Håkon Haugli (A) [10:07:56]: (ordfører for saken): Vi har hatt bostøtte i Norge i mange år. I dag får denne viktige ordningen en egen lov – det er historisk.

En god bolig er et nødvendig fundament for et godt, fritt og trygt liv. Mens en vanskelig bosituasjon kan forsterke problemer folk ellers måtte ha, virker en stabil og trygg bosituasjon motsatt.

Bostøtte er statens viktigste virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. I 2009 ble ordningen kraftig utvidet og forenklet – i dag tar vi en ny, viktig beslutning: Ny lov om bostøtte erstatter bestemmelser i lov om Husbanken og flere ulike forskrifter og retningslinjer.

Kommunal- og forvaltningskomiteen har enstemmig sluttet seg til lovforslaget, som er en oppfølging av St.prp. nr. 11 for 2008–2009, Ei styrkt bustøtte, der regjeringen lovte å komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i den rettslige forankringen av bostøtte. Hovedprinsippene som Stortinget vedtok den 17. mars 2009, er uendret.

Regjeringens lovforslag er i hovedsak en lovfesting av gjeldende rett. En ny og samlet lov vil gi et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk. Samtidig gjør vi noen endringer. Jeg vil særlig nevne tre av disse:

For det første gis det hjemmel til å opprette en egen klagenemnd. Det vil styrke rettssikkerheten til mottakere av bostøtte.

For det andre: Gjennom regler for håndtering av personopplysninger blir personvernet styrket både for dem som søker om bostøtte, og de andre i husstanden.

For det tredje: Det innføres også systematisk etterkontroll av inntekt og formue. De som har mottatt ytelser urettmessig, må betale disse tilbake. Dette er viktig. Bostøtte er en målrettet ordning for dem med høye boutgifter og lav inntekt. Etterkontrollen er viktig for å sikre at bostøtte går til personer som har krav på det, ikke til andre.

I komiteen har det vært uenighet kun på ett punkt: spørsmålet om transport av krav om bostøtte. I denne sammenhengen brukes begrepet «transport» om at bostøtten utbetales til noen andre enn mottakeren. I praksis handler det om at støtten utbetales direkte til kommunen for å dekke husleie i kommunal bolig e.l. Alle partier er enige om at transport kan være klokt og bør kunne skje gjennom avtale. Det er uenighet om såkalt tvungen transport, dvs. at kommunene kan sikre seg bostøtteutbetalingen også når det ikke er inngått avtale. Det er kun Høyre som i merknads form tar til orde for en ordning med tvungen transport. Arbeiderpartiet mener en slik ordning bidrar til å umyndiggjøre bostøttemottakere. Det har også vært avgjørende for oss at ordningen med tvungen transport, som det hittil har vært hjemmel for, har vært svært lite brukt.

I fjor evaluerte NOVA og Fafo bostøtteordningen. Rapporten viser at ordningen har blitt enklere og lettere å forstå, og at den treffer bedre. Samtidig pekes det på noen utfordringer. Barn med foreldre som ikke bor sammen, må være folkeregistrert på én og samme adresse. Det betyr at kun en av foreldrene kan få bostøtte. Rapporten konkluderer også med at det kan være verdt å se nærmere på støtten til store barnefamilier. Dette er verdifulle innspill som vi er opptatt av å få vurdert i den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikk.

På få år er bostøtteordningen kraftig styrket. I 2005 utgjorde samlet bostøtte ca. 2,1 mrd. kr, for 2012 ca. 3,25 mrd. kr. Det er i statsbudsjettet for 2012 lagt til grunn at 128 000 husstander kommer til å få bostøtte hver måned. Det er ikke noe selvstendig mål å øke bostøtteutbetalingene – det beste er selvsagt at folk klarer seg selv. Men det er et mål at de som trenger hjelp, får det. Bostøtten er et viktig middel i kampen mot fattigdom.

Åge Starheim (FrP) [10:11:46]: Representanten Håkon Haugli, som er ordførar for saka, har på ein veldig god måte gjort greie for sakas innhald. Det er ikkje nødvendig å seie så veldig mykje meir om dette. Hovudmålet er å gjere denne lova litt betre for brukarane – syte for at ho er oversiktleg og brukarvenleg. Vi har nok av offentlege søknadsskjema som brukarane har store problem med å fylle ut. Vi kan berre sjå på Nav-reforma, som viser at mange av brukarane rett og slett gjev opp fordi dei ikkje klarar å setje seg inn i eit regelverk som er innfløkt.

Det som også ligg i saka, er at lova stort sett skal vere som ho er. Endringane er av meir teknisk karakter.

Eg har lyst til berre å seie litt om det som gjeld personvernet og personopplysningar, og viser til at det går fram av proposisjonen at samtykke er grunnprinsippet for utlevering og handsaming av personopplysningar i medhald av personopplysningslova § 8. Komiteen seier i sine merknader at personvernet vert styrkt både for dei som søkjer om bustøtte, og andre i husstanden. Eg vil peike på at for oss i Framstegspartiet er det særdeles viktig at personopplysningar vert tekne vare på og behandla på ein forsvarleg og god måte.

