Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [18:31:11]: (ordfører for saken): I Dokument 8:74 S for 2011–2012 fremmer Fremskrittspartiet to forslag, ett om nedtrappingsplan for drivstoffavgifter og ett om premissene for konkurranse i bensinstasjonbransjen.

En rekke forhold påvirker drivstoffprisene. I vår har oljesanksjonene mot Iran fått særlig oppmerksomhet. Mange land begrenser importen av olje fra Iran. Økt spenning mellom Iran og Vesten på grunn av Irans atomprogram øker dermed etterspørselen etter olje fra andre land. Fra nyttår til mars steg prisen på et fat nordsjøolje med rundt 15 pst. Bensinprisene har økt med nærmere 10 pst. fra februar 2011 til februar 2012. Det reelle avgiftsnivået er ikke endret i perioden. Økningen i drivstoffprisene har dermed ikke bakgrunn i avgiftsøkninger.

Det er viktig for forbrukerne at konkurransen i drivstoffmarkedet er velfungerende. En samlet komité viser til at konkurranselovens formål er å fremme konkurranse, for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurransemyndighetene har gjennom lengre tid fulgt drivstoffmarkedet og vil prioritere å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye også framover. Det er et arbeid jeg har tillit til. Flertallet i komiteen har også en merknad om at de geografiske prisforskjellene er større enn kostnadene knyttet til frakten av drivstoffet, og at reduserte etableringshindringer vil være positivt for konkurransen i drivstoffmarkedet.

Et bredt flertall går imot forslaget om en nedtrappingsplan for drivstoffavgiftene. Vi viser til den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene i forbindelse med 2012-budsjettet. Avgifter som korrigerer eksterne virkninger, kan bidra til mer effektiv ressursbruk. For eksempel kan den samfunnsøkonomiske kostnaden ved miljøutslipp prises ved miljøavgifter som forurenser betaler.

Markedskorrigerende avgifter bør utformes slik at de reelt gjenspeiler den faktiske samfunnskostnaden. Drivstoffavgiftene bør gjenspeile de eksterne kostnadene bilkjøring påfører samfunnet i form av veislitasje, ulykker, kø, støy, helseskader og miljøutslipp. Avgiftene er ikke høyere enn kostnadene bilkjøring påfører samfunnet. For øvrig har særavgiftsutvalget gitt grundige vurderinger av dette området.

E24 har gått gjennom veiledende bensinpriser fra 1930 og fram til i dag. Ifølge dem har vi aldri brukt en mindre andel av lønningen vår på bensin. Men bil og drivstoff utgjør uansett en betydelig kostnad i husholdningenes økonomi. Det henger også sammen med at Norge er et langstrakt land, der mange er avhengige av den fleksibiliteten biler kan gi for å gjennomføre daglige gjøremål.

Reduserte avgifter er et lite presist virkemiddel for dem som trenger det mest. Det gir raskt utslag i den andre enden, enten gjennom kutt i velferd eller gjennom en politikk som gjør at renten øker mer enn den ellers ville ha gjort. Et godt avgiftssystem bør bidra til bedre ressursbruk i samfunnet som helhet. På samme måte må også fordelingspolitikken ses under ett.

Høsten 2010 foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett å redusere veibruksavgiftene med en krone literen. Allerede i mai 2011 fremmet de forslag om å redusere de samme avgiftene med to kroner literen samt å innføre et fleksibelt avgiftssystem der avgiftene kontinuerlig endres i motsatt retning av oljeprisen. Fremskrittspartiets nåværende finanspolitiske talsmann har tidligere vært positiv til å flytte bilavgifter fra kjøp til bruk. I dag behandler vi likevel et nytt forslag om lavere veibruksavgifter. Jeg mener det er et viktig prinsipp at skatte- og avgiftsopplegget vedtas i forbindelse med statsbudsjettet, med virkning for et helt år av gangen.

I forbindelse med klimaforliket ble flertallet enig om moderate økninger i drivstoffavgiftene i 2009. Bilavgiftene er den viktigste blant særavgiftene. Det er ønskelig med forutsigbarhet på dette området framover, og den forutsigbarheten mener jeg er sikret gjennom den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene i 2012-budsjettet.

