Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
André Oktay Dahl (H) [16:30:33]: (ordfører for saken): Noen ganger kan man få inntrykk av at politikeres viktigste mål er å være uenige for å være uenige. Da er det desto bedre at vi i denne saken greier å samle oss enstemmig om noe som vil kunne løse et problem vi er opptatt av, uansett politisk farge, nemlig at ikke barn og ungdom skal utvikle en kriminell løpebane, men at de behandles som det de er – barn og ungdom i en sårbar livsfase.
Jeg vil berømme avgått statsråd Storberget for det engasjementet han hadde for dette temaet, og jeg har lyst til å takke en samlet og enstemmig komité for et godt samarbeid ved behandlingen av denne viktige saken.
Det er et felles politisk mål at barn, som en klar hovedregel, ikke skal settes i fengsel, men at det i stedet er ønskelig å øke bruken av alternative reaksjoner overfor barn som begår kriminalitet. Det fremlagte lovforslaget vil bidra til å bedre unges rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av straff, og under gjennomføringen av straffen. Komiteen oppfatter dette som en helhetlig tilnærming, og en oppfølging av Stortingets og regjeringens felles ønske om mer målrettede tiltak overfor barn og unge som begår kriminalitet, bl.a. knyttet til forebygging, økt bruk av konfliktråd og straffereaksjon med rehabiliterende innhold.
Før dom foreslås en rekke tiltak: kortere frister for fremstilling, kortere frister for overføring fra politiarrest, plikt for barnevernstjenesten til oppmøte i fengslingsmøter. Ved mer alvorlig kriminalitet kan pågripelse og varetekt fortsatt være aktuelt for barn. Komiteen er spesielt opptatt av at politiet i dag ikke har tilpasset arrest for barn. De såkalte glattcellene er kun små rom, utstyrt med madrass og toalett. Advokatforeningen var i høring med komiteen klare på at de, i likhet med komiteen, forutsetter at regjeringen fremover legger til rette for at politiarrestfasilitetene for barn og ungdom bedres betraktelig.
I lovforslaget foreslås også flere endringer knyttet til måten straff skal fastsettes på. Den såkalte ungdomsstraffen er ikke, som noen i utgangspunktet kanskje tenker, en puslete måte å tenke straff og rehabilitering på. Det er det stikk motsatte. Ungdomsstraffen skal være en strengere reaksjonsform fra samfunnet enn påtaleunnlatelse, samfunnsstraff eller betinget fengsel, og vil være langt mer treffsikker når det gjelder forebygging av kriminalitet. Både ved valg av ungdomsstraff som straffereaksjon og ved fastsettelsen av innholdet i ungdomsplanene vil det etter lovforslaget fortsatt være muligheter til å differensiere straffeutmålingen og innholdet i planen, f.eks. hvis man sammenligner en 15-åring og en 17-åring.
Parallelt med innføring av ungdomsstraff forutsetter en enstemmig komité at det settes i gang et forskningsprosjekt som evaluerer effekten av selve straffereaksjonen, både for ofre og for gjerningspersonen. Komiteen er opptatt av at det krever veldig stor involvering av lovbryterens private nettverk og alle deler av justissektoren og andre offentlige instanser for å bidra til individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede skal kunne involveres, etter eget ønske.
Barnevernet får en plikt til å møte i fengslingsmøter, men barnevernet gis også en viktig rolle ved gjennomføringen av selve ungdomsstraffen og under soning i de såkalte ungdomsenhetene. Her ligger etter komiteens mening en hovedutfordring i å få loven til å virke. Det er helt nødvendig med bedre samarbeid mellom barnevern og kriminalomsorg, sånn at barnet får en bedre oppfølging. Alle har sett at barnevernet er under press, og at en del barn og ungdom har et svært anstrengt forhold til barnevernet fra før. De såkalte JustisProffene har underveis gitt tydelige tilbakemeldinger om nettopp det. Derfor er det viktig å se på dimensjoneringen av barnevernet; lovgrunnlag, kommunestruktur, turnusordninger, holdninger i hjelpeapparatet, osv.
Komiteen er også veldig tydelig på at arbeidet med å få på plass nok plasser i ungdomsenhetene intensiveres, at tverretatlige team knyttet til ungdomsenhetene kommer på plass, og ikke minst at det må komme på plass finansieringsordninger av såkalt paragraf 12-soning, som ikke medfører at man skyver på ansvaret.
Komiteen forutsetter at regjeringen utreder finansieringsordninger som gir incentiver for å velge den beste løsningen for det enkelte barn og den enkelte ungdom, i pakt med barnevernets og barneombudets påpekning under åpen høring.
