Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:45:10]: (ordfører for saken): I representantforslaget vi har til behandling, om tiltak for å sikre større handlingsrom og forutsigbarhet for barne- og ungdomsfrivilligheten, fremmes det forslag som etter forslagsstillernes syn vil styrke frivillig sektor, og da barne- og ungdomsorganisasjonene spesielt. Det vises bl.a. til en rapport fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, hvor det kommer fram at det er manglende samordning på feltet, økende byråkratisering og ustabil finansiering av frivilligheten.

Jeg vil gi stor ros til Venstre for å ha fremmet et viktig forslag basert på innspill fra organisasjonene selv og for å ha løftet opp et viktig tema til debatt for kulturkomiteen og for Stortinget.

Innstillingen fra komiteen viser at det er full enighet om barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning – og det er bra. Komiteen deler seg likevel når det kommer til de konkrete tiltakene, og flertallet, bestående av regjeringspartiene, foreslår at forslaget vedlegges protokollen. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter de forslagene som er referert i innstillingen. I tillegg ber vi om en helhetlig vurdering av vilkårene for barne- og ungdomsorganisasjonene, hvor også incentivordninger som skattefradrag, grenser for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt mv. tas i betraktning.

Jeg får stadig, og i økende grad vil jeg si, tilbakemeldinger på at organisasjonene føler seg overkjørt av regjeringen. Frivillighetens egen opplevelse av at deres egenart ikke ivaretas, må tas på alvor. Jeg er i så måte ikke tilfreds med utviklingen. Det haster med å iverksette tiltak som kan forenkle og forbedre rammevilkårene for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Så oppfatter jeg at statsråden på bakgrunn av rapporten fra LNU har tatt initiativ til en prosess, og det er vi glad for, men på bakgrunn av situasjonen er vi veldig utålmodige med hensyn til resultatene.

Saken handler i stor grad om organisasjonenes frihet til å leve ut sin egenart og til å drive på med de viktige formål og aktiviteter som de har. En liten refleksjon i så måte er at komiteen nylig har kommet tilbake fra langreise i Vietnam og Kambodsja. I Vietnam fikk komiteen høre om hvordan trosfriheten krenkes hver eneste dag av regimet der. Det besto ikke i at det var forbudt å drive trossamfunn i Vietnam, men det besto i krav til registrering og en formell og uformell kontroll, der man hele tiden banket på dører, sjekket opp og ned i mente hva en drev på med, og i praksis gjennomførte en veldig rigid styring. Nå er det overhodet ikke sammenliknbart med norske forhold. Selv om det også har vært enkeltepisoder med overgrep mot norske organisasjoners frihet, er det ikke sammenliknbart med situasjonen i Norge.

Men da jeg kom hjem til Norge, opplevde jeg at Aftenposten skrev om trossamfunn som man mente ga uholdbare oppvekstforhold for de ungene som var en del av de trossamfunnene. Da rykket barneombudet ut og sa at vi gir jo tilskudd til disse trossamfunnene. Nå må fylkesmannen, som har tilsynsansvaret for tilskuddsordningene, bruke de tilskuddene som grunnlag for å kontrollere hva disse organisasjonene driver på med. Så fullførte han resonnementet med å si at det verste er jo de organisasjonene som ikke får tilskudd, for der har vi ingen kontroll.

Jeg bruker dette eksemplet bare for å påpeke et ganske enkelt poeng, at organisasjonsfrihet i et fritt og åpent demokrati aldri er et spørsmål om enten–eller. Det er et tema som må være gjenstand for daglig debatt, daglig vurdering og konstant oppmerksomhet for å sikre at organisasjoner faktisk får drive fritt og selvstendig. Da er støttevilkårene, som mange av forslagene nå omhandler, et veldig viktig grunnlag for å sikre at organisasjonene faktisk får drive på med sine formål og ikke styres gjennom politiske prosjekter. Her har vi en vei å gå. Det viser innstillingen. Det viser innspillene fra organisasjonene.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslag som mindretallet står bak i innstillingen.

Arild Stokkan-Grande (A) [15:50:39]: I likhet med saksordføreren vil også jeg gi honnør til Venstre for å reise en viktig debatt om selve bærebjelken i det norske samfunnet, nemlig frivilligheten, og en viktig del av den – barne- og ungdomsorganisasjonenes vilkår. Dette er et tema som også de rød-grønne partiene har vært og er sterkt opptatt av, og som regjeringen allerede har gjort mye i forhold til.

Barne- og ungdomsorganisasjonene står for unike, lokale fritidstilbud. Omkring 141 organisasjoner med 16 000 lokale lag over hele landet jobber hver eneste dag for å bedre fellesskapet vårt, for å inkludere både innbyggerne, de som flytter til lokalmiljøet, og også gjerne nye landsmenn. De tilbyr også en god trening i demokrati. Kort sagt har de i tillegg til sin kjernevirksomhet stor betydning for hele vårt samfunn.

Tallet på medlemmer under 26 år har økt fra om lag 280 000 til nesten 400 000 i perioden 2002–2011, og foreløpige tall for 2011 viser at veksten fortsetter. I forberedelsen til denne talen fant jeg fram LNUs resultatrapport for 2011. Der står det noe som er i ganske skarp kontrast til det som er merknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i denne saken. Opposisjonspartiene mener vilkårene for frivillige organisasjoner har endret seg i negativ retning de senere årene. Dette stemmer jo ikke. Det påpeker også LNU i sin årsrapport, hvor de bl.a. skriver:

«Resultatrapporten for 2011 slår fast at barne- og ungdomsfrivilligheita i Noreg er i vekst. Nye organisasjonar har kome til, og medlemstala aukar i mange av dei etablerte organisasjonane.

