Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Thomas Breen (A) [13:18:16]: (ordfører for sak nr. 9): Jeg skal ikke dra en lang debatt om enkelthetene i disse to forslagene, men begynne med å si at den kommunale eiendomsskaten er i prinsippet den eneste skatten man har selvråderett over i lokaldemokratiet, og at det stimulerer både til økt og bedre lokaldemokrati, og muligheter for lokal tilpasning i forhold til det behovet man ser på tjenestenivået lokalt, er uomtvistelig. I det perspektivet er det også en glede – for meg i hvert fall – at det er en ganske bred enighet på Stortinget om at man skal bevare den kommunale eiendomsskatten og den muligheten som ligger der. Det er da alle partier utenom ett, så vidt jeg har registrert, som mener at det skal fortsette sånn.

Så vil jeg gå litt inn i forslaget fra Høyre, som jeg mener har noen relevante problemstillinger som det er verdt å se på, og som går på hvordan man verdifastsetter eiendommen. I kjølvannet av de rettssakene som har vært, og for så vidt også brevet fra statsråden, er det all mulig grunn til at man må gå inn i den problematikken med friske øyne. Jeg er veldig tilfreds med at statsråden i brevet til komiteen også signaliserer at det skal han gjøre, og at man eventuelt får endringer som kan ta høyde for de dommene som har kommet i den senere tid.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, om en helt total avvisning, har de imøtekommet det som de åpenbart skjønte det kom til å bli en debatt om, hvordan man da skal dekke inn tapet, det økonomiske tapet, for kommunene. Jeg har heller ikke lyst til å kommentere så mye av de enkeltforslagene de har fremmet som et substitutt – det er tre forslag som jeg synes er godt beskrevet i brevet fra finansministeren – men generelt er det sånn at hvis du tar fra noen en økonomisk mulighet og skal kompensere det, betyr det at du tar fra noe annet. Noe av kjernen i en stadig tilbakevendende debatt med Fremskrittspartiet og oss i posisjon er at hvis man tar fra noen og gir til noen andre, så er det noen som blir skadelidende, uansett hvordan man regner på det. I brevet fra finansministeren skriver han om de tre elementene Fremskrittspartiet her har signalisert som mulige inntektskilder for kommunene. Det er også noen faktiske feil i forslaget som finansministeren har beskrevet i brevet, som jeg slutter meg fullt ut til.

Utover det har jeg ikke noe mer å tilføye annet enn at jeg henviser til Stortinget å følge flertallsinnstillingene i de to forslagene.

Abid Q. Raja (V) [13:21:42]: (ordfører for sak nr. 8): Stortinget behandler nå to ulike representantforslag om eiendomsskatt. Selv om det er samme tema, er forslagene nokså ulike i sin tilnærming til problemstillingene som er knyttet til praktiseringen av den kommunale eiendomsskatten. Jeg er saksordfører for et forslag fra representantene Gunnar Gundersen, Jan Tore Sanner, Arve Kambe, Svein Flåtten og Ingjerd Schou, som handler om behov for å modernisere og oppdatere lovverket når det gjelder eiendomsbeskatning og næringseiendom, og vil bruke det meste av mitt innlegg på dette forslaget.

Forslaget fra representanter fra Høyre er etter mitt syn både meget godt og viktig, fordi det tar opp en svært uklar rettstilstand basert på et lovverk som er 100 år gammelt, og som overhodet ikke er i samsvar med dagens næringsliv og næringsstruktur. Det gjør at enkelte bedrifter nærmest over natten har fått økt eiendomsskattegrunnlaget med flere hundre prosent på grunn av ny og veldig vilkårlig taksering av eiendomsmassen og maskinparken. Et slikt eksempel er Hydro Holmestrand som etter retaksering fikk økt eiendomsskattetakst fra 100 mill. kr til 900 mill. kr.

Mange kommuner har i det siste forsøkt å gjøre eller gjort vedtak om å utvide takstgrunnlaget for eiendomsbeskatning av næringsvirksomhet ved å ta med det meste av produksjonsmaskinene i verdigrunnlaget. Disse skal som hovedregel ikke være med i skattegrunnlaget. Dog er det unntak, men unntakene er uklart skrevet fra lovgiver og ulikt praktisert fra kommune til kommune. Det har medført en rekke rettssaker knyttet til praktiseringen i ulike kommuner, med til dels helt ulike konklusjoner. Bedrifter med lokalisering nær hverandre behandles ulikt, og både næringsliv og kommunestyrer og -administrasjoner ber om et klarere regelverk fordi dagens regelverk åpenbart er mangelfullt, og rettspraksis baserer seg på tolkning av den hundre år gamle byskatteloven.

