Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [11:11:59]: (ordfører for saken): Innstillingen gjelder et representantforslag fra Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, og Arne Sortevik om måling av kunde- og brukertilfredshet innenfor vei, bane, båt og flytransport i Norge.

Regjeringspartiene viser til svarbrev fra statsråden og har ingen merknader utover dette. Sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre foreslår de at forslaget ikke blir å vedta. Statsrådens svarbrev er vedlagt innstillingen.

Fremskrittspartiet vil ha årlige målinger av kunde- og brukertilfredshet av kvalitet på transporttilbudet for alle transportsektorer.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Direktoratet for forvaltning og IKT – Difi – gjennomfører jevnlig innbyggerundersøkelser i Norge. Tjenester under samferdsel er blant de tjenester som rangeres dårligst. På transportkomiteens mange befaringsreiser i Norge fremkommer det ofte misnøye med og frustrasjon over en god del av det transporttilbudet som offentlig myndighet – særlig stat og fylker – har ansvaret for. Det er et paradoks at der transporttilbudet er vurdert som best av brukerne, er det luftfarten – flytransport – det gjelder. Det som særpreger luftfarten i Norge, er jo at infrastrukturen drives av et selskap som selv dimensjonerer investering og vedlikehold, som må forholde seg til strenge internasjonale regler for sin virksomhet, og som også blir strengt kontrollert.

Det er et paradoks at der det innenfor samferdsel er mest direkte offentlig styring, er tilfredsheten lavest. Det skyldes ikke minst at mye av dagens veinett er i dårlig forfatning.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å måle brukertilfredshet innenfor samferdselssektoren i Norge. Formålet med slike målinger er å bidra til god tilfredshet hos brukerne og kundene.

Samferdsel er viktig. Gode transportløsninger for personer og gods er viktig for bosetting, sysselsetting og verdiskaping. Det er viktig at offentlig myndighet – i særdeleshet regjering og storting – har en samlet oversikt over kvaliteten på landets transportsystemer, slik brukerne og kundene faktisk opplever det og oppfatter det.

I brev til transportkomiteen, datert 30. januar 2012, kommenterer samferdselsministeren forslaget fra Fremskrittspartiet, og hun viser bl.a. til at det på ulike måter, innenfor ulike transportformer, gjennomføres slike målinger om kvalitet og kundetilfredshet. Hun konkluderer med at Samferdselsdepartementet

«har god innsikt i hva brukerne/kundene mener er tilfredsstillende kvalitet, og at vi gjennom målinger, kontakt og dialog med brukerne får god tilbakemelding om tilfredsheten med de like tilbudene som staten har ansvar for på samferdselssiden.»

Statsråden mener altså at det ikke er hensiktsmessig å innføre ytterligere et system med undersøkelser og målinger, som representantene fra Fremskrittspartiet foreslår.

Det er synd med en slik ny avvisning av nok et godt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget inneholder tre deler: måling, forslag til oppfølging av målingsresultater og at resultatene faktisk legges frem for Stortinget.

Det kan være politisk behagelig å ikke vite for mye og ikke vise frem at man faktisk vet det man vet. Forbruker- og kundemessig fremstår det som en mangel og en svakhet.

Forbrukerrådets leder har kommentert forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg siterer noe av en ganske lang uttalelse, en lang kommentar, som er kommet fra Forbrukerrådets leder:

«Forbrukerrådet mener at det er like viktig for offentlig sektor som for privat sektor å sikre fornøyde brukere. Å gjennomføre årlige brukertilfredshetsundersøkelser på alle transportområder der staten kjøper/leverer tjenester, er et godt forslag.»

Og nok et sitat:

«I en situasjon med stadig mer innkjøp av tjenester fra andre leverandører, blir det viktigere at staten overvåker leveransene, og stiller de rette kravene når innkjøpene gjøres. Her ser vi eksempelvis en tendens til at det offentlige overlater til brukerne å rapportere hvis leveransene er for dårlig. Forbrukerrådet mener det offentlige bør selv ha gode systemer for å vurdere om leveransen tilfredsstiller kravene som er stilt.»

Også i denne saken er Fremskrittspartiet på brukernes og kundenes side. Vi registrerer at regjeringen, ved samferdselsministeren, ikke ønsker samlet fremstilling og behandling av brukertilfredshet – og heller ikke øvrige partier. Det er synd.

