Hilde Magnusson (A) [13:09:26]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig innstilling fra komiteen i denne saken.

Bulgaria og Romania ble EU-medlemmer 1. januar 2007 og EØS-medlemmer i august 2007. Norge innførte da overgangsordninger for arbeidsinnvandrere fra Bulgaria og Romania. Overgangsordningene innebærer at det er et krav om oppholdstillatelse for arbeid, herunder krav til lønnsnivå, noe som sikrer arbeidstakerne ordnede lønns- og arbeidsforhold.

Overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania gjaldt først for to år, fra 1. januar 2007, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år. Regjeringen videreførte overgangsordningene i tre år fra 2009. Det følger av EØS-utvidelsesavtalen at Norge bare kan forlenge ordningene etter 2011 med mindre det kan vises til «alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet».

Komiteen viser til at Norge ikke har alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet som kan begrunne en særskilt forlengelse av disse overgangsordingene, og støtter derfor lovforslaget. I denne lovproposisjonen fremmes det forslag som medfører opphevelse av overgangsordningene for arbeidstakere i Bulgaria og Romania, og med det loven som vi ikke har bruk for når overgangsordningene fjernes.

Komiteen vil påpeke en åpenbar feil i selve lovvedtaket, da kun tittelen på lovforslaget er gjengitt der, og har derfor foreslått at I skal lyde:

«Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) oppheves.»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:11:30]: Den foreliggende lovproposisjonen opphever overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania og gir arbeidsinnvandrere fra disse landene samme adgang til det norske arbeidsmarkedet som andre EØS-borgere har. Retten til å ferdes og oppholde seg fritt i EØS-området tilhører kjerneområdene i EØS-avtalen.

Ut fra hensynet til balansen i det nasjonale arbeidsmarkedet innførte Norge overgangsordninger for arbeidsinnvandrere fra Bulgaria og Romania da landene ble EØS-medlemmer 1. august 2007. Overgangsordningene innebar et krav om oppholdstillatelse for arbeid og krav om norsk lønnsnivå. Erfaringer viser at dette har fungert. Overgangsordningene ser ikke ut til å ha bremset innvandringen, og norske arbeidsgivere har i stor grad lyktes med å rekruttere arbeidskraften.

Arbeidsinnvandringen fra Bulgaria og Romania er fortsatt moderat. I 2011 innvandret 624 bulgarere og 1 109 rumenere, og per 1. januar 2012 var om lag 2 600 bulgarere og 5 700 rumenere bosatt i Norge. De fleste arbeidsinnvandrerne under overgangsordningene har fått oppholdstillatelse relativt raskt når de har fått et arbeidstilbud med norske betingelser. Det er liten grunn til å tro at oppheving av overgangsordningene vil gi store endringer i omfanget av arbeidsinnvandringen fra disse landene.

Bulgarere og rumenere skiller seg ikke vesentlig fra borgere fra andre østeuropeiske EØS-land når det gjelder sysselsettingsrater og ledighet. Forholdsvis få bulgarere og rumenere er ansatt innen bygg og anlegg, mens mange jobber innen helse- og sosialtjenester, undervisning og servicevirksomhet. Rumenere er relativt sterkt representert innen industrien. Første kvartal i år var den registrerte arbeidsledigheten 6,6 pst. for bulgarere og 4,6 pst. for rumenere. Til sammenligning er den 8,3 pst. for polakker.

Arbeidsledigheten i Norge er lav, og sysselsettingen er høy sammenlignet med andre land – også i et historisk perspektiv. Det er for tiden ikke tegn til alvorlige forstyrrelser verken i arbeidsmarkedet generelt eller i delarbeidsmarkeder, og dermed heller ikke grunnlag for å unnlate å oppheve overgangsbestemmelsene.

Arbeidsinnvandring er et gode for både individer og for samfunn. Det gir arbeidsgiverne mulighet til å rekruttere arbeidskraft på tvers av landegrenser, og det bidrar til et mer effektivt arbeidsmarked og økt verdiskapning.

Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget om å oppheve overgangsordningene for Bulgaria og Romania, og at det er full enighet om dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Presidenten vil bemerke at det forslaget til teknisk korrigering av vedtaket som saksordføreren refererte, vil bli lagt til grunn for voteringen senere i dag.