Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trine Skei Grande (V) [16:06:29]: (ordfører for saken): Regjeringa har lagt fram en sak for Stortinget, der målet er økt styring av og kontroll med samskipnadene.

Det er en lang tradisjon som ligger bak vår samskipnadsorganisering. Det er de mest erfarne studentpolitikerne som får tillitsverv i samskipnaden. Ja, fra min tid som studentpolitiker var det når man fikk styreverv i samskipnaden, at sjølve pampestatusen inntraff.

Vi har gjennomført høring i denne saken. Det var ikke så lang høring. Det er vanligvis ikke sånn at man tror at en styresammensetning er det som blir kioskvelteren her på Stortinget. Men dette er en sak som virkelig har engasjert mange.

Først vil jeg ta forslaget om å innføre statsautorisert revisor. Det syns alle partiene på Stortinget er klokt, og det støtter vi.

Da skal jeg redegjøre for det som er mindretallets bemerkninger, og jeg regner med at representanter for regjeringspartiene redegjør for sitt forslag og det nye forslaget de har omdelt i salen i dag.

Det første er et forslag om å lovfeste overskudd. Det mener mindretallet er ivaretatt i dagens reglement. Det er ikke sånn at det er noen som ønsker et underskudd. Men det ville være rart å gjøre det lovstridig å gå med underskudd – hvis noe uforutsatt skjer. Jeg antar at f.eks. statsråden, som har vært partileder lenge, alltid har prøvd å drive partiet med overskudd, eller i hvert fall å gå i balanse, men det hadde vært rart om alle som f.eks. opplevde uforutsatte ting, skulle bli ansett som lovbrytere idet det skjedde. Så her er det mange mekanismer, og det er ivaretatt i dagens regelverk at dette er bedrifter som skal drives med overskudd.

Så til det viktigste punktet, og det er angående studentenes flertall. Sånn har det alltid vært – dette har vært studentenes initiativ, dette har vært studentenes bedrifter. Det har vært veldig konsensusorienterte organer. Det er veldig få vedtak i samskipnader som ikke blir fattet ved konsensus. Det ligger i sjølve studentsamskipnadens sjel og framdrift at det er det man prøver å jobbe ut fra, og det er veldig sjelden at man trumfer gjennom vedtak om store investeringer på marginer. Det har vært prinsipielt viktig at studentene skulle få styre studentenes egne bedrifter, og det er det som har skapt opprør. Det som for meg er litt vanskelig å skjønne, er hvordan man skal kjempe for en slik endring når absolutt ingen vil ha den. Det har vært vanskelig som saksordfører å finne noen som har talt for en slik endring. Det siste som skjedde etter at vi hadde avholdt høring, var at også LO sendte over et brev der de klart uttrykte at de heller ikke kunne støtte en sånn lovendring.

For meg er det et litt ufattelig forslag, at det skal være så mye mistillit knyttet til noe som har fungert så godt i alle år, noe som har fungert så rekrutterende når det gjelder ledere til samfunnet. Vi har spesielt en episode som det vises til i mange sammenhenger. I den sammenhengen ble alle vedtak fattet enstemmig. Det hadde ikke hjulpet med noe annet flertall. I den sammenhengen ville ingen av disse endringene ført til en annen utgang av vedtakene. Vi må heller se på andre tiltak for å bøte på slike situasjoner i denne lovendringen – som heller ikke ville ha hjulpet den gangen det gikk galt.

For meg er dette et ufattelig forslag. Jeg skjønner ikke hvilke argumenter som taler for. Det ville glede meg om noen kanskje klarer å framføre dem fra talerstolen.

Det er også foreslått en varslingsplikt. Den ser vi heller ikke som nødvendig. Men i dag er det bredt flertall knyttet til å ha statsautorisert revisor i samskipnadene. Der stopper det.

Stine Renate Håheim (A) [16:11:40]: Takk til saksordføreren som redegjorde godt for de tiltakene vi er enige om. Jeg skal ta for meg det vi ikke er fullt så enige om.

Studentsamskipnadene er institusjoner som er viktige for samfunnet. Det er de som står for studentenes velferd, og gjennom dem muliggjøres bl.a. den store satsingen som de rød-grønne har hatt på høyere utdanning. Samskipnadene har gjennom en årrekke klart å tilpasse seg stadig nye behov hos studentene og vært dyktige til å understøtte høyere utdanning.