Ingjerd Schou (H) [11:17:14]: Jeg vil på vegne av Høyre få gi forslagsstillerne ros for at de bringer nettopp denne debatten til torgs for å få oppmerksomhet om brukere og kunder og deres tilfredshet innenfor transportområdet. Forslagsstillerne ønsker imidlertid jevnlige målinger av kunde- og brukertilfredsheten innenfor vei-, jernbane-, fly- og skipstrafikk på de områdene der skattebetalernes penger brukes.

Vi har i dag allerede mange kvalitetsmålinger av veiene våre. Høyre er svært opptatt av brukertilfredshet, særlig av trafikksikkerhet. Sett fra Høyres side – og det er noe Høyre har tatt opp ved ulike anledninger – mener vi at det vi faktisk trenger, er et uavhengig veitilsyn som kan gjennomføre grundige tekniske kontroller av veiene og ikke minst sikre at det er omforente kriterier for hva som er en god og trygg vei.

Vi har også merket oss at regjeringen peker på at det er vanskelig å måle brukertilfredsheten spesifikt på de områder der skattebetalernes penger brukes, at det allerede gjøres mange målinger for å sjekke ut brukertilfredshet – at det f.eks. også er en del den nye NSB-avtalen, hvor vi får målt brukertilfredsheten fremover også hos kundene som bruker jernbane – at regjeringen mener det ikke er formålstjenlig med ytterligere målinger, at det er tilstrekkelig med målinger, og at regjeringen vet hvor skoen trykker. Det tror jeg også opposisjonen gjør.

Sett fra Høyres side er det viktige å heve kvaliteten på infrastrukturen i Norge. En av de viktigste sakene som vi har vært opptatt av den senere tid med hensyn til særlig vei og trafikksikkerhet, er å opprette et uavhengig veitilsyn som kan overvåke og måle kvaliteten på veiene ut fra gitte kriterier om hva som er god, trygg og sikker vei.

Generelt er det nødvendig med målinger dersom man ønsker kvalitetsforbedringer. Høyre vurderer det imidlertid som usikkert hvorvidt kostnadene ved Fremskrittspartiets måleforslag svarer til den verdien og den informasjonen som innhentes. I tillegg vil jeg påpeke at forslaget fra Fremskrittspartiet sammenfaller med ønsket om et transporttilsyn som dekker hele samferdselssektoren. Høyre ønsker ikke dette og ønsker da heller ikke å støtte opp om en tilnærming til en sektororganisering.

Sett fra Høyres side er det landet, bilister og reisende trenger, et uavhengig veitilsyn som nettopp kan gjennomføre grundige målinger av sikkerheten innenfor transportsektoren, men da spesielt først og fremst på veiene våre. Det er å være på bilistenes, de reisendes, side. På den måten vil vi også i større grad sikre trafikksikkerheten.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:20:50]: Nok eit godt forslag blir stemt ned, seier representanten Arne Sortevik. Men det er jo ikkje betre at Framstegspartiet er det einaste partiet som står for det forslaget. Eg trur noko av grunnen til det må Framstegspartiet gå i seg sjølv på, for det brevet frå samferdselsministeren som me no fekk, klargjer at forslaget frå Framstegspartiet er veldig godt vareteke. Det er jo ikkje nødvendig å koma med eit slikt forslag som er fremma, for me gjer faktisk dette allereie i dag. Så det synest eg nok me må erkjenna.

Misnøya med den raud-grøne regjeringa blir målt på veljarmålingar kvar dag. Så dersom intensjonen er å få auka misnøya overfor regjeringa, trur eg det er godt vareteke av både VG og TV 2 og andre medium, knytt opp ikkje minst mot det som Sortevik er mest oppteken av, nemleg veg. Det er nemleg politikken som blir ført, som på ein måte viser om me gjer jobben vår. Akkurat no tyder det jo på at me i SV ikkje gjer jobben vår. Me ligg jo syltynt an blant veljarane for tida. Men det skal me gjera noko med.

Kva er det eigentleg som manglar, spør eg meg, når ein ser at NSB har to årlege målingar, Kystdirektoratet har målingar, Avinor har målingar – og så har òg Vegesenet målingar. Eg fattar ikkje heilt kva som manglar når me ser dette gode svaret frå samferdselsministeren.

