Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Peder Brekk (Sp) [10:40:51]: (ordfører for saken): En av vår tids største kriser er matkrisen. Det er et nederlag at vi ikke evner å fordele ressursene mellom oss på en bedre måte. Derfor dør noen folk av sult, mens andre dør av overflod.

Det internasjonale matmarkedet har de siste årene vært preget av ustabilitet og rekordhøye priser. Flere råvarepriser var i første halvdel av 2008 over det dobbelte av gjennomsnittet for perioden 2002–2004. Siden har prisene svingt, men samtidig stabilisert seg på et betydelig høyere nivå enn før matkrisen i 2008. Utviklingen med høye matvarepriser har store konsekvenser for fattige i utviklingsland som bruker en stor del av inntektene sine på mat. Dette gjør global mattilførsel til en av de sentrale utfordringene for utvikling. FN har anslått at matproduksjonen globalt må øke med 70 pst. fram mot 2050.

Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tar opp problemstillinger som er viktige å diskutere. Debatten vi har i dag, må også ses i lys av den dramatiske situasjonen i verdens matvaremarked og felles mål om å løfte flere mennesker ut av fattigdom.

Et virkemiddel er å legge bedre til rette for at utviklingsland skal kunne ta større del i handelen med mat på verdensmarkedet, slik at de kan oppnå økonomisk vekst og bedre matvaresikkerhet.

Representantforslaget foreslår endringer i den norske praktiseringen av GSP-systemet for handel med utviklingsland. Intensjonen er å bidra til økt handel med utviklingsland og, etter forslagsstillernes syn, sikre et større utvalg, bedre kvalitet og mer konkurransedyktige priser på landbruksvarer for den norske befolkningen.

Gjennom GSP-ordningen gir Norge toll- og kvotefri markedsadgang for til sammen 93 land. Likevel må vi fastslå at toll- og kvotefrihet ikke er tilstrekkelig for at de fattigste utviklingslandene skal øke sin eksport. La meg understreke at dette ikke er et uttrykk for lavere ambisjoner for økt handel med utviklingsland. Norge, som importerer mer enn halvparten av maten vi spiser, har er stort potensial for å øke importen av landbruksvarer fra u-land.

En samlet komité mener ifølge innstillingen at det er en rekke utfordringer som må løses for at de fattigste landene skal øke sin eksport. I de fleste tilfellene er det ikke toll som utgjør de største barrierene for økt import fra de fattige landene, men interne forhold – f.eks. knyttet til logistikk, krav til kvalitet og ikke minst generell konkurransekraft i et internasjonalt marked. For å utvikle konkurransekraft er det i mange tilfeller viktig først å være i stand til å beherske lokale og regionale markeder.

GSP-ordningen har vært gjenstand for flere endringer siden den ble etablert i 1971, og inkluderer i dag som sagt 93 land. Ingen andre industriland har en nulltollordning som omfatter så mange land, som Norge. De foreslåtte endringene fra regjeringen innebærer at de nest fattigste landene inkluderes i en egen landkategori, slik at disse får bedre importvilkår enn rike utviklingsland, men ikke nulltoll som de aller fattigste landene. En viktig konsekvens av denne endringen er at land som endrer status fra lavinntektsland til lavere mellominntektsland, ikke vil oppleve en dramatisk overgang til langt høyere tollsatser.

Regjeringen har allerede foreslått tiltak som ivaretar mange av forslagene fra Fremskrittspartiets representanter. Likevel tillater jeg meg å peke på den ensidigheten vi finner i forslaget. Regjeringens forslag til endring av GSP-ordningen er gjort med den hensikt å bedre markedstilgangen for utviklingsland og lavere mellominntektsland samtidig som vi opprettholder viktige mekanismer som skaper langsiktig stabilitet for den norske matproduksjonen.

Et eksempel er forslaget fra Fremskrittspartiet om å innføre tollfrihet for import av planteprodukter fra lavere middelinntektsland på DAC-listen. Dette vil selvsagt gi seg utslag i at norsk planteproduksjon rammes negativt og får forutsigbare konsekvenser.