Samskipnadene forvalter store verdier på vegne av nåværende og framtidige studenter. Blant annet omsetter SiO årlig for ca. 1 mrd. kr, og samskipnadene har i all hovedsak forvaltet det store ansvaret de har, på en god måte. Det er imidlertid sånn at samfunnet har hatt et behov for å høyne graden av alvor rundt en del av de aller største beslutningene.

Jeg mener at det å møte styrerepresentanter i samskipnadene med klare krav og forventninger ikke er mistillit, men det er å ta den jobben de gjør, på alvor – akkurat som vi gjør med andre som forvalter store verdier på vegne av fellesskapet.

Derfor har Kunnskapsdepartementet hatt en bred gjennomgang av lovgivningen og fremmet en rekke tiltak for å sikre en likeverdig og robust studentvelferd i hele landet. Et av forslagene det har vært mye debatt om, er kravet om to tredjedels flertall i saker med stor økonomisk betydning. Vi mener det er ønskelig med en bred forankring i styret når viktige avgjørelser med konsekvenser for den langsiktige økonomien skal tas. Hele formålet med samskipnadene skal være å sikre en best mulig studentvelferd. Da er det en forutsetning at man har en robust økonomi. Målet om bred forankring i styret oppfattet jeg at også studentorganisasjonene og Samskipnadsrådet la stor vekt på viktigheten av, da komiteen hadde høring.

Så er det sånn at aktiviteter med et kommersielt formål ikke ligger i det som vi anser skal være kjernevirksomheten til samskipnadene. De representerer også en større økonomisk risiko enn andre typer aktiviteter. Derfor mener vi det er fornuftig at det i denne typen vedtak er krav om to tredjedels flertall i styret, og det står vi fast på.

Men vi har også lyttet til Samskipnadsrådet. Vi har sett You Tube-videoene fra engasjerte studenter i NSO, og noen av oss har til og med fulgt med på debattene på Twitter. De har vi tatt på alvor. Derfor fremmer vi i dag et forslag om å ta investeringer i studentboliger ut av listen over beslutninger som krever tilslutning av to tredjedeler av styret. Det vil gi mer fleksibilitet og handlingsrom når samskipnadene skal investere i studentboliger. Studentboliger er en del av kjernevirksomheten til studentsamskipnadene, og vi har stor tro på at studentene vil forvalte den tilliten på en god måte.

Så vil jeg presisere et forhold som gjelder § 6 sjuende ledd, om forståelsen av hva større låneopptak er. I proposisjonen står det at større låneopptak skal vurderes ut fra hvor stort lånebeløpet er i forhold til studentsamskipnadens størrelse og økonomiske situasjon. Låneopptaket må derfor være stort i forhold til samskipnadens størrelse og økonomiske situasjon for at regelen om to tredjedeler skal trå i kraft. Det er verdt å merke seg at det er hvert enkelt styre i studentsamskipnadene som må foreta den konkrete vurderingen av om låneopptaket er å anse som et større låneopptak eller ikke. Det er en skjønnsmessig vurdering som også blir brukt i annen type långivning, f.eks. når det gjelder krav om forsvarlig egenkapital i aksjeloven. Når studentboliger blir tatt ut med en vurdering av hva som er større låneopptak, mener vi at vi legger til rette for et større handlingsrom, en større grad av frihet for samskipnadene, når det gjelder studentboliger.

Med det endringsforslaget fra de rød-grønne partiene mener vi at vi er kommet fram til en god løsning. Den viktigste aktiviteten til samskipnadene vil fremdeles være styrt av studentene selv, samtidig som vi sørger for at hensynet til en langsiktig og god studentvelferd ivaretas.

Med dette tar jeg opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Stine Renate Håheim har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tord Lien (FrP) [16:16:36]: La meg begynne med å si at jeg synes saksordfører Trine Skei Grande redegjorde for dette – både saken og ikke minst opposisjonens innvendinger – på en veldig flott måte. Jeg skal dermed prøve å være kort.

Jeg har alltid rett, men det er sjelden jeg står på denne talerstolen og er så sikker på å ha rett som i dag. Dette er en sak hvor man må lete med lys og lykte for å finne en eller annen krabat som er enig i den innstillingen som nå ligger på bordet – ikke bare i den opprinnelige innstillingen, men også i det litt mindre mistillitsforslaget som kom på bordet i dag – og da mener jeg langt inn i de rød-grønne partiene. Det er ingen entusiasme å spore fra noe hold. Har vi ikke viktigere ting å bruke tiden på, både i dette hus og i departementet, enn dette?