Vi trenger et nytt regelverk som slår fast at eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom og stedbundet produksjon av vannkraft og ilandføringsanlegg for petroleum. Punktum!

Utviklingen i næringslivet og samfunnet for øvrig med større, mer miljøvennlige og mer moderne integrerte produksjonsmaskiner må ikke gi grunnlag for økt skatt. Snarere burde det være motsatt. Et nytt regelverk må også ta utgangspunkt i markedsverdi, der dette finnes, og eiendom i distriktskommuner må vurderes i tråd med reell markedspris. Jeg mener dette enklest kan gjøres ved at eiendomsskattegrunnlaget bare omfattes av fast eiendom etter en normal forståelse av begrepet, og at den særskilte definisjonen «verk og bruk» fjernes. Det bør imidlertid fortsatt være mulighet for kommuner til å skrive ut eiendomsskatt begrenset til næringsvirksomhet, jf. dagens avgrensing knyttet til «verk og bruk». Jeg håper at statsråden vil se på en slik mulighet til opprydding.

Mindretallet i innstillingen, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber også om at verdsettelsesreglene revideres og gjøres klarere. Det bør i den forbindelse innføres en sikkerhetsventil – et tak i prosent av dokumentert omsettingsverdi etter modell av formuesskattereglene tilsvarende 30 pst. av markedsverdien.

Inntil et nytt regelverk er på plass, er det etter mitt syn avgjørende viktig at den praksis vi ser i stadig flere kommuner om retaksering, fryses.

Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter opp under hovedlinjene i representantforslaget, mens Fremskrittspartiet har valgt å legge seg noe på siden på grunn av at de har fremmet et eget forslag om å avskaffe den kommunale eiendomsskatten.

Regjeringspartiene fatter seg – nærmest som sedvanlig – i korthet, og viser også denne gangen utelukkende til statsrådens brev. Det er i og for seg ikke så ille denne gangen, all den tid statsrådens brev i realiteten gir forslagsstillerne rett på alle punkter. Det som gjenstår å se, er om det blir noe mer enn formulert vilje til å se på problemstillingene i representantforslaget. Men det antar jeg at både statsråden og representanter for regjeringspartiene vil komme tilbake til i sine innlegg.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet om å avskaffe hele eiendomsskatten, er det et forslag Venstre ikke støtter. Venstre ønsker økt kommunalt selvstyre. Vi ønsker at kommunene skal bli mer mangfoldige og ta flere beslutninger lokalt og løse oppgaver på ulike måter til beste for sine borgere. Det betyr at Venstre både er for mindre øremerking av statlige midler, og er for økt frihet til å fastsette den kommunale skattøren. Det betyr også at Venstre vil gjeninnføre kommunal selskapsskatt for å stimulere til og belønne lokal næringsutvikling. Det betyr imidlertid ikke at Venstre synes det er en god idé å innføre eiendomsskatt i alle kommuner. Snarere vil Venstre i de fleste tilfeller stemme mot å innføre eiendomsskatt og for å redusere eller fjerne denne der det er innført. Men så finnes det også kommuner hvor Venstre, i likhet med både Fremskrittspartiet og andre partier, har stemt for å innføre eiendomsskatt. Det er nettopp det kommunal frihet handler om.

Helt til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 1 i innstillingen, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Abid Q. Raja har tatt opp det forslaget han refererte til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:26:49]: Fremskrittspartiet fremmer i sak nr. 9 forslag om at lov om eiendomsskatt oppheves fra 1. januar 2012. Videre ber vi om at regjeringen gjennomgår naturressursbeskatningen og legger den om, slik at kommunene gis mulighet til inntekter fra sine naturressurser basert på en mest mulig korrekt verdifastsettelse. Videre fremmer vi forslag om at regjeringen tilbakefører deler av selskapsskatten til kommunene. Vi ber samtidig om at regjeringen lager bedre overgangsordninger, slik at kommuneøkonomien sikres. Forslaget er herved tatt opp.

Eiendomsskatt er en spesielt urimelig form for beskatning. Dette fordi skatten ikke står i sammenheng med hvorvidt man har hatt noen avkastning på eiendommen eller i hvilken grad eiendommen er belånt. Eiendomsskatten rammer tilfeldig og usosialt og ikke etter evne. Representanten Breen var innom at man tar fra noen og gir til noen. Nei, man gjør ikke det. Man tar fra alle om igjen og om igjen – det er det man gjør med eiendomsskatten.

