Ingjerd Schou (H) [11:53:00]: Nødnettet skal være grunnmuren i Norges beredskapsevne. Et robust felles nødnett basert på moderne teknologi er en viktig satsing på samfunnssikkerhet og styrket beredskap i Norge.

Investeringen i nødnettet er betydelig – den er kostbar – men det er også en riktig satsing hvis dette betyr at en oppnår merverdien som Stortinget opprinnelig bestilte.

Vi, Høyre, har snakket med brannfolk, spanere, livvakter, legevaktsfolk og ambulansepersonale som jevnlig risikerer sine liv i arbeidet sitt. En røykdykker på arbeid i en brennende bygning – ja, da er sambandet navlestrengen hans. Det er helt avgjørende å komme i kontakt med sentralen og kollegene på stedet for at han skal kunne gjøre jobben sin og være mest mulig sikker på at han kommer seg uskadet ut fra oppdraget.

Når vi som samfunn ber enkeltpersoner ta på seg et oppdrag på våre vegne, må vi også være sikre på at vi, i vår rolle, har gjort det vi kan for å gi dem mest mulig trygghet i arbeidet som skal gjøres. Tilbakemeldingene vi får nå – fra brannfolk, ambulansetjenestepersonale og ansatte i politiet – gjør meg urolig for om dette arbeidet er gjort godt nok.

Direktoratet for nødkommunikasjon og statsråden synes å tilbakevise enhver form for kritikk. I forslaget til statsbudsjett for 2013 presenteres de generelle rammene for utbyggingen, men det sies lite eller ingenting om kladdeføret for prosjektet.

Det hevdes at den valgte TETRA-standarden er ulik standarden i resten av Europa, kalt TEDS. Dette fremstår som underlig, fordi Stortinget har forutsatt i tidligere behandling at nytt nødnett skulle være et nøkkelferdig produkt og ikke et utviklingsprosjekt.

Høyre er urolig for om utbyggingen av nødnettet er valgt på uriktig grunnlag og om den videre prosessen er godt nok planlagt. Det er flere grunner til denne bekymringen. I opprinnelig bestilling for Stortinget i St.prp. nr. 30 for 2006–2007 blir det forsikret om flere forhold som var viktige for Høyre, under kapitlet «Sentrale egenskaper ved det nye nettet»:

«Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere dekke om lag 80 % av landets areal og nær 100 % av befolkningen.»

NRK avslørte tidligere i høst at det skal eksistere en hemmelig avtale mellom direktoratet og leverandøren, Motorola, om at dekningsgraden blir redusert. For oss i Høyre ser det ut som om direktoratet kan ha gått med på en gjennomsnittlig dekningsgrad som er ca. 10 pst. under Stortingets bestilling, eller enda mindre. Stemmer dette, er dette riktig? Vi har også fått informasjon om at Troms fylke bare skal ha en dekningsgrad på 57 pst. Dette er ikke som bestilt, og denne reduksjonen kan innebære forskjellen på liv og død.

«Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs», ble det sagt fra regjeringen. Dette har blitt redusert til: «I tettbygde strøk skal det være en viss innendørs dekning, noe som krever noe høyere tetthet av basestasjoner.»

Dette betyr at ambisjonene har blitt noen helt andre. Med dette blir det nye nødnettet nærmest et utendørsnett, mens ambulansepersonellet som skal hjelpe den fødende kvinnen i boligblokken hun bor i, må basere seg på mobiltelefon underveis eller eventuelt løpe ut på gaten når de trenger kontakt med jordmor.

Spaneren som fotfølger den kriminelle voldsmannen, må håpe på det beste når hun forfølger den mistenkte inn på Oslo S eller på T-banen i Oslo, fordi sambandet ikke fungerer godt nok her. Livvaktene som passet på Sør-Koreas statsleder på statsbesøk i Norge, har vi fått opplyst ikke hadde dekning inne på Grand Hotel. Flere brannstasjoner holder fast på det gamle sambandet, fordi deres egne interne tester viser en klasseforskjell i dekningen innendørs.

Enda merkeligere blir denne reduksjonen i kvalitet når vi vet at TETRA-brukere i våre naboland ikke sliter med samme dekningsproblemer innendørs. Årsaken til dette skal være at deres radioer er utstyrt med såkalt Gateway repeatere som forsterker signalet betydelig, mens dette skal ha falt ut fra kravspesifikasjonen underveis i det norske innkjøpet. Hvorfor lå ikke dette inne som krav i det norske anbudet? Dette var det flere leverandører som kunne levere allerede i første norske anbudsrunde. At Motorola på dette tidspunktet ikke hadde dette i sine radioer, har det spilt en rolle?

«I startfasen vil datatjenester ha en overføringsrate på maksimalt 28,8 kb/s. Dataoverføring med hastighet opp til 163 kb/s er tenkt innført i byer, tettsteder og langs europaveier, riksveier og fylkesveier fra 2009.»

Dette sa regjeringen i 2006. Nå sies det at det er vanskelig med datatrafikk på nettet. Brukerne er avhengige av mobiltelefonene sine, noen steder brukes iPad, ambulansetjenesten har måttet bruke et separat kartsystem, og mulighetene til å sende EKG over det krypterte nødnettet, som også ble lovet, er fortsatt bare en drøm. Siste anslagene som Høyre har hørt, er at dette kanskje kan innføres mellom 2025 og 2030, hvilket betyr nok et brudd på Stortingets forutsetninger.

«Nødnettet vil kunne brukes i helikopter og fly opptil 8 000 fot over havet,» var bestillingen. Fakta har vist at politihelikoptrene som har patruljert i Oslo-området i høst, var uten dekning i luften i seks uker. Merkelig nok skal dette ha begynt å virke igjen først samme uke som justisministeren og jeg sist møttes i denne sal og diskuterte spørsmålet i en spørretime. Forhåpentligvis er dette nå på plass for fremtiden.

Samtidig ser vi at Høyres forutsetning om at også redningshelikoptrene skulle koples på nødnettet, ikke er med likevel. Er det meningen at disse skal med etter hvert, eller har man gitt opp dette?

Nytt nødnett skal ha: «god kapasitet ved ulykker og i den daglige operative tjeneste». Det var regjeringens beskrivelse av forhandlingsresultatet i 2006. Vi ser at nødsambandets kapasitet er sprengt i hovedstaden og hovedstadens sentrum hver uke, og at det har kollapset i flere kritiske situasjoner. Eksempler er stormen Dagmar, en husbrann på Hasle, midt i Oslo, og en øvelse på Ila landsfengsel.

Et robust nett som virker under strømbrudd og når andre nett ligger nede, var et hovedargument for nytt nødnett. Det vi ser i dag, kan være et nødnett som er enda mer sårbart enn mobilnettet, fordi det har langt færre basestasjoner. Det er ikke beroligende å høre at Direktoratet for nødkommunikasjon ikke deltar i beredskapsøvelsen heller – den såkalte og omtalte TYR, som nylig ble gjennomført. Samtidig hører vi at basestasjonene bare skal ha åtte timers reservetid ved strømbrudd. Regjeringen sier i proposisjonen som vedtok igangsettelse av bygging:

«Stor brukermedvirkning anses som et viktig risikoreduserende tiltak i prosjektet.»

Samtidig sier beredskapspersonellet at de ikke blir hørt. Tidligere helsedirektør sier at dårlig dekning og talekvalitet har vært rapportert i flere år, uten at man har sett noen plan for å forbedre dette. De opplever at brukererfaringene deres ikke når fram, og at direktoratet baserer evalueringsrapporter på analysering av statistikk fra datasystemet eller spørreundersøkelser hos ledelsen i departementene. Til og med i Direktoratet for nødkommunikasjons egenevaluering etter 22. juli-terroren var det ikke snakket med dem som var operative under politiaksjonen. Det henvises i evalueringsrapporten til at dette skal skje i den videre oppfølgingen, men slik Høyre har forstått dette, venter politifolkene fortsatt på en slik henvendelse.

Statsråden har sagt at ved utarbeidelsen av spesifikasjonen for nødnettet ble det lagt stor vekt på å gjøre denne teknologinøytral.

Det står i proposisjonen at:

«det påhviler leverandøren å levere et nøkkelferdig system».

Hvorfor er det ikke krevd såkalt gateway repeater-funksjon i radioene?

Spørsmålet blir enda mer sentralt når vi samtidig har fått dokumentert at det i den hemmeligstemplede kravspesifikasjonen, som lå til grunn for anbudsrunden, ble krevd at leverandøren skulle levere radioterminaler som støtter TETRA-standarden TEDS.

Hvordan kunne Justisdepartementet kreve TEDS-standard når dette ikke var teknologinøytralt, og at dette på denne tiden bare var på utviklingsstadiet hos Motorola? Jeg spør igjen: Hvordan kunne man?

I tillegg skjønner vi ikke hvordan man kunne velge leverandør overhodet, når det viser seg at heller ikke Motorola kunne levere produkter og løsninger basert på denne standarden før i mai inneværende år – seks år etter at de vant kontrakten.