Målretta arbeid frå LNU og frå styresmaktene har skapt eit meir mangfaldig og inkluderande organisasjonslandskap.»

De skriver videre:

«Gjennom denne resultatrapporten presenterer LNU eit bilete av ein vital og veksande del av frivilligheita i Noreg.»

En sterkere tilbakevisning av påstandene fra opposisjonspartiene skal man lete lenge etter.

Men også vi ser tegn som bekymrer. Mange medlemsorganisasjoner, hele 56 pst., rapporterer at de bruker mer tid på søknadsskriving og rapportering enn tidligere. Fire av ti opplevde de ulike støtteforvalterne som like lite eller mindre samordnet enn før. Derfor er det en betimelig debatt som man reiser gjennom dette forslaget.

Dette har jo regjeringen allerede tatt tak i. LNU viser til at de har blitt invitert av Kulturdepartementet til å delta i en prosess som tar sikte på å identifisere ulike aktuelle forenklingstiltak, og har i fellesskap definert hvilke tiltak det kan være, og hvordan man skal jobbe med dette for å avbyråkratisere og forenkle. Dette beskrives som meget positivt fra LNUs side. Derfor anser vi som representerer de rød-grønne partiene, at intensjonene i forslaget er ivaretatt. Det er en viktig debatt. Regjeringen har allerede gjort mye i forhold til økte bevilgninger til disse organisasjonene, til avbyråkratisering, til skattelettelser, og til å sikre at frivilligheten har gode vilkår i framtiden – og mer skal det jobbes med gjennom de tiltakene som statsråden har vist til i sitt svarbrev. Derfor anser vi at intensjonene er ivaretatt allerede.

Presidenten: Presidenten refererte innledningsvis opplegg for debatten, med tre replikker etter innlegget fra statsråden. Etter henvendelse fra komiteens leder, med henvisning bl.a. til den adgang som forslagsstillerne bør kunne få til å delta i replikkrunden, tillater presidenten seg å foreslå at det etter statsrådens innlegg blir åpnet for adgang til inntil fem replikker med svar – og anser det som vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [15:55:43]: Norge er best i frivillighet. Nordmenn er fortsatt på verdenstoppen i frivillighet, og slik har det vært de siste årene.

Universitetet i Bergen står bak en undersøkelse og har nylig lagt fram en rapport. Rapporten viser at andelen som utfører frivillig arbeid, har gått ned fra 58 pst. i 2004 til 48 pst. i 2009. Derimot har timeantallet på frivillig arbeid økt fra 113 000 årsverk til 115 000 årsverk. Men det som er spesielt, er at det er et klasseskille her. Et viktig funn i undersøkelsen er at frivilligheten i økende grad er et område for de ressurssterke, mens personer med lav inntekt, lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet ofte faller utenfor. De svake svarer i undersøkelsen at de ikke gjør frivillig arbeid fordi ingen har spurt dem. Mens enkelte lag, foreninger og frivillige organisasjoner sliter med å få frivillige, opplever andre at det ikke er så vanskelig.

Det er viktig med et opplegg, sier Sandefjord Roklubb. De har ikke vanskeligheter med å skaffe frivillige. Det er viktig at vi har et opplegg, slik at alle vet hva de skal gjøre, og at det er lagt til rette for det vi trenger frivillig arbeid til. Det betyr at foreldrene til de aktive unge i klubben stiller velvillig opp når det er behov. Men det er vanskelig å få frivillige i speideren. De unge begynner i speiderbevegelsen som små, ofte er de samtidig med i flere lag og foreninger. Når idretten setter krav i forbindelse med lagidrett, faller de fra i speideren – altså er dette en utfordring vi bør ta hensyn til.

Jeg vil også peke på at samfunnsutviklingen og en generell individualisering i samfunnet setter barne- og ungdomsfrivillighetssektoren under press. Det er nødvendig med kontinuerlig tilpasning og fornyelse av politikken, og der har vi et ansvar – dette for så stimulere og legge til rette for vekst og utvikling i sektoren.

Vilkårene for frivillige organisasjoner i Norge har endret seg i negativ retning de senere årene, til tross for regjeringens løfter om bedre organisatoriske rammevilkår gjennom samordning og forenkling. Manglende forståelse for frivillighetens verdi og egenart gjør det særlig vanskelig for frivillighetens arbeid videre framover. Organisasjonene opplever manglende samordning, noe som har vært oppe tidligere. De opplever også en økende byråkratisering, som noen har vært innom tidligere, og en sterk kontroll over frivilligheten. Dette bør vi se på. Det er særlig de ressurssvake organisasjonene og lokallagene som rammes hardest. Det er jo helt naturlig – de har ikke de store ressursene og har ikke så mange å spille på, da disse ikke makter å følge opp den økende mengden av kunnskaps- og rapporteringskrav.

Dagens byråkratiske ordning tapper imidlertid organisasjonene for tid, penger og ressurser. Momskompensasjonen gjør at organisasjonene ikke slipper momsutgiftene fullt ut, og at ordningen i realiteten er en støtteordning som muliggjør styring og kontroll over mottakerorganisasjonenes formål og virkemåte. Organisasjonenes egen opplevelse av at deres egenart ikke ivaretas, må tas på alvor. Fremskrittspartiet vil ha et system som er bedre tilrettelagt for den lokale frivilligheten og for de lokale organisasjonene. Derfor har vi fremmet en del forslag som tar opp disse tingene.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Olemic Thommessen (H) [16:00:24]: Det er et fint sett av forslag vi diskuterer i dag. Det er viktig at vi holder debatten om de frivillige organisasjonene gående, så jeg ser på dette som en god anledning til å krysse av på en del saker som vi i og for seg har vært innom også ved andre anledninger.

