Sak 2–4 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 1 time og 30 minutter og fordeles slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver gruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [11:10:08]: (komiteens leder): Aller først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et konstruktivt og spennende arbeid med budsjettinnstillingen samt de endringsproposisjoner komiteen har avgitt innstilling til, og som nå behandles.

Budsjettinnstillingen er god, og jeg tror den mest sannsynlig vil bidra til en god og positiv utvikling i næringslivet, også for 2012, selv om framtidsbildet er høyst vanskelig å definere.

Jeg tror budsjettinnstillingen også ivaretar verdiene av en fortsatt trygg og god utnyttelse av det naturen, og naturressursene, kan bidra med til fortsatt god verdiskaping i Norge. Rammene for dette er pakket inn i et økonomisk forsvarlig og godt budsjettopplegg.

Et av våre hovedmål er å sikre arbeid til alle. Det handler om trygghet for inntekt, om verdiskaping, om fortjeneste, om skatt og fordeling. Det handler om velferd og mulighetene for å kunne leve gode liv. Jeg har en enkel erkjennelse: Vi har et langt bedre utgangspunkt, og langt bedre grunnlag, for å møte framtiden enn de aller, aller fleste. Jeg antar at de fleste i denne sal vil slutte seg til denne erkjennelsen.

Med noen unntak er det bred tilslutning – en god samling – i budsjettinnstillingen om regjeringens næringspolitikk. Det gir et godt utgangspunkt.

Målet med næringspolitikken er å legge til rette for god verdiskaping, lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter og framtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Det skal vi gjøre i en tid da store deler av Europa rystes av økonomiske krisetider. Situasjonen tilsier at vi må sitte frampå stolen, observere detaljene om hvordan næringslivet berøres, og hvordan krisen utvikles der ute, og, dersom det blir nødvendig, sette inn riktige tiltak til rett tid. Vi har musklene, vi har viljen, og vi har evnen. Det har vi vist tidligere, og det er også flertall til å kunne snu seg raskt. Det bør være et godt utgangspunkt for 2012.

Næringspolitikken er et bredt felt. Det handler om en helhet i samfunnet og samfunnets muligheter til å skape verdier. Vi har lyktes bra de siste 20 årene. Vi har hatt en verdiskaping som har vært høyere i Norges fastlandsøkonomi enn i USA, klart over veksten i OECD, og Norge har nå den høyeste verdiskapingen i Europa, med unntak av Luxemburg. Vi har den laveste ledigheten og den høyeste sysselsettingen, i tillegg til at vi klarer å bære kostnader som er om lag 50 pst. høyere enn våre konkurrenters. Det er et fantastisk resultat, men det krever også aktsomhet.

Det viktigste spørsmålet er: Hva er grunnlaget for vår gode situasjon? Jeg tror det er tre elementer det er viktig å fokusere på.

Det første er folkene og kunnskapen – og innsatsviljen til å produsere varer og tjenester smart og effektivt, slik at vi har høy produksjon. Kunnskapssamfunnet handler om at vi har et utdanningssystem som alle deltar i på like fot. At barna sitter i samme klasserom, tror jeg har stor betydning når vi overfører det til samarbeidskraften i næringslivet.

Det andre elementet er at vi må forvalte våre naturressurser på en måte som tjener samfunnet og bygger opp under en samlet verdiskaping. Her har det stått en politisk kamp de siste tiårene mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Det tredje er betydningen av at ansvarlige arbeidstakere er organisert i en sterk fagbevegelse som en likeverdig part i forhold til arbeidsgivere. Det er etter mitt skjønn en underkommunisert suksessfaktor i den norske modellen, og som ikke må forrykkes i framtiden i forhold til skaperkraften.

De som ikke forstår disse tre elementene og betydningen av dem, tror jeg heller ikke forstår begrunnelsen for den skaperkraften som tross alt er i det norske samfunnet. Brytes noe av dette ned, så brytes også noe av skaperkraften ned, er min vurdering i tiknytning til det.

Det er en erkjennelse at gjennom de tre elementene går det et ganske skarpt, tydelig og klart politisk skille mellom venstresiden – Arbeiderpartiet – på den ene siden og høyrepartiene på den andre. Vi vil altså utvikle og bruke menneskenes ulikheter i en samlende skaperkraft, utnytte naturressursene til fordel for verdiskaping og framtidsrettede arbeidsplasser – ikke minst bygge videre på den norske modellen, hvor likevekten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er avgjørende viktig.

Så noterte jeg meg at Fremskrittspartiet etterlyste en industripolitisk melding. Jeg skulle gjerne vært med på å legge fram en sånn melding, men jeg tror det ville vært vanskelig å lage en industripolitikk med Fremskrittspartiets utgangspunkt, der de faktisk tar avstand fra de tre elementene pluss en trygg økonomisk politikk. Så det er vanskelig å se for seg hvordan denne skulle blitt formet med Fremskrittspartiets utgangspunkt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:15:19]: For det første er i hvert fall undertegnede helt enig med komiteens leder i at Norge er i en unik posisjon, fordi våre naturressurser gjør at vi er i en unik posisjon. Det må vi gjøre oss nytte av.

Men som jeg sa tidligere her i dag, er det viktig at vi i de tider da det går godt, og da vi er i en unik situasjon, også bruker det for å bygge framtiden. En industrimelding er nettopp på sin plass i en sånn sammenheng.

Men jeg skal ikke stille spørsmål om det til representanten Aasland. Spørsmålet mitt til Aasland går på: Nå har vi hatt en budsjettrunde i komiteen, og det er enighet om svært mye. Men når vi ser på det utenforliggende, blir faresignalene også for eksportnæringen sterkere og sterkere. Det viser også rapporten fra Økonomisk overblikk 4/2011, fra NHO. Tross det flytter ikke regjeringen på én eneste krone i dette budsjettet etter at det har kommet til Stortinget, selv om statsministeren og andre har sagt at det ser mørkere ut i horisonten. Spørsmålet mitt til komiteens leder er følgende: Hvor mye har man flyttet på i budsjettet?

Terje Aasland (A) [11:16:39]: Aller først er jeg veldig glad for at representanten Nesvik er enig med meg i at Norge har en unik posisjon. Den posisjonen er skapt ikke minst gjennom den politikken som har vært ført de siste seks årene, hvor en trygg økonomisk plattform for utvikling av næringslivet har vært et viktig fundament, samtidig som vi har fokusert på industrien og industriens rammebetingelser, ikke minst med tanke på langsiktige kraftkontrakter.

For ett år siden, da denne salen behandlet næringskomiteens budsjett, var det over ti år siden Statkraft sist inngikk en langsiktig kraftkontrakt. På dette året har de inngått en rekke nye kraftkontrakter. Det forteller også om denne regjeringens og dette flertallets vilje til å imøtekomme industrien på viktige arenaer.

Så er ikke målet å flytte på mest mulig penger i det budsjettet som er lagt fram. Målet er å legge fram et best mulig framtidsrettet budsjett når en legger det fram, som bygger opp under forutsigbarhet og trygghet for at næringslivet skal kunne vokse i framtiden. Det er det denne regjeringen har gjort, og det er det også flertallet i næringskomiteen slutter seg til.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:17:55]: I forlengelsen av det som komiteens leder her sier, er det jo underlig at man sier at man må drive videre innenfor den rammen og, ikke minst, innenfor den forutsigbarheten. Da er det underlig at man i statsbudsjettet reverserer endringene som kom i permitteringsreglene. Man etterfyller ikke såkornfondene, man gjør ingen ting knyttet til SkatteFUNN, man gjør ingenting knyttet til BIA-ordningen – i tillegg ser vi faktisk at mens en rekke industriarbeidsplasser blir lagt ned, sitter regjeringen stille og ser på.

Jeg har full forståelse for at man ikke skal kunne gripe inn i den enkelte bedrift og de beslutninger som der tas, men det jeg savner – og det var jo det som derfor var utgangspunktet for en industrimelding – er nettopp det å bygge framtiden. Selv om representanten Aasland muligens er uenig i det, kan det kanskje være at også andre partier i denne sal og andre personer kan ha ideer til regjeringen. Statsråden var faktisk åpen for det. Er representanten Aasland fortsatt like låst?

Terje Aasland (A) [11:19:04]: Jeg er åpen for svært mye, og regjeringen kommer til å legge fram en rekke strategier og en rekke meldinger i løpet av bare neste halvår, som nettopp underbygger skaperkraften og mulighetene for å utvikle næringslivet i Norge. Jeg ser fram til behandlingen av de meldingene, og jeg ser fram til de videre diskusjonene.

Det er klart at når det gjelder situasjonen for de konjunkturfølsomme industriarbeidsplassene våre, følger vi situasjonen særdeles nøye. Det er ingen tvil om at situasjonen er særdeles alvorlig. Når Europa, som vårt største marked, «blør», må vi være særdeles oppmerksomme og eventuelt sette inn tiltak, hvis det er det som viser seg å være riktig. Det viktigste fundamentet er uansett å føre en ansvarlig, god og trygg økonomisk politikk som ikke setter rente- og kronekurs i spill. Det ville, hvis det skulle skje, være det største tilbakeslaget for norsk industri.

For øvrig: SkatteFUNN videreføres, BIA-ordningen videreføres, ja, men det åpnes nå for at en kan utlyse prosjekter for 70 nye millioner kroner, og en vokter situasjonen særdeles nøye.

Svein Flåtten (H) [11:20:15]: Representanten Aasland anla en veldig generell inngang til budsjettet, med overliggende synspunkter. Det synes jeg er bra av komiteens leder. Han snakket om skole, han snakket om naturressurser, og han snakket om fagforeningen som viktige bidrag for norsk verdiskaping. Om fagforeningens rolle er en noe underkommunisert suksessfaktor i norsk næringsliv, tviler jeg egentlig på, av og til virker det på meg som om den er relativt overkommunisert.

Men jeg har lyst til å stille Aasland det samme spørsmålet som vi diskuterte med næringsministeren her tidligere i dag. Statsministeren har jo vært bekymret for at krisen ute skal slå inn på norsk eksportindustri. Aasland har jo selv besøkt, ser jeg, treforedlingsbedrifter som er rammet av dette. Hvilke langsiktige tiltak tenker komiteens leder seg fra regjeringen, for å motvirke noe av den negative utviklingen vi antagelig nå bare ser begynnelsen av?

Terje Aasland (A) [11:21:21]: Jeg tror først og fremst at det at en nå har en nær dialog med den industrien som er mest konjunkturfølsom, er særdeles viktig. Jeg tror det er helt nødvendig at vi, når vi får oss forelagt en stortingsmelding til våren om virkemidlene og hvordan de skal innrettes, tar en diskusjon og ser på mulighetene for at virkemidlene også skal kunne – skal vi si – smøre industrien og de konjunkturfølsomme næringene på en kanskje bedre måte enn i dag. Jeg tror sånne vurderinger er særdeles viktige, samtidig som en holder fast ved de overordnede hovedlinjene i norsk politikk. Utgangspunktet mitt for å ha en generell inngang i innlegget er at det i denne sal også er en stor tilslutning gjennom de budsjettinnstillingene vi i dag behandler, til de politikkområdene og de forslagene som regjeringen i utgangspunktet foreslår. Det blir mer marginale utslag og i utgangspunktet ønske om mer av regjeringens politikk der hvor en foreslår endringer.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:22:58]: La oss allerede i utgangspunktet slå fast at Norge er et godt land å bo i. Norge har store muligheter. Vi har et oppegående næringsliv, vi har god sysselsetting, og vi har alle forutsetninger for å kunne oppebære dette i årene som kommer. Skal vi få til det, er det viktig at vi – i den politikkutformingen vi gjør – fanger opp de signalene som kommer tidlig i en fase, slik at vi ikke hele tiden kommer på etterskudd. Det er vel og bra å komme med pakker når krisen er et faktum, for å prøve å komme seg ut av det, men det beste vi kan gjøre, er å være i forkant og sørge for at krisen ikke oppstår, og at man er best mulig rustet for det som kommer.

Tidene har faktisk endret seg, selv etter at dette budsjettet ble fremlagt. Statsministeren har selv – sammen med andre medlemmer av regjeringspartiene – vært ute og gitt et varsku om det som kan ramme oss, om hvordan finanskrisen som vi nå ser bl.a. i Europa, også kan slå inn over Norge. Da er det litt underlig: Dét ser det ikke ut som man har klart å få med seg fra den perioden da budsjettet ble fremlagt, til næringskomiteens budsjett ble avgitt i komiteen, ja, helt fram til i dag, for man har valgt ikke å gjøre noe annet enn det regjeringen selv la fram i sitt forslag til budsjett.

Statsråden har tidligere i dag bl.a. vært inne på hvorvidt enkelte andre har uansvarlige budsjett. Det synes jeg er veldig underlig, for da tror jeg rett og slett ikke nærings- og handelsministeren kan ha lest bl.a. Fremskrittspartiets budsjett. For inneværende år passerer altså statsbudsjettets – da snakker vi om hele statsbudsjettet – utgiftsside 1 000 mrd. kr. De nominelle utgiftene er på ca. 350 mrd. kr. På utgiftssiden er forskjellen mellom regjeringens pengebruk og Fremskrittspartiets pengebruk 1 mrd. kr – én milliard kroner. Da er det jo litt underlig at det er på den summen norsk økonomi står og faller. Jeg tror de fleste innser at så ikke er tilfellet.

Fremskrittspartiet mener faktisk at regjeringens forslag til budsjett i for liten grad tar inn over seg de utfordringene vi har foran oss. Det er på tide at vi får en mer fremtidsrettet næringspolitikk. I stedet for bare å ta utfordringene etter hvert som de kommer, må vi sørge for å være i forkant. Vi ser nå dessverre at tilbakemeldingene fra næringslivet viser en mye større grad av pessimisme bare nå i det siste kvartalet enn i foregående kvartal. NHOs kvartalsrapport for 4. kvartal viser at for ett kvartal siden var det én av ti norske bedrifter som sa at de hadde planer om enten permitteringer eller oppsigelser, og i det siste kvartalet er dette tallet én av fire. Da er det faktisk en regjerings oppgave å sørge for å motvirke dette ved å komme med løsninger.

Det er underlig at regjeringen ikke tar inn over seg det faktum at når det gjelder rammevilkår, snakker vi om forsknings- og utviklingsmidler og det å kunne styre disse midlene i større grad internt i bedriftene. Når komiteens leder i replikkordskifte med undertegnede viser til at man viderefører SkatteFUNN, man viderefører BIA, man gjør ingenting når det gjelder påfyll av såkornfond, så viser man faktisk at man ikke er villig til å gå videre – man vil bare prøve å forsvare det eksisterende, og dette skjer altså i en tid da utgiftssiden i statsbudsjettet er på 1 000 mrd. kr.

Statsråden har en rekke ganger fortalt oss om sine målsettinger – da de endelig kom – om hvor mye forenkling som skulle komme, og det som ble sagt, var vel ca. 10 mrd. kr innen utgangen av 2015. Fremskrittspartiet har gang på gang sagt at dette haster det med, for dette påvirker konkurransekraften vår, dette påvirker særlig de små og mellomstore bedriftenes muligheter til å bruke midler og ansatte til det de er ment for, nemlig å skape virksomhet og inntekter for å sikre arbeidsplasser.

Jeg er glad for at statsråden endelig kom med et tall. Jeg synes det tallet er for lavt; man burde ha større ambisjoner enn som så. Men hvis vi ser bort fra det som har med revisjonsplikten og aksjekapitalen å gjøre – hva har kommet i tillegg? Jo, det har kommet en internettside der du kan komme med innspill. Regjeringen har altså sittet i over seks år, og når det gjelder revisjonsplikten og aksjekapitalen, er dette forslag som opposisjonen – både Fremskrittspartiet og Høyre – flere ganger har fremmet, før regjeringen endelig fant ut av det.

Fremskrittspartiet har også denne gangen fremmet en rekke forenklingsforslag, som jeg håper snart vil komme. Det går på oppbevaringsplikt, det går på betydelig forbedring av Altinn II-løsninger, og det går på mer samkjøring og innrapportering for å gjøre det enklere for næringslivet. Her er en rekke ting som det må gripes fatt i.

Statsråden har selv varslet at det vil skje noe i forbindelse med virkemiddelapparatet og evalueringen der. Jeg håper statsråden kan gi regjeringspartienes representanter her i salen tillatelse til å stemme for forslaget om at evalueringen av Innovasjon Norge – altså virkemiddelapparatet – og SIVA skal skje første halvår av 2012. Det er jo litt rart at mens statsråden selv har vist gode initiativ, og statsråden selv endelig kom til den konklusjonen at denne evalueringen skulle komme som en egen sak, er altså regjeringspartienes representanter i Stortinget redd for å si at dette skal komme i løpet av første halvår av 2012. Jeg håper at statsråden kan si litt om det når han senere skal holde sitt innlegg.

Når det gjelder forskning og utvikling – ikke minst utvikling innenfor egne bedrifter, den bedriftsinterne forskningen – er det svært vesentlig for svært mange for å kunne møte framtiden. Det gjelder innenfor sjømatproduksjon – nettopp det med å kunne bruke egne midler til å kunne forske mer for å få fram metoder som gjør at vi er mer effektive i filetproduksjonen bl.a., som gjør at det blir mer lønnsomt å produsere dette i Norge, istedenfor å ta opp fisk, sende den til Kina, få den filetert der og få den tilbake. Vi kan aldri løse det som er knyttet til kostnaden på arbeid, men vi kan finne de teknologiske løsningene som gjør at dette kan bli mer lønnsomt i Norge. Det er også smart i et miljøperspektiv, som det er så moderne å snakke om i alle saker.

Det som også er et litt faretruende signal, er knyttet til sysselsetting av sjøfolk. Vi ser dessverre en nedgang nå knyttet til netto antall sysselsatte som blir innlemmet i den såkalte nettolønnsordningen – noe som ikke er en nettolønnsordning, men en refusjonsordning for norske sjøfolk, all den tid vi har et tak på 198 000, som har stått stille siden 2008. Da er det grunn til å håpe på at regjeringen snart sørger for at man i hvert fall pris- og lønnsjusterer og hever dette taket. Men aller helst ville Fremskrittspartiet – og har allerede fremmet forslag om – at man sørget for å lovfeste en nettolønnsordning.

Når det gjelder fiskeri, vil jeg bare si følgende: Undertegnende stiller seg undrende til at regjeringen nok en gang setter bom stopp i budsjettet for tildeling av nye konsesjoner og ikke minst for å utvide den maksimalt tillatte biomasse i anleggene fordi man ikke har lagt noe inn i budsjettet i den sammenheng. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og håper regjeringen vil sørge for – etter hvert som man får kontroll på lusesituasjonen i gitte regioner, og ikke minst på rømningssituasjonen – en mulighet for at også andre områder og regioner kan få øke sin biomasseproduksjon utover det som er tilfellet per i dag.

Til slutt vil jeg bare ta opp forslagene som er inntatt i innstillingen. I tillegg vil Fremskrittspartiet stemme for Høyres forslag som er utlagt på bordet. Jeg vil også komme tilbake senere til øvrige forslag fra Venstre som Fremskrittspartiet vil støtte.

Marit Nybakk hadde her inntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:33:20]: Jeg merket meg at representanten Harald T. Nesvik ikke med ett ord i sitt innlegg verken nevnte Fiskeridirektoratet eller var innom føringstilskuddet, som er viktig for mottakssituasjonen langs kysten. Det er for så vidt ikke så veldig rart, for det er ikke noen gode nyheter som framkommer i Fremskrittspartiets budsjett. Hvordan forsvarer da representanten Nesvik at de vil kutte 35 mill. kr, som vil ramme viktige oppgaver som Fremskrittspartiet er opptatt av at fortsatt skal utføres av Fiskeridirektoratet?

Det har vist seg at føringstilskuddet er svært viktig for å opprettholde aktiviteten langs kysten. Hvorfor ønsker ikke Fremskrittspartiet å videreføre denne ordningen?

Harald T. Nesvik (FrP) [11:34:15]: For det første var grunnen til at jeg ikke kom inn på det i mitt innlegg, at jeg ikke hadde tid. Jeg kunne snakket i hvert fall 10 minutter til om dette budsjettet.

Bakgrunnen for at vi vil gjøre det, er at vi faktisk har bedret skatte- og avgiftsregimet for disse bedriftene også innenfor sjømat, noe som gjør at føringstilskuddet bør være en avtale mellom dem som leverer fisken inn, og en eventuell kjøper. Man bør faktisk fordele disse kostnadene ut fra det og ikke komme med særskilte statlige tilskudd, men isteden bedre rammevilkårene for de bedriftene dette gjelder – slik Fremskrittspartiet faktisk forbedrer skatte- og avgiftsopplegget for næringslivet i sitt budsjett med 2,8 mrd. kr utover regjeringens budsjett. Dette gir nettopp disse bedriftene ryggrad til selv å kunne bære disse kostnadene. Derfor har vi gjort det.

I tillegg kan ikke representanten ha lest sitt eget statsbudsjett. Der står det nettopp fra departementet at ordningen nå må evalueres fordi den ikke har fungert helt på den måten man hadde trodd.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:35:28]: Noko av det viktigaste vi kan gjere for å fremme ei framtidsretta utvikling av eit regionalt næringsliv, er å smørje eit godt samarbeid mellom bedriftene og dei regionale forskings- og kompetansemiljøa. Dei regionale forskingsfonda har vore eit veldig viktig verkemiddel til å fremme eit godt og forskingsretta samarbeid mellom regionalt næringsliv og regionale kompetansemiljø, universitet og høgskular.

Då lurar eg på kvifor Framstegspartiet vil leggje ned desse forskingsfonda? Vanlegvis er jo Framstegspartiet veldig oppteke av at vi skal ha regional myndigheit og regionalt ansvar, og her flyttar ein altså ansvaret frå regionen og til sentrale organ. Det synest eg er litt spesielt i den retorikken Framstegspartiet har om å flytte makta ut i distrikta.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:36:18]: Det er åpenbart at representanten har lest budsjettet svært dårlig. Fremskrittspartiet sier nettopp at de som skal prioriteres, er de bedriftsinterne. Vi har forbedret SkatteFUNN-ordningen, vi forbedret BIA-ordningen, og vi sørger for skatte- og avgiftslette til bedriftene som gjør at de selv kan avsette penger til forskning. Vi øker innenfor forskning på de aller fleste områder. Innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett ligger det som har med forskning og utvikling å gjøre – det er der hovedbiten ligger.

I tillegg har vi sagt følgende: At avstanden til nærmeste nabo eller at gitte andre kriterier er det som skal bestemme hvorvidt du får utløst forsknings- og innovasjonsmidler eller ikke, mener vi er feil. Det er ideen og muligheten til kommersialisering som skal være det viktigste, ikke bostedsadressen din – som SV åpenbart mener.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:37:22]: Fremskrittspartiet er opptatt av økt import av landbruksprodukter og foreslår å innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs liste. Dette er vi uenig i. Regjeringens politikk er nulltollordning for verdens 64 fattigste land.

Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Hvilke konsekvenser vil Fremskrittspartiets forslag få for norsk næringsmiddelindustri? Og hvilke grep vil Fremskrittspartiet gjøre for å omstille norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri som følge av dette forslaget?

Harald T. Nesvik (FrP) [11:37:59]: For det første vil det få svært positiv effekt for norske forbrukere – dvs. norske innbyggere, som både undertegnede og representanten Nordahl er satt til å være ombudsfolk for, og som dette vil være en betydelig bedring for. I tillegg er det situasjonen for de landene som sliter med å få til et eget næringsliv. Det er bedre at vi handler med en del land, enn at vi gir passiv bistand, som gjør at de aldri kommer seg ut av den hengemyren de befinner seg i.

Videre vil det medføre at vi får et økt varesortiment i butikkene våre. I tillegg tror jeg det vil åpne store muligheter for norsk næringsliv. Vi vil kunne ta inn mer råvarer til produksjon i vår egen næringsmiddelindustri, og videre er jeg overbevist om at norske forbrukere vil sette pris på gode utenlandske produkter til gode priser – jeg tror at det er det vi er satt til å forvalte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [11:39:15]: I det store bildet er jeg selvsagt enig med komiteens leder i at mye går bra i dette landet. Men jeg tror vi må være forsiktig med å sette oss fast i beskrivelser om at vi har det så bra, om at ting fungerer, slik at vi ikke gjør noe med det som kommer.

Jeg må si, som jeg har sagt tidligere her i dag, at jeg deler statsministerens bekymring for at det som skjer ute i verden, også kommer til å slå innover Norge, for fundamentet for det velferdssamfunnet vi har, er den verdiskapingen som skjer rundt i landets små og store bedrifter. Det er det vi driver næringspolitikk om. Vi skal ha budsjetter som kan skape frihet for og entusiasme om næringslivet, slik at folk ønsker å investere og skape arbeidsplasser, bedrifter og verdier. Det er et helt sentralt element for velferdssamfunnet at vi får til verdiskapingen i privat sektor, og derfor må budsjettet inneholde både strategier og virkemidler for hvordan dette kan skje – særlig nå når vi ser at utviklingen ute trenger på, og vi ser enkelteksempler på bedrifter som sliter.

