Sak 2–3 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [10:49:08]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Stortinget skal i dag vedta en lovendring som vil gi bedre beskyttelse til de aller svakeste ungene i samfunnet vårt, nemlig de som er utsatt for menneskehandel. Barnevernet og politiet avdekker stadig flere barn som er utsatt for menneskehandel, og ved utgangen av 2010 var det 23 barn utsatt for menneskehandel som mottok hjelp og beskyttelse av barnevernet. Bare sammenlignet med året før var det en dobling.

Alle disse tilfellene som nå blir avdekt, er barn av utenlandsk opprinnelse. Det er enslige, mindreårige asylsøkere, det er barn som kommer hit uten å søke om asyl – og på det grunnlaget fattes det mistanke – og det er barn som oppholder seg ulovlig her i Norge.

Vi ser at antall barn som trenger denne formen for hjelp, har økt betydelig de siste årene. Det er også grunn til å tro at her foreligger det store mørketall, for verken politi eller barnevernsmyndigheter kan lykkes med å avdekke alle disse ungene, som definitivt har behov for hjelp.

Menneskehandel er en alvorlig kriminalitet, som kommer inn under straffeloven § 224. I tillegg til at det er en alvorlig kriminell handling som disse ungene er et offer for, har vi en plikt til å hjelpe disse barna og gi dem beskyttelse. Vi har også internasjonale forpliktelser som pålegger Norge å gjøre det. Det er Palermoprotokollen, det er FNs barnekonvensjon, det er OSSEs handlingsplan mot menneskehandel, og det er Europarådets konvensjon mot menneskehandel.

Det som er felles for disse barna, er at de er under kontroll av bakmenn som tvinger dem enten til å utføre prostitusjon, tvangsarbeid, salg av narkotika, andre kriminelle handlinger eller for den saks skyld tigging. Disse ungene er lært opp til å unngå kontakt med politi og myndigheter og er instruert til å ta kontakt med bakmenn dersom barnevern, politi eller andre myndigheter prøver å gi dem hjelp. Derfor er det i svært mange tilfeller vanskelig å komme i kontakt med disse ungene og gi dem hjelp.

Barnevernslovgivningen har flere bestemmelser som åpner for å plassere unger i institusjon både med og uten samtykke. Loven åpner derimot ikke for omfattende beskyttelsestiltak, som er nødvendig nettopp overfor disse ungene, og som er nødvendig dersom man skal gi dem beskyttelse og holde dem unna menneskesmuglerne. Disse beskyttelsestiltakene, som dreier seg om å begrense barnets adgang til å ta imot besøk, frata dem mobil, begrense bevegelsesfriheten og begrense hvem barnet får ha kontakt med, er av en så inngripende karakter at det er nødvendig med en klar lovhjemmel. Fram til i dag har vi ikke hatt den klare lovhjemmelen som er nødvendig for å gi ungene både et tilbud i barnevernsinstitusjon og disse beskyttelsestiltakene som er nødvendige for å beskytte disse ungene mot menneskesmuglere. Derfor foreslås det i proposisjonen å endre barnevernloven § 5-9 og at det kommer en ny § 4-29, som gir et eget særskilt hjemmelsgrunnlag for plassering av nettopp denne gruppen.

Det er en enstemmig komité som støtter lovforslaget. Det er kun på et lite område det er en liten forskjell i vurderingene våre. Det gjelder spørsmålet om akuttvedtak. Her har regjeringen fulgt Riksadvokatens forslag om at politiets vurdering ikke er en absolutt forutsetning ved et midlertidig akuttvedtak. Av hensyn til barnet kan det være nødvendig å foreta et akuttvedtak før politiet er ferdig med etterforskningen. Ved ordinært plasseringsvedtak, derimot, besluttet av fylkesnemnda, må det være basert på politiets vurdering av faren for menneskehandel og barnets beskyttelsesbehov før man kan plassere ungene på institusjon.

Flertallet mener at et ordinært plasseringsvedtak er av en så inngripende karakter at det må stilles krav til vilkår, og at politiets anbefaling må legges til grunn for vedtaket. Men det er en enstemmig komité som støtter lovforslaget, og det er et viktig forslag for å beskytte de ungene som har det vanskeligst, og som er mest sårbare i det norske samfunnet.

