

Jeg merker meg med interesse at Fremskrittspartiet bemerker at det kan være ulike trossamfunn, livssynssamfunn, som har ulike helligdager, og at man bruker det som argument. Jeg er vel litt forundret over at Fremskrittspartiet mener at fordi vi har fått ulike kulturer, ulike religioner ved innvandring, skal man bruke det som argument for å fjerne viktige elementer i den kristne kulturarven. Tvert imot skal vi styrke den kristne kulturarven og bruke det som et grunnlag for å ønske andre kulturer velkommen til landet.

Presidenten: I og med at vi har en veldig lang dag foran oss, er det fint om neste annonserte taler gjør seg klar.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:58:44]: Aller først må jeg si at jeg hadde vel aldri tenkt å ta ordet i denne debatten. Men når jeg hører flertallets vilje, hvor man overhodet ikke ønsker å legge til rette for å få på plass et dynamisk samfunn som faktisk kan «serve» sin egen befolkning på en best mulig måte – vi lever i 2011 – og de vikarierende argumentene som blir brukt i denne saken, er det nesten så man må trekke på smilebåndet av det.

Jeg husker godt 1984, da Henning Holstad kjempet sin kamp for å kunne få lov til å selge melk og brød fra en storkiosk. Han endte med å få bot og ble arrestert. Derimot var det fullt lovlig å selge både brus, sjokolade og andre – som mange vil hevde – ikke så sunne produkter, men melk og brød var forbudt. Jeg husker godt mange andre eksempler, som f.eks. da man gikk mot at man skulle ha TV 2 i Norge – vi skulle ikke ha åpenhet. Alt skal styres, og det skal styres politisk. Jeg tror faktisk at forbrukeren er i stand til å kunne styre dette på en meget god måte. Jeg tror heller ikke at det i framtiden vil være slik at alle butikker vil ha åpent på en søndag. Men i de butikker og i de kommuner hvor dette er interessant, vil man faktisk gjennomføre det for å få på plass et dynamisk samfunn som henger sammen.

Hvis det er slik at man ikke ønsker at arbeidstakere skal jobbe på en søndag, da må jeg si at jeg i 20 år av mitt liv har jobbet offshore. Det var aldri noen der som diskuterte om man skulle jobbe på en søndag eller ikke. Skal man legge ned en hel oljeindustri hvis man skal likebehandle? Ta våre naboland. Ta Russland. Ta resten av Europa. De har innsett at skal vi få et samfunn der hjulene skal gå rundt på en dynamisk måte 24 timer i døgnet, er det faktisk på sin plass at vi må ha butikker som selger produkter. Vi må ha apotek som er åpne. Vi må ha sykehus som er åpne. Vi må ha bensinstasjoner som er åpne. Hva i himmelens navn er det som er galt med det? Eller er det slik at vi nok en gang opplever et stort «Ola Dunk» i en politisk sak?

Peter N. Myhre (FrP) [11:01:41]: Det var egentlig representanten Greni som fikk meg til å be om ordet en gang til i denne debatten, siden hun presenterte seg som tillitsvalgt i dagligvarebransjen gjennom over 20 år og i løpet av de årene aldri hadde møtt en eneste medarbeider som hadde ønske om å jobbe på søndager.

Hvordan skal vi tolke det? Jeg tolker i hvert fall dette som et tegn på at de tillitsvalgte innen LO-systemet etter hvert helt har mistet kontakten med grasrota i norsk næringsliv, når det suppleres med klagemål over at ansatte må jobbe på kveldstid. Vi står altså tilbake med tillitsvalgte innen norsk dagligvarehandel som mener at skal man kjøpe melk og brød, bør det foregå på formiddagen på vanlige hverdager. Den tiden er definitivt forbi. Det var derfor jeg i mitt forrige innlegg oppfordret representanter for de rød-grønne partiene til å følge med i tiden.

Til slutt når det gjelder representanten Håbrekke, som mener at dette er et religiøst spørsmål, og at det å kjøpe egg på søndager er en trussel mot den kristne kulturarven. Jeg mener det er feil, og jeg mener også å kunne dokumentere at det er feil, for det er i Europa de mest katolske landene som har de mest liberale åpningstidene.

Presidenten: Da har vi ytterligere en inntegnet taler. Presidenten trodde nå det var lukketid for debatten.

Arild Stokkan-Grande (A) [11:03:43]: Det er ikke min mening å forlenge debatten. Bare en liten betraktning som oppsummering av debatten vi har hatt: Det var noen som var oppe her og kom med antydninger om hva Kristelig Folkepartis motiv egentlig var for å ha søndagsstengt. Kort oppsummert av debatten kan vi i hvert fall slutte følgende: at Fremskrittspartiet også har sin gud, som er mammon, og kjøpesentrene er deres katedraler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.