Det har tiden etter at budsjettet ble lagt frem til fulle bevist, statsministerens utsagn om et tilbakeslag – disse profetiene – er i ferd med å gå i oppfyllelse. Til og med LO har vedtatt at man er urolig, og at tiltak må settes i gang.

I Høyres alternative budsjett har vi forsøkt å styrke veksten i privat sektor. Den ser ut til å bli svak, og derfor har vi forsøkt å se på hvordan konkurransekraften kan styrkes.

Arbeidskraftskostnadene i Norge ligger nå 50 pst. over våre handelspartneres. Den store forskjellen har hovedsakelig kommet de siste fem–seks årene. Det er begrenset hva vi kan ta ut i økt produktivitet. Veksten i privat sektor er stagnerende og fallende, og det er offentlig sektor som er i vekst når det gjelder arbeidsplasser. Med den demografiske utviklingen vi har, vil ikke den økte produktiviteten og veksten være nok til å opprettholde velferden fremover.

Vi foreslår i vårt budsjett industriens konkurransekraft betydelig forbedret ved at vi reduserer formuesskatten – vi skulle gjerne fjernet den, det gjør vi siden – og vi øker avskrivningsmulighetene for nyinvesteringer. Vi har lagt mye vekt på utvikling av kunnskap og forskning i budsjettet. Viktig for bedriftene er BIA-ordningene, såkornfondene og ikke minst økte lånemuligheter i innovasjonslåneordningene.

Når det gjelder såkornfondene, har komiteen stått samlet ved flere anledninger om å ønske ny kapital til fondene, som for lengst er meldt tomme. Det er synd at ikke komiteen har greid å påvirke statsråden og regjeringen sterkere for å få til dette, som er helt avgjørende viktig rundt i hele landet for at ny innovasjon skal komme i gang.

Derimot har Investinor i Trondheim fått 1,5 mrd. kr og kan gå inn i prosjekter – det er helt utmerket. Men jeg håper at man får anledning til, fra regjeringens side, etter hvert å se nærmere på mandatet hos Investinor, kunne utvide det. Det er f.eks. ikke noe på helse/life science-virksomheter, og det er også et spørsmål om man bør se litt på strategiene for hva selskapet investerer i. Jeg må si at det å gå inn i tradisjonelle næringer i konkurranse med eksisterende virksomheter, uten at det finnes noe nyskaping – innovasjon – i det, annet enn å overta det som er, og slå det sammen, setter jeg spørsmålstegn ved.

Den maritime næringen med skipsfart og olje- og gassvirksomhet er vårt viktigste eksportområde. Derfor er gode finansieringstilbud viktige for å konkurrere på verdensmarkedet. Det har eksportbedriftene hatt gjennom Eksportfinans. Behandlingen i høst kjenner vi, den kommer vi tilbake til. Dette har skapt en helt unødvendig usikkerhet hos veldig mange i den maritime klyngen. Fortsatt, per i dag, er ikke ordningen oppe og står slik den var, og slik det ble lovet fra næringsministeren og statsministeren i pressekonferansen den 18. november. Dialogen med selskapet ser ut til å ha vært mangelfull. Man fikk i selskapet – slik jeg forstår det – melding en times tid før om at ting skulle endres. Det har ikke vært noen eksemplarisk håndtering. Spørsmålet er om det var umulig å få gjort noe med unntakene, eller om man rett og slett bare ikke ønsket det.

Som i tidligere budsjett er forskning stemoderlig behandlet. Forskningsrådet var klar i sin uttalelse. Årets budsjett setter ikke Forskningsrådet i stand til aktivitet for norsk næringsliv utover den de har i dag, mente de i en pressemelding. Det er nettopp i slike tider som nå, at vi bør ha økninger i forskningen.

Høyre vil videreføre Forskningsfondet og trappe opp bevilgningen for å investere i fremtidens vekst og verdiskaping.

Innovasjon er viktig. Derfor er det bra at Stortinget endelig skal få diskutere Innovasjon Norges rolle. Betydelige svakheter har vært påpekt – med rette. Derfor ser jeg frem til at meldingen om dette nå kommer til Stortinget, slik at ressursene kan brukes mest mulig optimalt.

Det er jo ikke slik at all innovasjon skal initieres av staten. Det er i de eksisterende bedrifter det skjer mest innovasjon. Da må de eksisterende bedriftene settes i stand til å foreta den, og da er formuesskatt og redusert beskatning av eierne utrolig viktig for arbeidsplassene. En liten bedrift som hvert år betaler formuesskatt av sine usolgte varer på lager eller av maskiner som ikke produserer overskudd til eierne, har en tung ryggsekk å bære, og det gir lite inspirasjon og også lite penger til nyinvesteringer og innovasjon.

På forenklingsområdet vil jeg gjerne gratulere statsråden med at han endelig har fått fastsatt et mål. Det er en god begynnelse, men det er sent, og vi kommer til å følge regnestykkene med argusøyne fremover.

Jeg tror begynnelsen av det nye året vil stå i landbrukets tegn i forbindelse med behandlingen av landbruksmeldingen. Slik sett har det jo vært et interessant oppspill nå på slutten av det gamle året, hvor mangelen på smør har vært i søkelyset. Det kan man gjerne bagatellisere, men det setter søkelyset på viktige systemer som ikke fungerer under spesielle omstendigheter. Det setter også, for forbrukerne, søkelyset på en gjennomregulert næring, hvor de fleste etter hvert er mer og mer usikre på både hensikten og hvordan dette fungerer, og på om det er tilpasset en moderne, globalisert forbruksverden.

Høyre ønsker et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en innretning, ikke minst, av offentlige tilskudd – og de er jo betydelige – som bidrar til et optimalt produksjonsnivå, gitt våre geografiske og klimatiske forutsetninger. Jeg tror at norsk landbruk ikke bare trenger fromme ønsker og mer av det samme, som faktisk ganske mange har vært misfornøyd med og har ment må endres på. Det er tid for konkrete virkemidler. Det er ikke nok bare å angi en rekke målsettinger uten virkemidler.

Det er ikke bare vi som kritiserer dette. Når man spør om Høyres løsninger, ligger veldig mye på en annen innretning av tilskuddene, men også på økt investeringsevne, som er det landbruket etterspør. Ser man på Høyres budsjett, vil man se betydelige grep på næringssiden, på skattesiden, som gjør at investeringsevnen vil bli økt betydelig. Næringen har selv etterspurt 15 mrd. kr over ti år. Fjernet man bare formuesskatten – det gjør ikke vi i vårt alternativ nå – ville det faktisk bety 1,3 mrd. kr hvert eneste år. Så skatt er ikke uvesentlig for noen næring, heller ikke for landbruket.

Jeg har lyst til å avslutte med å komme tilbake til komiteens leder, som i sitt innlegg snakket om de stolpene som var viktige, altså rundt skole, naturressurser og den sterke fagbevegelsen. Jeg tror det er atskillig flere stolper som er viktige for norsk næringsliv, ikke minst hvordan man håndterer næringslivet selv – eierne, de som skal investere, gir dem muligheter som stimulerer til at de vil noe, til at de orker å foreta investeringene, at de blir i stand til det. Så må man på den andre siden også stimulere folk til å ta en jobb, til at det lønner seg å jobbe – slik at det ikke bare lønner seg å skape arbeidsplasser, men også å ta en jobb.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [11:49:37]: Jeg er veldig glad for at representanten Flåtten i hovedsak deler min oppfatning om at mye går godt i Norge. Vi er jo rangert som verdens sjette beste land å drive næringsvirksomhet i etter Verdensbankens rangering. Jeg har også observert at svært mange ute i næringslivet velger å omtale Norge som et særdeles godt land å drive næringsvirksomhet fra. Samtidig har jeg registrert at representanten Flåtten i det siste har gått rundt som en svært bekymret person – over utviklingen i norsk næringsliv og regjeringens politikk. Jeg håper at det i løpet av neste år skal løse seg.

Jeg vil utfordre Flåtten til å trekke fram én ting i den innstillingen vi nå behandler, som i utgangspunktet gir større grunn til optimisme for norsk næringsliv enn det som var regjeringens utgangspunkt.

Så har jeg lyst til avslutningsvis å understreke at jeg framhevet ikke fagbevegelsen, jeg framhevet likevekten mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Det synes jeg det er stor grunn til etter at Monica Mæland, en kjent Høyre-representant, uttalte på Småtinget at Høyre er imot alt LO er for. Støtter Flåtten det synet?

Svein Flåtten (H) [11:51:03]: Her var det mange spørsmål. Jeg velger ut noen. Det må representanten tillate meg.

Nei, jeg har ikke gått rundt med noen bekymret mine, men jeg har heller ikke stått fremst i hyllingskoret. Det skal jeg innrømme.

Når representanten Aasland ber meg trekke frem noe som gir større grunn til optimisme gjennom vårt budsjett – for jeg går ut fra at det var det han mente, og det han spurte om – så er det veldig mange ting. Det gjelder formuesbeskatningen, det gjelder vår satsing på veiinvesteringer, det gjelder vår satsing på kunnskap, det gjelder vår satsing på forskning. Det gjelder ikke bare formuesskatten, det gjelder også reduksjoner i skatten på arbeid. Vi har en rekke tiltak som vi vet vil stimulere til mer vekst, og det er det som er det viktige ved vårt budsjett.

Ingrid Heggø (A) [11:52:25]: Eg har litt problem med å få auge på kva den nye kursen til Høgre er innanfor næringspolitikken, og kva for eit standpunkt dei har i enkelte saker. Eg merkar meg at representanten Flåtten ikkje nemnde ordet «næringsnøytralitet» i innlegget sitt. Det var jo eit fundament då dei sat i regjering.

Høgre er med i Investinor-merknadene som seier at selskap bør opptre med streng bransjenøytralitet. Men samtidig vil jo Høgre utvida, ikkje gjera mandatet til Investinor nøytralt, for at særleg førande næringar ikkje skal ekskluderast, særleg helse og life-science.

Det er litt vanskeleg å vita om Høgre framleis vil ha ein næringsnøytral politikk, eller om dei faktisk er einige med Arbeidarpartiet. Representanten Flåtten skal få eit spørsmål til, for han svarte ikkje representanten Aasland: Støttar representanten Flåtten Monica Mæland, som seier at dei er for alt LO er imot?

Svein Flåtten (H) [11:53:32]: Når det gjelder næringsnøytralitet, synes jeg det er merkelig å etterlyse det i Høyres innstilling. Det var ikke vi som løftet næringsnøytralitet inn i norsk politisk diskusjon. Det var det Jens Stoltenberg som gjorde i sin tid. Næringsnøytralitetsbegrepet finner man ikke i vår innstilling.

Så til denne – skal vi si – misforståelsen som representanten har rundt Investinor-merknaden. Vi har sluttet oss til det som komiteen har skrevet på mange vis, men vi har i merknaden kritisert at man ikke utvider mandatet, for det synes vi det er full anledning til å gjøre. Vi synes også man bør se på strategien, slik at man ikke kommer i konflikt med eksisterende konkurrerende virksomheter som ikke representerer noe nytt. Det er det viktige.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:54:48]: Ein del næringspolitikarar frå Høgre har antyda at det blir nødvendig å gå bort frå klimaforliket for å føre ein god industripolitikk i Noreg. På den andre sida har vi sett sentrale representantar frå Høgre som veldig klart seier at Høgre står fast på klimaforliket, og at næringspolitikken får tilpasse seg det. Kan representanten Flåtten avklare kor Høgre faktisk står i den saka?

Svein Flåtten (H) [11:55:19]: Det kan jeg avklare. Høyre står på det klimaforliket som vi har undertegnet sammen med en rekke andre partier i Stortinget. Det er ingen endring i det. Så foregår det en løpende diskusjon om verden rundt endrer seg, slik at det er deler av det som man skal vurdere på andre måter. Det synes jeg er en helt naturlig diskusjon i et parti.

Jeg legger merke til at denne måten å diskutere på bruker samtlige partier i regjeringen når de diskuterer seg i mellom og er rivende uenig, ikke bare om forlik som ligger i Stortinget, men om det som er eller skal være regjeringens politikk. Det er atskillig mer kritikkverdig enn at Høyre følger utviklingen og ser om verden endrer seg. I motsetning muligens til SV er det slik for Høyre at hvis verden endrer seg, så endrer vi oss.

Presidenten: Før replikkordskiftet er omme, eller kanskje etter, antar presidenten at representanten Flåtten skal ta opp forslag nr. 32.

Svein Flåtten (H) [11:56:35]: Jeg vil gjerne ta opp forslaget vårt. Det er et godt forslag, og jeg tar det opp.

Presidenten: Da har representanten Svein Flåtten tatt opp det forslaget han har referert til.

Replikkordskiftet er dermed omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:57:00]: Gjennom ein ansvarleg økonomisk politikk og ein aktiv næringspolitikk har Noreg unngått ei rekkje av dei problema som mange EU-land står overfor i desse vanskelige tidene. Men vi har ein open økonomi, og vi reknar med at problema i Europa òg vil nå Noreg.

Vi ser no ein tendens til ei todeling i norsk eksportindustri. Den oljerelaterte industrien har veldig god ordreinngang. Denne ordreinngangen er så god og framtidsutsiktene er så gode for den oljerelaterte næringa at dei har problem med å skaffe nok arbeidskraft, og næringa importerer ingeniørar og teknologar frå utlandet i stor stil. I andre bransjar ser vi at bedriftene må redusere aktiviteten og gå til permitteringar og oppseiingar. Dette er ein ubalanse som kan føre til ein einsidig og uheldig næringsstruktur på lengre sikt. Derfor er det veldig viktig å følgje denne utviklinga nøye og føre ein aktiv næringspolitikk i tråd med det regjeringa legg opp til, som sikrar at vi ikkje får ein ytterlegare ubalanse i norsk næringsliv, der oljesektoren blir for dominerande og andre får problem med å skaffe seg nødvendig arbeidskraft til eit fornuftig kostnadsnivå.

Skal vi ha noko å leve av etter olja, er det viktig, som mange har vore inne på, å leggje til rette for nye bedrifter. Opposisjonen likar å svartmale norsk næringsliv og ikkje minst moglegheita for å leggje til rette for nye bedrifter, men som det har vore nemnt før her i dag, har Verdsbanken peika på at klimaet i Noreg for å etablere bedrifter er veldig bra, og det er knapt noko land i verda der det er lettare og meir tilrettelagt for bedriftsetablering, enn i Noreg.

Ei av årsakene til at norsk industri har klart seg bra, er at bedriftene har satsa sterkt på teknologi og på miljøtiltak. Marknaden for miljøteknologi er i vekst, men det er ein krevjande marknad, og den marknaden tek relativt høg risiko. Regjeringa har derfor etablert eit miljøteknologiprogram som har blitt svært populært blant mange bedrifter, og der det er stor søknad til dei midlane som er stilte til rådvelde. Det er hyggeleg å registrere at ein samla komité ser behovet for å vidareutvikle denne gode ordninga for miljøteknologi.

Norsk næringsliv står overfor store utfordringar knytte til klimautfordringane som eg tok opp i replikkordskiftet med Flåtten. Men klima og miljø kan også skape konkurransefordelar og nye marknader, ikkje berre problem. Skal vi møte desse utfordringane, må vi vidareutvikle det gode samarbeidet vi har mellom næringslivet og staten, og vi må etablere relevante støtteordningar for nødvendig omstilling for å nå klimamåla på ein måte som òg styrkjer næringslivet.

Vi står overfor klimakrise og finanskrise, men vi skal heller ikkje gløyme at den globale matvaresituasjonen byr på store utfordringar. Ifølgje FN må den globale matproduksjonen aukast med 70 pst. innan 2050. I dette perspektivet er det viktig å ta vare på den dyrka jorda vi har her i landet. Vi må bli flinkare til å verne matjorda når vi skal byggje vegar og kjøpesenter. Men like viktig er det å hindre at dyrka mark blir lagd brakk. Mange stader har vi ein topografi som ikkje legg til rette for stordrift. Skal vi oppretthalde dyrka areal og reell sjølvforsyningsgrad, må vi ta vare på dei små og mellomstore bruka i distrikta. I tillegg må vi bli flinkare til å bruke grovfôr og beite til erstatning for importert kraftfôr.

Eit aktiv og variert landbruk legg også grunnlaget for andre næringsaktivitetar i bygdene. Dersom landbruket blir borte, vil mange bygder oppleve fråflytting. Med den landbrukspolitikken som Høgre og Framstegspartiet legg opp til, vil mange bygder bli avfolka. I tillegg til drastiske kutt i overføringane vil desse partia redusere importvernet. Med ein slik politikk vil det knapt vere landbruk i ein del fylke, heller ikkje i fylket mitt, Vest-Agder.

Sjømatnæringane er viktige eksportnæringar. Dei er viktige for sysselsetjinga langs den langstrakte kysten vår. SV vil ha ein variert fiskeflåte og ei rettferdig fordeling av ressursane, slik at det kjem fiskeriavhengige kystsamfunn til gode. Vi må sikre lokal vidareforedling og ta vare på dei lokalt forankra aktørane i fiskerinæringa.

Havbruk er ei ung næring, som har hatt ein enorm auke, og det har skapt ein del berekraftutfordringar. I sommar rapporterte Havforskningsinstituttet om berekraftutfordringar for alle fylke, frå Rogaland til Finnmark. Det gjeld spesielt lakselus og genetisk påverknad av villaksen. Dette er ein lite haldbar situasjon. Vi må forvente at næringa sjølv tek eit stort ansvar for å rette på denne situasjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:02:21]: Representanten Holmelid er usedvanlig opptatt av klima og klimaforliket, og han hadde i et tidligere replikkordskifte her et spark til Høyre. Høyre-representanter og partiet Høyre har tillatt seg å diskutere rammen rundt klimaforliket som er inngått i Stortinget. Jeg vil få gjenta at Høyre står på det klimaforliket som er inngått. I tillegg tillater vi oss å drodle rundt det, løfte problemstillinger opp og debattere dem etter hvert som rammen endrer seg. Klimapolitikk og klimautfordringene er avhengig av mange ting, bl.a. internasjonale forhandlinger. Den internasjonale finanskrisen vi ser i dag, vil være veldig avgjørende for vår evne til å takle klimautfordringene framover.

Mitt spørsmål til representanten er: Ser Holmelid det som et demokratisk problem at politikere tillater seg å diskutere ting, selv om man har inngått et forlik i Stortinget?

Alf Egil Holmelid (SV) [12:03:30]: Eg må seie eg er veldig glad for det spørsmålet eg no får frå Høgre. For det første fjernar dei ei usikkerheit som har lege der ei stund, nemleg om dei står fast på klimaforliket. For det andre er eg veldig glad for at Høgre er villig til å vere med på å diskutere korleis vi skal oppfylle klimaforliket på beste måten.

Eg har jobba så lenge i industrien at eg veit at det å ha ei offensiv haldning til miljøproblema, som vi hadde i 1980-åra, og til klimaproblema som vi no står overfor etter årtusenskiftet, er den beste måten vi kan byggje ein langsiktig og sterk industri på. Så eg er veldig glad for at Høgre vil vere med på ein diskusjon om korleis vi skal byggje industri samtidig som vi skal nå dei klimamåla vi har sett oss. Eg gler meg veldig til den demokratiske diskusjonen som Høgre ønskjer å delta i.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:04:26]: Høyre-representanter har ni ganger i denne salen denne høsten forsikret om at vi står ved klimaforliket. Så i den grad det er skapt usikkerhet, er det faktisk slik at SV, selv om de er et lite parti med ikke altfor mange medlemmer, gjentatte ganger har klart å så tvil om Høyres innstilling til forliket og skapt denne usikkerheten.

Så til et annet tema. Holmelid hadde i sitt innlegg noen linjer om rettferdig fordeling. Kystfiskeflåten er underlagt et regime som heter strukturordningen, der man regulerer hvor mange rettigheter man kan ha til hvert fartøy. Dette er en modell som varierer sterkt, alt etter når man kom inn i ordningen, og alt etter hva slags fiskeriminister man har vært underlagt. Det er faktisk sånn at noen har seks rettigheter per fartøy, og noen har bare tre rettigheter. I alle fall på papiret virker dette ganske urettferdig. Mitt spørsmål er om Holmelid mener dette oppfyller SVs krav til rettferdighet.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:05:31]: SV er oppteke av, som eg sa i mitt innlegg, at vi skal ha ei rettferdig fordeling av fiskeressursane. SV er også oppteke av at vi skal fordele fiskeressursane på ein slik måte at den kystnære flåten får gode arbeidsvilkår, og vi er opptekne av at fisken skal bli landa slik at vi får arbeidsplassar på land.

Når det gjeld detaljane i strukturordninga, reknar eg med at det vil det bli rikeleg høve til å kome tilbake til når vi får den varsla sjømatmeldinga, som ministeren har vore inne på her før i dag.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:14]: Det er vel ingen tvil om at den landbrukspolitikken som SV prøver å føre, er litt mer romantisk enn den andre partier har – og spesielt kanskje Fremskrittspartiet.

Det er klart det er en del gårdsbruk og bufeholdere som blir preget av den rovdyrpolitikken som SV ønsker. Det er ingen tvil om at det er mange som må slutte med bufe, som er en viktig del av det å opprettholde et bruk, på grunn av en rovdyrpolitikk som mer ivaretar rovdyra enn bufeet.

Dermed kan det være et godt spørsmål å stille SV: Hvordan vil de møte dette og kompensere for dette overfor dem som mister jobben sin, som mister livsgrunnlaget, som mister gården på grunn av et parti, SV, som ønsker en rovdyrpolitikk som tar mer vare på rovdyrene enn brukerne?

Alf Egil Holmelid (SV) [12:07:02]: Då eg høyrde spørsmålet, begynte eg å lure på om Framstegspartiet var med i rovdyrforliket, eller om representanten, som stilte spørsmålet, ikkje har følgt med på at Framstegspartiet også var med i rovdyrforliket. Så vidt eg veit, står alle partia på Stortinget samla om den rovdyrpolitikken som no blir ført. I tillegg til det vil SV ordne det slik at vi får gode kompensasjonsordningar for dei som måtte bli utsette for problem knytte til rovdyr.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:07:56]: Regjeringen har siden 2005 ført en aktiv politikk for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser. Norge har Europas laveste arbeidsledighet og er kåret til det sjette beste landet å drive næringsvirksomhet i. Det er god grunn til å minne om dette når vi ser hvilke utfordringer Europa for øvrig står overfor. En rekke europeiske land opplever nå en økonomisk situasjon som er kritisk: høy ledighet, lav økonomisk vekst og høy statsgjeld. Lavere etterspørsel etter varer og tjenester påvirker norsk næringsliv. En styrking av kronen svekker konkurranseevnen til det næringslivet som er eksportrettet. Det setter igjen eierskap og arbeidsplasser i fare. Derfor er det helt nødvendig å føre en ansvarlig økonomisk politikk, slik regjeringen legger opp til.

Senterpartiet vil understreke at det er svært viktig at regjeringen følger situasjonen for den eksportrettede delen av norsk næringsliv svært nøye, samt være villig til å gå inn med tiltak for å møte utfordringer, som vi antakelig står overfor i tiden som kommer.

I lys av den internasjonale situasjonen har regjeringen lagt opp til et nøkternt og stramt statsbudsjett for 2012. Fra Senterpartiets side er vi fornøyd med at det rød-grønne flertallet har valgt å satse på samferdsel.

Styrking av infrastrukturen er vesentlig for å styrke næringslivets konkurransekraft. Med denne økningen på 2,4 mrd. kr leverer det rød-grønne flertallet det man har lovet i forhold til den mest ambisiøse transportplanen som noen gang har vært lagt fram.

Senterpartiet er fornøyd med at den rød-grønne regjeringen kommer med skatte- og avgiftskutt i landbruket, i en tid hvor landbruket har behov for økte investeringer. En høyere avskrivningssats for husdyrbygg i landbruket, skattefritak for bygdeutviklingsmidler og økt mulighet for leiekjøring med gårdens redskap vil gi 300 mill. kr i skattelette neste år. Senterpartiet er også tilfreds med at den rød-grønne regjeringen er opptatt av å fjerne matproduksjonsavgiften. Dette vil spare næringsmiddelindustrien for 630 mill. kr årlig. Senterpartiet er også positiv til at ordningen med støtte til uttak av råstoff til produksjon av skogsflis videreføres, som en del av regjeringens bioenergisatsing.

Å sikre trygg mat for egen befolkning er svært viktig i en verden der én milliard mennesker sulter. Befolkningsøkningen gjør at verdens matvareproduksjon må økes med 70 pst. innen 2050. I Norge må matproduksjonen økes med 20 pst. innen 2030 for å brødfø én million flere nordmenn. Dette er også målsettingen i landbruksmeldingen, som nylig ble lagt fram.

