Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2012 kl. 10

Dato: 11.06.2012

Dokumenter: (Innst. 299 S (2011–2012), jf. Dokument 8:80 S (2011–2012))

Sak nr. 5 [13:03:19]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Hans Olav Syversen, Rigmor Andersen Eide og Line Henriette Hjemdal om å styrke korpsbevegelsen i Norge

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [13:04:31]: (ordfører for saken): Korpsmiljøene er bekymret over dårlige rammevilkår for korpsene og ønsker større oppmerksomhet rundt problemet, som de kjenner på daglig. Det er bekymringsfullt når mange ungdommer slutter i skolekorpsene. Norges Musikkorps Forbund er Norges største frivillige kulturorganisasjon med over 65 000 medlemmer. Som jeg har forstått på dem, er tålmodigheten nå tynnslitt av det de mener er en manglende interesse fra regjeringen, Kulturdepartementet og kulturmakten i Oslo.

Du tuller ikke med gamle korpsgutter. I fjor som i år truet de med at de ønsket å boikotte 17. mai. Heldigvis ble det ikke noe av det. Korpsmiljøene føler de ikke får oppmerksomhet rundt sine bekymringer, som særlig dreier seg om å få styrket korpsene. Dette bør være en gyllen anledning for regjeringen til å gå inn i samtale med organisasjonene og korpsmiljøet. Det er dramatisk frafall i skolekorpsene. Det er et stort frafall av musikanter mellom 10 og 19 år, som gir grunn til stor bekymring.

Skolekorpsene har mistet 40 pst. av medlemmene mellom 10 og 19 år siden 2004. De siste tallene viser at de har mistet 3 500 i denne aldersgruppen bare det siste året. Det er nettopp gruppen mellom 10 og 19 år som vi ønsker å fange opp og få med i bevegelsen. Dette er dramatiske tall som gir grunn til bekymring.

Hvis vi framskriver disse kurvene for skolekorpsene, så er korpsene borte om tolv år. Hva er årsaken til frafallet? Er det bare i festtaler at frivilligheten i Norge skal styrkes? Fremskrittspartiet mener at det ikke er riktig at det bare er foreldrene som skal ta ansvar for den folkebevegelsen som musikkorpsene er. Alle må ta ansvar: regjeringen, kommunen og, ikke minst, Stortinget her i dag.

Fremskrittspartiet har noen ideer om hvordan bevegelsen kan styrkes, som vi også skriver i forslaget vårt. Fremskrittspartiet skjønner at tålmodigheten er slutt. Fremskrittspartiet skjønner at rammevilkårene for skolekorpsene må bli betydelig styrket. Fremskrittspartiet er kjent med at Norges Musikkorps Forbund og Kulturskolen i Bergen nå samarbeider om et prosjekt som skal styrke skolekorpsene i Laksevåg-området og korpsundervisning i skoletiden, med meget god erfaring. Det kan være en løsning for andre av landets skolekorps, uten at regjeringen ønsker å vurdere dette, og det synes jeg er beklagelig. Arbeidet som er gjort med korpsundervisning i skoletiden, har gitt gode resultater og bidratt til at man har rekruttert flere aspiranter til korpsene.

Korps er viktig fordi det skaper et fellesskap for barn og unge. De fleste skoler vil også kunne oppfylle læreplanens krav i større grad ved å innføre korps i skolene. «Korps i skolen» er også et effektivt verktøy for å skape flere musikere. Det er meget god og positiv erfaring fra et samarbeid mellom Nes og Flå kulturskole, Nes barneskole og Nesbyen skolekorps, der prosjektet ble gjennomført i skoleåret 2009/2010. Undervisningsopplegget har både styrket musikkundervisningen på skolen og økt rekrutteringen til skolekorpset samt til musikk- og kulturlivet for øvrig – ja, et kinderegg. Jeg vet ikke om det er forbudt å si «kinderegg» i Stortinget i dag, men det er i hvert fall tre gode løsninger, som vi bør vurdere. Skolekorpset ble for øvrig mer enn doblet allerede året etter.

UNESCO-undersøkelsen slår også fast at dårlig undervisning i kulturfag har direkte negativ effekt på barnas kreative selvtillit. Det denne undersøkelsen ettertrykkelig slår fast, er at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter på barn og unge i skolen. Undervisning i kulturfag bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge. Så god undervisning i kulturfag, med god kvalitet og av kompetent personale, har klare positive effekter på barn og unges helse og generelle tilfredshet og motivasjon.

God undervisning innen kulturfag kan påvirke barn og unge og hele lokalsamfunnet. Det kan også påvirke elevenes motivasjon og selvtillit. Dette er en vinn-vinn-sak som regjeringen bør gå i dialog med korpsene om.

Til slutt ønsker jeg å fremme de forslagene som Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet står sammen om.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det både er lov å snakke om kinderegg og å kjøpe det, så vidt presidenten har forstått!

Gunn Karin Gjul (A) [13:10:17]: (leder for komiteen): Korpsbevegelsen er en viktig del av kulturlivet i Norge, og den aktiviserer veldig mange barn og unge. Korpsmusikken er også en sentral del når vi i Norge markerer viktige begivenheter, og det gjelder ikke bare på 17. mai.

Korps har også vært en viktig del av de rød-grønne partienes kulturløft. Allerede i det første budsjettet som vi la fram høsten 2005, etablerte vi en helt ny ordning, en egen instrumentordning for skolekorpsene. Det ble da bevilget 2,5 mill. kr til denne ordningen høsten 2005. I dag er denne ordningen på 10 mill. kr, og det er faktisk viktige penger når skolekorpsene skal investere i nye instrumenter.

Korps er også en viktig del av frivilligheten, og den rød-grønne regjeringen har tatt store, viktige grep for å løfte frivilligheten. Vi gjeninnførte Frifond på statsbudsjettet etter at kulturminister Svarstad Haugland foreslo å fjerne det i budsjettet for 2006. Dette har virkelig også kommet musikkorpsene til gode. I dag mottar musikkorpsene 10 mill. kr gjennom Frifond-ordningen. På fredag la kulturminister Anniken Huitfeldt fram idrettsmeldingen, der man bl.a. foreslår å endre tippenøkkelen, og det betyr enda mer penger til Frifond.