Det som hadde vore interessant f.eks., var om me målte med utgangspunkt i Framstegspartiet sin politikk i 2003, då dei privatiserte vegsektoren og vegvedlikehaldet, og det skulle bli så mykje billegare. No har det blitt 100 pst. dyrare. Det ville vore interessant om ein skulle spørja veljarane om dei var tilfredse med at me fekk mindre vegvedlikehald for pengane på grunn av Framstegspartiet si privatisering av vegvedlikehaldet. Det trur eg veljarane kunne svart på på ein god måte, og det burde vera til ettertanke for Framstegspartiet.

Så tek representanten Schou debatten om vegtilsyn opp igjen. Ytterlegare fleire byråkratar – eg vil kalla det ein målebandsgerilja – skal reisa rundt i landet og måla om det manglar ein centimeter asfalt her og ein centimeter asfalt der, og rapportera tilbake til staten og seia at der og der er vegvedlikehaldet dårleg. Me veit at det er dårleg, me veit at me må satsa meir på det, og derfor gjer me det – politisk – men det er ikkje vits med fleire tilsette byråkratar for å finna ut dette. Den kunnskapen har me allereie. Me vil heller bruka pengane på å asfaltera enn på folk som spring rundt med måleband. Det burde også Høgre vera interessert i.

Eg er veldig glad for at alle partia bortsett frå Framstegspartiet er tilfredse med det svaret som samferdselsministeren har gjeve på den problemstillinga som Framstegspartiet har teke opp. For eigen del var det greitt å få den oversikta, for eg visste ikkje at me gjorde ein så god jobb på dette som me faktisk gjorde.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:24:19]: (leiar i komiteen): Representanten Ingjerd Schou tok opp mange av dei punkta eg ville ta opp. Eg er òg einig med representanten Schou i at det er mykje positivt med tenkinga rundt forslaget til Framstegspartiet. Det er fordi eg trur det er veldig bra at me hentar inn informasjon frå brukargrupper, korleis dei opplever transportsystema våre, korleis dei opplever at ein viktig del av infrastrukturen vår er. Eg trur òg tilbakemeldingar er med på å gjere oss betre.

Så synest eg at me i det svaret som er kome frå samferdselsministeren, i stor utstrekning ser at det skjer. Derfor har eg ikkje behov for å vere med på noko vedtak for å tydeleggjere dette. Det eg har lyst til å seie, er at eg trur det kan vere veldig nyttig for Stortinget å få ei meir systematisk tilbakemelding frå nettopp dette arbeidet. Men eg har ikkje behov for å vere med på eit eige vedtak og snakke om nye undersøkingar.

Når det gjeld vegtilsyn, har eg lyst til å seie ein ting: Det er veldig bra at me no har fått eit vegtilsyn. Så hadde eg ønskt ei anna organisering av det, men det viktigaste er likevel at me har fått på plass eit vegtilsyn. Så får me ta med oss erfaringane frå etableringa av det vegtilsynet. Eg synest òg det ligg eit betydeleg politisk press på Vegdirektoratet, at dei opptrer uavhengig i måten å handtere den oppgåva dei har fått, gjennom det vegtilsynet som no er etablert.

Så vil eg til slutt kommentere at NSB i sin avtale nettopp har fått dette med brukartilbakemeldingar som ein del av avtalen. Der ligg det eit snitt på 65 pst. tilfredsheit. Det kan verke som eit lite ambisiøst mål, men når me har sett tilbakemeldingane frå kundene, ser me at det kanskje er ein god botnplanke å ha, men eg hadde gjerne sett at statsråden spesielt kommenterer denne delen av avtalen med NSB.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:26:56]: Lat meg fyrst peika på det innlysande, og som forslagsstillarane fortenestfullt har sett fokus på: I transportsektoren er det viktig å kjenna til kva tilbod og kva kvalitet brukarane ynskjer. Det er ikkje berre viktig, det er faktisk avgjerande. Det er jo brukarane og innspel frå dei som er med på å avgjera korleis vi innrettar politikken, og korleis vi prioriterer. Så er det ikkje slik at vi manglar undersøkingar og målingar i dag. Som eg har gjort greie for i mitt svar til komiteen, er det allereie ei rekkje undersøkingar om dette. Der vi kjøper tenester, har vi minimumskrav. Om selskapa ikkje leverer det vi har kjøpt, får dei trekk i godtgjeringa. Det skulle vera eit kraftig nok incentiv.

Når eg er skeptisk til det forslaget som ligg føre, er det fyrst og fremst grunngjeve med at vi allereie i dag har eit vidt spekter av målingar og system for å samla inn den informasjonen vi treng. Det vil by på ei rekkje praktiske og metodiske utfordringar om vi i tillegg skulle utarbeida eit eins system for heile sektoren – og som endåtil skal rapporterast årleg.

