Gunn Karin Gjul (A) [14:56:34]: (komiteens leder): Forbudet mot profesjonell boksing ble vedtatt i 1981, og forslaget om å oppheve dette forbudet har vært behandlet i Stortinget gjentatte ganger, sist i forbindelse med Innst. O. nr. 79 for 2006–2007. Ved hver behandling i Stortinget har det vært et bredt flertall mot å oppheve gjeldende forbud.

Ved innføring av forbudet mot profesjonell boksing i 1981 var hovedargumentet de medisinske skadevirkningene for utøverne. Det er den samme argumentasjonen i dag. I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:16 for 1997–1998 framla Norsk idrettsmedisinske forening en rapport om de medisinske skadevirkningene av boksing. Norsk idrettsmedisinsk forening konkluderer i forbindelse med rapporten med følgende:

«Rapporten dokumenterer at boksing har svært uheldige medisinske konsekvenser. Norsk idrettsmedisinsk forening går derfor sterkt imot at man opphever forbudet mot profesjonell boksing i Norge.»

I forbindelse med den saken vi behandler i dag, har Kulturdepartementet innhentet en oppdatert faglig vurdering av de medisinske skadevirkningene. Rapporten konkluderer på følgende måte:

«At boksing har store potensielle skadefølger for utøveren er ikke kontroversielt i det medisinske miljøet. Det er bred enighet om den holdningen som har kommet til uttrykk i uttalelsen fra World Medical Association (…): «Boxing can result in death and produces an alarming incidence of chronic brain injury. For this reason, the World Medical Association recommends that boxing be banned.»»

Vi mener derfor at det ikke har framkommet nye argumenter som tilsier at forbudet mot profesjonell boksing burde oppheves, heller tvert imot.

I perioden 2000–2006 ble det rapportert om 65 dødsfall i ringen eller i direkte forbindelse med boksing. Det er samme antall dødsfall som ble rapportert i perioden 1970–1976. Om lag 80 pst. av dødsfallene rammet profesjonelle boksere. Sjøl om den medisinske overvåkningen i dag er langt strengere enn tidligere, kan de alvorlige, helseskadelige konsekvensene av profesjonell boksing ikke elimineres gjennom medisinsk overvåking.

Profesjonell boksing er langt farligere enn amatørboksing. Risikoen for å bli drept i direkte forbindelse med boksing er ca. 35 ganger større i profesjonell boksing. Forskjellen på profesjonell boksing og amatørboksing er ikke minst at i amatørboksing bruker man beskyttelse på hodet. Motviljen mot å bruke hodebeskyttelse i profesjonell boksing skyldes bl.a. frykten for å miste publikumsappell og derigjennom profitt. Å tro at vi gjennom en opphevelse av forbudet i Norge kan pålegge profesjonell boksing andre regler enn ellers i verden, mener vi er naivt.

Det blir hevdet at skadene i boksing ikke er mer alvorlige enn i andre idretter. Vi mener det blir en helt feil sammenligning. Det spesielle med boksing er at selve hensikten er å skade motstanderen, mens man i annen sport gjør alt man kan for å hindre skade, og straffer både uaktsom og overlagt skade. Målet med proffboksing er å påføre motstanderen så sterke slag mot hodet at vedkommende faller bevisstløs over ende og ikke greier å reise seg på ti sekunder.

I to helt nye rapporter, fra henholdsvis Tyskland i 2010 og Storbritannia i 2008, dokumenteres det at det er høy risiko for hjerneskade ved proffboksing. En overveldende datamengde i begge disse to nye rapportene viser at proffboksing påfører deltakerne omfattende og alvorlige skader, og at risikoen øker med lengden på karrieren, antall nedslagninger og antall tapte kamper.

Hodeskader er det ikke mulig å trene seg opp til å tåle, og skader på hjernen leger seg heller ikke på samme måte som f.eks. en muskelskade.

Vi mener de medisinske rapportene er så entydige og alvorlige i sin konklusjon at det ikke foreligger noen nye argumenter for å oppheve forbudet mot profesjonell boksing. Vi ser at World Medical Association jobber for et forbud mot proffboksing, og at heller ikke Norges idrettsforbund ivrer for å oppheve forbudet mot profesjonell boksing. Derfor er regjeringspartiene i godt selskap med idretten og et stort internasjonalt medisinsk miljø når vi nå går imot profesjonell boksing i Norge.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:01:44]: Det er for så vidt ikke en ny sak vi diskuterer. Som komitélederen nevnte i sitt innlegg, har Stortinget debattert dette jevnlig mer eller mindre i 30 år. 30 år er lenge, så det er lang tid siden forbudet kom – og 30 år er jo spesielt lang tid innenfor idretten.

