Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 5. juni 2012 kl. 10

Dato: 05.06.2012

Dokumenter: (Innst. 293 S (2011–2012), jf. Dokument 8:86 S (2011–2012))

Sak nr. 5 [16:50:31]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om oppdatering av regelverket for sykemelding av studenter

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mette Hanekamhaug (FrP) [16:51:28]: (ordfører for saken): Først ønsker jeg å takke komiteen for et godt og effektivt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke Venstre for å ha løftet saken for Stortinget.

Det har hersket stor enighet i komiteen om behovet for gradert sykmelding for studenter. Jeg er glad for at regjeringspartiene langt på vei kommer oss i møte i denne saken, og innrømmer at dette tiltaket så langt har hatt svært positiv effekt for de studentene som har hatt behov for det.

Dagens kunnskaps- og kompetansesamfunn stiller stadig høyere krav til en utdannet befolkning, og behovet for kompetent arbeidskraft er økende. Da er det bekymringsfullt at Norge har et stort frafall, både i videregående skole og innen høyere utdanning. Særlig innenfor viktige områder som ingeniør-, helse- og lærerutdanningene er frafallet høyt, og en opplever store problemer knyttet til dette. Det fører til betydelige utgifter, både for samfunnet generelt og for den enkelte student spesielt.

For å bidra til å redusere noe av dette frafallet er det viktig å etablere ordninger som ivaretar studentene på best mulig måte, og som setter flere i stand til å fullføre begynt utdanningsløp.

Vi vet at mange av dem som dropper ut, gjør det på bakgrunn av psykiske og psykososiale problemer, og det er nettopp derfor vi i dag har regelverk og ordninger knyttet til sykmelding og stipendutbetalinger for studentene.

Men problemet med dagens ordning med sykestipend er at denne gjelder kun for dem som er 100 pst. sykmeldt. Vi vet at det er flere studenter som har behov for en gradert sykmelding, der de kan være sykmeldt f.eks. 50 eller 75 pst., og samtidig produsere studiepoeng. Dagens ordning fører til at man enten velger å sykmelde seg 100 pst., selv om man hadde hatt mulighet til å produsere noen studiepoeng, eller at man ikke er sykmeldt i det hele tatt, og dropper ut av studiene fordi man ikke klarer å fullføre.

I forbindelse med terrorangrepene 22. juli valgte regjeringa å innføre en midlertidig ordning med gradert sykestipend i studieåret 2011–2012, som senere ble utvidet til å gjelde ut hele 2012. Denne ordningen ble gjort tilgjengelig ikke bare for dem som ble rammet der spesielt, men for alle studenter som hadde behov for det. Dette viser at regjeringa innser behovet for en gradert sykmelding i flere tilfeller og for flere grupper, og fra regjeringspartiene pekes det også på at denne ordningen har fungert svært positivt for de studentene som har benyttet seg av den.

Forslaget tar også opp problemene knyttet til ordningen for de studentene som mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, samt de studentene som har barn under tolv år. Fellesfaktoren rundt alle disse utfordringene er at reglene oppfattes som for rigide og hindrer fleksibilitet og tilpasning for den enkelte student. Vi ser at ordningen som faktisk ble opprettet for å sørge for tilpasning til den enkelte, nå heller er til hinder for at den enkelte kan innrette sin studiehverdag etter sine behov. Blant annet ser vi at dette gjør seg gjeldende for de studentene som har deltidsjobb, som mister retten til sykestipend.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke viktigheten av dette forslaget. Frafallet i høyere utdanning er høyt, altfor høyt. Vi ser vi har behov for ordninger som kan tilpasses den enkelte student. Det er mange årsaker til frafall, men vi vet at psykiske årsaker eller psykososiale problemer er en stor del av det for en stor gruppe, og at en gradert sykmelding vil kunne bidra til at flere klarer å produsere flere studiepoeng innenfor en viss tidsperiode, og ikke dropper ut fullstendig. En gradering av sykmelding er svært naturlig for arbeidstakere i arbeidsmarkedet, og da finner jeg det finurlig at dette ikke er like naturlig også for de studentene som er i studier.

Med bakgrunn i dette ønsker jeg å fremme de forslagene der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Mette Hanekamhaug har tatt opp de forslagene hun har referert til.

Stine Renate Håheim (A) [16:55:52]: Takk til saksordføreren for å lose saken godt igjennom i komiteen og også for et godt innlegg nå. Men jeg vil advare representanten Hanekamhaug mot å bruke uttrykket «velger å sykmelde seg», for det er det ikke noen som gjør. Man går til legen for å få en sykmelding, og man velger heller ikke selv graden av sykmelding.