I denne debatten er det viktig å understreke de politiske skillelinjene mellom de rød-grønne partiene og Høyre og Fremskrittspartiet. La meg minne om at Høyre har foreslått et kutt i jordbruksavtalen på om lag 1,9 mrd. kr, og Fremskrittspartiet har foreslått kutt på 7,5 mrd. kr og redusert importvern. Dette utgjør en inntektsnedgang på henholdsvis 36 000 kr per årsverk og 141 000 kr per årsverk. For næringen ville dette ha hatt dramatiske konsekvenser om det skulle bli satt ut i livet. Disse kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre forslagene, ville etter en konkursbølge sentralisere landbruket i Norge rundt de største byene, mens det neppe ville være mulig å opprettholde noe landbruk i resten av landet. Det er ikke bare primærproduksjonen som ville blitt rammet, men også i betydelig grad foredlingsledd, omsetningsledd og vareleverandører.

Forslagene fra Høyre om kutt i jordbruksavtalen vil innebære en dramatisk snuoperasjon i forhold til den positive inntektsutviklingen næringen har oppnådd under den rød-grønne regjeringen.

Senterpartiet har ingen tro på at det å fjerne reguleringene og redusere overføringene, slik Høyre og Fremskrittspartiet går inn for, vil møte framtidens utfordringer og behovet for økt matproduksjon – og et levende landbruk i hele landet. Derimot ville en slik politikk svekke bondens mulighet til inntekt, og dermed også svekke landbruket – og vår evne til å brødfø egen befolkning.

Senterpartiet er opptatt av næringsutvikling i hele landet. Derfor er det svært positivt at den rød-grønne regjeringen har satt som mål at man innen utgangen av 2015 skal ha redusert belastningen for det norske næringslivet med 10 mrd. kr. Dette er et viktig grep for forenkling, som næringslivet har etterlyst over lang tid.

Regjeringen er i gang med viktig arbeid innenfor en rekke områder som har stor betydning for næringslivet. Det pågår nå en revidering av reiselivsstrategien, det er i gang et arbeid med en egen mineralstrategi og det arbeides med en egen sjømatmelding. Dette viser at vi har en regjering som er opptatt av å legge til rette for næringsutvikling i hele landet, i en tid der det er økonomisk uro i resten av Europa.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [12:13:14]: Senterpartiet har vært en forkjemper for å beholde pelsdyrnæringen. Før meldingen kom, gikk man ut og ropte og jublet fordi man hadde berget pelsdyrnæringen, noe som Fremskrittspartiet for så vidt var glad for å lese. Men i landbruksmeldingen som kom på plass, står det ingenting om at man skal berge denne næringen, og da er det antakeligvis sånn at Arbeiderpartiet og SV med sine midler har fått gjennomslag for å legge ned pelsdyrnæringen. For øvrig står det i meldingen at man skal komme tilbake til Stortinget med en melding. Med andre ord: Når meldingen kommer, får vi antakelig en beskjed om at pelsdyrnæringen blir nedlagt.

Mitt spørsmål til representanten blir da som følger: Når kommer meldingen om pelsdyrnæringen? Kan representanten garantere at den kommer i denne perioden og ikke etter neste stortingsvalg?

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:14:06]: I landbruksmeldingen står det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken som en egen sak. Samtidig står det helt klart i landbruksmeldingen at man ikke legger opp til en avvikling av pelsdyrnæringen. Fra Senterpartiets side legger vi opp til en videreføring av pelsdyrnæringen, som vi har sagt både før og etter meldingen ble lagt fram.

Gunnar Gundersen (H) [12:14:41]: På Dagsrevyen i går fikk vi vite at Senterpartiets leder, statsråd Navarsete, var hos Aass Bryggeri. Da kunngjorde hun at Senterpartiet var for å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Hun sa sågar at det var flertall i Stortinget for å fjerne den. Dermed gir hun jo utfordringen til stortingspolitikerne.

Mitt spørsmål er: Når vil representanten Lange Nordahl og resten av Senterpartiets gruppe følge opp det initiativet som deres egen leder, statsråd Navarsete, ber om? Jeg vil minne om at representanten Lange Nordahl og Senterpartiets gruppe var aktive i å nedstemme et tilsvarende forslag under finansdebatten for 14 dager siden.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:15:35]: Senterpartiet har programfestet at vi er opptatt av å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Det var det vår partileder fulgte opp i går. Senterpartiet jobber aktivt i regjering for å få dette på plass. Jeg har også registrert at næringsministeren deler oppfatningen til Senterpartiet, så vi ser fram til at vi får et stort og viktig arbeid i regjering for å få dette på plass. Vi er opptatt av å komme næringslivet i møte, og vi ser at det å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital er viktig for å styrke grunnlaget for næringslivet i hele landet.

Torgeir Trældal (FrP) [12:16:20]: Dobbeltkommunikasjon er en sportsgren som Senterpartiet er veldig god i. Hadde det vært en olympisk gren, tror jeg dere hadde hatt mange olympiske medaljer. Det er jeg ikke i tvil om.

Jeg stilte et spørsmål til deg i min første replikk. Jeg fikk ikke svar. Det samme som gjelder deg, gjelder også landbruksministeren. Jeg får som regel aldri svar på dette spørsmålet.

Jeg vil prøve en gang til. Det er tross alt jul, så det kan hende at du kan svare meg, og spesielt pelsdyrnæringen trenger det svaret. Jeg stiller på nytt de spørsmålene jeg stilte, som du ikke svarte på sist. Spørsmål 1: Når kommer meldingen om pelsdyrnæringen? Spørsmål 2: Kan du garantere at den kommer i denne perioden?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes via presidenten.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:17:10]: Landbruksmeldingen er klar på at Stortinget skal få en egen sak om pelsdyrnæringen til behandling. Det vil regjeringen følge opp. Det vil også statsråden følge opp, når han skal holde innlegg senere i dag.

Så er det også helt klart at Senterpartiets klare utgangspunkt er at pelsdyrnæringen skal fortsette. Det er en viktig næring, det er en viktig distriktsnæring. Det er også viktig å ha med i dette perspektivet at det er et marked innenlands for pels. Det tror jeg representanten Trældal deler oppfatningen av. Da er det viktig at vi også fyller det markedet med den produksjonen vi har nasjonalt. Vi vet at næringen har styrket dyrevelferden over tid. Næringen er også styrket med regelverk den senere tid, og jeg er ikke i tvil om – det tror jeg representanten Trældal deler oppfatningen av – at dyrevelferden er langt bedre i pelsdyrnæringen her til lands enn den er i en rekke andre land som vi importerer pels fra.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:18:31]: Vi har sagt det før i Kristelig Folkeparti, og vi gjentar det gjerne: Vi mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. For vi må ikke glemme at det er det fremtidige, verdiskapende næringslivet som skal bære kostnadene for kommende generasjoner.

Økt satsing på forskning og innovasjon er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv. Innovasjon er trolig den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet. Jeg mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på akkurat innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena og såkornfondene og å satse på forsknings- og utviklingskontrakter med i alt 60 mill. kr samt øke bevilgningene til samferdsel med om lag 800 mill. kr utover regjeringens forslag.

Møbel- og interiørindustrien sysselsetter 10 000 årsverk og møter sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsing på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikre arbeidsplasser. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge 7 mill. kr til dette formålet.

Så noen ord om oppdrettsnæringen, en av de sterkest voksende næringene vi har i Norge, og en viktig næring for Norge, som utgjør en stor del av verdiskapingen og arbeidsplassene langs kysten.

Havbruksnæringen er en stor eksportnæring. Bare eksporten av laks i år, til og med oktober måned, utgjør 24 mrd. kr.

Norge har alle forutsetninger for å sørge for at den norske oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Men dette krever planer for langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen. Forpliktende miljøtiltak er avgjørende for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og mulighetene for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Det har vært en stor utvikling når det gjelder lukkede oppdrettsanlegg. I et forslag tidligere i år ba Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges fram en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg eller alternative tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus for de ville laksefiskene viser behovet for omfattende tiltak.

Et annet viktig politikkområde for Kristelig Folkeparti er ønsket om å bygge opp under den aktive bonden for å sikre et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bøndene får en inntektsvekst på lik linje med andre grupper i samfunnet. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

I budsjettet forslås det å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette gjør at bønder med lave næringsinntekter ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir mindre bruk enda dårligere økonomi.

Jeg vil også nevne at Mattilsynet, med regjeringens forslag, reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 pst. Avsløringen av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemer med lus i oppdrettsnæringen gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betrakting de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Derfor foreslo vi å øke bevilgningene med 5 mill. kr utover regjeringens budsjett.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget Kristelig Folkeparti står alene om. Kristelig Folkeparti støtter også Venstres forslag nr. 29.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [12:24:07]: Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti har forslag utover regjeringens forslag på noen områder, men ellers har jeg lagt merke til at Kristelig Folkeparti ligger ganske nær de rød-grønne i landbrukspolitikken – med avstand til Høyre og definitivt milevis unna Fremskrittspartiet.

For oss er dette spennende med tanke på framtiden. Hva slags forbindelse kan dette føre til? Det er vel ikke i Kristelig Folkepartis ånd den ene dagen å knytte bånd til den ene og neste dag å snu ryggen til, eller kanskje også i verste fall å ordne seg med en annen partner? Kan representanten Andersen Eide svare meg på det?

Presidenten: Vi får se om representanten Andersen Eide kan svare på det.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:25:00]: Det er viktig å velge rett partner – det er helt riktig, og det er jeg for. Dette spørsmålet får vi jo gang på gang i Kristelig Folkeparti. Det er riktig, som representanten Haugen sier, at i landbrukspolitikken ligger vi nær regjeringspartiene. Men det å samarbeide handler ikke bare om landbrukspolitikk. Hvis en ser på merknadene til budsjettet, ser en at vi er et typisk sentrumsparti. Vi kan legge oss inn i merknadene til Høyre og Fremskrittspartiet på noen politikkområder og til regjeringspartiene på andre områder. Det forteller at vi ønsker å markedsføre og vise til vår sentrumspolitikk. Derfor er det vanskelig i hvert fall på dette tidspunktet å gå klart ut med valg av partner. Det må vi komme tilbake til i 2013.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:26:07]: Golfstrømmen og tidevann utgjør viktige naturgitte fortrinn for oppdrettsnæringen langs kysten vår. I merknadene til denne saken skriver Kristelig Folkeparti at de vil ha overgang til lukkede sjøanlegg innen 2020. Lukkede anlegg vil kreve svært mye strøm.

Mitt første spørsmål til Andersen Eide er: På hvilken måte vil Kristelig Folkeparti bygge ut nødvendig strømkapasitet for å møte dette behovet? Det andre spørsmålet er: Hvorfor er Kristelig Folkeparti mer opptatt av hvordan anleggene utformes, enn av miljøbarometer i næringen?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:26:48]: Kristelig Folkeparti har hatt et sterkt fokus på miljøaspektet i denne næringen. Vi har sagt at vi ønsker å gå for lukkede anlegg eller alternative tekniske løsninger. Vi har på en måte ikke bundet oss fast til ett system.

Så til strømforbruket: Vi hadde besøk av et canadisk firma som viste at en kunne bruke avfallet til å produsere strøm også på det lukkede anlegget til selvforsyning. Jeg synes det er så mye flott som skjer i forskningssammenheng, at vi må få kunnskap om dette, slik at vi kan gjøre dette på best mulig måte.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:27:39]: Vi kommer nok tilbake til dette med behovet for strøm, for det er utrolig store mengder det her er snakk om. Det er også et paradoks at man fjerner seg fra det som er våre naturgitte fortrinn for oppdrettsnæringen, som er tidevann og Golfstrømmen.

Mitt oppfølgingsspørsmål til Kristelig Folkeparti er: Hvilke andre næringer ønsker Kristelig Folkeparti å styre gjennom tekniske løsninger, framfor klare miljømål?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:28:09]: Vi har f.eks. klare miljømål for industrien med de CO₂-forslagene som vi har når det gjelder kraft. Vi må hele tiden ha miljøperspektivet med oss i alle saker vi behandler, og på alle næringsområder vi behandler. Så det er viktig for Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Borghild Tenden (V) [12:28:54]: Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Vi vil satse på gründere og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt, og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Norge trenger en næringspolitikk som stimulerer mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende og innovative bedrifter i hele landet. Dette er et område hvor Norge sakker akterut. Norge ligger nå på 17. plass i Europa i innovasjon når 33 land sammenlignes. Til sammenligning kommer våre naboland Sverige, Danmark og Finland på henholdsvis andre-, tredje- og fjerdeplass.

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet i Venstres næringspolitikk gode, generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Venstre ønsker en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og viktige utdanningsmiljøer. Venstre vil dessuten satse på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til. Jeg håper det er velkjent Venstre-retorikk.

Venstre vil sikre at selvstendig næringsdrivende gis samme rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette slik at flere kvinner vil starte egne arbeidsplasser for seg selv og andre. Det er etter Venstres syn svært påfallende og beskrivende for regjeringens engasjement at da regjeringens handlingsplan for likestilling, Likestilling 2014, ble presentert 8. november i år, var ikke næringsdrivende nevnt med ett ord i det 103 siders ordrike dokumentet, annet enn med en referanse til et EU-direktiv regjeringen hadde implementert.

Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping fremfor til en tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og møte fremtidens utfordringer.

Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver ulike former for nyskaping og innovasjon. Det åpenbare spørsmålet er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok til å kunne styrke Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Venstre stiller seg noe tvilende til om dagens struktur er hensiktsmessig. Derfor har vi tidligere foreslått å todele Innovasjon Norge for å målrette nyskapings- og innovasjonsdelen bedre. Derfor foreslår vi å opprette et eget investeringsselskap innenfor miljø- og klimateknologi, Klimatek, for å målrette denne viktige innsatsen.

For Venstre er det viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer. Venstre vil derfor øke de landsdekkende innovasjonsordningene med 250 mill. kr og styrke SIVAs inkubatorstrategi.

Venstre mener at det offentlige må konsentrere mer av innsatsen på tiltak på områder der Norge og norsk næringsliv har et stort uforløst potensial. Vi foreslår derfor å øke bevilgninger til næringsrettet forskning med 150 mill. kr, reiselivssatsing med 50 mill. kr og en økning i forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kr.

Regjeringen snakker stadig om en aktiv næringspolitikk. Det er imidlertid vanskelig å få øye på hva denne aktive politikken er. De store, statseide selskapene har få utfordringer. Statoil er et godt eksempel på det. Det offentlige eierskapet i Aker Holding er så langt stort sett bare et økonomisk tapsprosjekt, og slik Venstre ser det, er det liten vilje til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig næringsdrivende. Et eksempel på det er at i statsbudsjettet foreslår regjeringen bl.a. å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende som har ansatte. Dette fører til at regjeringen straffer både selvstendig næringsdrivende som har en viss omsetning og en suksess, og de straffer dem som jobber for de selvstendig næringsdrivende. Etter Venstres syn er dette den motsatte politikken av det Norge trenger, og det Venstre står for.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag, nr. 28–31, som er omdelt i salen, og varsler samtidig at Venstre vil stemme for mindretallsforslagene nr. 1, 2, 4-7, 9,10, 14, 20, og 32, som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:33:56]: Venstre er det eneste partiet på Stortinget som går inn for å avvikle hele refusjonsordningen for norske sjøfolk. Med dette kuttet på 1,6 mrd. kr prioriterer Venstre å avvikle spisskompetansen i Norges nest største konkurranseutsatte næring, som sysselsetter hele 100 000 arbeidsfolk.

Representanten fra Venstre er opptatt av innovasjon og grønt fokus. Dette er en næring som har det fokuset hver eneste dag. Representanten sier at nasjonal og lokal samhandling er viktig. Men er det ikke det når det gjelder partipolitikken? 70 pst. av Venstres listetopper i Møre og Romsdal, der jeg kommer fra, vil ha refusjonsordninger, mens man sentralt vil avvikle den helt. Hva vil Venstre gjøre for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk?

Borghild Tenden (V) [12:34:54]: Tusen takk for spørsmålet. Representanten sikter til nettolønnsordningen, regner jeg med. Det er helt riktig som representanten sier, vi ønsker å redusere den eller kutte den ut, rett og slett. Årsaken til det er at dette er en ren subsidie for rederiene – for de rikeste – og det er jeg usikker på om representanten fra Arbeiderpartiet synes er god politikk. Så er det sånn at det er flere forskningsmiljøer som sier at dette faktisk rett og slett er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Hadde Norge gått i front og avviklet, ville også andre land gjort det.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:35:49]: Venstre er oppteke av å satse på fornybar energi, og viss vi skal få tyngd i satsinga på fornybar energi, treng vi store, sterke aktørar som kan skape ein marknad for teknologi til fornybar energi. For ei stund sidan oppkapitaliserte vi Statkraft og la nokre føringar for kva utbytte vi skulle ta frå Statkraft, fordi Statkraft skulle bli den sterke muskelen som kunne ta store lyft innafor fornybar energi, bl.a. treng dei sterke musklar for å lyfte fram offshore vind. Da lurer eg på: Kvifor vil Venstre tappe Statkraft for midlar.

Borghild Tenden (V) [12:36:29]: Det er riktig som representanten sier, at vi tapper Statkraft for 5 pst. mer enn regjeringspartiene gjør, og som lederen i komiteen sa innledningsvis, går Statkraft veldig, veldig godt. Hadde representanten Holmelid vært smartere og mer opptatt av klima og miljøtiltak, hadde han støttet Venstre i det vi har foreslått, nemlig å starte opp et investeringsselskap som vi kaller Klimatek, og som har skattestimuli, nettopp for å gjøre noe innenfor energi og klima.

Else-May Botten (A) [12:37:18]: Jeg har ikke lyst til å gi slipp på refusjonsordningen for norske sjøfolk. Jeg synes det er litt svakt når representanten sier at man skal passe seg for å ha slike ordninger fordi det hjelper de rike. Her er det snakk om en næring som har sysselsatt 100 000 arbeidsfolk, og bare i mitt fylke, Møre og Romsdal, er det altså, som jeg nevnte i sted, 20 000 som arbeider innenfor denne næringen. Så dette er mer sammensatt enn bare å skulle tenke på de rike. Det er en næring som er godt smurt, og som må være det for å være konkurransedyktig.

Så jeg spør igjen: Synes representanten at det er forsvarlig å avvikle denne ordningen?

Borghild Tenden (V) [12:38:00]: Jeg synes jeg svarte utfyllende nok på det første spørsmålet fra representanten.

Vi har også hatt representanter fra Møre og Romsdal som ser at disse pengene kunne bli brukt på en klokere måte, f.eks. til å skape flere arbeidsplasser, styrke rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter, bruke mer på landsdekkende innovasjonsordninger, bruke mer penger på SIVA, gjøre noe med Innovasjon Norge og få til litt flere arbeidsplasser og nyskaping i distriktene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Trond Giske [12:38:59]: Det er et uttrykk som heter «På frukten skal treet kjennes», og kanskje mer enn på noe annet departementsområde er det vel mer på resultatene enn på selve budsjettstørrelsen at næringspolitikken måles. Dette er ikke et budsjett som i og for seg har som mål å øke raskest mulig. Målet er å legge best mulig til rette for at vi når de overordnede målene i næringspolitikken, full sysselsetting, god konkurransekraft, innovasjon og entreprenørskap og en levestandard som skal stige, slik at nye generasjoner får det enda bedre enn vi har hatt det.

Når man ser på resultatene, lykkes vi i næringspolitikken. I løpet av de seks årene vi har hatt rød-grønn regjering, har vi altså fått om lag 250 000 flere arbeidsplasser i Norge, mer enn to tredjedeler av dem er i privat sektor. Vi har den laveste arbeidsløsheten på 30 år, og vi har altså det siste året også hatt vekst i industrisysselsettingen. Det skjer altså samtidig med at vi har en alvorlig krise i Europa, høy arbeidsløshet i USA – en verdensøkonomi som er gjennom en svært tøff periode.

Seks år er lang tid i regjering, og det er i hvert fall litt for lang tid til at opposisjonen kan si at det var den glimrende politikken som ble ført i årene 2001–2005, som nå gir resultater. Det må i hvert fall være slik at rød-grønn politikk ikke er til hinder for god næringsutvikling. Svaret ligger i fasiten, i det empiriske. Vi snakket litt tidligere i dag om svartmaling og skjønnmaling. Dette er ingen av delene, dette er fakta. Det er slik situasjonen er.

Vi kan også være utsatt for det som skjer internasjonalt. Når vi vet at eksporten til utlandet utgjør mer enn 40 pst. av vårt BNP, og at 75 pst. av det vi selger ut av landet, går til Europa, vet vi at det som skjer rundt oss, også angår oss. Derfor må vi ha et ansvarlig budsjett. Vi følger handlingsregelen, vi ligger under det som 4 pst.-regelen sier, vi har orden i eget hus, vi har overskudd på statsbudsjettet, vi har god kapitalsituasjon, og vi har overskudd på handelen med utlandet.

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett har vi de siste par årene nedtrappet de krisetiltakene som ble gjennomført, særlig i 2009. Det er riktig å gjøre det slik. Man skal gi gass når det er dårlige tider, men så skal man holde litt igjen når det er gode tider, slik at vi igjen har noe å gå på dersom vi trenger det, hvis krisen skulle tilta og situasjonen bli alvorligere for norske bedrifter. Vi har vist vilje til det tidligere, både gjennom de store pakkene, som i 2009, men også gjennom f.eks. verftspakken som kom våren 2010.

Tilskuddet til SIVA er foreslått økt med 6 mill. kr til totalt 44,5 mill. kr. Det er foreslått avsatt 1,47 mrd. kr til Innovasjon Norge, og utlånsrammene til lavrisiko innovasjonsland foreslås videreført med henholdsvis 2,5 mrd. kr og 0,5 mrd. kr. I det bildet er det viktig å ta med at i de årene etter at vi overtok i 2005, fikk mange av disse ordningene store opptrappinger, så innsatsen ligger på et rekordhøyt nivå.

Det største grepet vi gjør i statsbudsjettet, er å øke kapitalen i Investinor med 1,5 mrd. kr. 1,5 mrd. kr er mye penger. Det var stor glede i næringslivet da Investinor ble etablert med 2 mrd. kr. Nå får vi en nær dobling av den kapitalen Investinor har, som gjør at man kan investere i nye, gode bedrifter.

Garantirammene for GIEK i 2012 videreføres på samme nivå. Regjeringen har i høst også lagt fram forslag om å opprette en ny eksportfinansieringsordning i statlig regi. Vi kommer tilbake til den saken, men begge disse tingene gjør at eksportindustrien vår kan få en trygg og forutsigbar finansiering.

Reiseliv er viktig. Vi fortsetter den ikke-nøytrale næringspolitikken. Reiseliv er et satsingsområde, og det er satt av 252 mill. kr til Innovasjon Norges reiselivsaktivitet. Det er også på rekordnivå.

Nordområdestrategien følges opp med næringssatsing på bl.a. marin bioprospektering, reiseliv, marin virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæringen. Regjeringen er også opptatt av at vi skal være en langsiktig, profesjonell og god eier. Det ligger til grunn for utbyttepolitikken vår, som det er litt uenighet med opposisjonen om, og jeg står fast på at det nivået vi har lagt oss på, er en korrekt oppfølging av eierskapsmeldingen og den politikken vi har ligget på tidligere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:44:24]: Mange statsråder før nåværende næringsminister har lovet forenkling og mindre byråkrati. Nå er det ikke alle som er enig i at det er blitt noe mindre byråkrati og heller ikke noe mindre skjemavelde. Småbedriftene sier at kravet om rapportering til staten stadig øker.

I Dagens Næringsliv den 30. september i år står det at byråkratiet blir stadig verre. En undersøkelse viser at 32 pst. av bedriftene bruker mer tid på skjemavelde i dag, og det er kun 3 pst. som bruker mindre tid. Samtidig sies det at 44 pst. av alle disse bedriftene må søke hjelp for å klare å fylle ut skjemaene.

Da stiller jeg spørsmålene: Er statsråden fornøyd med den negative utviklingen som skjer, med tanke på det statsråden har lovet? Hvis man skal nå disse målene som statsråden har lovet, når er vi da i mål?

Statsråd Trond Giske [12:45:25]: Det er slik at den rød-grønne regjeringen er den første noensinne som setter et slikt konkret mål for forenkling – ikke bare hvor mye vi skal forenkle med, men også når vi skal oppnå det. Det vi har sagt, er at vi innen utgangen av 2015, altså innen 1. januar 2016, skal ha oppnådd forenklinger for næringslivet – netto, vel å merke – på 10 mrd. kr, noe som tilsvarer 21 000 årsverk i bespart tid i bedriftene.

Vi er allerede i gang med å fjerne revisjonsplikten for små bedrifter. Vi har nedsatt aksjekapitalkravet fra 100 000 kr til 30 000 kr. Det er god framdrift i alt som handler om å gjøre ting enklere ved å rapportere elektronisk – Altinn I, Altinn II, EDAG osv. – og vi vil fortsette, slik at vi når det målet vi har satt oss, innen utgangen av 2015.