Ungdomsenheter vil imidlertid ikke alltid være alternativet, så komiteen ber også regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å gi tilbakemelding om hvordan dette løses.
I sum gir, etter komiteens mening, dette forslaget bedre rettsstilling for barn og ungdom ved pågripelse, varetekt, fastsettelse av straff og under gjennomføring av straff. Jeg tilrår på vegne av komiteen at Stortinget slutter enstemmig opp om en enstemmig komités forslag til vedtak.
Tove-Lise Torve (A) [16:35:50]: «Lite lys i barndommen – bortsett fra noen blålys iblant.
Vokste opp med mye juling og et dataspill.
Når tenkte dere at jeg skulle ha lært?»
Dette er ord fra en av JustisProffene – unge mennesker som dessverre har mye kunnskap og erfaring i kroppen, grunnet lovbrudd og straffereaksjoner.
En av disse JustisProffene sier videre:
«Vi vil bli stoppa, ikke fortsette å gjøre kriminelle ting.»
Proposisjonen om barn og straff, som vi behandler i dag, tar opp i seg veldig mange av de problemstillingene vi står overfor når det gjelder barn og kriminelle handlinger. Regjeringen fortjener honnør for et meget godt stykke arbeid, og vi er også svært glad for at det er tverrpolitisk enighet om alle forslagene i proposisjonen. Takk til saksordføreren for en grundig gjennomgang av forslagene, både i merknadene og i sitt innlegg.
Vi er smertefullt klar over at et stort flertall av dem som begår alvorlige kriminelle handlinger, har hatt en vanskelig barndom. Det betyr at mye kunne ha vært forebygget dersom vi hadde satt inn tiltak på et tidligere tidspunkt.
Vi trenger mer kunnskap om, og dermed muligheter til å avdekke, hvem som er i risikosonen for å utvikle alt fra sosiale og psykiske problemer til rusproblemer og en kriminell løpebane. Vi er de senere årene blitt mer bevisst, men vi er langt fra gode nok. Denne innsatsen må fortsette!
Men når faktum er at enkelte barn og unge begår kriminelle handlinger, må selvsagt samfunnet reagere. Ungdommene selv har klar tale: De vil bli stoppet, de vil ha hjelp til å leve et vanlig, lovlydig liv. Spørsmålet er da selvsagt hvordan vi som samfunn på best mulig måte kan bidra til dette.
Vi mener at forslaget om den nye straffeformen, ungdomsstraff, er et godt forslag. Ungdomsstraffen er tenkt å være akkurat det ungdommen selv etterspør, med en sterk involvering av aktuelle aktører og forpliktende opplegg som vil hjelpe ungdommene på rett vei. Denne straffereaksjonen skal være individuelt tilpasset og skal gjennomføres utenfor fengsel og helst i ungdommens nærmiljø, dersom det er mest hensiktsmessig. Viktige stikkord er forpliktende aktiviteter som skole eller arbeid, botrening, rusmestring, grensesetting og forståelse for konsekvensene de kriminelle handlingene deres medfører overfor dem som utsettes for handlingene.
Alle er enige om at barn ikke skal sitte i fengsel. Likevel må vi erkjenne at noen få ungdommer i perioder både må beskyttes mot seg selv, og at samfunnet må beskyttes mot dem. Regjeringen legger derfor opp til en videreutvikling av de såkalte ungdomsenhetene. Erfaringene så langt med ungdomsenhetene i Bergen er gode. Årsakene til at dette er et tiltak som ser ut til å ha god effekt, er at det settes inn store ressurser med god tverrfaglig kompetanse. Til og med barneombudet ser at dette tiltaket gir ungdommene som bruker det, god oppfølging.
Å sette barn i ungdomsenhetene skal være absolutt siste utvei fordi det er et fengsel. Grunnet det målrettede og gode arbeidet vil ungdommene ha utbytte av å være der. Men faren kan selvsagt være at denne straffeformen blir vurdert til å være så hensiktsmessig at flere dømmes til soning i ungdomsenhetene. På sikt kan dette føre til at vi setter flere ungdommer i fengsel. En slik utvikling er vel ikke det vi ønsker, og vi må derfor følge nøye med.
Jeg vil avslutte mitt innlegg som jeg begynte, med noen ord fra en av JustisProffene:
«Jeg tror kjærlighet kan brukes mer enn vi bruker det i dag. Vi som jevnt besøker glattcella har kanskje fått for lite kjærlighet.»