Jeg vil gjør det klart for Fremskrittspartiets representanter at ikke engang en senterpartipolitiker med store ambisjoner på vegne av norsk landbruk mener at Norge noensinne kommer til å bli helt selvforsynt med mat. Likevel er det viktig for oss å legge til grunn at alle stater gjennom FN har forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

Vårt standpunkt om hvert lands rett og plikt til matproduksjon handler om solidaritet og å bidra til en verden der altfor mange sulter. Vi styrker ikke verdens behov for mer mat ved å avvikle norsk matproduksjon. Langsiktig matvareberedskap er et fellesgode vi også oppnår gjennom å ta vare på og videreutvikle et nasjonalt produksjonsapparat.

Denne politikken kan helt utmerket kombineres med å ivareta handel med andre land.

Morten Høglund (FrP) [10:47:02]: Jeg vil takke saksordføreren for den gjennomgang som er gjort, og også komiteen for at man på en seriøs måte har gått inn i disse forslagene.

Dette er en rekke av forslag som vi fremmer, både i budsjettsammenheng og på annen egnet måte, for å liberalisere norsk handel generelt og handel med landbruksvarer spesielt og ikke minst rettet mot utviklingsland – for å fremme handelen med dem, som vi har forstått er et politisk mål som deles på tvers av partigrensene. Utfordringen er å skape det handlingsrommet, de muligheter, som gjør at dette øker i volum utover det vi ser i dag.

Vi har forståelse for at den rød-grønne regjeringen og flertallet har en balansert tilnærming til dette. Vi er ikke nødvendigvis enig i hvordan man lander på de ulike forslagene, men det tar vi til etterretning.

Jeg vil få kommentere det som nevnes i flertallsmerknaden, og som representanten Brekk var innom, om at alle stater gjennom FN har forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Det er helt korrekt. Men det gjøres jo nødvendigvis ikke ene og alene – og heller ikke best – ved å produsere mest mulig innenfor et lands egne grenser. Det å ha åpne handelsgrenser og kunne utveksle varer – internasjonal arbeidsdeling – fremmer ikke bare optimalisering av ulike lands fortrinn. Det fremmer utvikling. Jeg vil rett og slett påstå at handel er fredsskapende og bryter ned barrierer mellom land. Så denne målsettingen fra FN må jo ikke tolkes inn i et spor der man bruker det som et argument for et sterkt importvern. Det blir en feilslutning, sett fra vår side.

Så er det jo slik at vi tror på globalisering og frihandel som et politisk virkemiddel. Det gjør at vi kommer til å fortsette med denne typen forslag. Vi har også forslag i budsjettet, som tar inn over seg noe av det som representanten Brekk var innom, nemlig at det er mange lokale forhold i enkelte utviklingsland, i regioner av utviklingsland, som gjør at man ikke når ut til verdensmarkedet. Der er vi helt enige. Å jobbe med handelsfasilitering i utviklingsland, blant de fattigste landene, gjøre dem i stand til å nå våre markeder på en god måte, er viktig. Så vi må se sammenhengene her. Det handler ikke bare om importvern. Det handler ikke bare om å liberalisere. Det handler også om andre ting. Men det handler også om å liberalisere her.

Så blir man fra tid til annen møtt med argumenter som at det er viktig for en del utviklingsland å kunne beskytte egne markeder. Ja, jeg kan forstå at man fremmer det argumentet. Jeg er nødvendigvis ikke enig i det, men det kan ikke være – i hvert fall – i utviklingslands interesse at Norge beskytter egne markeder. Jeg er glad for at representanten Brekk så tydelig poengterte at det handlet om å beskytte norske interesser og norske arbeidsplasser. Jeg er uenig i at dette totalt sett er de beste måtene å beskytte norske interesser på, og når man i merknader her trekker frem hundretusenvis av arbeidsplasser som man vil beskytte ved importvernet, har man jo hoppet bukk over f.eks. grensehandelsproblematikk osv. Det går for langt å ta det inn i en diskusjon hvor vi prøver å sette fokus på utviklingsland og deres betingelser, men helheten her er langt bredere og mer omfattende enn det som denne saken gir inntrykk av.

Jeg er sikker på at vi får mange anledninger til å fortsette å diskutere denne typen spørsmål i denne sal.

Afshan Rafiq (H) [10:51:19]: Jeg vil starte med å slå fast at økt handel er i norsk interesse. Den sterke velstandsøkningen som deler av verden har sett etter annen verdenskrig, skyldes i stor grad økt handel og tettere økonomisk integrasjon. Faktum er at de landene som har hatt størst økonomisk vekst, også er de landene som har utviklet sin handel aller mest. Dermed er det en sterk sammenheng mellom handel og økonomisk vekst.

