Anders Anundsen (FrP) [14:04:43]: (komiteens leder): Riksrevisjonen har gjennomført sin årlige revisjon av statsregnskapet og administrasjonen for Svalbard for 2010. Den årlige revisjonen er en del av det grunnlovsfestede kontrollansvar overfor den utøvende makt.

Riksrevisjonen viser til at det oljekorrigerte underskuddet for 2010 er på 104,1 mrd. kr, hvilket er 5,3 mrd. kr lavere enn anslått i nysalderingen.

Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen avgitt 203 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 20 avsluttende revisjonsbrev med merknad. Det viser et hovedinntrykk av en statsforvaltning som fungerer godt, men som på enkelte punkter har forbedringspotensial.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere vært særdeles tydelig på at det er den som kontrollerer på Stortingets vegne, og som selv bestemmer hva som er nødvendig av innsyn for å foreta kontrollen. Til tross for at Stortinget gjennom flere år har støttet opp om komiteens syn, dukker det opp saker hvor Riksrevisjonen forsøkes nektet innsyn i dokumenter. I forbindelse med denne undersøkelsen har det skjedd én gang. Jeg vil derfor understreke at komiteen enstemmig ber om at det fra statsrådenes side iverksettes nødvendige informasjonstiltak overfor egne departement og underliggende organ, slik at Riksrevisjonen får tilgang til de dokumenter som Stortinget har slått fast at Riksrevisjonen skal ha tilgang til.

En annen gjenganger er manglende oppfølging av krav til dokumentasjon av ulike offentlige disposisjoner. Komiteen understreker viktigheten av at dokumentasjonskravene følges opp nøye, slik at det blir mulig for storting og riksrevisjon å undersøke om disposisjonene samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har i mange år understreket betydningen av at systemet for mål og risikostyring i departementene kommer på plass. Rammeverket synes nå å være på plass i de fleste departement, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til etterlevelsen.

Det har de siste ukene vært mye fokus på departementenes håndtering av ulike tilskuddsordninger. De sakene vi nå ser konturene av gjennom medias avsløringer, er så vidt berørt i noen av Riksrevisjonens kommentarer for 2010. Selv om det ikke er avdekket den formen for systematisk svikt som noen av disse rapportene vi har fått via media kan indikere, og ei heller særlig fokus på enkelttilskudd, har komiteen i innstillingen gått litt inn i denne problemstillingen. Riksrevisjonen pekte først og fremst på utfordringer knyttet til budsjettering, fastsettelse av mål for ordningene, intern kontroll og rapportering. Det er under kontrollen til Riksrevisjonen avdekket mangler ved tilskuddsforvaltningen i 9 av 13 undersøkte departementer. For egen del legger jeg til at det i Dokument 1 for 2009 fra komiteens side ble pekt på svakheter ved Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning, som komiteen den gang merket seg.

Jeg vil nå kort oppsummere funnene på de områdene der jeg selv er saksordfører.

Ved Statsministerens kontor er det heller ikke for 2010 fremkommet vesentlige merknader fra Riksrevisjonen.

Under Kunnskapsdepartementets område er det avgitt revisjonsbrev med merknad for Samisk høgskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen Stord/Haugesund og Senter for IKT i utdanningen. Komiteen mener det er kritikkverdig at disse virksomhetene har stilt seg i en slik posisjon at de har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. En må legge til grunn at det arbeides hardt for å rette opp de feilene Riksrevisjonen har pekt på, og sikre at dette ikke blir en gjenganger i vårt system.

Jeg skylder for øvrig å gjøre oppmerksom på at det til samme departement er avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev uten merknad.

Kort om Nærings- og handelsdepartementet: Det er ingen avsluttende revisjonsbrev med merknad. Det er imidlertid grunn til å minne om at Nærings- og handelsdepartementets portefølje også inneholder en rekke selskaper hvor staten er hel- eller deleier. Dette behandles i en egen revisjonsrapport fra komiteens side.

Så har en av mine komitékollegaer mer eller mindre gått seg bort i tåken og blitt forhindret fra å møte i dag. Derfor vil jeg si noen ord om de områdene som representanten Øyvind Vaksdal dekker som saksordfører i denne innstillingen, mens han selv sitter håpefull på flyplassen og lengter etter bedre vær.

Riksrevisjonen har i årets revisjon av Statens vegvesen funnet alvorlige svakheter i deres oppfølging av entreprenørene som virksomheten har driftskontrakter med. Det er avdekket at i hele 66 pst. av tilfellene er kontraktsvilkårene ikke oppfylt, og i tillegg er det påvist svak eller feilaktig dokumentasjon av dagsverk knyttet til kontroll av entreprenørene. Dette er absolutt ikke bra, og jeg forutsetter at Samferdselsdepartementet nå følger dette opp og bringer disse forholdene i orden.

Riksrevisjonen har også avdekket betydelige kostnads- og tidsmessige overskridelser i veiprosjekter. Av et utvalg på 82 kontrakter viser kontrollen at det har vært kostnadsoverskridelser ved 40 av disse kontraktene. Det påpekes også at hele 26 av de samme 82 kontraktene hadde forsinkelser i prosjektene.

En enstemmig komité forventer på denne bakgrunn at Samferdselsdepartementet sørger for at fremtidige veiprosjekter holdes innenfor de avtalte kostnads- og tidsrammer.

Men det er ikke bare avdekket overskridelser. Også i år er det avdekket et betydelig mindre forbruk av midler som skal stimulere til bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemet, noe departementet også må se nærmere på, siden dette gjentar seg år etter år.

Det kanskje mest alvorlige som er avdekket under Samferdselsdepartementets portefølje, er imidlertid Jernbaneverkets manglende kunnskap om våre jernbanebruer. Det viser seg at Jernbaneverket mangler tilstandsrapporter og inspeksjonsdata for vedlikehold av hele 40 pst. av totalt 2 789 jernbanebruer. Dette er svært alvorlig, for vi vet at mangelfullt vedlikehold og mangelfulle utbedringer kan medføre fare for liv og helse.

Samferdselsdepartementet beskriver i sitt svar til komiteen både inspeksjoner og forbedringer, og en enstemmig komité forutsetter at dette arbeidet intensiveres, slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte.

Så over til Utenriksdepartementet: De tidligere avdekkede svakheter med hensyn til informasjonssikkerhet samt svakheter i Utenriksdepartementets oppfølging og kontroll med våre utenriksstasjoner følges videre opp av Riksrevisjonen. Under bistandskapitlet ser vi dessverre igjen at departementet ikke har nødvendig styring, oppfølging og kontroll av bistandsmidler – denne gangen til Afghanistan.

Riksrevisjonen hevder at den er innforstått med at gjennomføringen av et forsvarlig forvaltningsregime er en krevende oppgave i Afghanistan, men mener likevel at de etablerte oppfølgingsmekanismer ikke er tilstrekkelige for å sikre at norske midler nyttes etter forutsetningene. Dette er naturligvis en situasjon som ikke kan fortsette, og jeg forutsetter at Utenriksdepartementet forbedrer både sine oppfølgingsmekanismer og sine rutiner for å sikre at midlene brukes etter forutsetningene og ikke forsvinner til andre formål.