Solveig Horne (FrP) [10:54:28]: Jeg kan si meg helt enig i det som saksordføreren har lagt fram, og dette er en veldig viktig sak som jeg er glad for at vi får på plass i dag. Dette er barn som er i en veldig sårbar situasjon, og derfor er det viktig at vi får på plass et lovverk, slik at vi sikrer disse barna.

Det som er viktig for Fremskrittspartiet å få fram, er at det i høringsuttalelsene har kommet fram en bekymring når det gjelder samarbeidet mellom de ulike etatene. At både politi, barnevern og utlendingsmyndighetene samarbeider i slike saker, er viktig. Det er alfa og omega for å hjelpe disse barna. Barneombudet har uttrykt bekymring for at dette ikke fungerer godt nok. Vi må få på plass kompetanse for å ivareta disse barna.

Jeg håper at statsråden tar det med seg, og at hun følger samarbeidet mellom de ulike etatene som jobber med dette, ekstra godt opp.

Det er ikke klare rutiner for å fastsette alder på disse barna. Vi vet fra flere eksempler at det er bakmenn som er kyniske og utstyrer barn med falsk identitet, men de kan også ha ekte dokumenter med falske opplysninger på. Det vet vi forekommer, og det nytter ikke å være blåøyde og ikke tro det. Derfor er det viktig å få på plass klare retningslinjer og en tydelig ansvarsdeling når det gjelder det med aldersfastsettelse. Det er også noe som Fremskrittspartiet mener at regjeringen må ta med seg i det videre arbeidet.

Det kan i innstillingen se ut som om det er en uenighet når det gjelder plasseringssted for disse barna. Jeg har lyst til å si at det ikke er noe uenighet fra Fremskrittspartiets side, men jeg er bekymret når flertallet mener at det er institusjonsplassering som er det som er best egnet for disse barna i slike situasjoner. Jeg tror det er viktig at vi vet at det er forskjellige barn med forskjellige behov, og at vi kan se på andre løsninger og ikke henger oss opp i at disse barna må på en institusjon, hvis de kan få en annen plassering. Her er det viktig å se det enkelte barns behov og hva som er best for å sikre anonymiteten og sikre beskyttelse for det enkelte barnet. Det å plassere et barn på en institusjon, kanskje sammen med andre voksne eller eldre barn, kan være direkte uansvarlig. Det er den bekymringen Fremskrittspartiet kommer med, at vi ikke henger oss opp i at det må være på en institusjon, men at vi også kan se på barnet og sette barnet i fokus: hvilke behov barnet har, og hvilke tiltak det enkelte barnet trenger for å sikre dets liv framover og for å sikre beskyttelse for det barnet.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:57:50]: Hvert år blir tusenvis av mennesker utsatt for menneskehandel – mange av disse er barn. Også i Norge blir barn kjøpt og solgt, og vi vet at Norge brukes som transittland for handel med barn.

Menneskehandelen kjenner ingen landegrenser. Den er et globalt problem som styres av internasjonale kriminelle nettverk. De som utnytter barn til menneskehandel, begår en alvorlig forbrytelse og krenker barns menneskerettigheter på det groveste. Disse barna blir utnyttet til tigging, tyveri, narkotikahandel og prostitusjon.

Når vi oppdager at barn kan være utsatt for menneskehandel, er det derfor viktig å handle raskt for å få barnet i sikkerhet før det forsvinner eller kommer i kontakt med sine bakmenn, som saksordføreren redegjorde for i sitt innlegg. For å kunne gi disse barna den beskyttelsen og omsorgen de trenger, vil det derfor i noen situasjoner være behov for å få dem i sikkerhet og iverksette strenge beskyttelsestiltak, selv om barnet ikke samtykker.

Problemet har vært at menneskehandel med barn ikke er omfattet av dagens regelverk. Barnevern, politi og andre myndigheter har ikke hatt de verktøyene de trenger for å bekjempe menneskehandel med barn og for å beskytte disse barna. I Oslo, hvor mange av barna som utsettes for menneskehandel, befinner seg, har kommunen understreket at de har hatt ledig kapasitet for å hjelpe disse barna, men de har likevel ikke kunnet hjelpe, fordi de da ville bryte dagens barnevernlov.

Jeg har lyst til å fremheve innsatsen som sosialbyråden i Oslo, Anniken Hauglie, har gjort for å belyse denne problemstillingen. Hun har også vært en pådriver for å få til den lovendringen som vi i dag vedtar.