Denne delen av saken har en lukt som vi i Høyre ikke er komfortable med. At Direktoratet for nødkommunikasjon innrømmer at Motorola har sittet på flere sider av bordet og deltatt i utformingen av anbudskriteriene allerede gjennom den første anbudsprosessen, vitner om at utfallet ikke var teknologinøytralt, slik Stortinget ble forsikret om. Det er sterkt beklagelig at prosessen har blitt gjennomført slik at Klageorganet for offentlige anskaffelser har konkludert med brudd på regelverket, og at avtaleoverdragelsen fra Nokia Siemens til Motorola kan være ulovlig.

Statsråd Grete Faremo [12:03:16]: Nødnett er det nye digitale radiosambandet til de tre nødetatene brann, helse og politi. Det er avlyttingssikkert, med bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet enn dagens samband.

Nødnett brukes både internt i etatene og som et samvirkenett hvor mannskapene deler tidskritisk informasjon mellom ulike organisasjoner.

Nødnett bygges ut for å dekke de behov nødetatene har beskrevet. Utbyggingen er i tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling, og rammene er som gitt av Stortinget. Direktoratet for nødkommunikasjon, DNK, blir nøye fulgt opp, både gjennom etatsstyringen fra Justis- og beredskapsdepartementet og jevnlige tilsyn fra Riksrevisjonen.

Nødetatene brann, helse og politi spesifiserte krav til nytt nødnett i forkant av anbudskonkurransen. De deltok i evalueringen av tilbudene og i forhandlingene med leverandøren, og de anbefalte kontrakten overfor departementet.

Nødnett ble, som interpellanten påpeker, om lag tre år forsinket i første utbyggingstrinn. Det er redegjort for årsaker til dette i Prop. 100 S for 2010–2011, framlagt 15. april 2011. Forsinkelsen skyldtes hovedsakelig store vanskeligheter på leverandørsiden, langvarige prosesser for etablering av enkelte basestasjoner og uforutsette forsinkelser knyttet til evalueringen mellom første og andre utbyggingstrinn.

Nødnett er i bruk i hele området for første utbyggingstrinn. Om lag 8 000 radioterminaler er tilknyttet systemet. Månedlig går det over en halv million samtaler i Nødnett. Brukerundersøkelser viser at den store majoriteten av brukerne er fornøyde. En brannmann i Halden uttalte nylig til Halden Arbeiderblad at Nødnett er det største som har skjedd brannvesenet siden brannslangen.

En medarbeider i ambulansetjenesten sier til Ambulanseforum:

«Vi har et nett som definitivt har noen barnesykdommer, men for første gang så har jeg faktisk samband på jobb. I tillegg har jeg dekning. Dette er en god kombinasjon. For første gang har jeg en sikkerhetsalarm jeg stoler på at virker. Dette har jeg aldri hatt før.»

Da justiskomiteen var i Drammen for få uker siden, har jeg blitt fortalt at AMK-sjefen uttalte:

«Det har vært kritiske røster til det nye nødnettet, men vi mener at det er kjempebra. Lyden er mye bedre og mulighetene er flere.»

Nødnettkontrakten omfatter leveranse av enorme mengder teknisk utstyr over en lengre tidsperiode. Innenfor kontrakter av denne størrelse og kompleksitet utarbeides normalt kontraktstillegg for å avklare de problemstillinger som uvegerlig dukker opp underveis. Kontrakten med tillegg ivaretar statens samlede interesser og er i tråd med føringene fra denne salen.

Enkelte medier hevder at Nødnett har hatt en kostnadsøkning fra 3,6 mrd. kr til 6 mrd. kr – noe som ville tilsvart en økning på 67 pst. Her blandes tall som ikke er sammenlignbare. Økningen i forventet kostnad er på om lag 27–30 pst. i 2011-kroner, avhengig av hvor mye av usikkerhetsavsetningen det vil bli behov for – altså langt under det anslaget som er vist til ovenfor.

Kostnadsrammen for trinn 1 ble i 2006 estimert til 900 mill. kr, og det ble da ikke avsatt midler til usikkerhet.

I tidligere nevnte Prop. 100 S for 2010–2011 ble det opplyst at de samlede kostnadene for trinn 1 var 1,347 mrd. kr i 2011-kroner. I underkant av 200 mill. kr av kostnadsoverskridelsen kan direkte relateres til forsinkelsen.

I 2011 ble kostnadsrammen for utbyggingen av trinn 2 fastsatt til 4,7 mrd. kr, og usikkerhetsavsetninger utgjør 750 mill. kr – i tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling.

Interpellanten er bekymret for om utbyggingen av Nødnett har skjedd på bakgrunn av uriktige opplysninger. Før Stortinget vedtok landsdekkende utbygging ble Nødnett meget nøye gjennomgått. Det foreligger omfattende utredninger fra uavhengige og troverdige aktører. Det har i tillegg hele tiden vært dyp brukerinvolvering ved utviklingen av Nødnett – fra spesifikasjon til ferdig løsning.

Det er hevdet at Nødnett er basert på en annen standard enn «den resten av Europa benytter». TETRA-standarden brukes av Island, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Estland, Storbritannia, Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Portugal, Italia og Hellas.

Norge og Sverige har også påbegynt et prosjekt som gjør det mulig for tjenestemenn i nødetatene i de to landene å bruke sine Nødnett-radioer i begge landene. Dette samarbeidet er bare mulig fordi vi har samme sambandsteknologi.

I Norge er også leveransen av TEDS inkludert i kontrakten. TEDS er en del av TETRA-standarden som gir hurtigere datatrafikk i nødnettet. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt for TEDS i Norge neste år. TEDS vil kunne gi mulighet til å overføre datatrafikk i nødnettet i høyere tempo.

Både analyseselskapet Gartner og Finansdepartementets eksterne kvalitetssikringsfirmaer som kvalitetssikret evalueringen av både første og andre byggetrinn, konkluderte med at det ikke var reelle alternativer til TETRA. Ingen andre land har basert sine nødnett på kommersielle mobilnett.

Den siste tiden har det blitt stilt spørsmål om hvorvidt dekningen for Nødnett blir dårligere enn det Stortinget forutsatte i sitt vedtak i 2011. Målsettingen om at Nødnett skal ha dekning på nær 100 pst. av befolkningen og 79 pst. av landarealet står fast. Nødnett vil gi tilnærmet full dekning langs europaveier, riksveier og fylkesveier samt i byer og tettsteder. Det er krav til forsterket signalstyrke i byer og tettsteder for å gi best mulig innendørsdekning. Det vil bli dekning i kystnære områder og krav til dekning for helikopter. Mobile basestasjoner for bruk i f.eks. fjellheimen og flere innendørsanlegg er bestilt.

Det å sikre dekning er en omfattende og tidkrevende prosess. Det krever ikke bare god planlegging, men også justeringer etter målinger og erfaringer fra bruk. Arbeidsmetodene er nå forbedret.

I forkant av utbyggingen gjennomføres det møter med nødetatene lokalt i alle utbyggingsområdene for å få informasjon om lokale forhold og behov. Deretter bygges Nødnett med god dekning i de områder folk bor og nødetatene ferdes. Når Nødnett er etablert i det enkelte utbyggingsområdet, skal brukernes erfaringer og feltmålinger kartlegge behov for eventuell bygging av ytterligere basestasjoner.

Denne arbeidsmetoden det nå er lagt opp til, gir den praktisk beste og raskeste måten å bygge det landsdekkende nettet på. For å kunne benytte Nødnett også ved hendelser i områder der det ikke er etablert fast dekning, vil det bli anskaffet mobile basestasjoner.

Som nevnt har nødetatene deltatt i spesifikasjonsarbeidet for Nødnett. Det er stilt generelle krav om økt signalstyrke i de 22 største byene og rundt samtlige brannstasjoner for å oppnå innendørsdekning opp til et visst nivå. Dette har ført til at signalstyrken som brukes i byer i Norge, er sterkere enn i de fleste byer i Europa hvor også TETRA benyttes som nødsamband.

Det vil alltid være bygg der radiostråler ikke når inn. Innendørsdekning avhenger av byggenes konkrete struktur, fasade, bygningsmateriale og omfang. Hvilke bygg det gjelder, kan være vanskelig å identifisere i forkant.

I konkurransegrunnlaget er det ikke stilt krav om dekning som gir røykdykkere garantert tilgang til det faste nettet ved innsats inne i alle bygg. Et slikt krav om ubegrenset innendørsdekning ville blitt ekstremt kostnadsdrivende og vanskelig å gjennomføre. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bruker likevel 24 av 29 brannvesen i første utbyggingstrinn Nødnett til røykdykking.

Det gjennomføres nå en studie i et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og SINTEF for å fastslå om det er kvalitetsforskjeller mellom gammelt spesialsamband som tidligere har vært brukt til røykdykking og nødnettradioer i ulike bygningskonstruksjoner. Målsettingen er å gi brannsjefer et godt grunnlag for å beslutte hva slags samband som er best egnet for røyk- og kjemikaliedykking.

22. juli-kommisjonens rapport understreker viktigheten av at Nødnett bygges ut i hele Norge raskest mulig. Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for dette samt å sikre at Nødnett i drift er et trygt og effektivt verktøy for brukerne.

