Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Bård Hoksrud, fortsatt uten briller. (Munterhet i salen.)

Bård Hoksrud (FrP) [11:58:11]: (ordfører for saken): Jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid under jobbingen med denne saken. Dernest la meg slå fast at 2011 og første del av 2012 med all tydelighet har vist hvor sårbare vi er når naturkreftene setter inn for fullt.

At det er dårlig vær i Norge, er ikke et ukjent fenomen. Sånn har det vært i alle tider, og slik vil det også fortsette å være fremover. Det som bl.a. stormen «Dagmar» til fulle viste, er hvor avhengig vi er blitt av kommunikasjonen og infrastrukturen i samfunnet vårt. Det gjelder både den tradisjonelle infrastrukturen som vei, jernbane og strømnett, men også nyere infrastruktur som telefoni, Internett og nødnett ble til fulle utfordret. Vi opplevde at enkelte utsatte områder i flere uker var uten vital infrastruktur som telefoni, strøm, vei osv. Det er derfor svært viktig å sørge for at man har backup-systemer som settes inn når det skjer uforutsette hendelser som stormer og andre naturkatastrofer. Alle vet også at mye av infrastrukturen i Norge er svært dårlig, og at det er lite som skal til for at det får store konsekvenser. Dårlig infrastruktur er med på å gjøre skadeomfanget svært omfattende.

Ødeleggelsene medfører store utfordringer, spesielt for kommuner og fylkeskommuner som ikke har store økonomiske midler og ressurser for å kunne rydde opp etter naturens herjinger, i bakkant. Det er derfor svært viktig å sørge for at storsamfunnet stiller opp og hjelper kommuner og fylkeskommuner med å rydde opp når naturens herjinger har skadet og ødelagt infrastrukturen.

Da «Dagmar» hadde feid over landet og reist, var både samferdselsministeren og statsministeren raskt ute og lovet at det ikke skulle stå på penger for å rydde opp etter stormens herjinger.

Dessverre er ikke samferdselsministerens og statsministerens løfter blitt oppfylt, noe som klart kommer fram i et svarbrev, datert 22. desember, fra Kommunal- og regionaldepartementet til Fylkesmannen i Oppland. Han søker om skjønnsmidler og ber om at alle kommunenes utgifter etter stormen, totalt 46,1 mill. kr, dekkes fullt ut. I svarbrevet kommer det fram at staten i utgangspunktet dekker ca. 50 pst. av utgiftene, noe som er langt unna regjeringens løfter. Men dessverre er det ikke noe nytt at man opplever at løfter ikke blir fulgt opp. Dette er veldig trist og setter kommunene i en utrolig vanskelig økonomisk situasjon.

I Sogn og Fjordane ser vi at utgiftene, ifølge Bergens Tidende 27. mars, er på hele 56 mill. kr. Også her ser man at det legges opp til at kommunene kun skal få dekket ca. 50 pst. av utgiftene.

Dette betyr at uforutsette storm- og naturkatastrofer i kommunen vil kunne ramme kommunens tjenestetilbud, bl.a. innen helse og omsorg og skolesektoren, fordi man ikke får dekket alle kostnadene som man blir påført.

Derfor er det skuffende å oppleve at ingen andre partier støtter Fremskrittspartiets forslag om å legge fram en finansieringsplan for å fullfinansiere opprydning og reparasjonsarbeid etter naturkatastrofer.

Vi i Fremskrittspartiet er derimot glade for at Høyre og Kristelig Folkeparti støtter vårt forslag om å utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet og vårt forslag om å utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon.

Jeg vil derfor ta opp det forslaget Fremskrittspartiet har, og anbefale komiteens tilråding til vedtak. Jeg håper at regjeringspartiene vil snu og støtte opp om disse viktige forslagene.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:02:02]: Som saksordføreren redegjorde for, har ekstremvær, flom og ras de siste årene ført til store skader på infrastruktur. E6 og Dovrebanen måtte stenge som følge av flommen i Gudbrandsdalen og Østerdalen, og stormene denne vinteren førte til at mange mistet strømforsyningen og mobilnettet. Eksemplene er mange over hele landet.