Jeg minner også om at en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité i innstillingen vektlegger at det er nulltoleranse med hensyn til korrupsjon, og at det må være retningsgivende for all norsk utviklingsbistand.

Med dette er innstillingen fremlagt for debatt.

Martin Kolberg (A) [14:12:46]: Det er riktig som det framkommer av saksordførerens innlegg, at det er stor enighet mellom partiene og i hele komiteen rundt innstillingen om Dokument 1 for i år. Jeg vil imidlertid understreke et par ting før jeg går på det mer spesielle.

En diskusjon i denne sal om Dokument 1 skal selvfølgelig – og det er naturlig – ofte være konsentrert om de svakheter som påpekes i dokumentet fra Riksrevisjonen. Men det må også sies – det framkommer også av innstillingen, av dokumentet og av Riksrevisjonens syn – at norsk forvaltning i stort er veldig bra. Det er også et veldig tydelig uttrykk at forvaltningen – selvfølgelig, vil jeg si, men også rent faktisk – tar Riksrevisjonens arbeid og bemerkninger alvorlig, at de følges opp, og at de svakheter som påpekes fra år til år, gradvis rettes opp. Det er bra, og det er nødvendig, men det er også viktig å si det i denne debatten, slik at man ikke skal få et inntrykk av at forvaltningen er full av feil, selv om den altså har sine svakheter.

Jeg vil også si – jeg registrerer det ikke så mye uttalt i denne sal, men ved mange andre anledninger – at det rettes det jeg vil kalle for et kritisk syn på Riksrevisjonens arbeid. Også det skal vi selvfølgelig gjøre, men hovedinntrykket er at Riksrevisjonen gjør et veldig godt arbeid. Riksrevisjonen tar tak i de tingene som den selv bestemmer, selvfølgelig, i henhold til det lovverket vi har, men også de rapporter som Stortinget får fra Riksrevisjonen, inneholder veldig mye av god kvalitet, og er slik formulert at det er mulig å diskutere dem også sett fra en politisk synsvinkel. Det er av stor verdi for den demokratiske utviklingen i Norge, og det er av stor verdi for Stortingets mulighet til å kunne utøve sin viktige kontrollfunksjon. Disse synspunktene er alminnelige betraktninger.

Så slutter jeg meg til alt som saksordføreren, representanten Anundsen, sa, men han hadde en – jeg vil si – bemerkning som jeg ikke vil la gå uten at jeg har kommentert den. Han hadde en henvisning til det arbeidet som alle er kjent med i denne sal, som kontrollkomiteen nå har begynt med, nemlig kontroll av tilskuddsordningene i departementene. Det er en kontrollprosess som Arbeiderpartiet for sin del – og jeg tillater meg også å si regjeringsfraksjonen i sin helhet – har stilt seg bak. Det er kjent. De dokumentene er i ferd med å komme inn til komiteen. Det jeg reserverer meg mot, er at saksordføreren har behov for å si at det her var avslørt systematisk svikt. Det reserverer jeg meg mot. Jeg vil ikke gi noen karakteristikk av det materialet som vi nå får inn, før vi kommer til innstillingen. Det synes jeg heller ikke noen andre skal gjøre, for det er å ha en mening før komiteen saklig har gått igjennom de dokumentene som vi nå er i ferd med å få inn. Derfor er det en tydelig reservasjon fra min side på dette punktet, når komiteens leder også gir det en karakteristikk på dette tidspunktet.

Så til to mer spesielle forhold som jeg har et særlig ansvar for i kontrollkomiteen. Det gjelder da først Kommunaldepartementet, og det er en merknad som jeg har lyst til å understreke. For det første er merknaden enstemmig – komiteen er enstemmig i sitt syn på Kommunaldepartementets arbeid, men det er en kritisk kommentar som det er all mulig grunn til å ta opp også her når Dokument 1 er til behandling i Stortinget. Komiteen sier at det er ikke slik at det presenteres avsluttende revisjonsbrev i forbindelse med departementene, men man har en meget vesentlig merknad når det gjelder departementets håndtering av det som knytter seg til omsorgs- og sykehjemsplasser – til Kommunal- og regionaldepartementets regnskap for 2010. Det sies i merknaden:

«Komiteen forutsetter at de alvorlige forholdene som er påpekt blir rettet opp, og at departementet sørger for å ha rutiner som sikrer god regnskapsførsel, i tråd med gjeldende regelverk.»

Komiteen har også en merknad til Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Komiteen ser selvfølgelig med bekymring på at det kun er gitt tilsagn på en tredjedel av den gitte tilsagnsrammen. Omsorgsboliger og sykehjemsplasser er et viktig satsingsområde, og det er stilt betydelige midler til disposisjon. Komiteen er derfor enig med Riksrevisjonen i at det er alvorlig at det har vært en så lav aktivitet på dette området, og komiteen forventer at departementet følger opp forvaltningen av ordningen i den løpende styringsdialogen med Husbanken. Dette er et tydelig politisk uttrykk som det er nødvendig å understreke ved behandlingen av Dokument 1.

Så til slutt de særlige merknadene som gjelder det som egentlig er hele merknaden knytter til Finansdepartementet. Der er det ikke en enstemmighet. Komiteens flertall, som består av alle unntatt Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Stortingets tidligere vedtak når det gjelder revisjon av Statens pensjonsfond utland. Komiteens flertall har den tydelige mening at forvaltningen og revisjonen av fondet er bra og tilfredsstiller den organiseringen som Stortinget har bestemt. Man har imidlertid en merknad i tilknytning til det, som jeg sier spesielt, og det er at dette sies med – jeg vil si – det forbehold at departementet klarer å følge opp den intensjonen, slik de allerede har begynt på, og som komiteen merker seg er veldig bra og sørger for å holde – la meg si – skikk på honorarene til konsulenter og andre forvaltere, slik at ikke det kommer fullstendig ut av kurs – slik vi dessverre har sett eksempler på.

Så vil jeg også si at komiteen har tillit til at Norges Banks interne revisjon gjøres slik som det nå er bestemt.

Til sist – jeg tror jeg kaller det et politisk hjertesukk: Det politiske hjertesukket – da uttaler jeg meg på vegne av hele komiteen – er at vi i Stortinget nå regner med og håper at det er mulig å etablere en god dialog mellom departementet, Riksrevisjonen og Norges Bank som er slik organisert at vi føler sikkerhet for at de systemene vi har for forvaltning, men også for revisjon, som Stortinget har gjentatt og diskutert flere ganger og bestemt, blir slik som vi nå har sagt, og som vi gjentar i denne innstillingen, og at den uenigheten som har ligget der, blir lagt til side, slik at Stortinget føler stor trygghet for at alle institusjonene gjør det slik som det er bestemt, og at vi slipper å gjenta kommentarer knyttet til dette i flere innstillinger enn det vi nå allerede har gjort.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [14:22:20]: Jeg føler bare behov for å presisere det jeg mente å si om tilskuddsordningene, nemlig at man gjennom media kan få inntrykk av at det skulle være en systematisk svikt, og at vi i komiteen ikke har noe grunnlag for å konkludere på den måten.

