Anne Tingelstad Wøien (Sp) [09:05:07]: «Alt henger sammen med alt», sa en herværende norsk statsminister – enkelt, men likevel en viktig påpekning. Slik er det også i arbeidslivet der vi må ha forskjellige jobber for at samfunnet skal virke.

Finansdirektøren trenger tømreren til å bygge hus, glassmesteren for å kunne se ut av det, feieren for at det ikke skal bli brann i pipa, blikkenslageren for å ha tett hus og rørleggeren for å ha vann i dusjen. Alle som har bygd hus, vet hvor mange forskjellige fagfolk som er innom, og arkitekten har tegnet huset, ingeniøren beregnet og elektrikeren montert det elektriske anlegget. Dette er bare et hus, men hele samfunnet er bygd på samme prinsipp – alle er avhengige av hverandre.

Skal du være avhengig av andre, vil du gjerne være avhengig av noen som kan sitt fag. Vi vil ha de beste husene, de beste bilmekanikerne og de beste brønnborerne. Det får vi gjennom en utdannelse som både er praktisk og teoretisk. Det praktiske henger sammen med det teoretiske. Begge deler er like viktig.

Likevel er det mange som anser praktiske fag og praktisk arbeid for mindreverdig. Det er det ikke, men vi sliter med for stort frafall fra yrkesfagene. Vi klarer heller ikke, ifølge bransjeforeningene, å utdanne elevene med god nok grunnleggende kompetanse i sitt fag etter Vg1 og Vg2 slik kursene er i dag.

Frafallsstatistikken viser at i 2005-kullet har 87 pst. av de som begynte på studiespesialiserende linjer, fullført med full kompetanse etter fem år, altså målt i 2010. Samme statistikk viser at ca. 57 pst. på yrkesfag gjør det samme: fullfører med kompetanse innen fem år. Ser en statistikken over litt lengre tid, har tallene vært rimelig jevne de siste 15 årene.

Statistikken fra SSB viser også at elever som har et høyt antall grunnskolepoeng, fullfører videregående opplæring langt oftere enn elever som har få grunnskolepoeng. Samlet sett viser det seg at 98 pst. av elevene som har over 55 grunnskolepoeng, fullfører videregående opplæring innen fem år, av de med 55 grunnskolepoeng eller mindre er det bare 8 pst. av elevene som fullfører innen 5 år. Det er også kjent at jenter fullfører i større grad enn gutter.

Det bekrefter at de grepene som regjeringa har tatt for å styrke basiskompetanse og sørge for tidlig innsats, er helt riktige og helt nødvendige. Dalende motivasjon mot slutten av grunnskolen, kombinert med at det er flere gutter enn jenter som faller fra, bekrefter også at det har vært på høy tid å se på innholdet i ungdomsskolen. Det skal derfor bli interessant å se på utviklingen framover når vi etter hvert får de første kullene med elever som har gått etter reformen Kunnskapsløftet med endringer, og siden forhåpentligvis endringer i ungdomsskolen.

Når vi i tillegg vet at omtrent halvparten av dem som begynner på f.eks. bygg- og anleggsteknikk, ikke fullfører med full kompetanse innen fem år, kan vi ikke bare skylde på elevene, men vi må se etter systemfeil både i barneskolen, i ungdomsskolen og i strukturen på videregående, og vi må gjøre endringer.

Det er allerede gjort grep for å styrke barne- og ungdomsskolen, og en må stadig gjøre mer. Jeg håper og tror at også de endringene og presiseringene som blir gjort for å få en mer praktisk og motiverende ungdomsskole, vil føre til mer motiverte elever med et bedre grunnlag for å klare å gjennomføre også yrkesfaglig studieretning. Det har i alle fall vært en av Senterpartiets viktige begrunnelser for å engasjere seg så sterkt for å endre ungdomsskolen.

Å gi rom og muligheter i ungdomsskolen til å øke sin basiskunnskap i de grunnleggende fagene, å gi muligheter til bedre å forstå sammenhengen mellom teori og praksis og å få anerkjennelse for praktiske og skapende ferdigheter vil kunne gi et bedre utgangspunkt for dem som skal gå yrkesfag.

Så mener vi at vi også må se på strukturen i yrkesfagene på videregående trinn. Byggenæringens Landsforening har vært spesielt opptatt av bygg- og anleggsfagene og har gjennomført et omfattende arbeid for å tenke gjennom hva som kan bidra til at byggenæringen får enda bedre lærekandidater ut i bedrift. Vi vet også at andre bransjer har tatt til orde for endringer. Dette gjelder derfor flere bransjer som trenger gode fagarbeidere.

Det har nå gått sju måneder siden interpellasjonen ble reist, og jeg er glad for at ting ser ut til å skje. Denne interpellasjonen tar til orde for en gjennomgang av strukturen i fagopplæringa og en splitting av enkelte grunnkurs spesielt.

Grunnkursene rekrutterer til et bredt spekter av bransjer: bygg- og anleggsteknikk til over 20 fag, teknikk og industriell produksjon til over 60, mens helse- og sosialfag rekrutterer til om lag 10 fag. Det sier seg sjøl at det i de to første eksemplene kan være litt i meste laget å ha oversikt over og få kunnskap om før du må velge noe mer spesialisering på Vg2.

Samtidig er det viktig å ha forståelse for at Norge – med en marginal befolkning og rimelig store avstander – må sørge for at vi har bredde nok til at mange nok elever velger faget, slik at vi ikke mister grunnkurs på grunn av for liten søkning og dermed mister viktige tilbud. Samtidig må vi sørge for at Vg1 og Vg2 gir den faglige kompetansen som er nødvendig for å gå ut i lære.

Her må en altså vekte mot hverandre. Spørsmålet er om det er riktig vekting, eller om fokuset på et bredt tilbud kan føre til at vi ikke får gode nok lærekandidater ut i lære. Gjør vi de minste fagene rett, eller gjør vi dem urett? Er dagens modell god nok, eller bør vi se på endringer, og hvordan skal vi i så fall gjøre det på best mulig måte?