Jeg tror man skal se litt på det som var utgangspunktet i 1981. I 1981 var det en ganske stor og bred debatt i hele idrettsbevegelsen om dette med kommersialisering og amerikanisering av idretter, med andre ord dette med å få profesjonelle idrettsutøvere, som skulle tjene penger på sin idrett. Det var en debatt som egentlig raste innenfor de fleste idretter når det gjaldt toppidrettsutøvere. Man skulle være amatør – det var på en måte det som var utgangspunktet. I dag er jo situasjonen en helt annen. Verden har gått videre, og i dag er det profesjonelle idrettsutøvere som er toppidrettsutøvere, og verden har gått videre på de fleste områder.

Når det gjelder proffboksing, er Norge i selskap med Nord-Korea og Cuba, som er de to landene som har forbud mot proffboksing. Og det er vel neppe medisinsk begrunnet i Nord-Korea og på Cuba. Norge er vel det eneste landet som har en såkalt medisinsk begrunnelse for det.

Proffboksing er en risikoidrett. Det er det mange andre idretter som også er, som har en langt høyere skadefrekvens enn proffboksing. Man har ridning, man har alt som har med luftsport å gjøre, man har alpint – eller de som kjører ned en bakke mer eller mindre på én ski eller på et brett – man har motoridrett, og man har en rekke andre idretter. Innenfor fotball forekommer det skader, for ikke å snakke om alle de skadene som skjer innenfor bredde- og masseidretten som ikke blir rapportert, altså det som gjelder de utøverne som er lenger ned i systemet. Bare denne helgen har man kunnet lese i avisen om flere idrettsutøvere som har pådratt seg alvorlige skader, og som ikke driver med proffboksing – Torstein Horgmo, snøbrettkjører, og Lars Løkken Østli, ishockeyspiller. Jeg vil også nevne Tor Trondsen, som er fotballspiller, og som er blitt fotballinvalid og har for så vidt store skader på grunn av fotballspilling. Så skader forekommer.

Men det er altså ikke slik at proffboksing er den idretten der det framkommer flest skader eller dødsfall, så det finnes egentlig i realiteten ikke en medisinsk begrunnelse for å forby denne idretten. Skulle man bruke en slik type argumentasjon, er det mange andre idretter som burde være forbudt før proffboksing. Skulle man ende opp med risikofrie idretter, sitter man vel egentlig kun igjen med sjakk og snooker. Det er jo to interessante idretter – og VM i snooker foregår i disse dager i Sheffield, det kan man se på Eurosport, om man ønsker – der det ikke er mange skader.

Jeg kan egentlig ikke helt skjønne den argumentasjonen man har imot profesjonell boksing, for den er med respekt å melde ikke faglig begrunnet når det gjelder dette med det medisinske. Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor profesjonell boksing er den eneste idretten som skal få en egen medisinsk vurdering, som flertallet og statsråden, i sin melding, legger til grunn. Hvorfor gjør man ikke den type vurderinger når det gjelder andre idretter, som jeg har nevnt, og som har skader og en langt høyere skadefrekvens?

Jeg tror ikke – helt avslutningsvis – at om man åpner opp for profesjonell boksing i Norge, kommer det til å bli en ny folkesport. Det er ingenting som tyder på det. Det tror jeg man kan se på de tallene som gjelder for de landene vi har rundt oss her oppe i nord.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [15:07:05]: Norge har, på tross av forbudet mot profesjonell boksing, fostret store navn innenfor boksingen som har hevdet seg internasjonalt. Cecilia Brækhus, Ole Klemetsen og Steffen Tangstad er navn av nyere og aktuell dato som viser det.

Kulturdepartementets vurdering er at den oppdaterte faglige vurderingen av skadevirkningene gir grunnlag for å opprettholde forbudet mot profesjonell boksing i Norge. I Europa er det bare Norge som har et slikt forbud.

Europa har et strengere lisensieringssystem enn resten av verden, og det har ikke forekommet dødsfall i forbindelse med profesjonell boksing i Europa siden 1985. Profesjonell boksing er en gren innenfor de olympiske lekene, som norske utøvere kan kvalifisere seg til. I tillegg får norske utøvere som driver med boksing, støtte, trening, medisinsk oppfølging og hjelp til forebygging fra Toppidrettssenteret.

Norges idrettsforbund har gjennom sitt høringssvar pekt på sider ved idrettens integritet internasjonalt, som taler imot en opphevelse av forbudet mot profesjonell boksing. Ujevn matching mellom motstandere, dvs. en kamp som foregår mellom en sterk og en svak motstander, er i strid med idrettens fair-play-prinsipp. Denne bekymringen deler Høyre.

