Martin Kolberg (A) [15:13:28]: (ordfører for saken): Det er en samlet komité som står bak innstillingen i behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringen av skatteetaten.

Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringen av skatteetaten, den såkalte ROS, som ble overlevert Stortinget 6. desember i fjor, viser at en av de største omorganiseringene som er gjennomført i offentlig sektor på mange år, må sies på mange måter å ha vært svært vellykket.

Det er et stort og omfattende arbeid som er gjort siden Stortinget vedtok omorganiseringen høsten 2007. I perioden mellom januar 2008 og desember 2009 ble skatteetaten nærmest fullstendig omorganisert – fra tre forvaltningsnivåer til direktorat og skatteopplysning og eget oljeskattekontor.

Hensikten med reorganiseringen var selvfølgelig å legge til rette for bedre ressursutnyttelse, men ikke minst å ruste opp for bedre å kunne møte utfordringer knyttet til skattekriminalitet. Et annet viktig moment var å møte skattyternes behov for profesjonell og god veiledning.

Det er denne reorganiseringen Riksrevisjonen har gått inn i og undersøkt om den har oppnådd målene som ble satt da omorganiseringen ble vedtatt.

Riksrevisjonens vurdering er at reorganiseringen på vesentlige områder har ført til en forbedret skatteforvaltning. Det vises til styrkingen av skattekrimenhetene i regionene, opprettelsen av Skatteopplysningen og vektleggingen av veiledningsfunksjonen på skattekontorene. Riksrevisjonen bemerker også at det er positivt at skatteetatens primære aktiviteter ble gjennomført til fastsatte frister i reorganiseringsperioden. Men Riksrevisjonen peker også på en del mål som ikke er nådd. En sentral målsetting om å styrke kontrollen av næringsdrivende og selskaper er ikke nådd. Klagebehandlingen i klagenemndene tar for lang tid, og Skatteopplysningen gir for dårlige svar til brukerne. Komiteen slutter seg til disse merknadene og ber departementet om å rette opp dette så fort det overhodet lar seg gjøre.

La meg allikevel utdype dette siste noe, ikke minst fordi en samlet komité har vært opptatt av at forholdet til brukeren må forbedres. Riksrevisjonen peker på to vesentlige svakheter i forbindelse med Skatteopplysningen som jo skal være skatteetatens forbindelseslinje til brukerne. Den ene er ventetiden, som brukerne ikke er fornøyde med, og da særlig i pressperioder. Nå er det ikke slik at ventetiden på telefon eller på annen måte er det jeg vil kalle for all verden i gjennomsnitt, men for de aller fleste av oss hjelper det lite hvis ventetiden, når selvangivelsen kommer, blir altfor lang og til dels veldig lang. Og når vi nå i tillegg har opplevd at Altinn også faller sammen når presset blir for stort – altså når selvangivelsen blir sendt ut – mener jeg og en samlet komité at dette er et problemområde som nå åpenbart må tas på alvor. Det må uttrykkes fra denne talerstolen at det er uakseptabelt at Altinn ikke fungerer slik som forutsatt, tatt i betraktning de behandlinger Stortinget også har hatt av dette spørsmålet og de bevilgningene som er gitt på dette området. Jeg registrerer nå at Altinn igjen er i funksjon, men allikevel, denne type hendelser skulle vi selvfølgelig ha vært foruten.

Den andre faktoren som Riksrevisjonen peker på, og som etter komiteens syn er alvorlig, er at skattyterne ikke alltid får riktige opplysninger. Det går selvfølgelig rett og slett ikke an. En skattyter som henvender seg til Skatteopplysningen, må få korrekte svar. Komiteen mener derfor, i likhet med Riksrevisjonen, at etaten må iverksette tiltak for å sikre at brukerne får tilfredsstillende veiledning.