I 2009 hadde 299 kommuner innført eiendomsskatt. 166 av disse hadde innført eiendomsskatt på boliger. Utviklingen går i gal retning, og stadig flere kommuner innfører eller vurderer å innføre eiendomsskatt. La meg derfor berømme de kommunene som har motstått fristelsen til å innføre en slik skatt.

Folks eiendom er etter hvert blitt et yndet skatteobjekt. Dette skyldes ikke at det er naturlig å skattlegge eiendom, men rett og slett at alle trenger et sted å bo, og at bolighus og eiendom vanskelig lar seg flytte på. Inntekt burde som prinsipp beskattes kun én gang. Eiendom beskattes imidlertid flere ganger, ettersom man allerede har betalt skatt på inntekten eiendommen er ervervet for, samt dokumentavgift ved ervervet, eventuelt arveavgift og merverdiavgift på omkostninger og påkostninger. Dessuten er eiendom allerede gjenstand for årlig formuesbeskatning. Å legge en årlig eiendomsskatt på toppen av dette er urimelig.

For hytter fremstår eiendomsskatt som spesielt urimelig ettersom en hytteeier som oftest har fast bopel i en annen kommune, og derfor ikke har stemmerett og innflytelse i hyttekommunen. I mange tilfeller legger også hytteeieren minimalt beslag på kommunale tjenester.

Eiendomsskatt rammer skjevt og ofte svært usosialt. Barnefamilier i etableringsfasen rammes fordi de gjerne har høy gjeld, enslige eldre fordi de ofte kun har pensjon å leve av. Eiendomsskatten rammer også leietakere, som får påslag på husleien når husverten får økt sine utgifter. Reglene for verdsettelse av eiendom innebærer at kommunen gjør en taksering på et sjablonmessig grunnlag. Det tas i mange tilfeller lite hensyn til slit og elde, mens det gjøres en verdsettelse på bakgrunn av areal på eiendom og bygninger med et minimum av befaring. Konsekvensen blir fort at taksten settes for høyt og at eieren av eiendommen betaler skatt av verdier vedkommende ikke besitter.

Fra 2011 er adgangen til å utskrive eiendomsskatt også utvidet til å gjelde forretningsbygg. Hensikten er å skape en illusjon om at en slik skatt da blir betalt av rike, private næringsdrivende, men sannheten vil selvsagt være at en slik skatt vil bli veltet over på kundene gjennom økte priser.

Presset øker ved forslag om innføring av eiendomsskatt. Flere rådmenn legger dette frem som forslag i kommunene. Dette er uheldig. Kommuner som velger å innføre eiendomsskatt begrunner gjerne dette med behovet for å styrke kommunens velferd. Muligheten til å skrive ut eiendomsskatt gjør at kommunene i mindre grad vurderer nye, kreative løsninger for å løse velferdsoppgavene. Det er mindre velvillighet til å foreta kutt i utgiftene, redusere antall ansatte eller søke samarbeid eller sammenslåing med andre kommuner, og sannsynligheten er stor for at de kommunene som innfører eiendomsskatt, om ikke lenge, igjen sliter med å løse sine pålagte velferdsoppgaver. Man kan være helt sikker på at dersom Stortinget gir kommunene tillatelse til å innføre en ny skatt, vil noen kommuner benytte seg av en slik mulighet, uansett hvor urimelig skatten vil være.

På veggen på mitt kontor har jeg hengt opp en gammel historie om Donald Duck. I den historien reiser Donald med vikingskip fra Norge til USA. I USA utnevner Donald seg selv til konge over Nord-Amerika, og han gjør da noe som ligger naturlig for mange rød-grønne politikere, i dette tilfellet representert ved Donald: Han innfører en ny skatt. Han innfører en skatt på oksygen. Alle innbyggerne må ta på seg såkalt oksygenometer, og de må betale en avgift per åndedrag. Kanskje er det en idé finansministeren kan vurdere i neste omgang!

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [13:31:20]: Jeg var på et seminar om kreativ finansiering i forrige uke, og der burde jo foregående taler ha vært.

Men jeg besøkte selv en bedrift i Odalen i går, som egentlig må være Distrikts-Norges drøm. En kvinnelig gründer har fra ingenting i 2003 skapt sin egen bedrift med sju ansatte, etablert seg i et internasjonalt marked og har store ambisjoner. Hun er forskningsorientert og brøt ut og startet for seg selv etter mange år i det internasjonale konsernet Rescon Mapei. Kort sagt: en drøm for enhver kommune. Slike etablerere vil vi ha. Dette er ikke den tradisjonelle BU-gründeren som får støtte til å skape seg sin halve arbeidsplass. Her er det innovasjon, ambisjoner og konkurransekraft.