Derfor har både opprydningsarbeidet og det å sikre en mer robust infrastruktur vært – og er – viktig for den rød-grønne regjeringen. Statsråden gir en omfattende redegjørelse i sitt svarbrev, både når det gjelder de tiltak som er gjennomført, og de vurderingene som skal gjøres framover, bl.a. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Ifølge verdens ledende klimaeksperter vil klimaendringene føre til mer ekstremvær i årene som kommer. I 2009 var det 1 grad varmere i Norge enn hva som er normalt. Scenarioer for klimaendringer i Norge antyder at middeltemperaturen kan forventes å øke 2,3–4,6 grader innen 2100. Det at vi ikke vet helt sikkert hvor mye temperaturen vil øke, er først og fremst fordi vi ikke vet hvor store utslippene vil være i årene framover. Det kan bli hele 40–50 pst. mer nedbør i Norge. Det vil garantert bli mer flom og flere ras, og det vil rase på steder der det ikke har gått ras før.

Fordi klimaendringene vil få store konsekvenser og være mye mer alvorlige enn de skadene vi hittil har sett, bl.a. på infrastruktur, har et tverrpolitisk flertall på Stortinget – alle så nær som Fremskrittspartiet – gått inn for et klimaforlik der en tar til orde for å redusere klimautslippene.

Flere medlemmer i Fremskrittspartiet, som f.eks. representanten Sortevik, stiller endog spørsmål ved om klimaendringene er menneskeskapte. I et innlegg i Dagsavisen i fjor sommer skriver representanten:

«Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer.»

Han skriver videre:

«På denne bakgrunn blir ensidig føre-var politikk lett farlig-snar politikk der behov for nasjonale tiltak er sterkt overkommunisert og konsekvenser for innbyggerne sterkt underkommunisert.»

Det er å håpe at selv om representanten Sortevik kanskje ikke er så opptatt av de konsekvensene klimaendringene får for folk som bor på Maldivene, kan de konsekvensene klimaendringene har fått for folk som bor i Norge, få representanten til å skifte mening.

Flommen i Gudbrandsdalen gjorde, som sagt, skader for flere hundre millioner kroner. Fremskrittspartiet mente etter dette at «det er feil at folk som bor på naturtrygge steder skal betale like mye som de som bor utsatt til». Representanten Gjermund Hagesæter ba både finansministeren og justisministeren om å endre loven, slik at folk som har valgt å bosette seg på steder utsatt for flom og ras, skulle betale mer i forsikringspremie enn folk som ikke har det – eller, som representanten uttalte til VG 15. juni i fjor:

«(…) det skal bli litt dyrere å bo på utsatte steder. Forhåpentligvis kan det ha en litt oppdragende effekt.»

Dette var selvfølgelig en helt uaktuell politikk for regjeringen, noe også daværende justisminister Knut Storberget var forbilledlig klar på i sitt svar til representanten, med sitt korte og utvetydige nei til Fremskrittspartiets ønske. Det er jo trist at når Fremskrittspartiet strekker hånden ut til dem som er ofre etter flom og ras, er det ikke en hjelpende hånd, men et krav om at de skal betale mer selv.

Jeg kan på vegne av det rød-grønne flertallet love at vi vil fortsette med den solidariske forsikringsordningen og fortsette med samferdselsløftet for å bygge en mer robust infrastruktur, som også tåler konsekvensene av klimaendringer.

Lars Myraune (H) [12:06:16]: Først vil jeg gi litt ros til Fremskrittspartiet for å ha tatt opp problematikken. Det er ikke tvil om at med disse utsikter til naturkatastrofer i framtiden er det viktig at vi er forberedt, at vi ikke går inn i dette helt uforberedt.