Når det gjelder momsproblematikken, har vi jo diskutert den før, får jeg nesten si. Jeg vil ved denne korsvei nøye meg med bare å gjenta det som er Høyres utgangspunkt. Det er at vi ønsker at momskompensasjonsordningen skal innrettes enklest mulig, og at den ikke skal ha et tak, dvs. at den skal baseres på en overslagsbevilgning.

Et annet spørsmål som er tatt opp i denne sammenhengen, handler om balansepunktet mellom prosjektstøtte og driftsstøtte til organisasjoner. Vi har jo gjennom en ganske lang periode i kulturlivet hatt den holdning at prosjektstøtte er en god ordning, fordi det er konkret å forholde seg til, og fordi det også bidrar til en sikkerhetsfølelse eller nærmest en garanti for at pengene faktisk går til aktivitet og ikke til administrasjon innenfor organisasjonene. Men ved noen korsveier bør man kanskje se om dette fortsatt gjelder. Og etter mange år med veldig stor vekt på prosjekt, tror jeg det er på tide at man nå ser litt mer på driftsstøtten, ikke minst gjelder det i forhold til små organisasjoner, som for å drive sin nasjonale virksomhet, og for å bistå sine underorganisasjoner, eller medlemsorganisasjoner, har en ganske stor jobb å gjøre.

Jeg tror også at det å styrke driftsstøtten til kanskje særlig de små organisasjonene, vil kunne kompensere noe for den skjevheten som grasrotandelen gir når det gjelder fordelingen mellom små og store organisasjoner. Høyre velger derfor nå å støtte den delen av forslaget som går på at man bør styrke driftsstøtten.

Et viktig tema som også bringes opp, dreier seg om det forslaget som handler om at vi ønsker en helhetlig gjennomgang av de nasjonale støtteordningene med sikte på å utarbeide en konkret plan for samordning. Noe av opposisjonens kritikk da frivillighetsregisteret ble satt i gang, var at det ikke var tilrettelagt for at registeret skulle kunne komme godt til nytte for organisasjonene. Og ikke lenge etter at frivillighetsregisteret var i gang, fikk vi klar beskjed fra det daværende Barne- og familiedepartementet om at de ikke kunne innrette seg etter den informasjonen som lå i registeret, men ville, som før, forholde seg til søknader.

Et viktig grep her må være at man søker å finne én vei, som handler om at det er ett sted man rapporterer til, og ett sted der man henter opplysninger. Når en frivillig organisasjon har lagt sin informasjon om regnskapstall, medlemstall og slike ting inn i frivillighetsregisteret, bør det kunne være grunnlag for de søknadene som departementene da skal behandle. Og vi vet at i alle fall tre departementer hyppig vil være inne i søknadene: Kulturdepartementet, Utdanningsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Bondevik-regjeringen startet et ganske stort arbeid på generelt grunnlag som handlet om det grepet: én vei til kunnskap, og én vei til å hente informasjon. Det synes jeg må være et godt utgangspunkt for å arbeide videre med det som er et veldig konstruktivt og bra forslag, nemlig å få et enhetlig grep om det hele.

Så vil noen merke seg at Høyre ved denne anledningen ikke ønsker å gjøre noe med grasrotandelen. Grasrotandelen har gitt en skjev fordeling, og er sånn sett ikke veldig god. På den annen side er den nå innarbeidet, og det vil bety et ganske stort inngrep mot store deler av frivilligheten hvis vi skulle fjerne den. Vi har derfor kommet til at det ikke er noen grunn for oss å ønske å gå inn på det.

Gina Knutson Barstad (SV) [16:05:50]: Ved et par sammenhenger i offentlig debatt i fjor registrerte jeg at ordet «dugnad» ble brukt som et litt gammelmodig ord som var gått ut på dato. Det er heldigvis ikke tilfelle. Frivilligheten i Norge står sterkt, og i internasjonal sammenheng utmerker nettopp Norge seg med ekstremt høy deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er jeg stolt av.

Frivillig sektor bidrar med svært store verdier i samfunnet. Mine tall er et par år gamle, men er på omtrent 113 000 frivillige årsverk og en omsetning på 61 mrd. kr. Frivillig sektors aller viktigste bidrag er imidlertid ikke kvantifiserbart. Den viktigste verdien ligger i organisasjonenes bidrag til menneskers livskvalitet gjennom medvirkning til gode møteplasser, inkludering, gode oppvekst- og nærmiljøer, opplæring, meningsdannelse og demokratibygging.

Derfor har det vært viktig for SV å satse på denne sektoren, og den mest sentrale strategien i SVs og regjeringens frivillighetspolitikk er å bidra til bedre rammevilkår for sektoren. I perioden 2005–2010 har Kulturdepartementets budsjett til frivillighetsformål økt til 350 mill. kr. Vi har styrket Frifond-ordningen etter at de borgerlige kuttet i den, vi har innført momskompensasjonsordningen, som er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Den skal trappes opp til 1,2 mrd. kr – et betydelig løft.