Igjen: Vi er den første regjering som noensinne har satt seg et slikt konkret mål. Det tror jeg trengs, for resultatene har vært skrinne under mange ulike næringsministre.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:46:44]: Jeg vil stille spørsmål til næringsministeren om hans ansvar innenfor reiseliv. Det blir fort de store talls debatt – og det er naturlig når man diskuterer dette.

Jeg vil komme tilbake til en sak som jeg har tatt opp tidligere med statsråden. Det gjelder Epcot-senteret i USA – Walt Disney. Der har man fått et innspill knyttet til den filmen som vises der borte – såkalt reklame for Norge. Norge er ett av svært få land som har en egen stand der borte, og det er svært viktig i markedsføringssammenheng. Den filmen er produsert midt på 1980-tallet. Man har fått spørsmål om å oppgradere filmen – og sørge for at norgesreklamen blir i tråd med den virkeligheten vi befinner oss i i dag. Kostnaden er på ca. 5 mill. kr for staten, og det vil kunne utløse midler fra private, som har sagt seg villige til å delta. Her har staten foreløpig sagt nei. Man har sagt at man kan bruke Innovasjon Norge-filmen, og så vil man bruke en liten sum penger for å oppgradere den.

Er statsråden tilfreds med det, eller vil statsråden sørge for at disse 5 mill. kr kommer på bordet?

Statsråd Trond Giske [12:47:51]: La meg først si at jeg er veldig enig med dem som sier at den filmen som i dag er på Epcot-senteret, er litt utdatert. Det tror jeg fort vi kan være enige om. Det gir et litt annet bilde av Norge enn det som er situasjonen i dag.

Selv om jeg er glad i Walt Disney – og særlig i disse juletider setter jeg særlig pris på produktene deres – er dette et ganske beintøft internasjonalt konsern som tar seg godt betalt for ting de gjør, og ønsker inntekter. Så for meg blir det egentlig et rent markedsføringsspørsmål. Er det bedre å bruke de millionene vi skal bruke på reiseliv og markedsføring i USA, på denne filmen, eller er det bedre å bruke det på en annen måte? Det mener jeg de som er satt til å vurdere disse tingene i Innovasjon Norge, i samråd med reiselivet selv, er best i stand til å vurdere. Men vi er gjerne med på en slik film hvis det viser seg at det er den beste måten å markedsføre Norge på, få reisende til Norge, selge norske reiselivsprodukter, for det er målet.

Gunnar Gundersen (H) [12:49:05]: Jeg synes statsråden på mange måter snakker ned den utfordringen som ligger direkte under hans ansvar, og det er utfordringen rundt det todelte Norge, noe både statsministeren og finansministeren har vært inne på.

Jeg merket meg i spørretimen tidligere i dag at statsråden snakket om at vi hadde 40 pst. høyere produktivitet enn våre handelspartnere. Er det noe han kan takke den forrige regjering for, så er det jo nettopp det. Den statistikken regjeringen la fram i nasjonalbudsjettet, er jo at produktivitetsveksten – og det er det som er viktig, for det er det som angir utviklingen – var raskere enn hos våre handelspartnere fram til 2006, etter 2006 har den vært lavere. Det bør bekymre næringsstatsråden kraftig, og vi har mange signaler om at dette nå begynner å gjelde innenfor tradisjonell industri. I dag er det to siders oppslag i Dagens Næringsliv om utviklingen i reiselivet.

Så mitt spørsmål er: Ser ikke statsråden utfordringen rundt det todelte Norge?

Jeg ser heller ikke hvilke grep han har tenkt å gjøre for å møte utfordringen.

Statsråd Trond Giske [12:50:10]: Jeg tror nesten ikke jeg holder foredrag uten å nevne to ting: Det ene er at det som nå skjer ute i Europa, kan ramme oss. Vi lever ikke på en isolert øy, vi er en del av den europeiske økonomien. Vi selger veldig mye til Europa, og hvis det går galt der, vil det også ramme norske bedrifter. Det andre er at vi må sørge for å ta vare på konkurransekraften. Det gjør vi gjennom ansvarlige statsbudsjett, gjennom å holde rente- og valutakurs i orden, gjennom å øke produktiviteten og ha ansvarlige lønnsoppgjør.

Mitt poeng er bare at midt oppe i all denne bekymringen skal vi også ta med at vi har den laveste ledigheten på 30 år – det skjer mens det er 25 millioner arbeidsløse ute i Europa – at vi har hatt vekst i industrisysselsettingen det siste året, og at vi altså har fått 250 000 flere arbeidsplasser de siste seks årene, sammenlignet med 22 500 flere arbeidsplasser de fire årene det var borgerlig regjering. Vi har altså tigangen i sysselsettingsvekst. Det må fortelle noe om at politikken ikke er så aller verst.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:51:26]: Det er mange bedrifter som i dag og i årene framover skal skifte eier, og vi har mange familieeide bedrifter. Generasjonsskifte medfører ekstra kostnader i form av bl.a. arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten i bedriftene.

Kristelig Folkeparti ønsker å fjerne arveavgiften – det er en nedtrappingsmodell som nulles ut etter ti år. Dette mener vi er en god modell for å sikre videreføring av de familieeide bedriftene. NHO støtter denne modellen.

Jeg vil spørre statsråden om han vil vurdere å se på denne modellen for fremtiden.

Statsråd Trond Giske [12:52:09]: I hvert eneste budsjett ser vi jo på hele skatte- og avgiftsopplegget. Nå hører arveavgift og avgiftsopplegget til et annet departement og en annen debatt i Stortinget, men vi er for kontinuerlig å forbedre skattesystemet, også til det beste for bedriftene, samtidig som vi prøver å opprettholde inntektene til eldreomsorg, skole, helse osv. og en god fordelingsprofil.

Når det gjelder familieeide bedrifter og generasjonsskifte, tror jeg at det er mye annet vi kan gjøre for å bidra til at det går godt, bl.a. god veiledning og informasjon og hjelp til dem som forbereder et generasjonsskifte, både den som skal gå ut, kanskje det er gründeren i selskapet som skal overlate selskapet til en ny generasjon, og den som skal overta, som kanskje også trenger eksternt bistand og hjelp for å få dette godt til. I noen tilfeller kan kanskje det beste være ikke å la familiebedriften gå til en ny generasjon, kanskje det er andre som er bedre egnet til å videreføre bedriften. Alt dette bør vi bygge opp bedre systemer rundt for å gi gode råd og veiledning om.

Borghild Tenden (V) [12:53:21]: For Venstre er satsing på miljøteknologi veldig viktig. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i vår ba et stort flertall på Stortinget «regjeringen vurdere om den resterende del av den treårige bevilgningen til miljøteknologiprogrammet i sin helhet bør overføres til miljøteknologiordningen», som forvaltes av Innovasjon Norge. Man skulle tro at dette kom i neste budsjett. Det skjedde ikke.

Regjeringspartiene har gjort regjeringen oppmerksom på dette faktum i en egen merknad i finansinnstillingen. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Når kan vi forvente at statsråden følger opp stortingsflertallet?

Statsråd Trond Giske [12:54:10]: Vi er vel bedt om å «vurdere», og i statsbudsjettet for 2012 legger vi opp til en tilsvarende fordeling som det vi har hatt. Det viktigste er at vi har satt av 0,5 mrd. kr til miljøteknologi i løpet av en treårsperiode. Det er en stor satsing. Det kommer på toppen av alt det vi bruker under Enova, under Forskningsrådet, under Innovasjon Norges øvrige ordninger, som også har miljødimensjon ved seg.

Vi bruker rekordmye penger på miljøteknologi. Jeg er veldig trygg på at de pengene Innovasjon Norge bruker, bruker de på en god måte, og at det kommer bedriftene godt til nytte. Jeg setter pris på at Stortinget også verdsetter Innovasjon Norges innsats. Men jeg ser ikke bort fra at det også er andre kanaliseringer som gjør at bedriftene kan nyte godt av disse pengene på en god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne L. Haugen (A) [12:55:28]: Jeg har lyst til å benytte taletiden min til noen betraktninger om landbruket.

For landet, innbyggerne, er landbruket og hvordan det utvikler seg framover, svært viktig. Her er det mange store utfordringer i forhold til både lønnsomhet, investeringsbehov og mer, men også lyspunkter og gode utspill. Ungdommer som satser på melkeproduksjon i Finnmark og Midt-Norge, er gode eksempler, og satsinger på nisjeprodukter, som f.eks. osten fra Tingvoll, som er kåret til verdens beste ost. Så det er mye positivt.

I budsjettinnstillingen har regjeringsfraksjonen så gode merknader at de må leses og leses med andakt, så jeg tenker ikke det er nødvendig å kommentere dem fra talerstolen.

Det viktigste med landbruket er selvsagt å produsere trygg mat og råvarer til forbrukere og industri basert på norske ressurser. Det langsiktige perspektivet på dette kommer vi tilbake til når vi skal behandle og debattere landbruksmeldingen. Jeg bare understreker betydningen av at vi så langt råd er, får utnyttet alle arealene våre.

Avlingenes kvalitet og mengde er avhengig av været det enkelte år. Melkebøndene ble tidlig klar over hvilke konsekvenser årets dårlige sommer fikk for produksjonsvolumet. Men Tine, som markedsregulator, tok ikke disse konsekvensene tilstrekkelig inn over seg tidsnok, og vi fikk den såkalte smørkrisen, som kan være alvorlig nok i noen bransjer og for forbrukere, men som først og fremst er meget alvorlig for Tine selv, som markedsregulator, for særlig i den rollen har Tine behov for tillit. Jeg merker meg at Tine-ledelsen nå legger seg flat for den kritikken som er framkommet. Det er bra og nødvendig. Noe slikt må vi ikke oppleve en gang til.

Vi er avhengig av at vi har markedsordninger som fungerer, og som vi har tillit til. Avtalesystemet gir jordbrukets organisasjoner en medinnflytelse og et medansvar for utformingen av landbrukspolitiske virkemidler. Den gir også jordbruket forpliktelser bl.a. til å regulere overproduksjon og dekke kostnadene med dette. Men at det kan være behov for å justere dette systemet, kanskje oppnå mer fleksibilitet og bedre beredskap, er noe som bør vurderes, slik jeg ser det.

Så har jeg merket meg at Høyre har en realistisk tilnærming til det å regulere innenlandsk omsetning av jordbruksprodukter, med god avstand til Fremskrittspartiet i denne saken. Jeg merket meg at representanten Flåtten sier at også Høyre ser behovet for en markedsordning. Det er positivt. Men så forstår jeg at han vil ha en annen ordning enn dagens. Hvilken? Og hvem skal da dekke kostnadene? I dagens ordning er det produsentene. I en alternativ ordning, hva det måtte bli, er det Statens landbruksforvaltning, SLF – staten i en eller annen rolle – man roper på? Det vil være interessant om representanten Flåtten, eller andre i Høyre, i løpet av debatten kunne redegjøre for hvordan tenkningen er på dette området. Det tror jeg vil være av interesse – i hvert fall for meg.

Aktivt skogbruk som verdiskaper, sysselsettingsfaktor og virkemiddel i klimapolitikken er kommet til heder og verdighet etter regjeringsskiftet i 2005. Det er bra. Skogbruket er grunnlaget for en langsiktig verdikjede, og er avhengig av et fungerende marked for sine sluttprodukter. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det hviler mørke skyer over deler av skogindustrien. For den som har levd en stund, og levd med Norske Skog, er det spesielt tragisk å oppleve det vi nå er vitne til. Jeg tror det er lærdom å hente av dette hva gjelder veksttempo, strategivalg osv. Skogbruket og skogindustrien er en meget viktig næringskjede, viktig for hele landet. Derfor er det av største betydning at det legges til rette slik at alle ledd i næringskjeden får livsvilkår og utviklingsmuligheter. Det vil være bra for verdiskapingen, sysselsettingen, miljøet og klimaet.

Torgeir Trældal (FrP) [13:00:49]: De siste månedene har regjeringen Stoltenbergs landbrukspolitikk ikke bare ikke fungert, den har spilt direkte fallitt. Går vi noen år tilbake, hadde vi problemer med å få nok egg, i fjor var det ribbe, tidligere i år pinnekjøtt, nå ost, nå ser vi at det også er fritt for ribbe, og Synnøve Finden sier at det antakelig blir fritt for brunost.

Det er beklagelig for omdømmet til Norge at vi forrige fredag kunne registrere at befolkningen i hovedstaden står 45 minutter i kø for å få smør hjem til jul. Det har vi ikke opplevd i denne nasjonen siden Marshall-hjelpen etter krigen. Det som også er beklagelig, er at det i alle tv-kanaler i hele Norden, i USA og til og med i Dubai har vært omtalt og raljert med at ikke Norge klarer å skaffe nok mat selv. Så dette er et problem for Norges omdømme, og det er noe vi må gjøre noe med.

Vi kan også se at dette blir bagatellisert av regjeringen, spesielt Senterpartiet. Det mener jeg er kun av én grunn, nemlig for å berge det regulatorsystemet som Tine representerer i dag, som er gått ut på dato. Vi registrerer også at det i dag i Nationens nettutgave står at man fra mandag vil redusere toll på storfe, for det er mangel på det.

Jeg mener faktisk at landbruksminister Brekk bør gå ut til norske forbrukere og be om unnskyldning for at han ikke klarer å levere det en landbruksminister skal gjøre. Det mener jeg, med all respekt, landbruksministeren burde gjøre overfor det norske folk. Det er på tide at man tar ansvar og ikke bare skyver alt videre til regulatoren. Regulatoren har ikke gjort jobben sin, men til syvende og sist er det landbruksministeren som sitter med ansvaret her.

I dag i Europa er det altså to steder man står i kø for mat, bl.a. ost. Det er i norske butikker, der man leter etter det, og det er på Nordby kjøpesenter i Sverige, der alle nordmenn drar for å få det man ikke får i Norge.

Hvorfor skjer dette? Det er ganske enkelt. Vi har rigide regler. Blant annet hvis man ønsker større bruk, har man ikke mulighet til å få gjort så mye med det, for på et enkelt bruk har man kvoter på ikke mer enn 400 000 liter, og i samdrift er kvoten maksimalt 750 000 liter. Det harmonerer ikke med bl.a. det melkeroboter gjør. Med andre ord, man får ikke dette til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Bøndene tjener altså dårlig på grunn av rigide regler, som ødelegger lønnsomheten. Attpåtil skal det være maksimalt fem eiere i samdrift. Her er statsråden også på kollisjonskurs med sin egen finansminister, som mener at bøndene bør gå over til aksjeselskap, på grunn av avskrivninger. Men det jobber man jo imot.

Til jarlsbergosten går 10 pst. av melkeforbruket. Vi klarer fortsatt å levere den, samtidig som vi har for lite melk til vårt eget folk. Det viser at Tine ikke bare er gått ut på dato, men Tine er mer opptatt av å tjene penger enn av å gjøre det de har betalt for å gjøre i regulatorrollen. Så her burde nok en gang statsråden tre inn.

På Dagsrevyen kunne man se et godt eksempel på – også for Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen – hva som ville ha skjedd hvis Fremskrittspartiet styrte politikken. Der står en bonde fram og forteller at han nå har fått 30 pst. mer inntekt, på grunn av at kvotetaket er fjernet inntil mars måned. Denne økningen i inntekt gjør at han kan gjøre andre ting på gården, med tanke på investeringer. Han sier at han kan også klare å få mer melk med å bruke et annet type fôr, som er mer energirikt, men da må han vite at melken blir levert. Så dette viser at det finnes muligheter.

Det er ikke bare vi i Fremskrittspartiet som mener at regulatoren har utspilt sin rolle. Jeg vil sitere fra lørdagens VG. Der uttaler Ivar Pettersen, direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning:

«Jarlsbergimporten illustrerer poenget. Dagene med eksport av homogen hvitost for å regulere det norske markedet er over. Nå er også dette en merkevare av høy verdi, basert på langsiktige relasjoner.»

Han sier også:

«Spørsmålet er om det er verdt å lappe på systemet, eller om systemet bør endres fundamentalt.»

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:06:12]: Mitt innlegg vil i stor grad rette seg inn mot delikatesser fra havet og Fiskeri- og kystdepartementets agenda som sådan.

Høyre vil gjerne benytte anledningen til å skryte av at den norske sjømatnæringen er i så bra framgang som den er nå. Det er samtidig på sin plass å skryte litt av ansvarlig statsråd for den visjonen hun har løftet fram, om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Det klinger godt i Høyre-kretser også.

Målt i eksportverdi er det slik at selv om det ikke settes nye rekorder hver dag akkurat i disse tider, viser næringen en veldig styrke, tross finansturbulens og urolige markeder. Jeg vil også peke på at dette er en næring der rammevilkårene er i konstant endring. Her tenker jeg på finansuro, men også på globaliseringen og endrede rammevilkår på den måten. I lys av næringens betydning for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i Kyst-Norge er dette momenter det er viktig å ta med også når man utformer politikk som skal legge til rette for en utøvende næring. I alle ledd ser vi nå store strukturelle endringer.

Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger kunnet øke kvotegrunnlaget per båt og gjennom dette skapt en flåte med færre, men mer moderne fartøy. Vi ser også en flåte med mer ordnede arbeidsplasser enn vi gjorde for bare få år siden. Dette er en politikk det har vært bred politisk enighet om gjennom mange år. Dog er det blitt sånn at man nå opplever at man opererer med forskjellige strukturklasser, alt etter om man kunne modernisere seg under fiskeriminister Svein Ludvigsen eller under den senere ministeren Helga Pedersen. Dette er antakelig utslag som ingen ønsker, og Høyre ber statsråden om å kikke kjapt gjennom de nye vilkårene og gjøre noe med dem.

Det er grunn til å legge vekt på at ansvarlig økonomisk politikk, kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerer til lønnsomhet, gir næringen både langsiktighet og grunn til optimisme. Det går på mange måter bra i næringen, men vi mener å registrere flere og flere eksempler på at dagens forvaltning av fiskeriene gir uforutsigbarhet og uforutsigbare rammebetingelser som må oppleves vanskelig for utøverne.

Det er viktig for Høyre å føre en politikk som legger til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringen, og vi mener at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang. Politikken må gjennomlyses av at vi skal utnytte våre naturgitte konkurransefortrinn i Norge.

Det er faktisk med tilfredshet Høyre legger merke til at statsråden nå mener det er behov for å se nærmere på om man kanskje skal gjøre endringer i kvoteårets start – dette for å sikre aktivitet langs hele kysten, og for mer effektivt å pleie et marked som er avhengig av å få varer hele året. Høyre mener derfor det vil gi muligheter til å hente ut merpris for flere produkter i markedet, noe som igjen vil øke lønnsomheten i næringen. Det er lønnsomheten i næringen som bestemmer om dette er en vellykket næring. Det er grunn til å hevde at en endring av kvoteåret også vil gi en mindre byråkratisk forvaltning av ressursene. Avslutningsvis vil jeg peke på at Høyre i budsjettet – for å styrke sjømatomsetningen – bevilger 10 mill. kr til Eksportutvalget for fisk, for å jobbe for mer konsum av sjømat innenlands.

Havbruksnæringen er i FNs matvareprogram gitt et ansvar for verdens framtidige matforsyning, og Norge er bedt om å ta sin del av dette ansvaret. Regjeringens sprikende utspill om næringen har ikke bare vært egnet til å øke saklighetsnivået i debatten. Høyre hilser derfor velkommen en stortingsmelding om sjømat. Vi mener det er på tide. Vi ber statsråden holde høyt tempo, da sakene som trenger behandling, står i kø, og køen begynner å bli lang.

Også i år har det vært debatt rundt rømning av oppdrettslaks og genforurensning av villaksen. For å sikre genmaterialet til villaksen har Høyre bevilget 10 mill. kr til oppstarten av arbeidet med en genbank. For Høyre virker det naturlig at oppdrettsnæringens kompetanse blir benyttet også i dette arbeidet. Høyre mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og vi har en forvaltningsmodell som sikrer dette.

Fra sjømat vil jeg bevege meg kjapt over til en annen nasjonal delikatesse, nemlig reinkjøtt. Høyre vil uttrykke tilfredshet med at stortingsmeldingen om landbruk er kommet. Samtidig må vi få legge til at kapitlet om reindrift må sies å være sørgelig tynt. For Høyre er det viktig at reindriftsnæringen og utøverne i størst mulig grad behandles som vanlige næringsutøvere. Derfor vil vi komme tilbake til en grundigere gjennomgang av dette når stortingsmeldingen behandles. Her vil jeg bare peke på at vi i budsjettsammenheng foreslår at reindriftsnæringen regnskapsmessig skal sidestille snøscootere og motorsykler med andre driftsmidler. Dette vil være en første del på veien mot å behandle reindriftsnæringen som vanlig næringsutøvende, og det tror vi næringen vil være tjent med.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:11:29]: For å kunne dele må man skape. Det har Arbeiderpartiet sagt i mange år, og det er et mantra som ligger nært hjertet mitt. Jeg er derfor stolt av sjømatnæringen, som i høyeste grad bidrar til å skape verdier for samfunnet.

Fiskeri- og kystdepartementet har en relativt liten utgiftsramme i statsbudsjettsammenheng – om lag 4,6 mrd. kr – men vi bruker pengene godt, og næringen skaper både arbeidsplasser og eksportinntekter. Bare i 2010 eksporterte vi for i underkant av 54 mrd. kr, og sjømatnæringen og ringvirkningene som den gir, utgjør om lag 46 000 årsverk langs hele kysten. Næringen har også hatt en imponerende vekst. Målt i verdiskaping er sjømatnæringen mer enn seksdoblet fra 1970 til 2009.

Vi eksporterer om lag 95 pst. av all fisk som vi henter opp fra havet. Økonomiske problemer i viktige eksportmarkeder i Europa vil derfor kunne slå tilbake her hjemme. Selv om det er for tidlig å si noe om virkningene for norsk økonomi generelt og sjømatnæringen spesielt, er det ingen tvil om at lavere økonomisk vekst, redusert kjøpekraft og høy arbeidsledighet i viktige eksportland vil kunne påvirke oss negativt.

Med den internasjonale uvissheten som bakteppe er det desto viktigere at vi husholderer klokt. Regjeringen kunne selvfølgelig valgt å bruke mer penger til alle gode formål, men det næringens representanter først og fremst har bedt meg om, er noe så enkelt, kjedelig og utfordrende som dette: et ansvarlig budsjett. Så har vi innenfor den rammen likevel funnet rom for viktige satsinger innenfor oljevern, havovervåking og kartlegging av havbunnen.

Regjeringen har vært, og er, opptatt av å sikre næringen gode rammebetingelser. Det skaper grunnlag for lønnsomhet, som igjen gir økonomisk rom for fornyelse og aktivitet langs kysten. Jeg har tidligere nevnt ansvarlig budsjettpolitikk som en av betingelsene.

To andre viktige faktorer er:

• En bærekraftig forvaltning, både i fiskeri og havbruk. Det er selve bunnplanken for langsiktig lønnsomhet. Våre viktigste fiskebestander er i godt hold, og vi jobber hardt for et bærekraftig havbruk.

• Å sikre næringen markedsadgang er også sentralt. Vi er helt avhengige av å komme til med fisken vår over hele verden.

Norge er en stor og viktig sjømatnasjon, og som sikkert de fleste – i hvert fall i denne salen – har fått med seg, skal jeg legge fram en sjømatmelding neste år. En melding til Stortinget kan selvsagt ikke løse alle utfordringer næringen står overfor, men min ambisjon er at en bred melding skal legge kursen for hvordan vi skal få opp ubenyttede verdier som ligger i sjøen. Jeg vil forsøke å beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år. Hovedmålet skal være å utvikle en framtidsrettet politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringens rolle som verdiskaper langs kysten.

Det tar lang tid og krever hardt arbeid å bygge opp en sterk eksportrettet næring, men det tar kort tid å sette den i fare ved å opptre uansvarlig. Derfor er jeg glad for at statsbudsjettet for 2012 legger vekt på trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:15:42]: Jeg vil faktisk begynne med å gi statsråden honnør for den innsatsen som sjømatministeren gjør på sitt felt. Det er viktig for Norge, det er viktig for nasjonen Norge, og det er viktig for omdømmet vårt.

Det spørsmålet som jeg vil stille statsråden i forlengelsen av det, er knyttet til mulighetene for å kunne øke produksjonskapasiteten innenfor særlig havbrukssektoren. Vi ser heldigvis nå at prisene på laks øker etter en stund å ha vært svært lave. Etter å ha hatt en gjennomsnittspris på 23 kr per kilo har prisen nå begynt å øke igjen.