Miljøkatastrofer er ikke noe nytt for oss på denne kloden. Vi vet at det ganske ofte har skjedd i stort omfang – ganske store miljøkatastrofer også, hvis vi går tilbake i tid. Den største er godt beskrevet, så vidt jeg kan bedømme, i Første Mosebok kapittel 7 – det er greit at forsamlingen sitter:

«Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For du er den eneste jeg i denne tid har sett som er rettferdig for meg.»»

Det er senere blitt utlagt at årsaken var at Gud ville straffe på grunn av kjødelig begjær. Hvis vi i forsamlingen skal bedømme utviklingen av kjødelig begjær i Norge – jeg tenkte ikke på Stortinget – kan det vel være at det ligger an til flere naturkatastrofer i framtiden.

Men det finnes andre grunner til at det blir katastrofer, og noe av det er vi nok medvirkende til selv. Da tenker jeg på oppvarming av kloden, som det er litt forskjellige meninger om, men de aller fleste mener at dette her er vi delvis delaktige i selv.

Da vet vi at det skjer ting. Det er i særdeleshet oppvarming av havet, som har ført til at du får stormer, oversvømmelser og skred. Det hadde vi mye av i 2011, og vi har faktisk hatt en god del av det i år også. Men det er kanskje bare småtterier i forhold til hva som kan komme. Jeg så på et TV-program i går kveld, der det var snakk om sannsynligheten for at en meteor treffer kloden, og sannsynligheten for flere tilfeller av slik utenforstående påvirkning av kloden vår. Vi vet at ingen har greid å finne den egentlige årsaken til at dinosaurene ble borte fra jordens overflate for noen millioner år siden.

– Jeg er litt usikker på hvor mye tid jeg har til overs her, president, det står 92 minutter – det blir litt mye …

Vi skal ikke se bort fra at det kan skje store naturkatastrofer i framtiden som vi har problemer med å møte. Men la oss nå konsentrere oss om dem som har skjedd, og som forslaget fra Fremskrittspartiet er rettet mot; det er det nivået vi hadde i 2011 og 2012. Det er ikke tvil om at vi ikke var godt forberedt, og så er det slik at det moderne samfunn er blitt sårbart – det er blitt meget sårbart. Vi har faktisk dårlige muligheter for å overleve på en normal måte.

Jeg opplevde selv forleden at strømmen ble borte et par netter på rad, og med det kompliserte fyringsanlegget jeg har hjemme på gården, måtte jeg faktisk delvis være oppe om natten. Det har ført til at jeg vurderer å installere et eget aggregat. Men hver familie kan neppe ha et eget aggregat, så sikkerheten for tilførsel av elektrisk forsyning er viktig. Muligheten for å kunne operere et datanett – altså IKT – er viktig. Jeg hadde en nabo som kom på døra forrige helg; hans datanett fungerte ikke, og han fikk ikke gjort banktjenester, så han måtte komme til noen som hadde det. Manglende mobildekning vet vi var veldig alvorlig for en del av dem som var utsatt for stormen nå i vinter, da det ikke var mulig å komme i kontakt med omverdenen.

Vi har et økende transportbehov i befolkningen, som gjør at når veien blir borte, er det mange ting som blir mye berørt av det. Det gjelder også flytrafikken: Da vi hadde askeskyen i 2010, så vi det berørte samfunnet i veldig stor grad, og vi var glade for at det ikke var akkurat nå i vinter, når Dovrebanen henger i skinner. Nå skal jeg ikke beskylde statsråd Meltveit Kleppa for akkurat det, for det var uforutsett, men det hadde i hvert fall ikke vært noen særlig forbindelse mellom Trondheim og Oslo dersom det hadde skjedd i dag.