Det synes jeg er kloke ord fra en ungdom som sannsynligvis ville hatt et annet liv dersom han hadde fått mer omsorg og kjærlighet som barn.
Jenny Klinge (Sp) [16:40:11]: Det er eit skrikande behov for at utsette barn og unge får eit heilskapleg hjelpeapparat rundt seg. Dette synleggjer dagens debattema om barn og straff svært godt. Det er snakk om framtida til unge menneske som gjennom å ha gjort seg skuldige i straffbare handlingar kan vere i ferd med å utvikle ein kriminell løpebane som varer i fleire år, kanskje livet ut.
På eit vis kan ein seie at dei tiltaka som ligg i lovframlegget, speglar ein tankegang à la Samhandlingsreforma. Tenesteytarar og hjelpeinstansar skal koordinere arbeidet sitt og samhandle betre, og ein skal ha betre oppfølging av den enkelte frå mange kantar.
Vanskelege oppvekstvilkår og dårlege heimar peikar vi gjerne på når det går gale med ungdom, og det er sjølvsagt relevant. Men det er ikkje slik at dette er forklåringa på alt. Det fritek heller ikkje unge menneske frå ansvar for eigne handlingar at dei har opplevd noko gale i barndommen.
Dette skal likevel sjølvsagt vere med som ein viktig del av bakgrunnen for korleis vi jobbar førebyggjande mot kriminalitet, korleis vi betre kan fange opp dei ungane som treng hjelp. Det skal vere med som ein del av bakgrunnen når vi vurderer å setje i verk tiltak når nokon har gjort lovbrot.
Opplegget med stormøte er eit døme på noko eg har tru på i så måte. Der blir fleire viktige aktørar inviterte til å delta og bidra. Den unge gjerningspersonen sjølv må yte ein innsats og forhåpentlegvis bli meir bevisst på kva han har gjort, og tenkje over kva han vil med livet sitt vidare.
Eitt av dei tiltaka som ligg inne i lovproposisjonen, er at politiet blir pålagt å varsle barnevernet når det er aktuelt å krevje fengsling av eit barn under 18 år, og at barnevernet vil plikte å møte i fengslingsmøte og informere om behovet for og arbeidet med tiltak for barnet. Dette er viktige element for å førebyggje betre. Alt må setjast inn på å stanse ein kriminell løpebane i starten. Det synest som at eit samla storting i dag vedtek at det er håp for alle.
Det meiner eg er meir framståande i nettopp denne saka enn i andre saker der vi diskuterer kriminalitet og straff. Tverrpolitisk einigheit om å vere optimistiske er eit godt utgangspunkt. Det er bra at vi somtid kan dele syn på både målsetjingar og kva verkemiddel som bør brukast for å nå målet.
Det er viktig for å få eit velfungerande og godt samfunn at alle faktisk skal ha mest mogleg like sjansar til å bli gagns menneske – bidragsytarar til samfunnet, men ikkje berre det; flest mogleg må få sjansen til å leve gode, innhaldsrike og meiningsfulle liv.
Når vi i tillegg til mange andre tiltak også opprettar eigne ungdomseiningar for dei som har begått alvorlege og/eller gjentekne lovbrot, er det fordi ein må erkjenne at somme faktisk treng strengare reaksjonar med sterk grad av kontroll i ein periode.
Eg nemnde at vi har tru på at det er håp for alle. Slike ungdomseiningar stengjer ikkje for dette håpet. For at dei som blir møtte med denne typen straff, i beste fall skal kunne klare seg godt resten av livet, er det nødvendig med straff og oppfølging som møter deira handlingar og den trusselen dei for tida kan utgjere for samfunnet. Målet er at ein på det viset forhindrar at ei negativ utvikling får halde fram.
Eg viser til slutt til det utførlege og gode innlegget til saksordførar André Oktay Dahl, og også det gode innlegget representanten Torve heldt. Vi tek med den nye lova eit fornuftig steg vidare, og vi håpar alle at erfaringane med alle dei nye tiltaka blir gode.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 1226)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl.
(barn og straff)
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Alminnelig borgerlig straffelov gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
forvaring,
hefte,
samfunnsstraff,
ungdomsstraff,
bøter og
rettighetstap som nevnt i §§ 29 og 33.
Ny § 18 skal lyde:
§ 18 Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd. Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 år.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Når bot ilegges i medhold av § 48 a eller der lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.
§ 28 a annet ledd skal lyde:
§ 28a Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
Ny § 28 c skal lyde:
§ 28 c Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven kapittel III kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
b) lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet,
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og
d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.
