Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:53:50]: (ordfører for saken): Jeg konstaterer med glede at en samlet justiskomité er opptatt av å forebygge, bekjempe, etterforske og straffe voldshandlinger i vårt samfunn. Komiteen har spesielt vært opptatt av ofrenes rettigheter. Disse rettighetene har komiteen, sammen med regjeringen, vært med på å styrke over flere år.

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 rammet et stort antall mennesker. De som befant seg på Utøya og i regjeringskvartalet, utgjør nærmere 700 personer. I tillegg kommer skadelidte som befant seg andre steder, samt etterlatte, pårørende og de som hjalp til for å redde liv og minimere skadeomfanget. Blant de nevnte ble også et stort antall påført tap og skader som de har krav på erstatning og oppreisning for.

Dette stiller store krav til samfunnets anstendighet og rettsfølelse og systemets robusthet og kapasitet. Komiteen har over lengre tid vært i tett kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet både før forslagene som fremmes i denne proposisjonen, ble sendt på høring, samt i arbeidet med Innst. 150 S for 2011–2012 om representantforslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet om endringer i voldsoffererstatningsloven og opprettelse av en offeromsorg. Vi har sammen jobbet for å ivareta interessene til ofrene, pårørende, etterlatte og andre skadelidende på en best mulig måte.

Stikkordmessig vil jeg nevne at vi i dag vil:

• heve voldsoffererstatningens øvre grense fra 40 G til 60 G

• vedta å åpne opp for at flere vil kunne søke om erstatning

• styrke fornærmedes og etterlattes rett til deltakelse i rettsmøter

• åpne adgang til å oppnevne koordinerende bistandsadvokat

Komiteen viser til at formålene med forslagene i proposisjonen er å sikre en hensiktsmessig og tilfredsstillende gjennomføring av straffesaken og forsvarlig behandling av erstatnings- og oppreisningskrav som følge av terrorangrepet. Komiteen vil understreke at forslagene er generelt utformet. Det foreslås således ingen særlov for 22. juli-søknadene.

Regjeringsfraksjonen viser til at etter voldsoffererstatningsloven § 11 første ledd ytes det ikke høyere voldsoffererstatning for hvert enkelt skadetilfelle enn 40 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsvarer 3 168 640 kr per 1. mai 2011. Vi vil i dag heve den øvre grensen for voldsoffererstatning til 60 G. Voldsoffererstatningen skal sikre at ofrene, i den grad det er mulig, kan ha et normalt liv med et normalt forbruk.

I tillegg foreslår regjeringen en adgang til å fravike den øvre grensen for voldsoffererstatning på 60 G i «særlige tilfeller». Som eksempler nevnes at erstatningskravene kan overstige 60 G, selv om de er beregnet ut fra en alminnelig levestandard, dersom unge mennesker blir tilnærmet 100 pst. invalidiserte og varig uføre og får mange års – og dermed høyt – tap av framtidig inntekt, stort pleiebehov og høye utgifter til å bygge om bolig, samt i tilfeller der drapsofre etterlater seg mange små barn. Flertallet støtter dette forslaget, selvsagt.

Stortinget vil i dag vedta at flere enn dem som omfattes av voldsoffererstatningsordningen, skal kunne søke om erstatning. Dette gjelder personer som har blitt påført personskade i forbindelse med hjelp til ofre for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten.

Når det gjelder spørsmålet om kodifisering av dagens praksis om at ofres nærmeste pårørende skal kunne søke og få voldsoffererstatning, deler komiteen regjeringens syn, at en lovfesting kan virke mot sin hensikt og derfor ikke er å anbefale. Grensene her er vanskelig å trekke, og ved å forsøke å lovfeste gjeldende praksis kan en risikere å innsnevre rettighetene sammenlignet med den utviklingen i forvaltnings- og rettspraksis som tiden ellers vil føre til. Komiteen vil understreke at praksisen i dag, at ofres nærmeste pårørende skal kunne søke og få voldsoffererstatning, skal fortsette.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:59:09]: Eg vil starte med å takke saksordføraren for god og rask behandling i komiteen.

