Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Marthinsen (A) [11:21:58]: (ordfører for saken): Den saken som vi nå har til behandling, er en plan for utbygging og drift av Valemon-feltet. Det er et gass- og kondensatfelt som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, mellom Kvitebjørn og Gullfaks sør, og skal opereres av Statoil.

Dette er en viktig utbygging der man i stor grad vil benytte seg av eksisterende infrastruktur i området. Det gjør at i tillegg til produksjonen fra Valemon, kan man få lønnsomhet i andre mindre funn i området, fordi levetiden for Heimdal-plattformen blir forlenget. Det er bra, for vi er i en fase i Nordsjøen nå hvor det er viktig å få realisert mindre funn før den tunge infrastrukturen forsvinner.

Utbyggingsløsningen som er valgt for Valemon, er en ubemannet plattform som skal styres fra Kvitebjørn. Plattformen vil ha anlegg for delvis prosessering av gassen. Rikgassen kan eksporteres via Heimdal til enten Storbritannia eller kontinentet. Kondensatet vil bli sendt til Kvitebjørn og videre til Mongstad.

Dette er en utbygging av en viss størrelse, og det er ventet betydelige ringvirkninger i den fasen da man bygger ut. Investeringene er anslått til nesten 20 mrd. kr. Det kan skape anslagsvis 30 000 årsverk i Norge i utbyggingsfasen, og det er betydelig.

Jeg mener det er verdt å merke seg at en samlet komité forutsetter at dette kommer til å skape aktivitet lokalt. Kravet om lokale ringvirkninger er alltid sentralt når man diskuterer nye utbygginger, og mye av petroleumsindustriens suksesshistorie her i landet er knyttet til at man har lyktes med å bygge opp en egen leverandørindustri og involvere lokalt næringsliv. Det har vært et gode både for petroleumsindustrien og for landet at man som hovedregel har klart å ha en god dialog om hvordan man sikrer at verdiskapingen i kjølvannet av en utbygging kommer lokalt næringsliv til gode.

Derfor bør man også legge merke til at komiteen påpeker at Valemon ligger utenfor Sogn og Fjordane, som er et fylke som i forhold til de store ressursene som ligger utenfor kysten der, så langt har fått relativt liten uttelling i form av sysselsetting og verdiskaping. Når komiteen mener at det er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø videreutvikles, er det et tydelig signal til både Statoil og andre selskaper som opererer i området.

Men Valemon kommer til å gi et viktig bidrag til norsk gasseksport. Det kommer til å gi nye kontrakter til leverandørindustrien, ringvirkninger på land og dessuten betydelige økonomiske bidrag til staten Norge – og det er bra.

Det er en samlet komité som gjennom innstillingen uttrykker støtte til utbyggingsplanene som foreligger for Valemon.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:25:14]: Fremskrittspartiet støtter utbyggingsplanen for gass- og kondensatfeltet Valemon med tilhørende rørledninger, slik den er fremmet av operatøren Statoil Petroleum AS på vegne av rettighetshaverne. Store investeringer er knyttet til utbyggingen, anslått til 19,6 mrd. kr, og kan skape anslagsvis 30 000 årsverk i Norge under utbyggingsperioden.

Som tidligere forutsetter Fremskrittspartiet at operatøren i denne sammenhengen har fokus på lokale ringvirkninger, ikke minst på bakgrunn av beregnet nåverdi etter skatt på 3,4 mrd. kr.

Fremskrittspartiet har også merket seg en potensiell konflikt mot fiskeriinteresser, spesielt i utbyggingsfasen, og vil understreke viktigheten av at operatøren etablerer en tett dialog med myndigheter og organisasjoner for å søke å minimalisere denne konflikten i nettopp denne viktige perioden. Det er en viktig signaleffekt i en slik konfliktløsing og bør minimalisere eventuelle problemer.

