Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Wenche Olsen (A) [15:02:58]: (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, gjelder et forslag fra Fremskrittspartiet om å opprette en hjertebro til Danmark for ablasjonspasienter, og at arbeidet med å bygge opp kapasiteten ved Feiringklinikken intensiveres.

Forslagsstillerne begrunner sine forslag med lange ventetider på behandling av pasienter med hjerteflimmer. Forslagsstillerne hevder at det vil ta lang tid å bygge opp tilbudet i Norge, og at man på bakgrunn av det må opprette en hjertebro til Danmark.

Hjerteflimmer gir redusert livskvalitet for dem som er plaget med det, og kan medføre hjerneslag. Derfor er det viktig at vi har gode tiltak til denne økende pasientgruppen. Helsedirektoratet anslår at 4 pst. av dem som har hjerteflimmer, bør ha ablasjonsbehandling som hovedtiltak.

Helseministeren har i lengre tid hatt fokus på denne saken, og har i brev til de regionale helseforetakene i juni 2010 pålagt dem å utvide tilbudet til denne pasientgruppen.

Helsedirektoratet har anbefalt en frist på seks måneder for de pasienter som er vurdert til å ha behov for behandling. Det er en anbefaling, og det skal selvsagt gjøres en individuell vurdering som kan medføre at pasienten ut fra forsvarlighetshensyn skal behandles raskere. Departementet har vurdert at selv om de regionale helseforetakene har utarbeidet planer for å øke kapasiteten, vil det i en mellomperiode være for dårlig kapasitet i det offentlige helsevesenet.

Helseministeren har derfor i brev til de regionale helseforetakene, høsten 2010, vært tydelig på at om helseforetakene ikke har kapasitet til å tilby behandling i eget helseforetak, skal de sørge for at pasienten gjennom avtaler med andre tjenesteleverandører får tilbud om behandling, slik at forsvarlighetskravet ivaretas.

Helseministeren har også vært tydelig på at alle pasienter med behov for ablasjon skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften og forsvarligshetskravet. Helseforetakene har i oppdragsdokumentet blitt pålagt å rapportere på dette arbeidet, og rapportene vil bli gjennomgått og fulgt opp i rapporteringsmøtene med de regionale helseforetakene nå i juni.

Vi vet at flere av helseforetakene har økt sin kapasitet på ablasjonsbehandling. Helse Sør-Øst har inngått en avtale med Feiringklinikken, og vi vet at andre helseregioner vurderer å gjøre det samme.

Det er alvorlig når pasienter med store plager og risiko må vente utover anbefalt frist. Derfor er jeg fornøyd med at helseministeren i sitt brev til komiteen understreker at om helseforetakene ikke sørger for et tilfredsstillende tilbud til de pasienter som trenger ablasjonsbehandling, vil ministeren følge det opp særskilt overfor det enkelte foretak.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Per Arne Olsen (FrP) [15:06:05]: Det er lange ventetider knyttet til behandling av pasienter med hjerteflimmer i Norge.

Det er faktisk slik at 70 000 nordmenn har hjerteflimmer. Dette hevdes å være den største årsaken til akutte sykehusinnleggelser, og det kan være skyld i så mye som opptil 3 000 hjerneslag i året. Det er estimert at antallet vil vokse med ca. 10 000 årlig.

Pasienter med hjerteflimmer opplever i dag opptil 2–3 års ventetid for såkalt ablasjonsbehandling i alle helseregionene, dog med visse forskjeller regionalt. Selv om det er svært viktig å bygge opp tilstrekkelig kapasitet i Norge knyttet til denne pasientgruppen, har dette tatt veldig lang tid, og det vil fortsatt ta en del tid.

Feiringklinikken må i den anledning berømmes for deres nitide kamp for å etablere og utvikle et ablasjonsmiljø i Norge, noe vi nå ser fruktene av. Dagens helseminister skal også ha ros for å ha forsøkt å rydde opp etter tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens lovnader i så måte.

Men fordi det tar tid å bygge opp kompetanse og kapasitet i Norge, har altså helseministeren og de rød-grønne i dag en unik mulighet. De har valget mellom å si ja til en hjertebro og å la syke mennesker betale prisen for en sen oppbygging i Norge og dermed la dem fortsatt vente årevis i kø, ofte med plager og ikke minst med sykmeldingsperioder.

