Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Sund (A) [10:28:36]: (ordfører for saken): Jeg er veldig stolt over det velferdssamfunnet som er bygd opp i Norge, og som vi skal fortsette å bygge i årene som kommer.

Utviklingen har vært en villet utvikling, den har kommet som et resultat av politisk kamp og meningsbrytning. Men det er ikke tvil om at olje- og gassindustrien har bidratt i stort monn, både gjennom kroner, gjennom arbeidsplasser og gjennom kompetanse. Petroleumsindustrien og pengene fra den har vært med og utviklet Norge.

Proposisjonen som vi nå skal ta stilling til, omhandler plan for utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II.

Som ordfører for denne saken må jeg si at jeg er veldig glad for at vi har denne debatten og skal gjøre vedtakene i dag, for det er akkurat 40 år siden i dag at Ekofisk ble åpnet. Ekofisk var det første kommersielle feltet som ble åpnet, og er i dag det største feltet på norsk kontinentalsokkel, målt i daglig produksjon. I løpet av sine 40 år har Ekofisk gjennomgått store endringer – og ambisjonsnivået i prosjektet har økt ettersom kompetansen har økt. Da feltet først ble utbygd, var forventningen til utvinningsgrad 17 pst. I dag er forventet utvinningsgrad for Ekofisk om lag 49 pst. Med denne utbyggingen av Ekofisk sør kommer vi opp i en forventet utvinningsgrad på 52 pst. Dette er en omfattende økning – det er en økning på hele 35 prosentpoeng. I løpet av sine 40 år har feltet produsert vanvittig store verdier for samfunnet, og denne PUD-en legger til rette for at Ekofisk skal fortsette å gi samfunnet store verdier. Det var det ikke alle som trodde på år tilbake.

At Ekofisk har kunnet utvikle seg så mye de siste 40 årene, forteller oss også hvor mye samfunnet og denne næringen har utviklet seg. Gjennom 40 år har den norske olje- og gassnæringen utviklet seg til å bli en verdensledende næring, og i dag arbeider over 200 000 mennesker i eller indirekte knyttet til denne næringen.

Gjennom 40 år med oljevirksomhet har vi også vist at det lar seg gjøre å kombinere en veldig lønnsom olje- og gassnæring med strenge krav til sikkerhet og miljø. Jeg er veldig glad for at vi gjennom alle disse årene har holdt oppe et trykk fra myndighetene, som sammen med næringen og fagbevegelsen har gjort dette mulig.

Disse to utbyggingene, Ekofisk sør og Eldfisk II, vil begge bidra til økt utvinningsgrad. Det er et helt sentralt mål i regjeringens petroleumspolitikk, og det er en av de store utfordringene vi står overfor framover. Samtidig tar vi skritt for å åpne nye områder og legge til rette for en videreutvikling av petroleumsindustrien, men vi må hele veien ha et stort fokus på å få mer ut av de feltene som allerede er åpnet. Ekofisk er et eksempel på at det er mulig.

Ekofisk sør og Eldfisk II vil til sammen innebære investeringer på bortimot 64 mrd. kr og vil gi en nåverdi på over 30 mrd. kr. Det er et mål for Arbeiderpartiet og regjeringen å holde oppe aktivitetsnivået på sokkelen og fortsette å ivareta norsk sokkels konkurransedyktighet. Jeg mener disse utbyggingene vil bidra svært positivt til det.

Men så er det slik at menneskeskapte klimaendringer er et av de største problemene vi står overfor. Da er det viktig å finne tiltak som gjør at vi kan nå våre målsettinger på en god måte.

Det er praksis å utrede mulighetene for å forsyne offshorevirksomheten med kraft fra land i forbindelse med nye utbygginger. Klimaforliket, som de fleste partiene har vært med på, og som Arbeiderpartiet har sluttet seg til, og står fast på, understreket også dette. Derfor er kraft fra land også utredet for disse to utbyggingene. Til sammen vil disse utbyggingene ikke gi behov for mer kraftproduksjon, og det økte kraftbehovet kan uten problem dekkes inn gjennom den produksjonen som allerede er på plass der ute.

Jeg vil understreke at elektrifisering vil redusere utslippene fra norsk oljevirksomhet, og at det er et målrettet tiltak såframt det er et rimelig forhold mellom kostnader og utslippsreduksjon. Men i behandlingen av denne PUD-en blir utbyggeren bedt om å levere en ny utredning av mulighetene for å bruke kraft fra land, og denne skal leveres til departementet innen 1. juni 2012. Det er jeg veldig tilfreds med, for det gir oss muligheten til å se elektrifisering i sammenheng med regjeringens klimamelding.

Ekofisk har gjort at det i 40 år har kunnet stå folk i denne salen og vedta budsjett på tusenvis av milliarder kroner, som har kunnet gjøre hverdagen til folk bedre. Vi skal være utrolig takknemlige for det.

Petroleumsnæringen har bidratt til et stort fellesskap og har gitt mange mennesker tak over hodet og mat på bordet. Som rogalending er det spesielt kjekt å stå her i dag og kunne se hvilke ringvirkninger Ekofisk har hatt for den regionen som jeg kommer fra, og se hvilke muligheter det gir for andre regioner i dette landet, som kan få oppleve det samme.

Og så er saken levert.

Presidenten: Innstillingen fra komiteen foreligger, så den vil bli tatt opp til behandling.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:34:12]: Jeg synes komiteen kan si at saken er godt levert også, for det er en enstemmighet som er veldig bra. Spesielt sett i lys av en del andre klima- og oljepolitiske debatter som har vært de siste par årene, er det oppsiktsvekkende at det stort sett er enstemmighet hele veien, i hvert fall fra regjeringspartienes side.