Vi nyttar store summar kvart år på at brukarane her i landet skal få eit godt transporttilbod. Eg vil i staden for å laga nye ressurskrevjande løysingar oppmoda til at vi ser nærare på dei utfordringane som er så openberre for oss alle. Løyser vi desse utfordringane, vil vi skapa ei god nærings- og samfunnsutvikling som gjer det mogleg å bu og arbeida i heile landet.

Så vil eg òg kommentera presiseringa i representantforslaget, der det blir føreslege «(…) å måle tilfredsheten for det som er statens ansvar». Eg vil minna om at staten har råderett berre over delar av infrastrukturen og kollektivtransporten i Noreg. Fylkeskommunane tok over ein stor del av vegnettet frå staten 1. januar 2010. Det er òg fylkeskommunen – med eit viktig unntak for jernbanen – som ordnar med kollektivtransport her i landet. I tillegg finst det mange private og kommersielle aktørar. Når folk reiser, er det samspelet mellom alle desse aktørane som er viktig.

Transportsektoren er svært samansett. For fleire av dei selskapa der staten kjøper persontransporttenester – f.eks. kystruten Bergen–Kirkenes, på jernbanen og ein del flyruter – er det slik at operatørane har direkte kontakt med kundane sine. Staten har i sine avtalar med desse aktørane sett krav til yting. Det er naturleg at desse verksemdene legg vekt på korleis dei best kan utvikla eit godt tilbod til kundane innafor dei rammene dei har. Dei som driv på oppdrag for det offentlege i transportsektoren, er også dei som driv mest med jamlege målingar på området. Forslagsstillarane peikar jo òg på NSB som eit godt eksempel, sjølv om dei ikkje er heilt nøgde med målsetjinga i avtalen.

Forslagsstillarane argumenterer for at det offentlege ikkje har incentiv til å gjera det betre for kundane, slik private aktørar har. Eg føler at det ikkje er heilt rett. Dei omfattande prosessane vi har med planlegging, resultatoppfølging og styring av offentlege instansar og verksemder, tyder på noko heilt anna. Vi utviklar infrastruktur og kjøper persontransporttenester, f.eks., på bakgrunn av lover, retningsliner og planprosessar før vi tek dei politiske vala. I dette arbeidet er det mange som er med – slik det skal vera. Då får vi òg gode innspel til prioriteringane.

Eg meiner difor at vi samla sett har god kunnskap om kva brukarane ynskjer seg, og at vi gjennom ei rekkje kanalar – f.eks. målingar og dialog – har god oversikt over dei ulike tilboda som staten bør utvikla.

Alle som har vore samferdselsminister i dette landet – eg trur òg alle som har vore, eller er, i transportkomiteen på Stortinget – vil vera einige med meg i at om det er noko som ikkje fungerer i transportsektoren, så får vi raskt høyra om det.

For å konkludera: Eg meiner at vi ikkje no bør setja i gang ytterlegare eit system med undersøkingar og målingar etter dette forslaget, og eg er òg glad for at fleirtalet i komiteen er einig med meg i dette.

Så må eg til slutt seia – til NSB og den avtalen: Det er ikkje slik at 65 pst. er ei øvre grense for kundetilfredsheit. Det er derimot eit klart varsel til NSB: Viss dei er så langt nede som på 65 pst., blir dei trekte etter den avtalen vi har gått inn for.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:32:11]: Det er synd at statsråden er så avvisende til å få et samlet målesystem og legge det frem for Stortinget med tiltak for å rette opp og forbedre områder der kunder og brukere tydelig gir uttrykk for at de er lite fornøyd. Det er ekstra synd fordi Forbrukerrådets leder velger å gi forslaget sin fulle støtte, med en ganske omfattende begrunnelse, som jeg selvfølgelig skal sørge for at statsråden blir kjent med i etterkant. Denne har vi nylig fått.

