Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 30 forslag. Det er
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 5 og 6 er identiske, og forslag nr. 6 vil derfor bli utelatt i voteringen.
Det voteres over forslagene nr 1–5 og 7–30, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn CO2-intensitet fremfor totale CO2-utslipp når man drøfter behovet for nasjonale tiltak innen næringslivet og andre sektorer, slik at norsk næringsliv kan utvikle sin virksomhet i Norge fremfor å måtte øke sin produksjon i utlandet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen se bort ifra målsettingen om ⅔ kutt innen 2020.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen likestille nasjonale og internasjonale sertifiserte CO2-reduserende tiltak, slik at tiltak gjennomføres der de har størst effekt.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide både nasjonalt og globalt CO2-budsjett for nasjonale tiltak, og hvor tiltak som ikke gir vesentlig global gevinst, revurderes.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre klimafondets finansiering slik at det baseres på prinsippene som ligger til grunn for NOx-fondet. Klimafondets inntekter skal baseres på øremerking av CO2-avgiften på norsk sokkel.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre rask implementering av CO2-kompensasjon for industriens kostnader i kraftprisen.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av gass i norsk industrivirksomhet fremfor å tvinge slik industri ut av landet.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi positive signaler til etablering av gassbasert industrivirksomhet, for eksempel aluminiumsverk og jernverk, som vil kutte CO2-utslipp fra dagens kullbaserte anlegg.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen tillate industrien å eie egne vannkraftverk så lenge kraften brukes til industrivirksomhet, noe som sikrer at miljøvennlig industrivirksomhet utvikler seg i Norge.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre konkurranseevnen til norsk industri, og derved unngå at Kyoto-avtalen oppfylles ved å «eksportere» norsk industris punktutslipp og arbeidsplasser.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på vannkraft gjennom tiltak for opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, tillate utbygging av større vannkraftverk, hvor man ikke krever nye store oppdemninger, tillate skånsom vannkraftutbygging av Vefsna og evaluere tidligere verneplaner med sikte på å høste av vannressursene uten å skade miljøverdiene.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen tillate lokal saksbehandling for mindre vann- og vindkraftprosjekt der kommunen selv ønsker det.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse avskrivingssatser for vind- og vannkraft tilsvarende som i Sverige.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket i sertifikatordningen slik at avslutningsperioden blir lik som i Sverige.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne for at andre lokasjoner enn Mongstad kan bygge fullskala gasskraftverk med CO2-renseanlegg med statlig finansiering på «no cure – no pay»-basis, noe som vil øke sjansen for suksessfullt resultat i arbeidet med å utvikle ny teknologi.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle et CO2-prosjekt hvor målet er å finne kommersiell bruk av CO2 som innsatsfaktor.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bruke kullkraftverket på Svalbard som «test-site» for rensing av kullkraft.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å se bort ifra forslaget om skjerpelser i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nullenerginivå i 2020.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bedre avskrivningssatser for energi- og miljøtiltak i bygg.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi skattefradrag for energi- og miljøtiltak i privatboliger med en teknologinøytral tilnærming.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en vekst i veibyggingen over hele landet, slik at økt utbygging av kollektivtilbudet ikke skjer på bekostning av veibygging.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stimulere til mer miljøvennlige drivstoff og energikilder, men samtidig sørge for at en vridning av innretningen på drivstoffavgiftene ikke medfører økte avgifter på drivstoff pr. liter.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere bilavgifter ved kjøp som stimulerer til raskere utskifting av bilparken samt bidra til at miljøvennlige biler premieres.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke vrakpanten.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bygge moderne, effektive, sikre og miljøvennlige veier ved å opprette et statlig selskap for samfunnsøkonomisk lønnsom veibygging basert på «Avinor-modellen».»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig selskap for utbygging av jernbane, basert på «Avinor-modellen».»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi skattefradrag for arbeidsgiverbetalt kollektivkort.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi avgiftsstimulans for å flytte langtransportert gods fra vei til bane og kjøl.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt FME-senter for Thorium i samarbeid med IFEs Haldenreaktor.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 25 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.39.19)Komiteen hadde innstilt til å gjøre slikt
vedtak
I
Meld. St. 21 (2011–2012) – Norsk klimapolitkk – vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i Norge, der fanget CO2 kan brukes til kommersielle formål.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.
V
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.
VI
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.
VII
Stortinget legger til grunn at drivstoffavgiftene fortsatt skal bidra til å redusere de nasjonale utslippene, blant annet gjennom langsiktige og forutsigbare rammevilkår for miljøvennlig drivstoff, jf. Innst. 3 S (2011–2012). Bilavgiftene skal blant annet brukes til å bidra til en mer miljø- og klimavennlig bilpark, ved at nullutslippsbiler, plug-in-hybrider og andre miljøvennlige biler kommer bedre ut enn tilsvarende biler med fossilt drivstoff. Avgiftene skal ytterligere vektlegge klimaegenskaper og lokal forurensning.
VIII
Dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000. Andre virkemidler for å fremme nullutslippsbiler, slik som fritak fra bom- og fergeavgift, tilgang til kollektivfelt og gratis parkering, må sees i sammenheng med trafikkutviklingen i de store byene. I beslutninger om disse virkemidlene må lokale myndigheters synspunkter veie tungt.
IX
Belønningsordningen for kollektivtrafikk skal prioritere dokumenterte resultater. Det vil si en påvist vekst i andelen kollektivtransport på bekostning av personbiltrafikken. Belønningsordninger skal videre prioritere byområder som anvender vegprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak for tildeling av statlige midler. Vegprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres vegprising uten lokal tilslutning. Det er en forutsetning for tildeling av slike midler at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak som virker begrensende på personbiltrafikken. Det er en lokal beslutning hvilke tiltak som iverksettes. Belønningsordningen skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. kroner i 2014. Som del av framforhandlete og forpliktende avtaler med byområdene og fylkeskommunene, der også tiltak for redusert bilbruk inngår, skal staten i større grad bidra til investeringskostnadene ved store kollektivprosjekter i og rundt de store byene, som for eksempel baneprosjekter og høykvalitets busstilbud.
X
Stortinget viser til klimameldingens omtale av utbygging av InterCity-forbindelsen i det sentrale Østlandsområdet og legger til grunn at regjeringen fremmer et alternativ for Stortinget som sikrer rask fremdrift.
XI
Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.
XII
Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket for elsertifikatordningen.
XIII
Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.
XIV
Stortinget ber regjeringen legge flertallets merknader i denne innstillingen til grunn for klimapolitikken.
Presidenten: Det blir votert over komiteens innstilling til I, II, III, VIII, X, XI, XII og XIII.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det blir videre votert over komiteens innstilling til IV, V, VI, VII, IX og XIV.
Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.40.00)