Det er en stor dag. Vi markerer forlengelse og økt utvinningsgrad på det første kommersielle olje- og gassfunnet i Norge. Det er 40 år med oljevirksomhet vi feirer, og det er perspektiver på ytterligere 40 år framover bare på dette feltet. Det er bra. Ekofisk-feltet la grunnlaget for det norske oljeeventyret, som har blitt fundamentet i inntektssiden for vårt velferdssamfunn. Det har på mange måter vært drivkraften for samfunnsutviklingen. Der en tidligere har etterlyst Norges Nokia, er oljenæringen i høyeste grad det som var Nokia-drivkraften, og som vi gjerne sier i dag, Norges Apple.

Prosjektet som vi nå vedtar, øker utvinningsgraden på Ekofisk med 2,5 pst. og på Eldfisk med 6,5 pst. Det er formidable tall, både i prosent og – ikke minst – i forhold til hvilke verdier de representerer. Oppgraderingen er på totalt 64 mrd. kr, og investeringen skal skje i løpet av fire år. Det er enorme beløp, ikke bare reelt sett, men også relativt sett, selv i Norge. Det sier litt om hvor store ringvirkninger og hvor mange arbeidsplasser det genererer, når en får 64 mrd. kr i investeringer. Bare sett i forhold til beløpene i finanskrisepakken, som altså skulle redde det kapitalistiske system, er dette en dobbelt så stor investering som det regjeringen mente var nødvendig. Det er også et apropos i denne sammenheng at dette enorme investeringsløftet skjer uten at noen begynner å snakke om handlingsregelen. Men hadde vi begynt å snakke om en investering på 64 mrd. kr i norsk infrastruktur på fire år, tror jeg handlingsregelen hadde blitt dratt fram ganske kjapt. Det får vi ta som et positivt tegn på hvor viktig vi innser at olje- og gassnæringen er i Norge, og så kan vi ta handlingsregeldebatten senere.

Dagens sak viser hvor viktig det er å ha en stor, dynamisk oljeklynge som videreutvikler teknologi og konsept. Det er viktig, fordi noen i denne salen – og utenfor denne salen – tror at vi gradvis kan bygge ned denne næringen uten at det har konsekvenser for vår teknologiske evne til å øke utvinningsgrad og ha gode inntekter.

Et av regjeringspartiene lovte i fjor at oljemeldingen skulle være en avviklingsmelding. Forrige talsmann for SV sa at en skulle styre ungdom bort fra petroleumsrettet utdanning, og dagens talsmann for SV sier at man bør bruke ingeniørene på bedre ting enn på petroleumsnæringen i framtiden. Det ødelegger grunnlaget for å fatte slike gledelige beslutninger som vi faktisk gjør i dag. Det bør en ta inn over seg.

En Ekofisk-forlengelse og en Eldfisk-forlengelse er mulig fordi vi har sterke klynger, bruker kloke hoder og har høy aktivitet, som muliggjør sterk forskning og utvikling av ny teknologi. Åm-utvalgets rapport viste hvor stort potensial det er, hvis vi gjør dette riktig. Ekofisk bør være en inspirasjon til at vi følger Åm-utvalgets anbefalinger. Det bør stimulere til økte offentlige bidrag til petroleumsrelatert forskning, for de såkalte utgiftene, som i realiteten er investeringer, er det vi nå høster av. Og forhåpentligvis er det ikke siste gang Stortinget gjør vedtak som vil øke utvinningsgraden på Ekofisk. Jeg håper det vil skje flere ganger, fordi det muliggjøres ved ny teknologi.

Så er kraft fra land et tema som blir diskutert. Det er også der en gjerne har den største uenigheten internt i komiteen, selv om det er et betydelig flertall som står bak det som vi nå vedtar. Det er godt at en har vurdert det, det er fornuftig. Men jeg er også glad for at det ikke blir påkrevet. En viser til skyhøye kostnader. Det tar jeg med meg når en senere også skal diskutere klima med krav om elektrifisering, som representanten Serigstad Valen fra SV la vekt på i sitt debattinnlegg om grønne sertifikater i forrige sak.

Det er godt når ansvarets time kommer, at partiene modererer seg, tar ansvar og sørger for at en har en kost–nytte-vurdering i bunnen og ikke bare holder på de symbolske standpunktene som en har i klimapolitikken. Det er også gøy å se at SV støtter olje- og gassvirksomhet på Ekofisk, Eldfisk, Knarr og Valemon, når en vet at det produktet som en pumper opp der, faktisk genererer CO₂-utslipp, og når en i alle andre debatter i valgkampen hevder at olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Barentshavet vil skape for mye CO₂-utslipp globalt. Så det er åpenbart snill CO₂ som en skal utvinne fra Ekofisk og Eldfisk. Det bør være en honnør til dem som jobber der ute, at de faktisk gjør dette på en så miljøvennlig måte at alle partiene på Stortinget synes at oljen og gassen derfra er bra.

Siri A. Meling (H) [10:39:23]: Ekofisk var det første kommersielle olje- og gassfunnet i Norge og dannet opptakten til det som på mange måter må kunne beskrives som det norske olje- og gasseventyret. Dette feltet har allerede produsert store verdier for lisensen så vel som for det norske samfunnet, og med den videre utbyggingen av Ekofisk sør og Eldfisk II, som nå behandles, ligger det til rette for ny produksjon i ytterligere 40 år. Dette er imponerende, og med en investeringsramme på ca. 64 mrd. kr representerer dette viktige leveranser for mange leverandørbedrifter knyttet opp mot norsk olje- og gassproduksjon.

Det er ekstra hyggelig at saken behandles i Stortinget på samme datoen som Ekofisk feirer sitt 40-årsjubileum for oppstart.

