Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [16:19:28]: (ordfører for saken): I dagens samfunn er kravet om høyere utdanning og faglig oppdatering avgjørende for å videreutvikle et moderne velferdssamfunn. Ikke minst vil kompetanse spille en stadig viktigere rolle. Dette gjelder innenfor alle områder, både i offentlig og i privat sektor. Min erfaring er at arbeidsgivere har gode rutiner og ikke minst ser verdien i å investere i sine ansatte og sine medarbeidere for å nå nye mål i sine virksomheter og ha god konkurransekraft. Helsetjenestene er ikke noe unntak, men tvert imot en av de sektorene som kontinuerlig må oppdatere seg på medisinsk utstyr, nye behandlingsmetoder og ikke minst bruk av gamle og nye legemidler.

Det er helt avgjørende at ansatte oppdaterer seg faglig, sånn at pasienter kan føle seg trygge på at behandlingen er basert på høy kvalitet og ikke minst har en god pasientsikkerhet. Jeg er derfor glad for at statsråden har varslet at det om kort tid vil bli lagt fram to stortingsmeldinger som omhandler kvalitet og pasientsikkerhet og IKT i helsesektoren. Begge disse stortingsmeldingene vil være viktige for hvordan vi utvikler gode helsetjenester for framtiden. Begge disse stortingsmeldingene vil også ha kapitler som omhandler legemiddelområdet og hvordan en skal sikre bedre kvalitet i legemiddelbehandlingen i tiden framover. Det er viktig for sykehusansatte, fastleger og ikke minst alle dem som jobber i eldreomsorgen, å bli stadig oppdatert på legemiddelområdet og andre områder innen helsetjenesten.

I påvente av disse stortingsmeldingene har statsråden i sitt oppdragsdokument til de regionale helseforetakene understreket nødvendigheten av etter- og videreutdanning av helsepersonell, at det skal bli prioritert for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene, og da spesielt innenfor spesialisthelsetjenesten.

Regjeringspartiene er godt fornøyd med at legemiddelindustrien har vedtatt at deres medlemsbedrifter fra januar 2012 ikke lenger skal sponse eller betale for deltakelse og reiser for helsepersonell til arrangement i utlandet av en tredjepart. Dette er viktig med tanke på at en ikke har eller får uheldige bindinger, og ikke minst med tanke på at pasientene skal være trygge på at den behandlingen som gis, blir gitt ut fra legenes beste skjønn og kompetanse.

Denne regjeringen er opptatt av å videreutvikle et godt offentlig helsevesen, som skal fokusere på kvalitet og pasientsikkerhet og ikke minst at en skal få riktig behandling på rett sted til rett tid. Derfor viser flertallet i komiteen til det gode arbeidet som statsråden har gjort og gjør, og ikke minst at hun har varslet om de to stortingsmeldingene. Vi foreslår med dette at forslaget fra Fremskrittspartiet ikke vedtas.

Per Arne Olsen (FrP) [16:23:08]: Legemiddelindustrien har tradisjonelt vært en av de fremste bidragsyterne for å vedlikeholde og oppdatere helsepersonells kompetanse på legemidler. Denne oppdateringen har foregått på mange ulike vis, men også ved at legemiddelindustrien har finansiert deltakelse på en rekke kongresser og kurs internasjonalt.

Deltakelse på denne typen kongresser og kurs som legemiddelindustrien tidligere har finansiert, har bidratt til at langt flere leger har hatt tilgang til nødvendig oppdatering enn det som hadde vært tilfellet om det skulle vært finansiert over helseforetakenes budsjetter. Fra 1. januar d.å. har legemiddelindustrien signalisert at den ikke lenger vil finansiere legenes faglige oppdatering.

Legemiddelindustrien i Norge er, etter det vi erfarer, den første i Norden som går bort fra den tidligere ordningen. I Sverige dekker fortsatt legemiddelindustrien 50 pst. av kostnadene til denne typen oppdatering, mens i Danmark er det fortsatt nærmest fullfinansiert av industrien. Dette medfører en risiko for at norske fagmiljø blir hengende etter våre naboland dersom en ikke har en bevisst strategi for hvordan vi skal møte fremtiden.

Fremskrittspartiet mener at denne endringen vil bidra til en klarere rolledeling mellom industrien og helseforetakene, og at det er fornuftig. Det er likevel grunn til å frykte at dette vil begrense helsepersonells mulighet til faglig oppdatering i det omfang en har sett fram til i dag.