Når man innfører nye ordninger, er det alltid en fare for at det følger byråkrati med på kjøpet. Vi har fått tydelige meldinger fra både Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, og deler av Frivillighets-Norge om at det har kommet med denne ordningen. Jeg vil bare understreke at det at vi innfører den nye ordningen, kommer jo av at vi satser. Så har vi fått litt byråkrati med på kjøpet. Derfor er jeg veldig glad for at kulturministeren har satt i gang en prosess med tanke på hvordan ordningen kan forenkles. Særlig i barne- og ungdomsfrivilligheten er det viktig med enkle systemer, slik at organisasjonene kan drive med det de skal drive med – ikke med skjemautfylling.

Jeg vil også trekke fram det som andre har nevnt, nemlig fritak fra revisjonsplikten for regionale organisasjonsledd med under 5 mill. kr i driftskostnader. Nå skal vi bruke LNU og frivillighetens egne erfaringer til å gjøre de gode ordningene våre bedre.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [16:09:04]: Frivillig sektor er en av samfunnets bærebjelker. Barne- og ungdomsorganisasjonene skaper engasjement og er viktige fritidstilbud over hele landet, der barn og unge kan få utvikle seg som mennesker og bli demokratiske borgere. Det å være aktiv i barne- og ungdomsorganisasjoner er en veldig god skole å gå. Der får du både frihet og myndighet til å organisere din egen fritidskultur. Men for at barn og unge skal få tid til å bruke engasjementet sitt på aktivitet og egen fritidsinteresse, er det viktig at det er gode offentlige rammevilkår.

Derfor må vi ta på alvor at barne- og ungdomsorganisasjonene sier at søknader og rapportering oppfattes som veldig byråkratisk og tungrodd, og det stjeler mye tid og engasjement. Vi må samtidig huske på at byråkrati og rapportering ofte kommer sammen med nye, gode ordninger. Vår jobb er å finne en balanse mellom behovet for oversikt og behovet for forenkling. Den balansen er ikke god nok i dag.

Under denne regjeringen har vi hatt en stor satsing og mye fokus på kultur- og frivillighetsfeltet. Opposisjonen er utålmodig. Men jeg vil orientere om, og gjenta nok en gang, at vi er i gang med mange av de forslagene som nevnes. Vi har allerede startet med det som blir foreslått. Vi er i gang med forenkling og kartlegging. Det jobbes nå grundig i samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, og det var allerede varslet i budsjettet at vi skulle sette i gang med mye av dette.

Vi er ikke i mål med alt det vi har startet på, bl.a. innføring av momskompensasjonsordningen. Men så er det jo sånn at regjeringen nå har sagt at man aktivt skal lytte til de frivillige, og vi har kommet i gang med veldig mange gode endringer som skal gjøre ordningen mer brukervennlig. Ett eksempel er at regionale organisasjonsledd med under 5 mill. kr i driftskostnader er fritatt for revisjonsplikten. Dette er et eksempel på noe jeg håper vi får mye av framover, som både vil omfatte frivillighetsregistre og momskompensasjonsordningen. Mitt mål med arbeidet med forenkling er at forholdet mellom frivillig sektor og det offentlige er at vi går i retning av enklere revisjonskrav, færre dokumentasjonskrav, bedre informasjon, bedre samordning, mindre papirarbeid og mer aktivitet.

Trine Skei Grande (V) [16:12:04]: Jeg brukte store deler av livet mitt før jeg havnet i dette huset på å jobbe med akkurat dette temaet. Og når Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, valgte å legge fram en rapport om det de oppfattet som en sårbar frivillighet, syns vi i Venstre det var viktig å følge det opp med konkrete forslag i denne salen.

Jeg merket meg at det stort sett bare var Senterpartiet som delte vårt engasjement. Men jeg syns det er veldig hyggelig å ha fått skryt av opposisjonen for å ha fremmet forslagene, for det er et ideologisk skille i denne salen i synet på hvordan man støtter frivillighet, og hvilken frivillighet man støtter.

Det har vært mye snakk om hvor viktig det er at barn og unge får medvirkning på hverdagen sin. Jeg mener det er et av ordene som har blitt mest misbrukt av politikere på dette feltet, for mens vi snakker om frivillige organisasjoner som skoler i demokrati, er vi også gode til å la dem være skoler i byråkrati.

Det er klart at frivillig arbeid har hatt noen skudd for baugen tidligere, som har skadet det frivillige arbeidet enormt. Den store medlemsjuksskandalen var virkelig en sånn type skudd for baugen. Derfor er det viktig å holde trenden med en positiv utvikling, som vi ser i organisasjonene. Men jeg syns det er ganske freidig av regjeringa å påstå at den positive utviklinga skyldes regjeringa, for det syns jeg er å nedvurdere all den jobben som gjøres i veldig mange frivillige organisasjoner.

Det er heller ikke sånn at alt oppfattes som enkelt i forhold til den politikken som regjeringa har lagt seg på. Sånn sett syns jeg Senterpartiets innlegg var befriende ærlig. For det trengs både en forenkling og en avbyråkratisering i forhold til frivilligheten. Det å tro at vi skal styre all barne- og ungdomsfrivillighet gjennom veldig byråkratiske ordninger, tror jeg er ideologisk feil. Det er også feil i forhold til de resultatene som alle ønsker seg, nemlig mer aktivitet blant barn og unge. Vi ønsker en større overgang til driftsstøtte istedenfor prosjektstøtte, som vi ser er med på å undergrave mye av frivilligheten.

Vi så også et snev av ærlighet hos Gina Knutson Barstad da hun sa at momskompensasjonsordninga har blitt veldig byråkratisk. Og det har den, i all beskjedenhet, blitt. Det trengs noen grep for å få det enklere.