Nå er det rundt 70 år siden studentsamskipnadsloven ble vedtatt i dette hus. Den har gjeldt på rundt 40 studiesteder i 70 år, med fantastiske resultater – med et velferdstilbud for studentene som er bygd opp i denne perioden, som på mange måter velferdsstaten har mye å lære av. Én gang på 70 år har det gått galt, i Narvik. Jeg kan like godt si det, alle vet at det er det det er snakk om. Men der var det altså voteringene som gjorde at det gikk galt, de var enstemmige. Dagens lovforslag ville ikke hatt noen effekt i Narvik, det hadde blitt akkurat like bra eller dårlig, uansett. Vi sitter altså igjen med en lov som ingen er for, og som ikke ville ha hatt noen effekt på det eneste eksempelet de rød-grønne politikerne klarer å dra fram. Uten å frita noen fra ansvaret – for det er klart at de rød-grønne politikerne som i dag stemmer for mistillit til studentene, har ansvaret – viser dette at det er et mørkt kontor i Finansdepartementet i dette landet som har mer makt enn godt er.

Med det gir jeg meg.

Svein Harberg (H) [16:19:01]: Jeg må si at i denne saken har det vært spennende å se regjeringspartienes ryggeøvelser. Jeg anbefaler nok flere kjøretimer for akkurat rygging, for jeg synes dette går særdeles dårlig.

Også mitt innlegg vil i stor grad dreie seg om det som gjelder styret, sammensetning og flertallsvedtak. I denne saken slår vi nå fast hvor viktig det er at studentene har flertall i styret, fordi det skal være studentene som har styringen i organisasjonen, og samtidig slår en fast at det flertallet ikke er godt nok til å ta normale avgjørelser i et styre, som styrer en slik virksomhet. Noen omtaler noe av dette som veldig spesielt, veldig annerledes. Noe av det som nå er oppsummert, som er unntak som krever to tredels flertall, er helt normale beslutninger i et virksomhetsstyre – f.eks. å starte en kiosk, starte andre velferdstilbud, starte en barnehage. Dette er altså ikke kjernevirksomheter etter snuoperasjonen i dag – for i dag har altså regjeringspartiene oppdaget at studentboliger er kjernevirksomhet, og der skal vi ha tillit til studentene, riktig nok ikke – eller kanskje – når det gjelder låneopptak. Det er det vel ingen av oss som sitter her i salen nå, som er sikre på. Vi hørte en tolkning fra Arbeiderpartiets representant som sa at samtidig som det skal være to tredjedels flertall ved låneopptak, det står «større låneopptak», er det styret selv som skal bestemme hva det er. Styret selv! Ja, ja. Hva er logikken i det, uten føringer for dette? Det skal bli spennende å se hvordan tolkningene blir framover. Jeg ser at regjeringspartiene i en pressemelding sier at dette skal styret bestemme selv. Hvis det ikke skal gjelde bygging av studentboliger, hva skal det da gjelde? Det må jo være de største finansielle utfordringene samskipnaden har.

Regjeringen sier at de lytter til studentene. Ja, da har ikke vi fått de samme signalene fra studentene, for studentene har vært veldig tydelige på at to tredjedelskravet må fjernes. Det er en ren mistillit at det flertallet som studentene skal ha, og som vi lovfester, ikke er godt nok til å ta viktige avgjørelser. Å fjerne studentboligene fra den listen som har skapt to tredels flertall, har ingenting med å gjenopprette tilliten til studentene som vedtaksføre.

Jeg tror ikke jeg trenger å si mer. Saksordføreren hadde en glitrende og klar oppsummering av saken, og det er klart hvor skillelinjene er i salen. Jeg bare ber om at avstemningene også legges opp slik at Høyres representanter får anledning til det de ønsker, nemlig å stemme mot det som er kommentert i merknaden.

Presidenten: Det skal bli ivaretatt.