Det er nettopp derfor det bør etableres en hjertebro til Danmark som sørger for at de pasientene som lider av hjerteflimmer, og som kan opereres – altså hvor ablasjonsbehandlingen har effekt – får behandling så raskt som mulig og kommer tilbake til et normalt virke.

Det er altså prisverdig nok innført en såkalt ventetidsgaranti på seks måneder for denne pasientgruppen, men det er stor grunn til bekymring om hvorvidt denne tidsfristen overholdes, sett i lys av den manglende kapasiteten og det etterslepet vi har i helsevesenet. Det skal i den anledning fremholdes at fra medisinsk hold pekes det på at tilfanget forventes å øke; omfanget kan kanskje til og med fordobles i løpet av de neste ti år når det gjelder hjerteflimmerproblematikk.

Det er påvist en rekke ventelistebrudd, og det er slått ettertrykkelig fast at de regionale helseforetakene ikke oppfyller sitt sørge-for-ansvar. I den anledning vil jeg også få lov å fremheve at jeg har spurt statsråden to ganger – uten å ha fått noe fullgodt svar – om fristbruddet oppstår når man passerer seksmånedersgrensen, eller når helseforetaket ser at de ikke vil klare det innen seksmånedersfristen.

Dette spørsmålet er, slik jeg ser det, også av moralsk karakter. Når man ser at det er svært sannsynlig at fristene er brutt, eller vil bli brutt, og behandlingen er langt fram i tid før vi konstaterer at enkeltpasienter trenger et annet tilbud, og når vi vet hva dette kan bety av helsekonsekvenser for den enkelte, er det på det tidspunktet man vet at man ikke vil klare fristen, at det er naturlig å gi et annet tilbud.

Skal vi ta et ansvar allerede nå og etablere et tilbud som gjør at pasientene får et raskt tilbud, siden vi allerede nå vet at fristen ikke kan overholdes for alle dem som allerede har stått i kø?

HjerteCenter Varde i Danmark hadde et betydelig antall norske pasienter i 2010. Finansieringen knyttet til disse pasientene har i all hovedsak skjedd gjennom helseforsikringer og privat betaling fra pasientenes side. Faktisk er det bare én eller to av de flere hundre som har latt seg operere der, som har fått dekket kostnaden av det offentlige. Og det er skammelig. Dette er med på å underbygge et klasseskille i det norske helsevesenet som Fremskrittspartiet ikke ønsker. Vi mener det derfor må vurderes en refusjonsordning for de fristbruddpasienter som allerede har betalt av egen lomme eller med helseforsikring for å få operasjonen innen den fristen de burde hatt den.

Jeg var selv til stede på en slik operasjon i Danmark for ikke så lenge siden. Det var imponerende å se. Jeg har selv deltatt på opptil flere hjerteoperasjoner, men på de fleste av dem har jeg vært pasienten selv. Denne gangen fikk jeg lov til å se på og fikk med meg mer, og jeg var som sagt dypt imponert.

Jeg rekker ikke å gå noe dypere inn i dette, annet enn å fremme de forslag som er referert i saken, og anser dem som fremmet.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:11:27]: Det er iallfall enighet om at kapasiteten for ablasjonsbehandling i Norge er for lav, og at dette tilbudet må bygges opp. Og som helseministeren sa fra denne talerstolen i vår, tar det tid å bygge opp dette tilbudet, og det må investeres i dyrt medisinsk utstyr, samtidig som det tar tid – opptil tre år, mener jeg hun sa – å trene opp hjertespesialister i ablasjonsmetoden. Helseministeren har vært tydelig på at pasienten ikke skal vente mer enn seks måneder, men det er jo svært mange som gjør det.

Feiringklinikken har større kapasitet enn det de kan utnytte i dag. De sier at de kan doble sin kapasitet i løpet av noen få måneder – altså til over 400 – uten å benytte norske leger, fordi de har avtale med utenlandske hjertespesialister. Og de har også det beste medisinske utstyret som er å oppdrive på dette området. Da er det helt ubegripelig for meg at kapasiteten ved Feiringklinikken ikke blir benyttet fullt ut.