Jeg tror jo faktisk at Frivillighetsregisteret kunne ha vært en nøkkel til å gjøre alle disse grepene, hvis man hadde vært villig til å bruke Frivillighetsregisteret til det og ikke la Frivillighetsregisteret være nok et register der du skal bruke helgekurs med styreskolering for å lære hva som skal til. Jeg har tilbrakt mange, mange netter på gymgolv og dårlig liggeunderlag i forbindelse med det å lære 10–11–12–13-åringer styrearbeid. Det betyr at det er ganske mye kjedelige ting du skal lære 12–13–14-åringer som skal motiveres til å holde på med organisasjonsarbeid. Dess flere slike byråkratiske begrep som opptar helgene, dess mindre tid får organisasjonene til å lære opp sine tillitsvalgte i det som egentlig er organisasjonenes formål: aktivitet og ideologi. Da mister vi veldig mye på veien.

Jeg er veldig glad for at opposisjonen står samlet bak nesten alle forslagene vi fremmer, men jeg vil ta meg den frihet å fremme enda ett, som er omdelt i salen, og det går på grasrotandelen. Det ble akkurat sånn som vi forutsatte at det kom til å bli. Det er de store organisasjonene med stor reklamekapasitet som har muligheten til å få penger gjennom dette systemet. I tillegg er det raritetene som klarer å mobilisere rundt dette. Vi har sett mange slike rariteter. Det blir du ikke kvitt innenfor dagens system, men jeg mener at dagens grasrotsystem fungerer dårlig. Derfor har vi fremmet et litt annerledes forslag enn det som har vært før, så jeg håper at vi kanskje kan få mer støtte for det forslaget som nå ligger på bordet.

Kampen mot byråkrati og kampen for barn og unges rett til å organisere sin egen frie aktivitet, fri fra både voksne og myndigheters avgjørelse, er en viktig kamp i denne salen. Derfor kommer vi i Venstre til å fortsette å komme med forslag om hvordan vi kan gjøre livet for dem som bruker mye av fritida si på dette, enda bedre.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:17:15]: Vi ser en økende barne- og ungdomsfrivillighet, og vi ser også at det er mer aktivitet i de politiske ungdomsorganisasjonene enn det vi så for en del år tilbake. Jeg tror alle skal være forsiktige med å ta æren for det, og jeg tror at forklaringen når det gjelder økt ungdomspolitisk aktivitet, kanskje ligger i at dagens ungdomsorganisasjoner er flinkere enn det ungdomsorganisasjonene var den gangen jeg, representanten Håbrekke og representanten Trine Skei Grande holdt på.

Det er en stor aktivitet, det er et stort politisk engasjement, og det setter jeg pris på. Det er mange fordommer i vårt samfunn om at ungdom er så lite engasjerte. Alle tall viser at det er feil: Ungdom er mer engasjert.

Så er jeg også opptatt av å se på hvordan vi kan skape forenkling for barne- og ungdomsorganisasjonene. Men det er jo helt åpenbart at historien også handler om det som representanten Skei Grande var inne på, at i den tiden undertegnede og de to andre, som jeg nevnte i stad, var aktive i de politiske ungdomsorganisasjonene, var det vesentlig avsløringer om at penger ikke hadde vært brukt på en måte som var forsvarlig. Det krever jo at det er en viss kontroll. Stadig får vi jo krav om ny type kontroll, og vi får det på nyhetene i kveld. Der er det representanten Skovholt Gitmark fra Høyre som ønsker mer kontroll knyttet til at det er en eritreisk ungdomsorganisasjon som får grasrotmidler. Da kommer med én gang ønsket om å ha sterkere kontroll av barne- og ungdomsfrivilligheten.

Vi har også sett andre som ønsker at vi skal ha sterk kontroll over barne- og ungdomsorganisasjonene. Noe av dette initiativet kom fra en del barne- og ungdomsorganisasjoner selv som ønsket at staten skulle ta statsstøtten fra de barne- og ungdomsorganisasjonene som hadde et annet syn på homofili enn det flertallet har. Jeg mener vi skal være ganske forsiktige med å gi støtte til ungdomsorganisasjoner ut fra om vi liker dem eller ikke. Her skal staten holde stor avstand.

Når det gjelder den støtten som gis over Kulturdepartementets budsjett, som er Frifond-midlene, er det i veldig stor grad driftsstøtte. Hvorvidt det skal være prosjektstøtte eller driftsstøtte, avgjøres av Frifond-organisasjonene selv. Dersom Frifond-organiasjonene ønsker å dele ut sine midler gjennom prosjektstøtte, mener jeg vi også fra Kulturdepartementets side skal være forsiktig med å instruere dem på dette området. Men grunnen til at det er en del prosjektstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner, er jo knyttet bl.a. til bistandsprosjektene som en del av barne- og ungdomsorganisasjonene driver. Der vil jeg tro at det er viktig å være langsiktige, men her må vi også være påpasselige hele tiden med at midlene brukes på en god måte. Det er jo ikke alle typer bistandsprosjekter som er drevet av politiske partier, politiske ungdomsorganisasjoner eller andre typer barne- og ungdomsorganisasjoner, som bør fortsette på samme måte som det alltid har foregått. Her skal vi hele tiden evaluere og se på om dette foregår på en forsvarlig måte.

Men én ting er sikkert: Den momskompensasjonsordningen som regjeringen har innført, er hovedsakelig en ubyråkratisk ordning. Er det slik at vi hadde fått innført en full momsrefusjonsordning som innebærer at barne- og ungdomsorganisasjonene skulle begynne å føre momsregnskap og holde orden i de ulike momssatsene på de ulike områdene, hadde vi stilt veldig mye høyere krav til kompetanse i de ulike barne- og ungdomsorganisasjonene. Derfor vil jeg bare advare veldig sterkt mot en slik løsning. Da blir det mer, ikke mindre byråkratisering.