For Arbeiderpartiet har hele vår historie handlet om at flere skal få mulighet til å ta utdanning, og at flere skal få mulighet til å ta høyere utdanning. Med opprettelsen av Statens lånekasse for studerende ungdom i 1947 var nok et tiltak for å sikre flere rett til utdanning på plass. Når vi nå ser situasjonen ute i Europa, hvor studenter protesterer heftig mot stadig større kostnader ved å ta utdanning, mener jeg vi har god grunn til å være stolte av vår studiefinansiering og gratisprinsippet innenfor høyere utdanning.

Men det er også rom for forbedringer, det så vi tydelig da Norge ble rammet av terroren 22. juli. Jeg har lyst til å berømme regjeringen og ansvarlig statsråd for at man raskt var på banen og viste vilje og evne til å tilrettelegge for de mange som trengte det. Et av tiltakene som ble innført i forbindelse med terrorangrepet, var en midlertidig ordning med gradert sykmelding for elever og studenter som er minst 50 pst. sykmeldt. Jeg mener det er riktig, og det var viktig at ordningen ble gjort gjeldende for alle studenter og elever, uavhengig av tilknytning til 22. juli.

Den midlertidige ordningen skulle i utgangspunktet dekke studieåret 2011–2012, men vi har også merket oss at denne ordningen er blitt godt tatt imot, og at dette lenge har vært et ønske fra studentbevegelsen.

I merknadene til saken vi har til behandling, har regjeringspartiene skrevet at vi måtte komme tilbake til en eventuell videreføring i budsjettsammenheng. For oss som sitter i posisjon, er det nemlig et poeng at det er dekning i budsjettet for ting vi foreslår i denne sal. Jeg er derfor glad for at regjeringen i revidert budsjett foreslår å videreføre ordningen fram til 2013.

For Arbeiderpartiet og regjeringen er det viktig at sykdom ikke skal straffe seg økonomisk. Det er hyggelig at det er en tilslutning til dette prinsippet blant partiene på Stortinget når det gjelder studenter. Så skulle jeg ønske at vi var like rørende enige om dette prinsippet også når det gjaldt norske arbeidstakere, men det blir sikkert en mulighet til å diskutere det ved en annen anledning.

Bakgrunnen for at sykestipendet ble innført, var nettopp at studenter som blir syke og ofte bruker lengre tid på utdanningen, ikke skulle ende opp med høyere gjeldsbelastning enn andre studenter. Med gradert sykestipend vil dette prinsippet også gjelde for dem som er mindre enn 100 pst. sykmeldt, men over 50 pst. sykmeldt.

Så til noe av det opposisjonen skriver i sine merknader, for de kommer med noen påstander som ikke er helt riktige. I sakens innstilling skriver de at studenter som produserer studiepoeng, ikke har rett til sykestipend. Det er ikke riktig. Det er i dag fullt mulig å være 100 pst. sykmeldt og motta sykestipend i løpet av semesteret og allikevel få lov til å gå opp til eksamen og produsere studiepoeng. Det er altså ikke et vilkår for å få sykestipend at man ikke består eksamen, så her er det en større fleksibilitet i den ordinære ordningen enn det forslagsstillerne gir inntrykk av. Opposisjonen skriver også i merknadene at studenter med syke barn kan miste retten til sykestipend hvis den andre forelderen har en annen inntekt i tillegg til stipend og lån. Det er heller ikke riktig. For en student med et sykt barn under tolv år skal retten til sykestipend være uavhengig av den andre forelderens inntekt, så her mener vi at regelverket er godt nok i dag.

Så ser vi at det kan være grunner til å samordne velferdsordningene for studenter når det gjelder andre typer velferdsordninger og sykestipend, og at dette i dag kan oppleves som problematisk og lite fleksibelt. Det er et viktig prinsipp – jeg gjentar det – at studenter som blir sykmeldt fra deltidsjobb, og har krav på sykestipend, ikke skal tape økonomisk på at man er syk. Det har vi merket oss, og vi tar det med oss.