Heidi Sørensen (SV) [16:22:34]: Fokus på økonomistyring i alle ledd i samfunnet er et gode. Det er ikke mistillit. Det er bra å ha fokus på at verdier skal forvaltes godt. Der er de historisk dyktige studentsamskipnadene intet unntak. De forslag som i dag vil få flertall, vil bidra til å sikre at vi har robuste samskipnader også for framtiden. Det er viktig for oss, nettopp fordi de har fungert godt.

Vi har i dag fremmet forslag til én endring. Det er fordi vi har lyttet. Det er fordi studentorganisasjonene har sagt at det viktigste for dem, i all eksemplifisering, har vært knyttet til det som handler om å investere i nye studentboliger. Det å investere i nye studentboliger har vært en historisk oppgave, som studentsamskipnadene har skjøttet godt. Når vi tar den ut av listen over saker som skal vedtas med to tredjedels flertall, er det fordi vi lytter, og fordi vi har tillit til at det vil bli forvaltet på en god måte.

La meg knytte noen kommentarer til det som står igjen på den listen. Jeg synes det er rimelig at man har bred forankring av tunge økonomiske vedtak. Så større låneopptak står der. Det er ikke uvanlig at et styre må forholde seg til hva som er et større låneopptak. Skulle man presisert det nærmere, måtte man gått inn og sett at disse studentsamskipnadene våre er svært forskjellige. Noen er store, noen er mindre. Vi kunne risikert å gjøre ting som på en måte ville lagt ytterligere begrensninger. Det er styrets ansvar å være med på å ta beslutningen om hva som er et større låneopptak. Og det vedtaket vil slik sett måtte fattes med et simpelt flertall. I alle styrene jeg har sittet i, har det alltid vært viktig at man ikke får bedre økonomistyring enn summen av det styret selv er i stand til å gjøre.

De lovendringene som skjer i dag, vil ikke være mer dramatiske enn at man bidrar til å ansvarliggjøre den enkelte for det store økonomiske ansvaret det er å sitte i et slikt styre. Det må, etter min oppfatning, være av det gode at man blir ansvarliggjort. Jeg synes også det er viktig at man har valgt en styresammensetning som sier at ingen styremedlemmer, ei heller i studentsamskipnadene, er mer verdt enn andre. Alle teller likt, og summen av alle de gode hodene skaper de beste beslutningene.

Vi mener at de endringene vi i dag legger fram, gjør at vi klarer to ting. Vi klarer å fokusere på at vi skal ha god økonomistyring, samtidig som vi gir samskipnadene god fleksibilitet og mulighet til å utøve det virket de har gjort bra, og vil fortsette å gjøre bra.

Jeg vil advare mot å tro at dette er et område – som når man hører representanten Lien – som nærmest for evig og alltid vil være fritatt for utfordringer på den økonomiske siden. Jeg tror ikke at samskipnadene er noe unntak fra andre i så måte. Det at man lager gode, robuste regler som bidrar til å sikre at vi har god styring av samskipnadene for framtiden, er ikke mistillit. Det er tillit. Det er fordi man ønsker at denne formen skal stå også framover.

Så jeg er trygg på at det vi gjør i dag, ikke innebærer dramatikk. Det er viktig, som det blir sagt, at de fleste vedtak blir fattet med konsensus. Det håper jeg vil fortsette for framtiden – med den forskjellen at de som sitter og behandler dette, i noen saker vil vite at det krever to tredjedels flertall, og at det gir enkelte styrerepresentant et litt større ansvar.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:27:53]: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er innholdet i saken i seg selv eller argumentasjonen som opprører mest. Jeg får til en viss grad samme følelse som da min tante skulle ha meg til å gå i en rød kjole, og sa at det var fint til mitt oransje år – og at det var hun som skulle bestemme det og ikke jeg. Jeg føler at vi nå ser den siden av de rød-grønne som jeg er minst glad i. Det er det behovet de har for å fikse ting som ikke er ødelagt, viljen til å detaljstyre, å ha kontroll – i skjul: Når det er fellesskapets penger som forvaltes, må vi styre dem, vi må passe på, vi må gripe inn – vi må ha andre styringsstrukturer enn det man selv besitter.

I denne salen forvaltes årlig milliarder av kroner med simpelt flertall. Det er fellesskapets penger. Vi klarer det med simpelt flertall fordi vi er demokratisk valgt, og vi kan bli kastet hvis vi ikke gjør jobben vår – akkurat på samme måte som studentrepresentantene i studentsamskipnadsstyrene.