I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette:
a) En gjennomføringstid mellom seks måneder og to år. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes.
b) En subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff. Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff gjelder § 25 tilsvarende.
Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 25, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har
a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 25, eller
b) begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført.
Ved omgjøring etter fjerde ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.
Begjæring etter fjerde ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen. Begjæring etter fjerde ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen tre måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.
Reglene om forsvarer i § 96 tredje ledd og § 99 første ledd tredje punktum og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
§ 39 c nytt annet ledd skal lyde:
Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet, kan forvaring etter første ledd ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.
§ 53 nr. 3 bokstav c skal lyde:
§ 53 nr. 3 bokstav h skal lyde:
§ 53 nr. 6 skal lyde:
6. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir nærmere bestemmelser om programmet, herunder hvem det skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av det. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll, program mot ruspåvirket kjøring eller som er pålagt vilkår om avholdenhet etter § 53 nr. 3 c. Straffegjennomføringsloven § 56 gjelder tilsvarende ved slikt vilkår om avholdenhet.
II
I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd nye nr. 12 og 13 skal lyde:
12. Betinget dom dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 2 år før attesten blir utstedt.
13. Dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 5 år før attesten blir utstedt.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:
§ 6-13 nr. 2 bokstav e skal lyde:
IV
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 69 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a eller straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav a, eller av reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte. Møteretten gjelder også rettsmøter om fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes etter § 459 første ledd, og saker som kriminalomsorgen har brakt inn for retten etter straffeloven § 54 nr. 1 og 2. Bestemmelser om påtalemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.
§ 96 nytt tredje ledd skal lyde:
Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet og det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal siktede alltid ha forsvarer.
Nåværende tredje til sjette ledd blir nye fjerde til syvende ledd.
§ 98 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, dersom det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 12 timer etter pågripelsen.
§ 99 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet og det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal siktede alltid ha forsvarer.
§ 100 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Når offentlig forsvarer oppnevnes etter første punktum for å delta i ungdomsstormøte, jf. straffeloven § 28 c og konfliktrådsloven § 18 tredje ledd, har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.
§ 107 a første ledd ny bokstav d skal lyde:
Ny § 161 a skal lyde:
§ 161 a Når siktede var under 18 år på handlingstidspunktet, kan det, på samme vilkår som i § 161 første ledd, foretas en personundersøkelse for mindreårige. Dersom det tas ut tiltale mot den mindreårige, skal slik personundersøkelse alltid foretas før saken pådømmes, med mindre det er åpenbart unødvendig eller saken gjelder ikke-vedtatte forelegg og påtaleunnlatelser som bringes inn for retten.
Det skal foretas en ny personundersøkelse dersom det har gått mer enn ett år fra personundersøkelsen ble foretatt til saken pådømmes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter vesentlig er endret.
Kriminalomsorgens behandling av personopplysninger ved personundersøkelsen reguleres av straffegjennomføringsloven kapittel 1 a, jf. personopplysningsloven. Politiets behandling av personopplysninger ved personundersøkelsen reguleres av politiregisterloven, likevel slik at politiregisterloven § 50 tredje ledd ikke er til hinder for at slike personopplysninger slettes.
Opplysningene i personundersøkelsen skal bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i og gjennomføringen av personundersøkelsen.
§ 183 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Er den pågrepne under 18 år, må slik fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. Ender fristen på en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen med én dag.
Er siktede under 18 år, skal påtalemyndigheten varsle barneverntjenesten om fengslingen. Barneverntjenesten skal møte til hvert fengslingsmøte, med mindre retten finner at deltagelse utover det første fengslingsmøtet er åpenbart unødvendig. Barneverntjenesten skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette tiltak. Reglene i § 118 gjelder tilsvarende.
§ 183 nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 184 annet ledd annet punktum skal lyde:
Personer under 18 år skal ikke fengsles hvis det ikke er tvingende nødvendig.
§ 185 nytt annet ledd skal lyde:
Er den siktede under 18 år, skal fristen være så kort som mulig og ikke overstige to uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil to uker av gangen.
§ 185 nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd.
§ 186 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Fengslede under 18 år skal kunne motta besøk av, eller sende eller motta brev fra, nær familie, med mindre det foreligger særlige omstendigheter. Bestemmelsen om rett til å motta besøk i straffegjennomføringsloven § 31 åttende ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 186 nåværende annet ledd tredje og fjerde punktum blir nytt tredje ledd.