Statsråden legger i sitt budsjett opp til ingen vekst i produksjonen, verken innenfor MTB eller gjennom nye konsesjoner, all den tid det ikke legges opp til noen inntektsføring fra regjeringens side på disse feltene.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden kunne vurdere å øke enten MTB-en – altså maksimalt tillatt biomasse – eller gi nye konsesjoner i områder som har og får kontroll nettopp på luse- og rømningssituasjonen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:16:44]: Da jeg i sin tid satte den bebudede økningen i maksimalt tillatt biomasse som var annonsert for store deler av kysten, på vent, var det med bakgrunn i lusesituasjonen. Så satte jeg samtidig den delen av landet som ble vurdert ikke å ha problem med lusen, i stand til å kunne øke sin produksjon. Det viser at denne regjeringen legger til rette der det er mulig, og har en holdning til at det går an å differensiere veksten.

Da jeg stoppet den bebudede veksten, sa jeg samtidig at det var lusesituasjonen som var begrunnelsen for det, og det skal være lusesituasjonen vi skal se ekstra nøye på når vi eventuelt øker den igjen.

Det har blitt sagt at nå får næringen dette året til å vise at den håndterer det. Det synes jeg faktisk de har gjort på en god måte. Jeg hadde møte med Mattilsynet i går, som jeg syntes var oppløftende i så måte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:17:51]: Undertegnede har jo også fått tilgang til en del tall som nettopp viser at det ser bedre ut med tanke på lusesituasjonen, i hvert fall innenfor gitte områder.

Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt om man vil vurdere å øke hvis man får kontroll på dette. Statsråden viste selv til at begrunnelsen var lusesituasjonen. Så har vi faktisk sett at også de områdene som fikk økning i MTB-en, har luseproblematikk, så det er ikke helt sort-hvitt.

Men når det gjelder villaksbestanden, ønsker jeg å utfordre statsråden på et annet felt som jeg tidligere har tatt opp med statsråden, som jeg håper statsråden i hvert fall i sjømatmeldingen, eller i den meldingen som kommer, vil gå inn i. Det er knyttet til muligheten for at rømt oppdrettsfisk kan blande seg med villaks. Da er jo nettopp muligheten til å kunne skille mellom laksekonsesjoner og ørretkonsesjoner én måte å gjøre det på, slik som det tidligere Rieber-Mohn-utvalget kom til.

Vil statsråden vurdere dette nå for å se om det kan være et virkemiddel i denne saken?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:18:53]: For å fortsette litt der jeg slapp i stad, for da å svare på hva slags kriterier vi må legge til grunn når vi skal vurdere en total vekst: Selvsagt vil lusesituasjonen være avgjørende. Men samtidig ser vi ikke bort fra at næringen også ønsker at jeg skal se på flere parametre og ikke minst markedsforholdene. Jeg har, for å si som sant er, ingen som står i kø, akkurat nå i hvert fall, for å få økt veksten i produksjonen.

Så går det an å øke verdiskapingen på flere områder enn bare når det gjelder vekst. Det går faktisk an å øke verdiskapingen gjennom å øke bearbeidingen. Jeg er veldig glad for å se at nå er det faktisk flere som legger til rette for det langs kysten.

Så har jeg og representanten Nesvik tidligere også diskutert dette med laks og ørret og det å skille de konsesjonene. I dag er situasjonen egentlig at de kan velge. Det er ikke fryktelig mange som velger ørret, men noen gjør det. Det jeg er redd for hvis vi skiller dem fullt ut, er at de som produserer ørret, går på laks, fordi den over tid er markedsmessig mer stabil. Men vi skal selvsagt se på det i en bredere sammenheng.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:20:03]: Statsråden sa at for å kunne dele må man skape. Det var et mantra i Arbeiderpartiet. I Høyre er vi såpass presise at vi sier at vi må skape først, og så skal vi dele – det betyr nok noe av det samme.

Den politiske jobben blir jo ofte å fordele, og ofte er det sånn at debatten går på om man fordeler rettferdig. Også i innlegget mitt var jeg inne på det med strukturordningen som etter hvert virker mer og mer urettferdig. Som oftest på vanskelige spørsmål har vi fått til svar at det skal komme en sjømatmelding. Jeg er vel ikke helt sikker på om det er tidsnok med tanke på det med struktur for kystflåten, for at vi skal kunne ha en moderne kystflåte som skal kunne klare seg under vanskelige konkurranseforhold – som det kan bli nå med finansuro og dårligere betalende markeder.

Spørsmålet mitt er om statsråden er interessert i å se på strukturmodellene som ligger der i dag, og eventuelt gjøre justeringer, slik at dette blir mer rettferdig.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:21:14]: For det første må jeg få lov å si at jeg er veldig glad for å være med i en debatt der det er veldig fokus på det å skape. Det er nok langt flere politikere landet rundt som er mer opptatt av å dele. Derfor setter jeg umåtelig stor pris på denne debatten.

Da er det jo viktig at vi legger til rette for lønnsomme bedrifter i alle ledd, tenker helkjede også i sjømatnæringen. Det skal vi absolutt komme tilbake til.

Når det gjelder regjeringens strukturpolitikk, er den beskrevet i St.meld. nr. 21 for 2006–2007, Strukturpolitikk for fiskeflåten. Den politikken ligger fast. Så vil vi fortsatt legge til rette for en utvikling som sikrer fornying, og som sikrer rekruttering, også til den minste kystflåten, innenfor rammene av gjeldende strukturpolitikk. Vi har sagt at det er ingen ting som er hogd i stein. Vi vil selvsagt se på mulighetene for å gjøre ting enda bedre innenfor den strukturpolitikken som regjeringen har valgt. Samfiskeordningen er egentlig en ordning for sikkerhet, men som også har positive effekter på lønnsomhet.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:22:22]: Det var oppløftende.

En annen ting som ofte plager kystflåten, er reguleringer av flere bestander. Vi har jo i denne salen diskutert kysttorsk, vi har diskutert kongekrabbe, det er problemer med pigghå-bestanden. Ofte er det slik at forskerne sier at vi ikke vet nok, så det kan være vanskelig å forvalte disse bestandene.

Men nå registrerer jeg i statsrådens budsjett at man dreier forskningen fra bestandsforskning og over på forskning på havbunn. Statsråden hadde jo dette selv i innlegget sitt – der hun løftet fram satsingen på kyst, og gjerne på olje, fremover.

Når vi allerede så langt har diskutert mange hull i forskningen, mange hull i kunnskapen, så er mitt spørsmål: Mener statsråden det er en viktig satsing å dreie forskningen bort fra bestandsforskning og over til forskning på havbunn og på kyst?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:23:22]: Det er jo hyggelig å få en visitt innom forskningsbudsjettet mitt. Jeg var jo her en hel dag tidligere og var klar til å diskutere smått og stort i det.

Det er ikke slik som representanten Bakke-Jensen sier, at vi «dreier» – vi gjør det i tillegg. Vi øker bevilgningen til Mareano-programmet, som jeg regner med er det programmet representanten siktet til, for å undersøke enda mer. Det er også innmari viktig for sjømatnæringen at vi får kunnskap om havbunnen når det gjelder den aktiviteten som fiskerinæringen driver.

I tillegg er det slik at vi også viderefører et høyt nivå på forskning på flerbestand og økosystembasert forskning. Så skulle vi selvsagt ha gjort mye, mye mer, men innenfor de rammene og innenfor det å ivareta et budsjett som tar hensyn til at vi har en næring som er sårbar for økonomiske svingninger, er jeg veldig godt fornøyd med det vi gjør på forskningsfronten. Det er ikke uten grunn at Norge flere år på rad har blitt pekt på som det land i verden som faktisk skårer høyest på forvaltning av fiskebestandene våre.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:24:43]: Da vil jeg ta en liten svipp innom en mye mindre pott i budsjettet, men dog en viktig post for Norge: Vi er medlem av en rekke forskjellige organisasjoner – nasjonalt, men ikke minst internasjonalt – for å ivareta norske interesser rundt omkring i verden. Svært mange av disse er veldig viktige, men jeg finner grunn til å stille spørsmål ved særlig én organisasjon som det begynner å bli relativt meningsløst at vi er medlem av, og det gjelder IWC, Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Det er klart at når vi er medlem av en organisasjon som så til de grader har blitt en motstander av den norske hvalfangsten og norsk forvaltning av sjøpattedyr, så begynner jeg å lure på om vi i det hele tatt er tjent med å være med der. Derfor har opposisjonen – i hvert fall deler av den – fremmet et forslag der vi ber regjeringen vurdere medlemskapet der.

Jeg vil be statsråden om å redegjøre for hvilke positive effekter hun ser ved å kaste vekk norske skattebetalere sine penger inn i den organisasjonen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:25:46]: Jeg er oppmerksom på situasjonen i IWC og følger den nøye. Situasjonen er bekymringsfull, men regjeringen holder fast på at det per i dag er IWC som er det internasjonale forumet for samarbeid om storhval. Norge har de siste årene arbeidet aktivt for å finne en løsning på den situasjonen vi har i IWC. Jeg skal medgi at det er usikkert hvorvidt vi lykkes med å nå fram der, men jeg mener likevel – til tross for det – at dette er en prosess som vi er tjent med å delta i.

Usikkerheten knyttet til IWCs framtid som forvaltningsorganisasjon var nettopp en viktig grunn til at Norge i 1992 valgte å være med på opprettelsen av NAMMCO, Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, der vi vil sikre oss at vi har en internasjonal samarbeidsorganisasjon på plass, i tilfelle IWC skulle bryte opp. Men per i dag mener jeg det er fornuftig at vi faktisk prøver å jobbe … (presidenten klubber).

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

Lillian Hansen (A) [13:27:07]: Det har så langt vært en interessant ordveksling i denne debatten, som kanskje også kan beskrives som ganske forutsigbar. Forutsigbar er en beskrivelse som også er mulig å gi om Fremskrittspartiets retning i fiskeripolitikken. Det kommer tydelig fram i merknadene i dette budsjettet. Langt verre synes jeg det står til med forutsigbarheten i Høyres fiskeripolitikk. En av grunnene til at forvirringen er større enn noensinne, er kanskje at Høyre har en fiskeripolitisk talsperson fra distriktet, som har skjønt at Høyres fiskeripolitikk bærer galt av gårde for kysten.

Det er svært interessant å registrere at det særlig langs kysten er stor interesse for norsk fiskeripolitikk for tiden, og at debatten går høylytt – både i media, politisk og på kaia. Det er bra, og det er viktig.

Når budsjettets fiskeridel leses, er det i grunnen vanskelig å se de store forskjellene på Høyres fiskeripolitikk og regjeringens politikk på området, men jeg aner litt av forskjellen i innlegget til representanten Frank Bakke-Jensen. Men ingen må la seg lure til å tro at dette er sammenlignbart. Høyre legger seg bare tett, tett inntil Arbeiderpartiet – og hvorfor det? Selvfølgelig for å tekkes velgerne. For folk flest vil ikke ha høyresidens fiskeripolitikk. Det fremkom også godt i representanten Frank Bakke-Jensens innlegg.

Derfor er flere av Høyres stortingspolitikere – og ordførere – ute på barrikadene for tiden for å kritisere regjeringens politikk. Det er bare det at det er faktisk sin egen politikk man kritiserer – en politikk som Høyre selv i høyeste grad har beredt grunnen for gjennom sine fiskeriministre, og som ikke minst har vært en ønsket politikk over mange år.

Dag etter dag leser vi utspill fra Høyres fiskeripolitiske talsperson, Frank Bakke-Jensen, som hamrer løs på egentlig egen politikk og sier at vi nå er «inne i en skjebnetime for hvordan man forvalter leveringsforpliktelsene» og at det i tillegg brenner et blått lys for kystflåten.

Jeg tør minne om – en gang til – at det faktisk var Høyres to fiskeriministre Thor Listau og Svein Ludvigsen som startet med opphevingen av fryseloven, noe som vil si mer frysing av fisk, og lettelse av konsesjonsvilkårene når det gjelder levering av fisk. Det vil si at da gikk man bort fra leveringsplikten og over til tilbudsplikt.

I tillegg til dette går representanten Frank Bakke-Jensen til frontalangrep, og sier i et avisinnlegg at det er denne regjeringen som har «stått for de største grepene for å forhindre landinger av fersk fisk i Norge». Nei: Høyre vet at deres fiskeripolitikk har spilt fallitt, og her prøver man å vri seg unna.

Så har jeg lyst til å minne om at det er denne rød-grønne regjeringen som har lagt fram en ferskfiskstrategi. Og da – når man roper på mer fersk fisk til land – tør jeg minne om budsjettinnstillingen for 2007–2008, der var Høyre svært kritisk til ferskfiskstrategier. Når det er sagt, er det viktig å ta utfordringen som ligger der. Hvis formålet med leveringsplikten ikke blir fulgt, skal vi ta grep. Vi må ta grep. Vi følger situasjonen nøye. Etter mitt syn – jeg understreker, etter mitt syn – er det nødvendig å iverksette tiltak for å snu utviklingen med at stadig flere fartøy, også innenfor kystflåten, går over til frossenfisk.

Så har jeg lyst til å gå tilbake til Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2007–2008, til et sitat fra Høyres merknader, der man sier:

«Derimot er fortsatt distriktskvote, innskjerpede leveringsforpliktelser og mer regulering i fiskeripolitikken ikke bidrag til å øke lønnsomheten i næringen.»

Det vil si at kanskje Høyre i sin fiskeripolitikk faktisk også nå diskuterer en åpning som er mer enn det vi har i dag når det gjelder leveringsforpliktelser.

Jeg ser at tiden går, så jeg skal gå ned, og så skal jeg «trykke på treeren», for jeg skal ta resten av mitt innlegg senere i dag.

Presidenten: Det må representanten gjerne gjøre, uten at det er noen generell oppfordring. (Munterhet i salen)

Per Roar Bredvold (FrP) [13:32:20]: I min tid som politiker, og med egen erfaring som selvstendig næringsdrivende, er det en rekke momenter som går igjen når vi snakker om forenkling og forbedring av norsk næringsliv. Det første som omtales, er et ønske om et bedre og mer effektivt samferdselsnett. Det andre er skatter og avgifter, herunder spesielt eiendomsskatt og ikke minst formuesskatt. Å betale skatt på arbeidende kapital føles helt feil for dem som har investert, ofte alt de eier, i noe de tror på. Det neste som gjør hverdagen vanskeligere enn den burde være, er byråkratiet. Gjennom året er det en rekke skjemaer som skal fylles ut. Dette er skjemaer som ofte er like omfattende om man er stor eller liten. Ofte er disse skjemaene også så omfattende at de tærer på firmaets ressurser, både menneskelig og tidsmessig – og er det for omfattende, må ekstern hjelp leies inn. Selv om det skjer noen positive ting på dette området, slik som bortfall av revisorplikten under visse vilkår, kommer det nye fra andre, slik som økte plikter og rapporteringskrav fra Nav. Når det gjelder eksempel om fritak for revisorplikten, er det vel riktig å si at dette opprinnelig var et fremskrittspartiforslag, på lik linje med redusert økonomisk krav til å starte et A/S. Men det er ingen tvil om at det fortsatt er blitt mer byråkrati enn det motsatte.

Fremskrittspartiet ønsker å jobbe for at hverdagen for bedriftene, fra de minste til de største, må bli bedre. For at vårt velferdssamfunn skal ha økonomi til å yte de tjenester vi skal ha, må vi også ha noen som skaper verdiene. Vi må i tillegg tilrettelegge for at den enkelte bedrift også i størst mulig grad blir konkurransedyktig i forhold til utlandet. Vår grensehandel er altfor stor, og dermed taper vi mange arbeidsplasser, i dag anslagsvis 10 000.

Når det gjelder skogbruket, er det mange som med forventninger ser fram til det store skogsalget som Statskog har begynt på. Dette har sitt utspring i Statskogs kjøp av Borregaards skoger m.m., hvor det ble bestemt at Statskog skulle videreselge deler av sin eiendom. Dette ser ut til å bli ca. 600 000 dekar. Dette salget er alle enig i. Det Fremskrittspartiet ikke er fornøyd med, er den tiden det skal ta. Først innen 2016 er salget over. Hvorfor dette skal ta så lang tid, skjønner ikke Fremskrittspartiet. Dette er teiger som ligger spredt rundt i store deler av landet, og de enkelte salg er helt uavhengig av hverandre. Dette vil også si at taksering og salgsprosessene er godt fordelt utover i landet. Med et raskt salg ville salgsinntektene raskt komme inn, og de som får kjøpe, ville raskere kunne ta eiendommen i bruk, for dermed å styrke sin næring og nærmiljøet. Å drive profesjonelt med skog krever store arealer, da tiden fra avskoging og inntekter til ny avskoging tar en menneskealder. Derfor burde det vært andre skatteregler ved tømmerinntekter, noe lignende det som var tidligere, hvor dette ble beskattet som kapitalinntekt. Jeg mener at vi må se på en jevn avskoging og også bidra til mer investering innenfor nettopp skogbruket. Nå er det ofte slik at en reell skoginntekt har man én gang i livet – på grunn av dagens skattesystem.

Når det gjelder eierforhold, bør det også være – slik Fremskrittspartiet mener – opp til den enkelte eier eller de enkelte eiere om man ønsker f.eks. skogeiendommen som et A/S, DA eller på den måte som måtte være best for den enkelte eier.

Den norske skogen er en stor ressurs for oss alle, og med de riktige grep vil vi kunne være på verdenstoppen når det gjelder en totalforvaltning av denne. Herunder tenker jeg også på dette med forvaltning av våre rovdyr kontra f.eks. utmarksnæringens ressurser og muligheter.

I en slik budsjettdebatt som vi har i dag, kan jeg heller ikke denne gangen se bort fra utviklingen innenfor landbruket. Det er ingen tvil om at dagens system og politikk fører til en seigpining av norsk landbruk. Aldri før har det vært så få som har søkt om produksjonstilskudd, aldri før har vi hatt så få aktive gårdsbruk, aldri før har vi hatt så lite landbruksareal, og aldri før har vi hatt så mange gårdsbygninger hvor lyset er slukket. Samtidig vil jeg rose de bønder som holder ut og produserer tilnærmet like mye mat som tidligere. Det må bli en annen politikk, som gir den norske selvstendige matprodusent mer frihet til å forvalte sin gård, og dermed kunne produsere det hun eller han selv ønsker.

Statsråd Lars Peder Brekk [13:37:34]: Det viktigste målet og budskapet i den nye landbruks- og matmeldingen, som ble lagt fram 2. desember, er at vi med økende befolkning skal øke matproduksjonen i Norge, slik at vi kan opprettholde selvforsyningsgraden på om lag samme nivå som i dag.

Landbruks- og matmeldingen skal følges opp gjennom jordbruksoppgjør og budsjettbehandlinger. Vi er allerede i gang. Den landbrukspolitiske snuoperasjonen gjør vi i tre trinn.

For det første er en god inntektsutvikling for næringsutøverne bærebjelken i regjeringens landbrukspolitikk. Jordbruksoppgjørene fra 2006 til 2012 har økt inntektsmulighetene med 110 000 kr per årsverk, eller 70 pst. Dette er nødvendig av hensyn til næringen, der inntektsmulighet og velferd er avgjørende for at vi skal sikre fortsatt rekruttering.

For det andre styrker vi gjennom dette budsjettet landbrukets investeringsvirkemidler. Regjeringen går bl.a. inn for å øke avskrivningssatsen for husdyrbygg fra 4 pst. til 6 pst. Dette gir et betydelig incitament for bygging av nye driftsbygninger og er nødvendig for å sikre et levedyktig og variert landbruk over hele landet. For å ta i bruk alle ressursene i landbruket skal vi satse på både de små og de store. Gjennom årets jordbruksavtale har vi styrket det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjonen.

For det tredje har regjeringen i dette budsjettet foreslått å fjerne matproduksjonsavgiften, som for norske jordbruksvarer tilsvarer en innsparing på 280 mill. kr på et år. Dette gir norsk matindustri en fantastisk mulighet til å videreutvikle sine produkter og styrke sin posisjon i markedet, og også å betale høyere priser for innsatsfaktorene. Vi satser på hele matverdikjeden.

De siste årene har vi snudd en trend. Men vi er ikke i mål, regjeringen vil fortsatt jobbe for å videreutvikle inntektspolitikken.

For regjeringen er det næringsutøveren som står i sentrum. Jeg har klare forventninger til at de forvaltningsvirksomhetene som er underlagt mitt departement, skal levere brukerrettede tjenester på en effektiv måte. Derfor får ikke alle virksomhetene kompensert for pris- og lønnsvekst fullt ut. En særlig utfordring i 2012 blir omorganisering av Reindriftsforvaltningen, der områdekontorene overføres til fylkesmannen i de respektive fylkene. Den foreslåtte økningen i Reindriftsforvaltningens driftsmidler skal sikre at omorganiseringen kan gjennomføres.

Mattrygghet og god plante- og dyrehelse er viktige områder for Mattilsynet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor. Jeg er glad for at komiteen er enig i at dyrevelferden i Norge er svært god, men dette kan ikke bli noen sovepute. Et godt regelverk og et aktivt tilsyn er helt avgjørende for god dyrevelferd i norsk husdyrhold, og Mattilsynet vil derfor også i 2012 ha dyrevelferd som et av sine særlig prioriterte områder.

Regjeringen legger også vekt på at landbruksproduksjon må ta sin del av ansvaret for å redusere forurensning og klimagassutslipp, og for å ivareta biologisk mangfold og sikre bærekraftig utvikling. Skog i vekst tar opp klimagasser og er et viktig klimaverktøy. Vi skal bruke denne muligheten enda bedre. For 2012 er det derfor lagt opp til en økning av virkemidlene til skogbruk, klima- og energitiltak, bl.a. med en økning av tilskudd til Trebasert innovasjonsprogram med 10 mill. kr.

Gjennom behandlingen av budsjettet, landbruksmeldingen og de siste dagers debatter ser vi at det er svært ulike ønsker om i hvilken retning norsk landbruk skal utvikle seg.

Høyre og Fremskrittspartiet foreslår i budsjettinnstillingen å kutte i overføringene til landbruket på en måte som, etter mitt syn, er uforsvarlig. Fremskrittspartiet foreslår mer enn å halvere bevilgningen over jordbruksavtalen – på ett år! Det er nesten umulig å lage en realistisk prognose for alle de negative konsekvenser en slik politikk vil gi. Men jeg kan trygt slå fast at landbruket, slik vi kjenner det i dag, ville blitt totalt endret. Høyres forslag til kutt på nesten 2 mrd. kr vil også kunne være dramatisk, ikke minst for de unge som har investert og satset sin framtid i næringen.

Samtidig pågår det en debatt i mediene om smørkrise og om markedsregulering. La det ikke være noen tvil: Tine har gjort en feilvurdering, og de reagerte altfor sent da de skulle rette opp feilen. Det har ført til en beklagelig situasjon i markedet. Norsk landbruk skal levere det norske forbrukere etterspør. Men å bruke denne situasjonen til å slå billige politiske poenger for å komme hele systemet for markedsreguleringen til livs, vitner om en inngang i debatten som er mer styrt av dogmer, ikke kunnskap. Den norske matmodellen, basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar for markedssituasjonen, sikrer i all vesentlig grad at vi forbrukere får den maten vi ønsker oss til enhver tid, og at aktørene i landbruket får rimelig betalt. Mange vestlige land har en eller annen form for markedsregulering, men få, om noen, har ordninger som økonomisk sett er mer effektive enn den norske. Det er ikke lenge siden situasjonen i Europa var preget av smørberg og sjøer av vin.

Det står klart for meg at behovet for norsk matproduksjon er større enn på lang tid. Regjeringens forslag til statsbudsjett er også et vesentlig skritt i riktig retning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [13:42:51]: Statsråden sier i landbruksmeldingen at man ønsker å opprettholde matproduksjonen. Det gjør han uten at man gjør noe med melkekvoten eller andre rigide regler som gjør at det er vanskelig for bonden å få økt produksjonen. Man sier også at man skal ha 15 pst. økologisk produksjon i landbruket. Alle vet at man bruker dobbelt så mye areal på 15 pst. økologisk landbruk som man bruker på vanlig landbruk.

Senterpartiet vil også gjerne ha lyntog. Lyntogene til Senterpartiet skal gå midt gjennom de flotteste åkrene på Jæren, i 20 meters bredde. Her prater vi om enorme områder der flere tusen dekar av den beste jorda forsvinner – og der vi faktisk har stor produktivitet i Norge. Hvis denne politikken skal gjennomføres, samtidig som vi skal ha økt matproduksjon, er spørsmålet mitt: Når man ikke legger opp til noen muligheter for at bøndene selv kan få produsere mer, ved å fjerne det gale systemet man har, men fjerner matjorda med alt det nye man skal gjøre, hvordan skal statsråden da oppfylle målene sine?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:44:03]: Jeg er glad for at representanten Trældal har oppdaget at vi skal øke matproduksjonen i dette landet, og at det er mulig å gjøre det med norske ressurser innenfor de rammene vi har i dag, med utvikling av virkemidlene.