Hun og bedriften hennes, Elmico, kjøpte så sine egne lokaler i Sør-Odal for ca. 2,5 mill. kr for to år siden. Et nedlagt sagbruk skulle få nytt liv. Så innførte Sør-Odal eiendomsskatt, og takstmann kom på besøk. Kommunen ønsket henne velkommen og lykke til med en takst på 7,6 mill. kr på et anlegg de burde være glade for at noen tok risikoen på å starte virksomhet i, altså nær 4 mill. kr mer enn de hadde kjøpt anlegget for året før! Etter klage er taksten satt ned til 4,6 mill. kr, men det er fortsatt to ganger det de kjøpte for. Man må gjerne hevde at de fikk kjøpt billig, men det er jo nettopp det som viser problemet. I store deler av Distrikts-Norge er risikoen høy ved å investere i slike anlegg. De er i prinsippet ikke omsettbare dersom det går galt, og definitivt ikke til priser som nærmer seg «tekniske verdier», slik rettsapparatet har åpnet for kan brukes i eiendomsskattetakster.

Høyre fraråder alle kommuner å innføre eiendomsskatt, men anerkjenner at dette er en beslutning som tilligger det lokale demokrati. Men etter rettskjennelser der tekniske verdier kan legges til grunn – og fjerning av kommunal andel av selskapsskatt – ser vi konturene av en stor utfordring. For det første ser ikke kommunene noen nytte av bedriftene direkte. Risikoen er allerede størst ved å investere i bygg og anlegg i næringssvake områder. Man finner ingen til å kjøpe eller overta om det går galt. Nå risikerer man i tillegg å få eiendomsskatt på verdier som ingen andre enn utenbygds takstmenn kan få øye på. Det er behov for å begrense kommunenes mulighet til å ødelegge egne muligheter for verdiskaping, arbeidsplasser og vekst. Lovverket setter et prosenttak for eiendomsskatt på 0,7 pst. Eiendomsskatt påløper enten man tjener penger eller ikke, eller om man har virksomhet i lokalene eller ikke, og den er tung å bære. Bruk av tekniske verdier gir på mange måter samme virkning som en høyere skatteprosent. Vi foreslår derfor at man skal sette et tak på eiendomsskattegrunnlaget på 30 pst. av markedsverdien, på samme måte som man har i formuesbeskatningen.

Maskiner og utstyr skal ikke være en del av grunnlaget for eiendomsskatt. Lovverket oppfattes imidlertid som uklart, og vi ser at det tas med mange steder. Her må det ryddes opp.

Det kommer samtidig en rekke henvendelser om fylkesmannens adgang til å kreve at kommunene innfører eiendomsskatt og «utnytter alle inntektsmuligheter» for å komme i betraktning for tildeling av skjønnsmidler. Vi registrerer at statsråden i sitt brev tilbakeviser dette som et problem, men signalene fra svært mange kommuner er nokså entydige. Det oppfattes som om fylkesmannen stiller krav. Dette kan regjeringen enkelt ordne opp i ved å ta inn igjen den formuleringen de fjernet i 2006, og som var krystallklar på at slike krav ikke skulle stilles.

Vi registrerer at statsråden erkjenner at han ser utfordringen vi har påpekt, men særlig når det gjelder takster og den utviklingen som der skjer, mener vi det haster så mye å få et annet regelverk på plass at vi mener man skal oppfordre til at alle retakseringer rundt omkring i kommunene fryses for tiden.

Så en liten kommentar til Fremskrittspartiets forslag, for vi har lagt inn et eget forslag der som går på at man reverserer hytteskatten, som ble innført i 2006. Det er et demokratisk problem at man ikke har stemmerett i den kommunen man blir pålagt skatt i.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Høyre enten står alene om eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:36:40]: De som måtte høre på denne debatten, får sikkert det inntrykket at partiene Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske, og endog egentlig prinsipielt motstandere av eiendomsskatt. Mer skeivt kan jo ikke saken framstilles.

Det som er kjernen, er jo at eiendomsskatt er høyresidas skattlegging. En er imot formuesskatt, og i de fleste skattedebatter vi har her, er en også imot en inntektsskatt som går på evneprinsippet, og vi vet jo at det internasjonalt aksepterte skattesystemet er betydelig tunge eiendomsskatter.