Den rød-grønne regjeringen har også innført en ordning med grasrotandel. Noen tror at Grasrotandelen kun har kommet idretten til gode. Det er definitivt feil. I 2011 mottok musikkorpsene – de lokale musikkorpsene – 16,5 mill. kr fra ordningen. Jeg er ganske forundret over at opposisjonen kunne gå imot og stemme imot en sånn ordning da den ble etablert. Det er også en ordning som sikrer direkte støtte til lokalleddene i organisasjonene. Uten Grasrotandelen ville det meste av dette gått til sentralleddene, og vi vet ikke hvor mye som da ville ha kommet direkte til lokalleddene.

Vi har også fått på plass en opptrappingsplan for momskompensasjonsordningen. I dag er den på 600 mill. kr, og vi vet den skal opp til 1,2 mrd. kr. Også denne ordningen får korpsbevegelsen sin rettmessige andel av. I 2009 fikk korpsene 1,9 mill. kr i momskompensasjon. Bare to år etter, i 2011, var summen tidoblet, til 19 mill. kr. Dette vet vi kommer til å øke kraftig i årene framover, når opptrappingsplanen blir ført videre.

Den rød-grønne regjeringen har satset kraftig på de frivillige organisasjonene, og vi har også satset kraftig på korpsbevegelsen. Aldri har staten gitt mer penger til korps. Samtidig vet vi at korpsbevegelsen sliter. Vi vet at medlemstallet er synkende, og at kostnadene er økende. Men om dette skyldes manglende bevilgninger fra det offentlige, er jeg mer usikker på. Det kan også være andre grunner. Kanskje er det mangel på dugnadsinnsats blant foreldre, eller det kan være at unger har fått et litt annet fokus og ønsker å holde på med andre ting. Men det korpsbevegelsen skal være sikker på, er at vi rød-grønne også i årene framover ønsker å satse både på frivillighet og på korpsbevegelsen. Vi er den viktigste garantisten for et videre kulturløft. Er det én ting jeg er sikker på, er det at hvis vi får en borgerlig regjering høsten 2013, med Fremskrittspartiet med på lasset, kommer det ikke til å bli mer penger verken til kultur eller til frivillighet, fordi man kommer til å foreta helt andre prioriteringer.

Så er det i forslaget foreslått at skolekorps skal inn på UNESCOs verdensarvliste. Det er ikke vi rød-grønne i utgangspunktet negative til, men departementet har nå gitt Kulturrådet i oppdrag å utarbeide prosedyrer for det. Når de prosedyrene er på plass, er det viktig at det også blir vurdert om korpsene kan bli en del av UNESCOs verdensarv.

Så vil jeg bare si at jeg mener det er helt feil – og jeg mener vi også har dokumentert det tydelig – at frivillighet ikke bare er festtaler fra den rød-grønne regjeringen, men det er endring av tippenøkkelen, det er momskompensasjonsordning, og det er en instrumentordning, som viser at vi satser både på frivilligheten og på musikkorpsene.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [13:15:39]: Forslagsstillerne viser til at skolekorpsene har en spesiell posisjon i Norge. Det tror jeg alle partiene i komiteen er enige om.

Samtidig ser vi at korpsbevegelsen opplever store utfordringer. Skolekorpsene sliter med medlemsnedgang og økonomi. Når vi feirer nasjonaldagen vår, merkes det også at de mange plasser opplever å ikke få korps som kan spille i barnetoget. Noen må ty til korps fra våre naboland. Det er kanskje spesielt alvorlig når vi nærmer oss markeringen av vårt grunnlovsjubileum.

Korpsbevegelsens utfordringer er sammensatte, og at statlige midler alene ikke er tilstrekkelig for å opprettholde medlemstallet, tror jeg også vi må erkjenne. Nedgangen i antallet skolekorps er like mye et lokalt problem for den enkelte skole, kulturskole og kommune, og det er viktig at man der ser hva slags tiltak man kan sette i gang for å stoppe nedgangen. Det er en stor utfordring å holde på ungdommen, men også å rekruttere nye. Korpsene sliter med det som veldig mange andre tilbud sliter med, at når det er mer konkurranse, og man har flere muligheter til å delta på forskjellige ting, vil det være vanskelig å opprettholde medlemsmassen, engasjementet og tiden man tidligere brukte på f.eks. korpsene.

Den statlige støtten til korpsbevegelsen har økt betydelig under den rød-grønne regjeringen. Gjennom Kulturløftet er det etablert en ny ordning med tilskudd til instrumentkjøp, som i 2012 er på 10 mill. kr. I tillegg har man innført momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og Grasrotandelen gjennom Norsk Tipping. Vi ser at gjennom disse ordningene har støtten til korpsbevegelsen økt fra 15 mill. kr i 2005 til 55 mill. kr i 2011.

Jeg tror en samlet komité er klar over at korpsbevegelsen står overfor store utfordringer. Men jeg tror vi lurer oss selv hvis vi samtidig bare sier at dette handler om økonomi, for det er klart at det alene ikke vil motivere og føre til at flere har lyst til å være med og spille i korps. Så her er både kommunene, skolene og kulturskolene nødt til å ta ansvar, for under denne regjeringen har man sett at man har bidratt med mer økonomi til korpsene. Samtidig ser vi at man sliter med en god nok oppfølging som gjør at enda flere får lyst til å delta og bruke av sin fritid til å spille i skolekorps.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:18:47]: Jeg vil først takke for et veldig godt representantforslag fra Kristelig Folkeparti, som vi debatterer her i salen i dag. Høyre støtter fullt og helt opp om det veldig gode initiativet fra Kristelig Folkeparti.

Det er ikke lenge siden vi ble fem millioner nordmenn. Vi er fortsatt et lite land i verden, men vi er et stort land i musikkorpsverdenen. Faktisk har Norge flere aktive korpsmusikere i forhold til folketallet enn noe annet land. Denne tradisjonen har vi hatt i snart 140 år. Musikkorpsene skaper musikkglede for både utøvere og tilhørere rundt i hele Norge, og de er viktige for vår nasjonale kulturarv. Fra hjembygda mi, Klæbu, hvor vi har et fantastisk musikkorps, vet jeg selv hvor mye det betyr for bygda at vi har et godt korps når bygda samles til fest. Men vi vet også hvor mye arbeid som ligger bak, og vi vet å sette pris på de ildsjelene som jobber mange, mange, mange timer for at vi som publikum skal få så mye fantastisk musikkglede tilbake.

Det er gledelig at korpsbevegelsen over tid har mobilisert så bredt rundt i hele landet og holdt norsk kulturarv levende gjennom øvelser og konserter, for den ikke-materielle kulturen må vi bruke, om den skal leve i folks bevissthet.