Lovteksten for å få på plass denne bestemmelsen kunne vært fremmet allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, men daværende statssekretær Henriette Westhrin uttalte 19. mai 2011 til TV 2 at lovforslaget ble utsatt av økonomiske hensyn. For Høyre er hensynet til barna avgjørende når barns menneskerettigheter blir brutt. Jeg er derfor glad for at regjeringen i dag med dette lovforslaget følger opp Høyres forslag om å beskytte barn som er utsatt for menneskehandel.

Sikkerheten til disse barna avhenger av at politi, barnevern, utlendingsmyndigheter og andre hjelpetjenester jobber tett sammen. Mange av henvendelsene til Barneombudet om menneskehandel skyldes at samarbeidet mellom de ulike offentlige instansene ikke fungerer godt nok. For å beskytte barna er det derfor viktig å styrke kompetansen og samarbeidet på tvers av etatsgrensene i disse sakene. Jeg er derfor glad for at vi har en barneminister som er opptatt av det tverretatlige samarbeidet; det er avgjørende også på dette feltet.

Barn som utsettes for menneskehandel, har ingen andre som står opp for seg. Det offentlige har derfor et særlig ansvar for å gi dem den omsorgen de trenger på en trygg og forsvarlig måte. Da er det også avgjørende at myndighetene arbeider aktivt for å klargjøre spørsmålet om menneskehandel, og at de avklarer barnets situasjon så lenge plasseringen varer, sånn at vi finner en løsning for å ta vare på disse barna.

Det er med en viss bekymring Høyre registrerer at regjeringen går imot Riksadvokatens anbefalinger om varigheten av akuttvedtak. Høyre er opptatt av at barns rettssikkerhet skal ivaretas. Når regjeringen nå vil innføre kortere frister enn det Riksadvokaten anbefaler, kan det ende med at barn som er ofre for menneskehandel, mister beskyttelse mot bakmenn – hvis politiet ikke klarer å behandle saken i løpet av to uker. Selv om regjeringen velger å se bort fra Riksadvokatens innsigelser, har jeg tillit til og setter min lit til at dette vil bli ivaretatt på en god nok måte. Vi i Høyre går ut fra at regjeringen med dette også signaliserer at de vil styrke politiet, sånn at politiet har muligheter til å håndtere dette på en god måte, slik Høyre har etterlyst i lang tid.

Det er et alvorlig inngrep å måtte gå til tvangsplassering av barn. Høyre mener likevel at denne lovendringen er nødvendig for å beskytte barn mot å bli utnyttet til menneskehandel og for å sikre disse barna god omsorg og nødvendig oppfølging.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:02:58]: Menneskehandel er vår tids slaveri. Vi finner igjen menneskehandel innenfor ulike samfunnsområder: Vi ser det innenfor prostitusjonsmarkedet, vi ser det innenfor tigging, vi kan til og med finne misbruk innenfor adopsjonsinstituttet, handel med unger i forbindelse med adopsjon, og vi ser det på andre områder.

Dette utfordrer oss til skarp oppmerksomhet på alle de relevante områdene – være oppmerksom på problemet, kartlegge og avdekke det, og utvikle de verktøyene vi som samfunn må ha for å bekjempe det som er vår tids kamp mot slaveriet.

Siden Bondevik-regjeringen i 2003 la fram den første handlingsplanen mot menneskehandel, har vi gradvis utviklet verktøyene, virkemiddelapparatet og oppmerksomheten på de ulike områdene som skal til for å bekjempe fenomenet. Derfor er det bra at det i dag er bred enighet om å innføre det verktøyet vi får i dag: en lovhjemmel som gir oss økte muligheter til å avdekke menneskehandel og ta vare på de ungene som er ofre for det.

På bakgrunn av enigheten i komiteen og det som er sagt, føler jeg ikke stort behov for å utdype dette nærmere, annet enn å si at jeg håper statsråden merker seg de signalene som kommer opp knyttet til behov for enda bedre samarbeid mellom alle de involverte offentlige etatene, og da ikke minst barnevernet og politiet, og at statsråden legger vinn på at man lykkes med å få til det samarbeidet så godt som mulig.