Jeg vil vise til St.meld. nr. 30 for 2003–2004. Der står det at tilbudet må

«sikre at elever og lærlinger i løpet av videregående opplæring får tilstrekkelig grad av spesialisering i det yrket de har valgt, samtidig som de oppnår tilstrekkelig bred kompetanse. Arbeidslivets behov må også ivaretas på den måten at det utdannes nok arbeidstakere til å dekke behovet for arbeidskraft innenfor de forskjellige bransjer, fag og yrker.»

Det er mye opp til skolene hvordan de tolker læreplaner og organiserer undervisningen. Fordypningsfaget kalles prosjekt til fordypning, og det er her du skal legge grunnlaget for motivasjon for det du skal drive med på Vg2 og eventuelt i lære.

I forbindelse med evalueringa av Kunnskapsløftet pågår det en evaluering av nettopp prosjekt til fordypning i perioden fra 2007 til 2011. Så langt viser foreløpige funn at skolene som er med i undersøkelsen, legger til rette for og gjennomfører prosjekt til fordypning ulikt. De fleste velger – litt overraskende, må jeg si – i liten grad å gi tilbud til elevene om faglig fordypning på Vg1, men gir det heller på Vg2, med praksisperioder og den slags i bedrift. Det blir spennende å lese de endelige resultatene fra FAFO når de foreligger.

Gjennom det som er undersøkt til nå, ser en at det nok kan være en god del å hente på forbedringer i det eksisterende tilbudet. Samtidig tror jeg det likevel kan være klokt å se på om det kan være hensiktsmessig å splitte opp enkelte av Vg1-linjene i de bredeste fagene for å få mer rom til hvert fag.

Så er jeg glad for at kunnskapsministeren i sommer sa at hun åpnet for en gjennomgang av de enkelte utdanningsprogrammene for å se på om de skal deles for å gi mer yrkesspesialisering tidligere. Jeg er også glad for at hun samtidig la til rette for å kunne yrkesrette fellesfagene mer enn i dag, bl.a. ved at engelskeksamen nå kan utarbeides lokalt.

Jeg har også, via Internett, lagt merke til at Utdanningsdirektoratet allerede ser på muligheten for å gjennomføre en utredning knyttet til en gjennomgang av utdanningsprogrammene. Det hadde vært flott om kunnskapsministeren kunne si litt mer om et slikt arbeid er kommet i gang, eller ev. når det skal starte, og når det antas å slutte.

Yrkesfagene er viktig for framtida og viktig for et praktisk parti som Senterpartiet. Vi er opptatt av at fagene gir best mulige fagarbeidere for den utdanninga som gis. Derfor er vi også opptatt av at fylkeskommunene og skolene må bli flinkere til å tilby mer fleksible løp. I dag er hovedmodellen to år i skole og to år i bedrift. Her må en være opptatt av å bruke de mulighetene som finnes, for å variere med å komme tidligere ut i bedrift til opplæringen er ferdig etter fire år.

Vi vet også at spesielt helse- og sosialfag sliter med stort frafall. Det gjelder spesielt de som tar påbygging på Vg3. Mange velger denne løsningen for å sikre seg muligheten til f.eks. å gå videre til sykepleierutdanning. Det er veldig uheldig. Mange klarer ikke den tøffe teorien, og de får verken eksamen i studiekompetanse eller oppnår fagbrev.

Vi vet at enkelte fylkeskommuner allerede i dag tilbyr elever en mulighet for å ta påbygging etter å ha avlagt fagbrev, altså etter å ha fullført to år i skole og to år i lære. Vi håper at dette kan bli et tilbud for alle i framtida. Det kommer uansett ikke til å være et tilbud som alle ønsker å benytte seg av, så kostnaden ved tilbudet vil antakelig svare seg i forhold til dem som nå ikke har bestått, og som dermed står i fare for å bli drop-out-elever, med den kostnaden det har, både menneskelig og økonomisk.

Statsråd Kristin Halvorsen [09:15:40]: Jeg er veldig glad for at representanten Anne Tingelstad Wøien bruker anledningen til å få oppmerksomhet rundt yrkesfagene gjennom en egen interpellasjon. Hun og jeg er enige om at vi må heve statusen og prestisjen til yrkesfagene, både fordi det er helt avgjørende for norsk arbeidsliv at vi rekrutterer flere gode fagarbeidere med gode fagbrev, og fordi vi vet at veldig mange ungdommer har mer å gå på her med hensyn til å lykkes med et utdanningsløp. Bare 15–20 pst. av ungdomskullene fullfører yrkesopplæring, slik at de får fagbrev. Det er klart for lite for å møte behovene til framtidens arbeidsliv. Det er faktisk slik at hvis svensker og polakker finner ut at de skal reise hjem i morgen, kommer store deler av det norske arbeidslivet til å klappe sammen, for vi har ikke fagarbeidere til å erstatte dem.

Når vi vet at ca. halvparten av ungdomskullene søker seg til yrkesfag, betyr det også at vi har et dramatisk frafall fra yrkesfagene. Noen elever dropper helt ut, men svært mange søker seg ikke til lærlingplass, men går over til påbygging for at de skal få studiekompetanse. Av disse er det igjen en urovekkende stor andel som ikke består, og som dermed ikke får fullført verken fagbrev eller videre studiekompetanse. Vi har dermed en todelt utfordring innenfor yrkesfagene: Arbeidslivet trenger flere fagarbeidere, og ungdom trenger å få fullført en videregående opplæring som leder til arbeid eller til videre utdanning. På denne bakgrunn har jeg tatt initiativ til Ny GIV, som er et tett samarbeid med fylkene for å få opp gjennomføringen av videregående opplæring. Vi har satt oss som mål at vi skal få opp gjennomføringen av fem års avsluttet ungdomsskoleutdanning fra 70 pst. til 75 pst. i løpet av en femårsperiode. Det er et krevende, men realistisk mål.