Vi ser dessverre en negativ utvikling, der skolekorpsene sliter med medlemsnedgang og økende kostnader. Når regjeringen skal vise til hva de har gjort for kulturen, snakker de gjerne om at kulturbudsjettene har økt. Men hvor mye av Kulturløftet har gått til det frivillige kulturlivet? En undersøkelse fra Frivillighet Norge viser at det frivillige kulturlivet er avspist med en så liten økning som kun 4,5 pst. Det er ikke særlig mye å skryte av.

Korpsenes rammebetingelser er drastisk forverret. Situasjonen nå er alvorlig. Frivilligheten ble taperne da regjeringen brøt løftet sitt om 200 nye millioner i momskompensasjon for 2012. Korpsene betaler også fortsatt mer i moms til staten enn det de får tilbake gjennom offentlige støtteordninger. Siden Kulturløftet kom, har korpsene i tillegg mistet 4,8 mill. kr i Frifond. Instrumentene har blitt dyrere. Instrumentfondet må økes kraftig for å dekke korpsenes behov for nye instrumenter, særlig etter at De Unges Orkesterforbund ble en del av ordningen. Utgiftene til dirigentlønn øker. Stadig flere korps mister sine avtaler om å få dekket sine dirigentutgifter gjennom kulturskolen.

I dette bildet er det urimelig at korpsenes innkjøp av uniformer og instrumenter er pålagt moms. Inntil en fritaksmodell er på plass, forventer Høyre at regjeringen nå står ved sine løfter, og at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner økes. Allerede i revidert nasjonalbudsjett foreslår Høyre en økning på 50 mill. kr til de frivillige organisasjonene. Vi venter i spenning på hva regjeringspartiene nå vil gjøre.

På samme måte som i idretten er det også på musikkfeltet slik at breddekultur og elitekultur er gjensidig avhengig av hverandre. Mange profesjonelle musikere har startet i korps og er nå både forbilder og rollemodeller for dagens korpsmusikere. Vi må derfor ta forvalterrollen for den norske musikkorpstradisjonen på alvor og bidra til at korpsene fornyes, styrkes og videreutvikles for fremtiden.

Vi vet at dårlig undervisning i kulturfag bygger ned barns kreativitet og selvtillit, mens god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter på barn og unge i skolen. Barna får økt selvtillit, bedre lese- og skriveferdigheter og mindre fravær. I tillegg bedres barn og unges helse.

Jeg håper vi får et flertall for dette gode forslaget, slik at regjeringen også snart kommer tilbake til Stortinget med en strategi som styrker korpsbevegelsen.

Så til UNESCO-konvensjonen og vern av immateriell arv. Her også utmerker den norske skolekorpsbevegelsen seg. Jeg håper at denne vil kunne komme inn på UNESCOs verdensarvliste, for dette er en tradisjon som er unik på verdensbasis. Vi skal være stolte av korpstradisjonen. Det burde også hele Stortinget i dag kunne stille seg bak.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:24:25]: Vi har gjennom mange år løftet kulturbudsjettet år for år, fram til at det nå ligger like oppunder 9 mrd. kr. Da er spørsmålet: Hvordan ønsker vi å bruke 9 mrd. kr på kultur? Et av mine viktigste svar vil være å bruke disse 9 mrd. kr sånn at barn og unge får lov til å skape, og at det blir lagt til rette for at barn og unge kan få uttrykke seg selv gjennom kunst og kultur. Det må være en hovedoppgave når vi har mulighet til en sånn satsing på dette feltet.

Men da er det et paradoks når vi ser oss rundt i landet vårt. Etter denne historiske opptrappingen ser vi at kulturskolene er et av de områdene der regjeringen nesten ikke har levert noen ting i forhold til løftet sitt. Vi ser at korbevegelsen bare får smuler av kulturbudsjettet, og vi ser – ikke minst – at skolekorpsene er et av de områdene som virkelig sliter. Korps er nemlig en av de store, frivillige folkebevegelsene i landet vårt, der nettopp voksne mennesker, men ikke minst barn og ungdom får mulighet til å uttrykke seg selv gjennom musikk. Her lærer man grunnleggende musikkferdigheter, man lærer seg å spille et instrument, og – ikke minst – man lærer seg å spille sammen med andre.

Korpsbevegelsen arrangerer 17 000 konserter hvert år. Det er skolekorps, det er voksenkorps, det er drillkorps – det er andre typer ensembler. Hvert år begynner 8 000 nye barn i et korps. Vi er fantastisk heldige og privilegerte som har en så stor aktør når det gjelder musikk og kultur for barn og unge, iblant oss.

Som det ble sagt av forrige taler: Dette er helt unikt i internasjonal sammenheng. Det er derfor ikke bare et nasjonalt ansvar, men et internasjonalt ansvar å ta vare på den kunstformen og folkebevegelsen som dette representerer. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å legge til rette for at korpsbevegelsen kan komme inn under UNESCOs vern så snart det er mulig.

Men det koster å drive korps, som vi alle sammen vet. Skolekorpsene bruker årlig 85 mill. kr på innkjøp av musikkinstrumenter. I ett enkelt skolekorps kan det være instrumenter for 1 mill. kr. Hvordan skaffer man 1 mill. kr gjennom frivillighet? Det er en kjempeutfordring. Nettopp her er det den frivillige folkebevegelsen gjør en sånn fantastisk innsats hver eneste dag.

Senest i går var jeg på konsert på Prinsdal skole med Prinsdal Skolekorps, Holmlia Skolekorps og Prinsdal Skolekor, som laget Latino konsert med en enorm frivillig innsats, ukevis med planlegging, øving, forberedelse, rigging av utstyr og med foreldre som jobbet fra tidlig om morgenen til sent på kvelden for å få til et sånt fantastisk samlingspunkt for bygda si.

Norge har faktisk en unik tradisjon for kor og en unik tradisjon for korps. Hvorfor i all verden gjør vi så lite når det gjelder dirigentutvikling? Nå er det på tide at vi følger opp også det.

De rød-grønne er stolte av sin innsats, hører vi. Man får inntrykk av at man nå har gjort nok for korps. De får klare seg selv. Resten får de ordne opp i selv – kommuner, lokalsamfunn, foreldre. Mer dugnadsarbeid er svaret fra de rød-grønne. Selvtilfredshet fører ingen til suksess.