Det er også et poeng at undersøkelsene gjøres tilgjengelig for Stortinget. Det statsråden har rett i, i sitt svarbrev og i svaret som nå er gjentatt, er at det gjennomføres ulike undersøkelser på ulike nivåer og på ulike måter. Hva er til hinder for at Stortinget får en mer samlet fremstilling og en mer samlet oversikt over de målingene som faktisk gjennomføres, slik at man i større grad kan behandle dem og ta stilling til dem, og at de ikke drukner i alle andre saker, som budsjetter og planer?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:33:19]: Det som er hovudpoenget no, er å sikra eit så godt tilbod til brukarane som mogleg, inklusiv å satsa både på meir veg og på meir bane. Då forundrar det meg at Framstegspartiet no vil setja i gang eit apparat her, å bruka ein masse med folk som skal gjera undersøkingar, og at vi i departementet i tillegg skal bruka tid og krefter på å få fram resultat for Stortinget, som når dei blir lagde fram for Stortinget, kanskje allereie er utdaterte, er oppfylte, fordi vi for lengst har fått tilbakemelding gjennom dei systema vi allereie har, om at ting er forbetra. Så for meg er det rett og slett ei tenking her: Ja, lat oss for all del få fram alt vi kan av meldingar, men lat oss på den andre sida forenkla noko og ikkje forvanska det.

Bård Hoksrud (FrP) [11:34:36]: Det er litt spesielt at statsråden skryter hemningsløst av at det er så bra med undersøkelser og kontroll for å forsikre oss om at vi får kvalitet på det som NSB – og andre – leverer, men at det plutselig ikke er så viktig når det gjelder staten selv og selve infrastrukturen.

Når Forbrukerombudet på denne måten sier at dette er kjempebra, stusser jeg litt over at statsråden sier hun er forundret over at vi skal bruke tid på undersøkelser. Jeg trodde det var viktig for statsråden faktisk å vite hvordan virkeligheten er der ute, og å la folk få lov til å komme med innspillene sine. Men det er kanskje ofte greit å ikke vite, for det skaper mindre trøbbel – kanskje i hvert fall i denne sal – enn hvis man hadde fått lagt fram en slik melding, hvor man hadde fått vite hvordan tilstanden er, og hvordan brukertilfredsheten er – og har vært det siste året – kontra de tidligere årene.

Jeg tror det ville vært veldig fornuftig for Stortinget å ha en slik type debatt om denne viktige problemstillingen, og jeg forundrer meg over at statsråden er så avvisende til dette. Ser ikke statsråden at det er viktig å se, fra år til år, hvordan folk oppfatter virkeligheten der ute?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:35:46]: Eg har i mitt brev til komiteen greidd ut om dei undersøkingane som er i dag, og eg meiner at vi både i dei årlege budsjetta og i atskillege andre saker sørgjer for at det blir rapportert om korleis tilstanden er på ulike felt.

Så vil eg avvisa det Bård Hoksrud no igjen seier om at eg ikkje kjenner til verkelegheita der ute. Er det noko eg brukar tid på, så er det å reisa rundt og sjekka korleis forholda er, både på veg og på bane, og å møta folk som fortel meg både kva som er godt, og kva som er gale. I motsetnad til Hoksrud, som rett som det er står fram i media og fortel at det er stillstand på alle felt, så er eg ute. Det ser ut som om han òg er det, men gid for nokre briller han har på seg når han er ute!

Ingjerd Schou (H) [11:37:00]: Nå har vi nettopp hørt representanten Langeland, som er regjeringspartikollega av statsråden, omtale et uavhengig veitilsyn som byråkratisering. For Høyre er nullvisjonen at det ikke skal være veiens beskaffenhet som medfører at vi har drepte på veiene våre, og nettopp et uavhengig veitilsyn er et viktig tiltak for å sikre at vi får gode kriterier som sier noe om hva som er god, trygg og sikker vei.

Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden – i forhold til det veitilsynet vi har nå – har kriterier, og tenker å utarbeide kriterier, som definerer dette som går på trygg og fremkommelig vei.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:37:58]: For det fyrste er eg veldig glad for alle som held fram nullvisjonen. Det er svært viktig. Trass i at vi kan gleda oss over at tala på trafikkdrepne og hardt skadde går ned, er éin drepen ein for mykje. Det må vi alltid ha for auge.

For det andre kan eg no melda at vegtilsynet er i ferd med å bli etablert på Voss. Det var stor søking av kompetente folk som vil ha arbeidsplassen sin der, og som kjem til å føra tilsyn i fyrste omgang med dei statlege vegane våre, i neste omgang med dei fylkeskommunale. Vi har no utarbeidd ein omfattande instruks for korleis det arbeidet skal gå føre seg, og eg skal sørgja for at representanten Ingjerd Schou får denne oversendt.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:39:05]: Eg er heilt einig med statsråden. Me skal ikkje byggje opp nokre eigne system, me har eit godt system og mange gode målingar.