Norsk økonomi er svært eksportrettet. Det betyr at den økonomiske situasjonen i Norge i stor grad avhenger av utviklingen i verdensøkonomien. Siden verdensøkonomien blomstrer i tider med økt økonomisk samkvem, vil Norge, så vel som resten av verden, være tjent med økt handel. Handel reduserer fattigdom, noe som er et av de viktigste virkemidlene for å løfte utviklingslandene. Flere arbeidsplasser gir mennesker mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom og skaper dermed en jevnere fordeling av de ressursene vi har. Dessuten foreligger det et gjensidig avhengighetsforhold mellom fattigdomsreduksjon på den ene siden og respekt for menneskerettigheter på den andre siden. For Høyre er menneskerettigheter et av de viktigste satsingsområdene innen utviklingspolitikken.

Hvis vi ser på norske forhold, er Norge nettoimportør av jordbruksvarer og er således definert som et sårbart land når det kommer til landbruksprodukter. I 2010 importerte vi mat- og drikkevarer for 23,9 mrd. kr. Eksporten i år er på 4,5 mrd. kr, faktisk en økning på 10,5 pst. fra 2009. Til sammenlikning eksporterte Norge norsk fisk for 53 mrd. kr i 2010. Men la det ikke herske noen tvil: Høyre ønsker et norsk landbruk, vi vil legge til rette for verdiskaping i hele landet. For å få det til trenger vi et balansert importvern, og Høyre er enig i at importvernet er en viktig del av norsk matproduksjon. Imidlertid trenger globaliseringen seg på, og vi blir nødt til å vurdere hvordan vi skal skape konkurransekraft i norsk jordbruk. Vi bør ha et fokus på å styrke konkurranseevnen framfor å utnytte handlingsrommet i importvernet, som matprodusentenes organisasjoner kaller det.

Regjeringen varslet i september i år overgangen fra kronetoll til prosenttoll på en rekke landbruksprodukter. På denne måten vil regjeringen øke tollsatsene. Det er ikke den riktige retningen å gå i, mener vi. Selv om det isolert sett er innenfor den rammen WTO-avtalen gir, strider det mot ånden i EØS-avtalen. For Høyre er det også viktig å ivareta forbrukernes interesser. Vi produserer faktisk mat for norske forbrukere, slik at de kan spise seg mette på mest mulig norske produkter hvis de ønsker det. Det er denne valgfriheten som må ligge til grunn, og den valgfriheten hegner Høyre om og arbeider for.

Høyre håper at vi får mange handelsforhandlinger i vår nære fremtid, for det er i norsk interesse å få på plass en ny WTO-avtale, og det er i norsk interesse at handelen øker fra dagens nivå. Norge trenger partnere i denne diskusjonen. Dermed betyr det mye hva slags symboler vi bruker, hva slags symboler som ligger til grunn for norsk politikk, for Norge har – med unntak av fisk – det høyeste prisnivået på mat og alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer i hele Europa. Årsaken er selvfølgelig sammensatt, men en årsak er den norske målsettingen om beskyttelse av enkelte landbruksprodukter. Høyre mener at vi trenger en nøktern vurdering av hva vår handelspolitikk koster forbrukerne i form av økt pris og redusert utvalg, og la det ikke herske noen tvil om at det er i norsk interesse å øke handelen.

Svein Roald Hansen (A) [10:56:37]: Innstillingen handler om den såkalte GSP-ordningen, altså import av landbruksvarer fra u-land. Men nå viser jo innleggene fra Fremskrittspartiet og Høyre at dette faktisk er tredje runde om norsk landbrukspolitikk fordekt som andre saker. For 14 dager siden hadde vi en interpellasjon som gikk på forslaget om å endre importvernet for noen få produkter fra kronetoll til prosenttoll. I forrige uke var det fordekt som en debatt om EØS-forpliktelser, og nå er det fremmet under et slags røykteppe at man vil hjelpe de fattige bøndene i de fattige landene. Det handler altså egentlig om at Høyre og Fremskrittspartiet vil ha en omlegging av norsk landbrukspolitikk, og det er helt greit, det må de gjerne stå for, men jeg synes det er greit å understreke at det er dét saken egentlig handler om.