Det at studenter skal overstyres, bryter med et prinsipp. Uansett om man fjerner ett av ordene i lovvedtaket som handler om studentboliger, er det mye igjen med hensyn til studentene som man nå velger å overstyre. Det er mange land som har sett til Norge når det gjelder prinsippet om at vi har en studentvelferdsmodell som er styrt av og for studenter. En del av bakgrunnen for dette tror jeg er at vi har hatt studentparlament og studentorganisasjoner som er så viktige for å bygge opp ledere for framtiden.

Jeg synes også det er rart at dette var den første saken som den nye kunnskapsministeren valgte å levere til studentene. Det kan vel hende at man da får en sjekk, og at man kan få igjen noe for andre ting, men dette synes jeg kom uheldig ut.

Vi har hørt mange rare argumenter fra regjeringspartiene – både her og opp igjennom – i denne saken. Kanskje et av de merkeligste argumentene jeg hørte, var da statsråden på NSOs landsmøte i vår mente at det ikke var studentene hun hadde liten tillit til, men de andre i styret. For i dag kunne de bare skyve ansvaret fra seg og si at det er studentene som har flertall, og dermed ikke ta ansvar selv.

Vi vet – og vi har fått det bekreftet flere ganger i dag i denne debatten – at de fleste vedtakene skjer ved konsensus. Man bestreber seg på å lage felles løsninger, gode ordninger, til beste for studentenes velferd. Vi vet at studentene har tatt dette ansvaret seriøst, og når det gjelder det eneste eksemplet vi har på økonomisk konkurs i samskipnadene, vet vi at det var enstemmige vedtak.

Så jeg synes ikke det holder bare å ta ut ett ord i § 6 syvende ledd og det nye åttende leddet. Der synes jeg at man burde hatt mot til å stryke hele greia og beholde tilliten til studentene og den grunnpilaren vi har, nemlig at vårt lands studenter er samfunnsbyggere. De tar stort ansvar i møte med landets utfordringer. Det viser de i de sakene som de engasjerer seg i. Dette har de vist siden 1939, da den første studentsamskipnaden ble opprettet. De har tatt ansvar for utbygging av egen velferd. For Kristelig Folkeparti er dette framtidens ledere, og det er rart – og det er urovekkende – at regjeringen ikke har tillit nok til å la dem beholde styringen over studentsamskipnadene selv.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:32:22]: Når en statsråd kommer i et regjeringskollegium og må legge fram en sak om en studentsamskipnad som er konk, og staten må ta regningen, må man også regne med at det blir en diskusjon rundt styringsformene til studentsamskipnadene. Det er det som har skjedd i denne saken. Det skal jeg være helt åpen på. Den har en historie som går et stykke tilbake. Den har en nær historie, og jeg må bare gratulere studentene med gjennomslag for opptil flere forslag – først, da jeg skulle legge fram saken for Stortinget og avblåste det forslaget som dreide seg om at departementet skulle ha rett til å oppløse styret, og nå, i stortingssalen, der de rød-grønne har foreslått en endring som tar studentboliger ut av § 6 syvende ledd.

Men jeg tror vi skal prøve å ha en liten grad av edruelighet i debatten. Det er slik at studentsamskipnaden stort sett har vært styrt meget bra. Det er slik at studentene og også de andre styremedlemmene stort sett har tatt veldig godt ansvar for å forvalte studentvelferden i Norge. Men det er ikke slik at alle studentsamskipnader blir prikkfritt styrt. Det er slik at noen av dem er i litt – skal vi si – dårlig form. Det er slik at studenter som er medlemmer i styret i studentsamskipnaden, stort sett gjør en meget god jobb og treffer kloke og fornuftige beslutninger. Men det er også slik at det er ønskelig – hvis man fortsatt skal ha en struktur som er slik at det er studentene som har flertall i styrene, og at det er studentene som har rett til å ha styreleder – at man prøver å finne en modell som gir en ekstra aktsomhet rundt store, alvorlige og bindende økonomiske vedtak.

Det var dette vi var på jakt etter da vi så at vi ikke kommer unna det å understreke at det er nødvendig at studentsamskipnadenes styrer sørger for å forankre bredt i sine styrer når man f.eks. går utover det som er kjerneoppgavene, når man tar opp store lån. Hvordan skal vi klare å få til dette uten å rokke ved det som er utgangspunktet for studentsamskipnaden – en stiftelseslignende organisasjon der studentene har flertall? Det er bakgrunnen for at forslagene blir slik.