Jeg antar at både representanten Kolberg og jeg er enige om at vi skal vente og få all den dokumentasjonen som vi har bedt om, før vi konkluderer med hva som eventuelt er av feil og mangler i departementene.

Jeg synes bare det er nødvendig å si det, i og med at representanten Kolberg tok dette opp som en særskilt problemstilling. Det er en hårfin balanse. Det erkjenner jeg, og jeg vil da presisere at det jeg sa, var at man gjennom media kunne få inntrykk av at det var systematiske feil. Men jeg antar at representanten Kolberg og jeg er enige om hvordan dette skal håndteres i komiteen.

Martin Kolberg (A) [14:23:05]: Jeg respekterer den justeringen. Det var også nødvendig av representanten Anundsen å gjøre den.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Per-Kristian Foss (H) [14:23:21]: La meg slutte meg til den siste del av innlegget til representanten Martin Kolberg og be om at vi slipper nye debatter i Stortinget om forvaltningen av pensjonsfondet og forholdet til Finansdepartementet. Stortinget har slått fast hvordan det skal være, og vi trenger ikke noen revisjon av Stortingets vedtak.

Jeg vil også slutte meg til den del av Kolbergs innlegg, hvor han uttalte at norsk forvaltning er veldig bra. Det er også mitt inntrykk, men her i Dokument 1 fokuserer vi på de feil som er gjort. De er viktige og alvorlige, men ikke omfattende.

La meg starte med det generelle – et lite hjertesukk – litt spøkefullt sagt: Skulle man ha innført en statsrådskole, slik det har vært fremme i debatten, for nye statsråder, unge – menn eller kvinner – eller gamle i tralten, burde de første timene gå på å lese Dokument 1 fra de siste fem årene. Da ville man unngå veldig mange feil! Det rådet vil jeg gi helt gratis, og det burde vært fulgt av flere i pressen navngitte statsråder, som jeg ikke skal navngi her, men det er lov å lære av andres feil – og de er ofte påpekt i Dokument 1.

La meg bare si et par ord om de to fokusområdene jeg har, nemlig Landbruksdepartementet og Olje- og energidepartementet. Under Landbruksdepartementet påpekes det en ganske alvorlig feil, og det er enstemmig komité som kritiserer meget sterkt departementet og Bioforsk for manglende regnskapsførsel. Det står i innstillingen at Riksrevisjonen «har reist kritikk mot Bioforsk for betydelige feil og mangler ved regnskapet fordi regnskapslovgivningen og dens prinsipper ikke er fulgt.» Det listes opp en rekke eksempler på deler av regnskapslovgivningen som ikke er fulgt, og landbruksministeren får et meget klart pålegg om å rette opp dette i det underliggende organet Bioforsk. Den kritikken er sterk, og den håper jeg vil viderebringes til rette vedkommende, som for tiden er landbruksminister.

Under Olje- og energidepartementet er det særlig fokusert på NVE. Der gir statsråden på mange måter et imøtekommende svar når det gjelder å følge mer med og kontrollere at tilsynsvirksomheten for vedlikehold av sentralnettet blir god nok. Det innrømmes i brevet fra statsråden at dette ikke har vært en viktig del av styringsdialogen med NVE. Jeg har en følelse av, gjennom det som skrives, at styringsdialogen med NVE har vært ganske lavt prioritert. Det er bra at statsråden nå innrømmer dette langt på vei og også lover en oppfølging av tilsynsvirksomheten med sentralnettet sterkere i forhold til NVE, fordi det er en viktig del av NVEs oppgave som her påpekes, men det krever aktiv oppfølging, og det er ikke i strid med prinsippene for eierstyring av NVE om dette får en større oppmerksomhet i styringsdialogen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:27:06]: Det var veldig gunstig at komitéleiaren oppklarte den saka som gjeld tilskotsordninga, at ein samla komité ventar på at me får full tilbakemelding frå departementa og då har ei grundig behandling av den saka.

Eg vil gjerna koma med eit hjartesukk eg òg, sidan alle gjer det, og det er at eg håpar me klarer å bli ferdige med denne saka før sommaren, slik at departementa òg kan få driva med politikk og ikkje berre grava i skapa.

Komitéleiaren var veldig presis, kanskje litt meir enn presis, når det galdt Samferdselsdepartementet. Den eine problemstillinga er knytt opp mot belønningsordninga og kritikk av ho, at ho ikkje blir brukt. Til det har eg to kommentarar. Den eine er at i det brevet som det er orientert om, har ein faktisk endra rutinar. Det andre poenget er at ein bør ha eit system innan belønningsordninga som krev at byane må utforma søknadene sine sånn at ikkje alle får innvilga sine søknader ut frå krav som partia – alle, unnateke Framstegspartiet – har stilt i klimaforliket. Det var òg ein føresetnad i botnen for dette, men dette er altså no rydda av vegen.

Kritikken av Jernbaneverket er sjølvsagt på sin plass. Det var den òg i fjor, og samferdsleministeren har når det gjeld Jernbaneverket, men òg Vegvesenet, varsla – og har – gjennomgangar for å få andre og betre rutinar på dette.

Ein har eit poeng når det gjeld Jernbaneverket, som eg òg ville gjera merksam på, då Riksrevisjonen presenterte saka, nemleg at det er eit jernbanetilsyn. Det tilsynet ville nok vita noko om kvaliteten på dei bruene som Riksrevisjonen kritiserte for. Eg forstod det slik at Riksrevisjonen skulle sjå nærare på det då eg stilte det spørsmålet i møtet der dei la dette fram.

Så har eg ei lita problematisering av to ting til slutt. Det eine er sjølvsagt dette med skatt. Riksrevisjonen har gått inn i Skatt vest og Skatt øst osv. og problemstillingane der, men eg saknar at Riksrevisjonen går inn i oljeskattregimet som me har, sånn at me i kontroll- og konstitusjonskomiteen får kunnskap om korleis regelverket der blir følgt opp. Dette er gigantiske beløp som på ein måte har sine retningsliner og sin politikk, men det er veldig interessant om Riksrevisjonen kan gå inn og sjå nærare på korleis dette systemet fungerer.

Heilt til slutt eit litt kritisk syn på Riksrevisjonen, som eg òg tek opp med riksrevisoren med jamne mellomrom. Det er dette med kva som kan målast – om alt er målbart, eller om det er noko som på ein måte har med kvalitet å gjera, som ikkje er målbart. Eg meiner at der er det ein jobb – det bør riksrevisor tenkja gjennom. Når det f.eks. har kome ein rapport om spesialpedagogikk, er det mogleg å måla eigentleg kva kvaliteten er på den, når ein veit at dette er på elevnivå, individnivå? Er det område der ein ikkje skal satsa på å få ei måling, som ein legg opp til? Dette med spes.ped. er eitt eksempel. Eg trur nemleg det vil føra til at folk leiter etter endå fleire område å måla på. Det meiner eg er ei uklok retning, og då blir det mindre politikk.