Når vi snakker om melkekvoter, må jeg få lov til å gjøre representanten Trældal oppmerksom på at overproduksjonsavgiften er fjernet ut produksjonsåret. Det betyr at i de siste tre månedene, fram til slutten av februar, vil det være fritt fram for den norske bonden å produsere mer melk. Jeg håper at det skal bidra til å redusere problemene med smørkrisen.

Når det er snakk om lyntog, synes jeg det er litt utenfor mitt ansvarsområde, men jeg er opptatt av at vi skal ha gode samferdselstilbud i distriktene, for det bidrar også til at vi i landbruket kan få fram varene fra den ytterste utkant til markedene på en god og effektiv måte.

Torgeir Trældal (FrP) [13:44:55]: Lyntog bør jo være en del av opplegget, for når lyntoget skal ta tusenvis av kvadratmeter matjord, er det noe som en landbruksminister i hvert fall burde bry seg om.

Men til et annet spørsmål. Jeg har stilt statsrådens partikollega i næringskomiteen et spørsmål i dag – opptil to ganger – uten å få svar. Jeg har også prøvd å stille det til statsråden, gjennom andre spørsmål, uten å få svar. Det er jul, og til jul kan man jo få en gave. Statsråden har sagt at departementet skal komme med en melding, og jeg ber om et konkret svar. Spesielt pelsdyrnæringen selv har behov for det svaret, for de skal inn og gjøre investeringer, og de investeringene er på vent nå.

Når kommer denne meldingen fra statsråden til Stortinget? Kan statsråden garantere at den kommer i denne perioden?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:45:49]: Lyntog kan som sagt være et prosjekt å gå for, men det trenger ikke å være et prosjekt å gå for. Jordvernet er imidlertid viktig, det er jeg enig med representanten Trældal i, og der har vi fulgt opp målsettingene om en halvering av omdisponering av jord. Vi omdisponerer nå vel 6 000 mål, og det er en veldig bra prestasjon.

Så til spørsmålet om pelsdyrnæringen og meldingen, eller saken, til Stortinget. Vi svarer bestandig ærbødig på spørsmål fra stortingsrepresentantene, og representanten Trældal har i dag fått et svar som sier at vi, så fremt det er mulig, skal legge fram en slik sak i løpet av denne perioden.

Svein Flåtten (H) [13:46:34]: Jeg merket meg særlig det siste, om ærbødighet. Landbruksministeren kritiserer Høyres kutt i budsjettet, og landbruket sier at det vil virke svært negativt. Høyre foreslår også skattereduksjoner som ville vært til gunst for landbruket og landbruksvirksomheter, med rundt 700–800 mill. kr i året, hvorav en god del er på formuesskatten på arbeidende kapital, noe jeg forstår at Brekks parti er for, men ikke får lov å være for.

Mitt spørsmål er av mer teoretisk art: Mener statsråden at reduserte skatter også øker investeringsevnen for landbruket, på samme måte som økte inntekter øker investeringsevnen? Norges Bondelag sier at man trenger 15 mrd. kr i løpet av ti år. Mener statsråd Brekk at det virker på samme måte på investeringsevnen?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:47:38]: Når jeg kritiserer de forslagene til kutt som bl.a. Fremskrittspartiet og Høyre har kommet med, må jeg få lov til å si at det er stor forskjell mellom Høyre og Fremskrittspartiet, i Høyres favør. Høyres kutt er tross alt mye mer moderate. Men de vil ha uheldige virkninger. Det har jeg understreket tidligere, og jeg tror Høyre må tenke over hvordan deres landbrukspolitikk virker, når de foreslår slike kutt midt i en jordbruksavtaleperiode.

Jeg er enig med representanten Flåtten i at skatt virker positivt, og vi har innført gode skattevirkemidler også i dette budsjettet fra regjeringen side, bl.a. bedring av avskrivningssatsene. Vi har for øvrig gitt jordbruksfradrag i landbruket, noe som er veldig positivt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:48:39]: Regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av landbruket være økologisk drevet. I 2010 var tallet 4,7 pst., og økologisk mat står for 1,5 pst. av matvareomsetningen her i landet. I landbruksmeldingen tar man til orde for økt arealbruk for å få produksjonsvekst. Vi vet at økologisk landbruk er arealkrevende. Vil ministeren opprettholde målet om 15 pst. innen 2020, og er det et realistisk mål?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:49:16]: Målet om økologisk produksjon og forbruk på 15 pst. innen 2020 står fast. Jeg skal være den første til å innrømme at det er et svært ambisiøst mål. Det er ambisiøst både fordi vi jobber hardt for å omdisponere jord, og fordi vi jobber hardt gjennom virkemidlene for å øke etterspørselen etter økologiske produkter. Nå, etter finanskrisen, går det endelig noe bedre i markedet – etterspørselen etter økologiske produkter øker på nytt. Omdisponeringen av jord – kall det produksjon – går noe saktere. Likevel er det områder i landet der 8–10 pst. av jorda drives økologisk, selv om vi totalt sett over hele landet har et lavere nivå. Totaliteten i dette er at det er veldig ambisiøst, det er veldig krevende, men ambisjonen om å nå målsettingen vil vi fortsatt jobbe etter.

Borghild Tenden (V) [13:50:19]: Jeg har mest lyst til å la smørmangelen ligge. Jeg vil i alle fall ikke kalle det en krise. Men slik Venstre ser det, er det et paradoks at det er mangel på smør på grunn av lite tilgang på melk til landets meierier, mens vi bruker millioner av kroner på å subsidiere produksjon av ost til eksport av den samme melken som kunne gått til smørproduksjon. I Stortinget den 4. november 2009 sa statsråden følgende:

«Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at vi skal ta bort.»

Avhengig av regnemåte dreier dette seg om en verdi på 135–550 mill. kr, og spørsmålet mitt er: Når vil statsrådens løfte om å fjerne denne subsidien bli effektuert?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:51:20]: Først må jeg få lov til å understreke, også som et svar på spørsmålet fra representanten Tenden, at den osten som nå eksporteres, ble produsert sist vinter, sist vår, og har liten innvirkning på de utfordringene vi har akkurat nå.

Det er riktig at utfordringene er blitt større utover sommeren og høsten. Det har Tine tatt opp, og de har sørget for at vi gjennom omdisponeringer i toll kan importere smør. Det er det første svaret på det.

Når det gjelder eksport av jarlsbergost, er det en merkevareeksport. Denne eksporten er viktig for å ta unna en overproduksjon av melk, eller justere mengden av melk. Vi har fra regjeringens side sagt at i forbindelse med en eventuell WTO-avtale vil vi fjerne eksportsubsidier.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Ingrid Heggø (A) [13:52:34]: Arbeid til alle er Arbeidarpartiet si sjel, og skal vi sikra dette, må næringslivet gå godt. Strategiske satsingar bidreg til å skapa arbeidsplassar over heile landet, og vi satsar på dei områda der Noreg har spesielle føresetnader for å lykkast, som reiseliv, energi, miljø og marin og maritim næring.

Vi brukar òg dei næringspolitiske verkemiddelapparata aktivt, som Innovasjon Norge, SIVA, GIEK, Eksportfinans og regionale næringsfond, og har styrkt desse verkemidla med m.a. 1,5 mrd. kr til Investinor og varsla nye såkornfond. Men det aller viktigaste verkemiddelet for å tryggja arbeidsplassane og for at norsk næringsliv skal blomstra, er orden i økonomien.

Regjeringa spelar på lag med næringslivet og kjem med målretta og aktive tiltak når det trengst, jf. finanskrisa 2008–2009, der tiltaka kom i rett tid og i rett mengd.

Eg er glad for at vi har ein statsminister i Noreg som reiser rundt og snakkar opp næringslivet i Noreg. Då Stoltenberg var i Australia 9. desember og opna verdas største offshore simulatorsenter, som er norsk, sa han: Eg såg konkurranseevna og konkurransekrafta vital og sterk. Slike leiarar vil vi ha, ikkje dei blå mørkemennene eller -damene som brukar all sin energi og all si tid på å snakka næringslivet vårt ned. Det mest føreseielege med Høgre sin næringspolitikk er nettopp å snakka ned næringslivet, men kva er eigentleg deira medisin? Er det skattelette – og så ta vekk tryggleiken i kvardagen til folk ved at meir mellombels tilsetjing skal verta vanleg? Høgre er jo for alt LO er imot. I alle fall vart ikkje denne utsegna tilbakevist her i dag, sjølv om ein fekk to forsøk. Ny kurs – ja vel, men det er ikkje ny kurs å plussa på meir til alle verkemidla som Arbeidarpartiet har, til Innovasjon Norge, til reiseliv eller til BIA. Eiga landbruksmelding – ja vel, men dei kunne ikkje starta eingong før dei hadde sett kva for tiltak vi i regjeringa kom med.

Eigarskapspolitikken: Her er det eit stort skilje mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Arbeidarpartiet har mål og meining med eigarskapen og har tydeleggjort klare forventingar til delåtte og heilåtte statlege selskap. Ein har magemål når det gjeld leiarløningar, bonusordningar, slutt på opsjonar og klare krav til samfunnsansvar. Arbeidarpartiet ventar m.a. at Hydro skal investera òg i Noreg, og har synleggjort klare forventingar til at Statkraft skulle koma med langsiktige kontraktar til industrien vår, noko Statkraft har gjort, sjølvsagt innanfor EØS-reglane. Vi held oss til utbyttemålet og det nivået som vi varsla.

Forenklingsmålet er sett til heile 10 mrd. kr netto, og arbeidet er starta. Eg vil nemna i fleng: bortfall av revisjonsplikt for små- og mellomstore bedrifter, reduksjon av aksjekapitalkrav frå 100 000 kr til 30 000 kr, Altinn II, EDAG, elektronisk signering og enklereregler.no. Sistnemnde, som vart opna no i haust, har alt fått inn over 250 forenklingsforslag frå næringa sjølv.

Så til skattelette og dynamisk skattepolitikk. Ikkje eitt land har lykkast med Høgre sin dynamiske skattepolitikk, tvert om. Andre land valfartar til Noreg fordi vi lykkast med å halda folk i arbeid, og vi opprettheld velferda vår. Men mange er urolege for Noregs konkurranseevne. Ja, vi må vera obs. Trass i utfordringar og bekymringar er det store biletet likevel at våre bedrifter jamt over klarar seg godt i konkurransen med andre land. Vi ser at sysselsetjinga er rekordhøg, og at lønsemda er god i Noreg. Dette har skapt mange nye arbeidsplassar dei siste fem åra, mest i privat sektor. Grunnleggjande sett er dette det beste uttrykket for at norske bedrifter har god konkurransekraft.

Framtida vert skapt av notida, vekst vert skapt av å skapa og å dela. Fellesskap gjev tryggleik, og trygge menneske vågar å satsa. Gode offentlege tenester og omfattande velferdsordningar svekkjer ikkje næringslivets konkurranseevne, tvert imot. Arbeidarpartiet har visjonar og mål for framtida, og vi kjem til å fortsetja med å snakka næringslivet vårt opp og fokusera på det positive. Slik får vi framleis vekst, og vi tryggjar arbeidsplassane og velferda for folk.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:57:38]: Regelverket om offentlige anskaffelser skal bidra til effektiv ressursbruk og økt verdiskaping i samfunnet, gjennom konkurranse om offentlige kontrakter. Det skal bidra til at det offentlige kjøper riktig kvalitet til riktig pris.

Vi har en lang og god tradisjon i Norge for et tett samarbeid med ideell sektor om å løse viktige velferdsoppgaver. Det er viktig at anskaffelsesprosessene gjennomføres på en måte som gjør at de dyktige aktørene, som de ideelle organisasjonene, finner det attraktivt å levere sine tjenester til det offentlige. Regjeringen har varslet tiltak for å bidra til gode og forutsigbare rammevilkår, samtidig som vi stiller klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Dermed sikrer vi at vi får mest mulig velferd for pengene, samtidig som vi verdsetter de særegenheter de ideelle organisasjoner representerer.

Handlingsrommet i anskaffelsesregelverket må brukes for å nå dette målet. Offentlige innkjøpere trenger mer kunnskap om dette handlingsrommet for å kunne treffe gode valg.

Regjeringen har allerede igangsatt en dialog med ideell sektor om en samarbeidsavtale med overordnede prinsipper for en god samhandling.

En aktiv konkurransepolitikk skal stimulere til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse bidrar til innovasjon og omstilling i næringslivet. Dette styrker Norges konkurranseevne internasjonalt og bidrar til å sikre forbrukerne et bredt tilbud av varer og tjenester med god kvalitet til riktig pris. Markeder med velfungerende konkurranse bidrar også til at staten ikke bruker mer ressurser enn nødvendig.

Jeg ser fram til innstillingen fra Hjelmeng-utvalget, som gjennomgår erfaringene fra konkurranseloven, og har som ambisjon å sende den på høring i løpet av perioden.

Konkurransetilsynet har de siste årene prioritert å avdekke karteller, bl.a. ved informasjonstiltak om lempingsprogrammet. Dette har gitt resultater, i form av ett vedtak og et varsel om vedtak hittil i 2011. Asfaltsaken fra Trøndelag er en av dem. Konkurransetilsynet skal også i 2012 prioritere forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet.

Regelverket for offentlig støtte er i stadig utvikling og regulerer viktige virkemidler for norske myndigheter. FAD, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, arbeider aktivt med viktig regelverksutvikling i EU for å ivareta norske interesser.

KOFA, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, spiller en viktig rolle i håndhevelsen av offentlige anskaffelser og ble opprettet for å utgjøre et lavterskeltilbud i tillegg til domstolene. Antall nye saker til KOFA har økt dramatisk de siste årene – mer enn hva KOFA har hatt kapasitet til. Videre er det fremmet mange saker som ikke burde vært sendt til KOFA. Vi har varslet at vi i 2012 vil foreta en gjennomgang av KOFAs innretning og rammevilkår, og ser i tillegg fram til Stortingets behandling av innlemmingen av håndhevelsesdirektivet.

Else-May Botten (A) [14:01:08]: Mens vi i dag har rekordhøy sysselsetting og en ledighet ned på 2,9 pst. her til lands, skal vårt konkurranseutsatte næringsliv framover ut i et rimelig krevende farvann. Europa-markedet, som utgjør 80 pst. av vårt eksportmarked, har store og sammensatte utfordringer.

Vi ser tydelig en strukturell krise i Europa, hvor den økonomiske krisen har utviklet seg sakte, men sikkert til også å bli en sosial krise på grunn av høy ledighet og for høy privat gjeld. Det er lite bærekraftig det som har vært gjort. Mange faller utenfor og situasjonen ser ut til å bli ganske langvarig.

Hvordan vil dette påvirke vårt marked og vårt næringsliv? Det kan utvikle seg til mer proteksjonisme i de ulike landene. Tidligere gode markeder kan fort bli usikre. EØS-avtalen vil være en viktig bauta for oss, spesielt i tiden framover. Og den norske modellen vil også være en viktig grunnpilar for å manøvrere oss gjennom dette urolige farvannet.

Den helhetlige samfunnsmodellen vi har, vil bidra til at vi kan holde hjulene i gang med smurte virkemidler, som fungerer for dem som trenger det til rett tid, og ikke minst at alle parter gjør en god innsats for å bidra.

For konkurranseutsatte næringer er det viktig å ha en stabil kronekurs og lav rente. Vi i Arbeiderpartiet mener at dette budsjettet gir et godt grunnlag for det. Det er en ansvarlig innretning på det, og det stiller krav til å bruke pengene enda klokere og mer effektivt. Stabile rammevilkår er viktig for næringslivet.

Regjeringen har stått for kontinuitet og stabilitet – ikke minst har det vært viktig i den maritime politikken med strategien Stø kurs. Et eksempel på dette var sist fredag da statsministeren åpnet verdens største offshore simulatorsenter. Det er imponerende – ligger i Australia og er norsk. Senteret eies av Farstad Shipping fra Ålesund, som er solid etablert i markedet på den andre siden av kloden. Vi er et lite land, men på mange områder er vi store, som på det maritime området.

Norske bedrifter leverer avanserte produkter og tjenester. Supplybåter er et godt eksempel på det. Ja, vi har faktisk den mest moderne og nest største flåten i verden innenfor dette spesialiserte markedet.

Sunne, sikre og miljømessig gode bedrifter har et forsprang. Det har vi god tradisjon for å ha. Vi har positive erfaringer med at alle ansatte skal med i den utviklingen. Det gjelder ikke minst norske sjøfolk. Farstad Shipping alene har godt over 1 000 norske sjøfolk i sin flåte. Det er regjeringens maritime strategi Stø kurs som gjør at norske rederier kan satse på å utvikle norsk kompetanse nå og framover.

Susanne Bratli (A) [14:04:15]: I Europa var 44,5 millioner uten jobb i juli i år.

Med flere tegn til at den økonomiske veksten stanser helt opp i den vestlige verden, vil vi for første gang i utviklinga oppleve at en generasjon vil ha trangere kår enn sine foreldre. Det er nok mange som ikke gleder seg til jul.

For de aller fleste her i Norge er førjulstida 2011 en periode hvor gode nyheter faktisk er stablet oppå hverandre: Aktiviteten i økonomien er høg, og arbeidsledigheten er lav.

I mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag, har vi i år hatt størst fall i arbeidsledigheten av samtlige fylker i landet. Mye av det skyldes stor aktivitet innenfor industri og bygg- og anleggssektoren.

Forrige uke mottok jeg nyhetsbrev fra Midtre Namdal samkommunes utviklingsavdeling, MNS Utvikling, som er førstelinjetjenesten for næringslivet og etablerere i Midtre Namdal samkommune, dvs. kommunene Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Namsos.

Den gode nyheten var at hittil i år var det etablert 107 nye bedrifter i regionen. Av disse er 28 bedrifter etablert av kvinner, og 39 av bedriftene er etablert av ungdom under 35 år.

Tidligere i år kom nyheten om at to prosjekter fra Nord-Trøndelag vant fram i den nasjonale konkurransen om nye klyngeprosjekter gjennom det såkalte Arena-programmet, som eies av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Sammen med Vindklyngen på Verdal, som vant fram i samme konkurranse i fjor, har vi nå plutselig tre slike prosjekter i fylket vårt. De to andre prosjektene har de to velklingende trønderske navnene Smart Water Communities Cluster og Arena Smart Grid Services. Tenk at lille Nord-Trøndelag er kommet i klasse med næringssterke fylker som Hordaland og Oslo! Hva det er som har hendt? Jo, det handler først og fremst om et godt regionalt samarbeid mellom virkemiddelaktørene, Innovasjon Norge og SIVA, næringslivet, kunnskapsmiljøene og ikke minst fylkeskommunene. De tre Arena-prosjektene er alle innenfor området energi og miljø, som er et betydelig politisk satsingsområde i Trøndelag gjennom felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Dermed har fylkeskommunene og virkemiddelapparatet alle dratt i samme retning. Da får prosjektene sterk utviklingskraft. Det at fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører med regionale utviklingsmidler og målrettet satsing er med og drar lasset, er helt avgjørende i slike sammenhenger.

At fylkeskommunene, gjennom sine regionale utviklingsprogram, gir styringssignaler til Innovasjon Norge i sine egne fylker som handler om regionale satsinger på regionale fortrinn, er et av suksesskriteriene. Vi skal ikke glemme at fylkeskommunene eier 49 pst. av Innovasjon Norge, og dermed er Innovasjon Norge i de ulike fylkene blitt fylkeskommunenes næringsavdeling.

Å satse på innovasjonskraften i regionene og de regionale fortrinnene er framtidsrettet politikk.

Det hjelper lite for innovasjon og næringsutvikling i Nord-Trøndelag hvis vi gjør som Høyre foreslår, å øke Innovasjon Norges ramme for landsdekkende innovasjonslån med 100 mill. kr når de i utgangspunktet har tatt vekk 1,5 mrd. kr fra fylkeskommunene i regionale utviklingsmidler, som i Nord-Trøndelag betyr 52 mill. kr direkte til næringslivet i Nord-Trøndelag, som bare skal brukes i Nord-Trøndelag.

Slike julenisser har vi ikke bruk for i distriktene.

Steinar Gullvåg (A) [14:07:42]: Over 100 000 norske arbeidsplasser er knyttet til de maritime næringene, bygd på den kunnskap og kompetanse som norske sjøfolk har tilført landet gjennom generasjoner. Denne kompetansen er fortsatt et konkurransefortrinn og en viktig årsak til at Norge fortsatt er en ledende sjøfartsnasjon. Men det er også en annen årsak, nemlig nettolønnsordningen, som sikrer godt over 10 000 norske sjøfolk gode arbeidsplasser i offshore, ferge- og fraktefarten. Til og med Hurtigruten, som er selveste flaggskipet i norsk reiselivsnæring, er avhengig av nettolønnsordningen.

Den maritime næringen trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Det har næringen hatt de siste årene. Men stabiliteten og forutsigbarheten rekker dessverre ikke lenger enn til utløpet av denne valgperioden. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker, som kjent, å redusere – og endatil fjerne – nettolønnsordningen. Samtidig vil de slippe NIS-registrerte skip til i norsk innenriksfart. En slik politikk vil ganske umiddelbart føre til en betydelig utflagging av norske skip og sjøfolk. Ferjeselskapene vil i så fall flytte til Sverige og Danmark, som har minst like gode støtteordninger som oss. Like galt er det at offshoreflåten da vil overføres til NIS, med den følge at underbetalte utenlandske sjøfolk raskt erstatter godt betalte nordmenn. Allerede har vi sett eksempel på at bøyelastingsrederier som opererer på norsk sokkel, har flagget ut, kastet norske sjøfolk på land og erstattet dem med billige mannskaper fra Asia. På landjorda kaller vi dette for sosial dumping.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil naturligvis kalle dette for dommedagsprofetier, og Fremskrittspartiet vil være garantisten for nettolønnsordningen i et eventuelt framtidig borgerlig samarbeid. Jeg tviler i og for seg ikke på Fremskrittspartiets gode hensikter på dette feltet, men i en regjering som skal finansiere store skattelettelser til de rikeste, vet vi hvordan det går med gode hensikter. Det så vi sist, da Fremskrittspartiet var støtteparti for Bondevik-regjeringen.

Det var ikke tomme trusler da Color Line i 2005 gjorde det klart at de ville flagge ut til nabolandene dersom Bondevik-regjeringen ville gjennomføre sin såkalte kompetansemodell. Det betyr i praksis at ordningen bare skal omfatte sjøfolk med stjerner og med striper. I det øyeblikk Color Line velger å flagge ut, taper Vestfold – altså mitt fylke – 1 500 arbeidsplasser. Men det er jo en viss sammenheng i de borgerlige partienes politikk, for uten sjøfolk trenger man heller ingen rekruttering, og da trenger man heller ingen nettolønnsordning

Bendiks H. Arnesen (A) [14:10:46]: Også jeg har med stor undring registrert at Venstre i sitt alternative budsjett vil avvikle hele nettolønnsordningen for sjøfolk. Dette gjelder altså en næring som sysselsetter mennesker i absolutt alle kommunene i Norge. Jeg ser også at Høyre og Kristelig Folkeparti vil nedlegge denne ordningen og gå over på den såkalte kompetansemodellen. Jeg må si at disse forslagene er helt uforståelige for meg. Har ikke disse partiene fått med seg hvilken betydning nettolønnsordningen har hatt for norsk skipsfart og for å sikre rekrutteringen til sjømannsyrket for unge mennesker i Norge? Norge har gjennom generasjoner vært en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Dette har først og fremst kunnet skje fordi landet vårt har hatt dyktige sjøfolk med god erfaring og høy kompetanse. Partiene burde også vite at dette har hatt stor betydning for utviklingen av petroleumsnæringen.

Da innføringen av nettolønnsordningen startet, ga dette umiddelbar virkning ved at rederiene ble værende på norske hender og faktisk flagget tilbake til Norge, og at flere norske sjøfolk dermed var sikret jobb. Jeg minner i den forbindelse om at den såkalte kompetansemodellen også er en dårlig modell for å rekruttere dyktige norske sjøfolk til å bli offiserer. Ingen kan simulere seg fram til å bli dyktige sjøfolk og offiserer. Dette er et yrke hvor praktisk erfaring sammen med teori er av den største betydning.

Jeg har mange ganger hørt at Venstre og de andre partiene har sagt mye pent om Hurtigrutens store betydning. Nå fremmer de altså forslag som sterkt forringer Hurtigrutens rammebetingelser, og samtidig svekker den som den merkevaren den er. Hva vil Hurtigruten være uten at den er bemannet med norske sjøfolk? Jeg bare spør.

Color Line er i dag Norges største opplæringsbedrift. Også dette rederiet vil rammes sterkt av de forslagene som er lagt fram, og som vil kunne ødelegge nettolønnsordningen, som har virket så godt. Norsk Sjømannsforbund sier på sine nettsider at konsekvensen av disse forslagene mest sannsynlig vil være at rederiet vil flagge ut sine skip dersom forslagene fra disse tre partiene hadde blitt vedtatt.