Høyre er opptatt av å kunne utnytte det ressurspotensialet som ligger på norsk sokkel. Vi vet at energibehovet fremover er stort og økende. En viktig forutsetning for å bekjempe fattigdom er å gi større deler av verden tilgang på energi. Norge er en betydelig energileverandør, og Høyre ønsker at vi skal videreutvikle denne rollen og ta gevinstene vi får i form av økt verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter til samfunnet.

Vi har drevet olje- og gassutvinning i 40 år på norsk sokkel, og deler av sokkelen har etter hvert blitt modent område. Dette innebærer at fokus i enda større grad må rettes mot økt ressursutnyttelse i eksisterende felt. Med alle planer som allerede foreligger, kan vi regne med å oppnå en utvinningsgrad på rundt 46 pst. Ifølge Oljedirektoratets beregninger vil vi med bare 1 pst. økt utvinningsgrad tjene 270 mrd. kr brutto dersom vi legger en oljepris på 70 dollar til grunn. Dette sier noe om det store potensialet som ligger i å fokusere på økt utvinningsgrad.

Utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II er nettopp et slikt eksempel på investeringer som fører til økt utvinningsgrad og en forlengelse av et felts levetid, og Høyre støtter denne utbyggingen. Disse to prosjektene vil øke utvinningsgraden for olje med 2,5 pst. fra Ekofisk og 6,5 pst. fra Eldfisk. Dette innebærer en økt utvinning med om lag 470 millioner fat oljeekvivalenter og gir et potensial for drift av begge feltene frem mot 2050. Alle som har prøvd å skissere at olje- og gassnæringen er en solnedgangsindustri, bør merke seg at en her legger til rette for 40 års ny produksjon. Det er ikke mange industribedrifter som kan ha samme horisont for sin drift fremover.

Det er viktig at myndighetene tilrettelegger for en økt satsing på prosjekter for økt utvinningsgrad. Regjeringen nedsatte det såkalte Åm-utvalget, som avla sin rapport for en tid tilbake og forslo en rekke tiltak for økt ressursutnyttelse i eksisterende felt. Det har gått syv år siden Stortinget sist fikk seg forelagt en petroleumsmelding. Fra Høyres side har vi etterlyst en ny petroleumsmelding fra regjeringen i mange år, og tar signalene fra olje- og energiministeren om at denne nå skal foreligge før sommeren. Det ser vi frem til. Jeg håper at regjeringen her bl.a. vil synliggjøre grep som stimulerer til økt ressursutnyttelse i eksisterende felt, særlig siden det for noen av feltene er ganske tidskritisk at det settes inn tiltak.

Klimautfordringen er blant de største utfordringene vi står overfor. Det er bra at produksjonen på norsk sokkel er klimavennlig i den forstand at klimautslippene per produsert enhet er blant de beste i verden. Samtidig har nok CO₂-avgiften på sokkelen sannsynligvis bidratt til at en rekke gode tiltak har blitt iverksatt.

Det økte kraftbehovet for Ekofisk sør og Eldfisk II er beregnet til 8,8 MW og vil i sin helhet bli dekket av eksisterende kraftproduksjon på Ekofisk-feltet. Selv om kraft fra land er vurdert og for tiden beregnet til å ha et for høyt kostnadsnivå, er det positivt at rettighetshaverne vil komme med en fornyet vurdering av mulighetene for elektrifisering innen 1. juni 2012. En slik vurdering kan også inkludere et mulig tredjeparts kraftbehov i området, slik at tiltakskostnadene for kraft fra land i fall vil bli redusert.

Norge står overfor store utfordringer i kutt av nasjonale utslipp av klimagasser, og i den grad rettighetshaverne finner det lønnsomt å elektrifisere plattformene, vil dette kunne gi et viktig bidrag i de nasjonale utslippsreduksjonene.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:44:34]: Jeg konstaterer at representanten Solvik-Olsen fortsetter å forholde seg til sitt eget imaginære SV og ikke til det partiet faktisk sier og mener, og dermed overser jeg også mesteparten av polemikken fra den kanten.

Ekofisk er blant mye annet historien om verdier – og dette bør jo også Fremskrittspartiet merke seg når de nå satser på egen teknologiutvikling og egen kompetanseutvikling og sterkt nasjonalt eierskap til verdifulle ressurser. Den måten Norge valgte å innrette petroleumspolitikken på, har sørget for at veldig store olje- og gassverdier har kommet fellesskapet til gode. Det er ingen selvfølge. For på tross av hva man kanskje skulle tro, er det ingen gitt sammenheng globalt mellom petroleumsforekomstene i et land og nasjonal velstand, gode sosiale ordninger og trygghet. Tvert imot har veldig mange land ikke vært i stand til å omsette sine oljeverdier til glede for befolkningen, og mange oljenasjoner preges av korrupsjon og store sosiale forskjeller. I mange tilfeller går mesteparten av verdiene ut av landet.

Slik har det aldri vært i Norge, og det er bl.a. fordi vi har hatt en sterk arbeiderbevegelse og visjonære politikere som så betydningen av tydelig nasjonal kontroll med ressursene. Ekofisk er en veldig viktig del av dette bildet. Slik ville det ikke ha sett ut om Fremskrittspartiet hadde bestemt.

I en verden hvor vi i løpet av min levetid er avhengig av å kutte vår globale avhengighet av fossile energikilder, er det viktig å prioritere rett i den grad man gjør nye investeringer på norsk sokkel. Så kan gjerne Fremskrittspartiet hevde at SV vil stenge sokkelen over natta, men den diskusjonen føler jeg at vi er ferdig med. Det er en av grunnene til at vi i hele debatten om å åpne de svært sårbare områdene i Nordland VI og VII og Troms II understreket behovet for at man ikke bør åpne nye felt i de mest sårbare områdene vi har, men tvert imot sørge for å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Og det er jeg veldig glad for at det er enighet om. Ekofisk har jo lenge vist potensial i å gjøre dette og har allerede overgått den planlagte utvinningsgraden med 35 prosentpoeng. Det er veldig mye, og øker ytterligere med denne behandlingen.