Norges Bokseforbund mener, som det ansvarlige forbundet for idretten, at en opphevelse av forbudet mot proffboksing må komme under forutsetning av at det etableres en egen proffboksekomité underlagt Norges Bokseforbund, som er ansvarlig for lisenser, godkjenning av utøvere, godkjenning av kamper for å hindre ujevn matching og andre oppgaver som naturlig faller inn under en slik komité. Dette vil bedre den medisinske oppfølgingen av utøverne, bedre arbeidet med antidoping og få idretten inn under fair-play-prinsippet. Ansvaret og gjennomføringen av dette må foretas av idretten selv. Under disse forutsetningene, som idretten selv har kommet frem til, ønsker Høyre å støtte forslaget om opphevelse av forbudet mot profesjonell boksing i Norge.

Ett poeng er: Om intensjonen til regjeringen er å beskytte boksernes helse gjennom forbudet, er det meningsløst når en tillater at de deltar i kamper i utlandet og sågar tillater et støtteapparat rundt dem i Norge, som altså skal bidra til at de skal kunne delta i andre land.

Det viktigste for Høyre er imidlertid en prinsipiell inngang som handler om idrettens integritet. Det skal mye til før vi som lovgivere bør gripe inn i det som oppfattes å være den frie idrettslige sfære. Høyre har ved mange korsveier når dette har vært diskutert, falt ned på det standpunkt at grunnene rett og slett ikke er gode nok til å overkjøre den integritet som idretten som bevegelse skal ha. Det er også slik at om ikke alle liker profesjonell boksing, bør jo ikke det at man ikke liker en ting, være synonymt med at man også vil forby den. Vi mener kort og godt at de argumentene som er fremført, ikke er tunge nok for å opprettholde forbudet videre.

Så vidt jeg husker, er Høyre med på forslaget som Fremskrittspartiet fremmet, så da er det vel fremmet, regner jeg med.

Presidenten: Det er nok fremmet, selv om representanten Korsberg omtalte det som Fremskrittspartiets forslag. Men så vidt presidenten kan se av innstillingen, står Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bak forslaget fra mindretallet – så det er behørig tatt opp.

Gina Knutson Barstad (SV) [15:11:23]: Regjeringspartiene står samlet i denne saken, og representanten Gjul har redegjort godt for vårt syn. Derfor skal ikke jeg holde noe langt innlegg her, men jeg hadde lyst til å kommentere en del av de påstandene som mindretallet kommer med.

For det første er det argumentet om at alle land i hele verden har legalisert boksing, unntatt Cuba, Nord-Korea og Norge – en feilaktig påstand, for det finnes også et forbud på Island, som er et land vi kanskje liker å sammenligne oss mer med enn Nord-Korea og Cuba. I tillegg har jeg lyst til å legge til at Sverige hadde et forbud fra 1970 til 2006. Det var den borgerlige regjeringen som opphevet forbudet i Sverige, men de har ganske stramme betingelser, et system med godkjenning fra kamp til kamp når det gjelder lisensiering, slik at det som representanten Korsberg særlig insinuerer, at dette er en norsk debatt og norsk tungroddhet, stemmer ikke. Dette er en stor, verdensomspennende debatt om boksing og om profesjonell boksing og farene ved det. Jeg vil legge til det som representanten Gjul sa, at World Medical Association anbefaler landene å forby boksing. Det tar vi i SV på alvor.

For det andre er det argumentet om at andre typer idretter, eksempelvis sprangridning, som var oppe i en radiodebatt forleden, er like farlige. For representanten Korsberg er det kanskje ikke forskjell på en hodeskade og en skade i korsbåndet, men for de fleste andre er det knyttet stor risiko til det å få en hodeskade framfor å få en skade i beinet, f.eks. Og så er det jo en prinsipiell forskjell på hvorvidt idretten har som formål å skade en motstander eller om idrettsskaden kommer som følge av et uhell. Jeg mener opposisjonen i denne debatten bagatelliserer motstanden i det medisinske feltet, altså bagatelliserer den dokumentasjonen som er gjort på at profesjonell boksing er farlig, potensielt dødelig og kan gi langvarige hjerneskader, og at det er formålet med sporten.

Jeg har også lyst til å sitere legen Lehmann, som skriver i det forrige nummeret av Tidsskrift for Den norske legeforening:

«En overveldende datamengde viser at særlig proffboksing er assosiert med omfattende, alvorlige skader, og at risikoen øker med lengden av karrieren, antall nedslaginger og antall tapte kamper. Hodeslagenes dynamikk blir forklart, og ut fra faglige kriterier settes det likhetstegn mellom knockout og hjernerystelse.»