Kenneth Svendsen (FrP) [18:35:30]: Norge er et langstrakt land, og mange er avhengige av bilkjøring for å få gjort unna daglige gjøremål, som å komme seg på jobb, levere i barnehage, ta seg av eldre familiemedlemmer m.m. I næringslivet er også fraktkostnader en betydelig faktor.

Den siste tiden har bensinprisene stabilisert seg på i overkant av 15 kr literen for blyfri bensin, mens en på enkelte plasser med lite konkurranse kan oppleve priser helt opp i 17 kr literen. Ofte er det sånn at på plasser med høy pris er kollektivtilbudet fraværende på grunn av liten befolkningstetthet, noe som betyr at befolkningen og næringslivet er tvunget til å bruke privatbil.

I skriftlig spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen, besvart 9. februar i 2012, framgår det at en økning i oljeprisen i 2012 på 10 USD per fat, 58 NOK med dagens valutakurs, vil gi en økning i statens netto kontantstrøm på i underkant av 27 mrd. kr i 2012. Til sammenligning vil en reduksjon i avgiftene på bensin og diesel på én krone bety et årlig provenytap for staten på om lag 3 mrd. kr.

De høye prisene på drivstoff skyldes ikke bare høy fortjeneste hos bensinstasjonene. Fortjenesten ligger på rundt 65 øre per liter bensin solgt, dvs. en margin på 4,3 pst. Dette er riktignok noe høyere enn på kontinentet. Statoil Fuel & Retail oppgir selv at de har en brutto fortjenestemargin på 37 øre per liter i Sentral- og Øst-Europa, hvor det er sterk priskrig mellom bensinstasjonene. Norges geografi med spredte bensinstasjoner kan nok være en av forklaringene.

Det er altså ikke grov fortjeneste som er skyld i de høye prisene, selv om det kanskje kan være et forbedringspotensial konkurransemessig. En stor andel av bensinprisene er statlige avgifter. Bensin og diesel er gjenstand for såkalt veibruksavgift på 4,69 kr per liter for svovelfri bensin, CO₂-avgift på 89 øre per liter pluss merverdiavgift på 25 pst., der kronebeløpet avhenger av utsalgsprisen. Ved en bensinpris på 15 kr per liter utgjør altså avgiften 8,58 kr, eller 57 pst.

Fremskrittspartiet mener at det nå er på sin plass å gjennomføre en nedtrapping av avgiftene på bensin og diesel. Forslagsstillerne viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der det ble foreslått å redusere drivstoffavgiftene med en krone per liter fra 1. januar 2012.

Konkurransetilsynet publiserte i 2011 en rapport om det norske drivstoffmarkedet. Den viser at stadig flere forbrukere handler bensin på lavprisdager, og at prisnivået varierer mye fra sted til sted. Det er bra at vi handler når det er lavest pris. Undersøkelsen styrker oppfatningen av at den lokale konkurransen har mye å si for bensin- og dieselprisen.

Rapporten viser at antall konkurrerende stasjoner lokalt reduserer prisnivået, selv i områder med i utgangspunktet lav pris. Knapphet på områder regulert til bensinstasjonsformål kan være en begrensende faktor for best mulig fungerende konkurranse.

Forslagsstillerne mener det bør foretas en gjennomgang av bensinstasjonsbransjens rammebetingelser for godt konkurransemiljø, med sikte på å fjerne hindringer fra det offentliges side.

Forslagsstillerne forutsetter at en nedtrappingsplan for avgiftene, sammen med en styrking av konkurransen i drivstoffstasjonsmarkedet, vil medføre at det vesentlige av avgiftsnedsettelsen vil komme forbrukerne til gode.

I en tid med stadig større forskjell mellom prisnivået i Norge og ute i Europa vil de særnorske avgiftene gjøre situasjonen enda verre for næringslivet. Spesielt vil dette gjelde næringsvirksomhet som ligger langt fra markedet.

På denne bakgrunn tar jeg opp de forslagene jeg har vist til.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arve Kambe (H) [18:39:32]: Høyre står ved det klimaforliket vi inngikk i forrige periode. Der gikk vi i motsatt retning av det Fremskrittspartiet foreslo. Vi var med på å øke bensinavgiften og øke autodieselavgiften.