Statsråden sa også i et svar til meg i Stortinget tidligere i år at alle de regionale helseforetakene nå holder på med å bygge opp sin kapasitet. Hun sa videre at Feiringklinikken er et veldig godt supplement som Helse Sør-Øst nå benytter seg av fordi de har for lav kapasitet, som det tar tid å bygge opp, og at de andre regionale helseforetakene også ville vurdere dette.

Feiringklinikken har bidratt til å utvikle det norske helsetilbudet innen hjertebehandling i over 20 år, og det gjorde de for over 20 år siden fordi det ikke var noe godt tilbud i det offentlige. Det er et paradoks for meg at fristbruddpasienter innen ablasjonsbehandling nå blir sendt til et kommersielt sykehus i Danmark fremfor at man kan utnytte den kapasiteten som er ved den pasienteide Feiringklinikken. Jeg forstår det rett og slett ikke.

Høyre mener at tilbudet ved Feiringklinikken ikke bare skal være et supplement når det passer det offentlige, men at det skal regnes med og være en del av det totale tilbudet innen hjertebehandling i Norge, f.eks. ablasjon. Det har helseministeren mulighet til å gjøre noe med. Jeg må jo spørre: Hvorfor skal Helse Sør-Øst på Rikshospitalet utvide kapasiteten for ablasjonsbehandling og samtidig skvise ut Feiringklinikken? For det er det som kommer til å skje når de har bygd ut det – og jeg vil tro at Rikshospitalet har nok av utfordringer å stelle med for tiden. Iallfall sier de ansatte og tidligere direktør at tilbudet slik det er i dag, og de innstrammingene det er lagt opp til, vil gå ut over pasientbehandlingen. Men samtidig skal de da bygge opp et tilbud som faktisk finnes et annet sted i regionen.

Så jeg har et konkret spørsmål til statsråden: Skal Rikshospitalet fortsette å bygge ut kapasiteten for ablasjonsbehandling på bekostning av Feiringklinikken? Eller vil statsråden sørge for at tilbudet ved Feiringklinikken blir en del av det totale helsetilbudet og ikke bare som et supplement, som sagt, når det passer staten? Hvis dette svaret ikke er positivt, vil regjeringspartienes, og spesielt Arbeiderpartiets, valfarting til Feiringklinikken og alle lovnader om gull og grønne skoger – det er ikke måte på hvordan de skal utnytte Feiringklinikken, og hvor bra det tilbudet skal bli – bli, som Ibsen sa, bare talemåter.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:15:44]: Det er bra at vi får stadig nye behandlingsformer. Jeg er opptatt av at Norge skal være langt fremme når det gjelder å benytte ny kunnskap for å gi folk i landet vårt best mulig medisinsk behandling. Når det blir innført en ny type behandling, er det ofte krevende å ha nok kapasitet. Dette skal ikke hindre at pasienter med behov for denne behandlingen skal sikre seg tilbud i tråd med pasientrettigheter og faglige anbefalinger.

Det er ca. 65 000 mennesker med hjerteflimmer i Norge. Ablasjonsbehandling vil være til hjelp for om lag 4 pst. av disse. Helsedirektoratet tilrådde, med bakgrunn i dette, tidsfrister for når pasienter bør få ablasjonsbehandling – seks måneder fra behandlingsindikasjon blir fastsatt.

Det blir derfor et åpenbart behov for å øke kapasiteten i Norge betydelig. Jeg har fulgt dette opp ved å pålegge de regionale helseforetakene å øke kapasiteten i brev av 29. juni 2010.

Helseforetakene er godt i gang med å bygge opp denne kapasiteten, men det tar selvsagt tid. Kapasitetsøkningen avhenger av større investeringer i utstyr, og ikke minst opplæring av personell, som også representanten Sjøli var inne på. Uansett må pasienten sikres i overgangsperioden frem til tilstrekkelig kapasitet er på plass. Jeg har presisert overfor de regionale helseforetakene at de uansett skal sørge for at pasienter som har behov for slik behandling, tilbys dette. Det kan skje i eget helseforetak eller gjennom avtaler med andre tjenesteleverandører i Norge eller utlandet, slik at forsvarlighetskravet ivaretas. Jeg viser her til brev av 27. oktober i fjor.