Men spørsmåla mine er: Når me høyrer representanten Langeland – som er ein av dei mest erfarne transportpolitikarane me har i landet – seie at han faktisk ikkje har vore kjent med dette før brevet frå statsråden kom til komiteen, er ikkje det eit signal om at me bør få meir av denne type informasjon fram til Stortinget? Vil det ikkje òg vere ein stor inspirasjon for dei mange etatane våre å få lov til å leggje fram undersøkingane som seier noko om korleis folket der ute opplever kvaliteten på dette? Eg meiner at det å få meir av denne type informasjon fram til Stortinget er ein inspirasjon for etatane, og det er viktig kunnskap dei har her. Det er derfor utfordringa mi til statsråden.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:40:08]: For det fyrste var det fint for meg òg å få utarbeida denne samla framstillinga, slik at transportkomiteen til kvar tid har ei oversikt over kva undersøkingar som blir sette i gang for tida. Sjølvsagt skal vi òg ha eit vake auge og øyre for at her kan det skje forbetringar.

For det andre er det eit godt råd i større grad enn det vi har gjort til no, å sjå på korleis vi kan baka inn dei meldingane som vi får tilbake frå dei ulike aktørane, etatane og selskapa våre, og i endå større grad enn no sørgja for at Stortinget får ta del i deira informasjon. Noko skjer via stortingsmeldingar på ulike felt, men der kan vi bli betre. Det skal eg ta med meg.

Arne Sortevik (FrP) [11:41:24]: Nå har vi jo beveget oss litt. Det representanten Hareide tok opp, var nøyaktig det samme som jeg spurte om i min første replikk. Hva er til hinder for at Stortinget får en mer samlet oversikt over de målingene som faktisk gjennomføres, og som reflekterer både bruker- og kundetilfredshet med transporttilbudet utover det ganske land? Det er ingenting til hinder for det. Vi krever altså ikke en hærskare av folk med meterstokk, som representanten Langeland snakker litt foraktelig om. Men det krever altså litt skrivearbeid, litt redigering og samlet tankevirksomhet i departementet for å gi ikke bare transportkomiteen gjennom et svar på et spørsmål og et forslag, men også Stortinget en samlet oversikt over hvordan brukerne ser på kvaliteten i transporttilbudet i Norge.

Så mitt spørsmål er fortsatt: Vil Stortinget få en slik mer systematisk oversikt, og vil statsråden sørge for at så skjer?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:42:31]: Då eg var avvisande til representanten Sortevik med omsyn til ei slik samla oversikt, såg eg nok meir for meg eit meldingsarbeid, med den tida og dei ressursane det krev på eit felt som dette, og at vi faktisk allereie var komne endå lenger i kundetilfredsheit og måloppnåing på ulike felt, før Stortinget fekk denne debatten.

Viss vi kan gjera det slik at vi møtest noko meir på midten, og eg no tek med meg tilbake til departementet det som her er meldt, skal eg sjå på korleis vi kan supplera dei opplysningane som allereie er gjevne til Stortinget i ulike dokument, og på korleis vi kan supplera med ytterlegare informasjon om kundetilfredsheit eller -misnøye, der det måtte vera det. Eg skal sjå nærmare på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:43:46]: Dagens debatt forteller oss mye. Den forteller oss også mye om de interne forholdene i komiteen, hvor noen representanter ønsker å benytte seg av sine muligheter og sine rettigheter som representanter gjennom å fremme forslag – det heter mindretallets rettigheter – mens bolsjevikene, eller flertallet, ønsker i størst mulig grad å forhindre opposisjonens muligheter til dette og er tydeligvis av den oppfatning og mening at den jobben de skal utøve som representanter, er mer på linje med Tause Birgittes, for representantforslag skal man helst ha seg frabedt.

På sett og vis er denne saken og denne debatten i så måte et godt speilbilde. Igjen opplever vi at der noen ønsker et transparent, åpent samfunn, der både Stortinget og forbrukeren skal få tilgang til opplysninger om kunde- og brukertilfredshet innenfor vei, bane, båt og flytransport i Norge, ønsker altså regjeringen minst mulig åpenhet.