Presidenten: Representanten Stine Renate Håheim har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Svein Harberg (H) [17:00:37]: Dette er en sak som omhandler økonomi – det er presisert – det omhandler systemer, men det omhandler først og fremst enkeltmennesker som trenger – og har fått – hjelp gjennom de ordningene som nå er innført. Når de er innført, og de har gitt gode resultater, synes jeg nok det er litt underlig at en ikke kan komme fram til en felles enighet når det gjelder ønsket om å videreføre ordningene, og så kan en heller ta økonomien når det kommer. Nettopp forutsigbarhet for at slike ordninger kan vare, vil være viktig for mange av dem dette gjelder, som kanskje har kommet i gang igjen med studiene med litt aktivitet, og som nå er usikre på om hvordan dette blir framover. Derfor synes jeg det er veldig rart – selv om det er fine innlegg her fra talerstolen – at ikke regjeringspartiene kan være mer tydelige og si at dette vil vi jobbe for å innarbeide.

Når det gjelder regelverket for sykestipend, endte jeg opp i en diskusjon med rådgiveren min fordi jeg nektet å tro at det var sant det som sto. Om du f.eks. har en liten bijobb som student som du blir sykmeldt i, mister du altså muligheten til å få samme tilbudet når det gjelder stipendordningen. Det gjør jo at disse studentene kommer dårligere ut økonomisk. Så selv om den forrige taleren var oppe her og sa at man ikke ønsket at det skulle skje, stemmer man altså likevel imot det forslaget som går ut på at vi må se på disse reglene, slik at studenter ikke blir skadelidende dersom de er syke og samtidig har en deltidsstilling.

Det underlige her er den totale avvisningen av forslaget. Istedenfor å invitere til en løsning der vi ser på dette videre framover, registrerer jeg at selv om man altså stemmer imot det i dag, sies det fra talerstolen at det skal jobbes videre med det. Da får vi passe på at så skjer i oppfølgingen.

Dagrun Eriksen (KrF) [17:02:53]: I denne saken har jeg vært mer fornøyd med de rød-grønne enn jeg var i forrige sak.

Det har vært avgjørende for dem som opplevde 22. juli, å få muligheten til gradert sykmelding, og det var avgjørende at det ble gjort tilgjengelig for alle som var i en liknende situasjon. At regjeringen klarte å levere det så raskt, skal regjeringen berømmes for. De skal også berømmes for at de har forlenget denne ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sånn at den varer ut 2012 og ikke bare i inneværende studieår.

Saksordføreren tok på en god måte opp behovet for gradert sykmelding. Det er kanskje spesielt der hvor man har hatt psykisk sykdom av kortere eller lengre karakter, at man har hatt ekstra behov for gradert sykmelding. I arbeidslivet har man et større nettverk rundt seg når man er sykmeldt, og en tettere oppfølging enn det man har i studietiden. I studietiden er man veldig ensom, og er man sykmeldt uten å ha mulighet til gradert sykmelding og litt kontakt med studiestedet underveis, vil man lett kjenne at avstanden til å komme tilbake blir for stor. Det er den ene siden av det å ha gradert sykmelding. Den andre siden er det å komme tilbake. Har man vært ute på grunn av psykisk sykdom, er det å skulle komme 100 pst. tilbake med en gang ekstremt tøft. Det kan lett føre til tilbakefall og til at man ikke mestrer, slik at psykisk sykdom kommer tilbake. Derfor er det også av den grunn en sterk anbefaling fra helsevesenet å liste seg tilbake, enten det gjelder studier eller jobb.

Den tragiske hendelsen vi opplevde 22. juli, har synliggjort at dette er en utfordring for mange, og regjeringen har svart på det.

Jeg tok opp denne problemstillingen 13. januar 2009 i en interpellasjon til daværende statsråd Tora Aasland. Det ble gjort noen endringer i ettertid i budsjettet, men det gjaldt ikke dette med gradert sykmelding.

Jeg håper at regjeringen nå vil la dem som opplevde 22. juli, være foregangsmennesker som har gått foran og laget bedre velferdsordninger – og tettet hull – som gjøres gjeldende for andre som opplever traumer, som opplever psykisk sykdom, og som har behov for det samme nettverket og de samme ordningene som vi nå har.

Jeg er tilfreds med de små skrittene regjeringen tar, men jeg vil sterkt oppfordre til at dette blir en permanent ordning, at det ikke beholdes som en midlertidig ordning.

Trine Skei Grande (V) [17:06:51]: Jeg vil også begynne med å takke saksordføreren. Det er ikke så ofte vi diskuterer studentvelferd eller studentpolitikk her i salen, så det er ganske stort at vi har to saker på rappen.