Så har jeg også lyst til å nevne at behandlingen av denne saken faller sammen med et forslag som Stortinget skal behandle senere i dag, nemlig et forslag fra Kristelig Folkeparti som har vært behandlet i justiskomiteen, om å innføre en antislaveridag i Norge. Dette har parlamentet i Storbritannia vedtatt. Nå har Storbritannia en helt annen historie når det gjelder slaveri enn det Norge har, men virkeligheten i dag er at dette involverer alle land i hele verden. Uavhengig av vår historie blir alle involvert gjennom de markedene som menneskehandelen foregår i. Det bør utfordre oss alle sammen, ikke bare til å vedta lovhjemler, men til å lete med lys og lykte etter de ungene som er ofre, de menneskene som er ofre, hvordan vi kan avdekke problemene, og hvordan vi kan bekjempe dem – både gjennom oppmerksomhet som enkeltmennesker og som myndigheter, ved at vi utvikler verktøy og lovhjemler og styrker de etatene som skal drive den aktive kampen i hverdagen.

Kampen mot slaveriet er ikke over. Den foregår i høyeste grad i dag. Vi må la oss inspirere av dem som har kjempet viktige kamper før og vunnet viktige seire på det området, og fortsette kampen enda i mange år framover.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:07:12]: Lovforslaget som nå skal behandles, gjelder nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av barn utsatt for menneskehandel. Barn utsatt for menneskehandel er en svært sårbar og utsatt gruppe, og formålet med de nye bestemmelsene er å ivareta deres umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.

Menneskehandel med barn er en svært alvorlig form for kriminalitet som krenker barnets grunnleggende menneskerettigheter. Vi er derfor forpliktet til å gjøre det som er nødvendig for å beskytte barna mot å bli utsatt for denne formen for krenkelse.

Bakgrunnen for forslaget som behandles i dag, er en erkjennelse av at bestemmelsene i dagens barnevernlov ikke er tilpasset menneskehandel, verken når det gjelder vilkår for plassering, eller hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre barna et tilpasset omsorgstilbud og egnede beskyttelsestiltak.

Jeg vil bruke anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Jeg er glad for at en samlet komité er enig i at det er behov for nye og tilpassede bestemmelser i barnevernloven, og at forslagene vil styrke barns beskyttelse mot å bli utsatt for menneskehandel.

For å beskytte barn mot å bli utnyttet til menneskehandel åpner forslaget for at barna midlertidig kan plasseres i institusjon uten deres samtykke. Bestemmelsene åpner samtidig for at det skal kunne iverksettes omfattende og inngripende beskyttelsestiltak som begrenser barns bevegelsesfrihet og kommunikasjonsmuligheter. Ved utforminga av forslaget er det derfor lagt stor vekt på å ivareta hensynet til barnas rettssikkerhet på en god måte. Blant annet kan plassering bare skje dersom det er nærliggende og alvorlig fare for menneskehandel, og dersom plassering er nødvendig for å beskytte barnet. Det stilles også krav om at barnet ikke skal kunne hjelpes med mindre inngripende tiltak, og at plasseringen samlet sett også skal være til barnets beste.

Det er også presisert at institusjonen barnet skal plasseres i, faglig og materielt, skal være i stand til å ivareta barnas behov for beskyttelse og omsorg. Institusjonene må derfor ha en bemanning og faglig kompetanse som er egnet til å ivareta disse barnas særlige behov.

Forslaget innebærer at spørsmålet om plassering skal prøves jevnlig av fylkesnemnda, og at fylkesnemndas vedtak skal kunne prøves for domstolene.

Plasseringa skal i utgangspunktet bygge på politiets trusselvurdering. Det er derfor nødvendig med et tett og aktivt samarbeid mellom barnevernet og politiet. Dette gjelder også før plassering og under hele plasseringsperioden. Også utlendingsmyndighetene har en viktig rolle i arbeidet med å beskytte barna.

Som ny barneminister er jeg selvsagt glad for at vi nå får på plass bestemmelser i barnevernloven som kan gi bedre beskyttelse av denne svært utsatte gruppa barn. Samtidig må jeg understreke at det er dilemmaer knyttet til dette. Det er ingen enkel sak. Rettssikkerhet er heller ingen enkel sak. Det er avveininger her – man kan egentlig argumentere for rettsikkerhet på begge sider. Vi har falt ned på den løsninga vi har, og jeg ser at det er stor støtte for det.

Til slutt kunne jeg tenke meg å kommentere et par ting som er kommet opp i debatten. Først til representanten Solveig Horne, som var inne på dette med bruken av institusjon – at det er et krav at vi skal bruke institusjoner framfor andre tiltak. Bakgrunnen for det er at plassering innebærer omfattende og inngripende tiltak som stiller ekstra store krav til det faglige innholdet, og når vi foretar et slikt inngrep i barnas bevegelsesfrihet, har vi også et stort ansvar for å ivareta barnas rettigheter. Da har vi en rettighetsforskrift som gjelder institusjonene, og det handler også om tilsynsbiten. Da er det rett og slett rettssikkerheten som gjør at vi har landet på denne løsninga. Vi mener at fosterhjem ikke er egnet i akkurat denne sammenhengen.