God kunnskap om ulike legemidler har vært og vil være avgjørende for god pasientbehandling. Feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet anslagsvis 5 mrd. kr årlig. Videre skyldes så mye som 5–10 pst. av alle innleggelser ved indremedisinske avdelinger feil bruk av legemidler.

Fremskrittspartiet er enig med statsråden i at legene selv har et ansvar for å holde seg på et høyt faglig nivå, men mener at arbeidsgiver også har et betydelig ansvar for å legge til rette for at dette skal være mulig.

Vi er også bekymret over at det er signal om at enkelte helseforetak i stadig større grad ønsker mindre samarbeid med industrien på bakgrunn av etiske standpunkt.

Det er fornuftig med tydelige skiller mellom industrien og den utøvende lege, men det er også et faktum at produsenter av det enkelte legemiddel har betydelig kompetanse på sitt eget legemiddel. Denne kompetansen må kunne nå den enkelte lege, slik at pasientbehandlingen kan optimaliseres. Et skille mellom industri og helsepersonell skal og kan ikke medføre dårligere tilbud til pasientene.

Vi er inne i en tid hvor alle er opptatt av – også vi – Samhandlingsreformens intensjon om at et tilbud skal gis på et lavest mulig omsorgsnivå. Det er nok en gang grunn til å minne om at 5–10 pst. av alle innleggelser i indremedisinske avdelinger skyldes feil bruk av legemidler. Dersom vi skal klare å redusere dette antallet innleggelser samtidig som kommunene får større ansvar, krever det en bredere tilnærming enn at helseforetakene følger opp sitt ansvar.

Helseforetakene er en viktig aktør, men dersom man legger forebyggingsprinsippet til grunn, er det også stort behov for at helsepersonell i primærhelsetjenesten får tilstrekkelig faglig oppdatering på legemidler. Vi må huske at veldig mange pasienter faktisk får legemidlene forskrevet av sin fastlege.

Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig med en tydelig strategi for å sikre helsepersonell tilstrekkelig faglig oppdatering i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette vil bidra til å hindre feilbehandling, og det vil bidra til å gi pasientene rett medisin og dermed bedre helse og riktigere behandling.

Jeg vil derfor få lov til å ta opp det forslaget vi har i saken, som går på at vi ønsker at Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som skisserer en langsiktig strategi for å sikre relevant helsepersonells mulighet for jevnlig faglig oppdatering på legemiddelfeltet.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [16:28:00]: Vi skal behandla eit forslag om ein langsiktig strategi for å sikra relevant helsepersonell si moglegheit til jamleg fagleg oppdatering på legemiddelfeltet. Bakgrunnen for dette forslaget er, slik eg forstår det, først og fremst Legemiddelindustriforeninga sitt såkalla kongressvedtak om ikkje lenger å finansiera den typen fagleg oppdatering.

Senterpartiet er heilt einig i Legemiddelindustriforeninga sitt vedtak og er glad for den presiseringa som er gjord om at det er det offentlege sitt ansvar å sørgja for nødvendig fagleg oppdatering av helsepersonell som er tilsette i det offentlege helsevesen. Statsråden har òg klargjort at ansvaret for fagleg oppdatering i spesialisthelsetenesta er lagt til dei regionale helseføretaka, og dette er påpeikt i oppdragsdokumentet for 2012.

Så må eg få nemna at når Framstegspartiet, som forslagsstiller, var med på å innføra føretaksmodellen og overføra ansvaret for spesialisthelsetenesta i ein føretaksmodell, må ein ha tillit til at det systemet ein var med på å innføra, òg tek ansvar for vidare- og etterutdanning av sine tilsette.

Så er det heller ikkje slik at legemiddelindustrien har slutta med alt fagleg bidrag til fagleg oppdatering. Vedtaket gjeld kongressreisene, så dei faglege møta på legekontor og på sjukehusavdelingar er ikkje forbodne. Dei er der framleis, men det er bra at det blir nokre etiske reglar for kor mykje som skal skje der, og i kor stort omfang og på kva slags måte dette skal skje.