Dette ønskjer eg at riksrevisor fokuserer på seinare. Eg ønskjer òg, sjølvsagt, å få dette fram i debatten. Det er ikkje alt som kan målast. Det viktige er at me får ein kvalitet på det me held på med, som me er fornøgde med. Då er me tilbake til utgangspunktet: Me har ei forvaltning i Noreg som er veldig bra. Me har ein riksrevisjon som er veldig bra.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:31:35]: Som saksordfører for Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet skal jeg knytte noen kommentarer til disse områdene.

Riksrevisjonen har tidligere kommet med klare merknader til Forsvarsdepartementet, og det er også situasjonen i år. Det som er forholdet, er at det er en enstemmig komité som påpeker en del sentrale forhold som jeg har lyst til å ta opp.

Når det gjelder Forsvarsbygg, konstaterer Riksrevisjonen i 2010-årsrapporten at flere forhold gjentar seg av ting som Riksrevisjonen tidligere har påpekt. For eksempel har Riksrevisjonen påtalt brudd på anskaffelsesreglementet siden 2007 og mangelfull internkontroll siden 2008. Riksrevisjonen viser til at departementet har fulgt opp med ulike tiltak de seineste åra og i 2010 la ned styret i Forsvarsbygg for å kunne gi klarere styringslinjer og styrke oppfølgingen av virksomheten, samt at departementet har etablert en høynivågruppe for forsvarlig forvaltning, som bl.a. medfører at departementsråden avholder regelmessige møter med etatssjefene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen likevel konstaterer at etablerte tiltak og Forsvarsdepartementets oppfølging gjennom styringsdialogen fremdeles ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har en rekke kritiske og alvorlige merknader til Forsvarsbyggs oppfølging av forvaltningsansvaret for forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonens merknader, kritikk og innvendinger til måten Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg på, blir ordnet opp i, og at dette blir redegjort for i kommende rapporteringer.

Når det så gjelder materiellforvaltningen, viser en enstemmig komité til at Riksrevisjonen de siste åra har tatt opp en rekke kritikkverdige forhold rundt materiellforvaltningen til Forsvaret, og dette ble tatt opp spesielt i Dokument 3:9 for 2010–2011 og i tilhørende innstilling, Innst. 101 S for 2011–2012. Komiteen viste til at Riksrevisjonen avdekket svakheter på en rekke områder, og komiteen understreket at flere av problemene umulig kunne være av ny dato for forsvarsledelsen, i og med at Riksrevisjonen gjentatte ganger har rettet kritikk mot Forsvarsdepartementet og Forsvaret for disse feilene.

Komiteen vil understreke viktigheten av at departementet følger opp sin lovnad om å få på plass et komplett og sentralt materiellregnskap. Riksrevisjonens forventning om at departementet følger opp forholdet i styringsdialogen med Forsvaret må etterleves.

Når det så gjelder investeringsprosjekter og styrkeproduksjon, er det også en samlet komité som finner det lite tillitvekkende for Forsvarsdepartementet at Riksrevisjonen påpeker forsinkelser med ett år eller mer på 12 av 34 reviderte investeringsprosjekter i Forsvaret. To av disse er attpåtil forsinket med minst fem år. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens merknad om at forsinkelser i leveranser av materiell kan ha negativ innvirkning på den operative evnen til Forsvaret, og at nettopp dette har vært tilfellet for Sjøforsvaret.

Vi viser også til at Riksrevisjonen er kritisk til at Hæren har betydelige personell- og materiellmangler. Riksrevisjonen registrerer at en rekke særskilte tiltak har vært nødvendig å iverksette for å bedre Hærens måloppnåelse målt mot hovedmålene i inneværende langtidsplan. Videre konstaterer Riksrevisjonen at verken Kysteskadren eller Kystvakten nådde målene for samlet seilingsaktivitet i 2010, men at Forsvarsdepartementet vurderer det slik at hovedmålene for 2012 er innenfor rekkevidde. Komiteen ber Forsvarsdepartementet sikre at fastsatte mål for seilingsaktivitet etterleves.

Når det gjelder virksomhetsstyring, sier komiteen at Riksrevisjonens kritikk av de seinere års investeringer i nytt felles integrert forvaltningssystem, som også inkluderer et avansert økonomi- og regnskapssystem – FIF 2.0 – ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten på budsjettprognosene og den økonomiske styringen.

Som en forstår, er det ganske klare merknader fra komiteen til Forsvarsdepartementets bruk og forvaltning av sine ressurser. Det er et sterkt ønske fra komiteen om at det her blir bedring, slik at vi kan få en situasjon hvor en unngår å få slike merknader fra komiteen seinere. Det er Stortingets klare mening.

Når det så gjelder Miljøverndepartementet, som jeg også har saksordførerskapet for, er situasjonen annerledes. Vi har merket oss at det er avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknad. Det er forbilledlig, og vi er glade for at Miljøverndepartementet har nådd en slik kvalitet.

På ett område, som jeg kort vil nevne, har Riksrevisjonen merknader, og det er til at departementet ikke har rapportert i Prop. 1 S om de resultater som er oppnådd ved enkelte tilskuddsordninger. Dette er ikke i henhold til bevilgningsreglementet. Vi legger til grunn til at departementet vil gi mer virkningsrettete rapporter der dette er mulig, i tida framover.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:37:25]: I Dokument nr. 1 er det gjerne svakheter og mangler som omtales, og det blir gjerne de feil og mangler vi representanter først og fremst omtaler i våre innlegg. Jeg har derfor lyst til helt innledningsvis å sitere noe av det Riksrevisjonen sier i sine generelle kommentarer:

«Det generelle inntrykket er at statsforvaltningen i det alt vesentlige ivaretar samfunnsoppgavene på en god måte, og at fellesskapets midler blir nyttet i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger.»

Jeg tror det er viktig å ha dette som et bakteppe, samtidig som det selvsagt ikke skal bli noen sovepute for ikke å gjøre forbedringer på de områder som Riksrevisjonen peker på.

Enkelte områder og saker er gjengangere i Dokument 1. Det gjelder bl.a. oppfølging av regelverket for offentlige anskaffelser, internkontroller og tilskuddsforvaltningen, for å nevne noen. Sistnevnte vil komiteen komme bredt tilbake til i en sak senere.

Som saksordfører på justisfeltet vil jeg knytte noen kommentarer til dette saksområdet spesielt. Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har fått revisjonsbrev med merknader fra Riksrevisjonen. Politidirektoratet har fått dette flere år på rad, noe som komiteen mener er lite tilfredsstillende.