Jeg må si at jeg blir litt oppgitt når man igjen har en diskusjon om hvordan vi skal ta vare på en unik norsk kulturtradisjon som korps, og får til svar: Ja, vi har bevilget så mye, og hvis de andre vinner valget, vet vi ikke hvordan det går. Det holder bare ikke å gi de foreldrene som driver denne unike kulturbevegelsen i Norge, så enkle, retoriske svar. Her må vi stille opp. Vi må lage en strategi for korpsbevegelsen som gjør at denne kan utvikles videre.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:29:48]: Det har vært en noe forvirrende, men også til dels oppklarende, diskusjon vi har hatt i salen i dag.

For det første: Hvis man er opptatt av Frifond, som er en ordning skolekorpsene får penger fra, burde opposisjonen være veldig glad for at man tapte valget i 2005, for det som var hilsenen fra Bondevik-regjeringen i det siste forslaget til statsbudsjett, var å kutte Frifond helt. Det første vi gjorde, var å øke den potten, slik at det ble mer til barne- og ungdomskultur og mer til skolekorpsene. Hvis representanten Håbrekke mener at det å snakke om penger er et for enkelt svar, er jeg grunnleggende uenig med ham i det. Det handler også om å gi noen midler til skolekorpsene, slik at de kan drive videre framover. Det handler om frivillighet. Det handler om alle de ordningene som vi har innført siden vi tok over.

Det første var at vi innførte et instrumentfond – der står det 9,7 mill. kr. Det fantes ikke før. Vi har økt grasrotmidlene til 16,5 mill. kr., en ordning som opposisjonspartiene samlet var imot i denne salen. Vi har økt momskompensasjonsordningen slik at skolekorpsene får 18,9 mill. kr. Da vi tok over, var denne på ca. 1 mill. kr. Vi har gitt veldig mye penger. Men det er én ordning skolekorpsene har fått mindre fra i 2011 enn i 2009, og det er fra Frifond-tilskuddet. Det var den ordningen Bondevik-regjeringen ville barbere som en siste hilsen til korpsene før den gikk av. Men det er nettopp denne ordningen som vi nå ønsker å øke som følge av endringer i tippenøkkelen. Det er tre ordninger som korpsene har fått mer til – takket være Kulturløftet – men den ordningen som skolekorpsene ikke har fått tatt del i økningen på, er Frifond-ordningen, fordi det i stor grad er på tippenøkkelen. Gjennom endringene i tippenøkkelen vil vi gi mer til norsk idrett, men også til den delen av kulturlivet som står på tippenøkkelen – det er Den kulturelle skolesekken, det er barne- og ungdomskulturen, og det er skolekorpsene.

Jeg mener at rammevilkårene er viktige, og at vi har levert mye til korpsene, men vi ønsker å levere enda mer.

Det som er tilfellet, er at siden vi tok over, har støtten til korpsene blitt firedoblet. Det var jammen godt at Bondevik-regjeringen gikk av.

Forslagsstillerne mener at korps er en del av den immaterielle kulturarven, og det er jeg enig i. Norge har også ratifisert UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, og vi plikter å ta vare på den immaterielle kulturarven i vårt land. Nå arbeider Norsk kulturråd med en oversikt over den immaterielle kulturarven i Norge. Når vi har en sånn oversikt, kan vi se om det er hensiktsmessige måter å verne dette på, og hvilket behov det er for det. Nå arbeides det med en slik liste. Om det skal være korps, om det skal være folkedans, eller om det skal være fortellertradisjon som skal stå på listen som Norge leverer inn til UNESCO, skal vi ta stilling til på et senere tidspunkt. Men det er i hvert fall en viktig diskusjon som vi har hatt her i Stortinget i dag om hva som skal være på denne listen.

Det er sjelden at diskusjonene i denne salen samsvarer i så sterk grad med det man opplever på hjemmebane. Jeg selv gikk i skolekorps, Jessheim skolekorps, da jeg var liten jente, og det er akkurat i dag jeg skal følge mitt første barn til skolekorpset, hun skal begynne i det samme skolekorpset som jeg gikk i. Jeg vet at det medfører veldig mye dugnadsarbeid, og veldig mye innsats fra regjeringen, men jeg er i hvert fall glad for at vi har firedoblet tilskuddene til skolekorpsene den siste tiden – noe som gir grunnlag for vekst. Ja, det er jammen godt at det er Kulturløftet som danner grunnlaget for den korpspolitikken vi skal ha også i framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [13:34:24]: Det har aldri vært bevilget mer penger til norsk landbruk, og det forsvinner gårdsbruk hver eneste uke. Det har aldri vært bevilget mer penger til norsk korpsmusikk, men det forsvinner musikere daglig og ukentlig. Alle ser at det er store utfordringer i korpsbevegelsen når kostnadene øker mer enn tilskuddene, og medlemstallene går ned. Da bør man kanskje se på andre ordninger og finne nye løsninger – og ikke minst ha samtaler med korpsbevegelsen.

Kulturarven må vi ta vare på, men det må ikke bli sånn at korpsbevegelsen må drive med kakelotteri for å betale moms til staten. Da har vi gått i feil retning.

Korps som har prøvd samarbeid mellom kulturskolen, skolene og SFO, har positive erfaringer. Hva vil statsråden gjøre? Vil hun ta initiativ til en samtale, og vil statsråden i det hele tatt ta en samtale med korpsbevegelsen for å høre om utfordringene de har?

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:35:31]: Selvfølgelig skal jeg ha god dialog med korpsbevegelsen. Det er helt riktig som representanten er inne på, at det er mange steder man har et veldig godt samarbeid med skolen, og at det har vært heldig for korpsene. En del av de prosjektene vi støtter gjennom midlene til utvikling av kulturskolen, handler nettopp om samarbeidet mellom korpsene og skolen. Det er viktige initiativ som vi vil se nærmere på i tiden som kommer.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:36:05]: Det er en hyggelig begivenhet at kulturministeren skal ha med datteren sin til korpsøvelse, og det kan også være nyttig for kulturministeren, for da kan hun få snakket med foreldrene til barna i korpset. Jeg tror ikke foreldrene til barna i korpset på samme måte som kulturministeren er så opptatt av hva Bondevik-regjeringen gjorde for korpsene mellom 2001 og 2005. Jeg tror heller foreldrene til dagens unge i korps er opptatt av hva som vil skje med korpsenes fremtid. Det hadde jeg også håpet at kulturministeren var – at hun ikke var like opptatt av hva om skjedde i 2001, 2002 og 2003, men at hun var opptatt av fremtiden og fremtidens korps.