Representanten Morten Høglund uttrykte – til en viss tilfredshet fra vår side, kan vi vel si – at han hadde en viss forståelse for en balansert tilnærming, at man måtte ha et visst tollvern. Men den strekker seg ikke så veldig langt den forståelsen.

Høyres representant, Afshan Rafiq, sa også at vi skulle ha et balansert importvern. Men når det er sagt, sier man altså at man også må skape konkurransekraft i norsk landbruk, og så avsluttes innlegget med en stor omtanke, ikke for de fattige bøndene i u-landene som skal få større mulighet til å selge varene sine, men for prisnivået for norske forbrukere.

Det hadde vært ryddigere for debatten om man kunne legge fram sine synspunkter for hvor dette balansepunktet går. Det hadde vært veldig nyttig å få vite om en regjering med Fremskrittspartiet og Høyre – hvis det skulle skje etter neste valg – vil endre det nye importvernet som legges ved å gå over fra krone- til prosenttoll for noen få varer, om det vil bli reversert, og eventuelt hvilket nivå man vil legge seg på når det gjelder kronetollen.

Det som i hvert fall, gjennom det som ligger i budsjettinnstillingene fra disse partiene – særlig Fremskrittspartiet – men også gjennom disse – skal vi si – halvveis fordekte, halvveis kamuflerte interpellasjonsdebattene, kan slås fast, er at norsk landbruk står overfor en betydelig omlegging hvis det skulle bli et regjeringsskifte neste høst. Det vil ha store konsekvenser for strukturen i norsk landbruk. Det kan hende at norske forbrukere får noen produkter som er rimeligere, ikke vet jeg, men det vil ha noen konsekvenser som de fleste vil betakke seg for, ikke bare blant de som produserer mat, ikke bare blant de som videreforedler mat, men også blant de som lever og virker utover på levende bygder.

Vi har fra Norges side en GSP-ordning som er et godt bidrag til å få eksport fra fattige land. Den har vært gjennomgått, som det står i innstillingen, flere ganger, den har vært utvidet, og den har vært forbedret. Den legger også opp til ulike nivåer eller trinn slik at de fattigste landene slipper å konkurrere med de mindre fattige landene, og slik at når man går oppover på denne utviklingsstigen, fortsatt har en fordel, men at man ikke blir utkonkurrert av dem som ligger noen trinn over. Jeg mener vi har en god GSP-ordning, som vi har utviklet, og som regjeringen er innstilt på fortsatt å utvikle, i lys av de mulighetene som byr seg. Men det blir spennende å se om vi i neste uke får den fjerde debatten om norsk landbrukspolitikk og hvilken forkledning den da kommer i.

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:01:12]: Jeg konstaterer – i likhet med representanten Svein Roald Hansen – at man fort kommer tilbake til det grunnleggende synet på landbrukspolitikken. Vi har nettopp i budsjettbehandlingen hatt konkrete forslag, som det er blitt vist til her, for forbedringer i GSP-ordningen. De ble vedtatt med bl.a. Høyres stemmer, alle partier unntatt Fremskrittspartiet sluttet seg til dette i Stortinget i forbindelse med budsjettopplegget for 2013, så det er bred enighet om det. Men jeg har en viss glede av de poengene som trekkes fram av Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen, som mener at «norsk landbrukspolitikk er utdatert, og at vi trenger en ny kurs der bonden slippes fri gjennom avreguleringer, reduserte subsidier og fri konkurranse uten privilegier til samvirkene». Da tror jeg fort at bonden slippes fri fra landbruket og kan begynne med noe annet i stedet, og det ville etter mitt syn være i strid med det som det er bred enighet om. Jeg konstaterer også at opposisjonen har ulike syn på dette spørsmålet.