Hoksrud nevnte de forslagene vi stiller oss bak. Nå mener vi regjeringen har en god mulighet til å komme tilbake til finansieringen av dette i revidert nasjonalbudsjett, og ser fram til at de gjør det.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:11:27]: (leiar i komiteen): Kristeleg Folkeparti har i innstillinga gitt ros til Framstegspartiet for å ta opp ei viktig sak. Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet er òg einige om at me må få eit nytt sårbarheitsutval. Eg vil ta opp det forslaget òg i denne samanhengen, fordi dette heng saman. Me ser at når det gjeld f.eks. mobildekning og straumforsyning, er me enda meir avhengige av den typen infrastruktur i dag enn me var da Sårbarheitsutvalet gjorde sin jobb over ti år tilbake i tid. Derfor meiner eg det er eit viktig forslag Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har fremja tidlegare, om at me treng eit sårbarheitsutval.

Eg stiller meg òg bak to av forslaga her. Det er fordi me ser ei utvikling, og me kan berre sjå kva utviklinga har vore på dette området. Eg hørde då vegdirektøren kunne fortelje – to veker tilbake i tid – at berre i løpet av dei siste to dagane var ni vegar i Noreg stengde og ramma av ras, på grunn av ei endring i klimaet vårt.

Representanten Myraune viste til dei store naturkatastrofane langt tilbake i tid. Utfordringa no er at det er dei menneskeskapte endringane som er med på å gjere at dette problemet er større enn nokon gong.

Eg vil òg vise til at komiteen var på tur i Hedmark og Oppland. Me fekk då høre eit føredrag frå fylkesmannen – ein fylkesmann statsråden kjenner godt, Kristin Hille Valla i Oppland – som påpeikte viktigheita av at når katastrofen skjer, får ein ofte gode signal om at ein betydeleg del av kostnaden skal dekkjast, mens når søknadane kjem to eller tre månader i etterkant, opplever ein ikkje det same.

Eg vil ikkje seie at det som prinsipp skal vere 100 pst. dekning – det er ikkje sikkert det er riktig – men eg vil påpeike at når regjeringa gir signal når ulukka er ute, er det viktig at dei følgjer opp dette, i samsvar med dei forventningane dei gir.

Jon Øyvind Odland (Sp) [12:14:13]: Det blir et kort innlegg, som kommer på bakgrunn av representanten Myraunes filosofering over klimaendringer. Det er nettopp den argumentasjonen der som gjør at vi må ha den type fleksibel beredskap som det legges opp til fra departementet.

Jeg kan bare slutte meg fullt og helt til det som står i brevet fra Samferdselsdepartementet av 13. februar i år, der denne endringen – denne menneskeskapte endringen – vi kan forvente i løpet av de neste årtier, gjør at vi må ha en kontinuerlig økt beredskap, men den må være veldig fleksibel i forhold til det som dukker opp. Det som selvsagt må ligge i bunnen, er at vi må ha et statlig ansvar for at vi gir kompensasjon for ødeleggelser knyttet til naturkatastrofer.

Det instrumentet som ikke er nevnt foreløpig i debatten, er skjønnsmidler fra Kommunaldepartementet, som er en veldig fin og fleksibel ordning i forhold til behovet ute i fylkeskommunene og ute i kommunene. Fylkeskommunen kan søke direkte til departementet, ellers er det Fylkesmannen som administrerer disse ordningene.

Avslutningsvis vil jeg bare ta opp forslaget fra mindretallet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

«Dokument 8:49 S (2011–2012) – representantforslag frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012 – vert ikkje vedteke.»

Presidenten: Representanten Jon Øyvind Odland har da tatt opp det forslaget han refererte.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:16:18]: Uvêret «Dagmar» i romjula var på ny ei påminning om klimaendringar, ekstremvêr og at ein må ta det på alvor. Vi må skjerpa beredskapen, slik at vi er meir førebudde i forkant. Vi må sikra ordningar for opprydding og utbetring.