Elles er komiteen stort sett einig om det som ligg i regelverket, og som representanten Håkon Haugli sa, er det berre ein merknad frå Høgre utanom, og den går eg ut frå at Høgre sjølv gjer greie for.

Michael Tetzschner (H) [10:14:18]: Innstillingen er enstemmig. Komiteen synes det er en god idé å få en samlet rettslig forankring for bostøtten. Reglene har frem til i dag vært ganske spredt og fragmentert – det har vært veldig vanskelig for brukerne av ordningene å orientere seg. Hittil har hovedhjemmelen vært i Husbanken og i de av Stortinget vedtatte retningslinjer for bostøtte samt et varierende antall forskrifter.

På den materielle siden, innholdssiden, er det ikke særlig mye nytt. Det er lovfesting av gjeldende rett med et par mindre, men allikevel prinsipielt interessante, unntak. Ellers står vi fast på hovedprinsippene for bostøtte som Stortinget vedtok så sent som 17. mars 2009.

Det er enighet om formål, virkeområde, krav til bolig, utregning av bostøtte, finansiering og organisering og på den mer forvaltningsmessige siden om hvordan man skal behandle personopplysninger. På ett punkt er det riktig, som saksordføreren var inne på, at vi fra vår side har uttrykt en viss bekymring for at man nå bare skal basere seg på avtalehjemlet transport av utlagt bostøtte. Det kan påføre kommunene noe mer risiko. Vi har ikke fremmet noe alternativt forslag fordi vi er villig til å se om dette vil bli et problem i praksis. Men vi vil varsle at vi er oppmerksom på problemstillingen og vil følge utviklingen.

Det gjøres et annet grep som er en nyhet, og det er at man går inn for en klagenemnd. I dag er det slik at de som får avslått søknad om bostøtte, kan klage til det regionale husbankkontoret. Alternativet når den klageordningen bortfaller, er å la departementet avgjøre det. Grunnleggende sett er avslag om bostøtte et forvaltningsvedtak som skal behandles etter forvaltningsloven § 28. Jeg tror den er klok den ordningen som er foreslått, nemlig at dette ikke legges til departementet, men at det opprettes en uavhengig klagenemnd som får nedslagsfelt for hele landet. Det betyr også at vi sikrer en rimelig enhetlig nasjonal praksis i de sakene som volder tvil. Så også på dette punktet slutter vi oss til innstillingen.

Jeg kunne latt det blitt med det, men jeg kan ikke ut fra prinsippet om at djevelen ofte befinner seg i detaljene, motstå fristelsen til å vise til hva departementet skriver, som er inntatt på side 6 annen spalte i innstillingen, om begrunnelsen for hvorfor klageinstansen ikke skal ligge i departementet. Det står nemlig at man ønsker å findyrke departementenes rolle som politisk sekretariat. Det er egentlig en innbydelse til en langt større debatt enn hva denne saken kan danne ramme for. Men jeg vil bare på mitt partis vegne si at vi er meget skeptiske til en fullstendig sammenvevning av politiske synserier og forvaltningsoppgaver, til at departementene etter hvert skal utvikle seg og fratas sin egentlige oppgave, administrering av fedrelandet, og bli politiske sekretariater med vekt på å selge politikk og ikke på å utforme gode, objektive regler for god styring av samfunnet. Det er en debatt vi gleder oss til å komme tilbake til i annen sammenheng. Vi får nøye oss med at det fra vår komités side er bred enighet om hovedlinjene for regelfesting av bostøtten.

Heidi Greni (Sp) [10:18:39]: Trygge, forutsigbare boforhold er en av de viktigste forutsetningene for å kunne leve et godt liv. Det er en viktig grunnpilar for å kunne gi ungene våre gode oppvekstvilkår.

Den statlige bostøtten er en økonomisk støtteordning som har som formål å sikre dem med lave inntekter og høye boutgifter en høvelig bolig. Bostøtten har blitt vesentlig styrket de siste årene, og i 2012 legges det til grunn at i gjennomsnitt 128 000 husstander kommer til å få bostøtte utbetalt. Støtten hjelper vanskeligstilte både til å etablere seg og til å beholde den boligen de har.

Bostøtten ble vesentlig utvidet og forenklet i 2009. Dette arbeidet blir nå fulgt opp med forslag til endringer i den rettslige forankringen, mens hovedprinsippene for bostøtte som Stortinget vedtok i 2009, er uendret. Formålet med dette forslaget er å få et regelverk som er mer oversiktlig og brukervennlig både for publikum og for rettsbrukere.

Jeg er glad for at en samlet komité støtter opp om forslaget om å etablere en egen lov om bostøtte som samler de delene av husbankloven som omhandler bostøtte og retningslinjene Stortinget har gitt om bostøtte. Også høringsinstansene har vektlagt at dette vil gi et mer brukervennlig og tilgjengelig regelverk.