Det sentrale poenget her er at handel – som representanten Rafiq helt riktig sier – er av vital interesse for Norge. Norge er en av verdens mest åpne økonomier, vi er for frihandel, vi er for å åpne markedene, vi har gjort det, og vi lever av at andre har åpne markeder. Derfor har vi et aktivt engasjement i Verdens handelsorganisasjon, derfor er vi med i EØS-avtalen og tar det ansvaret som følger med det på stort alvor, og derfor argumenterer vi – som representanten Rafiq nettopp sa – for en ytterligere liberalisering av verdens handel. Men vi må ikke tro at bare det å fjerne barrierer og tollsatser løser problemet, for det er en rekke andre spørsmål knyttet til særlig lavinntektsland som har med kvalitet, pris, transportmuligheter og logistikk å gjøre. Derfor har også regjeringen en aktiv politikk innenfor området handelsrettet bistand, støtte til næringsutvikling og investeringer for øvrig. Det er ikke riktig at markedet fullt ut regulerer seg selv. Det er derfor viktig at man også i bistandspolitikken kompletterer arbeidet for nedbygging av tollbarrierer med en aktiv bistandsrettet handelspolitikk. Jeg tror i bunn og grunn at det spørsmålet hvor uenigheten egentlig er størst ikke gjelder GSP-ordninger når det gjelder industrivarer – vi har jo nettopp blitt enige om å fjerne all industritoll for 29 land i den lavere mellominntektsgruppen – men synet på norsk landbrukspolitikk. Jeg deler også ønsket om at vi snart, etter alle disse rundene, særlig fra Høyres og Fremskrittspartiets side, kan få en avklaring på hva slags landbrukspolitikk Høyre og Fremskrittspartiet egentlig ønsker å føre. Jeg mener at det er et spørsmål som står ubesvart, etter en rekke forsøk her i salen på å få klarhet i det. Vi forstår at opposisjonen som opposisjon vil stemme mot de forslagene som kom i årets budsjettoppslag, det er vi klar over. Men vil en eventuell regjering utgått av andre partier enn de som nå styrer, reversere dette og i så fall til hvilket nivå? Det tror jeg veldig mange velgere er svært interessert i og noe forvirret over.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Presidenten bør for øvrig minne om at det altså er GSP-ordningen som er til debatt her, og at vi etter Stortingets reglement skal holde oss til det temaet som er til debatt. Men jeg registrerer at også utenriksministeren stiller spørsmål på landbruksområdet, så det kan kanskje bli litt vanskelig å holde det prinsippet framover.

Peter N. Myhre (FrP) [11:05:13]: Jeg får trøste både presidenten og utenriksministeren med at de spørsmålene de har stilt, vil bli besvart, om ikke akkurat i spørrerunden etter utenriksministerens innlegg.

Men en GSP-ordning som i praksis betyr nesten ingenting når det gjelder norsk handel med u-land, bidrar altså til at Norge er det landet i verden som har de høyeste matvareprisene. Da er det jo nærliggende å spørre utenriksministeren om regjeringen er fornøyd med den politikken som har ført til at Norge har verdens høyeste matvarepriser.

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:06:04]: La meg først slå fast at jeg ikke stilte et spørsmål, men at jeg refererte til et spørsmål som er blitt stilt av en rekke andre representanter gjennom flere runder med diskusjon om omtrent det samme temaet.

Så til det spørsmålet jeg ble stilt. Jeg er veldig fornøyd med at Norge har klart, på tross av at vi er et høykostland, å ivareta et differensiert norsk landbruk i hele landet. Jeg mener at vi, som andre velstående land, må gjøre det gjennom en kombinasjon av et visst importvern og subsidier på landbruksområdet. Det er riktig at matvareprisene i Norge er høye i butikken, men den andel av disponibel inntekt som den norske gjennomsnittsforbrukeren bruker på mat, er betydelig lavere enn i f.eks. andre europeiske land. Med hensyn til inntekt er ikke landbruksvarer i Norge spesielt dyre.

Peter N. Myhre (FrP) [11:07:03]: Forstår jeg det da riktig når jeg konkluderer med at regjeringen mener at de høye matvareprisene i Norge er innenfor det regjeringen ønsker, og at regjeringen ikke har noen strategi for å forandre dette?

Presidenten: Nå er det ikke sånn at matvareprisene i hovedsak er det som ligger under utenriksministerens konstitusjonelle område, det berøres nok av flere departementers område, men jeg gir allikevel utenriksministeren anledning til å svare på spørsmålet.