Når statsråd Meltveit Kleppa mente at det sto om mest mulig troverdighet – statsråden eller representanten Hoksrud – ønsker jeg å dra inn en nøytral uttalelse i denne saken, fra lederen av Forbrukerrådet, Randi Flesland, som har uttalt: Det er viktig at Stortinget har kunnskap om hva brukerne mener om transporttilbudet som staten har ansvaret for. En årlig undersøkelse av trafikantenes tilfredshet vil være til stor nytte i dette arbeidet. En slik undersøkelse bør også være sammenlignbar mellom de ulike transportformene tog, buss, bane og båt. Årlige standardiserte målinger av brukertilfredshet bør legges inn som et krav i avtaler med leverandører av transporttjenester.

Dette sa ikke Hoksrud, dette sa ikke statsråd Meltveit Kleppa – dette sa lederen av Forbrukerrådet.

Presidenten: Presidenten jobber med seg selv for å bli litt mer raus fra denne plassen, så presidenten lar det passere et par begreper, men vi må ikke utfordre hverandre her – særlig ikke presidentskapet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:46:50]: Statsråden er opptatt av brillene mine – brillene mine ligger stort sett på kontoret mitt, men jeg ser veldig godt, helt uten briller.

Jeg er kjempeglad for de 11 km med motorvei vi skal bygge i 2012, og de 17 km med midtdelere vi skal bygge i 2012, men det er himmelvidt unna det vedtaket denne salen gjorde i 1962, om at man skulle bygge 785 km motorvei innen 1980. Selv når denne nasjonale transportplanperioden er over – hvis de rød-grønne får fortsette til 2019 – vil man fortsatt mangle nesten 300 km. Det er jo noe av utfordringen, og det er altså sånn at det står utrolig dårlig til der ute.

Langeland er opptatt av privatiseringen i 2003 – nå er man altså i 2012, nesten ti år senere, så kanskje man bør begynne å ta ansvar for de snart syv årene denne regjeringen har sittet ved makten.

Jeg tror faktisk at noe av den største utfordringen er at forfallet har økt mye, mye mer enn det forutsetningene var – og spesielt mye mer etter at de rød-grønne overtok. Bare siden de statlige veiene ble overført til fylkeskommunen, og med de øvrige veiene vi sitter igjen med, har forfallet altså økt fra 12 mrd. kr til 40 mrd. kr – ifølge etatene, da de la fram sitt forslag for kort tid siden. Så kanskje noe av utfordringen, og som gjør at man ikke får gjort så mye, er at det er så enormt mye vanskeligere å rydde opp i dette forfallet. Det er jo sånn at det blir asfaltert mindre i år enn i fjor – det står i statsbudsjettet, så det er det bare å ta med seg. Det blir 600–800 km – i fjor ble det asfaltert over 1 000 km vei.

Jeg er enig med Langeland i at vi ønsker ikke en målebåndsgerilja som skal reise rundt og måle opp hvor dårlig eller god standarden er på veiene, men det denne saken handler om, er at det er viktig å vite hva folk mener – for å se om det blir en positiv utvikling, eller om det blir en negativ utvikling. Det er jo det dette forslaget handler om, å få dette inn i en totalsammenheng. Hvorfor er det sånn at dette er så kjempeviktig bare når det gjelder jernbane? Det burde være like viktig for statsråden, for Stortinget og for regjeringen å vite hva folk mener om situasjonen også på veisiden. Så har man noen undersøkelser, men man ønsker sannsynligvis ikke – det forstår jeg på statsråden – at dette skal komme fram her i Stortinget, hvor man kan få en skikkelig debatt om hvordan det står til i riket.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:03]: Eg har trøbbel med stemma i dag, så eg veit ikkje om dette er det rette innlegget å bruka ho på i det heile, men lat meg berre koma med ein kort merknad.

For det fyrste er det slik at år for år skjer det langt større forbetringar på vegnettet og på banenettet enn det f.eks. gjorde i dei tre åra for kort tid tilbake då Framstegspartiet deltok i budsjettforliket.

For det andre er det slik at vi får jamlege meldingar til departementet, vi møter folk når vi er ute, og vi har ei oversikt over kva som blir sett i verk av undersøkingar, inklusiv det som skjer i Statens vegvesen. Det gjer det noko krevjande at Bård Hoksrud, som ikkje har briller på, men som kanskje burde hatt det, er ute og rapporterer i media at det er stillstand – at det ikkje skjer noko. Men heldigvis er det slik at sjølv om Bård Hoksrud prøver å formidla denne verkelegheita, melder folk tilbake – òg når dei er fornøgde. Så melder folk tilbake òg når det er ting ugjort. Den kombinasjonen må vi halda oss til framover. Vi må kvar dag gjera det vi kan for å forbetra både veg- og banenettet, og så må vi seia til oss sjølve: Det er stadig mål å nå, for det er framleis mykje ugjort.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:52:07]: Eg skal ikkje gå inn i sakas substans, men eg har lyst til å seie noko om den formelle delen av det representanten Jan-Henrik Fredriksen tok opp.