Beskjeden fra det medisinske miljøet her er veldig tydelig.

Så vil jeg legge til: Det ble nevnt her fra representanten Thommessen, tror jeg, at profesjonell boksing er en gren i de olympiske lekene. Det medfører heller ikke riktighet. Profesjonell boksing er ikke en OL-gren. Amatørboksing er imidlertid i programmet for de olympiske lekene.

Bergens aller tøffeste jente, Cecilia Brækhus, er profesjonell bokser, og ifølge bergenske aviser slår hun også knockout på tradisjonelle kjønnsroller. Det er en knockout jeg som feminist vil støtte, men jeg er ikke villig til å ofre andres kranier – at det følger med på kjøpet.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [15:15:21]: Norge har hatt et forbud mot profesjonell boksing siden 1981. Hovedargumentet for denne innføringen var faren for medisinske skadevirkninger.

Selv med streng medisinsk overvåking kommer man ikke bort fra at profesjonell boksing kan få alvorlige helseskadelige konsekvenser. En annen viktig prinsippforskjell som skiller profesjonell boksing fra andre sportsaktiviteter, er at en sentral del av boksingen nettopp er å få inn slag mot hoderegionen.

Bekymringen for de medisinske skadevirkningene ble igjen bekreftet av Kulturdepartementet, på bakgrunn av nylig innhentede vurderinger. Det er altså ingen nye, relevante argumenter i saken. Det er med den begrunnelsen vi i Senterpartiet fortsatt ønsker en opprettholdelse av forbudet mot profesjonell boksing i Norge.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:16:41]: Det er hevet over enhver tvil at det er helsemessige utfordringer og risiko knyttet til profesjonell boksing.

I rapporten fra Norsk idrettsmedisinsk forening av 1998 – sidene er oppdatert – heter det:

«Fullstendig kartlegging av sammenhengen mellom boksing og kronisk traumatisk hjerneskade vil kreve store prospektive studier som følger en boksepopulasjon i 20-30 år. En større systematisk gjennomgang av litteraturen på området fra 2009 har likevel konkludert med at det er tilstrekkelig bevis for at det er en sammenheng mellom profesjonell boksing og utviklingen av kronisk traumatisk hjerneskade.»

Konklusjonene synes å være uomtvistelige i så måte.

Så viser likevel Kristelig Folkeparti, sammen med medlemmer fra øvrige opposisjonspartier, i innstillingen til at Europa har et strengere lisensieringssystem enn resten av verden, og at det i Europa ikke har forekommet dødsfall i forbindelse med profesjonell boksing siden 1985. Det betyr ikke at det ikke har forekommet skader, men likevel er det en betydelig forskjell på den profesjonelle boksingen som foregår i Europa og den som foregår i andre deler av verden, i så måte.

I innstillingen pekes det på at boksingen har et element av etiske dilemmaer i seg, knyttet til hensikten med sporten. Jeg tror ikke at de som driver seriøst med denne idretten, vil slutte seg helt til representanten Gjuls beskrivelse av sportens formål. Men det erkjenner også Kristelig Folkeparti, at profesjonell boksing har elementer i seg som vi ikke nødvendigvis vil framelske. Man kan for så vidt si det om andre idretter også, men jeg forstår godt – med referanse til høringen – at Idrettsforbundet har problemer med sitt forhold til profesjonell boksing ut fra det, og ut fra de spillereglene de ønsker for idrett, og de verdiene som de legger til grunn.

Idrettsforbundet og Stortinget har imidlertid litt ulike roller, og det som vi i denne salen har ansvaret for å vurdere, er jo hvorvidt en aktivitet har så mange negative konsekvenser ved seg at det faktisk rettferdiggjør et forbud. Det er et helt annet spørsmål enn hva slags forhold Idrettsforbundet selv ønsker å ha til profesjonell boksing.

Kristelig Folkeparti har på bakgrunn av den vurderingen kommet til en annen konklusjon enn tidligere. Det er mange dilemmaer knyttet til boksing – etiske dilemmaer og helsemessig risiko – men det er voksne mennesker som vi også på andre områder tillater utsetter seg selv for risiko. Det gjelder voksne mennesker som frivillig inngår i en aktivitet som ikke skader tredje person, men kun dem som selv ønsker å begi seg inn i den aktiviteten. Det samme kjennetegner en masse andre aktiviteter som ikke er forbudt her i landet – uten at jeg skal gå for langt inn på eksempler på det. Det er nettopp det som er, og bør være, den liberale statens prinsipp: at vi ikke nødvendigvis skal forby en aktivitet fordi vi ikke liker den.