Vi har jo økt midlene til barne- og ungdomsorganisasjonene de siste årene. Det har vi gjort over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett, men vi har også gjort det over Frifond. Frifond-midlene har fått en økning siden 2005 på 45 mill. kr. Inkluderer vi spillemidlene, utgjør det en Frifond-ordning på 170 mill. kr.

Vi må hele tiden være på vakt for om de ordningene vi etablerer, er gode nok. Derfor har vi innledet et samarbeid med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, med tanke på forenkling av støtteordningene, og at det skal være lettere for dem som er aktive innenfor barne- og ungdomsaktiviteten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte på inntil fem replikker med svar, som vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [16:21:57]: Frivilligheten sier – og de opplever det motsatte av det kulturministeren står her og sier – at de må bruke mye tid, ressurser på dokumentasjon, søknader og rapportering, og de blir frustrert over den samlede arbeidsinnsatsen som går med til å administrere overfor offentlige myndigheter. Problemet med å motivere tillitsvalgte til å påta seg administrative oppgaver for å drive virksomheten kommer de med som en utfordring. Det er altså en helt annen virkelighetsforståelse enn kulturministerens, med det hun står og sier her i dag.

Da vil jeg spørre kulturministeren: Hva mener hun frivilligheten bør gjøre for å møte disse store utfordringene som de opplever i det daglige arbeidet, og som de kommer til oss med?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:22:48]: Det viktigste frivilligheten kan gjøre for å unngå privatisering, er å si nei til Fremskrittspartiets forslag om …

Ib Thomsen (FrP) [16:22:55]: Jeg sa ikke noe om privatisering.

Presidenten: Statsråden svarer.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:23:00]: Det viktigste barne- og ungdomsorganisasjonene kan gjøre for å unngå byråkratisering, er å si nei til Fremskrittspartiets forslag når det gjelder at alle organisasjoner må ha momsregnskap for å motta full momsrefusjon. Det vil være veldig, veldig ødeleggende.

Så bør de også spille inn i det samarbeidet vi har satt i verk med LNU, hvordan vi kan bidra til forenkling. Det har vi hele tiden en dialog omkring. Men det er altså ikke slik at de frivillige organisasjonene tegner et så negativt bilde som det Fremskrittspartiet her er opptatt av å tegne. Vi ser også at barne- og ungdomsfrivilligheten øker, den synker ikke.

Olemic Thommessen (H) [16:23:48]: Jeg er selvsagt enig i statsrådens refleksjoner når det gjelder kontroll, men vi må skille mellom det som er betingelser, og det som er kontroll i mer tradisjonell regnskapsmessig forstand. Betingelser i forbindelse med tilskudd av forskjellig art bør være veldig transparente. Jeg er selvfølgelig helt enig i det utgangspunktet hun tok, f.eks. i forbindelse med homofili/ikke-homofili, og den bruken av penger.

Det ble en gang gjort et ganske stort arbeid som knyttet seg til at man kan ha én kanal for informasjon. Hvis Frivillighetsregisteret hadde vært innrettet slik at når de frivillige organisasjonene faktisk hadde lagt inn informasjonen sin om medlemstall, økonomi, regnskap, det hele, burde det kunne være tilstrekkelig for at departementene kunne forholde seg til det i det videre søknadsarbeidet, altså at man har én portal som informerer om hva man kan søke på, ett sted å henvende seg, ett sted å gi informasjon og ett sted å hente informasjon. Er det en vei kulturministeren kunne tenke seg å gå?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:24:58]: Det er nettopp dette vi diskuterer med barne- og ungdomsorganisasjonene, og vi skal komme opp med konkrete forslag til å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til ulike tilskuddsordninger.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:25:26]: Det kommer signaler fra regjeringspartiene i debatten, og for så vidt fra statsråden, om at man ser at det er en del utfordringer på dette området, og det er jeg glad for.

Rapporten fra LNU, Sårbar frivillighet, som er utgangspunktet for forslaget som vi diskuterer her, innebærer en massiv dokumentasjon av de utfordringene som er. Ikke desto mindre er det positivt at statsråden da viser til sitt svarbrev til komiteen og har satt i gang et prosjekt som har som mål å komme fram til konkrete forslag som vil forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling osv.

Det er fint at man har satt seg det målet, og jeg skjønner at prosessen har blitt veldig omfattende, med kartlegging av støtteordninger osv. Det enkle spørsmålet blir da: Vil statsråden forplikte seg på, og faktiske levere, resultater som gir forenkling når denne prosessen har kommet i mål?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:26:30]: Det er jo det vi må diskutere med LNU. Det er ikke sikkert at vi er enige med frivilligheten på alle områder. Vi har også fra myndighetenes side behov for at opplysningene som vi får inn, er korrekte. Så det er ikke sikkert at vi blir enige på alle punkter, men vi har en dialog med tanke på å komme dem i møte.

Trine Skei Grande (V) [16:27:08]: Jeg og statsråden har en historie, som statsråden sa, om å oppleve den såkalte medlemsjuksskandalen. Jeg var sjøl anmeldt for grovt bedrageri, men jeg satt her og så Kjell Opseth gå opp på talerstolen og si unnskyld. Så det var ikke bare organisasjonenes feil. Det var også et behov for det politiske Norge å ha ryggen fri.