Årsakene til manglende gjennomføring er sammensatt, men den klart viktigste faktoren her er hvilket grunnlag elevene har med seg inn i videregående skole fra grunnskolen. Dersom man sammenlikner elever med like karakterer fra grunnskolen, er gjennomføringsgraden like høy i yrkesfagene som i studieforberedende programmer. Det viktigste vi kan gjøre for å bedre gjennomføring, er dermed å sikre at elevene er bedre rustet når de kommer ut av ungdomsskolen. Vi har satt i gang flere tiltak for å øke læringen og motivasjonen på ungdomsskolen. De viktigste er:

• Ny GIV med en praksisbasert intensivopplæring i lesing, skriving og regning for elever med lave kunnskaper og store kunnskapshull på tiende trinn

• arbeidslivsfaget på ungdomsskolen

• innføring av valgfag fra høsten 2012

• sterkere satsing på lesing, regning og klasseledelse generelt, ikke minst i ungdomsskolen

Men jeg er også opptatt av å sikre kvalitet og relevans i videregående – både av hensyn til gjennomføringen for elever og lærlinger og også for at utdanningene skal være i tråd med det samfunnet og arbeidslivet har behov for.

Jeg har vært særlig opptatt av at vi må bedre opplæringen innenfor fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram for at undervisningen her skal oppleves som relevant og motiverende. Vi har fått en forskrift om yrkesretting av fagene, og vi har i høst bevilget 10 mill. kr til utvikling av undervisningsopplegg for yrkesretting. Hospitering og etterutdanning er andre tiltak for å sikre dette. I høst skal vi sluttføre prosessen med en ny samfunnskontrakt, slik at vi kan få flere læreplasser.

Interpellanten spør om jeg vil ta initiativ til strukturendringer når det gjelder utdanningsprogrammene. Nå nærmer vi oss sluttføringen av evalueringen av Kunnskapsløftet. Jeg synes det er et godt tidspunkt å ta opp nettopp en slik diskusjon. Jeg mener det kan være aktuelt med endringer, men er opptatt av å gjøre eventuelle endringer i tett samarbeid med arbeidslivets parter. Det er mange viktige balanseganger å ivareta, og enkelte nyanser blir nok også litt borte i innspill fra enkeltbransjer. Det er heller ikke deres ansvar å se helheten hele veien – det er det vi i departementet og Stortinget som har ansvar for å gjøre. Jeg mener at dagens struktur i videregående opplæring åpner for mer spesialisering allerede på Vg1 enn det man kan få inntrykk av gjennom bransjenes innspill. Gjennom faget prosjekt til fordypning er det tilrettelagt for spesialisering allerede i Vg1. I prosjekt til fordypning kan elevene velge å fordype seg i fag på Vg3-nivå, som f.eks. rørleggerfaget, ta fellesfag for å få studiekompetanse eller ta fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Prosjekt til fordypning utgjør en betydelig del av den obligatoriske opplæring på yrkesfagprogrammet, over 21 pst. over to år – dvs. i gjennomsnitt ca. én dag per uke.

En viktig intensjon med prosjekt til fordypning er at faget skal motivere elevene for læring gjennom et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv tidlig i opplæringsløpet. Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet for faglig spesialisering allerede på Vg1 og Vg2, uten at det blir bestemmende for senere valg. Noen elever har bestemt seg for valg av fag og yrke når de starter på Vg1, og disse elevene kan prøve ut faget sitt allerede da. Andre elever er mer usikre og ønsker å prøve ut forskjellige fag før de endelig bestemmer seg. Det er derfor viktig at strukturen på Vg1 ivaretar både faglig bredde for elevene som ikke vet hva de skal velge på Vg2, og dybde og spesialisering for de elevene som allerede har bestemt seg.

Muligheten for elevene til å velge en form for spesialisering på Vg1 og Vg2 ligger altså i dagens struktur. Men forskning i forbindelse med evaluering av Kunnskapsløftet viser at de mulighetene som ligger i prosjekt til fordypning, ikke utnyttes godt nok av skolene, noe som interpellanten også er inne på. Store deler av prosjekt til fordypning på Vg1 skjer på skolen og ikke ute i arbeidslivet, mens elever på Vg2 i større grad får prøve seg i arbeidslivet. Jeg ser at vi har en utfordring når det gjelder hvordan prosjekt til fordypning praktiseres på Vg1. Praksisen er ikke i tråd med intensjonen om at elevene gjennom prosjekt til fordypning skal kunne prøve ut flere fag, noe som skulle gjøre det lettere for elevene å velge riktig utdanningsløp og derved kunne virke positivt inn på gjennomføringen av videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet er allerede i gang med å utrede muligheter for mer spesialisering i Vg1, slik at elever i større grad kan konsentrere seg om ett bestemt lærefag tidlig i løpet. Denne utredningen er et svar på innspill fra Byggenæringens Landsforening, BNL, og er anbefalt av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Jeg synes det er et spennende og viktig prosjekt og er veldig glad for det engasjementet som Byggenæringens Landsforening også har vist i denne saken. Så har vi de dilemmaene som interpellanten også er inne på, særlig det forhold å kombinere distriktshensyn, altså muligheten for å ha en god, desentralisert videregående opplæring, med ønsket om tidlig spesialisering. Men den balansegangen kommer vi tilbake til.

Både prosjekt til fordypning og strukturen i fag- og yrkesopplæringen blir evaluert som en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Vi har allerede fått noen signaler om prosjekt til fordypning og strukturen på fag- og yrkesopplæringen gjennom underveisrapporter fra forskerne. På grunnlag av funn i forskningen har Utdanningsdirektoratet utviklet og publisert en veileder med eksempler på hvordan prosjekt til fordypning kan organiseres og gjennomføres for å hjelpe det lokale nivået.