Det er også negative sider ved denne utbyggingen – det må jeg være ærlig og si. Petroleumssektoren må stå for betydelige utslippskutt i Norge om vi skal ha noen som helst mulighet for å nå målene i klimaforliket. I Klimakur betraktes Sørlige Nordsjø som det beste potensialet for områdeelektrifisering, og det til en pris på ofte under 1 500 kr per tonn. Utbygger har selv regnet seg til langt høyere tall enn dette i utredningene til denne PUD-en. Det er synd, og det er grunn til å understreke at om ikke petroleumssektoren etter hvert tar sin del av ansvaret i klimapolitikken, vil større byrde bli lagt over på vår rene og landbaserte industri. Det tror jeg ikke er ønskelig fra noen parter, men det krever etter hvert handling.

Derfor er det svært viktig at det er satt av plass til elektrifisering av feltet i denne saken, og det er grunn til å ha store forventninger til de nye vurderingene av elektrifisering som skal legges fram neste år. Det er først når Ekofisk elektrifiseres, at vi virkelig kan si at vi hyller Trygve Brattelis ord ved åpningen av Ekofisk, fordi det er først da vi hedrer det å ikke bare velge korteste og billigste vei, men tvert imot å kjempe gjennom nye framskritt som kommer både folk, miljø og drift og ikke minst arbeideres sikkerhet til gode, som også er en viktig side ved debatten om elektrifisering.

Å høre Fremskrittspartiet hylle Ekofisks betydning for velferdsstaten, gir grunn til å minne om hva Norge ville gått glipp av om Fremskrittspartiet hadde styrt oljepolitikken. Det er noe en litt motvillig Carl I. Hagen allerede har innrømmet, og det overrasker meg at partiets nåværende talsmann ikke kan gjøre det samme. I den grad CO₂-utslippene fra Ekofisk er snille CO₂-utslipp, er det vel først og fremst takket være alle andre partier enn Fremskrittspartiet, som jo aldri har vært særlig opptatt av strenge miljøkrav, og i hvert fall ikke av avgifter.

Erling Sande (Sp) [10:49:16]: (leiar i komiteen): Ekofisk er det eldste feltkomplekset som er i drift på norsk sokkel. Det har vore i drift heilt sidan 1971, og har vore omtalt som eit symbol på det norske oljeeventyret. Det er heller ikkje tilfeldig at riksantikvaren definerer Ekofisk som eit kulturminne av nasjonal verdi, og karakteriserer installasjonane på Ekofisk-området som «noen av vår tids største og mest komplekse kulturminner». Riksantikvaren har understreka deira betydning som viktige symbol for utviklinga av det moderne Noreg, og det har han rett i. Vi blir òg minna om utfordringane vi får på kulturminnefronten framover ved å ta vare på stadig større installasjonar, men det skal vi kome tilbake til og drøfte i morgon når vi skal snakke om kulturminnepolitikken.

Ekofisk har vore i drift i 40 år, og med godkjenninga av PUD for Ekofisk sør og Eldfisk II ligg det godt til rette for at det kan vere i drift i 40 nye år.

Det er god senterpartipolitikk å utnytte ressursane på eksisterande felt. Auka utvinningsgrad på eksisterande felt er viktig. Det er ikkje tvil om at Ekofisk har sørgt for enorme ressursar til det norske samfunnet. Sidan opninga i 1971 har felta produsert 5,4 milliardar oljeekvivalentar til ein verdi av 1 791 mrd. kr, rekna i 2010-kroner. Det er svimlande summar.

Ekofisk sør og Eldfisk II gjev både auka utvinningsgrad i eksisterande felt og auka inntekter til staten. Prosjektet er stort, det vil gje verdiskapingseffektar, og det har betydning for norsk leverandørindustri.

Samtidig er òg tala for utslepp av klimagassar i petroleumssektoren store. Ein samla komité har i innstillinga peika på at klimaendringane er blant dei mest alvorlege utfordringane vi står overfor i dag. Klimaforliket sine føringar gjeld. Komiteen peikar på at elektrifisering er eit målretta tiltak som kan redusere utsleppa av klimagassar frå norsk olje- og gassverksemd. I vurderingane av kva for felt som skal elektrifiserast, skal kost–nytte-vurderingar liggje til grunn, og det må sjåast i samanheng med tilgang til kraft frå land.

Eg merkar meg derfor at det er avsett plass til at området kan motta kraft frå land i framtida, og det er mykje som tyder på at det kan vere ein god idé. Eg ser fram til den fornya vurderinga av om kraft frå land som rettigheitshavarane skal leggje fram for departementet seinast innan 1. juni 2012.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:52:05]: Det er et historisk sus over den beslutningen Stortinget skal fatte i dag. Det norske oljeeventyret startet for nøyaktig 40 år siden på Ekofisk-feltet. Ekofisk-feltet ble åpnet 9. juni 1971. Ekofisk er det eldste feltkomplekset i drift på norsk sokkel, og i dag legger vi til rette for 40 års videre drift. 40 år er lenge. Det er like lenge som denne representanten har levd. Så lenge jeg har levd, har dette landet drevet med olje- og gassproduksjon.

Stortinget godkjenner altså i dag en plan for utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II. Feltene har vært i produksjon henholdsvis siden 1971 og 1979. Prosjektene vi behandler i dag er således en videreutvikling av produserende felt.

Disse to prosjektene vil øke utvinningsgraden for olje fra Ekofisk-feltet og Eldfisk-feltet med henholdsvis 2,5 og 6,5 pst. Totalt vil utvinningen fra feltene øke med om lag 470 millioner fat olje. Utbyggingen vil medføre investeringer på 27,3 mrd. kr for Ekofisk sør og 36,6 mrd. kr for Eldfisk II. Ingen trenger å lure på om dette vil skape aktivitet i leverandørindustrien og gi stor effekt for sysselsetting og verdiskaping. Det vil det med slike store investeringer, og det er bra.