Som nevnt er det forventninger om at petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt og regionalt. Valemon ligger utenfor Sogn og Fjordane, et fylke som i forhold til de store ressursene utenfor kysten, så langt har fått relativt liten uttelling i form av sysselsetting og verdiskaping. En samlet komité mener det derfor bl.a. er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø videreutvikles, og at kompetanse- og funksjonsbredde, herunder personelltransport, sikres. Dette vil være til gunst for regionen, men trolig også i forhold til de behov Statoil og etter hvert andre selskap har og er ventet å få i området. En kan da undre seg litt over at regjeringen i Prop. 85 S for 2010–2011, Utbygging og drift av Valemon, ikke har lagt noen henstillinger for lokalisering av kjøp av produkter og tjenester. Fremskrittspartiet vil peke på at det imidlertid ofte vil være naturlig og hensiktsmessig for en rettighetshaver å kjøpe produkter og tjenester i nærmiljøet i forhold til lokalisering av utbyggingen. Det er jo fylket til senterpartileder Liv Signe Navarsete, som også statsråden må lytte til. Men det forutsetter naturligvis at senterpartilederen har en mening – eller et ønske! Og leverandørnettverket som også er omtalt, er et nasjonalt og regionalt viktig nettverk.

Men dette er bra. Det bidrar til verdiskaping, og det bidrar også stort til Statens pensjonsfond utland.

Denne saken viser også hvor meningsløst det kan være med en generell elektrifiseringsidé av sokkelen. Kostnaden her er urimelig høy, men heldigvis velger man å ta hensyn til det.

Siri A. Meling (H) [11:28:13]: Høyre gir sin tilslutning til utbyggingsplanene for Valemon. I likhet med Knarr, som vi skal behandle i neste sak, er Valemon et mindre felt i et modent område av norsk sokkel. Reservene er anslått til 206 mill. fat oljeekvivalenter. I en fase der de store funnene allerede er gjort og bygd ut, i hvert fall i de mer modne områdene av sokkelen, er dette den type utbygginger vi vil se mest av i tiden framover: små funn i modne områder.

Det er tidskritisk at denne typen funn blir bygd ut nå. Siden feltene er små, forsvarer de ofte ikke i seg selv investeringer i ny infrastruktur, men er avhengig av å benytte seg av transportrørledninger og plattformer til de større feltene i området. Valemon er et godt eksempel på dette, der man skal benytte seg av eksisterende infrastruktur på Kvitebjørn, Huldra og Heimdal.

I modne områder er infrastrukturen mange steder godt utbygd. Men siden vi nærmer oss slutten av produksjonen for mange av de største feltene på norsk sokkel, er levetiden til den eksisterende infrastrukturen avgrenset. Det er derfor viktig å påvise og utvinne ressursene i området før infrastrukturen blir stengt ned. Dersom det ikke lar seg gjøre, kan verdifulle ressurser bli liggende igjen fordi funnene er for små til å forsvare en egen utbygging av infrastrukturen.

På den andre siden gjør ofte utbyggingen av nye, mindre funn at produksjonen ved eksisterende felt kan forlenges. Departementet viser i proposisjonen til at eksport av rikgass fra Valemon via Heimdal vil bidra til forlenget drift av Heimdal, noe som gjør at den totale kapasiteten i gasstransportsystemet kan opprettholdes.

Det er altså et gjensidig avhengighetsforhold. Forlenget levetid på Heimdal legger til rette for forlenget drift av eksisterende felt samt innfasing av nye felt i området. Uten forpliktelser fra nye felt måtte Heimdal trolig stenge ned i 2014. Dersom Heimdal ikke får forlenget levetid, ville dette få konsekvenser for felt som i dag utnytter innretningene, samt funn som vurderer Heimdal som tilknytningspunkt.

I en fase av norsk petroleumshistorie der de største funnene allerede er gjort, og produksjonen fra de store feltene på sokkelen nærmer seg slutten, er det viktig at vi i tillegg til å åpne opp nye områder for petroleumsvirksomheten legger til rette for at vi får utnyttet mest mulig av de gjenværende ressursene i modne områder av sokkelen på en best mulig måte.

Norsk oljeproduksjon nådde toppen i 2001 og har siden falt betydelig. Økende gassproduksjon har medført at den samlede petroleumsproduksjonen fortsatt går opp, men fra 2015 er det ventet at vår samlede olje- og gassproduksjon vil avta. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og før eller senere vil produksjonen på norsk sokkel falle.

Det er likevel mulig og riktig å se norsk olje- og gassproduksjon i et flergenerasjonsperspektiv, der vi kan forlenge virksomhet og verdiskaping gjennom økt utvinning av eksisterende felt, utnytting av eksisterende infrastruktur og åpne nye leteområder slik at nye reserver kan bli påvist.