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:07:44]: Jeg vil, som presidenten sier, vise til at spørsmålet med fordel kan gjentas til f.eks. min kollega landbruksministeren når representanten Myhre får anledning til det. Det er naturligvis ikke et mål i seg selv å ha høyest mulige priser, men jeg sier at det er en helhetlig landbrukspolitikk som gjør at det er mulig å ha både høy kvalitet på maten, god mat, god tilgang på mat i Norge, samtidig som vi klarer å opprettholde et differensiert landbruk. Den helheten er jeg glad for at vi kan praktisere, og jeg bekymrer meg for utsiktene til at dette skal grunnleggende utfordres av en Fremskrittsparti- og Høyre-dominert regjering hvis det mot formodning skulle forekomme.

Jørund Rytman (FrP) [11:08:37]: Da benytter jeg anledningen til å ta en replikk. Det jeg lurer på, er hvilke tiltak utenriksministeren har for å få mer handel med u-land? For ca. et år siden hadde Aftenposten et oppslag der overskriften var «Norsk handelspolitikk skader verdens fattigste». Norge er altså det av i-landene som er dårligst på handel med u-land. De som har foretatt denne rangeringen, mener at det bl.a. er på grunn av de høye tolltariffene.

Videre: Når et land som f.eks. Botswana har fått til en god produksjon av kjøtt og har suksess – kjøtt de eksporterer til Norge som gjengjeld for bistandsmidler – setter man faktisk et tak på hvor mye kjøtt de kan produsere. Kan utenriksministeren forklare det? Jeg vil også minne om at tidligere bistandsminister Erik Solheim etter at han gikk av faktisk sa at business er bedre enn bistand. Kan utenriksministeren si hva han foreslår å gjøre med dette?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:09:44]: Det konkrete svaret på det er bl.a. de tiltak som ble lagt fram i budsjettproposisjonen for 2013 knyttet til GSP-ordningen, som Stortinget sluttet seg til med stemmene fra alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, og som er blitt redegjort for tidligere i debatten, bl.a. fjerning av all industritoll for 29 land i den lavere mellominntektsgruppen, og også andre tiltak på dette området.

Jeg har også lyst til å si at importen av varer fra GSP-landene har siden denne regjeringen tiltrådte i 2005, faktisk økt med 70 pst. Importen fra GSP-landene har også økt sin andel av norsk vareimport. Den har jo samtidig gått opp i denne perioden, men andelen har økt fra 10,2 til 13,4 pst. Vi kan godt si at det er for lavt, men det har også vært en positiv trend når det gjelder andelen av importen fra disse landene.

Jørund Rytman (FrP) [11:10:51]: Til en annen ting, som jeg har blitt fortalt av dem som driver med import, spesielt i den kategorien som heter «fair trade», som sikkert utenriksministeren kjenner til: Man har den utfordringen at mange av, jeg holdt på å si, merkevarene og produsentene holder til i EU, og når en får produkter fra enten det er Afrika eller Sør-Amerika, men putter på logoen i f.eks. England, og så eksporterer til Norge, så er det ikke nulltoll. Er dette noe utenriksministeren vil se nærmere på og fjerne toll på?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:11:38]: I den grad akkurat dette spørsmålet ligger under mitt ansvarsområde, kan jeg si at jeg kan godt se nærmere på det. Noe særlig mer er det ikke å si akkurat nå om akkurat den problemstillingen. Men jeg har lyst til å si ut fra den generelle undertonen i spørsmålet at jeg er også enig i at handel er viktigere enn bistand. Jeg mener det er mye mer handel i verden enn det er bistandsstrømmer i verden, og det er viktig å tilrettelegge for at også fattige land får en andel av den handelen. Det gjør man gjennom reduksjon av tollsatser – der er Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet enige – og man må gjøre det gjennom en handelsrettet bistandspolitikk som bidrar til å fjerne de andre hindringene for at de fattigste landene kan delta på en effektiv måte i internasjonale handelsstrømmer. Og der er jeg rett og slett ikke klar over hva som måtte være Fremskrittspartiets syn.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter N. Myhre (FrP) [11:12:49]: Jeg merker meg at presidenten irriterer seg over at vi snakker litt landbrukspolitikk inn i en debatt som er basert på representantforslaget fra Fremskrittspartiets representanter. Jeg må jo også da vise til at Fremskrittspartiet har fremmet ti forslag – disse vil det bli votert over under budsjettbehandlingen – og seks av disse ti forslagene dreier seg altså om landbrukspolitikk. Det dreier seg om importordninger for landbruksprodukter, som naturligvis har en konsekvens for norsk landbrukspolitikk, og derfor vil også norsk landbrukspolitikk være et sidetema i den debatten som vi nå er inne i.