Norge er i økonomisk sammenheng et land som flyter over av melk og honning. Oljeeventyret som vi har opplevd siden Ekofisk-feltet ble oppdaget på 1960-tallet, har gjort Norge til det som kalles «verdens rikeste land». Ekofisk-feltet er med sine olje- og gassressurser blant de hundre største feltene i verden. Selv etter mer enn 30 års produksjon er det Ekofisk-feltet som har mest olje igjen å produsere på norsk sokkel. Det ser ut som om skriftens ord også skal gjelde her: De første skal bli de siste. Utvinningsgraden fra feltet, målt i fat oljeekvivalenter, er gjennom 30 år økt fra 21 til 46 pst. I dag øker vi utvinningsgraden for Ekofisk sør videre til 52 pst. På mange måter står Ekofisk som selve uttrykket for hvordan teknologisk utvikling og målrettet innsats fra operatør og myndigheter har bidratt til å øke ressursutnyttelsen.

Men det finnes en slange i paradiset! Også i denne saken, på denne historiske dagen, finnes det en slange, og den har jeg lyst til å snakke litt om. I perioden fra 1990 til 2007 har utslippene fra petroleumsvirksomheten økt med 92 pst. Framskrivninger viser at utslippene fra petroleumsvirksomheten som eneste sektor vil fortsette å vokse fram mot 2020. Den eneste måten å unngå disse utslippene på er ved bruk av kraft fra land.

Operatøren har vurdert ulike løsninger for kraft fra land til Ekofisk, samt modifikasjon av eksisterende anlegg. Operatøren anslår tiltakskostnadene for kraft fra land til Ekofisk-området til 3 585 kr per tonn CO₂ ved en levetid fram til 2049. Det er da lagt til grunn en delelektrifisering på kun 30 MW.

Oljedirektoratet har laget sine egne kostnadsestimater for elektrifisering som er lavere enn det operatøren har lagt til grunn, med en kostnadsberammelse på 1 878 kr per tonn CO₂-ekvivalenter. Oljedirektoratet peker i sin vurdering på at det vil bli økt kraftbehov i området i perioden etter 2016, når nåværende kraftturbiner når sin levetidsbegrensning og også nye forbrukere kommer inn. Dette tilsier at vi burde elektrifisert mer i dag heller enn å gjøre det i morgen.

Klimakur peker på at Sørlige Nordsjø er det området som har den laveste kostnaden i forhold til elektrifisering, og at elektrifisering må være et at de tiltakene vi må bruke når det har en kostnad på under 1 500 kr. Jeg frykter at konsekvensene ved ikke å elektrifisere hele Ekofisk-området vil være at vi må ta tøffere tak på andre områder, og det vil bli meget krevende.

Borghild Tenden (V) [10:57:23]: Venstre er fornøyd med det vedtaket som fattes i denne saken, med ett unntak, og det vil jeg komme tilbake til. Vi er fornøyd fordi det skaper verdier for fremtiden, det skaper arbeidsplasser på land, det sikrer fortsatt verdifull kompetanse i norsk oljenæring, og det gjør at vi får opp mer av det potensialet vi har i norske oljereserver.

Men denne saken viser også at debatten om Lofoten og Vesterålen egentlig handler om smuler i den store sammenhengen. De gjenværende utvinnbare oljemengdene i Ekofisk-området er nemlig etter 40 års drift på Ekofisk-feltet større enn Oljedirektoratets anslag for hvor mye olje det er i hele Lofoten og Vesterålen tilsammen. Denne saken viser ikke bare hvor viktig Åm-utvalgets rapport til regjeringen er, den viser også at oljenæringen står foran større og langt viktigere oppgaver enn tilgang på nye, sårbare områder.

Som sagt er Venstre fornøyd med dagens vedtak. Men det er en problemstilling som dessverre ikke er adressert i tilstrekkelig grad i innstillingen, og som Venstre derfor ser seg nødt til å ta opp. Ekofisk-feltet slipper i dag ut nesten 2 pst. av de totale klimagassutslippene i Norge alene, og med dette vedtaket forlenges levetiden til nærmere 2050. I 2050, har statsministeren selv uttalt til Aftenposten 10. april 2010, skal Norge kutte sine klimagassutslipp med 80 pst. Venstre mener nok at vi må gå enda lenger enn det, men sannheten er like fullt at dagens vedtak, der vi låser fast store utslipp helt fram til 2050, er helt uforenlig med en bærekraftig klimapolitikk og statsministerens egne målsetninger. Elektrifiserer man ikke dette feltet ved en slik stor ombygging, er jeg ganske overbevist om at det aldri kommer til å bli elektrifisert. Og blir ikke dette feltet elektrifisert, som er så stort og har så store klimagassutslipp i så lang tid, ser jeg ikke hvordan vi skal klare å redusere utslippene fra eksisterende installasjoner i det hele tatt.

At ikke stortingsflertallet ser dette paradokset, må tyde på at man gjør seg blind for de faktiske realitetene som en god klimapolitikk innebærer. Det er synd, for det virker nå helt tydelig for Venstre at regjeringen, med støtte fra deler av opposisjonen, undergraver enhver mulighet til å kunne få ned klimagassutslippene i Norge generelt og på sokkelen spesielt. Det kan ikke vi i Venstre være med på, og jeg tar med dette opp det forslaget som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ola Borten Moe [11:00:21]: Ikke bare hadde vi en svært god sak i sted. Nå kommer det tre saker på rekke og rad om utbygging på norsk sokkel. Totalt skal Stortinget vedta investeringer i dag på mellom 90 og 100 mrd. kr. Det er i sannhet en merkedag.