Leverandørbyttet og kontraktstilleggene har gitt betydelig redusert risiko i prosjektet. Utbyggingen av Nødnett tilfredsstiller Stortingets forutsetninger om krav til kvalitet og flatedekning. Trinn 2-utbyggingen av Nødnett er i full gang. Per i dag pågår det utbygging i Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter, og det pågår radioplanlegging for hele landet.

Landsdekkende Nødnett ferdigstilles innen utgangen av 2015, i tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling.

Ingjerd Schou (H) [12:13:35]: Jeg er også helt sikker på at det er veldig mange gode eksempler fra bruk av nødnettet. Det er både å forvente og bra, men det underkjenner allikevel ikke de erfaringene som tilsier at forbedringer må til. Siden det er så bra i alle andre land som bruker dette, kan det jo tyde på at det er i Norge problemet ligger. Det er altså ingen andre som bruker TEDS, utviklingsprosjektet, og da blir det heller ikke et nøkkelferdig opplegg, som Stortinget forutsatte.

Bestillingen fra Stortinget var også at vi skulle ha en teknologinøytral konkurranse som leverte nettopp et nøkkelferdig robust nødnett, etter flere spesifikasjoner på nødvendig kvalitet, og vi er i ferd med å få på plass et kryptert nødnett som gjør at beredskapsenhetene våre har bedre muligheter til kommunikasjon med hverandre. Det er gode eksempler, men det er også ting som må forbedres. Men vi har altså endt opp med å knytte oss til en enkeltleverandør i et utviklingsprosjekt som ikke har den robusthet, den kvalitet, den pris eller den gjennomførbarhet i tid som ble forutsatt i vedtakene. Nøklene til systemet passer rett og slett ikke helt ennå etter seks år. Fortsatt driver direktoratet og Motorola med mekking og filing, og håper at de vil passe til slutt. Tålmodigheten er i ferd med å renne ut. Fakta må på bordet, uavhengige evalueringer må foreligge, og vi som lovgivere må også få tilgang til disse.

Det kreves en grundig gjennomgang av nødnettet som nå er i ferd med å komme på plass. Vi må vite om dette rett og slett er godt nok. Er det godt nok for de operative beredskapsmannskapene? Holder det vann for vårt samfunn i store katastrofer? Er nødnettet fremtidsrettet, slik at det kan integreres med den nye teknologien som har kommet siden dette først ble vedtatt i 2005?

I Høyre mener vi at det ville være nyttig å se nærmere på hvilke løsninger som er mulig for å få til forbedringer av systemet, som løsningen det norske forskningslaboratoriet Simula er i ferd med å teste ut, med et nytt SIM-kort som gjør at nødradioene ikke bare kan bruke TETRA-nettet, men også Telenor, NetCom, Ice eller andre ved behov.

Det statsråden har sagt om nødnettet og dets utvikling, er så langt ikke svar på alle de utfordringene som brukerne kommer med. Jeg tror det er viktig at statsråden forsikrer at dekningsgraden, som statsråden sier skal være slik Stortinget har forutsatt, også blir etterlevd av Direktoratet for nødkommunikasjon, og at det ikke finnes hemmelige dokumenter som tilsier at dekningsgraden skal være på 57 pst. i Sogn og Fjordane eller i andre deler av landet vårt, hvor dekningsgraden er betydelig lavere enn forutsatt.

Statsråd Grete Faremo [12:16:49]: Jeg er glad for at dette prosjektet har stor oppmerksomhet. Nødnettet er en vesentlig forbedring av kommunikasjonsmulighetene for nødetatene. At det likevel er krevende å gjennomføre et så vidt stort prosjekt, er ingen overraskelse, og at vi må følge med både fra regjering og storting på gjennomføringen, er også selvsagt.

Jeg vil med en gang forsikre om at det ikke foreligger noen hemmelige avtaler om redusert dekningsgrad. Det har vært flere diskusjoner om hvordan en skal sikre denne utbyggingen, og senest i denne sal ble det diskutert hvordan en skal gjøre denne installasjonen skånsom f.eks. i verneområder. Med grunnlag i det vedtaket Stortinget gjorde, er det også derfor tatt hensyn til dette i gjennomføringen av den landsdekkende utrullingen, hvor faste installasjoner og også mobile løsninger er tatt i bruk for å sikre en dekning som forutsatt.

Gateway repeatere blir nevnt flere ganger. Det er en teknisk betegnelse som jeg ikke skal gi meg inn på å beskrive i detalj, men det er med i trinn 2. Det er også slik at redningshelikoptrene kommer med i gjennomføringen av prosjektet videre. Dette var jo til diskusjon allerede i den regjeringen som interpellanten tilhørte, og jeg er sikker på at teknologinøytral anskaffelse ble diskutert og også gjennomført i det anbudsgrunnlaget som senere gikk ut.

Det er en selvfølge at brukerne er med hele veien, ikke minst knyttet til å sikre at nødnettet til slutt skal virke etter sin hensikt. Når vi har tatt lærdom av hva det var som bidro til forsinkelse i byggetrinn 1, bl.a. at det skulle være så å si perfekt før man tok det i bruk, har vi i trinn 2 valgt en mer dynamisk utrulling, også etter vedtak her i Stortinget. Det gjør at brukermedvirkningen for å sikre at nettet virker etter sin hensikt, er helt sentral. De feil som etter hvert oppdages, og de svakheter som avdekkes, skjer det en utbedring av, og da i samarbeid med brukerne, så langt det er mulig.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:20:08]: Først takk til interpellanten for at hun tar opp denne saken.

Den er viktig fordi utbyggingen av Nødnett over hele landet, som er i full gang, er den største satsingen som nå gjøres i forbindelse med samfunnssikkerhet for å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler.

Men interpellasjonen er også viktig fordi vi opplever at det til tider er både misforståelser og feilinformasjon bl.a. i media. Nødnumrene vi har i dag, det nye nødnettet og nødkommunikasjon blandes sammen som om alt er en og samme sak. Jeg håper denne debatten kan bidra til oppklaring, og at man får fram fakta på en god måte.

Det skal ikke stikkes under stol av denne saken har en noe brokete fortid både med bygging av nettet og med leveransen. Det var ikke teknologiutvalgets skyld. Men det er et komplisert teknologiprosjekt som krever samhandling mellom en rekke aktører, brukergrupper og leverandører, og utbygging av nettets første fase var en svært utfordrende prosess.

Det er et stort behov for et nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene som er avlyttingssikkert, som gir bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet. Derfor har Stortinget, enstemmig, vedtatt full utbygging i landet.

Når det gjelder valg av teknologi, har det vært reist kritikk fra noen enkeltpersoner og deler av etatene. Det må en ta på alvor, og i det videre arbeidet må en ta med seg erfaringer, kunnskap og innspill som kommer fra brukerne.

Men jeg understreker det statsråden sa i sitt innlegg, at nødetatene deltok i anbudsprosessen og i evalueringen av tilbudene, og de var også med på å godkjenne kontrakten før den ble signert, noe som var avgjørende viktig for Stortinget da det ble fattet vedtak om utbygging.

Men allikevel, i den offentlige debatten har det fra noen blitt sagt at teknologien som er valgt i Norge, ikke er framtidsrettet. Og i forbindelse med høringen i transport- og kommunikasjonskomiteen om statsbudsjettet for 2013 hevdet IKT Norge at det bør hasteutredes om kommersielle telenett kan avhjelpe utbyggingen.

De begrunnet dette med at det nå er utviklet en ny norsk teknologi som kan ta inn alle operatører og alle typer teknologi, inkludert TETRA. Det ble sagt at nødnettet kan reddes med ny norsk teknologi, og at vi kan få bedre dekning, kapasitet, billigere utbygging og effektivisering av etatene.

På spørsmål fra undertegnede om hvor mye billigere det ville bli, hadde de ikke noe svar på det.

Det bør sjekkes ut om IKT Norge har rett i sine påstander, men vi kan ikke akseptere at nødnettet blir forsinket eller dårligere enn det som Stortinget har vedtatt, med alle de funksjonaliteter som er påkrevd, bl.a. krypterte avlyttingssikre samtaler i grupper.

Interpellanten viser til at det nå blir hevdet at den valgte TETRA-standarden er ulik den som er i resten av Europa. Dette er et eksempel på feilinformasjon i denne saken.

Statsråden viste i sitt innlegg til hvilke andre europeiske land som bruker TETRA, og til fellesprosjektet som er i gang mellom Norge og Sverige. Det er noen hindringer på veien, men vi får tro at de kan fjernes, slik at samfunnssikkerheten styrkes ytterligere både mellom og i disse to landene.

Når Stortinget tidligere har behandlet saker om Nødnett, har det vært understreket at det så langt som mulig skal legges til rette for at frivillige organisasjoner som driver med redningsarbeid, kan bruke nettet. Derfor er jeg fornøyd med at det nå pågår utprøving hos bl.a. Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningsselskapet, og at Luftambulansen er på vei inn. I tillegg er Stortinget og Norges Bank inne, og det er prosjekter på gang med Sivilforsvaret, NSB, Tollvesenet, Forsvaret og energibransjen. Det er bra, men hovedfokuset må være de tre nødetatene.