Nå pågår nye forhandlinger, og når Høyre flere ganger har gjentatt at vi står ved det forliket, betyr det bl.a. at vi vil stemme mot 6 mrd. kr i billigere bensin og diesel til forbrukerne. Det er provenytapet ved Fremskrittspartiets forslag om to kroner i redusert bensinpris. Høyre har sagt: Ja, staten tar inn for mye i skatter og avgifter, både fordi satsene er høye, og fordi den veksten som har vært i norsk økonomi på en rekke områder, har ført til at skattegrunnlaget øker. Noe av det økte skattegrunnlaget må selvfølgelig staten bruke også til å betale de økte utgiftene som det medfører at folk flytter inn til Norge, at folk bor lenger i Norge, og at folk lever lenger.

På toppen av det har staten en betydelig økt skatte- og avgiftsinngang som man strengt tatt ikke trenger. Man kunne brukt det på å stimulere annen aktivitet. Hvis Høyre skulle prioritert 6 mrd. kr – som vi i stor grad gjør i våre alternative statsbudsjetter, og i revidert budsjett som snart legges fram – ville vi prioritert de 6 mrd. kr til vekstfremmende tiltak. Hvis vi f. eks tar hensyn til de dynamiske effektene av å fjerne formuesskatten, tilsvarer det – som neste sak kommer til å handle om – f.eks. hele den arbeidende kapitaldelen av formuesskatten. Det vil Høyre derfor prioritere. 2 mrd. kr tar ca. hele arveavgiften. Minstefradrag vil vi ta, og så er det sånn at vi også vil bruke penger på veibygging, politi og helse. Så vi har nok av andre ting å bruke pengene på.

Så er det et miljøaspekt i dette. Saksordføreren viser til prisstatistikk som sier at i relative tall bruker ikke nordmenn mer penger på bensin og diesel enn vi gjorde før. Det gjør at på grunn av de store køene inn til storbyene – Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – og til de små- og mellomstore byene rundt omkring i Norge der det tettes til med biltrafikk, er det et poeng å stimulere til mer penger til T-bane, bybane, tog og selvsagt veier, som gjør at man slipper å stå i kø.

Vi i Høyre tror ikke at 6 mrd. kr i lavere bensinpriser er veien å gå, selv om det selvsagt er populært hos veldig mange. Men det er ikke alltid de populære tiltakene er de som er de nødvendige, eller som gir best effekt.

Når man skal lage politiske priser, som jeg oppfatter at Fremskrittspartiet nå ønsker å gjøre med bensinprisene – to kroner i år, kanskje noe annet neste år – er det ikke sånn at alle prisnedgangene som kommer ved en avgiftsreduksjon, vil komme forbrukerne til gode. Noe vil komme bensinstasjonseierne til gode, noe vil selvsagt komme oljeselskapene til gode. Da betyr det at de 6 mrd. kr garantert ikke alltid vil bli brukt til forbrukernes beste, hvis det er det som er motivasjonen for dette. Jeg tror at når man ser på overskuddene til oljeselskapene – nå ser vi at Statoils bensinstasjoner nettopp ble solgt – er det ikke akkurat prisen det står på om de skal få det lønnsomt eller ei.

Ellers har komiteen egentlig på en fin måte tatt det andre punktet i Fremskrittspartiets forslag, nemlig å se på konkurransen i bensinstasjonsmarkedet – hvordan det faktisk får regionale konsekvenser og priskonsekvenser. Der bør man faktisk kunne gjøre en god jobb, og der føler jeg at saksordføreren har kommet Fremskrittspartiet godt i møte. Dermed har Høyre gått inn på det.

Alt i alt mener jeg det er et dårlig forslag å bruke 6 mrd. kr på det når vi har så mye annet gøy å bruke pengene på. (Munterhet i salen.)

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:44:32]: Det er mange måter å ha det gøy på, så det er et viktig tema.

Som nevnt er det et todelt forslag. En nedtrappingsplan for skatter og avgifter har sjølsagt ikke Senterpartiets støtte, for en er nødt til å ha avgifter som korrigerer markedet, ikke minst miljøavgifter. Det er sentralt framover for enhver ansvarlig leder.