Nåværende tredje til femte ledd blir nye fjerde til sjette ledd.
§ 186 a første ledd annet punktum skal lyde:
Er den siktede under 18 år, kan isolasjon ikke besluttes.
§ 186 a fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd.
V
I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd gjøres følgende endringer:
Ny § 2 a skal lyde:
I hvert konfliktråd skal det være en eller flere ungdomskoordinatorer. Ungdomskoordinatoren har ansvaret for å gjennomføre ungdomsstraff etter kapittel III. § 2 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for ungdomskoordinatoren.
§ 5 skal lyde:
Megling i konfliktrådet etter kapittel I og II krever partenes samtykke. For gjennomføring av ungdomsstraff etter kapittel III kreves samtykke fra domfelte og domfeltes verger. Det kreves videre at de i all hovedsak er enige om det saksforholdet tvisten gjelder.
§ 6 skal lyde:
Megling foretas som regel i den kommunen hvor den påklagede eller domfelte bor eller oppholder seg.
§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Møteplikt til ungdomsstormøte fremgår av § 18.
§ 8 nytt annet ledd skal lyde:
Ved gjennomføring av ungdomsstraff har ungdomskoordinatoren ansvaret for saken fra den kommer inn til ungdomsplanen er gjennomført.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov, plikter meglere, ungdomskoordinatorer og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet, å bevare taushet om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller andre forhold som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd.
Kapittel II overskriften skal lyde:
Kapittel II. Behandling av straffesaker vedmegling i konfliktrådet
§ 12 første ledd skal lyde:
Dersom en part er under 18 år, må også vergen samtykke til ungdomsstraff eller til at saken blir overført til megling i konfliktrådet.
Nytt kapittel III skal lyde:
Kapittel III. Gjennomføring av ungdomsstraff
§ 18 Konfliktrådet innkaller til ungdomsstormøte straks saken er overført fra domstolen etter straffeloven § 28 c.
Et ungdomsstormøte ledes av en ungdomskoordinator. Ungdomskoordinatoren innkaller alle med tilknytning til saken til ungdomsstormøtet.
Under ungdomsstormøtet skal domfelte, domfeltes verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede. Dersom vergene ikke kan eller vil være til stede, skal hjelpeverge oppnevnes etter vergemålsloven § 16. Fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede. Forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd og § 107 a første ledd bokstav d kan være til stede.
Ungdomskoordinatoren kan i tillegg innkalle representanter fra skole, barneverntjeneste, helsevesen eller andre med tilknytning til domfelte eller saken.
Ungdomsstormøtet kan deles opp i flere møter dersom dette er hensiktsmessig. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av ungdomsstormøtet, herunder om oppdeling av ungdomsstormøtet og aktørenes oppgaver.
§ 19 Ungdomsstormøtet skal utforme en ungdomsplan. Planen kan blant annet gå ut på at domfelte skal:
a) yte ikke-økonomisk kompensasjon til den som er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse
b) delta i kriminalitetsforebyggende program eller andre tilsvarende tiltak
c) oppholde seg i institusjon eller gjennomgå annen behandling
d) utføre samfunnsnyttig tjeneste
e) overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring
f) møte for politiet eller kriminalomsorgen
g) avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver etter helsepersonelloven § 12 tredje ledd
h) overholde bestemmelser om innetid
i) unngå kontakt med bestemte personer.
Domstolen fastsetter lengden på ungdomsstraffen som kan vare fra seks måneder til to år. Der fengselsstraffen som ellers ville blitt idømt klart ville overstige to år, kan gjennomføringstiden settes til tre år.
Ungdomsplanen skal godkjennes av ungdomskoordinatoren, domfelte og domfeltes verger. Dersom ungdomsstormøtet ikke kommer frem til en ungdomsplan, sendes saken til domstolen som bestemmer om hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes.
§ 20 Ungdomskoordinatoren har ansvaret for gjennomføring av ungdomsplanen i samarbeid med oppfølgingsteamet. Oppfølgingsteamet ledes av ungdomskoordinatoren og består av domfelte, domfeltes verger, representanter fra kriminalomsorgen og politiet, og andre som har oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen. Ungdomskoordinatoren kan også be andre med tilknytning til domfelte eller saken om å delta. Oppfølgingsteamet holder så mange møter som er nødvendige for forsvarlig gjennomføring av ungdomsplanen.