Behovet for eiendomsskatt blir stadig større når eierskapet til eiendom blir mer og mer flyktig. Og når nasjonalstatenes mulighet til å beskatte denne aktiviteten blir mindre, vel, da søker en å beskatte det som ikke kan flyttes ut av landet. Så det er en meget spesiell diskusjon som vi nok engang har her, hvor Fremskrittspartiet og Høyre gir inntrykk av at dette ikke er deres ideologis skatteform.

Norge fikk eiendomsskatt veldig tidlig. Som jeg har sagt flere ganger fra denne talerstolen, hadde vi eiendomsskatt i betydningen matrikkelskyldskatt fram til 1881. Da ble den avløst av prinsipiell formuesskatt og inntektsskatt for personer.

Slik forholdene er i dag, skal eiendomsskatten komplettere de viktigste skatteformene våre, nemlig inntektsskatt og formuesskatt. Eiendomsskatt er en form for grunnrenteskatt. Den betales både av personer og av selskaper. Den fastsettes kommunalt, det er kommunale vedtak, og inngår ikke i inntektsutjamningssystemet.

Noe som har bred og lang tradisjon i Norge, og som har hatt rimelig god oppslutning, er eiendomsskatt på kraftverk og på boliger og hytter som har fått en betydelig verdistigning som følge av offentlige investeringer. Når det offentlige er tilrettelegger gjennom sine betalte investeringer i infrastruktur som bolig- eller hytteeiere drar nytte av, er det ikke urimelig at det offentlige tar inn noe av denne verdistigningen i form av en eiendomsskatt.

Likedan er det helt naturlig at kommunene kan utskrive eiendomsskatt på kraftverk. Dermed vil også kommunene, ikke bare staten, få del i den superprofitt som kraftverkseiere får ved kraftvirksomhet når kommunene har stilt sine naturressurser til disposisjon.

Når problemene oppstår, er det ut fra den eiendomsskattelov som vi har i dag, som gir grunnlag for å beskatte hus, uavhengig av hvor i kommunene de ligger. Den gir også grunnlag for å beskatte mange næringsbygg.

Ut fra de grunnleggende premissene for eiendomsskatt – som jeg nå har prøvd å skissere – nemlig å beskatte kraftverk som har en superprofitt, næringsvirksomhet med en superprofitt og bolig og hytter hvor offentlig infrastruktur har medvirket til en betydelig verdistigning, langt høyere enn den verdistigningen som er i områder som ikke har fått slik infrastruktur, kommer vi i vanskeligheter når vi skal skattlegge næringsbygg og boliger som ikke kommer inn under dette.

Det som er Senterpartiets råd og linje i disse spørsmålene, er å være opptatt av å ha lave takster i forhold til markedsverdi ved en slik utvidelse av eiendomsskattegrunnlaget for kommunene, og at en også bruker lave takster for å ivareta premisset om at eiendomsskatten skal være i tråd med det som jeg nå har drøftet.

En ytterligere vanskelighet er beskatning av næringsbygg. Hva er næringsbygg? I hvilken grad kommer produksjonsmidler, i tillegg til bygningen, inn som grunnlag for taksten? I eiendomsskatteloven § 4 heter det: «Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt», skal inngå i takstgrunnlaget for eiendomsskatt på verk og bruk. Her inngår typiske industrielle anlegg – fabrikker, kraftverk mv. Bare maskiner mv. som utgjør en integrert del av anlegget, skal medregnes. En frittstående maskin vil derfor ikke kunne inkluderes. På den annen side er det ikke et krav at maskinen er så integrert i bygningen at den ikke lar seg løsrive fra bygningen uten betydelig ødeleggelse.

Dette er det behov for å se på. Det har Finansdepartementet sagt i brev til Stortinget.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:42:08]: Først til det prinsipielle som det andre representantforslaget egentlig dreier seg om, nemlig om man ønsker et forbud mot kommunal eiendomsskatt eller ikke. Her har Kristelig Folkeparti, i likhet med flertallet, en klar holdning, nemlig at vi ønsker at eiendomsskatten fortsatt skal være en frivillig kommunal skatt innenfor statlig fastsatte rammer.

Når det gjelder forslaget fra Høyre-representantene, støtter Kristelig Folkeparti det. Og jeg synes debatten i dag viser – som ble nevnt – at eiendomsskatten mer og mer fremstår som en fiskal skatt, i motsetning til det som var begrunnelsen da den kom, nemlig at den skulle være en kompensasjon for tjenester som kommunene utførte. Det eksempelet som Gunnar Gundersen refererte til, synes jeg underbygger ekstra godt at det er en fiskal skatt, hvor skrivebordet overtar for realitetenes verden. Derfor mener jeg det absolutt er grunnlag for å gi en begrensning, slik vi har gjort i den formuesbeskatningen av eiendom som vi har.