Det er for tidlig å trekke konklusjoner om eventuelle større endringer i strukturen for videregående opplæring, men jeg vil være lydhør overfor gode argumenter og innspill og se dette i sammenheng med sluttrapportene fra evalueringen av Kunnskapsløftet våren 2012 og Utdanningsdirektoratets utredning om spesialisering innen fag- og yrkesopplæringen før jeg tar endelig stilling til eventuelle endringer. Disse endringene vil jeg gjerne også diskutere med Stortinget, for det engasjementet som utdanningskomiteen i Stortinget har når det gjelder videre utvikling av yrkesfag, er veldig avgjørende og viktig. Det er samtidig veldig viktig å være i nær kontakt med sektoren, slik at vi er sikre på at vi treffer med de forslagene til endringer som vi skal gjøre når vi oppsummerer Kunnskapsløftet.

Jeg mener at yrkesfagene har fått for lite oppmerksomhet i diskusjonen om innholdet i videregående opplæring. På yrkesfagområdet har vi et stort behov ikke bare for å rekruttere, men for å få opp gjennomføring og fullføring. Det er unisone innspill fra dem som jobber med elever på yrkesfag og elevene selv, om at man ønsker mer yrkesretting både av fellesfagene og av programfagene. Vi har gjort mye så langt uten å sette i gang dramatisk store arbeid når det gjelder læreplaner, men hele veien må vi ha fokus på at vi skal ha flere elever på yrkesfag til å gjennomføre og ta fagbrev. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon – det er en vinn-situasjon for elevene, det er en vinn-situasjon for næringslivet, og det er en vinn-situasjon med hensyn til framtidens verdiskaping i Norge.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [09:25:47]: Jeg vil gjerne få takke kunnskapsministeren for det som jeg vil betrakte som et godt svar på interpellasjonen. Jeg synes hun tok opp veldig mange viktige tiltak som allerede er gjort, men jeg har bare lyst til å gjenta noe av det jeg sjøl sa i innlegget, det at alt henger sammen med alt.

Når vi prater om yrkesfag, kan vi ikke bare begynne med yrkesfag og fokusere på det, men vi må tenke på helheten med tidlig innsats allerede i barneskolen, det å ha lesestrategier og fokus på norsk, det å ha mattestrategier og fokus på matematikk. Når vi ser på statistikken at det er så mange som gjennomfører hvis de har over 55 grunnskolepoeng, er det vi gjør før vi kommer til videregående, utrolig viktig. Ny GIV anser jeg som et mellomstadium – en overgang til at vi skal få en ungdomsskole som er med og bidrar til å legge et godt grunnlag for videregående. Jeg tror kanskje at det som er viktigst i ungdomsskolen, er at vi sørger for at det blir en ungdomsskole som legger et godt grunnlag også for dem som skal gå videre på yrkesfagene. Det gjør vi gjennom praktiske arbeidslivsfag, som jeg har tro på, og jeg tror også vi gjør det med valgfagene som nå kommer. Jeg tror det gjøres gjennom at vi får praksisrettet en del av den ordinære undervisningen ellers.

Jeg spurte ikke statsråden om hun ville endre strukturen, jeg spurte om hun ville ta en gjennomgang av strukturen. Det mener jeg er klokt å gjøre, og slik som jeg oppfattet det, er vi allerede i ferd med å se på det. Jeg tror det er spesielt viktig å se på bygg- og anleggsteknikk og teknisk og industriell produksjon.

Jeg pratet med en gutt som heter Magnus i går, og han går på Vg2, anleggsgartner. På den skolen som han har gått på, har de blitt tilbudt prosjektfag til fordypning allerede det første året, så de har det både første og andre år, altså på Vg1 og Vg2. Så spurte jeg ham: Hvordan gjorde dere det da dere skulle få oversikt over de over 20 fagene ellers som dere kan velge på Vg2? Da sa han at de hadde en intensivperiode på tre måneder der de gjennomgikk alle disse fagene. Det var feier, glassfag, rørlegger, murer, flislegging og blikkenslager og alt som man skal innom. Han syntes det var interessant og en veldig grei måte å få litt oversikt på. Men jeg har ikke pratet med noen som går på TIP, om hvordan de skal få oversikt over de 60 fagene de har muligheten til å gå videre på. Det er derfor jeg lurer på om det kan være klokt om vi ser på en mulighet for å splitte opp noen av grunnkursene, kanskje at vi lager to nye, slik at vi får litt bedre tid, og at man har rundt 10–15 fag som man skal ha oversikt over de to første årene.

Jeg takker for svaret så langt, og jeg ser fram til en god debatt og ikke minst til gode innspill fra de andre.

Statsråd Kristin Halvorsen [09:29:06]: Ja, det blir en gjennomgang når Kunnskapsløftets evaluering foreligger våren 2012. Da skal vi gjøre akkurat det som representanten her er inne på. Jeg er også veldig enig i det perspektivet som trekkes opp av interpellanten, nemlig at vi ser at det er så veldig klar sammenheng mellom hva elevene har med seg av kunnskap inn i videregående opplæring, og hvordan de lykkes. Det er jo ikke så veldig overraskende for oss, men det sier bare at når vi er opptatt av at flere elever skal gjennomføre videregående opplæring, må vi også ha fokus på barneskolen og ungdomsskolen og hvordan de er rustet før de kommer dit.

En del av prosjektet Ny GIV er jo nettopp ved juletider å gi tiendeklassinger en mulighet til å tette kunnskapshull før de begynner på videregående, gjennom intensiv lese-, skrive- og regneopplæring. Vi tilbød i fjor 2 300 elever et sånt opplegg, vi har kurset 600–700 lærere spesielt, og vi utvider nå dette skoleåret. Målet vårt er å nå 10 pst. av elevene på ungdomstrinnet. Men når jeg ser hva slags resultater en del av disse elevene kan oppnå i løpet av få måneder når vi gjør opplæringen mer praktisk og variert, og det er det vi lover dem at de skal få, ikke mer av det gamle, men en mer praktisk og variert måte å jobbe med f.eks. regning på, når vi ser at elever som har 1 og 2 i standpunktkarakter i norsk, plutselig kan få 5 og 6 på muntlig eksamen i norsk – som vi har eksempler på, og vi har andre eksempler som ligner – da sier jo det noe om hvordan vi har feilet når det gjelder å gjøre ungdomsskolen generelt sett mer praktisk og variert.