§ 21 Den domfelte skal under ungdomsstormøtet, i møte med oppfølgingsteamet og i andre møter eller avtaler som fremgår av ungdomsplanen
a) møte til fastsatt tid og sted
b) være upåvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler
c) oppholde seg i landet i gjennomføringstiden hvis ikke ungdomskoordinatoren gir tillatelse til noe annet
Den domfelte skal ikke vise en atferd som kan
Domfelte skal ikke begå nye straffbare handlinger i gjennomføringstiden.
§ 22 Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke en ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller frihet, kan ungdomskoordinatoren på ethvert tidspunkt i løpet av gjennomføringstiden forby den domfelte å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.
Ungdomskoordinatoren skal oppheve forbudet når det ikke lenger fremstår som nødvendig.
§ 23 Hvis det i ungdomsplanen er satt vilkår etter § 19 første ledd bokstav g eller ungdomskoordinatoren har forbudt den domfelte å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler etter § 22 første ledd, skal ungdomskoordinatoren undersøke om vilkåret eller forbudet blir overholdt. Undersøkelsen kan innebære uanmeldte besøk i hjemmet. Når det er satt rusforbud, kan ungdomskoordinatoren pålegge den domfelte å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve eller medvirke til annen undersøkelse som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Bestemmelsen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c gjelder tilsvarende der rusprøve skal avgis.
Er det grunn til å anta at den domfelte møter påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, skal ungdomskoordinatoren snarest undersøke forholdet. Bestemmelsene om ruskontroll i første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Tiltak som er en del av undersøkelse etter første ledd annet alternativ eller annet ledd, er ikke en del av ungdomsplanen.
§ 24 Ungdomskoordinatoren kan utsette gjennomføringen av straffen dersom den domfeltes helsetilstand tilsier det, eller det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte. Når det fremstår som nødvendig for at avbruddet skal være sikkerhetsmessig forsvarlig, skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, fastsette slike vilkår som nevnt i § 25 første ledd.
§ 25 Hvis den domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til i, § 21 første og annet ledd eller § 22, kan ungdomskoordinatoren pålegge den domfelte å møte til samtale for å få innskjerpet kravene. Under samtalen skal den domfelte gjøres kjent med følgene av gjentatte brudd. Dersom det fremstår som nødvendig for å motvirke nye brudd, skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, fastsette vilkår om at den domfelte skal
a) overholde bestemmelser om oppholdssted
b) unnlate å ha kontakt med bestemte personer
c) unnlate å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, eller
d) møte for politiet eller kriminalomsorgen.
Hvis domfelte etter at ungdomskoordinatoren har holdt bruddsamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet innkalle til et nytt ungdomsstormøte, eller overføre saken til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28 c fjerde ledd.
Dersom den domfelte unnlater å møte til bruddsamtale etter første ledd, kan ungdomskoordinatoren beslutte å avbryte gjennomføringen av straffen. Det samme gjelder der domfelte, etter at bruddsamtalen er gjennomført, på nytt bryter kravene. Når ungdomskoordinatoren har overført saken til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Departementet kan gi forskrifter med utfyllende bestemmelser om håndtering av brudd.
§ 26 Begår den domfelte ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten bringe saken inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis etter straffeloven § 28 c fjerde ledd. Ungdomskoordinatoren kan, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, anmode påtalemyndigheten om å bringe saken inn for retten.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den betingede fengselsstraffen etter straffeloven § 28 c fjerde ledd, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. Når påtalemyndigheten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Nytt kapittel IV overskriften skal lyde:
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Nåværende romertall II blir ny § 27 i kapittel IV.
VI
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
Ny § 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Deltagelse i fengslingsmøter
Der barneverntjenesten er gitt melding om møte om fengsling av barn etter straffeprosessloven § 183 tredje ledd, skal barneverntjenesten møte til hvert fengslingsmøte, med mindre retten finner at deltagelse utover det første fengslingsmøtet er åpenbart unødvendig. Barneverntjenesten skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette tiltak. Reglene i straffeprosessloven § 118 gjelder tilsvarende.
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-15 første ledd bokstav k skal lyde:
VIII
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres følgende endringer:
§ 12 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ved anmodning om rusprøve fra politiet, ved vilkår for påtaleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilkår for betinget dom, og fra ungdomskoordinator, ved gjennomføring av ungdomsstraff, skal lege, sykepleier og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var under 18 år på handlingstidspunktet. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking.
Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første til tredje ledd av:
1. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold.
2. person som helsepersonellet har til behandling.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
IX
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
I saker der domfelte er under 18 år, skal det sendes kopi av alle avgjørelser truffet av lokalt nivå til regionalt nivå.