Når det gjelder II, mener jeg det er på høy tid at man foretar en avklaring, og at avklaringen kanskje kan foretas her i salen – jeg retter min henstilling til finansministeren, som var veldig opptatt av at det var de folkevalgte som nå skulle ta beslutninger – istedenfor at man skal ha gjentatte rettssaker om de forholdene som gjelder eiendomsskatt på maskiner og utstyr, og hvor kommunene har fått for seg, med god hjelp fra ulike takstmenn, at det meste kan kvalifisere for å hente inn mest eiendomsskatt, uten at de saklige hensyn ser ut til å være ivaretatt.

Med hensyn til IV, om at man ikke skal straffes for at man ikke har eiendomsskatt når det gjelder tildeling av skjønnsmidler fra fylkesmannen, er jeg for så vidt enig i det som finansministeren skriver, at det ikke er noe i retningslinjene i dag som gir fylkesmennene påskudd til ikke å gi skjønnsmidler. Men at det har vært et tema i ulike kommuner at man ikke har fått skjønnsmidler fordi man ikke har eiendomsskatt, er det ikke noen tvil om. Så en presisering synes jeg kunne vært greit.

For en som har bakgrunn fra Oslo bystyre, er det interessant å se hvilken het politisk potet eiendomsskatten skal være. Jeg må si at jeg faktisk ikke trodde jeg skulle oppleve at Rune Gerhardsen, som en representant i Oslo bystyre som i mangfoldige år har slått på stortromma til fordel for eiendomsskatt, nå altså er kommet til at det er en sak han ikke lenger vil ha på den politiske dagsordenen. Han kan på vegne av Arbeiderpartiet, SV og Rødt garantere at selv om de skulle få flertall ved høstens kommunevalg, blir det ingen eiendomsskatt i Oslo. Det er bemerkelsesverdig, og det står ikke helt i stil med merknadene som flertallet fra regjeringspartiene viser til i alle henseender. Men det er i hvert fall godt at det er noe som vekker engasjement lokalt, og er det noe som vekker engasjement lokalt, er det eiendomsskatten. Dermed har man i hvert fall sikret seg ett politisk tema som vekker debatt.

Avslutningsvis vil jeg gjerne vise til det forslaget som Kristelig Folkeparti og Høyre står sammen om, nemlig at man endrer eiendomsskatteloven § 28 slik at man i større grad kan ta hensyn til sosiale forhold. Det er jo endog slik at det er en del personer som sitter på eiendommer, men som har liten inntekt. Og det kunne være grunnlag for å utvide de sosiale hensyn ytterligere i forhold til dagens lovgivning. Jeg stusser litt over at flertallspartiene ikke er interessert i å se på en slik sosial vinkling.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:46:58]: Jeg skal selvsagt ikke blande meg inn i valgkampen i hovedstaden, men som flere har understreket, er eiendomsskatten noe som avgjøres i den enkelte kommune, og da er det jo også frivillig å mene hva en vil om den. Det går litt på tvers av partier, når en også ser på hvilke kommuner det er som har innført eiendomsskatt, og hvilke kommuner det er som ikke har eiendomsskatt.

Enkelte talere har også vært inne på eiendomsskattens utvikling over tid. Det er riktig, som det er sagt, at opprinnelig var dette en skatt som skulle brukes til å betale for gatelys og asfalt mv., og at den skulle skrives ut i bymessige områder. Det var i grunnen utgangspunktet. Så er det helt riktig at dette nå har utviklet seg til å bli en mer alminnelig skatt, men en alminnelig skatt som kommunen selv bestemmer om den vil skrive ut, og en alminnelig skatt som selvsagt også kan brukes til andre formål over kommunebudsjettet. Det er jo slik at flere kommuner har eiendomsskatt, og de bruker den til eldreomsorg og andre gode prosjekter i kommunen. Så det er viktig, tror jeg, å holde fast ved den lokale forankringen som eiendomsskatten har. Jeg mener også, som saksordføreren her, at det er en viktig del av lokaldemokratiet at en har den muligheten til å diskutere og beslutte lokalt om skatten.