Det beste vi kan gjøre for de fattige landene i verden, er å inkludere dem – inkludere dem i den globale økonomien, la dem få delta i verdenshandelen. Men så er det altså av og til at noen lykkes med det. Noen fattige land greier å eksportere varer til land som Norge og andre og tilkjempe seg markedsandeler. Hva gjør man da? Ja, da er altså regjeringens svar å stenge grensene og fortsette å pøse på med milliarder over u-hjelpsbudsjettet, mens vi andre mener at dette er jo faktisk riktig, det er faktisk bra at de fattige landene bygger seg opp slik at de kan delta i den internasjonale vareutvekslingen.

Norge er et av de landene i verden som kanskje er aller mest avhengig av at man har frihandel, og vi har en økonomi som ville bryte sammen dersom andre land innfører en så restriktiv handelspolitikk som det vi av og til får inntrykk av av rød-grønne politikere. Det verste som kan skje norsk økonomi, er at man får en økt grad av proteksjonisme begrunnet med at man ønsker å beskytte sine innenlandske markeder. Frihandel er altså det viktigste tiltaket for å utvikle velstand og velferd, demokrati og sosial trygghet i u-landene. Dette kommer vi altså tilbake til under budsjettbehandlingen. Jeg vil bare nok en gang få utfordre regjeringen på at en økt handel med u-landene vil være til fordel både for u-landene og for norske forbrukere.

Presidenten: Presidenten vil få lov til å forsikre representanten Myhre om at han ikke irriterer seg over at folk diskuterer landbrukspolitikk. For å være personlig kan jeg forsikre Myhre om at presidenten synes det er ganske interessant. Men som president i salen er jeg satt til å forvalte den forretningsordenen vi har vedtatt, og der står det i § 53: «Taleren bør holde seg strengt til den saken som er under debatt.» Da oppfatter jeg det som presidentens rolle å påpeke at spørsmål til regjeringen i hovedsak bør rettes innenfor det konstitusjonelle området som tilhører den statsråden som møter her. Så det var ikke noe annet enn det! For øvrig vil jeg si at skulle det være representanten Myhres ønske, diskuterer vi når som helst landbrukspolitikk rundt en kaffekopp, men da i restauranten.

Lars Peder Brekk (Sp) [11:16:44]: La meg få si det slik at det kribler veldig også hos meg etter å gå over på landbrukspolitikk og diskusjon rundt det i denne sammenheng. Jeg skal iallfall prøve å holde meg til temaet og den saken jeg har vært ordfører for, altså spørsmålet om GSP-ordningen, spørsmålet om hvordan vi har videreutviklet den, hvordan vi ivaretar en balansert utvikling med tanke på å tilrettelegge for handel med u-land og for at u-landene kan ha en mulighet til å selge sine varer inn i det norske markedet, som for øvrig er svært importpreget. Vi importerer mer enn 50 pst. av den maten vi spiser i dette landet, og det mener jeg – og det mener regjeringen – er et gode. Vi kan ikke produsere tropiske frukter, det er masse produkter vi ikke skal produsere i dette landet, men vi skal også ivareta norsk landbruk, for å si det på den måten.

Regjeringen, Senterpartiet – vi er alle tilhengere av regelstyrt handelsregime. Vi har WTO, vi har diskutert EØS-avtalen, og vi har GSP-systemet, som nå er i endring, og som jeg mener ivaretas veldig godt gjennom den justeringen og de tilpasninger som gjør at det – gledelig nok – er en del av de fattigste landene som greier å få en positiv utvikling, bl.a. gjennom handel med mat, og øker sitt inntektsnivå og kommer ut av gruppen av fattigste land. Det ivaretas gjennom denne endringen i GSP-systemet som regjeringen har foreslått, og som jeg håper skal vedtas.