Vi må regne med at vi har studentsamskipnader som har for lav egenkapital framover, som kan komme i trøbbel. Vi må regne med at Stortinget i flere runder skal behandle kritikk fra Riksrevisjonen fordi vi ikke har god nok styring, og en eller annen – hva skal man si – ekstra oppmerksomhet rundt det å påta seg store forpliktelser er det nødvendig å ha.

Hvis det var slik at jeg hadde mistillit til studentene, hadde jeg foreslått at studentene skulle miste flertallet i studentsamskipnaden. Jeg har ikke mistillit til studentene. Det skjer ingenting i noen studentsamskipnader uten at studentene er med, for studentene har flertall, og de har rett til å ha lederen. Det er også slik at de, stort sett, når de har styrelederen, opptrer så klokt at de legger opp til brede vedtak og konsensus rundt det.

Så denne endringen i bestemmelsene vil sørge for en ekstra aktsomhet i styrene når man tar store og omfattende beslutninger. Det er til og med slik at studentene, som har flertall i samskipnaden, med simpelt flertall avgjør når det er særlig store forpliktelser som krever to tredjedels flertall. Så hele intensjonen bak dette er å sørge for at det er en særlig aktsomhet i styrene i studentsamskipnaden når man påtar seg særlige forpliktelser som kommer til å strekke seg langt inn i framtiden.

Dette mener jeg er en god løsning, for vårt ønske har vært at vi skal ta vare på det som er den beste tradisjonen med hensyn til at vi har en studentstyrt studentvelferd. Det er likevel et faktum at i det øyeblikket man i tilfelle går konk, er det staten som må ta den regningen, for det er vi som er ansvarlige for studentvelferden. Og det er helt sikkert slik at hvis man ikke klarer å komme med forslag når man ser at noen studentsamskipnader ikke er solide nok til å sikre en robusthet framover, kommer det til å være noen som har noen gode argumenter for ytterligere innstramminger, som truer kjernestrukturen i hvordan studentsamskipnaden er lagt opp.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [16:37:35]: Jeg noterer meg at statsråden sier at man tar ut studentboliger fra loven, og når det gjelder lovteksten, er det for så vidt riktig, men da kommer vi til spørsmålet om hvorvidt store låneopptak fortsatt skal omfattes av denne bestemmelsen. Akkurat nå ser man vel neppe på hva pengene skal brukes til. Da er mitt korte spørsmål: Hvor stort er et stort låneopptak, og hvem skal vurdere hva som er et stort låneopptak?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:38:20]: Det er det rett og slett styret med simpelt flertall som skal vurdere. Og punkt to: Det er ikke mulig å si et beløp, en prosent eller en grense på dette, fordi studentsamskipnadene er veldig forskjellige. Deres egenkapitaldekning er veldig forskjellig, og deres omfang når det gjelder omsetning, er veldig forskjellig – så det er svaret på det spørsmålet.

Tord Lien (FrP) [16:38:45]: Statsråden har for så vidt delvis rett i – og det er jeg enig i – at det var det norske kontoret i Finansdepartementet, som statsråden kjenner mye bedre til enn meg, som delvis står bak dette forslaget. Da lurer jeg på: På hvilken måte ville det som vi vedtar i dag, gjort at vi kunne ha unngått situasjonen som var begrunnelsen, ifølge statsråden, for denne endringen, nemlig de problemene man fikk ved Studentsamskipnaden i Narvik?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:39:18]: Det er helt riktig at de eksemplene man har hatt på mindre kloke beslutninger i studentsamskipnadene, ikke har skjedd ved at studentene har brukt knepent flertall eller stemt ned resten av et styre. Det som er bakgrunnen for de endringene som nå foreslås, er jo å få fram en spesiell aktsomhet, og det tror jeg kanskje har manglet i de styrene som ikke har tatt like kloke beslutninger.

Men så har jeg lyst til å si følgende: Det er noe som er litt rart i diskusjonen, for jeg har ikke hørt noen som har sagt at det ypperste av demokratisk styring av studentsamskipnadene er knappe vedtak i styrene med hensyn til store økonomiske beslutninger. Det er tvert imot sånn at alle har sagt at vi bestreber oss på en konsensus, og at det er viktig at det er enighet om det som forplikter oss videre framover. Da er vi egentlig enige om det som er realiteten, at de store, omfattende beslutninger som binder samskipnadene framover, bør det være bred enighet om.