Så er jeg den første til å innrømme – og det kommer også fram av det brevet som er sendt komiteen – at en må ha noen rammer rundt eiendomsskatten, f.eks. når det gjelder det spørsmålet som er tatt opp av representanten Gundersen, etter «on the spot»-guiden, som det heter i et annet land, altså etter befaring, og jeg har i brev til komiteen sagt at vi vil gå igjennom dette på bakgrunn av høyesterettsdommen og se på regelverket for jeg ser at det er behov for å gå inn i det. Det er ting her som både kan føles urettferdig og er urettferdig, så jeg skal love at jeg skal gjøre dette så raskt råd er.

Så er det viktig å understreke når det gjelder det mer prinsipielle, at kommunene selv i hvert fall i stor utstrekning har et lokalt ansvar for utgiften, selv om det er mange lovpålagte oppgaver som kommunen skal gjennomføre. Den har for så vidt også frihet på inntektssiden, noe mindre frihet når det gjelder avgifter, som skal finansiere kloakk og annen infrastruktur, men større frihet på eiendomsskattområdet. Jeg tror det er viktig å ha dette i botn. Jeg registrerer også – i hvert fall så langt jeg kan både høre, tolke debatten og lese innstillingen – at det bare er Fremskrittspartiet som ønsker å avskaffe eiendomsskatten fullt ut.

Så er det ulike syn på hva slags takseringsregel en skal ha. Det er litt ulike syn på dette med om en skal tilbakeføre eller gjøre endringer i naturressursskatten, og også om en skal føre tilbake igjen selskapsskatten til kommunesektoren.

La meg bruke noen linjer på å kommentere de to sistnevnte. Dersom en ønsker å endre naturressursskatten, som skal kompensere for et bortfall av eiendomsskatt, vil det innebære redusert proveny for staten og økt overskudd for kraftselskapene. Så er det faktisk slik at eiendomsskatten og naturressursskatten har ulike fordelingsnøkler med hensyn til hva slags kommuner det er som mottar skattene. Så det vil ikke være en direkte sammenheng mellom fjerning av eiendomsskatten og en økning i naturressursskatten for den enkelte kommune. Jeg tror det vil være vanskelig å endre fordelingsnøklene slik at alle kommuner kommer uendret ut. Det er i grunnen begrunnelsen for at jeg mener det bør være slik som det er i dag.

Når det gjelder selskapsskatten, var det slik at fra 2005 til 2008 fikk kommunene tildelt en andel av selskapsskatten. Grunnen til at dette ble avviklet i 2009, var at en ville gi kommunesektoren mer forutsigbare inntekter. Selskapsskatten kan svinge, og samtidig som den også er ujevnt fordelt mellom kommuner. Kommunene ble da kompensert gjennom en økning av andel når det gjelder personskatten. Og jeg vil jo si at for mange kommuner er det klart at det er viktig å legge til rette for næringsvirksomhet og å få gode bedrifter til kommunen. Men jeg tror nok at mange kommuner først og fremst er opptatt av at det vil øke innbyggertallet, slik at vi får flere stabile skattebetalere fra personskatten. Så jeg vil nok mene at det bytteforholdet som ble gjort ved at andelen personskatter økte, var et godt bytteforhold for kommunesektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:52:21]: Har man mye penger eller får tilgang på nye penger i en kommune, vil jeg anta at det er i kommuner som for folk flest, at de blir brukt opp. Slik vil det alltid være – i alle fall i min egen økonomi. Er det ikke naturlig når man får mer penger og bruker opp disse pengene, at det vil være mindre fokus på ting som gjør at man kan få ned forbruket – rett og slett fordi man har muligheten til å få disse pengene? Det blir mindre fokus på f.eks. næringsvirksomhet, mindre fokus på besparelser, på utgiftssiden, mindre fokus på sammenslåinger og mindre fokus på samarbeid. Eller tror statsråden at det ikke finnes noen sammenheng mellom hvor mye penger man har, og villigheten til å gå ned i forbruk og spare på andre områder?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:53:09]: Det er nok slik med kommuner som det er med enkeltpersoner, at de er forskjellige. Men min erfaring som fylkesmann – altså for å gå inn i den rollen jeg er permittert fra – fra kommuner i Hedmark er at de gjennomgående er flinke til å snu på flisa, som vi kaller det – altså ikke Flisa. Det innebærer at en ønsker på en måte å se at det er en sammenheng mellom utgifter, inntekter og de oppgaver som en skal utføre. Jeg har sett mange kommuner som er flinke til å tilpasse utgiftene til de inntektene de har, men som samtidig også passer på at det er litt igjen, slik at de har noe å gå på dersom tidene blir dårligere. Jeg tror ikke det går an å dra en generell konklusjon om at dersom man har mye penger, brenner de i lomma. Jeg tror snarere tvert imot. Behovet for å spare er like viktig når man har mye penger, som når man har lite penger. Et eksempel på det er selvsagt det som det store flertallet i Stortinget gjør gjennom å spare i Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen. Men det er en annen diskusjon.