Det finst reglar for korleis me behandlar saker – både for mindretalet og for fleirtalet. Når det gjeld den saka som Fredriksen viste til, har eg lyst til å seie at fleirtalet følgjer fullt og heilt Stortingets forretningsorden. Det kan me like eller ikkje like, men det er det fleirtalet har halde seg til, og det må me akseptere.

Så les eg òg på Facebook at det er blitt antyda at det er ingen representantar frå Arbeidarpartiet til stades i salen. Eg må jo seie at dei som antydar det, bør verkeleg ta med seg brillene, ikkje berre når dei er ute og ser på vegane, men òg når dei er i denne salen, for eg ser at det partiet som har flest representantar til stades her, er m.a. Arbeidarpartiet.

Presidenten: Akkurat den biten er faktisk litt alvorlig, og det bør presidentskapet se på.

Bård Hoksrud (FrP) [11:53:28]: Jeg skjønner at statsråden mener at jeg bør få meg briller, og mener at jeg er rundt omkring og forteller at det er stillstand overalt. Da tror jeg faktisk statsråden kanskje bør gjøre noe med styrken på brillene sine, for jeg er veldig tydelig, og jeg skryter faktisk veldig av det som skjer, men problemet er at det er så knøttlite i den store sammenhengen. Det kan godt hende at det bare er heia-mennesker fra de rød-grønne partiene som ringer inn til Meltveit Kleppa og forteller henne hvor fint og flott det er. Det som i hvert fall er min oppfatning, og det gjelder ikke bare når jeg møter fremskrittspartifolk, men også når jeg møter folk ute, er at folk er bekymret for at det skjer så utrolig lite.

Etter at etatenes forslag til Nasjonal transportplan ble lagt fram, synes jeg faktisk meldingene fra det meste av Norge var ganske klare og entydige. Noen kalte det nesten flaut, og det var ikke måte på hvordan enkelte arbeiderpartiordførere rundt omkring omtalte forslagene fra etatene når det gjaldt utsettelse på rv. 35, utsettelse på E6, utsettelser her og utsettelser der. Det er oppfatningene der ute, og at statsråden ikke vil ta inn over seg det, selv om hun sier at denne regjeringen gjør så mye. Men vi har store utfordringer, og da må det faktisk være sånn at vi har lov til å påpeke dette når man er ute og ser hvordan det står til enkelte steder.

Jeg har vært i Øksfjordtunnelen. Den er ikke lenger et statlig ansvar, men den er ett av problemene som staten bare sendte over til fylkeskommunene uten å sørge for at man fikk økonomi til å rydde opp i det.

Jeg synes det er viktig å vite hva folk mener, og hvordan folk ser på tilstanden. Jeg skjønner at det for en statsråd og for en regjering ikke er like populært, for det kan hende at man må ta inn over seg at det står verre til enn det man forsøker å fremstille det som. Jeg viste til at man etter sju år bør begynne å ta ansvar – sju år i samferdselspolitikken er lenge, nesten som en evighet – men det er kanskje ikke det, for vi bruker jo ni år på å planlegge et veiprosjekt før man begynner å bygge, men det er altfor dårlig.

Jeg synes også det er viktig å ha med seg og viktig å minne om her at kanskje de beste undersøkelsene og tilbakemeldingene man får, er fra Havarikommisjonen, som klart og tydelig i flere ulykker har slått fast at det er veien og veiens tilstand som er grunnen til at ulykkene skjer. Det vi ofte opplever, er at folk som representerer enten Samferdselsdepartementet, eller veldig ofte Statens vegvesen, sier at vi kan ikke bare skylde på det. Vi opplevde dette bl.a. da Havarikommisjonen la fram sin rapport om ulykken utenfor Alta. Jeg håper at statsråden vil ta inn over seg den virkelighetsoppfatning, som i hvert fall jeg har tatt inn over meg, at det her er gjort mye godt, men det er også veldig mange utfordringer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 8.