Eg vil fyrst berre ganske kort kommentera frå innstillinga det som Høgre og Kristeleg Folkeparti kommenterer om kva dei kommunane, som denne gongen var ramma, opplevde. Det kan i deira merknad sjå ut som om vi korkje har ordningar eller følgjer opp i ettertid, og det er eit velmeint råd her om å nytta revidert budsjett som ein arena. Det er ikkje noko nytt at revidert budsjett blir brukt til uføreseielege hendingar. Det er tvert imot, som dei òg skriv, ein god plass å ta opp spørsmål knytt til slike uventa hendingar. I forkant av dette har det vore eit løp slik det pleier, der fylkesmennene blir bedne om å samla inn rapportar frå kommunane om kva som må rettast opp og utbetrast, der Statens vegvesen har det same oppdraget, og i tilfelle jernbanen er inne i biletet, får dei same beskjed. Så opprydding etter «Dagmar» blir ei sak i revidert.

Så må òg klima og klimaendringar bli eit spesielt tema i komande Nasjonal transportplan. Lat meg seia at så langt har vi ordningar som Stortinget har treft på med jamne mellomrom, både på bane og på veg og overfor kommunane.

Så er det her eit par forslag som krev noko ekstra merksemd. Det eine er å utgreia behovet for breiare linjetrasear på straumnettet. Olje- og energiministeren melder at det var fleire årsaker til at straumforsyninga svikta mange stader under uvêret «Dagmar», og at det er rett at mange av skadene kjem av tre som fall over linjene. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som fastset minimumsbreidder ut frå omsynet til eltryggleik og berøringsfare, men desse avstandskrava har ikkje vore handheva, slik at ein krev ryddebelte som òg dekkjer velteavstand til trea. Det vil vera ein føresetnad om ein ynskjer å minimera risikoen for trefall på leidningane. Ei slik utviding av ryddebeltet langs luftleidningane vil bli tid- og ressurskrevjande; det krev at ein gjev netteigar ein lovheimla rett til å ekspropriera nødvendig grunn utover det dei avtalane som vi har i dag, dekkjer. Nokre nettselskap har gode erfaringar med å fella tre utover minsteavstanden der det verkar sannsynleg at tre kan detta over leidningane. Erfaringane med «Dagmar» gjer at det no er heilt nødvendig å sjå på regelverket rundt kraftgater.

Så til ekomloven. Det er slik at ansvaret for kraft og ansvaret for ekom er lagt til to forskjellige departement. Men vi er ei regjering, så vi samarbeider godt på dette feltet. Andre viktige omsyn innanfor elektronisk kommunikasjon er god dekning i heile landet, låge prisar, forbrukartenester, og når det gjeld innovasjon innanfor straum, vil det vera bl.a. leveringskvalitet, regulering av inntektene til nettselskapet og effektiv drift og utnytting av straumnettet. Slik sett er det viktig til kvar tid å finna den rette balansen mellom alle desse omsyna.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:21:42]: Jeg føler at statsråden prater litt rundt grøten når hun sier at det kommer en sak i forbindelse med revidert.

Da er spørsmålet mitt veldig enkelt og klart, og jeg håper at statsråden kan svare ja eller nei på det: Vil kommunene og alle som har hatt ugifter i forbindelse med «Dagmar», få dekket alle utgiftene sine?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:22:08]: Kommunar og fylkeskommunar vil få dekt utgiftene sine etter det regelverket som i dag finst på det området. Det er beskrive i mitt brev til komiteen, og det er praktisert av Kommunal- og regionaldepartementet. Det vil ikkje bli innført noka ekstra ordning for 2012, men her er ryddige, føreseielege ordningar som kommunar og fylkeskommunar er vel kjende med.

Lars Myraune (H) [12:22:47]: Det forundrer meg litt når statsråden i sitt innlegg sier at det virker som om Høyre og Kristelig Folkeparti ikke tror vi har noen ordninger. Det må jeg nok motbevise. Jeg tror vi er veldig klar over at vi har en del ordninger. Men når vi har tatt opp dette som et problem, er det fordi vi mener at det ikke er nok koordinering mellom alle de instanser som har et ansvar for tilførsel av strøm, tilførsel av mobilnett og tilførsel av de forskjellige tjenester som samfunnet trenger i dag. Når statsråden uttrykker seg på den måten, er det fordi hun mener det er bra slik det er i dag? Det er mitt spørsmål.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:23:50]: Eg trur eg sa i innleiinga mi at vi må gjera meir både for å vera betre førebudde, i forkant, og for å vera klare til å stilla opp når det gjeld opprydding og utbetring. Det er nettopp ei erkjenning av at vi har ryddige ordningar på nokre felt, men at vi må bli betre.