Når det så gjelder hvordan konkurransen fungerer, vil jeg bare understreke at der har saksordfører Dag Ole Teigen gjort en god jobb. Det er bra at vi ser på det, for hvordan fungerer konkurransen? Jo, konkurransen fungerer svært dårlig. Det er ingen direkte sammenheng mellom det som er kostnader, og det som er priser ute i butikkene. Det foregår i dag en stor kryssubsidiering fra distriktene med få bensinstasjoner til byer med flere bensinstasjoner, fordi konkurranseforholdene er svake i distriktene og sterke i de sentrale strøk. Sånn har det vært i over ti år, så langt jeg har engasjert meg i temaet, og fortsatt er det ikke gjort noe. Derfor er det gledelig at en enstemmig komité nå har påpekt at Konkurransetilsynet skal «prioritere å følge pris- og konkurranseutviklingen i dette markedet nøye framover». Det er en formulering som jeg håper betyr noe og gjør en atferdsendring i Konkurransetilsynets virksomhet.

Bensinstasjonseierne har liten makt over prisene, så langt jeg vet. Derimot har oljeselskapene og kjedene stor makt. Jeg vil derfor oppmode finansministeren til å be Konkurransetilsynet, sjøl om det ligger utenfor Finansdepartementets virkeområde, se på sentrum-/periferiproblematikken på dette området. For Senterpartiet er det avgjørende viktig å få gjort noe med dette. Skal vi greie å opprettholde støtten allment til de høye avgiftene på området, må de som betaler de høye prisene, se at det er en større grad av rettferdighet mellom de prisene som må betales i sentrum, kontra de prisene som betales i distriktene. Dette er en gjenganger – det har vært oppe mange ganger. Hittil har ikke Konkurransetilsynet, etter min vurdering, grepet fatt i det på en måte som er dem verdig, så jeg håper at finansministeren i sitt innlegg kan påpeke at dette er et tema som regjeringa vil gå djupere inn i og opptre mer fast i forhold til, enn det som har skjedd hittil.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:47:46]: Jeg kan i stor grad slutte meg til saksordførerens innlegg og bare komme med noen få kommentarer i tillegg.

Når det gjelder forslag nr. 2, om å be regjeringen «gjennomgå premissene for konkurranse i bensinstasjonsbransjen», har jo komiteen, som det har vært nevnt, langt på vei gitt sin tilslutning til at det er all mulig grunn til å se på det. Dermed har Fremskrittspartiet i stor grad fått gjennomslag for forslag nr. 2.

Når det gjelder forslag nr. 1, om å sette ned avgiftene på drivstoff, er det vel ikke noen stor overraskelse for Fremskrittspartiet at det er litt lenger mellom støtten. Den kommer heller ikke fra Kristelig Folkeparti, hvis noen trodde det.

Jeg viser også til det klimaforliket som er vedtatt her i huset, og som forutsatte at miljøet krever at vi faktisk har incitamenter som går på at man ikke skal bruke bil så mye som man ellers ville gjort. Det trekker jo i en helt annen retning enn det forslaget her representerer.

La meg også si at siden innstillingen ble skrevet, har markedet virket, og prisen på bensin har vel gått ned rundt kr 1,50, så vidt jeg vet – i hvert fall ut fra de pumpeprisene jeg har sett. Så markedet virker i forhold til oljeprisen, som jo tross alt er utgangspunktet for hvilken pris vi har på drivstoff.

Så til representanten Kambe. Det var litt interessant å høre Høyre snakke om hvorfor man ikke vil sette ned avgifter – da lytter man jo litt ekstra – og så var vel summen av det hele at det var «så mye annet gøy å bruke pengene på». Nå er det faktisk slik at det er mye livskvalitet i å ha det gøy. Nå skal jo finansministeren, etter vedtak herfra og etter Kristelig Folkepartis initiativ, komme med parametre for livskvalitet, så her er det egentlig et fint oppspill til hvordan vi kan få fram dette til kommende statsbudsjett.

