Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [18:56:34]: (ordfører for saken): Det er ikke alltid det er gøy å være saksordfører for en sak på Stortinget, men denne gangen har det vært en kjempekjekk opplevelse, for finanskomiteen har faktisk klart å få enstemmighet for et representantforslag. Der vil jeg gi ros til forslagsstillerne, og jeg vil gi ros til finansministeren, som denne gangen har gitt de rød-grønne lov til å stemme for saksordførermerknadene, og også til de rød-grønne politikerne på Stortinget.

Dette er en sak som har skapt mye usikkerhet, alt fra kretser i bondemiljøet, som setter opp driftsbygninger til utleievirksomhet på fast eiendom, til måter å ha et AS på når det gjelder momsplikt, og det å slippe moms. Det har ført til mange henvendelser til finanskomiteen – og helt sikkert også til Finansdepartementet – at ulike skattekontorer har ulik praksis. Det har forslagsstillerne på en forbilledlig måte framført med fire gode forslag.

Som saksordfører har jeg prøvd å sy dette sammen på en god måte. Høyre gikk tidlig inn og støttet disse forslagene. Høyre har også fremmet et tilsvarende forslag om dette, som nok også kommer til behandling etter hvert. Jeg opplever at komiteen har et godt samarbeid.

Poenget er at det er viktig for finanskomiteen at skatte- og avgiftsnivået oppleves både som rimelig og som rettferdig samt at regelverket skal være så enkelt og oversiktlig som mulig, og enklere enn i dag.

I dag er det enkleste tiltaket for alle parter åpenbart at man innfører en generell merverdiavgiftsplikt for utleie av fast eiendom. Den plikten er altså en plikt etterspurt av Fremskrittspartiet støttet av Høyre. Som flere har vært inne på: Det er ikke alle skatte- og avgiftslettelser som Høyre og Fremskrittspartiet automatisk er tilhenger av, men poenget med dette er at man får et klarere regelverk og selvfølgelig også at når du betaler moms på den ene siden, får du fradrag for moms på den andre siden. Det er gjerne fradragssiden som har ført til rettssaker og store konsekvenser for dem som ikke har fylt ut skjemaene på riktig måte.

Komiteen mener at dagens regelverk berettiget oppfattes som uoversiktlig, unødvendig komplisert og med negative økonomiske konsekvenser ved feil bruk av skjema.

Finansministeren har i et rimelig bra, omfattende og konkret brev til komiteen svart at han tar dette på alvor, og at han tar sikte på å komme tilbake igjen til Stortinget med de regelendringene som Stortinget faktisk etterspør ikke bare i representantforslaget, men også i merknadene. Det er ikke så ofte man opplever at regjeringen synes det som kommer fra Stortinget, er fornuftig.

Det er imponerende, synes jeg, at også representantene fra Fremskrittspartiet er med på vedtaket og venter med forslaget sitt.

Det er et bra samarbeid man har fått til, som jeg som saksordfører synes burde skjedd oftere i flere komiteer på Stortinget, og at regjeringen har et søkende samarbeid med Stortinget – ikke bare avvisende. Dermed er det greit. Jeg håper det er en ny innstilling fra finansministeren, at når det kommer gode forslag – objektivt gode, som det er veldig mange av, ofte er det bedre forslag fra Stortinget enn fra regjeringen – så synes jeg det hadde vært greit å få et bedre samarbeid i de fleste komiteene, når regjeringen opplever konstruktive forslag fra Stortinget.

Kenneth Svendsen (FrP) [19:01:02]: Jeg forsto det slik at presidenten ikke likte at vi brukte ordet «gøy», men det må gå an å være i godt humør. Jeg må si at jeg ble i bedre og bedre humør da jeg først begynte å lese brevet fra finansministeren, så fulgte det som skjedde i komiteen, og det arbeidet som saksordføreren har gjort. Så jeg ble i kjempegodt humør, og det er ikke så ofte jeg blir det når vi behandler Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet. Jeg ønsker at statsråden imøtekommer flere av våre utmerkete forslag på samme måte.

Skatte- og avgiftssystemet skal gi staten inntekter for å drifte viktige fellesoppgaver. Det er viktig at skatte- og avgiftsnivået oppleves som rimelig og rettferdig. Regelverket bør være så enkelt og oversiktlig som mulig, og skattebetalerne bør ikke få urimelig straff av utilsiktede feil. Reglene om frivillig registrering for utleie av oppførte bygg i Merverdiavgiftsregisteret skaper i mange tilfeller problemer og unødige avgiftskostnader for næringsdrivende. Problemet er i hovedsak at reglene er strenge, uten at forslagsstillerne finner at dette er godt begrunnet. De økonomiske konsekvensene av å trå feil kan være store. Forslagsstillerne ønsker å rette dette opp.