Vi ønsker nå å få til – den saken ligger til behandling i Stortinget – en praktisk, variert, relevant og motiverende ungdomsskole, hvor valgfag er en viktig bit av det, men en liten del av det. For vi skal jobbe mer praktisk og variert i alle fag, sånn at flere elever føler at de treffes på den måten de selv lærer best på. Da kommer vi også dit at de er bedre rustet når de kommer inn på videregående opplæring. Når vi også ser at det er elever med et dårligere faglig utgangspunkt som søker seg til yrkesfagene, og at – alt annet likt – det egentlig er utgangspunktet de har med seg fra grunnskolen, som avgjør hvor godt de lykkes i videregående opplæring, er det en ekstra påminning om at her må vi ha fokuset veldig tydelig.

Så er det sånn at veldig mange elever er lei av skolen når de er ferdig med ungdomsskolen og ikke lykkes i lesing og skriving og regning. Det betyr også at en opplever mange nederlag, og det er klart at det motiverer ikke.

Vi har også gode erfaringer med forsøket med praksisbrev. Vi har gode erfaringer med arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Det er en fantastisk god oppsummering av det forsøket så langt. Jeg er veldig glad for at den rød-grønne regjeringen avviste å innføre to obligatoriske fremmedspråk i ungdomsskolen, for det har nettopp gitt litt luft. Så her jobber vi i et bredt spekter nettopp for å lykkes med det interpellanten ønsker.

Truls Wickholm (A) [09:32:14]: Først vil jeg i likhet med statsråden få lov til å takke interpellanten for å ha reist et veldig viktig tema. Det er for oss som sitter i komiteen, et kjent tema, som vi har vært i kontakt med ulike bransjer om på flere tidspunkt.

Jeg synes at representanten Tingelstad Wøien har en god tilnærming til temaet. Det er riktig at grunnen til frafallet i videregående skole, frafallet fra yrkesfag, er veldig sammensatt. Det handler om tidlig innsats, hvor regjeringen har en sterk satsing. Det handler om å ha en god tilpasset opplæring, og det handler ikke minst om å gjøre ungdomsskolen bedre – noe vi er i full gang med nå, i en ny melding om ungdomsskolen, hvor vi skal bruke praksis mer som en metode, som en inngang til å lære teori bedre. Vi skal gjøre ungdomsskolen mer fleksibel. Ikke minst gir satsingen på Ny GIV, som statsråden også tar opp, mange en ny sjanse til å løfte seg og få en ny start i den videregående skolen.

For mange handler det også om dårlige utsikter til læreplass. Vi vet at for mange kan det være vanskelig. Man mangler kanskje de rette kontaktene, man har ikke bekjentskapene. Her er det en stor jobb å gjøre. Derfor er jeg glad for statsrådens signaler om arbeidet med en ny samfunnskontrakt. Det er viktig at alle strekker seg til det ytterste for å greie å jobbe sammen for å skape flere og skaffe flere læreplasser. Her har privat sektor et stort ansvar og gjør også en god jobb, men ikke minst har offentlig sektor et veldig stort ansvar. Mye handler om å være bevisst på å skaffe læreplasser, særlig gjennom å stille krav til de bedriftene man bruker, i anbud. Offentlig sektor er en stor kjøper av varer og tjenester, og i mange av de bedriftene kunne det vært mange flere læreplasser enn det det er i dag.

Hovedtemaet til interpellanten er likevel utrolig viktig. Jeg tror det er bred enighet om at det er veldig bra med brede og vide innganger inn til yrkeslivet. Det er tidlig for mange å velge akkurat hva de skal bli, når de er 15 år. Mange har kanskje en idé om hva man har lyst til å bli, men det er godt å få noen år til å prøve seg i ulike utdanninger.

Som interpellanten var inne på, er teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk blitt framhevet av mange, og jeg er glad for at statsråden signaliserer at regjeringen er villig til å ha en gjennomgang og se på muligheten i den forbindelse. Jeg vil allikevel oppfordre til at man tar en gjennomgang av hele området, og at man ikke bare konsentrerer seg om de områdene man har fått flest innspill om.

Det er mange ting å hente ut av å gjøre ting sammen i begynnelsen, men det er også stor forskjell på å bli maler, rørlegger eller tømrer, som man kan bli på bygg- og anleggsteknikk. På steder som Oslo, som har en – skal vi si – liten geografi, stor nærhet mellom skolene, løser man dette f.eks. slik Hellerud og Sogn har valgt å gjøre. Den ene skolen konsentrerer seg om rørleggerfaget, den andre konsentrerer seg om tømrerfaget. Så utveksler de også elever i enkelte perioder, slik at man kan følge det faget mest som man er mest interessert i. Jeg tror det er viktig, slik at man får en mulighet til å dyrke sine interesser og dermed også bli mer motivert for skolearbeidet.

Vi har snakket veldig mye i denne salen om yrkesretting av fellesfagene, om Shakespeare i engelsk og andre ting, men minst like viktig er det å få til en god yrkesretting av programfagene. Det handler om at man må få lov til å fordype seg i det man er interessert i.

Det er mange utfordringer her. Det handler om økonomi, det handler om utstyr i skolen, men det handler også om tid i de enkelte fagene. Selv begynte jeg på elektro, trodde jeg skulle bli elektriker, men endte opp med å bli everksmontør. Det er jeg veldig glad for i dag. Man får altså muligheten gjennom skolegang til å se og dyrke andre interesser.

Folk må ikke miste motivasjonen gjennom skolen. Man må få lov til å prøve, man må få lov til å mestre ulike fag. Derfor er jeg glad for at vi kan få til en gjennomgang nå som kan føre til at vi får endringer i skolen.

Mette Hanekamhaug (FrP) [09:37:36]: Vi i Fremskrittspartiet ønsker også å takke interpellanten Tingelstad Wøien for å sette fokus på den yrkesfaglige utdanningen i debatten og på hvordan den yrkesfaglige kompetansen kan økes. Både interpellanten og kunnskapsministeren presiserte viktigheten av å heve statusen til yrkesfagene. Dette er noe vi i Fremskrittspartiet har vært opptatt av veldig lenge og er veldig enig i at må gjøres.