Eg er veldig oppteken av å sikra rett legemiddelbruk i befolkninga, så intensjonen bak forslaget støttar eg veldig opp om. Det er viktig å hindra feilmedisinering, og vi har eit stort potensial for å unngå uheldige biverknader. Feil legemiddelbruk står bak mange unødvendige innleggingar, til og med dødsfall, i helsetenesta.

Eg har lyst til å retta fokus på kommunehelsetenesta. Eg trur vi har eit stort potensial for å sikra betre system for legemiddelhandtering ute i kommunane. Eg synest det er bekymringsfullt med dei tilbakemeldingane vi får, om at tilsyn har avdekt at sjukeheimar og heimetenesta har mangelfulle system for god legemiddelbruk, og at det ikkje er gode nok rutinar for legemiddelgjennomgang ved forflytting av nivå, f.eks. frå heim til sjukeheim eller frå sjukeheim til sjukehus. Det blir rapportert om for stort forbruk av vanedannande medisin. Kommunestyra er kanskje ikkje gode nok til å engasjera seg i denne problematikken. Derfor meiner eg det er viktig at ein fortset å styrkja arbeidet med legebemanning på sjukeheimane, og sørgjer for at tilsynet som blir gjort, får konsekvensar ute i dei enkelte kommunane, sånn at ein lærer av dei feila og dei manglande rutinane som blir avdekte.

Det er sånn at regjeringa har varsla at det skal leggjast fram ei stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerheit. Det skal òg koma ei stortingsmelding om IKT. Det er veldig viktig at legemiddelhandtering blir ein del av desse sakene. Riktig legemiddelbruk er ein føresetnad for god pasientsikkerheit. Den langsiktige strategien som Framstegspartiet foreslår her, er eg trygg på blir teken godt vare på i dei varsla sakene som kjem frå regjeringa.

Laila Dåvøy (KrF) [16:32:41]: 5–10 pst. av alle innleggelser i indremedisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Videre viser Helsetilsynets gjennomgang fra 2009 av legemiddelhåndtering i 48 sykehjem avvik og merknader ved 40 av dem. Dette er alvorlige resultater. Undersøkelsene tyder på at selv om helsepersonell under utdanning og spesialisering har gode læringssystemer for riktig bruk av legemidler, er dette likevel ikke godt nok. Sett fra både pasientens ståsted og et samfunnsøkonomisk ståsted representerer dette et betydelig problem.

Jeg er glad for at arbeidsgivers ansvar for å sikre tilstrekkelig faglig oppdatering på legemiddelfeltet er presisert gjennom oppdragsdokumentene til helseforetakene. I sitt brev til komiteen vedrørende representantforslaget skriver statsråden at faglig oppdatering og bruk av nye legemidler og behandlingsmetoder skal være en naturlig og integrert del av helseforetakenes virksomhet og skal også medberegnes i driftskostnadene.

Det stemmer at for sykehusleger blir dette i høy grad ivaretatt gjennom internundervisning, fordypningsdager, diverse kurs i forbindelse med spesialiseringen og også overlegepermisjon. Men dessverre ser vi òg at mange helseforetak sliter med ressursknapphet. Underbemanning er et hyppig problem. Erfaringsmessig kan da faglige fordypningsdager og kursvirksomhet lett forsvinne. Under slike forhold hjelper det lite at moderne teknologi byr på mange muligheter i form av e-læring, videokonferanser og web-møter. Jeg håper og forventer at statsråden følger nøye med på denne situasjonen og sikrer at arbeidsgivers ansvar for de ansatte faktisk følges, nettopp på dette punktet som er så utrolig viktig for pasientene.

For meg er det òg gledelig at statsråden peker på mange konkrete tiltak med tanke på å redusere risikoen for feilbehandling. Regionale legemiddelinformasjonssentre – RELIS – er et godt og brukervennlig tiltak for å redusere legemiddelinteraksjoner. Medisinsk kjernejournal er et annet spennende verktøy, knyttet til Samhandlingsreformen, som kan forhindre feilbehandling, og som vi òg har fått til behandling. En kjent kilde til feilbehandling er knyttet nettopp til overføring av legemiddelbruk mellom avdelinger og omsorgsnivåer, som også representanten Kjersti Toppe var inne på.