Nettolønnsordningen er ikke noe vi ønsker, men den er nødvendig for å kunne konkurrere med alle de skipsfartsnasjonene som har lignende ordninger. Dette kan ikke Venstre ha satt seg tilstrekkelig inn i.

For Arbeiderpartiet er det viktig å beholde Norge som en sterk skipsfartsnasjon med dyktige norske sjøfolk.

Tor Bremer (A) [14:14:25]: Det er slik at fornying alltid har vore det berande elementet for verdiskapinga og for veksten. Verksemder og for så vidt heile bransjar som ikkje har lukkast med fornyinga, har som regel enda på den historiske skraphaugen. Difor blir innovasjon og forsking avgjerande element for kven som lukkast, og kven som ikkje gjer det. Sidan næringslivet er den sektoren som har størst forskingsaktivitet, er det både rett og rimeleg at næringslivsretta forsking er tydeleg i regjeringa sin forskingspolitikk.

Stortinget har tidlegare i haust hatt ein debatt om kommersialisering av forskingsresultat. Situasjonen er slik at det er ein pen auke i talet på innmelde forretningsidear og registrerte patent frå universiteta våre dei siste åra. Eg vil i den samanhengen særleg nemna vellukka ordningar som BIA, SkatteFUNN og FORNY2020.

Høgre har i heile haust brukt store ord om kor elendig det står til med den norske forskingsfinansieringa. Dei har òg brukt store ord om eigne forslag. Vel, det må dei gjerne gjera, men eg vil minna Høgre om at dei aukar berre den offentleg finansierte forskinga frå 0,92 pst. til 0,95 pst.

Så ser eg òg at naturleg nok har Høgre alvorlege problem med å forsvara korleis dette skulle løysa ut 40 mrd. kr i neste omgang, som vitterleg er avstanden til målet om 3 pst. av BNP.

Ikkje vil dei heller forandra fordelingsnøkkelen når det gjeld kor stor del det offentlege skal ta av forskinga, og kor stor del næringslivet skal ta av forskinga. Så dette heng ikkje på greip.

Når det gjeld avviklinga av Forskingsfondet, som alle veit var heilt naudsynt, kom det eit stormløp frå Høgre. Alle venta på at dei no skulle vidareføra ordninga. Det hadde òg vore naturleg, og det var òg det som representanten Flåtten sa i sitt innlegg i dag. Men det er jo ikkje det som Høgre foreslår, dei foreslår faktisk ei heilt ny fondsløysing. Så eg stussar veldig over kva dette betyr. Men eg registrerte at representanten Svein Flåtten var oppteken av å kappspringa med si eiga politiske fortid med omsyn til den næringsnøytrale næringspolitikken. Det er bra, og det skal Høgre ha ros for.

Høgre sitt forslag til ei løysing av fondet, er eit nytt fond, utan løns- og prisjustering og utan moglegheiter for realvekst i forskingsløyvingane. Dei kallar det for sin del for ei langsiktigheit i løyvingane. Mitt poeng er at dette spørsmålet (presidenten klubbar) alltid må forankrast her i salen dersom ein skal ha ei langsiktigheit.

Presidenten: Men gjerne innenfor taletiden!

Kåre Simensen (A) [14:17:51]: Det er mye spennende næringsaktivitet som skjer i min landsdel, spesielt i mitt hjemfylke, mye takket være en god næringspolitikk og dyktige aktører innenfor både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Jeg har lyst til å fokusere på en veldig dagsaktuell sak. Torsdag i forrige uke ble vi møtt med denne overskriften i Finnmark Dagblad:

«Landbruksminister Lars Peder Brekk kan sende 60.000 dyr til tvangsslakt – næringen steiler: Kamp mot masseslakt»

Uttalelsen kommer fra Nils Henrik Sara i Norske Reindriftssamers Landsforbund etter at landbruksministeren hadde gitt tydelige signaler om at det vil bli store kutt i det totale reintallet i mitt hjemfylke. Innholdet i nevnte overskrift varsler at det kan bli noen tøffe tak før en er i mål.

Selv om man er uenig om virkemidlene, bestrides ikke fakta: Det er altfor mye rein i Finnmark. Det bekreftes av reineierne, det sier Riksrevisjonen, det sier Stortinget, og det mener vi som bor i Finnmark. Til tross for fakta blir vår felles utfordring at det er svært få av de reineierne som har for mye rein, som vil redusere sin flokk.

I reindriftsloven av 2007 ble det inngått en avtale med reindriftsnæringen om at de skulle få tre år på seg til å tilpasse seg en bærekraftig drift. Reindriftsutøverne fikk etter eget ønske en stor grad av selvråderett på utformingen av beiteplaner og tilpasning av reintall i den enkelte siida. De fleste utøvere har gjort jobben, men dessverre ser vi at noen ikke har holdt seg til den inngåtte avtalen, og igjen er det de få som ødelegger for en hel næring.

Reindriftsstyret har derfor satt i gang en prosess om at det øvre reintallet dessverre må fastsettes av andre enn reindriften. Vi forstår at det skaper uro, men i noen tilfeller – i dette tilfellet Reindriftsstyret – er man nødt til å ta et ansvar når man ser hvilke utfordringer et for høyt reintall totalt sett skaper for reindriften i hjemfylket mitt.

Både landbruksministeren og Reindriftsstyrets leder, Inge Ryan, har derfor gått ut i media med et klart og tydelig budskap om at reintallet i Finnmark skal ned. De får min helt klare støtte i denne beslutningen.

Reindriften har over generasjoner vært viktig for Finnmark, og det må heller ikke skapes tvil om at regjeringen vil legge til rette for at reindriftsnæringen fortsatt skal ha sin viktige plass i vårt hjemfylke.

Det er forståelig at beslutningen om å tvangsslakte reinsdyr kan blir svært utfordrende for de reindriftsutøvere som blir involvert, men ingen kan leve med den ubalansen vi i dag har mellom beitegrunnlag og antall dyr. Vi må få en bærekraft i næringen. Vi er også opptatt av at næringen skal ha legitimitet og godt omdømme. Dessverre er det slik i dag at hele næringen lider fordi noen ikke har gjort jobben sin. Også av den grunn er det en unnlatelsessynd ikke å gjøre noe. Det fortjener ikke reindriften, det fortjener ikke dagens og morgendagens reindriftsutøvere, og det fortjener ikke den samiske befolkningen – heller ikke den øvrige befolkningen i fylket.

Vi må komme ut av denne situasjonen. Vi vet at det blir vanskelig. At noen rasler med sablene, får vi leve med, men vedtakene om tvangsslakting er fattet på et meget godt juridisk grunnlag, og de får min fulle tilslutning.

Ingalill Olsen (A) [14:21:19]: Næringspolitikk er viktig for Norge. Vi må skape verdier for å ha noe å dele. Fiskerinæringen er den viktigste eksportnæringen vår etter petroleumsnæringen.

Fersk fisk av høy kvalitet i store kvanta er vårt viktigste pre for å kunne konkurrere med lavkostland. Regjeringen har en ferskfiskstrategi som bygger opp under de fordelene fiskerinasjonen Norge har. Denne strategien fører også til økt aktivitet på land dersom den gjennomføres.

Dessverre ser vi at en stor del av trålerflåten leverer stadig større andel av sin kvote fryst og ikke fersk. Omfanget av fryst fangst undergraver regjeringens ferskfiskstrategi. Som sjømat- og fiskerinasjon må vi drøfte dette feltet, og en nærliggende anledning til det er stortingsmeldingen om sjømat, som kommer.

I Finnmark har vi i høst opplevd en svært vanskelig situasjon hvor mange ansatte i landindustrien er permittert, mens trålerne, med tilbudsplikt til anlegg i Finnmark, leverer en stor del av sin fangst på frysehotell utenfor Finnmark. Også forholdene knyttet til dette bør løftes inn i sjømatmeldingen.

Vår fiskeripolitikk må medvirke til god utnyttelse av vårt flotte råstoff. Kvalitet og ferskhet må stå i sentrum. Vi må drøfte tiltak for å få dreid leveransene i større grad fra frossen til fersk. Det gir aktivitet på land.

Til slutt vil jeg minne om at tildeling av trålkonsesjoner til enkeltanlegg eller kommuner var knyttet opp mot at råstoff skulle bringes på land for å opprettholde aktiviteten. Denne samfunnskontrakten må opprettholdes dersom disse konsesjonene skal ha legitimitet i framtiden.

Alf Egil Holmelid (SV) [14:23:54]: Etter mi replikkveksling med representanten Tenden er det behov for å snakke litt om miljøteknologi her i salen. Vi har i regjeringa lagt fram ei rekkje støtteordningar og investeringsordningar for miljøteknologi. Dei gjeld innanfor Enova, dei gjeld innanfor miljøteknologiprogrammet i Innovasjon Norge, og dei gjeld innanfor Investinor. Men skal vi få ei utvikling for ein marknad for miljøteknologi, er det ikkje nok med støtteordningar og investeringsordningar, vi må òg skaffe ein marknad eller vere med på å skape ein marknad. Ein måte å skape ein marknad på, som er viktig for store delar av norsk industri, er å klare å trekkje i gang store prosjekt som f.eks. Offshore Wind. I Noreg er det kanskje berre Statkraft – Statoil er ikkje interessert, dei har vist lita interesse – som er den einaste bedrifta som har størrelse og musklar nok til å trekkje i gang den typen prosjekt som vi snakkar om på Sheringham Shoal, og som vi snakkar om på Doggerbank, for å få leveransar til Offshore Wind. Difor er det så viktig at Statkraft har eigenkapital nok til å lyfte fram slike prosjekt og skape ein marknad for miljøteknologi, og det er viktig at Venstre skjønar det, dersom dei er opptekne av å utvikle miljøteknologi i Noreg.

Så vil eg snakke litt om skatt i den tida eg måtte ha igjen. Når ein høyrer på dei borgarlege partia her i salen, får ein inntrykk av at Noreg er tyngd ned av skattar. Ein skulle nesten tru at dei hadde forlese seg på ein viss song. Det er ikkje tilfellet. Noreg har eit moderat skattenivå. Dersom ein ser på samanstillinga av trygdeavgifter og skattar i Noreg, ligg vi veldig lågt i europeisk samanheng. Så det skrekkscenarioet rundt at vi har så veldig høge skattar i Noreg, avsporar den sentrale og viktige næringsdebatten som må gå på heilt andre ting enn skattenivået, for der ligg vi relativt moderat, eller veldig moderat, i OECD-samanheng og i europeisk samanheng.

Trass i at vi har eit lågt skattenivå, har vi klart å ha ein god fordelingspolitikk når det gjeld skatt i Noreg, og det fører bl.a. til at vi har små forskjellar i Noreg og stor tillit mellom folk. Ifølgje professor Nyborg ved Universitetet i Oslo er det nettopp tilliten mellom folk som gjer at vi har ein god næringspolitikk i Noreg.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:26:51]: I sitt innlegg omtalte representanten Trældal Tine og smørsituasjonen og uttrykte bekymring for lønnsomhet for landbruket. Jeg finner grunn til å knytte noen kommentarer til de utsagnene som falt i det innlegget.

Tine har ikke håndtert smørmangelen tilfredsstillende. Det tror jeg det er bred enighet om. De reagerte for sent, og de burde ha fastslått ubalansen i markedet langt tidligere. Men det er ingen grunn til å rokke ved landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator. Det har vært et effektivt system i en årrekke, og det er viktig å slå ring om den funksjonen. Hvis vi ser f.eks. til Sverige, som ikke har markedsregulator, fikk de faktisk smørmangel allerede i september. Det er grunn til å legge merke til hva som skjer i verden omkring oss også.

Det er større grunn til å spørre hvordan Fremskrittspartiet skal sikre norsk mat til forbrukerne når de foreslår kutt i jordbruksavtalen på 7,5 mrd. kr. Det er grunn til å frykte at det blir langt mer enn smørmangel med Fremskrittspartiets politikk.

Nylig la landbruksminister Lars Peder Brekk fram regjeringens nye stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Den nye stortingsmeldingen slår fast at vi skal sikre nok mat og trygg mat til den norske befolkningen, og at matproduksjonen skal økes med 20 pst. fram mot 2030. For å utnytte ressursene tar vi i bruk hele landet, og det skal satses på store og små bruk.

Regjeringen har et mål om landbruk i hele landet, og distriktsprofilen skal derfor bli tydeligere. Det er vesentlig. Produksjonen av mat med lokal identitet vil være det viktigste satsingsområdet for å skape nye næringer på matområdet. Satsing på arktisk landbruk og fjellandbruk blir egne satsingsområder. For arktisk landbruk står videreutvikling av konkurransefortrinn som området har, sentralt. I dette ligger regional merkevarebygging basert på unike arktiske kvaliteter. Her er det et stort potensial for matproduksjon, og f.eks. mat og reiseliv.

Den rød-grønne regjeringen vil styrke virkemidlene lokalt og regionalt gjennom regionale bygdeutviklingsfond til det arktiske landbruket og fjellandbruket. Her vil regjeringen flytte penger fra nasjonale program til regionalt nivå og regionale partnerskap. Regjeringen signaliserer også at soneinndelingen for ulike støtteordninger vil bli vurdert for å støtte distriktslandbruket. Dette er budskap som blir godt mottatt ute i landet.

Det blir også fulgt opp en satsing på skog, og det er viktig.

Den nye landbruksmeldingen slår fast at vi skal sikre nok mat til en økende norsk befolkning i tiden som kommer. For å oppnå dette er Senterpartiet og regjeringen opptatt av å føre en politikk som gir ungdom optimisme og framtidstro og lyst og muligheter til å satse innenfor landbruket.

Gunnar Gundersen (H) [14:30:02]: Jeg tror jeg skal la smøret ligge, men det kan jo registreres at avisen Glåmdalen nå melder at den svenske handelsstand skal gi ut gratis smør til nordmenn i Charlottenberg i helgen, så det blir vel da bilder av nordmenn som slåss om gratis smør på mandag, tenker jeg.

Men jeg hadde lyst til å ta ordet for å kommentere en replikkveksling med Giske, for der sa næringsministeren at regjeringen sørget for produktivitetsvekst. Det var nettopp det som var mitt poeng i replikken – at regjeringen ikke gjorde det. Regjeringens egne tall viser at fra 2006 har det i praksis ikke vært produktivitetsvekst i norsk industri. Når regjeringen samtidig viser at det har vært en kraftig norsk lønnsvekst utover det våre handelspartnere har, blir kombinasjonen høyere lønnsvekst enn våre handelspartnere og lavere produktivitetsvekst enn våre handelspartnere som en dobbel giftpille å regne for tradisjonelt norsk eksportrettet næringsliv og også for turistnæringen, og det er det vi begynner å se tegn til i media. Jeg synes næringsministeren har undervurdert de utfordringene som ligger i det i debatten her i dag.

Så litt til landbruksministeren og skog, for jeg noterte meg representanten Bredvolds innlegg om skog og kan underskrive på det meste av det. Vi har hatt skognæringen på høring både i finanskomiteen og i næringskomiteen, og der har vi fått høre at vi har en ressurs som er omtrent en tredjedel av Sveriges. Vi har et avvirkningsnivå og en utnyttelse av ressursene som ligger på en tiendedel av Sveriges, og vi har et investeringsnivå i skognæringen i Norge som ligger på en hundredel av Sveriges. Det er nærmest en katastrofalt dårlig utnyttelse av en nasjonal ressurs som kunne bidratt til verdiskaping og aktivitet rundt omkring i det ganske land. Jeg synes det er spesielt når Senterpartiet kom inn i regjering med at de skulle reversere alle skatteskjerpelsene som hadde skjedd under Bondevik II, og de skulle skape optimisme. Det var til og med et anmodningsvedtak i Stortinget om at man skulle legge fram en ny strategi for å få aktivitet i skogbruket. Intet har vi sett. Vi har snarere sett ytterligere skatteskjerpelser med denne regjeringen.

Så til slutt en liten kommentar til Tor Bremer og hans forskningsfond: Det er faktisk sånn at dagens forskningsfond lider av at man har begynt å få veldig lav avkastning, og dermed har regjeringen en utfordring. Vårt forslag er at Forskningsfondet legges inn sammen med SPU, altså Statens pensjonsfond utland, og dermed ville fått en sikker avkastning, og man ville skape sikre rammer rundt forskningen i Norge. Det har aldri vært lønns- og prisjusterte forskningsfond. Det må fylles på gjennom vedtak i Stortinget hvert år, og Høyre hadde skapt en veldig god modell hvis den hadde blitt vedtatt.

Svein Flåtten (H) [14:33:22]: Representanten Arne Haugen spurte i forbindelse med markedsregulatorrollen hvilken ordning Høyre tenker på. Det er bra at han har fått med seg at vi ikke tenker på å ta den bort. Vi tenker på hvem som skal ha den, i motsetning til landbruksministeren, som ga uttrykk for at man vil systemet til livs. Det vil vi ikke. Vi vil i den retningen som representanten Haugen selv sier. Han sier at vi er avhengig av å få balanse i markedet – at ordningene fungerer. Så snakker han også om å justere systemet og få en økt fleksibilitet. Da har jeg svaret til representanten Haugen her i dag: Det ligger på representantenes plasser, og det er forslag nr. 32, der vi ber regjeringen fremme en sak om «ulemper og fordeler for norske forbrukere» – jeg understreker norske forbrukere, for det er det som er interessant i denne sammenhengen – og om de er tjent med at ordningene administreres av bare én av aktørene, og gjerne en sak, slik at vi kan behandle den sammen med landbruksmeldingen. Det tror jeg er en fornuftig måte å gjøre det på.

Så en liten visitt til til landbruksministeren og vår replikkveksling om effekten av skattelettelser: Jeg oppfattet av hans svar at han syntes det var positivt, men jeg synes også han like gjerne kan bekrefte at det er et likhetstegn mellom økt inntekt og redusert skatt når det gjelder forholdet til økt investeringsevne, for det var det spørsmålet gjaldt.

Så til representanten Heggø fra Arbeiderpartiet, som snakker om at Høyre består av mørkemenn fordi vi snakker ned situasjonen i norsk næringsliv – av og til kanskje mørke menn, men ikke mørkemenn. Men Fellesforbundet holdt en stor kongress i oktober hvor de sendte ut en 25 siders uttalelse hvor konklusjonen er omtrent sånn: De ser med stor uro på at viktig industri blir bygd ned og solgt ut. Det er ikke noen mørkemannsprofetier da å spørre om hvilke langsiktige tiltak man tenker seg for å reparere på det som LO-forbundet Fellesforbundet er engstelig for.

Til slutt en liten visitt til min kollega fra Vestfold, Steinar Gullvåg, og også andre som har hatt ordet om nettolønnsordning: Jeg tror de bør merke seg at slik som nettolønnsordningen i dag fungerer, er den mer og mer rettet inn mot underordnet mannskap på båtene på grunn av taket på 198 000 kr etter hvert som lønningene stiger. Det går altså mindre og mindre til å bygge kompetanse.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:36:43]: Det var innlegget til representanten Lillian Hansen som fikk meg til å ta ordet – et dampende, varmt lidenskapelig innlegg med en pikant dash av irritasjon – vakkert framført, vakkert framført. Jeg blir gjennom innlegget mer usikker på hva grunnen til irritasjonen var. Først tenkte jeg at det kanskje var politikken jeg framførte, som irriterte. Men litt ute i innlegget fikk jeg klar beskjed om at den politikken jeg framførte, var så klint inntil Arbeiderpartiets at det var nesten umulig å se forskjell. Så den må jo representanten Hansen like. Da gjenstår det kanskje at representanten var irritert over at jeg var i avisen, og da har jeg liten trøst å komme med: Der blir han nok å opptre med jevne mellomrom og kommentere politikk etter fattig evne.

Statsråd Giske er en klok mann som man av og til skal lytte til. Statsråd Giske har fra denne talerstolen i dag sagt at nå får det være grenser for hvor langt tilbake i tid man skal gå for å hente ære for resultat som skjer i dag. Han mente at seks år fikk være langt nok tilbake i massevis, sånn at den rød-grønne regjeringen kan ta på seg æren for den politikken og de resultatene vi har i dag. Det er av og til sånn at det ikke byr meg imot. Jeg synes i alle fall det blir for langt å gå tilbake til fiskeriminister Listau. Jeg er veldig glad for at det er hr. Foss som sitter som president her i dag, slik at han kan gi meg rett i at det er lenge siden Listau var fiskeriminister – over seks år!

Det blir litt problematisk når man skal drive fiskeripolitikk på disse premissene. Det vi har frontet i det siste, er leveringsbetingelsene, og det var nok det som dro representanten opp på talerstolen.

Frysekonsesjonene var det Listau som opphevet – det er helt rett. Tilbudsplikten var det Svein Ludvigsen som innførte – det er helt riktig. Disse to sakene har noen fellestrekk. Tiden var veldig annerledes. Det at man innførte en tilbudsplikt, var fordi det var rigide leveringsforpliktelser, som f.eks. at en båt skulle være nødt til å levere til en kai som ikke lenger var der! Fisken kom altså ikke på land i Finnmark, enten man ville eller ikke. Man lagde da en tilbudsplikt til en region, som virket lenge. Dette var også i en tid da det var mulig å levere frossent råstoff. Den norske industrien skapte lønnsomhet med frossent råstoff, og det var ikke store problemer med det. Nå er det ikke sånn lenger, og det er jo det som er det irriterende i politikken: Man gjør et godt vedtak, så endrer verden seg, og så er plutselig ikke vedtaket så godt lenger. Da må man kanskje gå inn og se på andre muligheter – og det er det Høyre har foreslått.

Siden det nå er sånn at jeg framstår som en sann arbeiderpartipolitiker gjennom den politikken jeg fremfører, forventer jeg at representanten Lillian og resten av representantene til Arbeiderpartiet følger oss i det forslaget vi har nå om strukturordningen og nye modeller for strukturordningen. Jeg forventer også at Arbeiderpartiet nå støtter Høyres forslag i næringskomiteen som går på å endre leveringsforpliktelsene, slik at vi klarer å oppfylle regjeringens egen ferskfiskstrategi som sier at vi skal ha fersk fisk på land for å skaffe oss det konkurransefortrinnet som norsk industri trenger.

Presidenten: Presidenten vil nok foretrekke at man omtaler sine medrepresentanter med deres fulle navn, selv om fornavn selvfølgelig gir en særlig kameratslig tone.

Bjørn Lødemel (H) [14:40:18]: Det var uansett eit glimrande innlegg frå representanten Bakke-Jensen.

Landbruksnæringa er ei viktig næring. Derfor har det vore store forventningar til den lenge etterlengta landbruksmeldinga. Det er dessverre mange fagre ord og få konkrete tiltak i den nye meldinga, slik som fleire aktørar påpeikar.

Kanskje det er grunnen til at Senterpartiet lagar pressemeldingar som spreier usanningar om Høgre sin landbrukspolitikk for å avleie merksemda frå eigen politikk og klare svakheiter i den nye landbruksmeldinga.

I fleire aviser i Sogn og Fjordane kan vi lese at Senterpartiet påstår at Høgre i sitt alternative budsjett vil redusere inntekta for eit årsverk i landbruket med 36 000 kr. Det er trist at Senterpartiet legg seg på eit debattnivå som går ut på å spreie usanningar om andre parti.

Høgre prioriterer mange tiltak for å betre lønsemda og investeringsevna i landbruket i sitt alternative budsjett. Vi vil innføre eit investeringsfond, senke formuesskatten og fjerne arveavgifta heilt på gardsbruk og skogeigedomar. Høgre vil òg heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk, noko som vil kome mange grunneigarar til gode. Eg kunne halde fram med å ramse opp fleire lettar i skattenivået, men eg vil i staden vise til at Høgre har ei rekkje andre framlegg som ikkje går direkte på budsjettet. Det gjeld fjerning av ting som buplikt, priskontroll på landbrukseigedomar, delingsforbodet i jordlova og ei modernisering av odelslova.

Truleg har påstandane frå Senterpartiet bakgrunn i eit spørsmål frå Arbeidarpartiet i sommar til landbruksminister Lars Peder Brekk om ei fordeling av eventuelle kutt på fylkesnivå. Senterpartiet veit at deira eigen statsråd i seinare svar til Høgre har vedgått at spørsmålet er vanskeleg å svare på. Det seier seg sjølv at ein ikkje kan seie noko om effektane av Høgre sin politikk gjennom ein matematisk kutt-tabell. Det er svært usakleg å ta ein del av eit parti sin politikk, t.d. reduksjonar i statlege overføringar, og sjå dette isolert frå tilleggsløyvingar og andre framlegg. Det vil vere ein fordel for landbruksdebatten om Senterpartiet opptrer meir sakleg heretter.

Høgre meiner at dei tiltaka som eg nemnde, i tillegg til ei generell oppdatering og vektlegging av den private eigedomsretten og grunneigarane sine rettar, også vil vere viktige tiltak for å gjere det lettare å skaffe seg ei inntekt frå landbruket. Det vil også betre kapital- og verdisituasjonen i landbruket og dermed skape eit meir aktivt og framtidsretta landbruk. Høgre vil også redusere landbruksbyråkratiet på alle plan. Det vil føre til at ein større del av salsprisen på mat kjem bonden til gode.