Kristelig Folkeparti viser til de betingelsene som er referert fra mindretallet i innstillingen, for hvordan aktiviteten skal organiseres hvis forbudet faktisk blir opphevet. I Kristelig Folkeparti legger vi til grunn at vi ikke har noe ønske om å stimulere til økt aktivitet innenfor profesjonell boksing. Men vi erkjenner at dette er en stor internasjonal idrett, at det er norske utøvere som ønsker å drive med den, og som allerede driver med den.

Bergens tøffeste jente ble nevnt som ett eksempel her. Det er kanskje på tide at Bergens tøffeste jente også får lov til å bo hjemme og drive sin aktivitet i Bergen, når hun faktisk har drevet det så langt at hun blir hyllet så mye som hun faktisk blir i Norge for den aktiviteten.

Trine Skei Grande (V) [15:21:58]: Det er mange morsomme og noen triste forbud som har blitt fattet i denne salen opp gjennom tidene. Det morsomste fra nyere tid var jo at vi f.eks. forbød rullebrett. Det er ingen tvil om at mange blir skadet på rullebrett. Det å forby det, som vi gjorde i denne sal, var kanskje litt i overkant.

Så til det å være prinsipiell, som jeg syns vi skal være, i forhold til slike ting som det vi har oppe her i dag. Det at leger mener at noe er skadelig, skal politikere legge seg på hjertet, men det er ikke slik at legestanden skal ha monopol på å bestemme hva det er som er farlig eller ikke, og hva det er som skal føre til direkte forbud. Jeg tror at det skal mye til å finne en lege som finner både alkohol og røyk som veldig gode helsemessige ting som fører til bedre folkehelse. Jeg tror en skal slite med å finne en slik lege. Men det betyr ikke at vi skal forby alt, sjøl om leger sier at dette er helseskadelig. Det er faktisk slik at f.eks. det å hoppe i fallskjerm ikke er noe man gjør fordi det er bra for helsen. Men for å gripe inn som storting, som nasjonalmakt, og si at dette er så ille at man faktisk vil forby det, da mener jeg det må være ganske ille. Da må det også gå ut over andres frihet og andres rettigheter. Det er derfor vi har sagt ja til en røykebegrensning på utesteder, men noen av oss har vært veldig skeptiske til enhver innskrenkning av røyking f.eks. på offentlig sted ute.

Dette er de avveiningene vi alltid skal ha her i denne salen, og det er også avveininger som skiller partiene. Så jeg skjønner at noen har endt på den konklusjonen de har endt på. For meg som liberaler er jeg glad for at vi har det standpunktet vi har i dag, nemlig at vi kommer til å stemme sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. For meg som liberaler skiller vi ganske klart mellom det vi ikke liker, og det vi vil forby.

Jeg må si at jeg har ikke vært på profesjonelle boksekonkurranser, men jeg har vært på amatørboksekonkurranser. Det vil nok aldri bli min yndlingssport, verken å se på eller å valfarte til og oppleve stemningen rundt, men det skal mye til at jeg mener at voksne menneskers frihet til å utøve den sporten skal kunne begrenses av det norske parlament.

Det er soleklart at dette ikke er det lureste man gjør hvis man skal ha god helse, men det er sannelig heller ikke en del andre idretter vi har på toppnivå. Så for meg skiller ikke dette seg så veldig mye fra andre idretter på toppnivå. Er du f.eks. løper, som vår store kvinne Grete Waitz var i 40 år, tror jeg kanskje at knærne bærer stort preg av at man har utøvd en idrett i så lang tid som f.eks. hun gjorde. Du får skader av å utøve idrett på toppnivå, men det betyr ikke at vi skal forby toppidrettsutøvere på ulike områder.

Det som jeg kanskje syns er verst, er det jeg oppfatter som dobbeltmoralsk, der man er for et forbud i landet, men man er veldig for å legge til rette for at disse idrettsutøverne skal reise til utlandet og utøve det. Man er for et forbud i landet, men det er jo ikke slik at man arresterer Cecilia Brækhus når hun lander i Norge, for å utøve en sport som vi mener bør være forbudt. Hvis vi virkelig mente at det var et stort lovbrudd at noen utøvde dette, burde det vært en logisk konsekvens at vi skulle forby norske statsborgere å utøve den sporten. Det å gripe inn i den friheten som den enkelte borger har til å utøve en sport, er en ganske stor inngripen i enkeltmenneskets frihet. Da syns jeg at vi skal håndheve det konsekvent, og ikke ha en dobbeltmoralsk holdning til at det er greit at de kan holde på med det, bare de ikke gjør det på norsk jord, og vi legger gjerne til rette for at de skal kunne holde på med det, bare de ikke gjør det på norsk jord.