Jeg har også god tro på at fastlegen som en del av sitt koordinatoransvar vil bidra til sikrere legemiddelbehandling. Om det blir forskriftsregulert at fastlegen vil ha ansvar for regelmessig å oppdatere sine pasienters legemiddelliste, vil dette også øke pasientsikkerheten. Sykehuslegene vil ved dette få en langt enklere hverdag. Leger som har erfaring med kliniske farmasøyter i avdelingene, opplever stor nytte og fagutvikling av et slikt samarbeid med farmasøytene. Dette bør utvikles langt videre. Det er gode muligheter også for at de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene som nå inngås som en del av Samhandlingsreformen, vil kunne medføre kompetanseheving av primærlegene.

Som statsråden påpeker, kan feilbehandling ha mange årsaker. Mulighetene for faglig oppdatering er til stede selv om legemiddelbransjen ikke lenger vil finansiere legenes faglige oppdatering. Legene har god kunnskap om legemidler som en del av sin grunn- og videreutdannelse. Likevel ser vi at altfor mange feil oppstår. Skal man redusere antall feilbehandlinger, må man nok se bredere på hva man kan gjøre for å bedre pasientbehandlingen.

Helsepersonells arbeidsvilkår er her et viktig stikkord. Feilbehandling av pasienter kan trolig indikere sykdomstegn i helsevesenet. Jeg håper at også statsråden vil vurdere effekten av f.eks. arbeidspress, ressursknapphet, arbeidsmiljø og lange vakter som mulige årsaker til feil bruk av legemidler.

Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillerne i å skissere en langsiktig strategi for jevnlig faglig oppdatering på legemiddelfeltet og mener dette er både nødvendig og riktig å gjøre.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:37:39]: I likhet med representantene Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Jæger Gåsvatn er jeg opptatt av at helsepersonell skal ha mulighet til faglig oppdatering på legemiddelfeltet.

I interpellasjonsdebatten i fjor høst om dette temaet var det enighet om at legemiddelindustrien ikke lenger skal sponse legers kongressreiser til utlandet. Slike bindinger kan skape tvil om helsepersonellets integritet og faglige uavhengighet. De regionale helseforetakene har utarbeidet etiske retningslinjer som understreker at samarbeidet med eksterne aktører skal foregå på en måte som gjør at foretakenes og helsepersonellets uavhengighet ikke kan trekkes i tvil.

Diskusjonen i dag dreier seg om hvordan vi kan sikre at helsepersonell holder seg faglig oppdatert på legemiddelfeltet. Dette gjelder kunnskap om nye legemidler, kjennskap til bivirkninger og interaksjon mellom ulike legemidler.

Befolkningen skal sikres trygge helsetjenester av god kvalitet. For å sikre forsvarlig pasientbehandling er det viktig at personellet har mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap og kompetanse. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2012 har jeg presisert at nødvendig etter- og videreutdanning av helsepersonell i helseforetakene skal ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Dette er også presisert i svaret av 20. mars til komiteen.

De regionale helseforetakene melder tilbake hva de har gjort på disse områdene i sin årlige melding. Jeg følger godt med på hvordan de følger opp dette kravet.

Som jeg også har redegjort for i mitt svar, har vi flere gode informasjonssystemer for at helsepersonell skal kunne holde seg informert om riktig legemiddelbruk. Statens legemiddelverk har en egen spalte i Tidsskrift for Den norske legeforening, der de omtaler nye legemidler som skal markedsføres i Norge. Legemiddelverket har også utviklet en tjeneste for forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte.

Helsedirektoratets retningslinjer gir anbefalinger om legemiddelbehandling ved ulike tilstander. Alle regionale helseforetak har etablert regionale legemiddelinformasjonssentre, forkortet RELIS. Disse har egne kunnskapsbaser med produsentuavhengig legemiddelinformasjon for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Jeg vil også nevne at sykehusapotekene er gode informasjonskanaler for helsepersonell som søker oppdatert kunnskap om legemidler.

Arbeidsgivere og arbeidstakere i helseforetakene har et felles ansvar for å holde seg faglig oppdatert, bl.a. om bruk av nye legemidler og behandlingsmetoder. Opplæring skal være integrert i helseforetakenes virksomhet og finansieres innenfor fastsatte økonomiske rammer.