Selv om forslaget stort sett er en stadfesting av gjeldende rett, vil jeg, i likhet med de øvrige partiene i komiteen, peke på at forslaget også innebærer noen materielle endringer. For det første vil rettssikkerheten til dem som søker bostøtte, bli styrket ved at klager blir avgjort av en uavhengig klagenemnd. For det andre innebærer forslaget en styrking av personvernet. For det tredje vil etterkontrollen styrkes.

Senterpartiet mener forslaget vil gjøre en god ordning enda bedre. Jeg er også glad for at en samlet komité framhever bostøtten som et effektivt boligsosialt virkemiddel, og at det er enighet om at en styrking av bostøtten er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:21:04]: Den 30. mars i år la eg på vegner av Kommunal- og regionaldepartementet fram forslag til lov om bustøtte. Forslaget byggjer på eit høyringsnotat utarbeidd av departementet og høyringsføresegner til dette.

Eg er svært glad for at innstillinga frå kommunal- og forvaltningskomiteen alt no er lagd fram til handsaming i Stortinget, og sjølvsagt spesielt glad for at komiteen samrøystes sluttar seg til dei framlegga som vart lagde fram i proposisjonen.

Bustøtta er det viktigaste bustadsosiale verkemidlet me har. I snart 40 år har bustøtta medverka til å sikre at personar med låge inntekter og høge buutgifter skal kunne ha ein høveleg bustad. Regjeringa gjer no framlegg om å regulere føresegnene om bustøtta i ei eiga lov, ei lov om bustøtte.

Føremålet med lovframlegget er å få eit oversiktleg og brukarvenleg regelverk. Det er hovudsakleg ei lovfesting av gjeldande rett. Føremålet og hovudprinsippa for tildeling og utrekning av bustøtte, som vart vedtekne av Stortinget 17. mars 2009, er uendra. Men i tillegg er det gjort framlegg om materielle endringar i enkelte av dei administrative føresegnene. Det er hovudsakleg endringar som skal sikre omsynet til rettstryggleiken og personvernet til dei som søkjer og mottek bustøtte.

I dag er det Husbanken som avgjer klager på bustøtte ved ei fornya handsaming av saka. For å sikre rettstryggleik og gi dei som klagar, ei reell overprøving av klagesakene vert det gjort framlegg om ein heimel om å leggje klagesakene til ei uavhengig nemnd. Då me alt har ei klagenemnd for lån og tilskot frå Husbanken, vil det vere føremålstenleg at denne nemnda òg kan handsame klager på bustøtte. Under føresetnad av Stortinget si avgjerd vil me leggje til rette for ei slik ordning.

Den eksklusive retten kommunane har til å inngå avtale med bustøttemottakaren om å få bustøtta utbetalt direkte til seg, vert føreslått vidareført. For å betre rettstryggleiken for søkjarane er det tilrådd å setje krav til at samtykket skal vere informert, frivillig og uttrykkjeleg. Det er kommunane som er ansvarlege for at samtykket oppfyller desse krava. Me gjer framlegg om å avvikle ordninga med tvungen transport, dvs. den retten kommunane har til å tre inn i krav på bustøtte utan at søkjaren samtykkjer. Å ta frå nokon retten til å disponere over eigen økonomi er eit for stort inngrep.

Eg har merka meg at medlemene frå Høgre føretrekkjer at lova skal ha ein heimel for tvungen transport, som kan nyttast dersom røynslene med ordninga med frivillig transport syner at det òg er naudsynt med ei ordning med tvungen transport.

No er det slik at kommunane i mange år har hatt høve til både frivillig og tvungen transport. Frivillig transport er nytta i monaleg grad – om lag 10 000 nytta denne ordninga eller slike avtalar i 2011. Som det kjem fram av proposisjonen, vert ordninga med tvungen transport nytta svært sjeldan – i 2011 var det ingen slike saker. Det er òg ei av årsakene til at ordninga no vert føreslått avvikla. Den andre årsaka er at tvungen transport grip inn i livet til menneske. Det smakar av overformynderi, og det ynskjer verken Senterpartiet, SV eller Arbeidarpartiet å stå for.

Me gjer òg framlegg om å styrkje personvernet til søkjaren og dei andre i husstanden. Utan deira samtykke skal ikkje kommunen og Husbanken kunne handsame personopplysningar om søkjaren og dei andre i husstanden. Unntak kan gjerast der det er vanskeleg å få samtykke, og det er klart at den det gjeld, ville ynskt det.

Me innfører òg ein systematisk etterkontroll av inntekt og formue til dei som får bustøtte. Urettmessig mottekne ytingar vil verte kravde tilbake utan omsyn til skuld. I tillegg vil me arbeide vidare med å styrkje det førebyggjande arbeidet, slik at ein kan hindre at søkjarar får utbetalt for mykje i fyrste hand. Det vert gitt ein heimel for at Statens innkrevjingssentral skal kunne drive inn krava på tilbakebetaling av for mykje utbetalt bustøtte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.