Politiet har ansvar for å ivareta befolkningens trygghet og sikkerhet, og det er viktig at folk har tillit til politiet og til at de gjør jobben sin. Riksrevisjonen er i rapporten bl.a. kritisk til om overtidsbruken i politiet styres på en effektiv måte. Et forhold som trekkes fram i den sammenheng, er at mens det er flest registrerte hendelser i helgene, er det i helgene bemanningen i ordensavdelingene er lavest, bare halvparten av det den er ellers i uka.

Komiteen har for tiden til behandling en annen sak fra Riksrevisjonen, som gjelder undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet. Her kommer det bl.a. fram at oppklaringsprosenten er altfor dårlig, og at flere lar være å anmelde saker, fordi de ikke har tillit til at politiet vil bry seg med saken.

Disse sakene sett i sammenheng tyder på at det ikke er en god nok bemanning i politiet, eller at mannskapet kanskje ikke brukes på best mulig måte. Riksrevisjonen mener at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi- og lensmannsetaten. Det er imidlertid positivt at det samlet sett var en økning i antall politistillinger i 2010, og at opptaket til Politihøgskolen også har økt. En samlet komité uttrykker i innstillingen forventninger til at regjeringen legger til rette for at målet om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere i 2020 kan nås.

Riksrevisjonen har også merknader til aktivitetstilbudet til domfelte, særlig når det gjelder innsatte med korte dommer. Cirka to tredjedeler av de innsatte soner dommer på to måneder eller mindre. Dette er samtidig den gruppen lovbrytere hvor tilbakefallsprosenten er størst. Stortinget har hatt særlig oppmerksomhet mot denne gruppen og deres aktivitetstilbud. Det er en viktig forebyggende innsats for samfunnet som helhet å gi denne gruppen god oppfølging og aktivitet under fengselsoppholdet.

Det siste punktet jeg vil kommentere, er de store ulikhetene i den sivile rettspleien når det gjelder organisering, saksbehandlingstid og størrelse på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Forskjellene er også store når det gjelder utdanning, realkompetanse og praksis mellom distriktene. Dette er forhold som kan føre til forskjellsbehandling i saker som bl.a. gjelder gjeldsordning, utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning når det gjelder løsøre. Komiteen er kjent med at Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har under arbeid tiltak på dette området, og vi forventer at det vil gi de nødvendige forbedringer.

Marit Nybakk (A) [14:42:44]: Som komiteen understreker i innstillingen, er Riksrevisjonens gjennomgang og kontroll av statsregnskapene en del av det grunnlovsfestede kontrollsystemet i norsk forfatning. Det kan være greit at vi understreker det.

God kontroll og oppfølging av de ulike tilskuddsordningene er avgjørende for å sikre at Stortingets forutsetninger og vedtak følges opp. La meg legge til at jeg er enig med både Kolberg og representanten Foss i at vi har en god forvaltning. Norsk forvaltning er gjennomgående bra. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å gi ros til departementenes ansatte for den jobben som de maktet å utføre i dagene og ukene etter 22. juli. Ikke bare var de spredt over hele byen – det er de for så vidt fortsatt – men de manglet både papirer, utstyr og det meste, og alle departementene greide å få fram et budsjett. Vi som satt her, som stilte våre krav og sendte våre spørsmål opp til departementene hele tiden, fikk også de svarene og den behandlingen som vi forventet, og de var stort sett i rute. Det mener jeg at departementenes ansatte fortjener ros for. Det sier også litt om norsk forvaltning og den lojalitet som ligger i det byråkratiet.

Så skal jeg bare si noe om de områdene jeg har vært saksordfører for, deriblant Utenriksdepartementets bistandsforvaltning. La meg først si at det bare er få måneder siden kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde en større sak om Utenriksdepartementets styring og kontroll av norsk utviklingsbistand. Den var også basert på et dokument fra Riksrevisjonen. Jeg viser derfor både til innstillingen og til stortingsdebatten som var da.

Riksrevisjonen har i Dokument 1 bl.a. tatt for seg vaksinealliansen GAVI, en av de store suksesshistoriene i internasjonal bistand. Knapt noen annen bistandsorganisasjon kan vise til samme resultatoppnåelse som GAVI. GAVI – i samarbeid med partnere som bl.a. UNICEF – er helt unik når det gjelder måloppnåelse. GAVI har siden stiftelsen i 2000 forebygget og hindret mer enn fem og en halv millioner barnedødsfall. Barn er blitt beskyttet mot sykdommer og funksjonshemming og kan leve fullverdige liv.

GAVI har en fordel når det gjelder kontroll, og det er at alliansen har en liten administrasjon. Riksrevisjonen peker på viktigheten av at GAVI har gode systemer for internkontroll, herunder rutiner for å forhindre og avdekke misligheter.

Det understrekes at GAVI som organisasjon har systemer for å forhindre og oppdage misligheter og korrupsjon, og at alliansen vurderer risikoen for økonomiske misligheter som lav. Fra norsk side er det viktig at GAVI har nulltoleranse for korrupsjon og et godt system for å avdekke eventuelle økonomiske misligheter.

La meg legge til at dette er avgjørende for at GAVI skal lykkes også videre. Vi mener at GAVI er viktig. Norge har påtatt seg et særlig ansvar for å følge opp FNs tusenårsmål nr. 4 og 5, som dreier seg om kamp mot barnedødelighet og om sikring av mødrehelse, dvs. å få ned tallene på kvinner som dør i barsel. De to tusenårsmålene henger naturligvis sammen.

Utenriksdepartementet følger opp GAVI gjennom alliansens styre, som per dato ledes av Dagfinn Høybråten.

Mer kompliserte er nok de øvrige områdene Riksrevisjonen har gått gjennom når det gjelder bistand. Bistand til Afghanistan er krevende. Dette var også komiteens leder inne på. Men vi har forpliktet oss til – helt tilbake til Bonn-konferansen senhøstes 2001 – å bidra i oppbyggingen og utviklingen av landet også med sivil bistand, ikke bare ved militært nærvær og stabiliseringsstyrker.

La meg understreke at det er to områder norsk bistand må vektlegge i Afghanistan: Det er styrking av kvinners menneskerettigheter, og det er «good governance», altså godt styresett, og kamp mot korrupsjon.

Bevilgningen til prosjekter i Afghanistan i 2010 var på totalt 550 mill. kr. Riksrevisjonen har kontrollert prosjekter med en samlet utbetaling på 362 mill. kr.

Jeg tror vi alle er veldig klar over de problemene vi har, både av sikkerhetsmessig karakter og også når det gjelder korrupsjon. Komiteen slutter seg likevel til Riksrevisjonens konklusjon om viktigheten av god styring og oppfølging – vi understreker faktisk at det er nødvendig – og at uansett hvilket land vi opererer i, må det være nulltoleranse når det gjelder korrupsjon.

Når det gjelder Etiopia, tror jeg både kontroll- og konstitusjonskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen bør være ekstra på vakt overfor den utviklingen som vi ser. Økende brudd på menneskerettigheter er også et problem og et dilemma når det gjelder bistand til dette landet.

