Marit Nybakk (A) [13:51:12]: (ordfører for saken): Vi skal fortsette å snakke om norsk-russiske relasjoner.

Det dokumentet vi behandler i dag, er basert på et samarbeid mellom Riksrevisjonen og deres russiske motpart, altså riksrevisjonen i Russland. Arbeidet er en oppfølging av Dokument 3:9 for 2009–2010, som komiteen avga innstilling til 16. november 2010. Det dreier seg om sikring av radioaktivt avfall og brukt atombrensel, eller kjernebrensel om man vil, i Nordvest-Russland. Jeg vil også vise til innstillingen fra utenrikskomiteen fra juni 2010 om Meld. St. 11 for 2009–2010, som dreier seg om samme tema.

Norges samarbeid med Russland innenfor atomsikkerhet startet raskt etter Sovjetunionens fall. La meg legge til: Dette er et svært viktig samarbeid. Atomhandlingsplanen, finansiert med midler fra Norge, har bidratt til å redusere risikoen for ulykker og radioaktiv forurensning, for ikke å snakke om faren for at radioaktive kilder skal komme på avveier. Ifølge Riksrevisjonen har tiltakene i all hovedsak vært gjennomført som planlagt.

Det er virkelig i norsk interesse å samarbeide med Russland på dette området. Vi har en forpliktelse til å rydde opp i atomforurensning i våre nærområder. Trusselvurderingene forteller oss at det radioaktive avfallet i Nordvest-Russland lett kan omdannes til såkalte «dirty bombs», hvis det havner i hendene på terrorister og andre kriminelle. Faktisk er det slik at det internasjonale ikkespredningsregimet oppfatter Kolahalvøya som det området i verden der nukleært og spaltbart materiale representerer den største trusselen mot sikkerhet og miljø.

I tillegg til at atomavfallet representerer en stor risiko for helse og miljø, bl.a. i Finnmark og andre naboområder, er dårlig sikret spaltbart materiale en trussel i et sikkerhets- og ikkespredningsperspektiv.

I perioden 1995 til 2010 har Stortinget bevilget 1,5 mrd. kr over regjeringens Handlingsplan for atomsaker. Riksrevisjonen har bl.a. belyst økonomistyringen i prosjektene i systemene for internkontroll. Økonomistyring og internkontroll hos russiske kontraktparter er primært belyst av den russiske riksrevisjonen. Komiteen understreker betydningen av at det er utarbeidet et felles memorandum med resultater fra de respektive undersøkelsene samt felles vurderinger. Komiteen merker seg at det fortsatt er svakheter ved Utenriksdepartementets internkontroll og styring av de midlene som har gått til Nordvest-Russland og understreker derfor også viktigheten av at departementet følger opp systemer og rutiner for tilskuddsforvaltning, og forutsetter at departementet retter opp de svakheter som Riksrevisjonen påpeker.

La meg likevel og på nytt understreke: Opprydding av atomavfall, opphugging av reaktordrevne ubåter og sikring av fyrlykter langs Kolahalvøya har vært blant de viktigste satsingsområdene i Norges samarbeid med Russland innenfor miljøvern og atomsikkerhet.

Utenriks- og forsvarskomiteen uttalte enstemmig i juni 2010 at den norske innsatsen i større grad enn tidligere må ses i et internasjonalt perspektiv og samordnes med andre land. Det er et bredt internasjonalt engasjement. Det er en viktig del av det internasjonale ikkespredningsarbeidet å sikre alt sensitivt kjernefysisk materiale innen 2014. La meg legge til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i forrige innstilling sluttet seg til denne enstemmige merknaden fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Helt siden den kalde krigens slutt har FN og andre internasjonale og nasjonale organisasjoner samarbeidet med Russland og andre postsovjetiske stater om å sikre og fjerne materiale fra kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen. La meg nevne det formidable arbeidet til de amerikanske senatorene Sam Nunn og Richard Lugar. De har stått på for atomopprenskning av atomavfall i Nordvest-Russland og bidratt til å sikre landets kjemiske våpenarsenal. Begge har for øvrig flere ganger vært nominert til Nobels fredspris for dette arbeidet.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om at Stortingets bevilgninger til atomsikkerhetssamarbeidet i Nordvest-Russland har bidratt til å redusere risikoen for ulykker, radioaktiv forurensning og at spaltbart materiale skal havne hos noen som kan misbruke det. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter selv om nok utenriksministeren vil nikke samtykkende til at rammevilkårene også for dette samarbeidet med Russland av og til er krevende og tar tid.