Det er ikkje mange veker sidan Stortinget behandla forslag til endringar i valdsoffererstatninga og sak om offerhjelp. Dagens sak er initiert av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i fjor, men endringane skal likevel gjelde generelt.

Eg er veldig tilfreds med at me i dag kan behandle gode forslag til endringar i valdsoffererstatningslova og straffeprosesslova. Eit av forslaga er å heve den øvre grensa for valdsoffererstatning frå dagens 40 G til 60 G, og ikkje minst at denne grensa kan bli fråviken i særskilte tilfelle.

Eit anna forslag til endring går ut på at dagens grense på 40 G er relatert til skadetidspunktet, mens det nye forslaget om 60 G blir utrekna etter kor stor G er på vedtakstidspunktet. Høvet til å fråvike den øvre grensa i særskilde tilfelle vil bety at den øvre grensa ikkje vil slå urimeleg ut. Med andre ord vil det bli ein sikkerheitsventil for at valdsoffer kan få dekt tapa sine med utgangspunkt i ein vanleg levestandard.

Eg er glad for at regjeringa tek høgd for at det kan bli mogleg å gje valdsoffererstatning til personar som blir påførte skade eller tap etter å ha gjeve hjelp til valdsoffer. Det er også viktig å streke under at desse endringane vil ha tilbakeverkande kraft frå 1. januar 2011. Eg har registrert at dette forslaget har vore gjenstand for ein viss kritikk, der enkelte meiner at ein skulle ha gått enda lenger tilbake i tid. Vel, da vil eg minne om at dette, så vidt eg er kjend med, er første gong endringar i valdsoffererstatningslova får tilbakeverkande kraft, og at alternativet kunne ha vore enda strammare.

Mange har reagert på at det er ulike reglar for korleis erstatning blir utmålt for valdsoffer over 16 år og offer under 16 år. Til det er å seie at endringane ikkje vil bli til hinder for at dei under 16 år, på lik linje med andre valdsoffer, skal kunne få utbetalt erstatning opp til 60 G og i særskilde tilfelle meir. Forskjellen på dei over og dei under 16 år ligg i at dei over 16 år i mange tilfelle har gjort eit studieval eller er i inntektsgjevande arbeid. For dei som er under 16 år, er det normalt ikkje slike haldepunkt. Derfor vil dei yngste få utrekna ei standardisert erstatning. Eg meiner at det kan vere mange grunnar til å diskutere dette prinsippet nærmare, men det var ikkje ein del av forslaget frå regjeringa da saka var ute på høyring. Derimot vil Personskadeerstatningsutvalet ta dette opp som eitt av fleire spørsmål i utgreiinga si, så Stortinget vil få dette spørsmålet opp til brei diskusjon ved eit seinare høve.

Endringane i straffeprosesslova legg opp til at krav om erstatning og oppreising i utgangspunktet kan behandlast i straffesaka mot gjerningspersonen. Dette kan òg skje gjennom ein noko meir omfattande munnleg konferanse enn det som er vanleg i dag. Dermed blir det lagt opp til at erstatningskrava blir sikra ei tilfredsstillande behandling.

Eg er glad for at saksbehandlingskapasiteten hos Kontoret for valdsoffererstatning er vesentleg styrkt. Dette vil sannsynlegvis sikre at alle søknader får ei rask og god behandling.

Regjeringa kjem også med framlegg om at retten skal kunne avgjere at rettsmøte i straffesaker som har litt større format, skal overførast til andre lokale – for å sikre at den fornærma, dei etterlatne og bistandsadvokatane deira kan nytte seg av retten til å følgje saka. Eg viser også til at regjeringa i forslaget foreslår at det skal kunne oppnemnast éin eller fleire koordinerande bistandsadvokatar i straffesaker med mange aktørar.

Åse Michaelsen (FrP) [16:03:54]: For ikke mange ukene siden behandlet Stortinget et representantforslag fra oss i Fremskrittspartiet vedrørende endring i voldsoffererstatningsloven og også en generell heving av voldsofres rettigheter og opprettelse av en offeromsorg. Dette er et viktig område å synliggjøre manglene på for oss i Fremskrittspartiet. Derfor fremmet vi også dette forslaget allerede i juni fjor.