Ut fra dette innlegget, har man kanskje skjønt at vi kommer til å gå for å oppheve dette. Jeg mener at det er en logisk liberal tankegang. Det har vært en prosess i mitt parti i mange år, og en stor debatt. Men fylkeslagene har nå hatt en runde på fylkesårsmøtene, der det var soleklart hva det ender med. Jo, det ender med en opphevelse av forbudet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:27:14]: Jeg er enig med dem som sier at det er en debatt med prinsipielle elementer, men det er også en debatt hvor vi må ta hensyn til råd fra den medisinske ekspertisen.

Først vil jeg bare benytte anledningen til å oppklare et par misforståelser. Olemic Thommessen påstår at profesjonell boksing er OL-gren. Det er det ikke. Amatørboksing inngår imidlertid i programmet for de olympiske leker. Så blir det også hevdet at norske proffboksere får oppfølging fra Olympiatoppen. Det stemmer heller ikke. Det foregår ikke noen systematisk oppfølging av norske proffboksere fra Olympiatoppens side. Noen har imidlertid vært innom for trening og Cecilia Brækhus har vært inne til et par konsultasjoner ved ernæringsavdelingen og tilsvarende ved helseavdelingen. Men Olympiatoppens helseavdeling er åpen for alle dersom de har ledig kapasitet.

Det er heller ikke slik at dette er den eneste idretten – som Korsberg var inne på – som er omfattet av lovregulering. Det er lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout, som ble vedtatt 15. juni 2001. Denne har en egen godkjenningsnemnd. Den består av tre medlemmer, og nemndas leder er jurist. Denne nemnda har også godkjent amatørboksing, kickboksing, karate og taekwondo – dette er blant de idrettene som er godkjent i denne nemnda. Så dette er ikke den eneste idretten som har en godkjenningsordning eller en egen lov. Denne loven ble vedtatt i 1981. Hovedargumentet den gangen var de medisinske skadevirkningene. Da var det mange ganger behandling av denne loven, og diskusjon om dette i Stortinget. Til grunn for vurderingen den gangen lå det utelukkende medisinskfaglige vurderinger. Derfor vil jeg bare understreke at regjeringens holdning i denne saken ikke bygger på hva slags type idrett man liker eller misliker. Det ligger en medisinsk vurdering til grunn for denne saken.

Departementet mottok i 1998 en rapport fra Norsk idrettsmedisinsk forening, og dette var altså ikke en vurdering som sa noe om hvorvidt dette var skadelig eller ikke. Men det var en vurdering hvor Norsk idrettsmedisinsk forening gikk sterkt imot å oppheve forbudet mot profesjonell boksing. Vi har nå også gjennomgått den nye fagekspertisen på området, og den viser at det ikke er vesentlig ny kunnskap.

Jeg vil imidlertid understreke at for meg dreier dette seg ikke om noen prinsipiell holdning. Dersom det framkommer nye fakta som er vesentlige i denne saken, mener jeg det er grunnlag for å gjenoppta denne diskusjonen. Dette forbudet er ikke et forbud som skal stå, dersom det ikke er medisinske grunner for det. Derfor må vi hele tiden ha en diskusjon om denne saken, og jeg ser at det også er ulike vurderinger av hvorvidt skadevirkningene er mindre i Europa enn i en del andre land. Så ja, dette standpunktet har en prinsipiell side, men det har også en høyst reell side for mitt vedkommende – om det er framkommet nye medisinske fakta som tilsier at det er grunnlag for å oppheve forbudet. Det må vi hele tiden ha en diskusjon om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:31:11]: Jeg er glad for at statsråden ikke har det som et prinsipielt standpunkt å være imot profesjonell boksing, men at det er litt andre kriterier som setter standarden. En fordel man har hatt ved å tillate profesjonell boksing i Norge, er at da kan Norge være med og sette standarden også for medisinske vurderinger og kriterier.