Det som er viktig for Venstre, og grunnen til at vi fremmet dette forslaget, er at vi ønsker mer fleksibilitet i systemet. Det er i denne sammenhengen å sette folk først, eller studenter først, at vi skal lage systemer rundt folk istedenfor å prøve å få folk til å passe inn i systemene. Dette har lenge vært et stort ønske hos NSO og LO, og flere organisasjoner har vært på lag for å få det til. Venstre har foreslått dette en rekke ganger i forbindelse med budsjetter, igjen og igjen. Etter det tragiske som skjedde i fjor, gikk regjeringa inn og gjorde dette til en midlertidig ordning. Da tenkte vi at nå er det kanskje mulig å få flertall for å gjøre dette til en permanent ordning. Da er det i hvert fall ikke prinsippet man er imot. Da er det kanskje en mulighet for at vi ved en unik situasjon skal klare å få flertall for noe her i salen som vi har vært for lenge.

Men da skjer det igjen som alltid skjer, nemlig at man stemmer imot fordi det er noen andre som har foreslått det. Ja, nå har regjeringa foreslått å forlenge den midlertidige ordninga ut neste stortingsperiode, og da er det jo ikke sikkert at regjeringa trenger å være ansvarlig for det heller. Da kunne man virkelig ha strukket ut handa og sagt at nå kan vi være enige om noe. Det kan jo ikke være prinsippet man er uenig i. Det må være det at man forplikter seg til å bevilge penger over lengre tid, som er utfordringa. Her hadde jeg håpet at vi kanskje kunne finne sammen når dette forslaget lå på bordet.

Jeg blir veldig skeptisk her. Jeg må innrømme – man skal sikkert ikke avsløre sånt – at når man får et forslag fra noen, og en stortingsrepresentant eller andre svarer takk for innspillet, taler det veldig godt for at forslaget havner i skuffen. Jeg følte litt da representanten fra Arbeiderpartiet hadde innlegg her i dag, at vi fikk beskjeden: Takk for innspillet. Jeg håper jo at dette kan bli en langsiktig ordning, fordi det er bra for studentene, det er bra for alle dem som ønsker å bygge kompetanse her i landet, og det er grunnleggende rettferdig. Det er en stor rettferdighetsreform, hvis vi klarer å få laget denne fleksibiliteten i systemet.

Men vi kommer til å fortsette å foreslå det i forbindelse med budsjetter, vi kommer til å fortsette å foreslå det i programmer, og så får vi håpe at det noen gang går an at vi blir møtt med noe annet enn takk for innspillet.

Statsråd Kristin Halvorsen [17:10:08]: I forbindelse med det som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli og i perioden etterpå, har vi på mange områder prøvd å sørge for at det er mer fleksibilitet i systemene, sånn at det er mulig for elever og studenter som har veldig dramatiske hendelser bak seg, å delta litt. Det er bedre enn ingenting, har vært slagordet – for det er noe med å kunne komme tilbake og bli normalisert i en situasjon.

Nå er ikke dette spesielt for dem som har opplevd 22. juli. Det er også andre elever og studenter i andre typer situasjoner som opplever veldig dramatiske ting, som kan være veldig forstyrrende med tanke på det utdanningsløpet man har lagt, og der det er viktig å ha romslighet og fleksibilitet til å drive skreddersøm.

Så har vi vært oppe i noen dilemmaer, f.eks.: Hva skulle vi gjøre med eksamen og muligheten for å få karakterer? Der bestemte vi oss for at vi ikke skulle endre forskriftene, fordi man i neste omgang veldig lett er i en situasjon hvor man f.eks. oppfordrer ungdom til å følge en rettssak fra dag til dag og time til time, og det er kanskje ikke heldig at man kommer ut med den typen oppfordring.

Så har det vært noen utfordringer her når det gjelder studenters mulighet til å være sykmeldt. Også for studentene har vi hatt et ønske om å si: Det er bedre om man klarer å henge litt med, enn om man gir helt opp – med tanke på det man har opplevd når det gjelder perioden rundt Utøya og terrorangrepet i Oslo.

Det jeg håper nå, er også at vi får noen erfaringer med hvordan dette har fungert. Nå har vi faktisk erfaringer fra et helt studieår – to semestre – med hvordan dette har fungert. Blant motforestillingene når det gjelder å gjennomføre en slik ordning permanent, har det bl.a. vært argumenter som at dette er en ordning som det er vanskelig å kontrollere og holde orden på. Når man er student, vil det være ganske mange studier hvor man avlegger en eksamen – og er det en 50 pst. eller en 100 pst. student som avlegger en eksamen? Fordi dette har virket en stund, tror jeg vi kan ta med oss noen erfaringer derfra – det kommer jeg til å gjøre – og så ser vi på på hvilken måte vi kan sørge for at det også for studenter vil være mulig å være litt med, og ikke 100 pst. det ene eller 100 pst. det andre, skjønt det skal sies at dette har mer å gjøre med hva slags gjeld man sitter igjen med, og ikke begrenser muligheten til faktisk å være med i studiene.