Jeg tror jo at det blir enklere å kontrollere dess færre regler man har, dess færre indikatorer man har, dess enklere regelverk man har. Så den forenklingsprosessen som statsråden varsler, er det veldig godt at man setter i gang med. Nå ville ikke statsråden forplikte seg på at det kom til å bli en forenkling. Da er spørsmålet mitt om statsråden vil forplikte seg på en framdrift for å få til en forenkling.

Til den prosessen statsråden har satt i gang med LNU nå: Når regner statsråden med at den er finansiert? Når begynner vi å se noen resultater av den prosessen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:28:08]: Vi har en dialog nå, og så vil vi komme tilbake med eventuelle endringer når vi er ferdige med vårt med samarbeid med LNU om denne saken.

Trine Skei Grande (V) [16:28:18]: Kan jeg ta en replikk til, president?

Presidenten: Ja, det er det anledning til.

Trine Skei Grande (V) [16:28:25]: Takk. Er det sånn at statsråden ikke vil forplikte seg på at det skal skje en forenkling, og ikke vil forplikte seg på når forenklingen skal skje? Da lurer jeg på: Hvorfor har statsråden i det hele tatt denne prosessen hvis målet verken er forenkling eller en tidsfrist?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:28:40]: Målet med denne prosessen er en forenkling, men jeg kan ikke garantere at alle er fornøyd med de løsningene vi kommer fram til. Det kan ikke jeg som politiker gjøre, og det regner jeg med at representanten fra Venstre heller aldri kunne gjøre den gang hennes parti satt i posisjon. Men det jeg kan garantere, er at vi i årene som kommer, kommer til å satse enda mer på frivillighet. Det har vi gjort gjennom denne momskompensasjonsordningen som er lite byråkratisk og i hvert fall mye mindre byråkratisk enn det som er opposisjonens alternativ i denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:29:43]: Jeg vil innledningsvis vise til de vurderingene som ble gitt av representanten Thommessen fra Høyre når det gjelder grasrotandelen. Kristelig Folkeparti har gjort de samme vurderingene som bakgrunn for vår stemmegivning i den saken.

Så gjelder det at representanten Stokkan-Grande viste til en resultatrapport fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, som man mente kraftig tilbakeviste opposisjonens kritikk. Det vil jeg, med all respekt, kalle en kraftig innersving. I den rapporten som ligger til grunn for forslaget vi nå diskuterer, Sårbar frivillighet, som kom i høst, sier LNU i oppsummeringskapitlet, på side 26:

«LNU er dypt skuffet over at løftene om samordning og avbyråkratisering fra to rødgrønne regjeringserklæringer og fra frivillighetsmeldingen er brutt. LNU mener at Kulturløftet ikke kan sies å være fullt ut gjennomført uten at løftene om samordning og avbyråkratisering fra Soria Moria-erklæringene og Frivillighet for alle oppfylles.»

I rapporten dokumenteres kapittel for kapittel ganske grundig de konklusjonene man har endt opp med, som ligger til grunn for forslagene i saken. Blant annet vises det til et eksempel fra Nesodden Natur og Ungdom, som Andrea Åsvang startet da hun var 13 år. Hun uttaler følgende:

«Hvis vi måtte fylle ut et stort skjema og registrere hver gang nye styremedlemmer ble valgt så ville det vært litt sånn… negativ holdning.»

Punkt for punkt viser rapporten hvordan ordningene ikke er innrettet for at barne- og ungdomsorganisasjonene kan fungere ut fra sin egenart.

Frivilligheten er ikke en av mange sektorer i samfunnet som skal tas hensyn til. Frivilligheten er selve samfunnet. Frivilligheten er det vi alle sammen lever i hver eneste dag.

Rapporten har en meget treffende tittel: Sårbar frivillighet. Det er nettopp den sårbarheten vi som politikere må verne om. Jeg vil nok en gang understreke betydningen av at statsråden, basert på den tydelige dokumentasjonen som finnes, må forplikte seg på at resultatet av prosessen, som tydeligvis er blitt ganske omfattende, må bli at noen av disse konklusjonene må i hvert fall regjeringen kunne følge opp. Resultatet må bli forenkling, avbyråkratisering og dermed større frihet for organisasjonene til å drive med det de faktisk skal drive med.

Arild Stokkan-Grande (A) [16:33:18]: Jeg tror nok representanten Håbrekke kom i skade for ikke å få med seg det jeg sa, da jeg kom med mine sitater fra LNUs årsrapport for det foregående år.

Bakgrunnen for min uttalelse var merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti der de påstår at vilkårene for frivillige organisasjoner i Norge har endret seg i negativ retning de senere årene. Det er jo helt klart en feilaktig påstand. Det viser også resultatene fra LNU, som rapporterer om vekst i antall organisasjoner, vekst i antall medlemmer og stor grad av optimisme i sektoren. Det er vi glad for å se. Da synes jeg det er betimelig å vise til hva organisasjonene sier selv, når opposisjonen prøver å male et bilde som er helsvart.