Så var også representanten Horne, i tillegg til representanten Hofstad Helleland, inne på spørsmålet om det tverretatlige samarbeidet. Det er helt riktig som Hofstad Helleland sa, at jeg er veldig opptatt av det tverretatlige samarbeidet. Vi skal oppdatere et rundskriv om menneskehandel, og der vil også spørsmålet om samarbeid mellom de berørte myndighetene tas opp. Det er klart at det er helt avgjørende at de forskjellige instansene gjør den jobben de skal, og at de samarbeider godt på tvers, for at vi skal gjøre en best mulig innsats for en gruppe barn som er særlig utsatt.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [11:12:23]: Jeg tillater meg å gripe fatt i menneskehandelen som rammer barn, og den tilknytningen det har til annen ulovlig og umoralsk virksomhet. Jeg vil vise til en rapport som er kommet fra ECPAT, som klart belyser at det er en indre sammenheng mellom tigging, menneskehandel som rammer mindreårige, og annen organisert kriminalitet.

Jeg kunne tenke meg å spørre om statsråden er kjent med de internasjonale rapportene som kobler slike uheldige foreteelser – for å si det mildt – og om hun har noen tanker om å undersøke dette nærmere, i den grad dette har aktualitet i vårt norske samfunn, og i den grad det eventuelt vil prege noen av våre storbysentre.

Presidenten: Det er mulig at representanten Tetzschner nå mente å ta replikk. Det er ikke replikkadgang til dette innlegget.

Men representanten ba altså om å få ordet på talerlisten. Det er det full anledning til, og det har han hatt. Han kunne til og med ha snakket i inntil 3 minutter.

Nå ser presidenten at statsråd Thorkildsen har bedt om ordet. Hun får ordet til et innlegg, begrenset til 3 minutter.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:13:57]: Man er da høflig og må svare på utfordringer man får.

Dette er jo en utfordring som er interessant. Jeg kjenner ikke til de vurderingene som ECPAT har gjort, men det skal jeg snarest sette meg inn i. Det jeg vet, er at forskere som har sett på sammenhenger her i Norge, ikke har funnet denne sammenhengen for norske forhold. Så er det mulig at det er ulike vurderinger fra ulike forskere og ulike organisasjoner. Det er ikke jeg kjent med, men det er noe jeg skal oppsøke informasjon om.

Men jeg forstår jo i og for seg hvor representanten Tetzschner ønsker seg, og det er til diskusjonen om hvorvidt vi skal forby tigging eller ikke, vil jeg tro, siden det har vært oppe som et hett tema den siste tida, i kjølvannet av Høyres landsmøte. Den diskusjonen skal ikke jeg foregripe. Den vil jo gå i alle partier, vil jeg tro, også her i Stortinget, og ikke minst i den komiteen som nå skal behandle saken, nemlig justiskomiteen.

Så jeg tror jeg skal la det være med det og si at det er ulike vurderinger knyttet til dette. Det kan være forskjellige virkeligheter, avhengig av om vi ser til Storbritannia f.eks., eller om vi ser til Norge. Akkurat som det også ble påpekt av representanten Håbrekke tidligere her i dag når det gjelder dette med å innføre en egen antislaveridag, er det selvfølgelig en annen kontekst i Storbritannia enn det vi har i Norge. Men det er jo ingen tvil om at med globalisering og med friere passering av grenser følger også mye kriminalitet, og ikke minst organisert kriminalitet. En del av den kriminaliteten rammer barn. Den rammer alltid de mest sårbare mest, alltid de fattigste gruppene mest, og den rammer kvinner på en annen måte enn den rammer menn. Jeg er opptatt av at vi skal ha effektive virkemidler for å bekjempe organisert kriminalitet – akkurat som justisministeren, som også sitter her – og jeg er opptatt av at vi skal ha best mulige tiltak for å beskytte utsatte grupper, og ikke minst beskytte barna. Om forbud er veien å gå i et spørsmål om tigging, skal jeg overlate til andre å vurdere foreløpig, men jeg kan heller komme tilbake til saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.