Jeg tar med meg de forslagene som ligger her – det som står i innstillingen både fra flertall og mindretall – og så ser vi på på hvilken måte vi kan ivareta den muligheten som jeg ønsker at studenter skal ha, nemlig muligheten til å være deltidsstudenter også under perioder hvor man er delvis sykmeldt. Den samme logikken som vi bruker på alle andre områder i samfunnet, er det også ønskelig at skal gjelde for norske studenter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mette Hanekamhaug (FrP) [17:14:02]: Som sagt: Vi er glad for at regjeringa langt på vei kommer både oss og hele opposisjonen i møte i denne saken, men vi synes også samtidig det er synd at studentenes velferd ikke veier så tungt at man vedtar dette som et prinsipp og tar de budsjettmessige konsekvensene for dette til høsten, når de kommer.

Det er merkelig: Vi ser at sykelønnsordningen er tilrettelagt slik at den skal være langsiktig og sørge for stabilitet for dem som trenger det, nettopp fordi denne gruppen i mange tilfeller ofte trenger den stabiliteten og langsiktigheten som disse ordningene gir. De budsjettmessige konsekvensene tas etterpå. Vi i Fremskrittspartiet mener at studenter fortjener den samme stabiliteten og kontinuiteten i sykmeldingsordningen, og at man tar de budsjettmessige konsekvensene til høsten, når de foreligger.

Mitt spørsmål er: Hva mener statsråden er den prinsipielle forskjellen mellom arbeidstakernes vilkår og studentenes vilkår knyttet til det med sykmelding, siden man ikke er villig til å ha de samme prinsippene for studentene som for arbeidstakerne?

Statsråd Kristin Halvorsen [17:15:04]: Jeg vil gjerne få komme tilbake til denne saken når vi diskuterer budsjettet for 2013. Et av argumentene i diskusjonen rundt studenter og arbeidstakere er: Hvis man f.eks. har én eksamen som beviser at man er 100 pst. student – det er mange studier som er sånn – og man tar den eksamenen, er det da rimelig at man har vært 50 pst. sykmeldt den tiden det tar å komme fram til den eksamenen? Det vil kunne være en utfordring. Så argumentene mot en sånn ordning dreier seg mer om på hvilken måte det er mulig å måle om studenter er 50 pst. sykmeldt eller ikke, enn prinsippet om hvorvidt man skal likebehandles med yrkesdeltakere. Jeg kan komme tilbake til det når vi kommer til budsjettet for 2013, for da håper jeg vi har noen erfaringer fra den perioden vi faktisk har gjennomført.

Trine Skei Grande (V) [17:16:19]: Det jeg ikke får helt taket på, er: Når man har åpnet for dette, kan man jo ikke prinsipielt være imot å prøve det. Sjøl om man åpnet for det for alle, var det knyttet til en spesiell anledning, nemlig en katastrofe i veldig mange unges liv. Men sånne katastrofer opptrer i livet og kan inntreffe i mange andre sammenhenger enn akkurat det vi ble utsatt for den dagen. Jeg håper statsråden kan si at prinsipielt har hun ikke noe imot en sånn ordning. Jeg har stor tiltro til byråkratiet rundt statsråden, til at de klarer å finne ordninger for dette og hint, for det bruker de å klare, for å si det sånn. Jeg vil bare at statsråden skal si om hun prinsipielt er for en sånn type ordning, og så får man da jobbe med avveiningene knyttet til eksamener, studiepoeng og alt det som statsråden ellers tar opp.

Statsråd Kristin Halvorsen [17:17:39]: For det første er det viktig å merke seg at denne regelen har gjeldt for alle, uansett om de hadde tilknytning til Utøya 22. juli eller ikke i denne perioden. For det andre vil jeg aldri at noen sier noe stygt om noen av de byråkratene som jeg har ansvaret for. For det tredje skulle jeg ønske vi klarte å finne fram til en rimelig ordning der studenter kunne være delvis sykmeldt, men som ikke samtidig var en ordning som man kunne beskylde noen for å misbruke. Det er i den balansegangen jeg mener vi må prøve å finne en fornuftig løsning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Mette Hanekamhaug satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent fra studieåret 2012–2013.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer fleksibel innretning av regelverket for sykestipend.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument 8:86 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om oppdatering av regelverket for sykemelding av studenter – vedtas ikke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 54 mot 46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.34.30)