Likebehandling har egentlig vært et viktig prinsipp innenfor både idrett og alle andre områder i samfunnet. Det er viktig å likebehandle de ulike idrettsgrenene. I og med at regjeringen skal legge fram en idrettsmelding, vil jeg bare stille statsråden spørsmål om man kommer til å ta med medisinske vurderinger ut fra de ulike idrettsgrenene i den kommende idrettsmeldingen, rett og slett for å få en likebehandling av alle typer idretter, og derigjennom se på om forbudet mot profesjonell boksing kan oppheves.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:32:25]: En vurdering av proffboksing er ikke planlagt i den forestående idrettsmeldingen, heller ikke en medisinsk vurdering av skadevirkningene innenfor samtlige idrettsgrener i Norge. Men jeg mener allikevel at dette skal vi hele tiden ha en kontinuerlig diskusjon om. Det er slik at det medisinske grunnlaget er sterkt nok til å opprettholde forbudet. Dersom det ikke er det, bør vi forandre standpunkt.

Olemic Thommessen (H) [15:33:02]: Jeg forstår at vi ikke har utsikt til å få tillatt profesjonell boksing i vårt land.

Så var representanten Skei Grande inne på dette med at det blir et paradoks at vi kan tillate noen å gjøre det der ute og ikke gjøre det her hjemme, og hva burde i så fall sanksjonen være mot dem.

Det er ikke mitt spørsmål, men mitt spørsmål er: Hva med støtteapparatet? Nå forstår jeg at statsråden har gjort en undersøkelse av hva det faktisk har vært tale om. Men det vil jo være interessant for f.eks. Bokseforbundet å få et klart svar fra statsråden på om det er slik at et støtteapparat for en proffbokser ikke vil være lov i Norge, altså at proffboksere, som dem vi har nevnt, for å underbygge sin idrett ikke skal kunne søke medisinsk assistanse eller annen type kunnskap og støtteapparat.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:34:12]: For ikke lenge siden var jeg til stede og lanserte at vi gir momskompensasjon for et anlegg for amatørboksere, slik at jeg vil understreke veldig sterkt at vi gjennom flere ordninger over Kulturdepartementets budsjett, over tippemidlene, finansierer amatørboksingsanlegg. Det er profesjonell boksing det er et forbud mot i Norge, og det er ikke det eneste området. Tvert imot er dette i samsvar med hvordan vi praktiserer norsk lov på alle andre områder, unntatt noen få, at det man gjør i utlandet, er underlagt utenlandsk jurisdiksjon, mens norske lovgivere konsentrerer seg om det som skjer i Norge. Det er altså ikke sånn at hvis man kjører i 200 km/t på motorveien i Tyskland, blir man straffet for det når man kommer hjem til Norge. I Norge gjelder norsk lov, og på mange områder er det slik at det er lov til å følge loven i et annet land uten å bli straffet for det i Norge. Men vi må hele tiden ha diskusjon om hvordan vi også følger opp proffboksere medisinsk i Norge.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:35:32]: Jeg har merket meg statsrådens resonnementer i denne saken med stor interesse, og spesielt det siste som ble sagt om lovgivning og Norge versus utlandet, skal jeg med glede ta med meg i de kommende debattene mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet om ulike reguleringer innenfor bioteknologien f.eks. Det skal bli interessant.

Jeg er jo glad for at statsråden har en åpen holdning til det prinsipielle knyttet til profesjonell boksing. Men når hun kommer til konklusjonen, refererer hun veldig tungt til de medisinskfaglige rådene som er gitt. Det er for så vidt greit. Men ser ikke statsråden at det ikke er de medisinskfaglige miljøene som skal gjøre de endelige, prinsipielle avveiningene av hva som skal være lov og ikke lov av helseskadelige aktiviteter? Det er nettopp en regjerings og et stortings oppgave å gjøre endelige vurderinger av hva som skal være lov i et fritt og åpent samfunn.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:36:38]: Ja, det er riktig, som representanten sier, at det er lovgiverne som skal gjøre den endelige vurderingen. Men i denne saken synes jeg det er vanskelig å se bort fra så entydige medisinske råd som vi får.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [15:37:10]: Et norsk fotballtalent, Flamur Kastrati, ble hardt skadet i en fotballkamp i Tyskland. Han lå bevisstløs i et kvarters tid. Ironien her er at han – selv om jeg tror at han sikkert har fått god medisinsk oppfølging – i praksis kunne reise seg opp og spille kamp dagen etter. De kan altså ikke utestenge ham – og han var bevisstløs et kvarters tid!