Gunnar Gundersen (H) [13:54:27]: En liten kommentar til det med selskapsskatten, for det skader vel ikke at kommunene er klar over at det faktisk svinger litt på inntektssiden i næringslivet også. Men det var bare en liten kommentar.

Jeg merker meg at statsråden nå har sagt flere ganger at han skal se på takstgrunnlaget og komme relativt raskt tilbake med noe der. Det ser vi fram til.

Det jeg håper at han også gjør, er at han noterer seg det med maskiner og utstyr, som jo tas med. Representanten Lundteigen refererte lovverket godt, men vi har nå fått dommer. I.P. Huse på Sandøy i Møre og Romsdal har fått taksert maskiner og utstyr som er lett flyttbart, men en sentral del av produksjonen, inn i eiendomsskattegrunnlaget. Det ligger derfor en betydelig problemstilling der, ved at man har fått domsavsigelser som ikke følger opp de intensjonene som representanten Lundteigen pekte på. Det håper jeg statsråden også tar med seg.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:55:29]: Både det eksemplet som representanten Gundersen viste til fra Sør-Odal, og det eksemplet med den bedriften på Møre, I.P. Huse, og høyesterettsdommen og rettsapparatet i den sammenhengen skal vi gå gjennom og se på, for det er nødvendig å gå gjennom grunnlaget for eiendomsskatten. Jeg tror det er viktig å gjøre det, ikke minst med tanke på at det også kan bidra til å skape større forutsigbarhet, både for kommunene og for bedriftene, men det kan også bygge opp under det vi kaller legitimiteten til eiendomsskatten, som jeg mener er viktig. Det skal vi gjøre, og vi skal sørge for at det skjer så raskt som mulig.

Så vil jeg bare si at for kommunesektoren er det nok slik at i valget mellom svingende inntekter og forutsigbare inntekter velger de nok det siste, fordi de oppgavene som kommunene har, særlig innen eldreomsorg, er lange utgifter, som også krever at en har stor forutsigbarhet når det gjelder de lange inntektene over tid. Men at kommuner skal drive et aktivt næringspolitisk arbeid, er også viktig – av mange grunner. Det er en annen og lengre diskusjon.

Abid Q. Raja (V) [13:56:38]: Jeg vil takke statsråden for svaret og er glad for at statsråden både ser og sier at det jeg tok opp i mitt innlegg om Høyres forslag, føles urettferdig, og at statsråden ønsker å endre loven så raskt som råd er. Kan statsråden f.eks. love at det kommer senest i forbindelse med budsjettframlegget til høsten?

Nå som jeg har litt taletid igjen, vil jeg stille et annet spørsmål. Vi vet jo at tildeling av skjønnsmidler, som finansministeren understreker i sitt brev av 4. mai, ikke er bundet direkte opp mot innføring av eiendomsskatt. Allikevel ser vi at noen kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon i realiteten er blitt pålagt å ilegge eiendomsskatt for å få tildelt skjønnsmidler. Vil finansministeren ta initiativ til å sikre at det ikke blir en praksis at tildeling av skjønnsmidler gjøres avhengig av innføring av eiendomsskatt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:57:27]: Når det gjelder det første spørsmålet, skal jeg gjøre det så raskt som mulig og legge det fram for Stortinget uten opphold, slik at Stortinget, som representanten Syversen var inne på, får anledning til å beslutte. Det er viktig.

Når det gjelder det andre spørsmålet, står det jo i retningslinjene i dag at «fylkesmennene kan ta hensyn til andre typer inntekter», og det står at de skal være «varsomme med å tildele». Det er det som ligger i retningslinjene.

Jeg vil vel – med litt erfaring fra den posisjonen – si at her gjelder det også å være varsom, altså å bruke det som ligger i begrepet «skjønn» – å utvise et fornuftig skjønn. Jeg har i hvert fall for min egen del som fylkesmann, i de tilfeller der kommuner har vært i økonomiske vanskeligheter, sett at det er mulig å få dette til gjennom en god dialog med kommunene. Det er ikke noe pålegg til fylkesmennene om å holde tilbake skjønnsmidler, men det står at de skal være «varsomme», og at de skal ta hensyn til disse tingene ved skjønnsutmålingen, for å bruke det uttrykket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.