Spørsmålet mitt er om kulturministeren synes at det forslaget som Høyre nå legger frem i revidert nasjonalbudsjett, med 50 mill. kr ekstra til momskompensasjonsordningen og frivillige organisasjoner, er et godt forslag.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:37:11]: Jeg har da langt større ambisjoner på momskompensasjonsordningens vegne enn som så. Det vi ønsker fram til 2014, er en opptrapping på til sammen 1 mrd. kr. De ekstra millionene fra Høyre blir litt puslete i den sammenhengen, så jeg ønsker en opptrapping av momskompensasjonsordningen. I tillegg ønsker jeg en endring av tippenøkkelen, for Frifond har i stor grad «stått» på tippenøkkelen, så der har ikke utviklingen vært like god som på kulturbudsjettet. Men gjennom forslaget til endring av tippenøkkelen, som regjeringen la fram på fredag, får vi en vekst i støtten til den frivillige barne- og ungdomskulturen på om lag 50 pst.

Jeg mener at vi skal måles på resultater. Vi har hatt store resultater på korpsområdet siden vi tok over i 2005. Jeg er stolt, men jeg er ikke fornøyd, og derfor vil jeg gå videre i samme retning, med mer til kultur og nei til skattekutt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:38:18]: Jeg hadde tenkt å spørre statsråden om de fellesmerknadene som vi hadde med de rød-grønne om dirigentutvikling, som er veldig relevant for korpsbevegelsen, men etter å ha hørt statsrådens innlegg tror jeg kanskje jeg må stille et annet spørsmål. Så får jeg komme tilbake til dirigentutvikling ved en annen anledning.

Jeg tror statsråden er klar over at vi faktisk økte satsingen gjennom Frifond i vår periode. Det var bevilgningene på statsbudsjettet som gikk ned, mens man fikk mer gjennom tippemidlene. Det er jo den samme usikkerheten man lever med, og som regjeringen utsetter Frifond for, når man ønsker å øke Frifond gjennom tippenøkkelen. Jeg tror mange i frivilligheten vil være skuffet over at momskompensasjonen blir brukt som en støtteordning, som et argument mot at man skal få mer penger. Det var ikke det som var hensikten med momskompensasjonen.

Jeg må minne om at det forslaget som ligger her, faktisk ikke er noen kritikk av regjeringen. Det er et forslag til en strategi for korpsbevegelsen, som vi håper å samle flertall bak.

Etter å ha hørt statsrådens innlegg spør jeg ganske enkelt: Hva er statsrådens strategi for å styrke korpsbevegelsen framover – for vi vet at man er fornøyd med fortiden?

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:39:34]: Gjennom å gå videre med den strategien som vi nå har lagt til grunn, om økning i bevilgningene gjennom momskompensasjonsordningen og gjennom Frifond – som er gode ordninger for korpsbevegelsen – ønsker vi å gi større økonomisk handlingsrom for korpsene.

Så er det ikke riktig som representanten sier når det gjelder Frifond: Sannheten er at da Frifond kom over på tippenøkkelen, ønsket Bondevik-regjeringen å fjerne den helt fra statsbudsjettet. Vi sa ja takk til begge deler – nettopp fordi vi ønsket å gi mer penger. Så da vi endret tippenøkkelen forrige gang, i 2005, gikk midlene til barne- og ungdomskulturen – som del av overskuddet fra tippenøkkelen – prosentvis ned.

Nå er det jammen grunnlag for å øke denne, og derfor ønsker vi å endre tippenøkkelen for å gi mer til frivillig barne- og ungdomskultur og mer til korps.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:40:55]: Jeg skal egentlig bare starte der representanten Håbrekke avsluttet: Dette representantforslaget var ikke en kritikk av regjeringen, men en utfordring med hensyn til hva man ønsker å gjøre med den situasjonen som korpsbevegelsen står i, med at det er medlemsnedgang, at kostnadene øker, og at man altså får mindre offentlig støtte.

Svaret fra de rød-grønne er ganske forbausende. Det er en knallhard kritikk mot de borgerlige partiene, det er å vise til hvor fælt alt var i 2005, og hvor ille alt skal bli fra 2013, når de borgerlige overtar. Gjennom måten man argumenterer på, har man allerede innkassert valgnederlaget for de rød-grønne, og det kan jeg for så vidt skjønne når man ikke har den tilliten til egen politikk som man åpenbart burde hatt muligheten til å ha. For det er jo slik at de rød-grønne partiene har styrt regjeringen i åtte år. De har hatt flertall i denne salen i åtte år, men evner ikke å levere – heller ikke når det gjelder korpsbevegelsen.

Denne debatten kunne ha vært konstruktiv. Dette kunne ha vært en idédugnad om hva man ønsker å gjøre for en så viktig bevegelse som korpsbevegelsen. Men det ønsker altså ikke de rød-grønne. De ønsker bare å angripe opposisjonen, som har reist et interessant forslag, og som er mild i sin måte å omtale regjeringen på, både i merknader og i denne salen. Vi ønsker rett og slett å ha en idédugnad om hva man kan gjøre for korpsbevegelsen også i framtiden. Men det ønsker altså ikke de rød-grønne å være med på.

Jeg må si at det skuffer meg lite grann, men på en måte kan jeg jo også skjønne det. For et viktig element når det gjelder korpsbevegelsen, er å få alle til å spille samme melodi og å gjøre det noenlunde i takt, og det har kanskje ikke preget denne regjeringen de åtte årene den har sittet. Men noen som er så handlingslammet som denne regjeringen har vært, skal man lete lenge etter.

Det forslaget som er fremmet fra mindretallet – Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti – burde egentlig ha vært et enstemmig forslag i Stortinget. Det lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2013, legge frem forslag til en strategi for å styrke norsk korpsbevegelse.»

Her har man et hav av muligheter til å styrke korpsbevegelsen, både når det gjelder økonomi, og når det gjelder å fullføre momskompensasjonen, som denne regjeringen har kjempet hardt imot. Så man har hatt mange muligheter, men man har bevisst valgt ikke å bruke dem. Det synes jeg er trist, og da tror jeg det kan være like greit at man får et skikkelig regjeringsskifte i 2013.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:44:16]: Som flere talere har vært inne på, representerer korpsbevegelsen et unikt innslag – internasjonalt – gjennom det brede uttrykket vi har klart å skape for en musikkform som internasjonalt ikke på langt nær har samme bredde og styrke.