Til slutt vil jeg bare peke på et element man må ha med seg når man eventuelt vil gå inn for å nedjustere avgiftene: Hva er det som har gjort at vi har fått mer gjerrige biler når det gjelder drivstoff? Det tror jeg nettopp er at vi har avgifter som har bidratt til at fremveksten av mer drivstoffgjerrige alternativ for bilparken har kommet etter hvert. Dermed er det ikke slik at man nødvendigvis bruker så mye mer penger på drivstoff enn man gjorde tidligere, da man hadde bensinslukere av rang.

Så forslag nr. 2 har man jo delvis fått gjennomslag for. Vi kan ikke støtte forslag nr. 1.

Presidenten: Presidenten har ikke funnet å ville gripe inn mot bruken av ordet «gøy», men vil bemerke at sammenhengen mellom pengebruk og gøy kanskje er noe finansministeren vil reservere seg mot. Det vil vi få høre mer om.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:51:17]: Det kommer jo litt an på hva en bruker pengene på. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal inkludere råning i livskvalitetsindeksen, som vi nå jobber med, men det kunne jo være fristende, litt i lys av den debatten vi har nå.

Det som er viktig – dette er jo også en slags gjenganger, ønsket om å sette ned drivstoffavgiften og lage en plan for det – og som flere har vært inne på her, er at det har jo ikke skjedd noen endringer i det reelle avgiftsnivået siden 2001. Da ble avgiften satt ned. Så var det en avgiftsøkning i forbindelse med klimaforliket, som representanten Kambe var inne på, i 2008, der en økte avgiften på bensinen med 5 øre, og autodiesel med 30 øre – hvis ikke jeg husker helt galt. Så det er viktig å ha det med seg.

Så er det også viktig å minne om at vi i inneværende års statsbudsjett har varslet en omlegging til en mer generell veibruksavgift, der alt drivstoff skal ilegges veibruksavgift etter energiinnholdet innen 2020, og at vi i 2015 skal evaluere unntakene fra veibruksavgiften. Med andre ord: Vi har en plan som det er oppslutning om i Stortinget – hvordan vi skal prøve å utforme forutsigbare framtidige bil- og veiavgifter.

Så vil jeg også understreke det som representanten Syversen var inne på, at det er jo all right og derfor et lite tankekors i denne debatten at her vil et liberalistisk parti som Fremskrittspartiet inn og regulere markedsmekanismen. Det er jo interessant i seg selv. Som representanten Syversen pekte på, har jo markedsmekanismen nå slått inn ved at det har skjedd endringer nedover i drivstoffprisene, som følge av en lavere pris på råolje – det som drev prisene opp fra april i fjor til april i år. Det er viktig å la markedsøkonomien fungere også på noen områder, og det ser ut som det fungerer her.

Så litt om det som dreier seg om konkurransesituasjonen i markedet for drivstoff. Forslagsstillerne foreslår at regjeringen skal vurdere konkurransesituasjonen og komme med forslag til forbedrende tiltak. Konkurransemyndighetene har i lang tid ført drivstoffmarkedet. Det skyldes at drivstoff er en viktig vare for husholdninger og næringsliv. De vil også følge markedet nøye framover.

I 2010 gjennomførte Konkurransetilsynet en undersøkelse om hvilke forhold som påvirker konkurransen, og dermed også prisnivået i markedet for drivstoff. Funnene viser at antall stasjoner har stor betydning for konkurransen lokalt. Videre er antall kjeder viktig for det prismønsteret som blir observert. Ubetjente stasjoner spiller også en positiv rolle for priskonkurransen. Det er derfor viktig at det er lokal konkurranse for å få reell konkurranse i dette markedet.

Konkurransetilsynet er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt der konkurransen i drivstoffmarkedet skal analyseres. Det skal være en oppfølging av rapporten fra 2010, og formålet med prosjektet er bl.a. å se nærmere på marginene på drivstoff i det norske markedet og undersøke konkurransen lokalt. Det er et viktig arbeid. Vi har, fra regjeringens side, tillit til at Konkurransetilsynet gjennomfører de tiltak som er nødvendige for å overvåke markedet. Utover den jobben som Konkurransetilsynet nå skal ha sagt de vil gjøre, føler jeg ikke behov for å komme med ytterligere tiltak for dette, men vi vil selvsagt følge nøye med. Vi vil også følge nøye med i det arbeidet som Konkurransetilsynet nå skal gjennomføre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.