Svein Harberg (H) [16:40:33]: Det er ganske underlig å høre hvordan anliggender fra studentene om følelsen av å oppleve mistillit, ikke blir tatt på alvor. Det er ganske underlig at ingen ser at det er ganske underlig å ha flertall i et styre, og si at det likevel ikke er nok. Det er en prinsipiell forskjell, som studentene har påpekt.

Det har vært mange argumenter i denne saken, og i én sammenheng så jeg at statsråden gikk inn på dette med styrekompetansen, altså kompetansen til dem som sitter i styrene, som en av grunnene til at det var viktig med to tredjedels flertall. Jeg vet ikke om det da er slik at hvis flere med lite kompetanse gjør et vedtak, så er det bedre. Hva mener statsråden er tilstrekkelig kompetanse for styremedlemmer for at en kan ha simpelt flertall i et styre?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:41:34]: Jeg tror ikke jeg har vært inne og kommentert noe med hensyn til verken det ene eller det andre menneskets styrekompetanse, og jeg regner med at de som velges til styrene i studentsamskipnadene, er kompetente.

Det som er bakgrunnen for denne saken, er et ønske om at det er styrene i studentsamskipnadene, som er en spesiell innretning – det er en stiftelseslignende organisasjon – som tar beslutningene. På veldig mange andre områder i samfunnet der staten har ansvaret for en organisasjon – eller som i dette tilfellet, studentvelferd, men som utføres av samskipnadene – har staten en helt annen styring. I veldig mange andre sammenhenger er statsråden generalforsamling og kan kaste styret, og alle store låneopptak må godkjennes av statsråden. Så dette er en særlig konstruksjon, hvor styret har en stor grad av ansvar.

Svein Harberg (H) [16:42:41]: Dette er vel som i andre stiftelser, der det også er systemer for hvordan det håndteres.

Men jeg vil over på noe annet. Det er altså slik nå at det å starte opp, som sagt, en barnehage, et treningssenter eller noe sånt, krever to tredjedels flertall. Igjen er dette underlig når det gjelder tillit til de studentene som skal ha dette velferdstilbudet. I tillegg er det altså en forutsetning at denne virksomheten skal gå med overskudd, som gir bidrag til studentvelferden.

Hvordan har statsråden sett for seg at en ved vedtak om oppstart av ny virksomhet skal dokumentere at dette kommer til å gå med overskudd?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:43:20]: Det er jo akkurat det samme, nemlig at man må ha en særlig aktsomhet hvis man setter i gang en ny type virksomhet. Det er fordi vi må sørge for at det som er dagens studentsamskipnadskonstruksjon, er bærekraftig på sikt. De eksemplene vi har på virksomheter som har undergravd studentsamskipnadens drift, er der man har gått utover det som er kjerneoppgavene, håper på overskudd, men ikke får overskudd. Da er man nemlig i en situasjon hvor det enten er de offentlige bevilgningene eller studentene selv som skal betale for f.eks. å sponse en studentkro. Da er vi langt inne i noe som til og med kan være i strid med EØS-regelverket. Så dette er en viktig bestemmelse for å rydde opp i hva slag risiko man kan ta med det utgangspunktet for finansiering som studentsamskipnadene har.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:44:25]: Statsråden snakker om at det er et ønske om en robust økonomistyring, og at man skal ha særlig aktsomhet. Likevel får vi ingen eksempler på der det er to tredjedels flertall, som ville ha sikret dette når det gjelder de vedtakene som har vært i studentsamskipnadene til nå. På NSOs landsmøte antydet også statsråden at studentene ikke helt hadde forstått det forslaget som regjeringen har lagt fram. Det tror jeg studentene gjennom de siste debatter har vist at de har forstått, men de er fortsatt uenige.

Mitt enkle, lille spørsmål til statsråden er: Har statsråden ingen forståelse for reaksjonene fra alle de studentene som har sendt meldinger til de rød-grønne partiene?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:45:20]: Det jeg har vært opptatt av, er å prøve å finne det rimelige kompromisset i denne saken.