Det er et viktig mål for Høyre at Norge opprettholder et bærekraftig nivå for petroleumsvirksomheten så lenge som mulig. Det er viktig for å unngå forvitring av den teknologiske fagkunnskapen som kreves for fremtidig utvikling av virksomheten på den norske kontinentalsokkelen.

Det er fortsatt store reserver igjen i de olje- og gassfeltene som er i drift. Oljedirektoratet har fastslått at fortsatt er 37 pst. av de totale ressursene på sokkelen gjenværende påviste utvinnbare ressurser. En kontinuerlig teknologiutvikling siden de første olje- og gassreservene ble påvist, har gjort at levetiden er blitt betydelig lengre, og det er utvunnet betydelig mer olje og gass fra dagens felt i drift enn opprinnelig antatt. En fortsatt teknologiutvikling samt høye olje- og gasspriser er en forutsetning for at både dagens bokførte reserver og reserver utover dette kan utvinnes. En rekke av de store feltene nærmer seg nedstengning. Tiltak for økt utvinning haster derfor. Alternativt risikerer vi at store verdier blir liggende igjen i bakken. Derfor er utbygging av mindre felt som Valemon viktig, og jeg er glad for at Stortinget i dag vedtar plan for utbygging og drift av Valemon.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:32:52]: Utbyggingen av Valemon omtales som liten, men det er jo relative størrelser. Sammenlignet med omfanget på forrige sak framstår jo det meste av aktiviteten på norsk sokkel som liten. Men det er jo en ganske betydelig utbygging og representerer også potensielt forlengelse av levetiden til andre installasjoner.

Som det er sagt tidligere, representerer de utvinnbare reservene anslagsvis om lag 206 millioner fat oljeekvivalenter, og investeringene er på nesten 20 mrd. kr – kun i olje- og energidebatter, mulig med unntak av forsvarsdebatter, er det små og mellomstore utbygginger.

Vi støtter denne utbyggingen fordi den kan bidra til bedre ressursutnyttelse på norsk sokkel, og den foregår i et modent område. Derfor har jeg bare et par korte merknader.

Vi har i komiteen merket oss at utbyggingen gir en økning i utslipp på i underkant av 100 000 tonn CO₂ årlig potensielt. Det høres kanskje ikke så mye ut med tanke på at vi ofte snakker om millioner av gangen i vår komité, men det representerer altså en merkbar økning i sektorens utslipp. Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti påpeker i merknads form at denne økningen må dekkes inn et annet sted. Det tar jeg som en selvfølge. Det ligger til grunn. Jeg vil her bare understreke SVs støtte til sektorvise klimamål, som jeg var inne på også i forrige sak.

Det andre er at det framgår at utbyggingen vil kunne føre til konflikt med andre næringer, nærmere bestemt fisk. Én ting er trålernæringen, men vi må også være sikre på at dette ikke rammer fiske etter sild og makrell, som det også framgår i framlegget. Jeg mener det er verdt å nevne dette spesifikt.

Til slutt: Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg, inkludert de signalene vi gir vedrørende Florø.

Erling Sande (Sp) [11:34:57]: (leiar i komiteen): Valemon-utbygginga er godt beskriven fyrst av saksordføraren og så av andre, så eg skal ikkje gjenta beskrivande setningar her no, men berre komme med eit par kommentarar knytte til det som er meldt i merknadene frå komiteen. Der understrekar komiteen noko som er viktig for Senterpartiet, nemleg dei regionale ringverknadene. I dette tilfellet er Florø spesielt nemnt – eller Sogn og Fjordane-miljøet – ut frå Valemons plassering. Det er eg sjølvsagt glad for at ein samla komité peikar på. Eg kan replisere til Framstegspartiet at eg er glad for at dei òg har lagt merke til det engasjementet vi i Senterpartiet har for at petroleumsnæringa nettopp skal gje denne typen positive ringverknader for basane langsmed kysten.

Det er viktig at vi som styresmakter gjev tydelege signal og har målsetjingar i høve til petroleumsproduksjonen. Denne næringa skal vere med på å byggje landet, som statsråden er flink til å påpeike ved mange høve.