Når det gjeld kommunar og fylkeskommunar, oppfattar eg denne merknaden slik at vi må gje klare tidsrammer for når ein kan forventa midlar etter ekstraordinære hendingar. I mitt tilsvar ville eg altså berre gjera greie for at her var, og er, det ein prosess med klare tidsfristar frå regjeringas side overfor kommunar og fylkeskommunar og Statens vegvesen – det var ulike datoar no i mars – og så vil dette bli følgt vidare opp.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:25:00]: Mobiloperatørane har eit sjølvstendig ansvar, og mitt spørsmål til statsråden er eigentleg ganske kort: Er ho villig til å tydeliggjere krava til mobiloperatørane – da tenkjer eg på risiko- og sårbarheitsanalysar? Me har jo hatt ulike episodar der vi nettopp ser at den typen regelmessige risiko- og sårbarheitsanalysar ikkje har vore gode nok hos operatørane. På kva måte ser statsråden på dette? Det er mitt spørsmål.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:25:44]: Eg meiner at vi opplevde alvorlege hendingar både i mai og i juni i fjor på dette feltet, til liks med i romjula, som viser oss at det her verkeleg er behov for ei forbetring. Det var med bakgrunn i mai og juni at vi bad Post- og teletilsynet om det fyrste oppdraget for å sjå på korleis vi kan skjerpa både regelverk og vilkår overfor mobilleverandørane, og i tillegg òg eit samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap og Post- og teletilsynet – ein annan rapport. Begge desse kunne vi òg supplera med erfaringane frå «Dagmar». Frå Post- og teletilsynet er det no ute på høyring eit forslag til det vi kallar for ei klassifiseringsforskrift, der det blir fremja krav til vurdering og sikring av nettutstyr og -anlegg, og stilt krav om risiko- og sårbarheitsanalyse og planar for betre sikring.

Arne Sortevik (FrP) [12:27:04]: Bergens Tidende meldte i forgårs at «Dagmar»s herjinger koster 56 mill. kr for kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Da er ikke krav fra fylkeskommunene meldt inn, og jeg går ut fra at en del av de omfattende skadene vi så etter den herjingen, nettopp gjelder fylkesveier. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sier at i praksis har det vært sånn – og slik vil det også bli, regner de med – at staten og kommunen deler på utgiftene. Halvparten ligger altså igjen på anstrengte kommune- og fylkeskommunebudsjetter.

Er ikke samferdselsministeren betenkt over at fylkesveinettet er blant de veinett som er påført skader, og at etterslepet på veivedlikeholdet på fylkesveiene vil sakke ekstra og enda mer akterut dersom de spesielle skadene som vi snakker om her, ikke blir dekket inn på en bedre måte?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:28:10]: Det er heilt klart urimeleg å forventa at kommunar og fylkeskommunar skal ta ei opprydding og ei utbetring etter det ekstremvêret som vi såg i romjula, heilt på eigen kjøl. Det er òg slik at vi har etablerte ordningar for korleis uventa utgifter blir handterte.

Så skal ikkje eg i dag forskotera kva som måtte koma verken i revidert nasjonalbudsjett eller i form av skjønnsmidlar, men skjønnsmidlar er jo den moglegheita som Kommunal- og regionaldepartementet har overfor fylkeskommunar og kommunar. Her trengst ytterlegare midlar for å dekkja alle felt, inklusiv vegvesen og bane. Vi kjem tilbake til denne saka i revidert.