Det er også nøyaktig 40 år siden daværende statsminister Trygve Bratteli åpnet produksjonen på Ekofisk-feltet. Da sa han:

«Denne dagen kan bli en merkedag i vår økonomiske historie.»

Jeg tror vi ikke bare skal gi Trygve Bratteli rett i det; det må også i ettertid kunne sies å være et understatement. Det er få ting som har endret Norge så mye på så kort tid som innfasingen av våre petroleumsressurser.

Etter flere mislykkede brønner på slutten av 1960-tallet begynte de fleste å miste troen på at det fantes utvinnbare olje- og gassressurser på norsk sokkel. Dette var bakgrunnen da Phillips Petroleum startet boringen av en ny brønn i blokk 2/4 den 18. september 1969. Nettopp denne brønnen resulterte i funnet av Ekofisk-feltet, som på mange måter markerer starten på det norske oljeeventyret. Den 23. desember var funnet et faktum, og i retrospekt må man kunne si at man kunne ta jul med god samvittighet.

Da feltet startet å produsere, var den planlagte utvinningsgraden fra Ekofisk 17 pst. I dag er den planlagte utvinningsgraden 52 pst. Feltet har vært i drift i 40 år. Det har produsert verdier for ufattelige 1 800 mrd. kr, og i dag skal nye planer og investeringer på over 65 mrd. sikre drift i nye 40 år. Fremdeles vil imidlertid 47,5 pst. av ressursene være igjen etter 80 års drift. Det får være en utfordring for framtiden.

Dette er et gigantisk industriprosjekt, der de samlede investeringene er beregnet til om lag 65 mrd. kr – et av våre største industriprosjekter noen gang. Det er åpenbart at dette vil bidra sterkt til å opprettholde aktivitetsnivået og sysselsettingen i leverandørindustrien.

Utbyggingsplanene legger til rette for at utvinningsgraden på Ekofisk-feltet og Eldfisk-feltet økes betydelig. Økningen i utvinningsgrad på de to feltene som følge av disse prosjektene, tilsvarer over 470 millioner fat oljeekvivalenter. Med dagens oljepris og valutakurs har det en verdi på nesten 300 mrd. kr. Dette viser at det er store verdier som skapes ved å øke utvinningsgraden på eksisterende felt.

Utbyggingen av Ekofisk sør og Eldfisk II vil gi viktige bidrag til den totale produksjonen og aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er allerede tildelt flere kontrakter til norsk industri som følge av disse prosjektene, og nye innretninger i disse områdene muliggjør også forlengelse av andre felt og funn i området.

40 år med petroleumsvirksomhet har vist oss at det er mulig å forene olje- og gassproduksjon med miljøhensyn, og disse prosjektene har vært gode miljøløsninger. Kraftbehovet for disse prosjektene er marginalt og vil dekkes gjennom eksisterende kraftgenereringskapasitet på de to feltene. I tillegg vil det bli installert en kabel mellom Ekofisk-feltet og Eldfisk-feltet for kraftutveksling. Dette vil sikre energieffektiv utnyttelse av turbinkapasiteten og bedre regularitet.

Det er også vurdert kraft fra land til Ekofisk-området i forbindelse med disse prosjektene. Foreløpige beregninger fra både selskap og myndigheter viser at tiltakene ikke er hensiktsmessige, og at tiltakskostnadene er langt over dagens nivå på summen av CO₂-avgift og kvotepris. Det er imidlertid foreslått som vilkår at det skal gjøres en ny vurdering av kraft fra land i 2012, når kraftbehovet for felt i Ekofisk-området og tredjepartsfelt er mer klarlagt. Det er satt av plass på den nye plattformen på Ekofisk-feltet sånn at den kan ta imot kraft fra land på et senere tidspunkt. Det vil i så fall være mange terrawatt-timer i et samlet kraftbehov. Jeg vil få bemerke at en forutsetning for at klimagassutslippene skal gå ned, ikke er at vi bare får kraften fra land, men at den kraften blir produsert på en fornybar og miljøvennlig måte. I år har vi importert 1 av 7 kilowatt-timer, og hvis resultatet blir at det er kullkraft fra Danmark som skal drive Ekofisk, er det ikke åpenbart at klimagevinsten er like stor.

Det er viktig å øke utvinningen fra eksisterende felt, og prosjekter som dette er avgjørende for å opprettholde produksjonen og viktig for å sikre sysselsettingen i leverandørindustrien. Som følge av dette prosjektet øker utvinningsgraden fra Ekofisk-feltet med 2,5 pst. Dersom alle norske oljefelt øker utvinningsgraden tilsvarende, vil dette gi verdier for over 1 000 mrd. kr med dagens oljepris og valutakurs. Det er enorme verdier, som vi må sikre for fellesskapet. Jeg er derfor glad for at komiteen har gitt sin tilslutning til regjeringens forslag om utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:05:47]: Ja, det er slik at utslippene fra petroleumssektoren øker, og vi ser også på framskrivningene at de vil øke. Derfor er det viktig at vi klarer å få til elektrifisering. Det er lagt til rette for elektrifisering av Ekofisk, og det er bra. Det er også slik at denne delen av Norge som vi nå snakker om, der man kunne sendt kraften fra land, har kraftoverskudd.

Men det som overrasker meg, og som jeg vil utfordre statsråden på, er denne nye vurderingen av kraft fra land som skal komme i 2012. Fra Stortingets talerstol i dag og også i innstillingen sies det at den ventes i juni 2012, og at den kan ses i sammenheng med klimameldingen. Men det jeg trenger en avklaring på, er om det er slik at klimameldingen ikke kommer før i 2012.