Forslagsstillerne mener også det burde vurderes å innføre generell merverdiavgiftsplikt for utleie av fast eiendom til avgiftspliktig virksomhet. Med avgiftspliktig virksomhet menes bedrifter i Merverdiavgiftsregisteret. Det vil altså ikke bli merverdiavgift på utleie av boliger.

Hensikten i merverdiavgiftsloven er at omsetningen av varer og tjenester til forbruker skal avgiftsbelegges, vanligvis med 25 pst. Man har en del unntak i loven som lister opp varer og tjenester som likevel ikke skal avgiftsbelegges. Dette gjelder bl.a. omsetning og utleie av fast eiendom. Slik omsetning er i utgangspunktet definert til å være unntatt fra loven.

En utfordring oppstår når en næringsdrivende som investerer i bygg til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet, får fradrag for merverdiavgiften som betales, mens man ikke får fradrag hvis man investerer i et bygg for utleie eller salg. Det betyr i utgangspunktet at det for en kjøper/leietaker som driver avgiftspliktig virksomhet, vil være ulønnsomt å kjøpe eller leie et bygg som andre har satt opp. Dette er fordi investeringen, leiegrunnlaget, da også vil inkludere merverdiavgiften, som man ikke får fradragsføre. Dersom man hadde satt opp huset selv, ville man ha fått fradrag.

For delvis å bøte på dette har lovgiver laget to spesialregler i loven. Den ene gir muligheten til frivillig å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret som utleier av bygg, slik at utleier av bygg blir merverdiavgiftspliktig for utleier. Utleier vil da kunne kreve avgiften relatert til byggekostnader og vedlikehold refundert. I tillegg har lovgiver innført de såkalte justeringsreglene. Det innebærer bl.a. at en avgiftspliktig som har investert i et bygg til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet og derfor fått refundert avgiften på dette bygget, kan selge bygget til en annen som skal drive med avgiftspliktig virksomhet i bygget uten å måtte betale merverdiavgiften tilbake til staten. Dette forutsetter at kjøper overtar forpliktelsen selger hadde til å betale denne delen av avgiften dersom bygget eller deler av dette blir benyttet utenfor avgiftspliktig virksomhet innen ti år fra byggingen eller påkostningen ble foretatt. Forpliktelsen trappes ned med en tidel hvert år fra byggingen ble foretatt.

Det var derfor med stor glede at komiteen mottok brev fra finansministeren, hvor han skriver følgende:

«Jeg er derfor enig i forslagsstillernes prinsipale forslag om at det bør vurderes generell merverdiavgiftsplikt ved utleie av fast eiendom til merverdiavgiftspliktig virksomhet. Etter min oppfatning bør imidlertid utredningen være bredere og undersøke om reglene kan forbedres for flere virksomheter som driver næring med utgangspunkt i fast eiendom.»

Det er også gledelig at en samlet komité er enig med forslagsstillerne, og at finansministeren kommer tilbake med et forslag til endringer basert på høringen og samtaler med aktører i markedet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:05:19]: Det er alltid viktig å lytte til gode innlegg og gode forslag, og i ulike debatter i dag har vi allerede vært innom to, det ene er livskvalitetsindeksen – for å bruke det uttrykket – og det andre er det forslaget som vi diskuterer nå.

Men det å utstede en slags blankofullmakt for framtiden er jeg litt forsiktig med, og etter sigende skal en av mine forgjengere ha sagt ved en anledning at jeg lover ingenting, men det skal jeg holde.

Men her er det tilslutning til det som ligger i forslaget. Det synes jeg er bra – som flere har vært inne på. Jeg skal bare komme med et par kommentarer vedrørende selve framdriften i arbeidet. Det er viktig som det også blir påpekt i innstillingen, at en nå gjør en utredning i samråd med næringen. Skattedirektoratet vil ha en sentral rolle i dette, og de vil i en rapport som departementet senere skal få, ha møter med næringen, slik at en får et best mulig beslutningsgrunnlag og får gode innspill til det høringsnotatet som departementet kommer til å lage i saken.

Videre er det slik at når det gjelder neste runde i Stortinget, tar jeg sikte på at en skal kunne legge fram lovendringer i forbindelse med budsjettet for 2014, dvs. at en må bruke noe tid på høring og forberedelse, men da vil dette eventuelt bli lagt på bordet høsten 2013 i forbindelse med 2014-budsjettet.

Så er det også innspill fra forslagsstillerne vedrørende hva slags opplysninger i merverdiregistreringen som bør legges ut på nettsiden til Brønnøysundregistrene. Det skal jeg også ta med meg i det videre arbeidet.

Noe av poenget er å gjøre dette enklere, samtidig som en også skal ivareta kontrollhensyn. Men jeg tar sikte på – så raskt og så godt som mulig – å følge opp det forslaget som Stortinget nå behandler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 9 og 10 behandles under ett. – Det anses vedtatt.