Nettet brukes nå daglig av godt over 8 000 brukere fra brann-, helse- og politietaten, og brukernes erfaringer er i all hovedsak gode. Der svakheter identifiseres, jobbes det hele tiden med å forbedre systemet, og slik må det selvfølgelig være.

Det er noen utfordringer med innendørsdekningen, spesielt i nybygg. Dette er et problem som deles med de kommersielle aktørene. Et eksempel er de nye byggene i Bjørvika, som skaper stort hodebry for Telenor. Direktoratet jobber kontinuerlig med dette problemet, men en fordel med TETRA er at det er mulig å benytte håndterminaler til kommunikasjon når det ikke er kontakt med nettet.

Det gjøres nå mange grep for å styrke beredskapen i Norge. Nødnettet er ett, og jeg er sikker på at det er en stor bidragsyter til økt samfunnssikkerhet i landet vårt.

Jeg får bare håpe at det ikke er slik at Høyre mener at en nå nesten skal starte opp på nytt, slik en til dels kunne få inntrykk av i Schous innlegg.

Bård Hoksrud (FrP) [12:25:18]: Dette er en utrolig viktig debatt. Jeg er glad for at også Høyre etter hvert har sett at det er store utfordringer ved implementeringen av det såkalte nye nødnettet. Fremskrittspartiet har vært skeptisk helt siden 2004, og gitt klart og tydelig uttrykk for det, nettopp på grunn av en del av de teknologiske utfordringene som vi så: at man ikke kan sende bilde, at man ikke kan sende videofilm eller videosnutter, noe som kunne vært veldig viktig for nødetatene å sende videre til operasjonssentralene.

Så er det bra at vi endelig får en statsråd som er ansvarlig for det nye nødnettet, og som faktisk kan komme til Stortinget. Praksisen har jo vært at den statsråden som har hatt ansvaret, ikke kan møte i Stortinget fordi han har vært inhabil i saken. Det er veldig bra at vi nå har fått en statsråd som faktisk kan møte og diskutere nødnettsaken, og som har ansvaret for dette.

Men det som er litt synd, er at vi under behandlingen av nødnettsaken enkelte ganger har fått 14 dagers behandlingstid i Stortinget. Stortinget er ikke gitt en reell mulighet til på en grundig og skikkelig måte å få diskutere en del av de store utfordringene som vi nå ser.

Når jeg hører statsråden skryte av at vi implementerer et nytt nødnett: Ja, teknologien er fra 1990-tallet, og det har faktisk skjedd masse teknologisk siden TETRA og det såkalt nye nødnettet ble etablert. Man kan vel kanskje si at det er et nytt gammelt system man nå er i ferd med å innføre.

Så må gjerne statsråden og andre skryte av at brukerne er godt fornøyd. Ja, jeg registrerer at det er mange brukere som sier at de er fornøyd, men ofte opplever jeg at de er litt oppover i systemene. Fra dem som virkelig er på bakkeplanet, og som bruker nødnettet hver eneste dag i nødetatene, er i hvert fall de tilbakemeldingene vi får, langt fra like entydig positive som statsråden prøver å fremstille det som her i dag.

Det er et paradoks at på Ila landsfengsel, hvor man har noen av de kanskje verste og mest kriminelle fangene vi har i dette landet, detter hele nødnettet ned når nødetatene skal ha en øvelse der. Og så sier man at man må bli bedre til å bruke sambandet. Det er jo betryggende at man må prate mindre på sambandet, for da fungerer det kanskje – satt litt på spissen. Jeg håper jo ikke at det er sånn. Jeg håper at det blir tatt på alvor. Jeg forventer og jeg tror at Direktoratet for nødkommunikasjon tar dette på høyeste alvor.

Politiets livvakttjeneste og Den kongelig politieskorte vil altså ikke bruke det nye nødnettet fordi det er for dårlig. Det er tilbakemeldingen. Helseetaten sier at det er for dårlig. Det tar Fremskrittspartiet på alvor. Derfor har vi invitert til et seminar nå torsdag. Det hadde vært hyggelig om justisministeren ville tatt en tur for å høre på brukerne, de som er veldig opptatt av dette, og som opplever at nødnettet ikke fungerer sånn som alle sammen gjerne vil at det skal fungere.

Jeg synes at statsråden gjerne kan si noe om de nye mulighetene man nå ser. Simula sier at det er fullt mulig å få på plass nye løsninger, ny teknologi, hvor man bruker det kommersielle nettet sammen med nødnettet. Jeg tror det er vanskelig å si at man skal skrote noe man har brukt 2 mrd. kr på allerede. Men det kan hende at man skal si at vi må bruke det kommersielle nettet sammen med nødnettet for å få en best mulig tjeneste til dem som faktisk er ute og gjør jobben. Det er vanlige menn og kvinner som gjør jobben ute i nødetatene, i førstelinjen. Selvfølgelig skal de ha det beste tilgjengelige kommunikasjonsutstyret. Det er nettopp derfor vi har disse debattene. Det er derfor vi har disse diskusjonene, og det er derfor Fremskrittspartiet også etter seminaret på torsdag vil diskutere hva vi gjør videre. Dette er kjempeviktig, for det handler om å redde menneskeliv, og det handler om å redde verdier.

Det er et paradoks at på dette såkalt nye nødnettet kan man snakke sammen, man kan sende en melding, mens en tolvåring, eller en tiåring for den saks skyld, som får en forholdsvis gammel telefon, kan sende melding, han kan ringe, og han kan til og med sende bilder. Og hvis den er litt nyere, kan han til og med sende video via mobiltelefonen. Det betyr altså at de aller fleste mennesker i Norge har et bedre system enn det vi har nå til det nye nødnettet. Jeg ser veldig fram til seminaret vi skal ha på torsdag. Som sagt er det en åpen invitasjon til justisministeren hvis hun har lyst til å komme og høre på både de som er for og imot. Så håper jeg at vi etter det kan se på hva vi gjør videre med nødnettet, for det er viktig å sikre et godt og trygt nødnett.

André Oktay Dahl (H) [12:30:40]: Det som har vært det mest krevende og problematiske når Stortinget har forsøkt å følge nødnettutbyggingen nøye, er det uklare og til dels motstridende faktagrunnlaget som vi underveis har fått å bygge på. Jeg vil si at nødnettutbyggingen nesten konkurrerer med IKT-utbyggingen i politiet når det gjelder manglende betryggende informasjon til Stortinget. Det gjør et inntrykk når en dønn solid tidligere helsedirektør offentlig går ut og sår tvil om deler av det faktagrunnlaget som presenteres i regi av Direktoratet for nødkommunikasjon. Da ringer alarmklokkene våre. Det holder rett og slett ikke at dårlig dekning og talekvalitet i flere år har vært rapportert om uten å ha vært gjort noe med, som han påpekte.

Det er problematisk når flere av oss får meldinger om at informasjon sminkes eller holdes tilbake, at de som faktisk skal utføre farlige jobber, ikke opplever at deres informasjon blir innhentet eller i det hele tatt søkt videreformidlet. Når man sier at bruker er fornøyd, er det ganske greit å vite at veldig mange av dem Høyre har vært i kontakt med, har bedt oss om å spørre: Hvem er de brukerne? Hvem er spurt, og hvordan er de spurt?

Som flere har vært inne på, kollapset nødnettet både under Dagmar og under fullskalaøvelsen ved Ila landsfengsel. Det har også kollapset under en helt vanlig brann i et bolighus i Oslo. Politiet melder at det gamle sambandet fungerte mye bedre for politiet. Selv inne på Sentrum politistasjon skal det fungere dårlig i deler av bygget. Ved statsbesøket til Sør-Koreas president hadde man på Grand Hotel ikke dekning på nettet innendørs. Bilder er det, som flere har sagt, ikke mulig å overføre, men det blir et stadig større behov.

Helsevesenet opererer med et eget kartsystem ved siden av nødnettet, i og med at det ikke er integrert. Når det gjelder ambulansetjenesten, brukte man før fire–fem tastetrykk. Nå bruker man altså elleve. Det sier noe om utfordringene som det haster å få gjort noe med.

Flere av dem vi har vært i kontakt med, har kommentert kommisjonsrapporten, som sier at hadde man hatt nødnettet på plass, kunne kanskje ting vært annerledes den 22. juli. Det betviler de, for de mener at med utbygd nødnett ville man ikke løst situasjonen bedre den 22. juli. Det gir grunn til å etterspørre kommisjonens grunnlag for deres rapport på dette punktet som utelukkende er bygd på hva topper har sagt, og ikke hva operativt mannskap har sagt.

Vi tviler sterkt på at de ansatte og brukerne som tar kontakt med oss, enten det gjelder dem i helsevesenet, brann- og redningsetaten eller i politiet, har noen som helst annen agenda enn å sørge for at deres arbeidsdag blir tryggest mulig. De er rett og slett bekymret for at de nærmest ikke vil tørre å gjøre jobben sin fremover.