Det å aktivt bruke basane langsmed kysten gir òg nærleik til felta, noko som er viktig for helse, miljø og sikkerheit. Eit eksempel er transport av personell. Ein av hovudkonklusjonane etter Norne-ulykka er jo nettopp at ein må ha som mål å redusere den eksponeringstida mannskap har på veg til og frå felta. Det gjeld sjølvsagt transport både til regulær drift og transport til det som går på vedlikehald og modifisering av felt, som går føre seg i avgrensa periodar. Derfor må det vere eit mål, etter vårt syn, at dei næraste helikopterbasane blir nytta nettopp ut frå ein tanke om HMS. Dette kan ein leggje føringar på – det er det moglegheiter til gjennom planar for utbygging og drift – i dette huset eller på regjeringsnivå.

Statsråd Ola Borten Moe [11:37:32]: Det gleder meg at komiteen deler det synet at Valemon er en riktig og viktig utbygging, både med hensyn til en best mulig ressursutnyttelse og også av hensyn til allerede gjennomførte investeringer i området.

«Kvitebjørn kong Valemon» er et norsk folkeeventyr som ble samlet inn av Asbjørnsen og Moe. Eventyret handler om kong Valemon som var blitt forvandlet til en isbjørn av en ond heks. Forbannelsen gjorde at han måtte vandre rundt som isbjørn om dagen, mens han så ut som et menneske om natten. Dersom ingen fikk se ham som menneske i løpet av sju år, skulle forbannelsen opphøre.

Det er nå sju år siden Kvitebjørn ble satt i produksjon. Nå er det Valemons tur til å komme fram i lyset.

Valemon ble funnet så tidlig som i 1985, og rettighetshaverne har jobbet lenge med utbyggingen. At Valemon nå blir bygd ut, viser verdien av den teknologiutviklingen og kunnskapsoppbyggingen som har funnet sted innenfor den norske petroleumsnæringen. Jeg er opptatt av å legge til rette for at det også skal kunne fortsette inn i framtiden.

Valemon er et gass- og kondensatfelt. De utvinnbare reservene er anslått til 206 millioner fat oljeekvivalenter, noe som gjør Valemon litt større enn Goliat-feltet. Det er dermed ikke etter mitt skjønn en veldig liten investering. De samlede investeringene er også anslått til nærmere 20 mrd. kr.

Utbyggingen av Valemon vil innebære en ny innretning egnet for utvikling av ressursene i Tampenområdet. Prosjektet bidrar også til forlenget levetid for Heimdal-plattformen. Rundt Heimdal finner vi en rekke funn og prospekter som det ikke foreligger planer for å bygge ut. Utbyggingen av Valemon kan føre til at disse prosjektene nå blir lønnsomme og realiserbare.

Utbyggingen av Valemon vil gi store inntekter til samfunnet, og vil også bidra til å holde oppe aktivitetsnivået og sysselsettingen i leverandørindustrien. Dette er avgjørende med tanke på ivaretakelse og utvikling av kunnskap og teknologi i den petroleumsrelaterte næringen. Hensynet til sysselsettingen i næringen er også et viktig argument for et jevnt og forutsigbart aktivitetsnivå.

Valemon er et betydningsfullt prosjekt som vil gi viktige bidrag til den totale produksjonen og aktivitetsnivået på norsk sokkel. Utbyggingen har allerede gitt kontrakter til Grenland Group og Aibel, selvfølgelig under forutsetning av at planen blir godkjent. Det er ikke mange prosjekter her i Norge som representerer investeringer på 20 mrd. kr.

Verden vil trenge mer energi i framtiden. Økonomisk vekst og bedring i levestandard, befolkningsøkning og økt urbanisering gir økt energibruk. Verden trenger ikke bare mer energi, men også renere energi. Fossile energikilder utgjør i dag 80 pst. av den totale energitilgangen og vil dekke mesteparten av veksten i energibruken i tiår framover. Overgang fra karbonintensivt kull til renere gass i energiforsyningen vil i mange land gi store klimagassreduksjoner.

Økende behov for mer og renere energi, for olje og gass og vektlegging av energisikkerhet betyr at utsiktene for Norges olje- og gasseksport er gode. Norge har alltid vært en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass. Det er et konkurransefortrinn for Norge som energileverandør. Det skal vi ivareta, også for framtiden.