Jeg har også ansvar for Arbeidsdepartementet og for Nav. Også her er det store penger i omløp. Nav forvalter årlig rundt 320 mrd. kr. Det er en tredjedel av statsbudsjettet. Både departementet og Riksrevisjonen understreker at Nav-reformen har vært krevende. Jeg skal ikke gå i detalj omkring dette nå. Jeg vil vise til den høringen komiteen hadde 15. januar i 2010, og også til det dokumentet fra Riksrevisjonen som nylig er oversendt Stortinget, og som vil bli behandlet i komiteen i løpet av våren.

La meg ved denne korsveien bare legge til at det er helt nødvendig å sikre en fungerende og integrert IKT-løsning for Nav. Får man ikke til det, vil det fortsette å være problemer i arbeids- og velferdsetaten. Det gjelder for så vidt også andre etater og institusjoner, jf. situasjonen ved Oslo universitetssykehus, som også lider under mangel på et felles IKT-system.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:49:50]: Jeg vil først kommentere de departementer jeg er saksordfører for, og deretter vil jeg knytte noen kommentarer til enkelte andre departementer.

Når det gjelder Dokument 1 for 2011–2012, er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en gjenganger, og det er de samme temaene som går igjen. Det er ikke bra. Rapporten tar opp en rekke forhold av alvorlig karakter.

For å konkretisere er det fortsatt utfordringer i fastsettelsen av barnebidrag. Riksrevisjonen er kritisk til at det er usikkerhet om barnebidraget er korrekt beregnet i 42 pst. av de kontrollerte sakene, og at saksbehandlingstiden for fastsettelse av barnebidrag og bidragsforskudd er dobbelt så lang som normtidskravet på to måneder.

Etter Riksrevisjonens vurdering er situasjonen alvorlig fordi barnebidrag i mange tilfeller er nødvendig for barnets underhold. Komiteen deler dette synet og forutsetter at dette arbeidet prioriteres. Det er også uheldig at man ikke har prioritert å oppgradere bidragskalkulatoren som skulle ha medvirket til korrekt kostnadsfordeling mellom foreldrene.

Det er en samlet komité som ber om at man senest i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013 rapporterer om status for arbeidet med å rydde opp i disse forholdene.

Saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er også en gjenganger. Det er fortsatt lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene. Nemndene har i nærmere 90 pst. av sakene en behandlingstid som overstiger barnevernlovens mål om fire uker. Man må nå ta tak, og komiteen mener departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging av dette feltet.

Jeg vil også nevne at det er avdekket betydelig svikt i innkjøpsprosessene i Bufetat.

Til sist, under dette departementet, vil jeg nevne MultifunC, som også er en gjenganger i rapportene, hvor man fortsatt sliter med kapasitetsutnyttelsen. Så det er nok av saker den nye statsråden for departementet kan ta for seg.

Så til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og dets underliggende virksomheter.

Komiteen har i sine merknader omtalt det forhold at flere av fylkesmannsembetene fortsatt ikke har etablert risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen. Konsekvensen av manglende risikostyring kan være økt fare for redusert måloppnåelse i forhold til Stortingets forutsetninger og lite effektiv bruk av statlige midler samt brudd på lover og regler.

Dette er kritikkverdig, og vi må forutsette at departementet følger opp de tiltak som er skissert, og at det sikres at innføring av risikostyring vil bli prioritert ved alle fylkesmannsembeter.

Når det gjelder Departementenes servicesenter, DSS, er det særlig de vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet som jeg vil fremheve. Til tross for at dette er tatt opp tidligere, har det ikke skjedd vesentlige forbedringer på feltet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har derfor tatt opp dette i brev til statsråden – og fått et utfyllende svar, som er referert i innstillingen. I svaret redegjøres det for det arbeidet som er gjort, og det som skal gjøres. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om fremdriften i dette arbeidet på egnet måte.

Til sist under dette departementet vil jeg nevne Opplysningsvesenets fond. OVF forvalter fast eiendom og finanskapital som skal komme Den norske kirke til gode. Her er det mangler med hensyn til at systemer for risikostyring ikke er etablert, og at nødvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene ikke foreligger. Vi ser frem til at dette bringes i orden i 2012.

Så noen kommentarer til de øvrige departementer. Når det gjelder Helse- og omsorgsdepartementet, ser vi positivt på at komiteens tidligere påpekninger om at saksbehandlingstiden ved Norsk pasientskadeerstatning har vært for lang, er tatt til følge. Selv om saksmengden har økt, er saksbehandlingstiden redusert. Målet om saksbehandlingstid er dog ikke nådd, så de tidsreduserende tiltakene bør opprettholdes og intensiveres.

Når det gjelder Kommunal- og regionaldepartementet, vil jeg spesielt peke på at Riksrevisjonen har hatt merknader knyttet til Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er bekymringsfullt at det kun er gitt tilsagn på en tredjedel av det som er gitt i tilsagnsramme. Aktivitetsmålet for 2010 var en tilvekst på 2 500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, mens rapporteringen viser en økning på kun 948 boenheter. I tillegg til lav aktivitet er det kommet frem at Husbankens system for oppfølging og rapportering av investeringstilskuddet ikke synes godt nok.

Omsorgsboliger og sykehjemsplasser er et viktig satsingsområde for Fremskrittspartiet, og vi mener at dette må få spesiell oppmerksomhet fremover.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:55:35]: Dokument 1 er et viktig dokument. Det har en lang erfaring fra storting og regjering fortalt meg. Så jeg vil si at den jobben som blir gjort av Riksrevisjonen i den forbindelse, er veldig viktig for måten vi både skal gjennomføre og utøve politikken på. Det er også selvsagt viktig som et forberedende grunnlag for den kontroll som Stortinget skal føre, så jeg deler oppfatningen som representanten Foss har, at Dokument 1 er god lesning, og det er viktig lesning både for stortingsrepresentanter og statsråder.

Hovedpoenget, slik jeg ser det, er jo at vi i fellesskap gjennom Dokument 1 og gjennom behandlingen av Dokument 1 skal bidra til å gjøre forvaltningen bedre, slik at tilliten til gjennomføringen av politikk blir større. Det er vel også viktig at vi understreker det, for ofte er det slik at kritikken får de største overskriftene, mens det som er i orden, svært ofte får mindre spalteplass i avisene. Jeg er derfor glad for det som har blitt sagt fra flere representanter, at forvaltningen gjennomgående gjør en god jobb.

Nå skal ikke jeg foregripe debatten i neste sak, som er sak nr. 5, men la meg likevel vise til at sak nr. 5 om ROS – eller reorganisering av skatteetaten, som det heter fullt ut – er et godt eksempel på det jeg nå sier. Vi er alle enig i at det å ha en god og velfungerende skatteetat som nyter høy tillit, er avgjørende viktig, både for – selvsagt – å få inn de inntektene som er så viktige for å drifte statens og fellesskapets ulike ordninger, og fordi det å ha en skatteetat som nyter høy tillit, er viktig også av flere andre grunner. Med andre ord: Dette er et godt eksempel på det jeg vil kalle samspillet mellom kontrollkomité, storting og regjering i den jobben vi har med å spille hverandre gode for å sørge for at dette fungerer på en god måte.