La meg være helt klar på at de regionale helseforetakene skal sørge for at pasienten tilbys ablasjonsbehandling når dette anses som nødvendig helsehjelp. Slik behandling skal tilbys innen et tidsrom som anses forsvarlig ut fra en individuell helsefaglig vurdering, og i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet. Alle pasienter med behov for ablasjon skal vurderes etter prioriteringsforskriften og forsvarlighetskravet. Det betyr at de regionale helseforetakene må gå gjennom ventelistene sine. I årets oppdragsdokument ba jeg om rapport innen første tertial 2011. Dette rapporteringsmøtet avholdes i dag, 14. juni. Her skal status for ablasjonsbehandlingen gjennomgås.

Så til forslaget om hjertebro til Danmark.

Stortinget har delegert ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester til de regionale helseforetakene. Det er mitt ansvar at dette blir fulgt opp. Regionale helseforetak skal prioritere økt behandlingskapasitet for denne pasientgruppen. Samtidig legger jeg til grunn at de løpende vurderer behovet for å kjøpe tilleggskapasitet fra andre tjenesteytere. Fristbruddavtalen mellom HELFO Pasientformidling og HjerteCenter Varde i Danmark gir god sikkerhet for norske pasienter dersom det skulle oppstå fristbrudd fremover. Jeg er kjent med at avtalen er lite benyttet. Både HELFO og helseforetakene arbeider for å gjøre tilbudet bedre kjent for pasienter og fagfolk. Det er etter min vurdering ikke behov for ytterligere tiltak i form av noen hjertebro til Danmark eller andre land.

Forslagsstillerne ønsker min medvirkning til å øke kapasiteten ved Feiringklinikken. Som jeg redegjorde for i Stortingets spørretime 6. april i år, har Helse Sør-Øst inngått avtale med Feiringklinikken om ablasjonsbehandling. Avtalen er begrenset til 200 behandlinger i 2011. Disse behandlingene vil, ifølge Helse Sør-Øst, bidra til at tilbudet blir tilstrekkelig i foretakets opptaksområde. Jeg legger til grunn at de andre regionale helseforetakene gjør en tilsvarende vurdering av behovet for ablasjonsbehandling og sørger for tilstrekkelig kapasitet.

Som nevnt går vi gjennom status med de regionale helseforetakene i dag. Dersom det skulle vise seg at de regionale helseforetakene ikke sørger for et tilfredsstillende tilbud til de pasienter som har behov for ablasjonsbehandling, vil dette bli fulgt opp særskilt overfor det aktuelle foretaket.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [15:20:17]: Avslutningen på statsrådens innlegg var ikke spesielt oppløftende, synes jeg. Dessverre var det kanskje heller ikke overraskende. Det er riktig som statsråden sier, at det er «bare» for 4 pst. av dem som lider av hjerteflimmer, at ablasjon er en egnet behandlingsform. Når statsråden selv sier at det er 65 000, og vi vet at det kanskje vil dobles i løpet av de nærmeste ti årene, blir det likevel på ti års sikt et sted mellom 2 500 og 5 000 mennesker i året. Dette er pasienter av kjøtt og blod.

Når vi også vet at HjerteCenter Varde og Feiringklinikken ikke blir benyttet, må mitt spørsmål bli: Hvorfor ønsker ikke helseforetakene og statsråden å benytte den kapasiteten som er tilgjengelig både på Feiringklinikken og HjerteCenter Varde, som kunne tatt imot to pasienter fra HELFO?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:21:18]: Jeg er litt overrasket over at ikke representanten Olsen var fornøyd med slutten av mitt innlegg, for det var jo tvert imot veldig oppløftende.

I dag går vi sammen med de regionale helseforetakene gjennom rapporten på hvor mange de kan behandle, hvor mange de har behandlet, og hvor mange de har i kø. Det skal være helt klart at jeg mener alvor med å få gjennomført den ventetidsgarantien som Helsedirektoratet har anbefalt, ikke lenger enn seks måneder, og kortere dersom det er gitt en individuell vurdering av at det skal være slik.