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
For domfelte under 18 år skal personundersøkelse som er foretatt etter straffeprosessloven § 161 a, danne grunnlag for valg av gjennomføringsform og andre avgjørelser om straffegjennomføringen. Det skal foretas en ny personundersøkelse dersom det har gått mer enn ett år fra personundersøkelsen ble foretatt til straffegjennomføring iverksettes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter vesentlig er endret.
Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a Særregler for unge innsatte
Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt for innsatte under 18 år skal ha et tverretatlig team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse.
Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser om krav til fengsel som benyttes til innsatte under 18 år, krav til ansattes utdanning, samt til det tverretatlige teamets sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver.
§ 11 nytt femte ledd skal lyde:
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere å innsette domfelte under 18 år i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller i overgangsbolig.
§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om vilkårene for å overføre domfelte under 18 år til gjennomføring av straffen utenfor fengsel er oppfylt når halvdelen av straffetiden er gjennomført.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 16 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om domfelte under 18 år oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll. For domfelte under 18 år gjelder ikke vilkåret om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil 4 måneder. Kriminalomsorgen kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll.
Nåværende annet punktum blir nytt femte punktum.
§ 31 nytt åttende ledd skal lyde:
Innsatte under 18 år kan motta besøk av nær familie som tar opphold i nær tilknytning til fengslet for inntil tre dager av gangen dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Kriminalomsorgen gir forskrift om gjennomføring av, og økonomiske bidrag til, besøk fra innsattes nære familie.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte dersom det er nødvendig for å
a) hindre at innsatte til tross for skriftlig advarsel fortsetter å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ måte,
b) hindre innsatte i å skade seg selv eller øve vold eller fremsette trusler mot andre,
c) hindre betydelig materiell skade,
d) hindre straffbare handlinger, eller
e) opprettholde ro, orden og sikkerhet.
For innsatte under 18 år gjelder bestemmelsene i første ledd bokstav b til e tilsvarende, likevel slik at utelukkelse bare kan besluttes dersom det er strengt nødvendig og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige.
Kriminalomsorgen skal beslutte delvis utelukkelse dersom dette er tilstrekkelig for å forebygge handlinger etter første ledd bokstavene a til e og annet ledd.
Hel eller delvis utelukkelse etter første, andre eller tredje ledd skal ikke opprettholdes lenger enn nødvendig, og kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen.
Dersom hel utelukkelse fra fellesskapet overstiger 14 dager, skal regionalt nivå ta stilling til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Dersom utelukkelsen samlet overstiger 42 dager, skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Melding skal deretter gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 14 dagers mellomrom. Utelukkelse etter første ledd bokstavene a til e kan bare strekke seg utover ett år dersom innsatte selv ønsker det. Beslutning om utelukkelse av person under 18 år skal omgående meldes til regionalt nivå. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket. Dersom utelukkelsen overstiger 3 dager, skal saken oversendes regionalt nivå til ny vurdering. Dersom utelukkelsen overstiger 5 dager, skal det sendes melding til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Hel utelukkelse av innsatte under 18 år kan under enhver omstendighet ikke overstige 7 dager.
Dersom delvis utelukkelse fra fellesskapet overstiger 30 dager, skal tiltaket meldes til regionalt nivå. Dersom delvis utelukkelse fellesskapet av en innsatt under 18 år overstiger 7 dager, skal Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ta stilling til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Melding skal deretter gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 7 dagers mellomrom.
Utelukkelse skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Innsatte som er helt utelukket fra fellesskapet, skal flere ganger daglig tilses av tilsatte. Lege skal varsles om utelukkelsen uten ugrunnet opphold. Innsatte under 18 år skal ha kontinuerlig tilsyn.
Kriminalomsorgen kan beslutte at alle eller enkelte innsatte helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet dersom det er sannsynlig at et ubestemt antall innsatte har begått eller er i ferd med å begå handlinger som nevnt i første ledd, eller dersom akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gjør det nødvendig. Slik utelukkelse kan opprettholdes i inntil 3 døgn. Regionalt nivå kan forlenge utelukkelsen med inntil 3 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet. For innsatte under 18 år gjelder tiende ledd.
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes helt eller delvis fra fellesskapet dersom bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gjør det påkrevet, eller dersom den innsatte selv ønsker det. For innsatte under 18 år gjelder tiende ledd.