Anders Anundsen (FrP) [13:56:40]: La meg først få takke saksordføreren for et svært godt stykke arbeid. Jeg vil bare legge til at jeg deler det synet som saksordføreren har gitt uttrykk for i innlegget.

I Riksrevisjonens rapport om oppfølging av parallellrevisjonen med den russiske riksrevisjonen om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet og forurensning fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland er det også avdekket svakheter i økonomistyringen. «Dette medfører risiko for at misligheter ikke forebygges eller avdekkes», sa riksrevisor Jørgen Kosmo under presentasjonen av rapporten. Rapporten viser imidlertid også at de undersøkte prosjektene for sikring av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel i all hovedsak er gjennomført i tråd med de kontrakter som er inngått mellom Norge og Russland. Riksrevisjonen slår også fast at atomsikkerhetssamarbeidet mellom våre to land har gitt norske myndigheter verdifull kunnskap om sikkerheten ved nukleære installasjoner og risiko knyttet til radioaktivt avfall.

Undersøkelsen har avdekket mangler ved regnskapsdokumentasjonen på både norsk og russisk side. Det viser seg at Utenriksdepartementet ikke har stilt nødvendige krav til norske prosjektledere om å rapportere hvordan deres virksomheter innrettes for å forebygge og avdekke korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter. Det er ikke holdbart. Det viser seg også at det i en del kontrakter ikke er stilt krav til anbudsprosesser og dokumentasjon av regnskapet hos russiske kontraktspartnere. Jeg vil i likhet med Riksrevisjonen peke på at Utenriksdepartementet må følge opp at kontraktene benyttes aktivt for å sikre effektiv bruk og kontroll med norske midler.

I den enstemmige innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen slås det fast at det norsk-russiske samarbeidet innenfor atomsikkerhet er en viktig del av vårt bilaterale forhold. Opphugging av reaktordrevne ubåter og sikring av fyrlykter langs Kolahalvøya har vært de viktigste satsingsområdene i dette samarbeidet. I tillegg til dette har norske myndigheter også bidratt til å styrke sikkerheten ved atomkraftverket på Kola og anlegget for brukt kjernebrensel i Andrejevabukta. Som det fremgår av innstillingen, slutter komiteen seg til Riksrevisjonens konklusjoner om at Stortingets bevilgninger til atomsikkerhetsarbeidet i Nordvest-Russland har bidratt til å redusere risikoen for ulykker, radioaktiv forurensning og for at radioaktive kilder skal komme på avveier.

Komiteen slutter seg også til Riksrevisjonens kritikk og understreker at det er avgjørende at departementet følger opp at norske prosjektledere innretter sin virksomhet slik at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter motvirkes. Jeg legger til grunn at departementet nå tar dette alvorlig og tar de nødvendige grep uten videre opphold.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [13:59:44]: Dette er en viktig sak, så jeg ønsker bare å knytte noen kommentarer til det. Jeg noterer med tilfredshet at komiteen enstemmig har sluttet seg til innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen av 17. juni 2010 om Meld. St. 11 for 2009–2010 Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, som slår fast at samarbeidet om atomsikkerhet har bidratt til å redusere risikoen for ulykker, radioaktiv forurensning og at radioaktive kilder kommer på avveier. Jeg er glad for det.