Det spørsmålet denne interpellasjonen egentlig handler om, er jo om statsråden er sikker på at folk som skal bruke nødnettet, kan være trygge på at det fungerer, og om hun kan garantere for at vi ikke om noen få år vil oppleve episoder hvor f.eks. brannfolk blir skadet eller kanskje drept på jobb fordi de ikke kan kommunisere med hverandre.

Det er grunn til å ta opp at vi har opprettet et eget direktorat som skal styre hele nødnettutbyggingen. Det fører meg inn på hva vi kan si om norsk måte å organisere seg på. Når man ser på nødnettutbyggingen og gjennomføringen av IKT-prosessen i politiet og en lang rekke andre eksempler, gir det grunn til å sette spørsmålstegn ved måten vi organiserer samfunnet vårt på. Vi har et POD som visstnok skal bli mye bedre på IKT. Vi har et eget politiets data- og materielltjeneste. Vi har også etablert et eget direktorat for nødnettutbygging. Samtidig har vi et totalt fragmentert system for å forebygge og bekjempe «cybercrime» uten en klar og sentral strategi. Vi overlater utelukkende til private selskaper å håndtere mulige sikkerhetstrusler via kinesiske Huawei. Det gir grunn til å spørre hvem som i det hele tatt har det overordnede ansvaret – om høyre hånd ser venstre hånd.

Høyre mener at nødnettutbyggingen egentlig blir en test på om våre beslutnings- og gjennomføringssystemer i praksis har lært noe særlig etter 22. juli, om vi nå har kommet til «the point of no return» eller ikke. Det er en lang rekke spørsmål som ikke er blitt besvart i dag, f.eks.: Når konkret kommer redningshelikoptrene med? Hvilke kontraktsmessige muligheter har vi til å supplere med moderne, ny teknologi som kan supplere det vi har nå? Og ikke minst: Hvordan har statsråden tenkt å sikre seg at operativt personale trekkes mer med i prosessen fremover enn tilfellet har vært til nå?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Jenny Klinge (Sp) [12:35:46]: Det var eit einstemmig storting som 9. juni 2011 vedtok at vi skulle byggje nytt nødnett i heile Fastlands-Noreg. Det var eit viktig vedtak som skal styrkje beredskapen og kommunikasjonen mellom dei viktige nødetatane våre.

Debatten rundt dette nødnettet har i det siste vore sterk, og regjeringa har mått tole mykje kritikk frå opposisjonen. Dessverre opplever eg at debatten har vore prega av misforståingar og mangel på kunnskap. Mange av desse misforståingane kunne lett ha vore unngått. Eg undrast på om nokon av og til ikkje ønskjer å få alle fakta på bordet, for lettare å kunne kritisere.

Representanten Schou framhevar i sitt spørsmål at Stortinget har føresett at nytt nødnett skulle vere av same standard som i våre naboland. Vidare hevdar ho at den valde standaren er annleis enn hos dei andre landa i Europa. Hadde representanten frå Høgre teke seg tid til å sjekke litt opp i denne saka, så hadde ho visst at TETRA-standaren som er vald, er den same som ein nyttar i dei næraste nabolanda våre; Sverige, Danmark, Finland, Island og Storbritannia. Dette har for denne regjeringa vore eit svært viktig punkt, då dette gjer samarbeidet over landegrenser mykje enklare. Per i dag finst det ikkje sikre, truverdige alternativ for nødkommunikasjon til det nettet som er vald. Spesielt gjeld dette med tanke på tale i grupper og ved behov for hurtig oppkopling.

Vi har også fått kritikk frå ulike hald i nokre av nødetatane. Det synest eg er underleg, spesielt med tanke på at det var nettopp etatane sjølve, brannvesenet, helsevesenet og politiet som spesifiserte krava til nødnettet. Desse krava låg til grunn for anbodsprosessen og kontrakten som seinare vart signert. Samtidig vil eg presisere at vi må lytte til erfaringane som ein gjer seg undervegs, og bruke desse til å sikre best mogleg kvalitet. Konstruktiv kritikk er bra, men han må vere faktabasert.

Det har vore vanskeleg å få på plass dette nettet. Nettet skulle eigentleg stå klart i 2009. Årsaka til problema var m.a. at leverandøren ikkje greidde å levere som planlagt. Regjeringa tok konsekvensen av det, og fekk overdrege kontrakten til leverandøren som no driv og ferdigstiller nettet. Det er ikkje bra at denne prosessen har teke tid, men eg er nøgd med at departementet tok grep då ein såg korleis det utvikla seg. Senterpartiet er utolmodig med omsyn til å få eit nytt naudnett på plass i heile landet, og ein kjem ikkje i mål om ein brukar tid på å så tvil, og på den måten trenerer saka slik det blir når ein får massiv kritikk og litt for mange problemstillingar som ikkje er faktabaserte.

Målsetjinga om at nødnettet skal ha dekning på nær 100 pst. av befolkninga og 79 pst. av landarealet står fast. At nokre i media har lagt fram noko anna, er i beste fall basert på misforståingar. Kartet som NRK tidlegare brukte for å hevde at ambisjonane har vorte reduserte, var eit kart basert på eit trinn før ein står ferdig med det fullstendige nettet.

Når nødnettet er etablert i det enkelte utbyggingsområdet, skal brukaranes erfaringar og feltmålingar kartleggje behovet for eventuell bygging av ytterlegare basestasjonar. Dette er det teke høgd for, både i kontrakten og i kostnadsramma i Prop. 100 S for 2010–2011. Slik forsterking av dekninga skal ikkje hindre framdrifta i utbygginga av andre område. Det er viktig. Den arbeidsmetoden det no er lagt opp til, gjev den praktisk beste og raskaste måten å byggje det landsdekjande nettet på.

Eg er glad for at denne regjeringa no satsar med fullt trykk for å på plass det nødvendige nødnettet. No håpar eg berre at dei andre partia kan vere med på å stø opp om denne satsinga i staden for å bruke kvart eit høve til å slå politisk mynt på saka.

Dagfinn Høybråten (KrF) [12:39:46]: Denne saken gjelder samfunnets grunnleggende infrastruktur. Det er en sak det har vært stor politisk enighet om, og som har vært behandlet av skiftende regjeringer med stort alvor. Men det er en sak som det er knyttet stor uro til når det gjelder framdrift, kostnader og kvalitet. Jeg synes ikke det er noen grunn til, slik representanten Klinge nå gjorde, å stille spørsmål ved intensjonen hos dem som kritisk reiser spørsmål om en så stor og viktig samfunnsmessig infrastruktur, når utviklingen har vært som den faktisk har vært.

Jeg synes justisministerens innlegg på en måte kunne tolkes meget beroligende. Hun ga uttrykk for å ha god kontroll i denne saken. Jeg håper det er riktig. De fragmenter av informasjon som vi har på dette stadiet, gir etter mitt syn ikke grunn til så stor ro som det statsråden ga uttrykk for.

Det tradisjonelle, separate radiosambandet i politi, brannvesen og helsevesen bygger på gammel teknologi som ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen ellers i samfunnet. Nødetatene, blant dem helsevesenet, møter stadig strengere krav til tjenesteeffektivitet, presisjon og sikkerhet, og derfor har det vært bred politisk enighet om at det trengs et nytt nødnett. I dag finnes det sambandsløsninger som er gamle, og som i liten grad tilfredsstiller sikkerhetsmessige og operative krav. Utbyggingen av nødnettet skulle styrke samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler, men også den løpende, hverdagslige virksomheten i nødetatene våre – samhandlingen – skulle bli bedre.

Så har vi sett at ikke bare har utbyggingen tatt lang tid og blitt dyrere enn forutsatt, utbyggingen har også blitt sterkt forsinket. Det kommer sprikende signaler om hvordan nettet fungerer – eller snarere ikke fungerer. Senest leste vi i Gjørv-rapporten om problemene knyttet til at noen politidistrikter som skulle og måtte samarbeide, var i en ulik fase i forhold til nødnettet. Vi har meldinger fra Romerike om da stormen «Dagmar» herjet og politiets nødkommunikasjon sviktet. Vi hører påstander om hemmelige kontrakter, nedjustert dekningsgrad og problemer for helsevesenet, og det har stadig vært utsettelser i utbyggingen. Det er bra hvis alt dette kan tilbakevises.

En av statens viktigste oppgaver er å sørge for sikkerheten til innbyggerne. Et nødnett som ikke fungerer, er en svært alvorlig sak. Jeg vil si det sånn at hvis de verste scenariene i denne saken slår til, er det en svært alvorlig sak for alle i denne salen, og man kan begynne å forberede seg på mandat og sammensetning av granskingskommisjonen. Jeg håper at vi ikke kommer dit. Men regjeringen bør være takknemlig for at den har en kritisk opposisjon som reiser disse spørsmålene, slik representanten Schou på en glimrende måte har gjort her i dag, og sørge for at det blir mulig – også underveis – å gi fyllestgjørende opplysninger når Stortinget føler at man ikke har fått det.