Kriminalomsorgen kan beslutte at innsatte under 18 år skal utelukkes helt eller delvis dersom akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gjør det strengt nødvendig, eller dersom innsatte selv ønsker det og det anses strengt nødvendig. Mindre inngripende tiltak må forgjeves har vært forsøkt eller være åpenbart utilstrekkelige. Beslutning om utelukkelse av person under 18 år skal omgående meldes til regionalt nivå. Slik utelukkelse kan opprettholdes i inntil 2 døgn. Regionalt nivå kan forlenge utelukkelsen med inntil 2 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet. I så fall skal det samtidig sendes melding til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Utelukkelse skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Innsatte under 18 år skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen kan gi nærmere regler om utelukkelse av innsatte under 18 år, samt om tiltak for å avhjelpe mulige negative skadevirkninger av slik.
§ 17 annet ledd skal anvendes ved utelukkelse fra fellesskapet i avdelinger som nevnt i § 10 annet ledd.
§ 38 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
For innsatte under 18 år kan tvangsmidler bare benyttes dersom det er tvingende nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Innsatte under 18 år skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.
Bruk av sikkerhetsseng som overstiger 24 timer, skal meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Spørsmålet skal vurderes på nytt etter 24 timer. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning når bruk av sikkerhetsseng overstiger 3 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetsseng omgående meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning når bruk av sikkerhetsseng overstiger 24 timer.
Bruk av sikkerhetscelle som overstiger 3 døgn, skal meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning når bruk av sikkerhetscelle overstiger 6 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger 24 timer, meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning når bruk av sikkerhetscelle overstiger 3 døgn.
§ 39 nytt annet punktum skal lyde:
Umiddelbar utelukkelse fra fellesskapet kan ikke benyttes på innsatte under 18 år.
§ 40 nytt tiende ledd skal lyde:
Reaksjonene i annet ledd og fjerde ledd annet og tredje punktum kan ikke brukes overfor innsatte under 18 år. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om mindre inngripende reaksjoner ved brudd på straffegjennomføringen for denne gruppen innsatte.
X
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 29 første ledd skal lyde:
Straffene er
a) fengsel, jf. kapittel 6,
b) forvaring, jf. kapittel 7,
c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,
e) bot, jf. kapittel 9, og
f) rettighetstap, jf. kapittel 10.
§ 30 første ledd bokstav g skal lyde:
§ 37 første ledd bokstav d skal lyde:
§ 37 første ledd bokstav i skal lyde:
i) møte til megling i konfliktrådet etter konfliktrådsloven kapittel II og oppfylle eventuelle avtaler som inngås i meglingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte har samtykket til megling i konfliktrådet, eller
§ 40 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.
§ 48 annet ledd skal lyde:
Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
Nytt kapittel 8 a skal lyde:
Kapitel 8 a Ungdomsstraff
§ 52 a Vilkår for å idømme ungdomsstraff
Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven kapittel III kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
b) lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet,
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og
d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.
§ 52 b Gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff
I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette:
a) En gjennomføringstid mellom seks måneder og to år. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes.
b) En subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff. Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff gjelder § 31 tilsvarende.
Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven§ 25, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
§ 52 c Brudd på vilkår for ungdomsstraff
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har
a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 25, eller
b) begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført.
Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.
Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.
Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven § 96 tredje ledd og § 99 første ledd tredje punktum og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
§ 53 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til i. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer.
§ 55 tredje ledd skal lyde:
Er bot ilagt et foretak etter § 27 eller lovbryter som var under 18 år på handlingstidspunktet, fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.
§ 78 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
XI
I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:
§ 40 nr. 2 skal lyde:
2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis
a) dom på betinget og ubetinget fengsel,
b) dom på forvaring, eventuelt sikring,
c) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste,
d) dom på ungdomsstraff,
e) dom på rettighetstap,
f) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder, og
g) dom på overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring.
§ 40 nr. 6 skal lyde:
6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis
a) dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått mer enn 2 år før utstedelsen av person under 18 år, eller
b) dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff, dersom lovbruddet er begått mer enn 5 år før utstedelsen av person under 18 år.
XII
I lov 17. desember 2010 nr. 85 om endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven (behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen, innsyn i benådingssaker m.m.) gjøres følgende endringer i avsnitt II om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv.:
§ 4 c første ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:
e) varsle fornærmede eller dennes etterlatte, jf. § 7 b,
f) gjennomføre personundersøkelser, jf. straffeprosessloven kapittel 14.
§ 4 d første ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde:
d) domfeltes eller innsattes barn og barnets pårørende eller andre omsorgspersoner,
e) siktede eller tiltalte som underlegges personundersøkelse.
XIII
Ikrafttredelses- og overgangsregler
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.