I Norge er vi så heldige å ha denne unike korpsbevegelsen, og det gjør at vi bør føle et ansvar – aller mest overfor oss selv, mer enn overfor verdenssamfunnet – for å ta vare på denne tradisjonen og denne bevegelsen.

Det er bakgrunnen for det forslaget som er lagt fram, og det var det vi hadde håpet å få en diskusjon om: Hva gjør vi for å imøtekomme de utfordringene? Svaret vi har fått, er en tabell som viser noen bevilgninger fra 2005 og fram til i dag. Ja, det er fint. Det er flott med de økningene man har fått til. Men sannheten er at denne unike bevegelsen – denne folkebevegelsen – har en del utfordringer, og spørsmålet til regjeringen er ganske enkelt: Hva ønsker regjeringen å gjøre med det? Det er det vi ønsker svar på. At det er mer penger i statsbudsjettet i 2012 enn i 2005, det vet vi. Men det hjelper faktisk korpsbevegelsen veldig lite, og det er faktisk ikke noe svar på hvordan vi møter de utfordringene. Jeg håper svaret er noe mer enn at foreldrene får drive enda mer dugnad – at man har mer innhold i sin leveranse.

Når det gjelder momskompensasjon, er det fint at man i alle fall et stykke på vei har trappet opp momskompensasjonen. Men jeg tror frivilligheten føler seg litt lurt hvis det er sånn at fordi man har trappet opp momskompensasjonen, bruker man dette i debatt etter debatt som et argument: Dere trenger ikke noe mer penger, for dere får jo momskompensasjon. For å være litt forsiktig – det var vel ikke det som var hensikten eller tanken da man innførte momskompensasjon. Tanken var at det skulle være nettopp det som ligger i ordet – nemlig kompensasjon for at man betaler moms, og aller helst et fritak.

Mot slutten av debatten vil jeg i grunnen bare oppsummere med at det er fint å se på regnearkene til de rød-grønne om hvordan bevilgningene har utviklet seg. Vi kan gjerne legge til at hvis Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hadde vært vedtatt, hadde det vært mer penger til kultur. Men det er faktisk ikke det som løser utfordringene for korpsbevegelsen. Jeg mener at vi i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 burde ha funnet sammen til en strategi – uansett regjeringsalternativ eller valg i 2013 og hvem som skal sitte i regjering – og dannet et flertall for en strategi som ville ha styrket denne bevegelsen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:47:36]: Norske musikkorps inviterer faktisk til så mange som 17 000 konserter i året. De arrangerer NM både for skolekorps, voksenkorps, drillkorps, solister og ensembler. Arrangementene samler 15 000 musikere i alle aldre, og hvert år begynner 8 000 unger i korps og får ta del i utviklende og stimulerende musikalsk og sosialt fellesskap, gjennom øvelser, gjennom turer, gjennom sommerkurs.

Høyre syntes det var flott da Kristelig Folkeparti la fram dette forslaget og kom med et initiativ til å legge en strategi for norsk korpsbevegelse i fremtiden. Kristelig Folkeparti har også markert dette på en veldig god måte i den offentlige debatten, viser initiativ, viser at man ønsker noe med fremtidens korpsbevegelse, at man ønsker å legge til rette for videreutvikling av den.

Jeg må si jeg er veldig skuffet over hvordan kulturministeren og lederen av kulturkomiteen møter et sånt forslag. Istedenfor å motta det med et åpent sinn, rose og si at her anerkjenner man initiativet fra Kristelig Folkeparti og ser med glede på at noen har initiativ til å ønske å lage en felles strategi i Stortinget, møter man det med surmuling og arroganse. Vi vet at angrep er det beste forsvar, men å gå tilbake til 2001 og fortelle om hvordan det var da, holder ikke. Det er skuffende at vi har en kulturminister som ikke er mer opptatt av å stå sammen med partiene i Stortinget og se på hvordan vi sammen skal legge en strategi og sikre norsk korpsbevegelse i fremtiden. Også lederen av kulturkomiteen truer i sitt innlegg norsk korpsbevegelse med at stemmer man på de borgerlige, kan man få Fremskrittspartiet i regjering, og de kommer til å kutte på korpsene. Jeg har ikke vært med i noen samtaler med noen andre borgerlige partier her på Stortinget og ikke fått noen løfter fra Fremskrittspartiet om at de skal kutte i norsk korpsbevegelse hvis de kommer i regjering. Da må lederen av kulturkomiteen vite noe som ikke vi i Høyre vet.

Men jeg håper at neste gang det kommer initiativ fra opposisjonen om å lage planer, om å være ambisiøs og legge strategier for deler av kulturlivet, ser vi en litt annen holdning fra kulturministeren enn at hun går løs på opposisjonen på den måten som vi dessverre har vært vitne til i debatten i dag.

Arild Stokkan-Grande (A) [13:50:45]: Det kommer kritikk fra opposisjonen for måten regjeringspartiene har håndtert denne debatten på. Da er det bra at innleggene fra opposisjonspartiene har vært så til de grader konstruktive som de har vært. Jeg må si at jeg må lete lenge etter hvilke tiltak det egentlig er man kommer med. For det første har man fått avslørt i denne debatten at man ikke har noe å stille opp med i forhold til de bevilgningene som er gitt, og den voldsomme økningen i støtte til norske korps med denne regjeringen. Da endrer man strategi og sier at vi må komme med en strategi. Svaret er at vi har jo allerede en strategi. Vi har fulgt den siden 2005 med Kulturløftet, hvor vi for det første har gitt flere milliarder til kulturlivet, til frivilligheten, og hvor man nå ser en oppblomstring innenfor denne sektoren som vi aldri noensinne i Norge har sett. Vi har også når det gjelder korps, systematisk økt støtten, f.eks. gjennom økte bevilgninger til innkjøp av musikkinstrument – som bl.a. mitt hjemkorps, Ytterøy, som jeg både har spilt i og dirigert, for øvrig et meget veldrevet korps, som går så det griner – har fått nytte av, uten at jeg har gått inn og påvirket det – jeg må legge til det i disse tider – og gjennom Grasrotandelen som norske korps får gleden av. Med denne regjeringen har vi sett en historisk økning til frivilligheten og til norske korps. Aldri før har Norge bidratt mer gjennom fellesskapet til våre korps. Likevel ser vi en nedgang i medlemstall. Da må vi tillate oss å stoppe opp og spørre: Hva skyldes da denne nedgangen? Jeg vil for det første si at det ikke er noe nytt at antallet medlemmer i norske korps svinger. Det er ikke lenge siden forrige gang det var en stor nedgang i medlemsmassen, da mange var fortvilet og spådde Korps-Norges død. Etter det har det skjedd en voldsom oppblomstring, og vi vet at veldig mange korps drives veldig godt. Men nå ser vi dessverre en nedgang. Ulike trender og situasjoner i hvert enkelt lokalsamfunn gjør at det vil svinge i all framtid.