Allmennleger som er selvstendig næringsdrivende, har et klart ansvar for å holde seg oppdatert på behandlingsmetoder og legemiddelbruk. Gjennom samarbeidsavtalene med spesialisthelsetjenesten kan kommunene avtale at gjensidig opplæring av legene skal være et ledd i kvalitetsutviklingen. Et annet tiltak i Samhandlingsreformen som er viktig, er utvikling av kjernejournal, som vil inneholde basale data om pasienten. Innføring av nasjonal kjernejournal vil øke pasientsikkerheten ved at helsepersonell har tilgang til oppdatert informasjon om diagnoser og behandling. Dette er spesielt viktig ved akutt innleggelse i sykehus for å redusere risikoen for skader og feilbehandling.

Informasjon og opplæring av helsepersonell foregår, som jeg har redegjort for til komiteen, gjennom mange ulike tiltak og kanaler. Det vurderes ikke som hensiktsmessig med en egen strategi på området, men tematikken vil bl.a. bli tatt opp i kommende stortingsmeldinger. Jeg vil følge med på tiltakene som er iverksatt, og ha oppmerksomhet rettet mot eventuelt behov for ytterligere grep dersom dette skulle vise seg å være nødvendig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Laila Dåvøy (KrF) [16:42:16]: Statsråden var inne på ulike gode tiltak som vi alle sammen er enige om: etter- og videreutdanning, gode informasjonssystemer – RELIS – sykehusapotek, eget ansvar for oppdatering, kjernejournal og også dette med at tematikken skal tas opp videre i kommende stortingsmeldinger.

Er statsråden likevel enig med meg – jeg håper det – i noe av det som jeg tok opp, nemlig at vi må se bredere på hva man kan gjøre for å unngå feilbehandling hva gjelder legemidler, og at vi må se på arbeidsmiljøet, både når det gjelder arbeidsvilkår, arbeidspress, faglig ressursknapphet, lange vakter, osv.? Vi vet at dette ofte er årsak til feilbehandling. Vil dette også tas med?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:43:13]: Jeg er veldig enig med representanten Dåvøy i at det er mange områder å se på her. Jeg tenker at det er mange tiltak, både rent tekniske ved at vi utvikler elektronisk kjernejournal, og vi har en pasientsikkerhetskampanje hvor ett av tiltakene nettopp er legemiddelhåndtering i sykehjem, som representanten var inne på i sitt innlegg, og som er særdeles viktig.

Det er selvfølgelig alltid viktig når det gjelder arbeidsmiljøet, å se på dette med lange vakter og feilbehandling. Jeg har tillit til at Kunnskapssenteret når de nå får feilmeldinger fra sykehusene og fra hele helsetjenesten, også vil gå igjennom dem og se på hva som faktisk er årsaken. Det er særdeles viktig at vi går dette etter i sømmene, for det er helt klart at lange vakter kan ha alvorlige konsekvenser, og dette er noe som må tas opp videre.

Per Arne Olsen (FrP) [16:44:27]: Vi vet nå at Samhandlingsreformen er i gang, at den rulles ut, og vi er alle enige om intensjonene, at primærhelsetjenesten skal ta seg av mer. Samtidig har man ikke de samme styringsmulighetene som man har gjennom et oppdragsdokument til de regionale helseforetakene.

Da melder spørsmålet seg: Hvordan ser statsråden for seg at vi skal sikre oss at primærhelsetjenesten i norske kommuner, fastleger og alle de der ute skal få den faglige oppdateringen de trenger? Jeg lurer på om statsråden vil dele noen av sine tanker om hvordan vi kan forsikre oss om dette.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:45:11]: Som jeg sa i innlegget mitt, er det altså mulig for kommunene å inngå samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten nettopp om kompetanseoppbygging og opplæring på dette området. Det er jo slik at når allmennlegene er selvstendig næringsdrivende, så har de et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert. Dette begynte med at leger ikke lenger fikk reise på kongressreiser til utlandet på legemiddelfirmaets regning. Jeg tror jo kanskje at det var allmennlegene som minst også har hatt den anledningen tidligere.

Det er klart at dette er et stort tema. Men det er så mange områder særlig i de regionale helseforetakene – sykehusapotekene og alle de veiledningstjenestene som jeg nevnte – som er viktige i denne forbindelse, i tillegg til alle de mulighetene man har ved å gå inn på nettopplysninger, Legemiddelverket osv. Jeg er enig i at det er viktig at allmennlegene får god oppdatering, men jeg mener også at det er mange kilder til læring videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.