Statsråd Ola Borten Moe [11:06:46]: Klimameldingen er ikke mitt konstitusjonelle ansvar, så jeg skal være svært forsiktig med å garantere overfor Stortinget når den måtte dukke opp. Men jeg håper jo inderlig at den er klar for behandling i god tid før juni 2012. Men, som sagt: Det er rett og slett ikke mitt felt.

Så er det også sånn at vi allerede har elektrifisert deler av norsk sokkel. Jeg tror det er viktig, også fra denne talerstolen, å få sagt klart og tydelig at vi har vært ambisiøse på det feltet. Gjøa er elektrifisert, Ormen Lange er elektrifisert, Troll-feltet vil ta ny kraft fra land, og én av de erfaringene man kan si at man har høstet fra oljebransjens behov for kraft fra land, er at det i hvert fall er nødt til å sys sammen med de regionale kraftbalansene, slik at man ikke får den typen situasjoner som Midt-Norge ble kastet ut i, som et resultat av Ormen Lange-prosjektet.

Borghild Tenden (V) [11:07:58]: Som jeg sa i mitt innlegg, sier statsministeren at 80 pst. av Norges CO₂-kutt etter hvert må tas hjemme. Ekofisk slipper ut 2 pst., som flere har sagt. Det tilsvarer 300 000 biler, og det tilsvarer det samme som hele Oslo faktisk slipper ut.

Hvordan ser statsråden at vi kan nå målet til statsministeren?

Statsråd Ola Borten Moe [11:08:26]: Jeg er helt sikker på at løsningen på fremtidens klimaproblem ikke ligger i å slutte å produsere olje og gass på norsk sokkel. Verden trenger mer energi. Vi trenger mer energi for å trekke hundrevis – milliarder – av mennesker ut av fattigdom. Det er 1,3 milliarder mennesker i verden som ikke har tilgang til elektrisk lys. Jeg tror også det er helt meningsløst å diskutere klimautfordringene isolert fra fattigdoms- og energiutfordringene som verden står overfor.

Norge er en stor eksportør av energi, og jeg mener vi har et stort ansvar for å forvalte våre ressurser på en effektiv og på en god måte, og produsere varer, energi, som verden har stor bruk for. Vi har vist gjennom de siste 40 årene at vi faktisk er best på dette. Vi gjør det med minst CO₂-utslipp per produserte enhet, med færrest utslipp til ytre miljø, og jeg føler meg helt trygg på at det skal vi fortsette med, og presse næringen ytterligere, slik at vi også om 40 år kan se oss tilbake og si akkurat det samme.

Siri A. Meling (H) [11:09:39]: Statsråden brukte i sitt innlegg en del tid på å fokusere på dette med økt ressursutnyttelse og de mulighetene som foreligger både for teknologiutvikling og for økte inntekter til samfunnet – og økt aktivitet innenfor leverandørindustrien.

Fra Høyres side har vi definert utfordringen med økt ressursutnyttelse som én av tre hovedutfordringer for norsk olje- og gassvirksomhet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er regjeringens viktigste grep fremover for å få frem økt ressursutnyttelse innenfor eksisterende felt?

Statsråd Ola Borten Moe [11:10:20]: Økt utnyttelsesgrad er uhyre viktig av mange årsaker. Meling var selv inne på de fleste av dem. Temaet kommer til å få bred omtale i petroleumsmeldingen. Jeg tror imidlertid at det er vanskelig å peke på ett tiltak som vi skal gjennomføre for å øke utvinningsgraden. Jeg tror det vil være summen av de samlede rammevilkårene som avgjør om vi lykkes eller ikke. Hvis man skulle ha pekt på én av de viktige driverne, så er det jo åpenbart at en høy olje- og gasspris gjør at en får et voldsomt incitament til å utnytte ressursene bedre, men jeg vil også peke på mangfoldet på norsk sokkel. Jeg vil peke på behov for forskning og utvikling. Jeg vil peke på at vi har en internasjonal konkurransedyktig offshorenæring som leverer både i Norge og internasjonalt. Summen av dette føler jeg meg trygg på vil gjøre at vi lykkes.

Siri A. Meling (H) [11:11:35]: Nå står sommeren veldig snart for døren. Om en drøy uke går Stortinget fra hverandre, og statsråden har tidligere sagt at regjeringen vil legge frem en petroleumsmelding før sommeren. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at denne petroleumsmeldingen nå faktisk kommer før sommeren.

Statsråd Ola Borten Moe [11:12:04]: Det er jo sånn i verden at ingen ting er klart før alt er klart, men også jeg håper jo at petroleumsmeldingen, som tidligere kommunisert, vil bli lagt fram før sommeren.

Borghild Tenden (V) [11:12:25]: Jeg følte ikke at statsråden svarte på spørsmålet mitt, så jeg prøver meg én gang til: Hvordan ser statsråden at vi kan nå målene til statsministeren om å ta kuttene her hjemme? Hvilke virkemidler vil man bruke når man nå ikke elektrifiserer – bruker den muligheten på Ekofisk, f.eks.?

Statsråd Ola Borten Moe [11:12:51]: For det første, som jeg var innom tidligere i replikkordskiftet, så elektrifiserer vi jo deler av norsk olje- og gassvirksomhet, og det står store prosjekter for døren som vil bety ytterligere elektrifisering og ytterligere behov for kraft fra land.

Hovedvirkemidlene for klimaet, for petroleumsvirksomheten, er jo ikke bare kvoteplikt, men også CO₂-avgift. Incitamentene er mye sterkere overfor olje- og gassindustrien enn for alle andre industrier. Det har også gjort at man har gjennomført veldig mange tiltak i Norge som ikke er gjennomført noe annet sted.