Så er det en del ting i opposisjonens forslag og i Venstres opprinnelige forslag som jeg synes viser et prisverdig engasjement. Organisasjonene peker selv på at de bruker mer tid på byråkratiske ordninger, rapportering og søknadsskriving. Det er noe vi allerede har sett. Det er nettopp derfor Anniken Huitfeldt har invitert disse organisasjonene til et samarbeid, for å gjøre noe med det. For det er ingen av oss som er interessert i eller spesielt tjent med en situasjon som oppleves som byråkratisk. Derfor opplever jeg at det opposisjonen foreslår, og det Venstre har foreslått i sitt forslag, er forslag som allerede er ivaretatt. Vi trenger altså ikke å sitte og vente på at opposisjonen får fremmet sine forslag. Statsråden har allerede satt i gang den prosessen. Så må den prosessen gå sin gang. Men en har jo som hensikt å få en mindre byråkratisk situasjon for organisasjonene, ellers hadde hun ikke invitert til noe møte. Vi er selvfølgelig alle utålmodige – statsråden også – etter å vite hvilke tiltak det skal bli, slik at man jobber iherdig med å få fortgang i det arbeidet. Men å påstå at det har endret seg i negativ retning de siste årene, er, med respekt å melde, bare tullprat.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:35:49]: Det var for så vidt et klargjørende innlegg fra representanten Stokkan-Grande. Men han blander sammen to forhold. Når den nevnte Andrea i Nesodden Natur og Ungdom eller andre organisasjoner rundt omkring i landet klarer å verve nye medlemmer, er ikke det nødvendigvis representanten Stokkan-Grandes, andre rød-grønne representanters eller regjeringens fortjeneste. Om engasjementet i organisasjonene øker, om de lykkes bedre og gjør en kjempejobb og flere får lyst til å være med i kampen for miljøet eller andre gode eller for den del dårlige formål, er det faktisk deres egen fortjeneste. Det er ikke dokumentasjon på at vilkårene er blitt bedre.

Så skal jeg erkjenne at det også har kommet positive initiativ fra regjeringens side når det gjelder frivillighet de siste årene – det skulle bare mangle. Men det som påpekes i rapporten Sårbar frivillighet, er skritt i retning av økt byråkratisering og økende problemer. Der oppfatter jeg at vi er enige. Det er bra. Så får vi ta det derfra. Vi deles tydeligvis ved voteringen, men da må vi sette desto større håp til prosessen som statsråden har satt i gang. Jeg aksepterer at målet for prosessen faktisk er forenkling. Men så er det engang slik – det viser lang erfaring fra politikken og fra ulike sektorers verden – at når statsråder ønsker å få til noe, jobber byråkratene både bedre og raskere hvis statsråden er så tydelig at man setter en tidsfrist for når man skal være ferdig, og hva man skal levere. Med de ordene ønsker jeg statsråden lykke til med prosessen, og håper at målet blir nådd.

Trine Skei Grande (V) [16:38:07]: Ettersom jeg har jobbet med disse regelverkene i noen år av mitt liv, må jeg si at av og til blir politikere så opptatt av millimeterrettferdighet at det blir meterurettferdighet. Man blir så opptatt av å måle organisasjoner opp mot hverandre at man ikke er i stand til å ta de store grepene. Av og til må man også være villig til å smøre systemet hvis man skal ta de store grepene, og jeg ønsker virkelig statsråden lykke til med å prøve å få gjort noe med disse forenklingene. Det er en stor jobb, og det er viktig at man ikke skjeler så mye til de millimeterurettferdighetene som kan opptre når vi ser at det er store problemer i byråkratiet.

Så må jeg si til Stokkan-Grande: Unge Venstre har tredoblet seg de siste årene. Det er ikke på grunn av denne regjeringa – eller kanskje det er det? Det er i hvert fall ikke på grunn av denne regjeringas frivillighetspolitikk, men det er mulig at andre deler av denne regjeringas politikk har ført til at Unge Venstre har tredoblet seg på noen år. Men jeg tror det er farlig hvis vi politikere skal ta æren for det som nå skjer i mange ungdomsorganisasjoner. For jeg tror at det som skjer, er en trend som handler om at ungdom er mye mer aktive og bryr seg mye mer enn hva de tidligere har gjort, og jeg tror at vi gjennom vårt skolesystem klarer å utdanne mange som har lyst til å være med og påvirke livet sitt og livet til folk rundt seg. Jeg tror også at det er visse ungdomsopprør som får andre utfall i dag enn under 1970-tallets ungdomsopprør, og at man også får organisert mye motstand mot systemet på den måten, som jeg syns er bra. Men jeg tror ikke vi politikere skal ta æren for at det faktisk skjer.

For til slutt å komme tilbake til den såkalte medlemsjuksskandalen: Jeg tror kanskje det er det som har leget seg litt nå; redselen for å skrive opp nye medlemmer på listen, man ville være bombesikker på at alle kvitteringer lå i riktig bunke før man turte å levere medlemslisten, holder på å slippe litt taket i organisasjonene. Vi «gamlisene» som holdt på med det, har på en måte dødd ut. Under medlemsjuksskandalen sa en av de tillitsvalgte i SU at hvis vi skulle fulgt alle reglene, hadde vi aldri få tid til å planlegge væpnet revolusjon. Det kan man jo si er en fordel også! Men det er faktisk slik at det regelverket vi har i dag, er med på å undergrave mye av den aktiviteten vi har, og hvis vi ikke får til en forenkling, vil vi ikke klare å bygge videre på den veksten vi har i dag.

Presidenten: Det er enda bra at noe hindrer væpnet revolusjon!

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:41:11]: Jeg vil understreke at det er ungdomsorganisasjonene selv som har æren for aktivitetsøkning. Men i LNUs resultatrapport, på side 5, står det:

«Målretta arbeid frå LNU og frå styresmaktene har skapt eit meir mangfaldig og inkluderande organisasjonslandskap.»

Dette målrettede arbeidet vil vi fortsette i arbeidet med forenkling for ungdomsorganisasjonene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at sak nr. 6 og sak nr. 7 behandles under ett – og anser det som vedtatt.