Det forslaget som var på høring, var langt mer omfattende når det gjaldt innstrammingene i tilknytning til hvordan studentsamskipnadene skulle drives. Derfor avviklet jeg det forslaget som dreide seg om at Kunnskapsdepartementet skulle ha mulighet til å oppløse styrene. Jeg strammet også inn når det gjaldt hva som skulle kreve to tredjedels flertall. Den terskelen er ytterligere hevet gjennom det som er diskusjonen her.

Det jeg mener at studentsamskipnadene er tjent med på sikt, er en robusthet rundt de beslutningene som tas, og som binder økonomien framover. Den robustheten kan man sikre gjennom å understreke at det bør være bred enighet i styrene om dette. Studentene bestemmer uansett – det kan ikke fattes ett vedtak i et samskipnadsstyre uten at studentene er enig i det.

Trine Skei Grande (V) [16:46:32]: Når jeg hører på statsråden, minnes jeg min gamle historieprofessor, som av og til, når han ikke helt kunne forklare hvorfor folk gjorde det de gjorde, pleide å si: Dei hadde nok ein grunn, men nokon god grunn var det nok ikkje. Nå har vi hørt den egentlige grunnen. Det var statsrådens problemer med å få dette igjennom i regjeringen – med det som skjedde i Narvik – som var grunnen til at dette kom.

Jeg har tenkt å løfte spørsmålet litt. Statsråden kommer fra et parti som sammen med Venstre kjemper for å innføre stemmerett for 16-åringer, og som syns det er viktig at yngre folk blir hørt. Men her er det en spesiell gruppe, som man tror det er spesielt farlig for når det gjelder å fatte grunnleggende og store vedtak om penger. Det hadde vært interessant å få høre hva statsråden har tenkt, som gjør at denne gruppa, som er studenter, er utrolig mye mindre kvalifisert til å fatte slike vedtak enn det andre styrerepresentanter er. Hva er det som er skummelt med studenter, som gjør at dette blir spesielt uansvarlig?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:47:39]: Det er et spørsmål som jeg er veldig glad for å få.

Dette handler ikke om hvorvidt et knapt flertall i studentsamskipnaden prinsipielt sett består av studenter eller ikke. Dette handler om på hvilken måte man skal sikre at det er rimelig grad av konsensus eller bred enighet i et styre om en stor og avgjørende beslutning, som økonomisk binder det styret og den virksomheten framover. Det finnes ikke noen annen måte å gjøre det på. Det handler verken om studentenes alder eller form. Det handler om et ønske om at store, viktige og vesentlige beslutninger skal tas med to tredjedels flertall.

Jeg er en sterk tilhenger av stemmerett for 16-åringer og utvidelse av demokratiet på mange områder. Men jeg er også en sterk tilhenger av at f.eks. grunnlovsendringer eller andre vesentlige beslutninger i en del selskaper skal vedtas med to tredjedels flertall. Det har jo ikke noe med hverandre å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) [16:48:58]: Jeg registrerer at representantene fra SV, spesielt Heidi Sørensen og statsråden, slår fast at dersom en krever to tredjedels flertall, blir styremedlemmene mer aktsomme når det gjelder vedtakene. Der er det for så vidt en logisk brist hos meg. Det er heller ikke min erfaring fra alle de styrene jeg har vært medlem av. En slik aktsomhet regner jeg med at styremedlemmene har hele tiden, og kanskje ekstra hvis det er slik at det er simpelt flertall, altså vanlig flertall, som avgjør det. Da blir en enda mer aktpågivende.

Det andre som jeg nesten må få lov til å spørre om, gjelder følgende: Nå er det slått fast i innlegg etter innlegg – og statsråden slo det fast igjen nå på slutten – at for å sikre god økonomistyring er det viktig å gjøre dette. Er dette et nytt prinsipp? Dagrun Eriksen var også inne på det i sitt innlegg. Er dette et nytt prinsipp som SV nå går inn for, at i alle mulige demokratiske sammenhenger bør en, f.eks. når det gjelder økonomi, ha to tredjedels flertall, fordi det sikrer god økonomistyring – på Stortinget, i kommunestyrer og i bedrifter, for alle som omfattes av aksjeloven, som jo er det nærmeste når vi behandler denne loven i dag? Er dette det nye prinsippet SV nå skal kjempe for for å sikre god økonomistyring – to tredjedels flertall?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.