Så bet jeg meg merke i at sakens ordfører, Chaudhry, i dag refererte til straffesaken i entall, altså 22. juli-saken. Det blir for oss i Fremskrittspartiet helt feil. De endringene som vi nå behandler, gjelder alle ofre.

Som alle vet, sitter vi i dag med regjeringens lovforslag som svar på vedtakene som ble gjort. Det er vel og bra at vi får hevet taket fra 40 til 60 G, men er det i det hele tatt nødvendig å ha et tak? Dette tar vi opp i forslaget fra Fremskrittspartiet, som vi ikke har fått flertallet med på, nemlig en generell oppheving av taket på erstatninger til voldsofre.

Finnes det gode argumenter for at voldsofre skal tilkjennes mindre erstatning enn dem som er utsatt for pasientskade, yrkesskade og for den saks skyld trafikkskade? Fremskrittspartiet mener nei. Det er virkelig ikke godt å finne vektige argumenter for å legge et tak på erstatningsbeløpet. At vi som politikere i lovforslaget vil heve grensen fra 40 til 60 G, bekrefter vel bare det vi alle vet, at behovet for en utvidelse er til stede. Så igjen: Hvorfor ikke ta bort hele taket? Det kan ikke være for å spare penger. 2011 er, og vil forhåpentligvis bli, et unntaksår når det gjelder voldsskader, på grunn av 22. juli. Det er ytterst sjelden at noen blir så skadet av vold at det kan sammenlignes med skade i forbindelse med bilulykker eller operasjoner. Grensen på 40 G har i de årene den har eksistert, ikke blitt brukt. Så hvorfor lage et kunstig tak, da dette bare skaper byråkrati og frustrasjon?

Det blir sagt fra regjeringspartiene at det vil bli tilgang på en «ventil» i helt spesielle saker, som f.eks. saken til Mohamad Hadi Hamed. Men hadde det ikke vært mye enklere å fjerne taket, forholde seg til den enkeltes erstatningssak og dermed sikre at hver og en får det beløpet som blir vedtatt, og som etter rettens mening er det reelle og det rette beløpet som skal tilkjennes? Det som kan bli tilfellet nå, er at domstolen kan tilkjenne beløp over 60 G, f.eks. 10 mill. kr, mens voldsofferet kan risikere å få utbetalt kun halvdelen, selv om alle egentlig er enig i at 10 mill. kr er det rette beløpet. Forstå det den som kan, jeg gjør det i alle fall ikke.

Jeg tar opp forslaget som vi har fremmet og står alene om, og forslaget som vi fremmer sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp de forslag hun refererte til.

André Oktay Dahl (H) [16:07:11]: Det meste er egentlig sagt, men jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid, takke saksordføreren og – ikke minst – takke foregående taler som på vegne av sitt parti, Fremskrittspartiet, har vært en veldig aktiv pådriver som har beveget regjeringen i riktig retning. Dette er en klar forbedring, det vi skal vedta i dag.

Det har skjedd en lang rekke skrittvise forbedringer av voldsoffererstatningsloven, men man kan kanskje si at det har skjedd litt ukoordinert og ikke etter en helhetlig vurdering. Det er bakgrunnen for forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om, forslag nr. 1, at det er behov for å evaluere praktiseringen av totalbildet. Det har vært forutsatt av Stortinget siden vi fikk loven i utgangspunktet, fordi vi ikke har hatt en helhetlig og uavhengig gjennomgang til nå. Det har medført at vi har fått – riktignok – en lang rekke forbedringer, men det har skjedd klattvis og lite koordinert og kan også skape nye urettferdigheter.

Som begrunnelse for å fremme vårt forslag er behovet for å få større klargjøring om barns rettsstilling sammenliknet med voksnes, og det er behov for å få en klargjøring i hvem som regnes som pårørende. Da trenger vi en grundig analyse av all praksis vi har fått etter lovens ikrafttredelse opprinnelig.