Så hadde representanten Kolberg noen merknader knyttet opp mot Kommunal- og regionaldepartementets regnskap. Det dreier seg om en post i KRDs eget regnskap for 2010 som knytter seg til forskuddsutbetaling. Der har jeg fått opplyst fra Kommunal- og regionaldepartementet at en nå har innskjerpet rutinene, og at en har klargjort rutinene på dette området.

Når det gjelder Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger, har jeg også fått opplyst fra Kommunal- og regionaldepartementet at de vil følge dette opp, og at dette blir fulgt opp i styringsdialogen med Husbanken – videre at en også har ryddet opp i et annet forhold som er omtalt i Riksrevisjonens rapport, knyttet opp mot Husbanken og praksis i forbindelse med momsloven.

Så vil jeg til slutt si at en nå har fått en klar arbeids- og rollefordeling når det gjelder kontrollorganene og kontrollvirksomheten i forbindelse med Statens pensjonsfond. Det er viktig. Det er bra at det nå blir understreket i komitémerknaden, og at en nå forutsetter at den rolledeling som Stortinget har fastsatt, skal fungere etter forutsetningene. Jeg er enig i de merknader som komiteen enstemmig har på dette punktet, og som har blitt understreket i debatten.

En tar også opp et spesielt forhold vedrørende Statens pensjonsfond utland. Det dreier seg om hvorfor en ikke rapporterer realavkastningen i norske kroner. Som et eksempel på det jeg pratet om innledningsvis, vil Finansdepartementet førstkommende fredag legge fram stortingsmeldingen om SPUs virksomhet for året 2011. I den meldingen vil vi utvide rapporteringen. Der vil det også foreligge tall for avkastning i norske kroner – og i andre valutaer – justert for inflasjon. Med andre ord: Det blir en mer fullstendig rapportering når det gjelder realavkastningen i SPU. Det er jo et eksempel på at vi kan spille hverandre bedre gjennom den virksomheten som vi diskuterer her i dag.

Statsråd Espen Barth Eide [15:00:57]: La meg først slutte meg til det finansministeren nettopp sa, og takke for de gode ord som er kommet om norsk forvaltning. Jeg mener at den prosessen vi nå driver med, altså samvirke storting, riksrevisjon og forvaltning, jo nettopp er måten å bli stadig bedre på, og at vi på den måten kan leve opp til vår ambisjon om å være verdens best styrte land. Det krever nettopp den type dialog.

Så har jeg lyst til å si, for å spille litt tilbake når det gjelder Per-Kristian Foss’ råd til nye statsråder – hvis jeg fortsatt kan regne meg som litt ny – at jeg har hatt det privilegium å lese Dokument 1 i mange år, og jeg kan bekrefte at det er nyttig bakgrunnskunnskap for å lede forvaltningen av en stor sektor som forsvarssektoren.

Sist fredag la jeg fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren. Der gjorde vi det klart at strategisk styring av kompetansen blir et hovedområde i årene som kommer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til en stortingsmelding om kompetansereform.

Dette gjør vi – og jeg nevner det her – fordi det fortsatt er områder der forsvarssektoren har behov for bedre og mer riktig kompetanse. Samspillet med sivil sektor for å skaffe denne kompetansen må også bli bedre. Riksrevisjonens merknader omtaler flere av de områdene som illustrerer dette. God forvaltning og intern kontroll er grunnleggende forutsetninger for forsvarlig gjennomføring av virksomheten. Vi har derfor iverksatt en rekke tiltak for ytterligere å forbedre forvaltning, intern kontroll og måloppnåelse i forsvarssektoren. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid, men det har gitt, og gir, resultater over tid.

Jeg vil understreke det selvsagte: Forsvarssektoren skal forvalte midlene sine på en god og effektiv måte. Hele sektoren skal følge det regelverket som er fastsatt. Et helhetlig og robust internkontrollsystem skal sikre en hensiktsmessig og effektiv utnyttelse av fellesskapets ressurser og bidra til overholdelse av lover og regler.

I lys av det, ikke minst, representanten Lundteigen trakk fram, vil jeg nevne følgende: Forsvarets materiellregnskap er gjenstand for tett oppfølging fra min side og fra høyeste administrative nivå i Forsvarsdepartementet. Heldigvis er det slik i dag at det er lettere for både oss og Riksrevisjonen å sjekke situasjonen. Vi skal nemlig ikke så veldig mange årene tilbake før vi ikke hadde denne type samlet materiellregnskap i det hele tatt. Jeg vil understreke at forsvarssjefen opplyser at Forsvaret nå har god kontroll på sitt materiell. I denne sammenhengen betyr materiellkontroll at materiellet er regnskapsført, og at regelmessige opptellinger av materiellet gjennomføres.

La meg også sette dette litt i perspektiv: Forsvaret har i dag en materiellbeholdning på over 638 000 ulike artikler i IT-systemet SAP. For hver av disse ulike artiklene eksisterer det et til dels svært høyt antall unike eksemplarer av hver artikkel. I tillegg har Forsvaret ca. 1 650 ulike artikler i randsystemer som brukes utenfor SAP, men som også er en del av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem, FIF 2.0. Med den videre utviklingen av dette systemet – til FIF 3.0 – vil antall randsystemer bli betydelig redusert.

Forsvaret opplyser samtidig at det er noe nyanskaffet materiell, både sentralt og lokalt, som ennå ikke er registrert i SAP. Det samme gjelder noe materiell som snart skal avhendes.

Det er 40 000 daglige transaksjoner i SAP-systemet. Arbeidet med ajourføring av materiellregnskapet er en kontinuerlig prosess. Regelverket er på plass, og dette regelverket skal selvfølgelig følges.

Jeg har merket meg Riksrevisjonens funn knyttet til svakheter i rutinene for såkalte driftsanskaffelser. Dette er for øvrig fullt ut i samsvar med de funn som er gjort av vår egen internrevisjon. La meg derfor igjen understreke det selvfølgelige: Driftsanskaffelser til forsvarssektoren skal gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk. Fra Forsvarsdepartementets side er det etablert et godt og tydelig rammeverk for anskaffelser, noe også Riksrevisjonen bekrefter. Slik jeg ser det, er det ufullstendig etterlevelse som er utfordringen. Som nevnt innledningsvis vil dette følges opp, bl.a. som en del av den varslede kompetansereformen.