Det vi vet, er at i tillegg til støtten som gis fra det offentlige, er foreldrenes deltakelse helt avgjørende, f.eks. på Ytterøy og i de andre korpsene som drives veldig godt. Vi ser en klar sammenheng: Der foreldrene er involvert og stiller opp og er med på å bidra til at barna spiller i korps, går det så det griner. Det må også være mulig å si at det er grenser for hva vi kan stille opp med fra statlig hold. Vi har økt støtten, og vi skal fortsette med det. Men det er en veldig vesentlig faktor i dette, og det er engasjement fra kommunene og fra foreldrene. Derfor er det så gledelig at mange, mange foreldre stiller opp på dugnad og er med på å holde norske korps i live.

Presidenten: Presidenten drister seg til å antyde at dette møtet kommer til å vare til godt over midnatt i kveld.

Ib Thomsen (FrP) [13:54:10]: Ja, noen får ta nattskiftet.

Det ble etterlyst tiltak. Vi må huske på at dette er en hundreårig folkebevegelse, som er i rask tilbakegang. Vi ønsker å sikre at korpsbevegelsen i Norge har bedre betingelser. Representanten fra Arbeiderpartiet etterlyste tiltak. Da synes jeg det er synd han ikke har lest forslaget. For der er det listet opp tiltak over flere sider som kan gjøre det mer interessant å spille i korps i framtiden, og som kan gjøre det mer interessant å være med og bidra. Det gjelder dirigent, støtte til instrumenter, hvordan man kan øve, et samarbeid mellom SFO, kulturskolene og skolene. Vi har altså tatt opp alle punktene. Så sier man at de borgerlige partiene og opposisjonspartiene ikke har kommet med noe konstruktivt. Da blir jeg litt forundret.

Alle ser at korpsbevegelsen har utfordringer. Regjeringspartiene har nevnt tippenøkkelen, Frifond, opptrappingsplan for økonomien og momsfritak. Men det i seg selv hjelper ikke. Det er ikke veldig motiverende for foreldre å bake kaker og drive med kakelotteri for å betale moms til staten.

Det vi ber om i dette forslaget, og det korpsbevegelsen ber om når de uttrykker frustrasjon i kontakten med oss, er dialog. De ønsker en samtale, de ønsker å bli tatt på alvor, og de ønsker det vi i forslaget vårt kaller en strategi. Stortinget og regjeringen bør ha en strategi sammen med korpsbevegelsen i tiden framover for å løse de utfordringer som korpsbevegelsen har.

De fleste profesjonelle musikere i dette landet har startet sin musikalske karriere nettopp i korpsbevegelsen. Men alle skal ikke bli proffer. For noen er det også en hobby. Foreldre som har barn i alderen 10–19 år i korps, synes at dette er trivelig og sosialt. Det er jo egentlig så lite vi ber om. Vi ber om en strategi for hvordan vi skal tenke framover. Alle bør jo tenke framover og ikke minst ha en samtale med korpsbevegelsen. Jeg vil anbefale at regjeringspartiene støtter forslagene fra opposisjonspartiene.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:57:13]: I den siste setningen til Ib Thomsen var det noe jeg synes var bra: samtale med korpsbevegelsen. Det er klart at for å lage en politikk som skal styrke det økonomiske grunnlaget for korpsene i Norge, er det korpsene selv som vet best hva som skal til. Men da er økonomiske rammebetingelser viktige. Jeg er usikker på hva som blir resultatet av et regjeringsskifte. Grasrotandelen stemte en samlet opposisjon imot. Vil man fjerne eller vil man opprettholde Grasrotandelen hvis man kommer i regjeringsposisjon? Det andre poenget er endringer i tippenøkkelen, der noen partier i opposisjonen er for, mens andre partier er kraftig imot. Er opposisjonen for eller imot endringer av tippenøkkelen, som gir mer til idretten og mer til barne- og ungdomskulturen? Det er helt betimelige spørsmål, som korpsbevegelsen bør ha svar på.

Det jeg merker meg i denne salen, er det samme vi hadde forrige gang vi hadde en debatt om kulturpolitikk, at opposisjonen snakker som en samlet opposisjon og i mye mindre grad enn for ett år siden er opptatt av å markere ulikhet og avstand til hverandre. Nok en gang har vi vært vitne til en kulturdebatt hvor Kristelig Folkeparti på ingen som helst slags måte viser at de er uenige med Fremskrittspartiet i kulturpolitikken.

Det synes jeg at vi skal merke oss, for det første området der de rød-grønne fant sammen, var nettopp det kulturpolitiske området i denne salen for nøyaktig ti år siden. Jeg har sett at Venstre har valgt en Høyre–Fremskrittsparti-regjering etter neste valg som sin strategi. Kristelig Folkeparti har ikke avklart hvilken retning de nå ønsker, men jeg merker meg det som har vært Kristelig Folkepartis linje i de to siste kulturpolitiske debattene her i salen. Jeg synes det er synd. Jeg tror det kommer til å være en skuffelse for et samlet norsk kulturliv, for korpsene, for korene, for frivilligheten og for kulturinstitusjonene. Men dersom ønsket om et regjeringsskifte er viktigere enn å bidra til å løfte norsk kultur i tiden som kommer, ja, da er det et valg man får ta på egen hånd.

Jeg er opptatt av å videreføre Kulturløftet. 1 pst. skal gå til kultur. Det stemte opposisjonspartiene imot i 2004. Vi vant valget og har fått det gjennomført.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:00:01]: Hvis jeg som kulturinteressert satt og hørte på denne debatten, tror jeg jeg ville synes det var litt merkelig at kulturministeren – istedenfor å være opptatt av kulturpolitikk – opptrer som valgkampstrateg for de borgerlige partiene. Hun burde vel heller komme med noen innspill til sine partifeller om hvordan man skal legge opp valgkampstrategien. Jeg synes det er litt spesielt å bruke det avsluttende innlegget i en kulturdebatt til å snakke om hvem Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet skal samarbeide med – eller ikke samarbeide med – men det får ligge.