Jeg tror at det ville være fornuftig, slik denne saken har utviklet seg, at Stortinget får en grundig og samlet framstilling av hele sakens status før dette stortinget går fra hverandre. Det får vi sikkert anledning til å komme tilbake til ved en senere anledning.

Borghild Tenden (V) [12:44:10]: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp et viktig tema. Mye er sagt allerede, og Venstre stiller seg selvsagt bak dem som har uttalt at nødnettet er en svært viktig del av beredskapen i Norge. Venstre er også en av dem som stiller seg bak at nødnettet er verdt investeringene, selv om det har blitt mye dyrere enn forutsatt. Det er jo ikke den eneste offentlige anskaffelsen som har blitt dyrere enn tenkt. Man kan jo si at nødnettet kostet omtrent like mye som en fregatt da det ble bestilt, og det koster omtrent like mye som en fregatt i dag – bare til sammenligning.

Da 22. juli-kommisjonen la fram sin avsluttende rapport om terrorangrepene på regjeringskvartalet og på AUF-leiren på Utøya, sa kommisjonens leder at det nye digitale nødnettet fungerte godt – og som forventet. Nødnettet er, som vi alle vet, bare delvis utbygd i Norge, og ikke i Nordre Buskerud politidistrikt. Avansert funksjonalitet i nødnettet ble derimot i liten grad benyttet under innsatsen den 22. juli i fjor. Dette inkluderer felles talegrupper mellom nødetatene og funksjonene for tekstmeldinger som skulle sikre rask og effektiv distribusjon av informasjon med bruk av lite kapasitet. Men kommisjonen skriver også at svakt lokalt samband og manglende dekning av nødnettet bidro til misforståelser om bl.a. oppmøtested – at det kunne oppstå. Det bekymrer selvsagt Venstre.

Venstre ønsker å være konstruktiv og løsningsorientert i det videre arbeidet – og selvsagt ikke, som representanten Klinge antydet, drive spill og spetakkel i denne saken. Nødetatene og det viktige arbeidet de gjør, fortjener at vi får et godt fungerende og brukervennlig nett på plass. Det vil Venstre bidra til.

Tore Hagebakken (A) [12:46:45]: Det er bra at vi får belyst de faktiske forhold rundt utbyggingen av Nødnett, og all informasjon skal fram. Jeg synes statsråden, i sitt svar til interpellanten, redegjorde for situasjonen og prosessen på en god måte, inkludert de utfordringer som man har stått overfor, særlig på leverandørsiden, hvor man i år – heldigvis – har kommet fram til noe som ser ut til å være en bra løsning.

Statsråden beskrev også valgene som man har stått overfor, innenfor det som i dag finnes av teknologiske løsninger, hvor kravet til gruppekommunikasjon har vært svært avgjørende, i tråd med Stortingets vedtatte rammer for anskaffelser. Jeg understreker dette med gruppekommunikasjon. Det er langt viktigere enn å kunne sende bilder.

Så hører jeg at Bård Hoksrud sammenligner nødnettet med mobiltelefon. For kort å kommentere det: Jeg tror det er litt lurt at det blir arrangert et seminar.

Her går man veldig grundig til verks for å sikre den forutsatte dekningen, noe som for øvrig er en kontinuerlig prosess – som mye annet knyttet til nødnettet.

Ulike sambandssystemer har vært og er fortsatt et stort problem der hvor man ennå ikke har bygd ut nødnettet. Det er behov for et langt bedre samvirke mellom aktørene i nødetatene, og da er kommunikasjonssystemer helt avgjørende.

Nødnettet er et felles landsdekkende talesambandsystem som skal sikre at nødetatene får et felles kryptert samband, slik at man kan kommunisere trygt på tvers av og internt i etatene. Jeg understreker at det handler om talesamband. Det er det Stortinget har vedtatt. Det er det nødnettet først og fremst er, sjøl om teknologien som benyttes, også gir muligheter til å overføre en viss mengde datatrafikk, som f.eks. muliggjør digitale kartløsninger i tjenestebiler.

Justiskomiteen besøkte for kort tid siden Buskerud og Telemark, bl.a. Søndre Buskerud politidistrikt. Der uttrykte både politimesteren og den ansvarlige for operativ tjeneste tilfredshet med nødnettet. Faktisk ble det brukt uttrykk som «strålende fornøyd» og «en suksess». Politimesteren uttalte at beredskapen er betraktelig bedre etter innføringen av Nødnett. Noen innkjøringsproblemer har det naturlig nok vært. Men jeg vil også fortelle at i Søndre Buskerud politidistrikt har man koblet på de viktige frivillige innsatsstyrkene på Nødnett gjennom bruk av samvirkekanaler som ligger i nettet. Det er veldig bra. Justiskomiteen møtte også ledelse og ansatte ved brannvakta og ved AMK-sentralen, som er samlokalisert med politiets operasjonssentral i Drammen – for øvrig en samlokalisering vi fikk inntrykk av gir svært mange positive gevinster.

Nødetatene i Drammen uttrykte stor tilfredshet med nødnettet. På spørsmål fra komiteen om hva de mente var årsaken til mye av kritikken av Nødnett, svarte hun som representerte AMK, at hennes erfaring er at det er de som ennå ikke har tatt i bruk Nødnett, som er de største skeptikerne.

Som statsråden også sa i sitt innlegg, viser alle brukerundersøkelser at den store majoriteten av brukere er fornøyd, og at nødnettet virker. Og vi begynner jo å få betydelig erfaring med det nye nettet ettersom det månedlig i snitt går en halv million samtaler over dette systemet, som statsråden sa.

Nå pågår utbyggingen av nødnett i Oppland og Hedmark. Mitt inntrykk er at utbyggingen er preget av gode, velorganiserte prosesser, der lokale folk innen politi, brann og helse er trukket aktivt med – ja, også er med og leder prosessen. Mitt inntrykk er også at mye entusiasme og stor faglighet preger arbeidet. Det er arrangert egne møter om dekning, hvor en sammen har gått igjennom dekningskart og gjort forbedringer. Det er trukket nyttig og nødvendig veksel på lokalkunnskapen, og dekningen og sambandsmulighetene blir uten tvil langt bedre enn i dag.

Jeg kan bruke Vang som et eksempel – en av de største kommunene i Oppland i utstrekning. I dag er det, litt forenklet sagt, dekning nesten bare rundt kommunesenteret og noen få andre områder. Med nytt nødnett vil nesten hele kommunen, med fjellområder, ha dekning. Det handler virkelig om styrket beredskap og økt trygghet.

En så stor investering, med en utbygging over flere år over hele landet, vil naturlig nok få mye oppmerksomhet. Kritiske spørsmål hører med, men la oss også merke oss alt det positive knyttet til dette nettet, og hvor viktig det er når vi trenger rask og god hjelp og samordnet hjelp – og ikke minst hvor viktig det er for at våre beredskapsaktører skal få gjort jobben sin på en god måte, og ha en trygg arbeidsplass.

Arne Sortevik (FrP) [12:52:05]: Representanten Hagebakken er velkommen til Fremskrittspartiets høring om nødnett på torsdag. Nødnettet er et system for kommunikasjon som omfatter mer enn tale. Fremskrittspartiet er urolig for situasjonen knyttet til nødnettutbyggingen i Norge. Det er bakgrunnen for at vi arrangerer åpen høring på torsdag. Det er glimrende at Høyre har reist saken gjennom en interpellasjon i Stortinget, og stiller en rekke spørsmål. Mer viktig er det å få en del av disse besvart, så aller helst hadde vi sett at det var en offentlig høring. Slik det nå er, er det en høring arrangert av Fremskrittspartiet, og vi kan kun invitere deltagere, og vi kan kun invitere statsråden. Vi skulle jo ønske oss muligheten for å bruke litt annet verktøy enn bare invitasjon.

Jeg har lyst til å minne om at da landets statsminister kommenterte sin egen orientering til dette stortinget om 22. juli-kommisjonens rapport, brukte han faktisk investering i nødnett som sitt kroneksempel på hva regjeringen vil gjøre for å bedre beredskap og samfunnssikkerhet i Norge. Det er ikke minst på den bakgrunnen vi må ta inn over oss all den uklarhet som i øyeblikket synes å prege situasjonen.

Den 9. juni 2011 behandlet Stortinget saken om å fullføre utbygging og drift av nødnettet. Statsråd Giske, som var ansvarlig statsråd, sa:

«[…] dette er en løsning som fungerer.»

Saksordfører Sønsterud som har hatt ordet her tidligere i debatten, sa:

«Brukererfaringene er stort sett positive.»

Etterpå har det kommet frem en del andre opplysninger, ikke minst tilbakemelding fra mange brukere om at reaksjonene er nokså blandet. Noen kan ikke, noen tør ikke, noen vil ikke – av litt ulike årsaker – bruke nødnettet. Og ikke alle ser dette som en bedre løsning enn det de hadde før første etappe var ferdig og tatt i bruk.