Det er også grunn til å huske på at det er mange voldsofre i tillegg til dem som mistet livet og som ble pårørende både i regjeringskvartalet og på Utøya. Jeg har lyst til å sitere noe som ble sagt på en konferanse tidligere, i år eller i fjor, om at hvert enkelt voldsoffer og pårørende har en Breivik i sitt liv. Det er grunn til å huske på at denne loven gjelder generelt, og det er mange i tillegg til dem som er direkte pårørende og berørt som ble ekstra berørt, fordi det gjenoppleves ved det andre ofre opplever.

Til slutt har jeg lyst til å understreke det som en enstemmig komité påpeker – det er Høyre glad for, det har vi vært opptatt av – å sørge for at Oslo tingrett gjør det så tilrettelagt og tilgjengelig som mulig, slik at pårørende kan følge rettsprosessen i nærheten av der hovedforhandlingene faktisk foregår, hvis de ønsker å være i Oslo-området. Jeg synes tingretten har gjort en god jobb med å legge til rette for praktiske måter å få gjort dette på, men jeg har lyst til å understreke at det er bra at vi også fra Stortingets side understreker hvor viktig det er at de som har behov og ønsker det, i størst mulig grad skal ha muligheten til å følge rettssaken på den måten de selv ønsker. Det er det komiteen legger opp til, og jeg håper at Oslo tingrett tar signalene fra Stortinget på alvor – i tillegg til at de har gjort en bra jobb fra før når det gjelder å gjøre dette på en mest mulig praktikabel måte, mest mulig likt den prosessen man vanligvis har, og mest mulig hensynsfullt og skånsomt for alle de menneskene som er direkte berørt av tragedien 22. juli.

Statsråd Grete Faremo [16:10:37]: Bakgrunnen for forslagene til endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven er et felles politisk ønske om å sikre en tilfredsstillende behandling av voldsoffererstatningskravene etter terrorangrepene 22. juli i fjor, i forvaltningsapparatet og forhindre at voldsoffererstatningsloven slår urimelig ut. Endringene i straffeprosessloven skal sikre at fornærmede og etterlatte skal kunne gjøre bruk av rettighetene straffeprosessloven gir dem, selv om antallet aktører i en straffesak er høyt.

Lovforslagene er initiert av terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i fjor. Forslagene har blitt til gjennom et nært og fruktbart samarbeid mellom regjeringen og justiskomiteen. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke for dette gode samarbeidet. Det gleder meg at det er bred politisk enighet om de foreslåtte lovendringene.

Jeg foreslår å heve den øvre grensen for voldsoffererstatning fra 40 G på skadetidspunktet til 60 G på vedtakstidspunktet. Grensen skal kunne fravikes i særlige tilfeller. Dersom unge personer blir påført så alvorlige skader at de blir tilnærmet 100 pst. invalide og uføre, vil de kunne få erstatningskrav som overstiger 40 G. I helt spesielle tilfeller vil kravene også kunne overstige 60 G, selv om de er beregnet ut fra en alminnelig levestandard. Dette skyldes at det framtidige inntektstapet og utgiftene til framtidig pleie og ombygging av bolig vil kunne bli høyt når ofrene er unge. Adgang til å fravike den øvre grensen i særlige tilfeller skal være en snever unntaksregel. Den skal hindre at erstatningskrav blir avkortet når dette slår særlig urimelig ut.

Jeg ønsker også å gi forvaltningen en skjønnsmessig adgang til å gi voldsoffererstatning til personer som har bistått ofre. Slik voldsoffererstatningsloven er utformet i dag, vil personer som har bistått ofre for straffbare voldshandlinger, normalt ikke kunne få voldsoffererstatning. Etter lovforslaget vil privatpersoner som fraktet personer til land ved Utøya, eller personer som drev livreddende arbeid på Utvika camping eller i regjeringskvartalet, kunne få erstatning. Jeg mener innsatsen fra dem som bistår ofre for straffbare handlinger, har en så stor verdi for samfunnet at en slik utvidelse har gode grunner for seg.