Representanter fra regjeringspartiene forteller at de – siden 2005 – har lagt en strategi for korpsbevegelsen som fungerer utmerket. Det er deres svar på hvorfor de ikke er med på forslaget i dag. Men hva fører den strategien til? Jo, at frivilligheten er taperen etter regjeringens løftebrudd om nye 200 mill. kr i momskompensasjon, korpsene betaler fortsatt mer moms til staten enn det de får tilbake, og Kulturløftet har gjort at de mister 4,8 mill. kr.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:01:25]: Jeg har vel sagt det meste jeg har å si fra Kristelig Folkepartis ståsted i denne debatten, men kulturministeren gjør jo dette til en debatt om Kristelig Folkepartis valg av regjeringspartner i 2013. Jeg vil si at det skal godt gjøres å finne en endret linje fra Kristelig Folkeparti i kulturpolitikken de siste årene, hvis det er det hun leter etter.

Det som vi diskuterer her, er at Kristelig Folkeparti har lagt fram et forslag om en strategi for korpsbevegelsen i Norge. Det har vært til behandling i familie- og kulturkomiteen. Høyre og Fremskrittspartiet har sagt at de ønsker en strategi for korpsbevegelsen. Arbeiderpartiet har sagt at man ikke ønsker det. Det er en grei sak å avklare og votere over. Det er ikke mer mystisk enn som så.

Så refererer man til forrige kulturdebatt – det var i forbindelse med en stortingsmelding. Kristelig Folkeparti ønsket en debatt om i hvilken grad staten skal styre kulturlivet. Kulturministeren ønsket ikke å diskutere det, men hun ønsket å gjøre også den debatten til en debatt om regjeringsstrategi. Jeg må bare si det sånn: Det er kulturministeren og regjeringen som styrer landet. Derfor ønsker vi en debatt (presidenten klubber) med regjeringen om innholdet (presidenten klubber) i kulturpolitikken. Så enkelt er det.

Presidenten: Presidenten viser til at taletiden ikke er minimum taletid.

Gunn Karin Gjul (A) [14:02:53]: Jeg vet at jeg nå bidrar til at Stortingets møte vil vare til over midnatt, derfor skal jeg prøve å begrense meg så godt som mulig, men jeg må si at jeg er litt overrasket over den aggresjonen som vi møter fra opposisjonen når regjeringspartiene faktisk forteller hva som er fakta i saken. Når vi forteller at det har vært satset på musikkorps, det har vært satset på frivillighet, så kan man ikke underslå det faktum. At vi de siste sju årene har løftet korpsbevegelsen, er kanskje ubehagelig for opposisjonen å høre, men vi må ha vår rett til faktisk å mene det.

Det er bare å nevne de tiltakene som har blitt gjort. Vi etablerte og innførte en egen utstyrsordning for skolemusikkorps. Det gjorde at man for første gang i historien fikk støtte til innkjøp av utstyr – av instrumenter. Vi innførte en egen ordning gjennom Grasrotandelen. Vel, opposisjonen gikk imot det, men det har medført et betydelig antall kroner også til musikkorpsene. Vi er i ferd med å trappe opp momskompensasjonsordningen, noe som betyr veldig mye penger til korpsbevegelsen. Det siste er at statsråd Anniken Huitfeldt på fredag presenterte idrettsmeldingen og en endring av tippenøkkelen, noe som betyr betydelig mer penger gjennom Frifond, der man vil doble støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. At det kan være ubehagelig for opposisjonen å høre det, må være et problem for opposisjonen, men det viser at vi faktisk har en regjering som både handler, tenker og fortsetter å jobbe for at de andre frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene og også korpsbevegelsen får bedre vilkår i årene framover.

Det er riktig at det fremdeles er mange tak som kan tas for å styrke korpsbevegelsen og de andre frivillige organisasjonene, men ingen skal komme å påstå at denne regjeringen har toet sine hender, sittet rolig og ikke gjort noe de siste sju årene – for det er direkte feil.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:05:39]: Beklager at jeg forlenger debatten, men jeg har fått utbytting, så jeg gjør det med god samvittighet.

Jeg må si at jeg stusser over innlegget til kulturministeren. Det var et innlegg som bare inneholdt et angrep på opposisjonen. Det er jo en kjent taktikk at angrep kan være det beste forsvar, men da må man ha noe å angripe med – og det mangler kulturministeren i denne saken.

Jeg satte for så vidt pris på innlegget som representanten Gjul holdt. Der var representanten Gjul litt konstruktiv og viste til det lille regjeringen har gjort, men det er altså for lite. Det er jo derfor korpsbevegelsen er i denne situasjonen – mens kulturministeren benytter anledningen til å angripe.

Kulturministeren er jo veldig opptatt av idrettsmeldingen som er lagt fram. Da kan jeg bare opplyse kulturministeren om følgende: Idrettsmeldingen er altså ikke behandlet i Stortinget, og det er Stortinget som skal vedta den. Det å forskuttere det som ligger i idrettsmeldingen, kan jo for så vidt kulturministeren gjøre, men det er altså ikke riktig, i og med at det er Stortinget som vedtar og eventuelt kommer med endringer.

Så er det slik at i den meldingen, som ikke er behandlet, ligger det forslag til endringer av tippenøkkelen. Det har vært behandlet i denne sal, og da stemte regjeringspartiene ned den endringen som vi har etterlyst. Men det er jo hyggelig at kulturministeren for så vidt har tatt lærdom av de debattene som har vært her tidligere, og kommet med en idrettsmelding. Men å forskuttere hva som blir resultatet der, vil ikke jeg gjøre. Det jeg kan si for Fremskrittspartiets del, er at vi skal forbedre den idrettsmeldingen på svært mange områder, for den er svært mangelfull. Men det får vi ta når den debatten kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Ib Thomsen satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2013, legge frem forslag til en strategi for å styrke norsk korpsbevegelse.»

Venstre har varslet at de støtter forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.35.02)Komiteen hadde innstilt:

Dokument 8:80 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Hans Olav Syversen, Rigmor Andersen Eide og Line Henriette Hjemdal om å styrke korpsbevegelsen i Norge – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at skolekorpsbevegelsen kan tas inn på UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble komiteens innstilling bifalt med 55 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.35.39)