Gjennom media, spesielt Aftenposten, har vi etterpå fått vite at Stortinget ikke visste en del, at vi ikke visste at det skulle lite til for at tidsrammer og kostnader ble overskredet, at det var problemer i innkjøpsprosessen, og at man måtte kunne regne med at tilbydere som ikke fikk kontrakt, kanskje ville saksøke staten. Det er også slik – og så fort som teknologiutviklingen går i Norge, er det kanskje viktig å ta med seg – at hovedspesifikasjonene for dette systemet er rimelig gamle, det er faktisk hovedspesifikasjoner fra det forrige århundre. Det er etterpå blitt tydeligere at Stortinget ikke hadde tilstrekkelig informasjon. Det er etterpå blitt klart at det var svakheter ved den løsningen som ble valgt. Blant den mangelfulle informasjonen Stortinget faktisk har å forholde seg til, er det siste at departementet ikke engang vil opplyse hva en eventuell stopp vil koste. Det er en utrolig holdning fra regjeringen ikke å ville opplyse opposisjonen om hva en stoppordre vil koste.

Vi vet også for lite om svakhetene ved nødnettet, og ikke minst vet vi for lite om de muligheter alternativer til både nødnettet som en totalløsning og nødnettet med hjelpeløsninger fra andre kan gi for å bedre samfunnssikkerheten i Norge. Det sentrale spørsmålet til statsråden og til regjeringen blir: Hva vil bli gjort for å sikre at løsningen som gjennomføres, blir en mer brukertjenlig løsning som faktisk øker beredskapen, og som i størst mulig grad tar opp i seg teknologiutviklingen som har skjedd de siste årene og i dette århundret?

Elisabeth Aspaker (H) [12:56:59]: Interpellanten tar opp et uhyre viktig tema, for som interpellanten understreker, er nødnettet selve grunnmuren i Norges beredskapsevne, og da er det høyst problematisk at det nye nødnettet ikke fungerer som forventet. Fra mannskapene som er helt avhengig av nødnettet, ropes det varsku om kvaliteten. Det skal vi ta på største, største alvor. Da må det også være helt legitimt at opposisjonen utfordrer regjeringen når det kan tyde på at Stortingets forutsetninger knyttet til nettets kvalitet er brutt. Det er uakseptabelt om problemer feies under teppet eller bagatelliseres, fordi nødnettets kvalitet kan til syvende og sist være et spørsmål om liv eller død.

Da Stortinget vedtok nytt nødnett, var det basert på informasjon om at dette skulle gi våre tre nødetater – politi, brannvesen og helsevesen – et topp moderne kryptert samband, som skulle sikre god og sikker kommunikasjon når situasjonen krever det. Det skulle bety farvel til gammelt, delvis utdatert sambandsutstyr, som det i dag er knyttet betydelige vedlikeholdsutgifter til. Det er heller ingen hemmelighet at flere av nødetatene sliter med utstyr som synger på absolutt siste verset, og som egentlig for lengst burde vært skiftet ut. Da er det lite tillitvekkende når vi hører at de samme etatene lurer på om de må gå videre med parallelle utstyr når det nye nødnettet er på plass.

Det gir grunn til uro når tilbakemelding om faktisk dekningsgrad for det nye nødnettet ikke samsvarer med den varen, eller det nødnettet, Stortinget mener det har bestilt. Å sørge for trygghet i samfunnet er en av statens aller viktigste oppgaver, og det hersker liten tvil om at et velfungerende nødnett er et nøkkelverktøy i denne sammenhengen. Derfor opptar denne saken så mange – vanlige folk, politikere på alle nivåer og selvsagt de ansatte og dem som sitter med ledelsesansvaret i nødetatene – som har sett fram til å få på plass topp moderne, driftssikkert og effektivt kommunikasjonsutstyr.

Men noe må åpenbart ha gått galt når vi hører fra nødetatene at de mister sambandet inne i bygninger, og at dette går ut over sikkerheten til mannskapene og faktisk kan hindre og forsinke nødetatenes arbeid på en sånn måte at det kan bety forskjell på om liv kan reddes eller om liv går tapt.

I mitt eget hjemfylke, Troms, har nødetatene denne høsten slått alarm om dekningsgraden for det nye nødnettet som skal være på plass i 2015. For de to politidistriktene som til sammen dekker Troms, har vi sett tabeller med dekningstall på henholdsvis 62 pst. dekning for Midtre Hålogaland politidistrikt og 57 pst. dekning for Troms politidistrikt, som dermed, sammen med Sogn og Fjordane politidistrikt, vil få landets desidert laveste dekningsgrad for nødnettet. Hvordan er det mulig?

Justisministeren må forstå at dette skaper reaksjoner – og stor usikkerhet om hvorvidt det nye nødnettet faktisk vil være et fremskritt, eller om det vil være et tilbakeskritt, og at man dermed får en kunstig eller uklar sikkerhet med tanke på om det er trygt med det nye nødnettet eller ikke.

Hvis en dekningsgrad på 57 pst. i Troms og Sogn og Fjordane er feil, har statsråden i dag full mulighet til å korrigere dette. Interpellanten var inne på dette i sitt åpningsinnlegg, uten at statsråden senere har tilbakevist at dette kan bli resultatet. En dekningsgrad på mellom 57 og 62 pst. i deler av landet, samtidig som man i det sentrale Østlandsområdet opererer med en dekningsgrad på oppunder 100 pst., innebærer jo at vi vil få stor ulikhet i Beredskaps-Norge.

Aktivitetene i nordområdene er økende, og det i seg selv skulle tale for en styrket beredskap i nord og for at myndighetene skulle ligge i forkant med tiltak som bidrar til økt beredskap og sikkerhet.

Samfunnssikkerhet har siden 22. juli-terroren preget den politiske dagsordenen. Vi har jo erfart hvor avgjørende viktig det er at nødetatene har et godt og velfungerende utstyr. Investeringer i nytt nødnett er et betydelig milliardløft for samfunnet, og da må det være lov å ha høye forventninger til nødnettet og til at beredskapen i fremtiden skal være på høyde med de utfordringene som nødetatene stilles overfor i utførelsen av sitt livsviktige arbeid. Det må også være lov å forvente at regjeringen bidrar til at det på beredskapsområdet ikke får utvikle seg et uakseptabelt Forskjells-Norge.

I denne saken er det av aller største betydning at regjeringen nå spiller med åpne kort, og at vi for fremtiden får et nødnett som kan gi like god sikkerhet og trygghet uansett hvor i landet man bor.

Anders B. Werp (H) [13:02:18]: Takk til interpellanten for å reise dette viktige spørsmålet til debatt her i Stortinget.

Kommunikasjon er naturligvis helt avgjørende for et godt beredskapsarbeid, og det nye nødnettet skal jo sy sammen flere nødetater for å gi mulighet for en effektiv kommunikasjon og dermed et godt samvirke for å trygge sikkerheten i samfunnet.

Interpellanten la stor vekt på Stortingets forutsetninger for sine vedtak i denne saken, og det er jo det som er det vesentlige i tillegg til samfunnsberedskapen og samfunnssikkerhetsinteressene.

I 2004 la Stortinget mange forutsetninger til grunn for å starte arbeidet med et nytt nødnett i Norge. Én av forutsetningene var dataoverføring. Selvfølgelig – talesambandet er helt sentralt, og vesentlig når vi snakker nødnett, men også dataoverføring er viktig. Jeg er sterkt uenig i det representanten Hagebakken legger til grunn i sitt innlegg om at det nær sagt kun er snakk om et talesamband her. Justiskomiteen var i Japan tidligere i høst – der var også representanten Hagebakken med – og der kunne vi til fulle se betydningen av datasamband i det japanske sambandssystemet og hvor viktig det er for å effektivisere både samfunnssikkerhetsarbeidet og kriminalitetsbekjempelsen.

En annen viktig forutsetning som Stortinget la til grunn i 2004, var en bedret innendørs dekningsgrad. Så hører vi – og leser – hva som har skjedd. Dataoverføring er dessverre skjøvet fram i tid med det nye nødnettet, og innendørs dekningsgrad står under sterk kritikk. Derfor mener jeg at det også er grunn til fra denne talerstol å kritisere regjeringens arbeid med oppfyllingen av Stortingets forutsetninger fra 2004.

Så noen ord om selve prosessen. I 2004 la Stortinget til grunn at nødnettet skulle være ferdig utbygd i 2009. Nå er tidsrammen 2015. Det i seg selv er alvorlig, og også det mener jeg det er grunn til å kritisere regjeringen for.

Så til kostnadsbildet. I 2004 la man til grunn en øvre kostnadsramme på 4 mrd. kr. De foreløpige kostnadstallene lyder nå på 6 mrd. kr. Det er også kritikkverdig.

Dette er bakteppet for debatten her i Stortinget i dag – Stortingets forutsetninger i forhold til hva som er realitetene. Dette er ikke et politisk spill, slik representanten Klinge påpekte og hevdet i sitt innlegg. Stortinget har en genuin interesse av å styrke samfunnssikkerheten, og nødnettet er en viktig brikke i det arbeidet. Å kalle det for et politisk spill at man stiller kritiske og godt begrunnede spørsmål til både prosess, tidsbruk og kostnader, synes jeg ikke hører hjemme i en så viktig og seriøs debatt. Det er med dette bakteppet Høyre i tillegg registrerer og tar på dypeste alvor de innspill vi får fra operatører i de ulike nødetatene, og det er derfor Høyre mener det er grunn til å kritisere regjeringens håndtering av denne saken.