Det har vært nevnt at Norge, Cuba og Nord-Korea – noen har spilt inn også Island – er blant de land som har forbud mot proffboksing. Da vil jeg bare supplere med at Island også har forbud mot snus. De mener at det er helseskadelig og har gjort noe med det. Jeg vet ikke om det er et tips, men det er i hvert fall sånn de har vurdert det på Island. Jeg fatter ikke at regjeringen fortsatt kan gå imot. Jeg trodde at det var noe på gang. Statsråden har sagt at man i hvert fall ikke har stengt døren helt, men ønsker å diskutere det videre. Hva med en prøveordning? La oss prøve noen år. At regjeringspartiene vil stemme imot i dag, er da litt forunderlig når man er så åpen. Jeg forstår at det er flere ting som må på plass for at det skal bli tillatt med proffboksing i Norge, som at den medisinske oppfølgingen av bokserne er god, og at organiseringen må tilfredsstille NIFs krav til regler.

Noen har vært inne på at man bør ta hensyn til «fair play», at boksere ikke møter andre boksere som har stor forskjell i styrke og boksekunnskaper, men at begge to har reell sjanse til å vinne. Det finnes gode dokumentasjoner på skader i Sverige, Finland og Danmark. Det er vanskelig å dokumentere noe for Norge når utøverne ikke er underlagt Norges Bokseforbund. Vi har åtte proffboksere i Norge, men forbundet har ikke noe mandat til å følge dem opp. Er dette en god smak å ha i munnen? Er dette tilfredsstillende for regjeringen?

Cecilia Brækhus, med lisens i Tyskland, følges opp der. Andreas Evensen har det på samme måte i Finland. Er ikke litt av poenget at Norge skal følge opp sine egne utøvere og ha kontroll på dem? Hadde forbundet, som de selv sier, fått lov, ville de ha innført en strengere medisinsk oppfølging enn de har i resten av verden. De har kompetanse, ekspertise og medisinsk utstyr tilgjengelig som gjør dette mulig. Og hvor behandles proffbokserne i dag? Jo, de behandles i Norge, men man har ikke kontroll på det.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:40:20]: Jeg tegnet meg til et treminuttersinnlegg i og med at statsråden overhodet ikke svarte på spørsmålet mitt i replikkrunden. Jeg spurte ikke om en ny vurdering av profesjonell boksing i forbindelse med idrettsmeldingen, men rett og slett om en medisinsk vurdering av skader i andre idretter – det være seg innenfor ryttersporten, innenfor ballidrett, skiidrett osv. Det kunne være interessant å høre om statsråden kommer til å gjøre slike vurderinger i den kommende idrettsmeldingen, eller er profesjonell boksing den eneste idrettsgrenen hvor man skal ha en medisinsk vurdering i Norge? Det kunne være interessant hvis statsråden kan avklare det i sitt innlegg.

Representanten Knutson Barstad viste til Island. Det er sikkert helt riktig at Island også har et forbud, men når jeg nevnte Nord-Korea og Cuba, var det jo for å glede alle SV-representantene i salen som liker å sammenlikne seg med de landene. Og når Sverige da opphevet sitt forbud i 2006, kan jo ikke det brukes som argumentasjon at de har et forbud. De har hatt et forbud, men de har fjernet det forbudet og sett muligheten for at man kan utøve sin idrett i Norge. Jeg sa jo i mitt første innlegg at det er jo ikke her snakk om en ny folkesport. Jeg tror vel de fleste har fått en oversikt over hvor mange profesjonelle boksere det er i Norden – det er altså et svært lite antall – og å gjøre noen medisinske vurderinger ut fra det tror jeg er veldig vanskelig.

Mange har hevdet at det å slå ut motstanderne er det store poenget i idretten. Da har de ikke skjønt idretten. Det er ikke nødvendigvis det å slå i hodet som gir den største uttellingen. Kroppsslag er også et veldig godt virkemiddel, og det er jo slik at man får poeng for de slagene man utfører. Det er ikke nødvendigvis den som har slått en i bakken, som er vinner av enhver kamp. De fleste kampene går på tid og blir avgjort på poeng, dvs. at begge bokserne står på bena når kampen er avsluttet.

Så er det jo også slik at grensen mellom de profesjonelle reglene og amatørreglene viskes ut, og fra 1. november 2010 har altså amatørene lov til å bokse innenfor profesjonelle regler. Så det viser seg jo at sporten er i ferd med å endre seg, og det vil jo også medføre rimelig vriene situasjoner for dem som er amatørboksere i Norge i dag.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:43:37]: Jeg vil understreke at det ikke bare eksisterer en lov om forbud mot profesjonell boksing i Norge – vi har også en lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout. Det er en norsk lov. Det er altså ikke riktig, som representanten Korsberg sier, at vi kun har en lov hva gjelder boksing. Vi har også lov om andre kampsporter som tillater knockout.

Hvorvidt vi skal behandle skader innenfor ulike idrettsgrener i idrettsmeldingen, har vi ikke tatt stilling til på det nåværende tidspunkt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.