På vegne av en samlet komité vil jeg nok en gang understreke at reorganiseringen i skatteetaten for en stor del har vært vellykket, slik jeg har sagt. I den forbindelse viser også komiteen til hva Sivilombudsmannen sier i sin årsmelding for 2010:

«Etter noen startvansker er det generelle inntrykket at den nye skatteetaten fungerer godt.»

Hva gjelder det som ikke fungerer så godt, har komiteen merket seg at departementet i det alt vesentlige er enig med Riksrevisjonen, og at forbedringene – som f.eks. klagebehandlingen og økt kontroll av næringsdrivende – derfor nå vil bli iverksatt.

Jeg sier til slutt, helt i tråd med hva finansministeren sa i behandlingen av forrige sak, at det selvfølgelig er av veldig stor betydning at vi har en godt fungerende skatteetat. Vi har det i dag, og komiteen registrerer med tilfredshet at departementet arbeider aktivt for å rette på de svakheter som allerede er der, og som er påpekt av Riksrevisjonen, og som kontroll- og konstitusjonskomiteen slutter seg til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:19:37]: Som saksordføreren sa, er det en enstemmig innstilling, og jeg vil bare utdype noen punkter. Jeg vil også innledningsvis si at gjennomføringa på vesentlige områder har ført til en forbedret skatteforvaltning. Likevel har denne reformen ført til en betydelig diskusjon og et engasjement i en rekke kommunestyrer. Det som har vært beveggrunnene, er at en har følt både at skatteforvaltninga har mistet vesentlige kvaliteter i forhold til nærhet, og at den også har hatt en størrelse som har gjort at den ikke har kunnet ytt den nødvendige bistand på det tidspunktet folk trenger det.

Som vi veit er dette med skatt noe som varierer sterkt over året, i den forstand at det er deler av året hvor det er veldig framme i folks bevissthet, andre perioder bruker en ikke mye tid på det. Det som var Riksrevisjonens hovedfunn, var også at det her var en mangelfull planlegging av den store omorganiseringa av skatteetaten i perioden 2008–2009, og det medførte en svekket basiskompetanse, manglende samhandling med offentlige etater og en produksjon under ønsket nivå. Som nevnt var konklusjonen fra Riksrevisjonen at det var for dårlig kvalitet i svar som gis innen veiledning og fortsatt for lange saksbehandlingstider for klagesaker.

Det som jeg spesielt vil anføre, er erfaringene med store, statlige reformer og omorganisering – at det må planlegges bedre og med bedre tid før gjennomføringa starter. Riksrevisjonen har nok en gang påvist at det ikke var tilfellet ved denne store reformen, og i henhold til Riksrevisjonen viser det seg her at det nok en gang er en statlig sentraliseringsreform hvor det i ettertid påvises at sentrale forutsetninger og mål for reorganiseringa ikke ble nådd, bl.a. når det gjelder ressurser til administrasjon, om de er redusert eller ikke. Riksrevisjonen konkluderer med at det er et usikkert tallgrunnlag som gjør det generelt vanskelig å sammenlikne ressursbruken i skatteetaten før og etter reorganiseringa. Jeg vil understreke hvor viktig det er at sentrale forutsetninger og mål ved statlige omorganiseringer lar seg måle og evaluere med et best mulig tallgrunnlag i etterkant, noe som for øvrig bør være grunnleggende kunnskap hos de ansvarlige i enhver statlig etat. Jeg finner det alvorlig at sentrale forutsetninger om mål for ROS ikke lar seg måle, evaluere og etterprøve.

Til slutt: Jeg forutsetter at finansministeren følger utviklinga i skatteetaten nøye. Det er et utrolig vesentlig arbeid som må ha allmenn aksept ute i befolkninga, og det er en type arbeidsplasser som også med fordel kan desentraliseres. Jeg håper at finansministeren kan anlegge det perspektivet i det videre arbeidet, slik at vi ikke opplever nok en sentralisering på et område som med fordel kan desentraliseres, legges dit hvor vi har stabil arbeidskraft og ungdom som ønsker å virke i denne etaten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.