Komiteen viser, med rette, i sin innstilling til at et godt IT-verktøy som SAP, som kan bidra til å hindre mislighold og feil, må brukes. Riktig bruk av hovedprosess i SAP er et område hvor Forsvaret har oppnådd betydelige forbedringer bare i løpet av det siste året. Jeg er blitt informert av forsvarssjefen om at andel anskaffelser som fulgte hovedprosess i februar 2012, målt i antall bokførte fakturaer, er oppe i 71 pst. Vi kan i 2011 og så langt i 2012 se tydelige resultater av målbevisst arbeid og tydelig lederinvolvering – nettopp i tråd med tidligere påpekninger fra Riksrevisjonen.

Hovedårsaken til de fleste av forsinkelsene i investeringsprosjekter som Riksrevisjonen viser til, gjelder forhold som leverandørene er ansvarlige for. Dette er forhold som Forsvaret i liten eller ingen grad er i stand til å påvirke. Forsinkelser i leveranser av materiell kan ha negativ innvirkning på den operative evnen dersom eldre systemer fases ut før nye fases inn. I slike spesielle tilfeller vurderer departementet og forsvarsledelsen eventuelt behov for iverksetting av kompenserende tiltak der det er nødvendig.

Omstilling koster. Som jeg har nevnt tidligere fra denne talerstol: Mange omstillingstak smerter før de begynner å lønne seg, men de er likevel riktige. Vi informerte derfor Stortinget i gjeldende langtidsplan – altså for perioden 2009–2012 – om følgende:

«De første årene av perioden» – 2009–2010 – «vil være særlig utfordrende, og kreve en spesiell aktsomhet og kontroll i gjennomføringen. Dette skyldes den noe forsinkede strukturutviklingen i inneværende langtidsplanperiode (2005–2008), og at forutsatt innsparte midler ikke frigjøres like hurtig som de er ønsket brukt til nye satsninger.»

Planen la derimot til grunn at årene 2011 og 2012 ville vise en kraftig forbedret driftssituasjon. Vi ser nå at dette slår til. Vi når målsettingene innen langtidsplanens utløp i år.

I denne sammenheng registrerer jeg komiteens bekymring knyttet til Hæren og Sjøforsvaret og mener derfor at denne bekymringen ikke lenger er nødvendig. Gjennom solid innsats fra Forsvaret innen interneffektivisering, samt budsjettmessig styrking i 2011 og 2012, har vi allerede oppnådd en markant positiv utvikling for den operative evnen i Hæren. Aktivitetsnivået i 2011 ble faktisk høyere enn vi la til grunn i budsjettet for 2011.

På samme måte som for Hæren la styrkingen i revidert nasjonalbudsjett for 2011 til rette for at Sjøforsvarets struktur kunne forsere det høye aktivitetsnivået som var planlagt ved utgangen av 2012, allerede i 2011.

Jeg kan ikke se at de refererte forsinkelser i leveranser av materiell har hatt negative konsekvenser for Forsvarets evne til å stille relevante og etterspurte kapasiteter til operasjoner, verken hjemme eller ute. Den tilbakemeldingen vi får på det som Forsvaret faktisk leverer, bekrefter dette. Likevel er det riktig å se på hva vi kan gjøre med forsinkelser i leveranser utenfra.

Vi varsler derfor i forslaget til ny langtidsplan at vi også ser på muligheten for å tilegne oss mer ferdig utviklet «hyllevare» – altså at vi søker å unngå at norske spesifikasjoner avviker for mye fra dem som legges til grunn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Dertil kommer at den økonomiske situasjonen i Europa fører til at mange land nå må kutte eller utsette planlagte investeringer. Flere steder ser vi at sentrale allierte avbestiller materiell som allerede er satt i produksjon. For et land som Norge, med god kjøpekraft og et betydelig investeringsbudsjett, kan dette åpne muligheter for oss til å få kjøpt gode produkter til en gunstig pris og til riktig tid.

Det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI har akkurat påpekt at Norge for tiden er det landet i hele EU/EØS-området som importerer mest forsvarsmateriell – altså ikke per innbygger, men i absolutte tall. Samtidig fører vi en aktiv industripolitikk som bygger opp under egen våpenindustri. Norsk våpenindustri har hatt en formidabel fremvekst de siste årene. Dette er en positiv trend. Vi kjøper produkter der vi får best materiell til best pris, og promoterer samtidig salget av norske høyteknologiske produkter til utlandet. Mange andre land kjøper langt flere varer nasjonalt og betaler for det med et dårligere forhold mellom kvalitet og pris. Norge støtter aktivt opp om å fremme et åpnere forsvarsmarked i Europa gjennom European Defence Agency, EDA, og gjennom NATO-initiativet «Smart Defence», som dreier seg om mer tverrnasjonalt samarbeid, bl.a. om materiell utvikling. På dette området har Norge klare, offensive interesser.

Felles for alle prosjekter er imidlertid at vi i Norge siden år 2000 har hatt et meget strengt eksternt kvalitetssikringsregime. Finansdepartementet følger bruken med argusøyne. Det kan nok til tider virke noe forsinkende, men det sikrer også at våre investeringsprosjekter er langt bedre kvalitetssikret enn de var fram til for 10–15 år siden. Av samme grunn har vi heller ikke sett store overskridelser på noen av de større materiellanskaffelsene som har blitt påbegynt etter at dette nye regimet kom på plass.

Innføring av et nytt enhetlig og helhetlig lønns- og regnskapssystem i Forsvaret har bidratt til en større grad av økonomisk kontroll og sporbarhet. Dette har ført til betydelige forbedringer og effektivisering av virksomheten. Også Riksrevisjonen har påpekt disse positive endringene.

Forsvaret opplyser at det er iverksatt tett oppfølging av prognosearbeidet for å heve prognosekvaliteten. Forsvarsdepartementet har fulgt opp dette arbeidet, med særlig fokus på de avdelingene som hadde størst svakheter i prognosene i 2010. Regnskapstallene tyder på klare forbedringer i 2011. Forsvarsdepartementet følger også opp Forsvarsbygg i etatsstyringen, slik det også fremgår av daværende forsvarsminister Faremos tilsvar i Dokument 1. Forsvarlig forvaltning er et av hovedmålene som departementet har satt for Forsvarsbygg. Forsvarsbygg har fra øverste ledelsesnivå iverksatt og gjennomført en rekke sentrale tiltak. Disse følges nøye opp, også av departementet og av meg personlig. Jeg konstaterer samtidig at det tar tid før tiltakene gir full effekt i Forsvarsbygg.

Forsvarsdepartementet er enig i at Forsvarsbygg må kunne dokumentere tilstandsgraden i bygningsmassen. Dette forholdet følges konkret opp i styringsdialogen, med detaljerte mål og milepæler. Også krav til synliggjøring av effektivisering av Forsvarsbyggs ytelser følges opp gjennom den løpende etatsstyringen.

Til slutt: Jeg har merket meg kritikken fra Riksrevisjonen og komiteens merknader til regnskapet for 2010, og jeg tar det til følge og følger dem opp. Jeg vil samtidig minne om at utviklingen det siste året har vært positiv, og at jeg har stor oppmerksomhet på dette området, med sikte på ytterligere å forbedre forvaltningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.