Europakommisjonen presenterte den 30. september i år Europabarometeret om holdning til fag- og yrkesopplæringen. Det viste at hele 73 pst. av befolkningen mener at fagarbeiderne er vel etterspurt på arbeidsmarkedet. 56 pst. mente at disse har mye større sjanse til å få jobb etter endt utdanning enn de som gikk studiespesialiserende løp. Likevel ser man både i Europa generelt og også her i Norge at de yrkesfaglige utdanningene har lavere anseelse og status i samfunnet enn de studieforberedende retningene. I likhet med resten av Europa velger nesten over 50 pst. av ungdommene i Norge yrkesfaglig utdanning. Dette er bra, og det viser at tilbudet om å velge en yrkesvei er godt og mangfoldig i Norge.

Både representanten Tingelstad Wøien og kunnskapsministeren nevnte sammenhengen mellom grunnskolepoengene man tar med seg fra ungdomsskolen, og fullførelsesgraden i videregående skole. Men her kommer det også fram at det er tydelig mangel og svikt i rådgivningstjenesten på flere av ungdomsskolene, for det er en tendens til at de teorisvake elevene blir rådet til å velge praktiske retningsfag, mens de teoristerke elevene blir rådet til å velge fellesfag og studiespesialiserende fag. Derfor må vi sørge for at rådgivningstjenesten samtidig ser på de yrkesfaglige utdanningene, og at det også er viktig å få teoristerke elever til å velge disse.

Kunnskapsministeren var også inne på å opprette en ny samfunnskontrakt. Det tror vi er veldig viktig. En viktig forutsetning for å øke attraktiviteten til yrkesfagene er nettopp at man får muligheten til å fullføre denne utdanningen, ved å komme to år i lære. Problemet er at vi for flere år siden inngikk en samfunnskontrakt, og den ble ikke oppfylt av offentlig sektor. De private oppfylte sin del av denne kontrakten. Det gjorde ikke det offentlige. Derfor må vi sørge for at denne samfunnskontrakten faktisk blir oppfylt, og at det offentlige har mye større fokus på å opprette flere læreplasser. Samtidig må vi også sørge for å gjøre det mer attraktivt for bedriftene å ta inn flere lærlinger. Dette kan bl.a. gjøres ved å øke lærlingtilskuddet, men også ved å se på muligheten for et starttilskudd for de bedriftene som velger å bli lærebedrifter, slik at vi kan få flere læreplasser.

Som tidligere sagt – og også nevnt av interpellanten og av oss i Fremskrittspartiet: Det er viktig å heve statusen til yrkesfagene. Et moment her er at når vi vet at læreren er den viktigste og mest avgjørende faktoren for elevenes motivasjon og læring, er det viktig også å se på hvordan man kan heve kompetansen til de lærerne vi har i den yrkesfaglige utdanningen i dag. Et viktig tiltak vi kan gjøre her, er å få på plass en hospiteringsordning. Det vil gjøre at lærere har mulighet til å komme ut og følge med i utviklingen av kompetanse og utviklingen av arbeidsmetoder og teknologi som brukes innenfor deres fagfelt. Det vil øke motivasjonen til den enkelte lærer, det vil øke kunnskapsnivået hos den læreren og også, generelt, på det studiet i skolen. Det vil gi bedre lærere og mer motiverte elever, sørge for en mer praksisrettet utdanning, og at utdanningen blir mye mer knyttet til det arbeidsmarkedet elevene møter.

Samtidig er det viktig for oss i Fremskrittspartiet å peke på at samarbeidet med næringslivet er utrolig viktig. Derfor må vi få til en praksisretting av fellesfagene mye tidligere i utdanningsløpet, samtidig som elevene får oppleve den teorien de har, som mye mer nær det de skal ha ute i lære senere. Med mer praksisretting må vi også sørge for å gjøre det mulig å komme tidligere ut i praksis – allerede fra det første året – slik at elevene får mer kompetanse innenfor den praksisen de skal ut i.

Svein Harberg (H) [09:42:51]: Jeg har lyst til å føye meg inn i rekken av dem som takker for at Tingelstad Wøien tar opp denne interpellasjonen.

Dette er, som flere har vært inne på, en sak vi har vært mye opptatt av i vår komité. Jeg synes det er veldig fint at vi løfter den fram i salen og minner hverandre på at vi må gjøre noe mer, at det må komme noen resultater ut av det vi har snakket om. Det er veldig bra.

I Norge har vi et fantastisk godt utdanningssystem. Det skal vi være stolte av. Det har jeg behov for å minne oss på. Vi snakker ofte om utfordringene, men vi har et godt system. Vi har et godt system, som skal gi et gratis tilbud til alle, og et variert tilbud til alle. Vi vil at alle skal løftes opp til et bestemt nivå, uavhengig av hvilket inngangspunkt de har. Vi vil at alle skal få muligheter. Det er bra. Det er et fantastisk system.

Men så har erfaringen vist oss at dette systemet har noen svakheter. Statsråden og Tingelstad Wøien håpet at vi i løpet av denne debatten skulle komme med innspill som kunne være gode å ta med videre. Da er det fristende å ta med seg Yrkesfagløftet fra Høyre, som vi lanserte for halvannet/to år siden. Men det skulle ikke forundre meg mye om statsråden har vårt yrkesfagløft liggende i sine papirer. Jeg vil i hvert fall anbefale det, for det er sammenfallende med mye av det som er tatt opp her. Det er godt å merke at det er en felles påpekning av de tingene vi må gjøre noe med.

Det er også godt å høre at samfunnskontrakten nærmer seg. Den har vi etterlyst flere ganger, og nå hørte jeg statsråden si at den skal komme i løpet av høsten. Vi får håpe at den kommer på plass, for noe av det verste er at de som går utdannelsen så langt at de skal ut i lære, ikke får læreplass – og dermed gir opp. Det er noe av det tristeste med dem som ikke får fullført sin utdanning. Så vi har store forventninger til den.