Lars Myraune (H) [13:06:45]: Jeg vil takke interpellanten for å ha brakt for dagen en viktig sak for kongeriket Norge. Vi er i en fase i implementeringen av nødsambandet som gjør at det er verdt å vise oppmerksomhet og kanskje ta noen grep i tiden framover.

Jeg vil ikke kalle det for en katastrofe, men det er ikke langt unna. Det er sterkt forsinket, det er en sterkt økt prislapp på det, og det er en langt dårligere dekning enn det som var forutsetningene da det skulle innføres.

Nå skal det innrømmes at det er ikke noen enkel sak å designe og bestemme hvordan et nødnettsamband skal se ut, særlig i en tid da teknologien utvikler seg lynraskt. Det som er bra med sambandet, er at det er kryptert. Det er selvfølgelig viktig for politiet. Det at man gikk over fra analogt til digitalt var også en forutsetning for at det kunne krypteres. Det fører naturligvis til at man får en annerledes dekning fysiologisk. Før kunne man høre et analogt samband sprake litt, og man fikk tak i deler av det som ble sagt. Når det er digitalt, enten hører eller hører man ikke. Det er fysiologisk.

Det fører naturligvis også til at man får en helt annerledes dekning. Representanten Hagebakken var inne på at hans erfaringer var at dekningen var rimelig god. Ja, det kan godt være, det, i et lite, avgrenset område. Da politimesteren i Nord-Trøndelag ble spurt om dette, sa han at han var bekymret fordi en fjerdedel av Nord-Trøndelag ikke vil bli dekket, bare 72 pst. av arealet blir dekket. De vurderer derfor om de skal ta i bruk det gamle – analoge – sambandet i tillegg for å kunne få dekning. Dette bekymrer både politimesteren og lensmennene rundt omkring i Nord-Trøndelag, og det har jeg full forståelse for.

Statsråden sier at det blir innført mobile basestasjoner. Ja, det er bra, det, og det kommer til anvendelse i særdeleshet når man skal ha en øvelse. Men når politiet på kort varsel skal rykke ut for en operasjon og skal ha dekning på sambandet, er det ikke sikkert det er like enkelt å ta med seg den mobile basestasjonen. Det er nok sannsynligvis en henger bak en bil, og noen andre som skal operere med det, så det kan ta en viss tid. Det blir sagt at man kan bruke det gamle sambandet i tillegg, eller man kan bruke mobiltelefon. Ja – men hvor mange telefoner skal man ha med seg når man skal utføre en operasjon? Det vet vi godt er rimelig komplisert. Det er riktig at vi brukte mye arbeid og mye energi på å skaffe spesifikasjonene på det, og det tok litt tid før vi kom i gang, men da det først kom i gang, virket sambandet utrolig godt, og de aller fleste er fornøyd med det.

Bildeoverføring har vært en viktig sak. Det er riktig som Hagebakken sier, at det nok ikke i utgangspunktet var veldig stort fokus på bildeoverføring, fordi det var talesambandet som var det viktige. Men det har endret seg. I dag er det helt klart at for å kunne ha full utnyttelse av et nødsamband er bildeoverføring særs viktig. Det er klart at når du har en kapasitet på 160 kilobyte, mens du med 4G nå får en kapasitet på minst 50 megabit, er den mobiltelefonen vi alle går med i lomma, 300 ganger raskere. Der må det gjøres noe, det er det ikke tvil om.

En annen ting som bekymrer meg, er de frivillige organisasjonene som blir nødt til å operere på det samme sambandet hvis de skal ha kontakt med etatene som opererer. Veldig mange har gitt uttrykk for at det koster for mye å innføre, og det koster for mye å drifte. Det vil jeg be statsråden se på.

Ellers har statsråden lett etter påstander hvor folk er fornøyd med sambandet. Ja, de finnes nok, de, men jeg hadde satt veldig stor pris på om statsråden hadde lyttet litt til dem som sier at dette er et problem, for skal du kunne løse det, må du erkjenne problemet. Jeg ber om at statsråden tar inn over seg de problemene som er uttrykt av etatene som skal bruke sambandet, og at vi gjør det beste ut av det. Det er aldeles ikke Høyres mening å ødelegge noen form for framdrift av dette, men at vi i fellesskap skal få til et system som fungerer slik at vi kan være tilfreds med det.

Ingjerd Schou (H) [13:12:05]: Nødnett, beredskapsnett, er dyrt, det er vanskelig, men det er nødvendig, så jeg kan berolige representanten Sønsterud med at vi gjerne vil forbedre og tilpasse det til moderne tid. Tilliten til nødnettsprosjektet er helt avhengig av at vi da klarer å innfri, og at det er en trygghet både for befolkningen som skal nytte nødnettet i krisesituasjoner, og for ansatte i nødetatene når de er i sitt arbeid. Den tryggheten er en forutsetning for at vi har tillit til fremdriften.

Representanten Klinge mente at jeg burde følge mer med ute i Europa. Det tror jeg kanskje jeg skal returnere til representanten Klinge, fordi Anna Falk Drugge, som leder utbyggingsprosjektet for nødnett i Sverige, Rakel, sier at Norge har valgt en annen standard av Tetra for sitt nødnett enn Sverige. Jeg tror vel kanskje det er greit at både regjering og statsråd kjenner til hvilken standard vi faktisk bygger ut til, fordi neste år skal vi altså bruke mer enn nesten 1,5 mrd. kr. Vi er opptatt av å forbedre nødnettet, sikre at Stortingets vedtak følges, og at det tilpasses ikke bare til det som er fremtiden i 2012, men også fremover. Det statsråden har sagt i dag, har vært opplysende, men på en del forhold ikke avklarende. Det gjelder tidsplan, finansiering, kostnadskontroll, betryggelse av dekningsgraden – at det faktisk skjer, og at vi ikke ser denne type oppslag om at det finnes hemmelige avtaler – bildekommunikasjon, at helikoptrene, både innen politi og helse, er inkludert, at det er teknologinøytralt, at det er nøkkelferdig, at brukerne involveres, og at det er struktur og system for nettopp det.

Høyre ba – så vidt jeg husker var det også flere av opposisjonspartiene som støttet dette – om jevnlige rapporter om utbygging av nødnettet da vi behandlet dette tidligere. Regjeringspartiene og regjeringen ønsket ikke det. Jeg har en utfordring til statsråden, nemlig om statsråden er klar for å vurdere slike jevnlige rapporteringer nå. Jeg tror at med de opplysningene vi har fått i dag, med den tilbakemeldingen som er fra de operative brukerne, så må vi vurdere hvordan vi sammen skal følge opp utviklingen av nødnettet i Stortinget. Vi må hele tiden få trykk på og sikkerhet for at de bestillinger som er gjort, og det innholdet som er forutsatt, blir fulgt opp, slik at tryggheten for dem som skal bruke dette, er til stede, slik at vi som folkevalgte også har den nødvendige tillit hos våre oppdragsgivere, nemlig befolkningen.

Statsråd Grete Faremo [13:15:19]: Jeg vil også takke for interpellasjonsdebatten. Den har gitt anledning til både å gi viktig informasjon og å lytte til de synspunktene som gjør seg gjeldende i salen.

Prosjektet Nødnett handler om å investere i en mulighet for gruppesamtaler i et avlyttingsfritt nett. Jeg hører ingen innvendinger mot at den grunnleggende forutsetningen er viktig å sikre. Likevel er det mange spørsmål knyttet til hva det er mulig eventuelt å gjøre i tillegg, og om man kunne gjort ting annerledes.

Dette prosjektet er diskutert mange ganger i stortingssalen, og gjennomføres nå slik et bredt flertall i denne salen har lagt opp til, med en dekningsgrad som jeg legger til grunn at skal bli minst like god som de gamle nettene vi har rundt om i landet. Når noen har snakket om hvorvidt mobile løsninger kunne vært tilstrekkelig, må vi ikke glemme at mobilnettet, mobilsamtaler, i dag legger begrensninger ved at det bare er én som snakker med én. Nødnettet gir altså mulighet for samtale mellom flere.

Utviklingsprosjekter er viktig. Tetra-standarden gir oss f.eks. mulighet til å kommunisere med andre land, og vi har prøveprosjekter på gang med svenskene. TEDS-standarden av Tetra gjør det også mulig for oss med større datatrafikk i nettet. Dette er interessant, og vi skal gjennomføre prøveprosjekt neste år. Vi har også kontakt med Simula allerede. Det gjennomføres brukermedvirkningsundersøkelser jevnlig, og vi skal ha en med frivillige organisasjoner og helsevesen.

Opplæring er selvsagt sentralt knyttet til å bruke nettet effektivt. Både manglende opplæring og en manglende kapasitet som senere er utbedret, var noe av bakgrunnen for svikten man opplevde på Ila.

Til slutt: Jeg er glad for at Venstre var veldig korrekt i sin anvisning av at 22. juli virket nødnettet der hvor det var installert.

Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er dermed avsluttet.