Så er det mulig at man skal utvide kapasiteten, f.eks. ved Feiringklinikken, hvis det er mulig. Men jeg oppfatter at Feiringklinikken blir brukt i større grad enn det tilbudet i Danmark blir brukt. Det er ikke noe mål i seg selv å opprette en hjertebro til Danmark, men det er et mål i seg selv at alle som kan ha nytte av ablasjonsbehandling, skal få det innenfor den fristen som de har krav på.

Så vil jeg bare svare på en annen ting (presidenten klubber). – Men det fikk jeg da ikke.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:22:22]: Det er noe som ikke stemmer her. Nå sier statsråden at Helse Sør-Øst har inngått en avtale om 200 pasienter ved Feiringklinikken, og sier at det da er tilstrekkelig. Men for noen måneder siden sa statsråden at de måtte bygge ut fire nye operasjonsstuer ved Rikshospitalet for å ta unna. Så her er det noe som ikke stemmer. Jeg spør statsråden enda en gang: Vil de fortsette å bygge ut kapasiteten ved Rikshospitalet, på bekostning av Feiringklinikken, eller vil statsråden sørge for at tilbudet ved Feiringklinikken blir en del av planen for det totale tilbudet om hjertebehandling i Norge?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:23:15]: Jeg har ikke sagt at det nødvendigvis er tilstrekkelig, det som er. Det vet jeg ikke før jeg kommer tilbake til kontoret i dag og får høre hvordan rapportene fra de ulike helseforetakene er, og hvordan de er i mål med sin behandling.

For meg er det viktig at de pasientene som har behov for ablasjonsbehandling, får det innenfor den fristen som er satt for dem. Så mener jeg faktisk at det er ganske vesentlig at de regionale helseforetakene bygger opp denne kapasiteten. Vi trenger 1 400 behandlinger per i dag per år. Mange kan komme til å måtte ta disse behandlingene og gjenta dem, så det kommer til å være et stort behov.

Jeg mener at når det gjelder Feiringklinikken og den avtalen som Helse Sør-Øst har vurdert at de har behov for å inngå med Feiringklinikken, må det også være opp til dem å vurdere om den avtalen skal utvides.

Det skal understrekes at Feiringklinikken har gjort en kjempejobb når det gjelder hjertebehandling, i mange, mange år. De gjør det fremdeles, og de kommer til å gjøre det fortsatt.

Per Arne Olsen (FrP) [15:24:26]: Det var en ubenyttet replikk, og siden statsråden ikke rakk å gi hele svaret til meg, tenkte jeg at jeg fikk trykke på knappen og gi henne den anledningen. Samtidig gir det også meg en anledning til å understreke at jeg er selvfølgelig fornøyd med den delen av statsrådens innlegg hvor hun sier at hun tar dette på alvor og er på saken.

Det jeg ikke er fornøyd med, er at hun ikke ser behovet for å utnytte den kapasiteten som er på Feiring, ytterligere, og den kapasiteten som allerede er ved HjerteCenter Varde, som er godkjent av HELFO-instituttet, når vi vet at det er så mange pasienter som står og venter.

I tillegg til det statsråden hadde på hjertet i forrige sak, kunne jeg godt tenke meg å få svar på én ting, og det er følgende spørsmål: Den garantien på seks måneder, når inntreffer den? Inntreffer den når man passerer seks måneder, eller inntreffer den når helseforetaket ser at de ikke vil klare det innen seks måneder?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:25:30]: I brev av 27. oktober i fjor presiserte vi at alle helseforetakene måtte gå igjennom sine ventelister, gjøre nye vurderinger på pasientene og gi en behandlingsgaranti. Når datoen utløper, er fristen ute.

Jeg har også vært veldig opptatt av at sykehusene må være flinke til å varsle pasientene hvis de ikke klarer det innen fristen for behandling, og gi veiledning om et alternativt tilbud. Da kan det gjerne være Feiring eller Varde i Danmark, bare de får behandling innen den fristen som er satt. Jeg opplever nå at Fremskrittspartiet vil sende noen til Danmark. Høyre vil bruke Feiring. For meg er det aller viktigste at pasientene får den behandlingen de skal ha, og at vi har tilstrekkelig kapasitet rundt om i landet innen den fristen pasientene skal ha den.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.