Lillian Hansen (A) [14:43:19]: Jeg har lyst til å komme med tre ting nå. Først til representanten Frank Bakke-Jensen: Angrep er det beste forsvar. Det som var det viktige budskapet mitt, var ikke det som representanten fremførte nå i sitt siste innlegg, men jeg etterlyser forutsigbarhet i Høyres fiskeripolitikk og i grunnen også troverdighet. For etter mitt hode, og min beregning, er det faktisk ikke lenger enn tre år siden vi hadde til behandling budsjettinnstillingen for 2007–2008, og der var Høyre kritisk til ferskfiskstrategien, og i tillegg sa man at innskjerping i leveringsplikten ikke var veien å gå. Det er det motsatte av det som mannen forteller nå!

Så til representanten Torgeir Trældal: Det er en ekte norsk stortingspolitiker som står i denne salen og fyrer seg opp fordi Norge etter sigende ikke er i stand til å brødfø sitt folk. Vi mangler ikke råvarer som vann, brød, korn eller poteter, men vi mangler smør! Smak på det! Smør! Det største matrelaterte problemet vi har i verdens rikeste land, er ikke mangel på mat, men det er den vanvittige overfloden vi har, og det enorme berget av mat som vi kaster. Bare det å snakke om matmangel her til lands er så perspektivløst at jeg får vondt i magen. Representanten Torgeir Trældal kan heller ikke ha fått med seg at oppslagene som han refererer til i media om den norske smørkrisen, har et humoristisk utgangspunkt – for det meste.

Så har jeg til slutt, i det siste minuttet av min taletid, lyst til å si at det er ikke til å unngå å nevne finanskrisen i Europa, og at den vil kunne påvirke norsk eksport av fisk. Det er bekymringsfullt – det er veldig bekymringsfullt. Men den viktigste beredskapen som vi har her hjemme, er at vi holder orden i norsk økonomi, som det er sagt mange ganger, sånn at vi ikke setter eksportrettede arbeidsplasser i fare. Så har vi fått forsikringer fra vår fiskeriminister om at situasjonen følges nøye, og at det er høy beredskap, for å være godt forberedt om det blir behov for tiltak. Det er betryggende.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:46:27]: Det er såkorntørke i Norge, og det er tilnærmet full stans i etablering av nye kunnskapsbedrifter. Såkorn er av avgjørende betydning for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser ut fra den forskningen og kunnskapen vi produserer ved våre universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

De såkalte Brende-fondene, som ble etablert i 2005, har vist seg å være en vellykket modell, der hver statlige krone har generert over 7 kr i kapital til utvikling av bedrifter – i all hovedsak fra private investorer og næringsliv.

Erfaringene både i Norge og internasjonalt viser at fondsforvaltningen må være plassert i nærheten av kunnskapsmiljøer for å sikre god oppfølging både av ideer, av mennesker og av konkrete investeringer.

Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner er mye høyere enn det som i dag hentes ut. Flere regioner har nå lavere nyskapingsevne enn hva som bør forventes i forhold til regionenes kompetansekapital. Én mulig årsak kan være at vi ikke i tilstrekkelig grad evner å utnytte de ressursene som finnes ved våre kunnskapsinstitusjoner.

Et eksempel er fra min hjemby, Trondheim: En rapport fra Impello Management viser at teknologibedrifter i Trondheim alene har et potensial for å skape mer enn 10 000 nye arbeidsplasser de neste ti årene. Regjeringen somler med å få på plass ny såkornkapital.

Som Adresseavisen skriver den 8. desember i år:

«Som kulturminister lyktes Giske med «alt» han tok i. Som nærings- og handelsminister har han snublet.»

Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke næringsministeren har lyktes i å overbevise regjeringen om at dette er et nødvendig grep å ta. Men det er gledelig å se at Arbeiderpartiets representanter i Stortinget har forstått det og har jobbet for å få det til, men det hjelper jo lite når regjeringen setter ned foten.

Vi i Høyre øynet imidlertid et håp da ordfører Rita Ottervik gikk høyt på banen og fikk med seg Høyres ordførere og byråder langs kysten for å hjelpe regjeringspartiene til å gå for såkorn. Men dessverre: Rita Ottervik måtte gå tomhendt tilbake. Næringsministeren har tydeligvis bestemt seg for at dette skal ta tid.

Jeg er glad for at Høyre har satt av en halv milliard til såkornfondene. Vi mener at det er en viktig mekanisme for de beste entreprenørene og de beste ideene for å sørge for at fremtidens arbeidskraft, som utdannes ved de store lærestedene, skal bidra til økt vekst, nye arbeidsplasser og bedre velferd.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:49:54]: I dag avvirkes det kun 8 millioner kubikk tømmer, mens tilveksten er på ca. 25 millioner kubikk. Dette vil si at store verdier ikke blir høstet, og deler av våre skogverdier forringes av gammel og råtten skog. Norges avvirkning tilsvarer ca. 30 pst., mens i Finland og Sverige er denne på 80 pst. av tilveksten.

Dette skyldes flere ting, men økonomi er selvfølgelig én årsak – og kanskje også den viktigste årsaken. En annen ting er størrelsen på skogeiendommene og antallet skogeiendommer Norge har. Av Norges ca. 125 000 skogeiendommer er kun ca. 300 såpass store at de forsvarer et årsverk og dermed en grei nok inntekt. Det er urovekkende for rekrutteringen på området når behovet og økonomien tilsier at det ikke er interessant å utdanne seg til yrket. Derfor må vi som politikere tilrettelegge for en bedre forvaltning og økonomi innenfor skogbruket.

For å nå dette målet må vi etter min mening bl.a. igjen innføre kapitalbeskatning for skog. Det må også være slik at vi opphever gevinstbeskatning ved salg ut av familien. Da vil vi få færre skogeiendommer og styrke dem som kan bli større og mer effektive. Vi må også i denne sammenheng fjerne prisregulering ved omsetning av skogeiendommer, slik at det blir fri pris.

En annen ting er å oppheve boplikten for skogeiendom. De fleste skogeiendommer har kun små skogskoier og ikke noe bolighus. Det må ikke være slik at man kanskje må investere flere millioner i et bolighus for å bli en skogeier, og dermed oppfylle en eventuell boplikt.

Skognæringen har store muligheter, men vi må gi rammevilkår som gjør at næringen kan utvikle seg og dermed ta ut de ressurser som er naturlig. Dette igjen vil gi positive ringvirkninger som resten av samfunnet vil nyte godt av.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:52:14]: Jeg har mange ganger sagt at jeg er en stolt sjømatminister. Det jeg også har lyst til å si fra denne talerstolen, er at jeg er glad for å være fiskeri- og kystminister i en rød-grønn regjering, med mange stortingsrepresentanter med stort engasjement for hele vår langstrakte kyst. Jeg får mange innspill både fra dem, fra de rød-grønne partiene og fra mange engasjerte ordførere og andre.

Det jeg har fått flest innspill på denne høsten, er bekymringene for at det dessverre er altfor mange som er permittert i filetindustrien på kysten. Så er paradokset at samtidig som vi ser dette, er bestanden av torsk, hyse og sei veldig god, og det er selvsagt det viktigste grunnlaget for lønnsomhet og arbeidsplasser for fiskere og i fiskeindustrien langs kysten. Kvotene vil neste år gå ytterligere opp både for torsk og hyse, og fiskerne vil se det på fartøykvotene for neste år.

Det jeg også sitter med akkurat nå, er reguleringene for neste år. Og når det gjelder reguleringene for 2012, legger vi samtidig bedre til rette for å sikre økt leveranse av fersk fisk om høsten. Det er på høsten at de som jobber i filetindustrien, blir permittert, for da sliter filetanleggene med råstofftilgangen.

Det vi konkret gjør nå, er å styrke og utvide bifangstordningen til neste år. Det vil bli oppstart allerede 23. april, og det er satt av over 14 000 tonn torsk. Bifangstordningen skal fortsatt gjelde for fartøy under 21 meter og forbeholdes ferske leveranser – nettopp det denne industrien trenger. Men i tillegg vil jeg for trålerne, for konvensjonelle havfiskefartøy og kystfartøy over 21 meter etablere en bonusordning for ferskleveranser av torsk i andre halvår.

Til sammen skal disse tiltakene bidra til betydelig styrking av ferskleveransene og aktiviteten i den perioden av året da det kan være vanskelig for landindustrien å få tilstrekkelig med råstoff. Kvoteavsetningen til bifangst og ferskbonus er totalt på 16 500 tonn, torsk vel å merke, noe som alene har potensial til å generere over 34 000 tonn ferskleveranser utenom hovedsesongen i torskefisket. Så vil jeg over nyttår komme nærmere tilbake til detaljene i den nye ordningen med ferskbonus.

Jeg håper at dette skal bidra til at vi får mer ferskfisk på land og jevnere tilgang på råstoff. Så vil jeg bare gjenta at samtidig er jeg i kontakt med forskningsmiljø for å se på prosjekter som kan se på sammenhengen mellom teknologi og konkurransekraft ved bruk av frossent råstoff.

Torgeir Trældal (FrP) [14:55:27]: Jeg vil innledningsvis si at jeg synes det er prisverdig av representanten Lillian Hansen fra Arbeiderpartiet fra talerstolen her å innrømme at deres feilslåtte politikk for landbruket gjør at det blir smørkrise. Hun hevder også at hun er plaget med vondt i magen. Da tror jeg ikke hun har vondt i magen fordi hun har spist for mye smør, hun har antakelig vondt i magen for at hun har drukket for mye Möller’s Tran.

Så litt tilbake til det jeg var inne på når det gjaldt reguleringer og regulatorene. Som jeg var inne på tidligere, mener Ivar Pettersen, som er direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, at troverdigheten er på spill med Tine som regulator. Jeg kan ta et par sitater. Han sier i VG den 10. desember:

«Spørsmålet er om det er verdt å lappe på systemet, eller om systemet bør endres fundamentalt.»

• Et veldig godt poeng.

Så sier han også:

«I om lag 80 år har markedsreguleringene vært opplevd som en trygghet spesielt for bøndene. Nå er utryggheten demonstrert.»

I Aftenposten i dag uttaler bl.a. Stig Terje Sunde seg. Han er deleier i Scandza, selskapet som eier Synnøve Finden, og det står følgende:

«Det er Tine som leverer over 90 prosent av det smøret vi bruker i Norge.

Bodd og Sunde mener derfor norske forbrukere bør være bekymret over Tines håndtering av smørsaken, og tror ikke dette vil være siste gangen Tine prioriterer ned norske forbrukeres ønsker og behov. Om noen år kan det være osten som ikke lenger vil være å finne i hyllene, mener de.»

Det er ganske alarmerende, og det er folk fra bransjen selv som sier dette, det er ikke politikere fra Fremskrittspartiet som sier det.

Jeg vil ta et nytt sitat, fra Bondebladet. Der er vår kjære matminister sitert på følgende:

«Matmeldingen er så god at den bør ligge som en bestselger under juletreet hos landets bønder.»

Det er et ordtak som heter at tro kan flytte fjell, men her må man nok gjøre mer enn å tro. Jeg tror at statsråden kommer til å oppleve én ting: Det kommer til å bli en bestselger, men det kommer til å bli en vinner på byttetoppen etter jul, ikke under juletreet. For innholdet i meldingen er som sagt dårlig.

NILF-sjef Pettersen mener at skal man gjøre noe med det man sier i meldingen, må man legge på 3,5 mrd. kr. Det er mye penger. Vi har vel 23 mrd. kr i dag på toll og alt. Skal vi legge til ytterligere 3,5 mrd. kr, vet jeg ikke hvor dette går.

Vi ser også det jeg har nevnt før med pelsdyrnæringen, og vi ser at det er de store heltidsbøndene, bl.a. på Jæren og andre steder, som er taperne i meldingen. Og det skaffer i hvert fall ikke mer mat for landet.

Terje Aasland (A) [14:58:36]: Det går mot slutten av debatten, og jeg skal prøve ikke å forlenge den, men noen kommentarer fortjener allikevel enkelte innlegg i debatten.

Aller først til representanten Torgeir Trældal og forholdet til smørkrisen: Med det som inngang til norsk landbrukspolitikk blir jeg litt matt, og jeg blir litt redd, men kanskje burde en glede seg til debatten om landbruksmeldingen. Det er jo noe underlig, for når en reduserer importvernet for smør samtidig som kvoteplikten oppheves i en periode, burde jo det være noe som varmer et fremskrittspartihjerte. Men han gir til de grader uttrykk for bekymringer fra denne talerstolen omkring situasjonen.

Det som burde bekymre representanten Trældal, er at hvis Fremskrittspartiets landbrukspolitikk ble gjort gjeldende, hvor en altså fjerner over 6 mrd. kr fra landbruksstøtten, ville det i hvert fall slå ut norsk melkeproduksjon i løpet av ett år. Det er det sikreste grunnlaget for at det ikke er en eneste norsk smørklank igjen i butikkene neste jul, hvis det er den politikken som hadde vært ført.

Så har Høyre tatt opp et forslag om markedsregulering, og ber om å få en egen sak om det i forbindelse med landbruksmeldingen. Jeg synes det er et dårlig forslag, men et spennende tema, som helt naturlig blir drøftet i forbindelse med landbruksmeldingen. Det er naturlig at det blir svart på i den forbindelse. Men dette understreker at det Tine har gjort for å vurdere markedet, har vært altfor dårlig, og at Tine slik sett ikke bør undervurdere det markedet for ettertiden.

Så har Fremskrittspartiet etterlyst en industrimelding. Jeg synes forholdet til industrien er særdeles viktig å tenke på, og jeg synes det er helt naturlig at industrien blir omtalt i en eller annen stortingsmelding i nær framtid, slik at en får anledning i Stortinget til også å diskutere initiativet som ligger der fra Fremskrittspartiet. Det har vært gjort mye i løpet av veldig kort tid. Langsiktige kraftkontrakter er på plass, det blir inngått om ikke ukentlig, så i hvert fall svært ofte, vi har fått en ordning for miljøteknologi som understøtter industrien, og vi har storstilt satsing fra Enova inn mot energieffektiviseringstiltak for industrien. Så det gjøres veldig mye – det var tre av mange tiltak. Så jeg tror det er grunn til å tenke gjennom det.

Problemet er kanskje mer Høyres inngang til industrien, for der har Høyres næringspolitiske talsperson sagt at tiden for masseproduksjon i Norge er over. Han ser for seg «en framtid uten storindustri på norsk jord». Så kanskje utfordringen i en slik setting er å få med seg Høyre.

Så vil jeg avslutte med å si at jeg er glad for at det er bred tilslutning til hovedlinjene i regjeringens næringspolitikk. Det er ikke de store avvikende forslagene, med unntak av landbrukspolitikken, og slik sett er kanskje opposisjonens beste mulighet å gjøre seg kritisk i sin bruk av ord og uttrykk.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:01:55]: Jeg skal bare svare representanten Lillian Hansen når det gjelder merknadene våre fra 2007–2008. Hvis man går inn i merknadene, vil man se at vi var kritiske til distriktskvoteordningen. Den er avviklet, for den funket ikke. Vi var kritiske til ferskfiskstrategien. Det er ingen som hevder at den har virket. Så var vi skeptiske til å skjerpe leveringsbetingelsene, og den innskjerpingen man gjorde, var at man innførte det som het bearbeidingsplikt. Det har heller ikke helt fungert. Statsråden er oppe og varsler en bonusordning når det gjaldt det med fersk fisk for trålere. Trålerne vil faktisk få store problemer med å bruke den ordningen hvis bearbeidingsplikten skal være der samtidig, for man klarer ikke å få nyttiggjort seg fangst av forskjellige størrelser.

Helt til sist om forslaget vårt om markedsregulatoren: Grunnen til at vi legger fram det forslaget nå, er at man har ikke brukt all verdens energi i landbruksmeldingen til å omtale og behandle det problemet. Derfor legger vi fram forslaget, for å ta det parallelt med landbruksmeldingen. Det er en mangel, mener vi.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:03:06]: Jeg ba om ordet for å kommentere noen av innleggene. Først til representanten Simensen, som nevnte vedtakene i Reindriftsstyret om bruksregler og fastsetting av reintall i de ulike distriktene. Det er nå kommet et endelig reintall i alle distrikter, og det er vedtatt av Reindriftsstyret etter anmodning fra meg. Det er et veldig godt utgangspunkt for at vi i de distrikter der det er for mye rein, nå kan begynne å jobbe med reintallstilpassing. Men så må jeg også få lov til å si at det er mange distrikter som ikke har for mye rein, og i enkelte distrikter kan de også øke aktiviteten. Så dette vedtaket i Reindriftsstyret er meget viktig, det er et godt grunnlag for å jobbe videre med å få en bærekraftig reindrift som sikrer legitimiteten til den samiske reindriften.

Så var det Svein Flåtten, som på nytt spurte meg om skatt og inntekt. Hvis jeg ikke var tydelig nok i mitt svar i stad, vil jeg bekrefte at det du har av disponibel inntekt, selvsagt påvirker investeringsevnen, og derav kan det tolkes som at redusert skatt og økt inntekt har samme virkning. Vi bruker jo i dag begge virkemidler, la meg understreke det.

Så til slutt til representanten Trældal, som nevner dette poenget med matmeldingen og det som sto i Bondebladet om at den bør ligge som en bestselger under juletreet. Jeg sa vel ikke det, for den er gratis – la meg understreke det! Men jeg har sagt meg villig til å signere, slik som Knausgård gjorde, slik at en kan få med seg en autograf under juletreet hvis en ønsker å gi den bort. Jeg har møtt ca. 800 mennesker de siste dagene når jeg har vært rundt og snakket med dem som ønsker å diskutere landbruks- og matmeldingen, og det er mange av dem som har ønsket den signert også, så her er det åpnet for muligheter, også for representanten Trældal.

Til slutt må jeg bare understreke at markedsregulering handler altså om å balansere det norske markedet. Jeg oppfatter ikke at Høyre er imot markedsregulering, og det er jeg veldig glad for. Det som er det store poenget, er at du må ha en stor aktør til å gjøre den jobben, og det finnes ingen bedre aktør i dag enn Tine. De er store, de har mulighet til å lese markedet bedre. Vi vet at erfaringer fra andre land viser – og det prøvde jeg å si i mitt første innlegg – at når det offentlige f.eks. tar seg av det, fungerer det ikke i det hele tatt. Det har vi sett på smørberg og vinsjøer i EU.

Det som er poenget nå, er å få jobben gjort skikkelig. Der har Tine tatt tak, og jeg er overbevist om at de har lært av disse problemene de har hatt i høst, og at vi dermed ikke får de samme problemene framover. Men hovedpoenget nå er jo at det er åpnet for import, og da kan dagligvarebransjen og alle sammen importere fritt nå som situasjonen har blitt endret.

Presidenten: Inger Lange Nordahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:06:41]: Representanten Lødemels innlegg gir grunn til en kommentar. Høyre foreslår kutt i jordbruksavtalen med 1,9 mrd. kr. Dette utgjør 36 000 kr per årsverk. Jeg vil understreke at Høyre må stå ansvarlig for egen politikk og ikke forsøke å bortforklare den.

Så til innlegget fra representanten Bakke-Jensen. Jeg vil gi en kort kommentar, og det er: Det hjelper ikke på situasjonen langs kysten å innføre industrikvote, som Høyre har bebudet i et Dokument 8-forslag som vi får til behandling senere på året.

Avslutningsvis i næringsdebatten vil Senterpartiet understreke at det er svært viktig at regjeringen følger situasjonen for den eksportrettede delen av norsk næringsliv nøye i den tiden vi nå går inn i. Vi vil også understreke at regjeringen må være villig til å sette inn tiltak for å møte de utfordringene for industrien som vi sannsynligvis får framover, følge dette nøye og følge opp med mulige tiltak.

Torgeir Trældal (FrP) [15:07:57]: Først til landbruksministeren: Takk for tilbudet. Det er mulig jeg slår til.

Så til Aasland. Han sier at Fremskrittspartiet burde ha vært glad for at kvotetaket var satt bort til mars måned. Hvis Aasland hadde fulgt med på det innlegget jeg hadde, så ville han hørt at jeg sa en masse om det. Jeg tok også fram eksempelet med den bonden som sto fram i NRK i dag og fortalte om at han hadde fått 30 pst. av sine inntekter økt på grunn av at kvotetaket var fjernet. Det er det vi i Fremskrittspartiet hele tiden har hevdet i vår politikk – slipp bonden fri og la ham få lov til å ta av det han har.

Men jeg synes det er trist i denne debatten å høre på komitéleder Aasland fra Arbeiderpartiet, som hevder at vi ikke har forstått dette. Hvis komitélederen hadde gjort det han burde gjøre – nemlig lest merknadene fra Fremskrittspartiet på 40 sider – ville han sett at det står en hel side om akkurat dette. Så jeg anbefaler faktisk komitélederen neste gang han har ordet som komitéleder: Les alle merknadene, og vær forberedt.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:09:24]: Disse debattene har en tendens til å bli mer og mer engasjerende jo lenger det går ut i debatten, og når det nærmer seg avslutning, kan man være sikker på at det tar helt av.

Jeg skal prøve å ta det ned litt og begynne på en svært rolig måte – bare varsle presidenten om hvilke forslag fra Venstre Fremskrittspartiet vil stemme for. Fremskrittspartiet har tidligere varslet at vi stemmer for Høyres utdelte forslag, forslag nr. 32. Så vil vi stemme for forslag nr. 28. Vi vil stemme mot forslag nr. 29, for det er knyttet til Innovasjon Norge. Det skal vi jo forhåpentligvis evaluere til våren, så vi får ta det igjen der. Forslag nr. 30 vil Fremskrittspartiet stemme for. Forslag nr. 31, om å avvikle pelsdyrholdet, stemmer vi definitivt imot.

Debatten har gått litt fram og tilbake. I sin avslutning var komiteens leder, representanten Terje Aasland, inne på at det er svært liten forskjell. Nei, forskjellene er nok større. Men når opposisjonspartiene velger ikke å fremme egne tallbudsjett, vil det selvfølgelig se sånn ut, for i merknads form – og da er det viktig at man også ser til de generelle merknadene fra de forskjellige partiene – synliggjør man den prinsipale politikken man står for. Derfor er det dette dokumentet – altså det alternative statsbudsjettet for 2012 der man ser disse tingene i sammenheng – som er det viktige.

Det jeg i mitt innledende innlegg kritiserte litt, var de manglende visjonene regjeringen har for næringspolitikken. Det kan virke som om de kommer i etterkant, og prøver å komme med pakker. Jeg vet det føles godt å bli mottatt der ute, etter at man har fremmet en pakke med nye tiltak – bli mottatt som en helt og få stor takk for at storting og regjering kommer med diverse tiltak. Det er jo et enstemmig storting som har stått bak disse tiltakene som har kommet. Men det som er mye mer framsynt og mye bedre, er jo at man fører en politikk over tid, en politikk som gjør at disse pakkene ikke skulle være nødvendige, fordi politikken i utgangspunktet, gjennom budsjettbehandlingen, har fanget opp disse signalene som vi nå tydelig ser, særlig knyttet til eksportrettet industri. Da er det meningsløst at man allerede nå har fjernet permitteringsendringene som kom i forbindelse med finanskrisen.

Jeg vil nok en gang benytte anledningen fra denne talerstolen til å gi honnør også til regjeringen for nettopp det som er knyttet opp mot fiskeriforvaltning – det som gjør at vi i dag har gode og bærekraftige bestander på nesten alle felt, kanskje unntatt kysttorsken og et par andre fiskeslag, der man sliter i dag. Men vi har en vei å gå for å sørge for at dette vedvarer. Det er der man må spille på lag med hele Stortinget.

Svein Flåtten (H) [15:12:47]: Jeg oppfatter etter å ha hørt Arbeiderpartiets talere – representantene Haugen og Aasland – at forslaget vårt om markedsregulering har en viss interesse. Aasland kaller det et spennende tema – men et dårlig forslag. Hvordan det kan være dårlige forslag om spennende temaer, vet ikke jeg. Det at det blir drøftet i komiteen, er nok riktig. Vi kan skrive merknader så langt vi vil. Vårt forslag her går på å få en utredning fra dem som har ansvaret for reguleringspolitikken og landbrukspolitikken – om fordeler og ulemper. Det ville vært et mye bedre grunnlag for komiteens behandling. Jeg skjønner at man ikke vil stemme for det, men jeg mener det er et godt forslag – ikke et dårlig forslag.

Så bare kort til representanten Lange Nordahl. Hun har antagelig ikke lyttet til debatten mellom landbruksministeren og meg om hva som regnes som økt investeringsevne, altså at reduserte skatter og økt inntekt gir den samme virkningen når det gjelder bøndenes investeringsevne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2–4.

(Votering, se sidene 1677, 1687 og 1689)