Tingelstad Wøien peker på to viktige ting: Det er de som ikke fullfører, og den faglige kompetansen. Det er et alvorlig nederlag ikke å fullføre det en har begynt på. Det er vondt å se noen av disse elevene som gjerne ville, men som rett og slett ikke makter. Jeg kjenner personlig ganske mange lærere på yrkesfag, og de har det også vondt. De ser at elever de har jobbet med, og som de har prøvd å hjelpe fram, likevel ramler fra underveis. Det er et tankekors at vi har lagd et system også i yrkesfagutdanningen som gjør at man kan velge å gå videre oppover i systemet, men som ikke hjelper dem som ikke greier å fullføre den første delen. Vi har et system som gir gode muligheter for dem som kommer igjennom, men vi har ikke et godt nok system for å fange opp og gi mulighet for dem som er i ferd med å ramle ut, eller ramler ut. De har gode evner og gode interesser, men mangler den tilpasningen som skal til.

Jeg håper resultatet av det arbeidet vi driver med nå, blir at en skal tørre å gjøre nye forsøk. Det er jevnlig noen som søker om å få gjøre det, men det har ikke vært så lett å få mulighet til å gjøre ting på andre måter. Det tror jeg blir viktig at vi nå får til.

Flere har vært inne på inngangskompetansen. Det er klart at det vi nå gjør med skolesystemet for øvrig, håper og tror vi skal gi resultater også i videregående opplæring. Høyre hadde et skoleseminar for et par dager siden, og noe av det sterkeste der var da vi møtte Kim, som nå går på Soon Sjøskole. Han var oppgitt av skolen, skulle inn på Soon Sjøskole, bare være der og ikke få karakterer. Etter kort tid var han moden for å følge systemet, få karakterer, ta en utdannelse og greie seg videre. Litt endring i miljø, i oppmerksomhet, i oppfølging – og så utløste det altså hans evner på en god måte. Det er flott å se på – dette må vi oppleve flere ganger.

Så til et viktig punkt som Tingelstad Wøien tar opp. Vi skal ha yrkesfaglig utdanning som gir oss høyt kvalifiserte fagfolk, og vi skal sikre at elevene har den kompetansen som oppgavene i næringen krever. Vi har hatt mange møter med næringer som påpeker manglende grunnleggende kunnskap, og at det ikke er mulighet for å følge opp det kravet til dokumentasjon som er kommet. Der er det mye å gjøre. Det er sagt så mye om at vi må tilpasse dette slik at det faglige blir ivaretatt – med fordypning, med innsnevring på Vg1 – og det håper og tror jeg at vi sammen skal jobbe for å få bedre løsninger på. Jeg håper at et samlet storting skal finne gode løsninger for dette.

Tord Lien (FrP) [09:48:13]: Dette er et viktig tema, og jeg er glad for at vi får anledning til å diskutere det. Jeg er også glad for at vi nå har hørt til sammen godt over en halv time med innlegg fra rød-grønne politikere uten at – så vidt jeg har fått med meg, og det vil jo referatet vise – lovfestet rett til lærlingplasser har vært nevnt. Jeg tar det som et klart signal om at flertallet har tatt til fornuft, og at et samlet storting, tror jeg, kan stille seg bak den viktige jobben som Kunnskapsdepartementet har satt i gang med å etablere samfunnskontrakter for å skaffe til veie flere lærlingplasser.

Vi vet at mye av frafallet i videregående skole kommer som et resultat av mangel på praksisplasser og lærlingplasser. Men, som sagt, Fremskrittspartiets stortingsgruppe ser fram til å bidra i et viktig arbeid med samfunnskontrakter, både overfor fylkene og næringslivet. Vi vil bidra positivt til det og er glad for at man nå tydeligvis har lagt bort lovfestet rett til lærlingplass.

Jeg håper at jobben med samfunnskontrakt også vil innebære at man tar et løft overfor arbeidsgiverne når det gjelder hvor lukrativt det i dag er å stille lærlingplasser til rådighet, særlig innenfor de mer krevende lærlingplassene, f.eks. innenfor TAF-ordningen og noe man kan kalle søstermåter å organisere tøffere yrkesfaglig utdanning på.

Siden statsråden oppfordret oss til å komme med innspill, har jeg i den anledning lyst til å komme med et konkret innspill som statsråden nok må ta opp med sine kollegaer i regjeringen, og det er i større grad å legge vekt på at man bruker styringsinstruksen overfor ytre etater, f.eks. helseforetakene, som er helt instrumentelle i denne sammenhengen, om å øke andelen lærlingplasser i den sektoren, og at man gjerne også får kommunalministeren til å ta opp dette med kommunene.

Jeg opplevde at statsråden var konstruktiv da Fremskrittspartiets stortingsgruppe hadde seks–sju representanter her i salen som utfordret forskjellige fagstatsråder på nettopp dette med tilgang på lærlingplasser. Jeg håper dette også blir inkludert i det videre arbeidet.

Så vet jeg at det både i Agder og Buskerud gjøres arbeid nå med at ikke bare de som velger TAF, men også andre yrkesfagelever får komme tidlig ut i praksis. Jeg synes interpellanten er inne på noe viktig. Vi har diskutert Shakespeare før – det nevnte også representanten Wickholm. Én ting er å gjøre teorien enklere. Det er selvfølgelig enklere å få folk til å komme gjennom dette systemet dersom man fjerner alle krav, men jeg tror man kan oppnå minst like mye ved å vise disse elevene allerede fra første året, gjennom praksis ute i det virkelige arbeidsliv, hvorfor den teorien de lærer på skolen, er viktig for den jobben de skal gjøre senere. Det er klart at dette har også en kostnadsside, men det handler vel først og fremst om at Utdanningsdirektoratet kanskje må få beskjed om at dette må vi legge til rette for, i stedet for å lage administrative hindringer for den typen organisering.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [09:51:58]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt.