Etter forslaget skal hevingen av den øvre grensen og adgangen til å gi voldsoffererstatning til personer som har bistått ofre, få virkning for alle erstatningskrav med bakgrunn i straffbare handlinger skjedd 1. januar 2011 eller senere.

Jeg legger til at reglene om standardisert erstatning til barn etter skadeerstatningsloven § 3-2a ikke er til hinder for at barn vil kunne få erstatning over 40 G. Bestemmelsen angir hvordan erstatning for framtidig inntekt og ménerstatning for barn under 16 år skal utmåles. Det gis maksimum 40 G i erstatning for disse postene. Barn kan i tillegg få erstatning for lidt skade, erstatning for utgifter som personskaden antas å påføre barnet i framtiden, og oppreisning. Det innebærer at barn på lik linje med alle andre voldsofre vil kunne få opptil 60 G i voldsoffererstatning. I særlige tilfeller vil de kunne få mer. Spørsmålet om hvordan erstatning for framtidig inntekt og ménerstatning for barn skal utmåles, er et av flere spørsmål som er vurdert av Personskadeerstatningsutvalget i NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning. Utredningen som også er omtalt tidligere i dag, vil bli sendt ut på høring.

Jeg foreslår at retten i straffesaker av større format skal kunne beslutte at de fornærmede og etterlatte skal kunne overvære rettsmøtet ved bruk av fjernmøte, såkalt videokonferanseteknikk, eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på nærmere angitt sted, ofte kalt «streaming». I saker med mange aktører kan det være vanskelig praktisk gjennomførbart at alle er til stede samtidig. Det kan også være utfordrende å gjennomføre rettsmøter på en verdig og ryddig måte. Bestemmelsen vil bare komme til anvendelse dersom det er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og ressursmessig forsvarlig gjennomføring av straffesaken, og beslutningen bør ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre disse hensyn. Overføring til tilstøtende lokaler vil være en del av rettsmøtet, på lik linje med selve rettslokalet. Retten skal avklare spørsmål om hvem som skal være til stede til hvilke tidspunkt, i dialog med de enkelte aktørene. Forslaget er ikke ment å frata aktørene rettigheter som ellers følger av straffeprosessloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:15:56]: Som statsråden var inne på i sitt innlegg, har voldsoffererstatningsloven § 11 første ledd en begrensning oppad på 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, men at denne øvre grensen i særlige tilfeller kan fravikes.

I og med at det som blir sagt i denne debatten, vil være viktig for praktiseringen av dette, vil jeg stille statsråden spørsmålet: Hvilke signaler vil hun sende ut med hensyn til hvor snevert denne unntaksregelen skal praktiseres?

Statsråd Grete Faremo [16:16:38]: Denne unntaksbestemmelsen er nok ment for de helt spesielle tilfellene. Derfor har eksemplene som er nevnt, vært voldsofre som har spesielle forpliktelser, f.eks. omsorgsforpliktelser, eller ofre som er så unge at det kan være helt spesielle forhold som tilsier at man likevel har en slik åpning.

Dette er en ordning som er godt utprøvd, som er godt kjent, men hvor vi altså står overfor både et antall voldsofre og en så sammensatt gruppe voldsofre at det er viktig å ha denne helt spesielle unntaksbestemmelsen for å kunne gi trygghet i situasjonen.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:17:41]: Jeg tror at alle er enige om at når det gjelder de sakene der man kommer opp i 60 ganger folketrygden, er det i seg selv svært spesielle saker, hvor det er skjedd alvorlig vold, og at de sakene som skulle gå utover det, altså de særlige tilfellene, vil være så spesielle at jeg synes det ville være svært urimelig om staten skulle begynne med noen siling av hvilke av de sakene som skulle gi erstatning over 60 G. Derfor mener jeg at statsråden nå må sende ut et klart og tydelig signal til dem som blir utsatt for alvorlig vold i samfunnet, om at staten skal vise raushet overfor dem som blir rammet av de verste voldstilfellene. Jeg vil anta at det vil gjelde mange av dem som ble utsatt for vold den 22. juli i fjor.