Jeg merker også at komiteen fremhever betydningen av et bredt internasjonalt engasjement for å løse de mange og kostnadskrevende atomproblemene i Nordvest-Russland, og at det norsk-russiske samarbeidet i så måte er viktig. Bidraget dette samarbeidet gir til det globale arbeidet for nedrustning og ikkespredning, er helt sentralt. La meg si at fra norsk side vektlegger vi at samarbeidet gir norske myndigheter verdifull kunnskap om sikkerheten ved nukleære installasjoner og risiko knyttet til radioaktivt avfall i Nordvest-Russland, og at dette bidrar til å sikre helse og miljø i grenseområdene. Det er en viktig komponent i arbeidet for sikring av sensitivt radioaktivt materiale slik at det ikke kan brukes i f.eks. terrorhandlinger, som også var fremme i debatten. Samlet sett bekrefter således komiteens vurdering av Riksrevisjonens rapport at det er tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i Norges samarbeid med Russland om atomsikkerhet.

Regjeringen er opptatt av at økt russisk innsats på området finner sted og legger til grunn at Russland har hovedansvaret for utfordringene i det videre arbeidet med atomsikkerhet. Dette er et viktig punkt i vår dialog med russiske myndigheter. Det er fortsatt betydelig risiko for radioaktiv forurensning fra kilder i Nordvest-Russland. Arbeidet vil bli videreført både innenfor rammen av et bredere internasjonalt samarbeid og i form av bilaterale prosjekter med Russland. I 2012 vil vi ha fokus på fire områder:

• ferdigstilling av arbeidet med fyrlykter i Østersjøen

• opprydding i Andrejevabukta

• sikkerhet og beredskap

• miljøovervåking, herunder felles norsk-russiske tokt i Barents- og Karahavet

Innsats i Andrejevabukta vil stå sentralt fremover. Denne tidligere marinebasen bare seks mil fra norskegrensen anses som en av verdens største oppsamlingssteder for brukt brensel med over 21 000 brenselselementer. Norge har gjennom en årrekke gitt vesentlige bidrag til arbeidet med å legge til rette for trygg og sikker fjerning av dette avfallet, og vi går nå over i en ny fase i Andrejevabukta der tilretteleggingen etter hvert fullføres, og den viktige uttransporteringen kan finne sted. Innen 2025 ser man for seg at alt brensel vil være fjernet. Det vil være svært viktig at det videre oppryddingsarbeidet og uttransporten, når den tar til, skjer på en slik måte at befolkning og miljø beskyttes. Fortsatt norsk engasjement vil bidra til dette, og man merker i nord at engasjementet for å rydde opp der er sterkt folkelig forankret.

Vi er fornøyd med at Riksrevisjonen slår fast at prosjektene i all hovedsak er gjennomført som planlagt, og at det ikke er påvist økonomiske misligheter i prosjektsamarbeidet. Det er svært viktig å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av de midlene Stortinget bevilger til dette formålet, og det arbeides derfor kontinuerlig med å bedre rutinene for tilskuddsforvaltning, herunder kvalitetssikring og kontroll av prosjektene. Parallellrevisjonen mellom norsk og russisk riksrevisjon er et verdifullt bidrag til dette arbeidet og har i seg selv bidratt til bedre systemer for intern kontroll på russisk side.

Samtidig peker Riksrevisjonen på enkelte svakheter knyttet til intern kontroll og økonomistyring på norsk og russisk side, noe også komitélederen var inne på. Jeg har i mitt svar til Riksrevisjonen redegjort for allerede iverksatte tiltak for effektiv ressursbruk og styrket kontroll, herunder krav om bruk av anbudsprosesser samt økte krav til intern kontroll hos prosjektledere for å forebygge og avdekke økonomiske misligheter og korrupsjon. Jeg vil understreke: Dette tar departementet på det største alvor. Utenriksdepartementet vil fortsatt arbeide for å styrke forvaltningsrutinene i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og vil påse særskilt at de krav som stilles til systemet for intern kontroll hos prosjektlederne, følges opp. Dette vil styrke kontrollen med at bevilgede midler blir benyttet effektivt og i tråd med Stortingets forutsetninger.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å berømme norske strålevernmyndigheter for den innsatsen som er gjort over mange år. Samarbeidet om atomsikkerhet må være basert på langsiktighet, og det videre arbeidet vil følge den retningen som er angitt i Meld. St. 11 for 2009–2010, og som det er bred og tverrpolitisk oppslutning om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3