Bård Hoksrud (FrP) [12:29:30]: I ministerens forrige svar til meg viser hun til at det finnes forutsigbare og ryddige ordninger for å rydde opp etter storm og naturkatastrofer. Ja, det vet vi går veldig godt! Men når regjeringen reiser rundt og lover at man skal rydde opp, og det skal ikke stå på penger når man skal rydde opp etter naturkatastrofer – spesielt i Hedmark og Oppland var vel både statsministeren og samferdselsministeren ute og lovet det – skjønner da statsråden at kommuner og fylkeskommuner føler seg lurt når de opplever at de bare får kompensert ca. halvparten av kostnadene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:30:14]: Representanten Hoksrud veit svært godt at det som gjaldt fjoråret, allereie har vore ei sak i Stortinget og er avklart. For meg er det mest nærliggjande å svara ut dei midlane som Statens vegvesen og Jernbaneverket fekk tildelt. Dei melde inn kva dei hadde behov for, fekk beskjed om at noko av det måtte dei ta innanfor dei midlane som dei kvart år får på budsjettet, til ikkje pårekna opprydding, og så fekk dei tildelt den resterande delen.

For kommunar og fylkeskommunar føregår det ein dialog med Kommunaldepartementet. Det har òg skjedd i dette tilfellet. Så kan det henda at det blir spørsmål om på kva måte ting skal ryddast opp og setjast i stand. Det har eg tillit til at Kommunaldepartementet, kommunane og Fylkesmannen handterer i fellesskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne Sortevik (FrP) [12:31:26]: Jeg er glad for at statsråden deler Fremskrittspartiets oppfatning om at det vil være urimelig at berørte kommuner og fylkeskommuner blir sittende igjen med store deler av regningen etter uvær som ødelegger infrastruktur. Men slik er det jo, og det bringer oss tilbake til selve utgangspunktet for å fremme dette forslaget. Dessverre er det slik at det avviser de andre partiene.

Vi vil ha en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydning og reparasjonsarbeid etter naturkatastrofene i 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane. Det vil også gi anledning til å se på hele ordningen generelt. Ordningen generelt er altså slik jeg refererte i replikkvekslingen, at staten og kommunen deler på utgiftene. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Vi mener det er urimelig at en så stor del av kostnadene knyttet til uværsødeleggelser av infrastruktur ligger igjen i trange kommunebudsjett og trange fylkeskommunebudsjett. Det er det saken dreier seg om.

Representanten Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet har bevisst forsøkt å snakke seg bort fra det saken gjelder. Det skjønner vi i Fremskrittspartiet godt, for det er bevisst overkommunisert i valgkamp at nettopp staten skal ta regningen – hele regningen – og at det ikke skal stå på penger. Og det er bevisst underkommunisert etter valgkamp at staten slett ikke gjør det, men at staten faktisk stikker fra regningen, og at store deler av regningen ligger igjen hos både kommuner og fylker. Det fikk vi i transportkomiteen en påminnelse om da vi for en del uker siden var på befaringsreise bl.a. i Oppland, og Fylkesmannen i Oppland ga uttrykk for at man var frustrert over at man etter annen gangs søknad får melding om hva man ikke får, altså at man ikke får dekket regningen. Det er på ingen måte slik som det ble signalisert og kommunisert i valgkampen både fra statsministeren og fra samferdselsministeren.

Til slutt: Det er slik at så lenge menneskeheten er i stand til å måle bakover, har det vært store og sterke klimatiske variasjoner, og det vil nok fortsette. Det har vært store og sterke klimatiske variasjoner lenge før dagens menneskehet gikk oppreist på landjorden, og slik vil det nok fortsette, også med utgangspunkt i dagens sivilisasjon.

Vi må forberede oss på at det kan komme uvær. Det har vi vært klar over lenge, men vi må også ha et regime som gjør det håndterbart for kommuner som rammes av uvær, slik at de får ryddet opp og reparert sin infrastruktur uten å bli sittende igjen med store deler av regningen selv.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.