Så prøvde jeg å svare på det viset at måten vi må nå målet på, er gjennom alle store og små tiltak å sørge for at norsk olje- og gassnæring hele tiden ligger i front når det gjelder effektivitet, ressursutnyttelse og teknologiutvikling. Kraft fra land, elektrifisering, føler jeg meg trygg på kan være ett av de svarene, men jeg tror ikke, med respekt å melde, at det representerer hele svaret.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Nordtun (A) [11:14:19]: Vi gjør i dag en viktig beslutning i Stortinget. Det er også en historisk beslutning. Ekofisk-feltet har produsert i 40 år – funnåret var 1969 – og det er bemerkelsesverdig hvor mye og hvor godt det er blitt produsert til fellesskapets beste på dette for oss viktige oljefeltet.

Da Ekofisk ble funnet, trodde de fleste at det kunne gjøre Norge selvforsynt med olje i 15–20 år. Det var egentlig det som gikk igjen i overskriftene den gangen. Det har nå vist seg at dette feltet har mye mer i seg. Men det har også vist en annen viktig ting som jeg tror det er verdt å legge merke til, nemlig at man i 1974 kalkulerte med en utvinningsgrad på feltet på 17 pst. I dag er utvinningsgraden på hele 52 pst. Det er bemerkelsesverdig. Det bare viser hvor viktig dette feltet har vært, og hvor viktig det har vært at det har fått lov til å utvikle seg teknologisk, slik at vi egentlig kan ta opp mer av de ressursene som ligger i havbunnen, og det har man gjort på en utmerket måte. Man har også utviklet industrien til å bli en framtidsrettet eksportindustri, takket været den forskningen og utviklingen som har skjedd på dette området.

Dette er på mange måter et monument over vellykket norsk olje- og gasspolitikk, for det har nå vist seg at vi her har kunnet ha samspill både med lisenspolitikken, med produksjonspolitikken, med forskningspolitikken og med den teknologiske utviklingen.

Dette har veldig store historiske perspektiver i seg, det har framtidsrettede perspektiver i seg, og det har også bekreftet at dette ikke er noen solnedgangsindustri, som enkelte hevder. Det er en framtidsrettet industri som gir veldig verdifulle arbeidsplasser, og som har vist hvor viktige disse arbeidsplassene er for utvinning av de viktige naturressursene våre. Når vi ser på regionene i Rogaland, er Nord-Jæren, der denne bedriften har holdt til og utviklet seg, et enestående eksempel på fremtidsbygging lokalt og nasjonalt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:17:41]: Jeg vil si det var kloke ord fra foregående taler, som et bredt storting støtter.

Jeg ble litt overrasket over representanten Serigstad Valens hyppige angrep på Fremskrittspartiet i hans hovedinnlegg. Jeg føler at jeg traff noen ømme tær i beskrivelsen av dem som ikke ønsker å utvikle oljenæringen så veldig, men fakta bør ikke komme i skyggen av den grunn når han ønsker å forsvare seg.

Det er litt rart i noen debatter å få kjeft fordi Fremskrittspartiet vil ha for mye oljevirksomhet i Norge, mens i andre debatter – som nå – får vi kjeft fordi vår politikk ikke ville ha medført det oljeeventyret som vi har.

La meg understreke at Fremskrittspartiet vil styrke klyngene for å gjøre det mer attraktivt og mulig for norske miljøer å utvinne olje og gass, ikke bare i Norge, men i verden. Vi vil at staten skal være med på å bidra til teknologiutvikling. Vi vil sikre kompetanse og rekruttering, ikke slik som SV, som sier vi skal bruke de kloke hodene alle andre steder. Vi vil styrke Norges miljø rundt olje- og gassnæringen.

Nasjonalt eierskap mener vi også er viktig. Men det utelukker ikke utenlandske eierinteresser. Når representanten Serigstad Valen viser til Ekofisk-feltet som et bevis på hvor viktig det er med nasjonalt eierskap, må jeg spørre: Har representanten Serigstad Valen sett på hvem som er rettighetshavere? For Petoro og Statoil har altså bare en åttendedel av de totale rettighetene her. Resten er utenlandske selskap. Så Ekofisk er i hvert fall ikke et bevis for argumentasjonen som Serigstad Valen prøver å bruke mot oss, snarere et håpløst sleivspark. Det betyr ikke at jeg ønsker å ha flest mulig utenlandske aktører. Jeg mener at de norske miljøene skal være gode, men vi har også godt av at utenlandske selskaper er med og utfordrer oss og deler sin kompetanse med oss.

Til sist: Representanten Serigstad Valen forsøkte seg med at Carl I. Hagen innrømte at vår tilnærming var feil, og at det ville ha gjort at vi ikke ville ha stått igjen med én krone i oljeformue. Det var ikke det Carl I. Hagen tok opp. Saken var at Statoil i 1976, da Statfjord skulle vedtas utbygd, hadde en stor andel som rettighetshaver. En stat som da hadde betydelig underskudd og statsgjeld, så at den debatten Hagen prøvde å reise, var: Er det fornuftig at norske skattebetalere skal ta risikoen med lånefinansiering av oljeprosjekter? Jeg ser nå at SV mente det var så viktig at Norge bidro til utbygging av oljen, at den risikoen burde vi ta. Vi var litt mer usikre, men det viser seg jo i historiens lys at den risikoen var vel verdt å ta, og det har Hagen sagt at han lærte av. Det er så mye penger i olje- og gassnæringen at den risikoen kan vi ta. Men det betyr ikke at vi i den sammenheng sa at vi skulle la være å skattlegge om det var utenlandsk kapital istedenfor norsk kapital. Jeg tror ikke vi sa at Petoros andel, eller daværende SDØE-andelen, skulle reduseres. Jeg tror ikke vi sa at vi skulle gi bort lisensene; de skulle selges. Det er ikke slik at man sa null kroner inn til staten, men man sa: Skal man ta risikoen på vegne av skattebetalerne? Der tok Carl I. Hagen feil, og det er han glad for, og det er vi glad for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.