Jeg vil bare gjenta det representanten Harberg sa, at det var egentlig to ting som var viktig i den interpellasjonen som jeg tok opp: Den handler om frafall, men hovedsakelig handler det om å få de gode fagfolkene. Uansett om en tar studiespesialiserende fag eller yrkesfag, skal vi ha gode folk som kan sitt fag.

Jeg vil bare kort kommentere noe av det som har blitt sagt, bl.a. dette med læreplasser. Det er pekt på de private bedriftenes ansvar, men ikke minst det offentliges ansvar. Jeg er helt enig i at det offentlige henger etter på akkurat dette området. Men det er noe med ansvar også. Hvem er det som har ansvar for å skaffe lærlingplassene? Jeg tror at fylkeskommunene må ta et mye større ansvar for de to siste åra av opplæringa etter at du har fullført Vg1 og Vg2. Det tar tid å ringe rundt og skaffe lærlingplasser og å følge opp lærlingbedriftene. Men nå ser vi resultater av aksjonen – med bl.a. NHO – «Aksjon lærebedrift», som har foregått i Oppland, Østfold og Oslo/Akershus, tror jeg. I Oppland gikk de ut til 1 200 ulike bedrifter. 120 av dem sa ja til å bli lærebedrifter. Men da har de altså fått et spørsmål om å bli lærebedrift. Det er mange som kvier seg for å bli lærebedrift fordi de ikke er helt kjent med hva det betyr for dem som bedrift, og de tror kanskje at det er en tung sak å være en lærebedrift. Så der tror jeg vi har mye å gjøre.

Så litt til det som representanten Tord Lien var inne på. Det går på fleksibiliteten og det å komme tidligere ut i praksis. Det var jo nettopp noe av det som jeg nevnte i hovedinnlegget, at det er mange skoler som ikke slipper elevene ut i praksis før på Vg2. Det synes jeg er litt overraskende. Hvis jeg skal ta den skolen som er nærmest meg i Oppland, har de altså der én dag ute i praksis hver uke. Det kan godt hende det skal være mer også på første trinn. Så det er altså mulig allerede med dagens ordning, og det er mulig å flekse på dette, ikke å ha to pluss to, men én pluss tre, osv. Så det ligger til rette for det allerede i dag.

Så synes jeg det som er tatt opp om lærernes kompetanse, også er viktig, for hvis vi skal få elever trygt igjennom yrkesfagutdanningen, er vi også nødt til å ha god kompetanse hos lærere, som representanten Hanekamhaug sa. Å hospitere er én viktig mulighet. Det gjøres i enkelte fylkeskommuner i dag. Blant annet gjør de det i Oppland. Så må vi huske på at faglærere også trenger etter- og videreutdanning. Jeg tror det er veldig viktig at fylkeskommunene har med seg det når de tenker etter- og videreutdanning. Så tror jeg også at vi i større grad skal være flinke til å benytte Lektor 2-ordningen, der man henter inn folk med kompetanse fra arbeidslivet som kan undervise i skolen.

Jeg er veldig glad for at vi får en gjennomgang av strukturen.

Statsråd Kristin Halvorsen [09:55:21]: Jeg er glad for det brede engasjementet som finnes i Stortinget når det gjelder yrkesfagene. Jeg synes det er en veldig viktig ressurs å ta med seg videre også, fordi vi her har en stor jobb å gjøre i fellesskap for å heve status og rekruttering til yrkesfag, for å heve respekten for praktisk arbeid, for å få næringslivet til å se hvor sårbar man er hvis ikke vi lykkes med dette.

I forbindelse med retten til læreplass har jeg aldri sett for meg at det var en god læresituasjon at man skulle påby enkeltbedrifter som ikke ville, å ta inn lærlinger. Men jeg synes det er et stort paradoks at vi ber ungdom om å velge yrkesfag uten å kunne garantere dem, på samme måte som de som velger å ta studiespesialiserende løp, å kunne fullføre utdanningen sin sånn som de har tenkt. Så vi må ha en helt annen forpliktelse fra alle parter til å skaffe lærlingplasser nok. Nå ser det ut som vi i år har en pen framgang når det gjelder lærlingplasser på telletidspunktet 1. september. Det kan bety at man har trukket fram arbeidet med lærlingplasser – det har også betydning – men jeg har en forhåpning om at vi allerede nå har fått en mye større oppmerksomhet rundt det. Det er veldig bra at NHO har satt i gang sin jobb for å få flere lærebedrifter. Vi må gjøre en jobb i offentlig sektor, både i kommuner og i staten. Vi må jobbe med anbudssystemer. Vi har en mulighet til at de bedriftene som tar ansvar for kommende slekt og for næringens egen framtid, faktisk kan få et fortrinn i forbindelse med hvordan vi jobber med anbud.

Så er jeg veldig enig i representanten Hanekamhaugs understreking av rådgivningstjenesten. Det er fremdeles for mange rådgivere, dessverre, på ungdomsskolen som ikke har god nok innsikt i hva det vil si å ta en yrkesfagutdanning, og det går for mye på automatikk, at teoristerke elever anbefales å gå for studiespesialisering – og kanskje ikke ser de mulighetene som ligger i yrkesveien heller.

For knappe to uker siden var jeg til stede på et verdensmesterskap, WorldSkills i London, der unge lærlinger og fagarbeidere konkurrerte om å være best. Vi gjorde det bedre enn noensinne tidligere, og vi hadde til sammen 21 unge lærlinger og fagarbeidere som deltok i konkurransen. Vi fikk én gull og to bronse, og halvparten fikk Medal of Excellence. Det er et arrangement som er med på å heve statusen til yrkesfagene. Vi fikk gull til en ung kokk, og vi fikk bronse til en elektriker og en billakkerer. Det var utrolig morsomt å se dem i aksjon.

Jeg ønsker at vi tenker utover det vi egentlig har diskutert her i dag, for å se om vi i fellesskap kan klare å heve interessen og statusen for yrkesfagene enda mer.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 1 avsluttet.