EU-landenes egenproduksjon av gass går ned. De vil derfor ha behov for å øke sin gassimport de neste årene. Norsk gass vil være med på å dekke den europeiske gassetterspørselen og vil være en attraktiv og verdsatt energikilde i mange tiår framover. Det er den rollen gassen fra Valemon vil være med og spille i årene framover. Det er på tide å slippe Valemon ut i dagslyset.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:42:06]: Statsråden ser den store betydinga petroleumsnæringa representerer for heile kysten, og også for landet. Men vi ser også at delar av landet, m.a. Sogn og Fjordane, på mange måtar har dotte imellom i denne samanhengen, og ikkje har fått delteke i den næringsutviklinga som vi ser andre regionar og fylke har fått, nettopp som medaktørar i petroleumsnæringa. Vi ser vidare i Lofoten og Vesterålen liknande trekk som det vi ser i Sogn og Fjordane, med demografi som går feil veg osv.

Ser ikkje statsråden klare indikasjonar på at ein bør sleppe til slik aktivitet, under gjevne miljømessige føresetnader, i dei delane av landet der denne aktiviteten ikkje har fått bli ein del av verdiskapinga og næringsutviklinga?

Statsråd Ola Borten Moe [11:43:09]: Nå behandler vi jo utbyggingen av Valemon, og jeg er litt usikker på om spørsmålet egentlig gjaldt om vi skulle åpne opp for konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen. I så fall er svaret gitt gjennom Stortingets behandling av forvaltningsplanen. Det vil ikke bli åpnet for konsekvensutredning i de delene av norsk sokkel i denne stortingsperioden.

Så vil jeg også få sagt at olje- og gassvirksomhet representerer en betydelig sysselsetting og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Tar jeg ikke helt feil – og her må jeg ta et lite forbehold – tror jeg det er ca. 1 000 arbeidsplasser knyttet til olje- og gassvirksomhet i Sogn og Fjordane.

Min regjering – Senterpartiet – er veldig opptatt av at den regionale aktiviteten skal være stor, og vi kommer til å være ambisiøse når det gjelder å legge til rette for at olje- og gassnæringen ikke bare skal være til stede offshore, men også føre til ringvirkninger på land, i Sogn og Fjordane og nordover, etter hvert som vi forhåpentligvis gjør funn og også får utviklet ressursene i de delene av landet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:44:20]: Det framstår som forunderleg at statsråden karakteriserer ei sysselsetjing på 1 000 personar som ei betydeleg næringssatsing i eit fylke. Nabofylket Møre og Romsdal har meir enn 20 000 arbeidsplassar direkte og indirekte knytte til petroleumsnæringa, og det viser kor viktig det er for regionar og fylke å få vere ein naturleg del av ei slik utvikling.

No er det for så vidt på veg endringar i lovgivinga som gjer at ein i mindre grad kan direktestyre – og peike på at regionar skal få delta i same grad som tidlegare. Men synest ikkje også statsråden at det viser tydeleg at dersom ein ikkje tek ut dei ressursane som ligg utanfor kysten, og også gir moglegheiter til næringsutvikling i nærområda, så får ein ein nedgang, både demografisk, næringsmessig og på andre måtar?

Statsråd Ola Borten Moe [11:45:19]: Jeg mener at i stort er norsk olje- og gassindustri en fantastisk suksesshistorie, også når det gjelder det som handler om regionale, lokale ringvirkninger. Man kan, spesielt på Vestlandet, kjøre gjennom lokalsamfunn etter lokalsamfunn som oser av kraft og styrke, mye grunnet den aktiviteten som vi ser utenfor kysten. Det kommer denne regjeringen til å fortsette å legge til rette for og ha sterke ambisjoner om.

Så er det sånn at det aldri har vært norsk petroleumspolitikk – og jeg har heller ikke opplevd at Fremskrittspartiet har tatt til orde for en sånn politikk – at man skulle ha hatt en fylkesvis fordeling av arbeidsplassene knyttet til denne næringen. Man har måttet konkurrere leverandørindustrien imellom. Det tror jeg også har vært en av leverandørindustriens store suksesser, som har gjort at man nå har blitt konkurransedyktig på et internasjonalt marked.

Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet er misfornøyd med de regionale virkningene knyttet til dette prosjektet, er det jo spesielt at det i så fall ikke er divergerende forslag i innstillingen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.