Statsråd Grete Faremo [16:18:42]: Jeg er opptatt av å gi voldsofrene trygghet for at vi har en god ordning når det gjelder voldsoffererstatning. Jeg har tillit til at både Kontoret for voldsoffererstatning og domstolen vil praktisere denne ordningen godt og rettferdig, og likebehandle voldsofre som enten har sine saker til behandling, eller som vil fremme sine saker, og at det vil være riktig at vurdering av utmålt erstatning finner sted på grunnlag av den enkeltes situasjon og i forhold til det regelverk som gis. Jeg mener at Stortinget, med de vedtak vi sannsynligvis gjør senere i dag, legger et godt grunnlag for at så kan bli tilfellet.

André Oktay Dahl (H) [16:19:52]: Høyre vil fremover internt i partiet diskutere taket for voldsofferstatningsordningen. Jeg vil tippe at én begrunnelse for ikke å fjerne taket helt kan være økonomiske hensyn. Jeg vil anta at departementet har foretatt noen beregninger av hvor mange det vil gjelde hvis man fjerner taket helt.

Mitt konkrete spørsmål er: Hva vil de økonomiske konsekvensene bli av å fjerne taket helt? Er det mulig for statsråden å gi et anslag for det? Jeg vil anta at det er en begrunnelse som også er fullt ut holdbar når det gjelder å ta ansvar for statens del.

Statsråd Grete Faremo [16:20:28]: Dette er en ordning som er grunnleggende god og godt kjent, hvor beregningsgrunnlaget for de fleste deler av ordningen også er godt kjent.

I dag er det slik at det er få, om noen, tilfeller der man har nådd det eksisterende taket på 40 G. Vi så likevel – med tanke på de mange sakene som ikke minst gjaldt unge voldsofre, og også behovet det er for å skape trygghet rundt denne krevende sitasjonen – gode grunner for å heve taket til 60 G for å sikre at voldsofrene ikke hadde med seg en utrygghet rundt hvorvidt de ville kunne få en rimelig erstatning. Det er normal levestandard som ligger til grunn for utmålingen av de enkelte elementene i ordningen.

André Oktay Dahl (H) [16:21:45]: Da tolker jeg det dit hen at man ikke vet de økonomiske konsekvensene av hva det vil si å fjerne taket. Men det kunne kanskje være en idé å støtte forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet, om en fullstendig gjennomgang av praksis, for da ville man kunne svare på den type spørsmål i Stortinget.

Et annet moment for å støtte en helhetlig gjennomgang er at det overfor komiteen er blitt påpekt at man kanskje skaper en del nye urettferdigheter fremover. Så selv om forslag nr. 1 høyst sannsynlig blir nedstemt i dag, vil statsråden ta initiativ på et angitt tidspunkt til å få en uavhengig, helhetlig gjennomgang av praksis av loven når det kanskje har gått enda litt mer tid, for å se om noen av de advarslene vi har fått om forfordeling, som kanskje blir gjeldende i denne loven, og at vi kan få en ny sak til behandling i Stortinget hvis man ser den type utslag som noen påpeker også overfor komiteen?

Statsråd Grete Faremo [16:22:45]: Jeg vet ikke om det er en misforståelse, men dette er jo en individrettet ordning. Den som har krav på erstatning, får det. Dette avgjøres ikke med utgangspunkt i budsjett under den enkelte post. Dette måles ut fra både tapt inntekt, mén og andre erstatningsuttellende forhold i den enkelte sak. Det er likevel slik at denne baserer seg på en normal levestandard og derfor ikke må sammenlignes med f.eks. obligatoriske erstatningsordninger som den enkelte har tegnet i forsikringsselskaper, eller som arbeidsgiver kan ha tegnet, og heller ikke med de sakene hvor det er staten som er skadevolder. Her er det en gjerningsperson som hadde ansvaret for skaden, men staten ser det rimelig å stille opp med erstatning, slik voldsoffererstatningsloven legger opp til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Dag Terje Andersen gjeninntok her presidentplassen.