Jeg synes også det er veldig interessant å diskutere frihandel som prinsipp. Men jeg er også opptatt av å understreke – for jeg er opptatt av handel – at en også må ta med seg at full frihandel, full markedsliberalisme, som vi ikke har, men som jeg opplever at både Høyres og Fremskrittspartiets representanter etterlyser, kan true matproduksjonen i u-land. Vi vet at det å slippe de store aktørene i det internasjonale matvaremarkedet løs på småbønder som produserer på lokale markeder, også bidrar til å ødelegge de lokale markedene og de mulighetene småbønder i u-land har for å produsere mat. Så det er mange sider av denne saken som burde ha vært tatt opp hvis en skal gjøre jobben skikkelig.

Når det gjelder denne balanserte tilnærmingen, er jeg opptatt av at vi skal ivareta u-landenes behov for å kunne selge sine produkter til Norge. Botswana og Swaziland ble nevnt her, og den norske importen fra de landene er på samme nivå som det hele EU-systemet importerer fra de samme landene. Det er klart at vi ivaretar de landene bedre enn EU f.eks. gjør.

Afshan Rafiq (H) [11:19:59]: La meg bare slå fast en gang til at Høyre er positiv til dette representantforslaget om GSP-ordningen, og deler intensjonen om at u-land må gis mulighet til å ta større del i verdenshandelen, også når det gjelder matvarer.

Når det er sagt, er det veldig naturlig at vi ser dette i sammenheng med norsk landbrukspolitikk. Der har jeg også lyst til å vise til at Høyre mener at regjeringen i praksis fører en landbrukspolitikk hvor en er mer opptatt av å beskytte egen matproduksjon enn av å stimulere til økt handel med andre land. Vi har merket oss de sterke reaksjonene som har kommet fra våre samarbeidspartnere i EU etter at regjeringen foreslo å øke kraftig tollen på enkelte importerte matvarer. Jeg vil vise til at Norge på Center for Global Developments utviklingsindeks for 2012 atter en gang havner blant de verste landene når det gjelder handel med høye tollbarrierer og subsidier til eget jordbruk.

Høyre er skuffet over at til tross for retorikk fra regjeringens side om at man kommer u-landene i møte i handelspolitikken, utgjør provenyet av forslag til endringer i GSP-systemet fra regjeringen i 2013 kun om lag 9 mill. kr. Det tilsvarer ca. 0,39 pst. av den foreslåtte økningen i bistandsbudsjettet for 2013. Dette er ikke solidaritet med u-landene, slik vi ser det.

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:22:17]: Jeg har et visst behov for bare å minne om – og kanskje om igjen – at det er en lang rekke landbruksvarer som er typiske varer man produserer i fattige land, f.eks. i tropisk klima eller i middelhavsklima, som det ikke er toll på ved adgang til Norge i det hele tatt, men der f.eks. EU har betydelig toll. Derfor er f.eks. sukker et betydelig billigere produkt i Norge enn i mange andre europeiske land, og det er en rekke andre eksempler på det. Når f.eks. blomstereksporten fra Afrika til Norge går kraftig opp, er det ikke satt i gang noen barrierer mot det, nettopp fordi vi ønsker å ta våre forpliktelser overfor GSP-ordningen på alvor.

Det er – hvis jeg får lov å si det – lite grann avslørende når representanten Rafiq også nå trekker inn tollsatsen på ost fra EU. Riktignok er det økonomisk krise i Europa, men det er altså lenge til Sverige og Danmark kommer inn under GSP-ordningen. Det er et helt annet spørsmål enn det spørsmålet som vi diskuterer nå.

Det viser vel igjen, som vi har fått et klart bilde av i denne debatten, at det egentlig er synet på norsk landbrukspolitikk vi diskuterer mer enn GSP-ordningen. Jeg er glad for at vi har mange anledninger til det, for det er en viktig og interessant diskusjon. Men denne regjeringen er opptatt av å inkludere de fattige landene i verdenshandelen både gjennom nedbygging av toll og gjennom en rekke andre tiltak for å gjøre deres aktive deltakelse mulig. Vi har i tillegg til de tiltakene jeg tidligere har nevnt, også et arbeid via WTO for å gi dem anledning til å fremme krav i WTO-ordninger, slik at de kan ta de institusjonene på alvor. Det er forskjell på frihandel og totalt uregulert handel. WTO er jo nettopp en organisasjon som er til for å lage de riktige rammevilkårene rundt handel i verden, og det deltar vi aktivt i.

Peter N. Myhre (FrP) [11:24:32]: Jeg er glad for at presidenten inviterer til å diskutere landbrukspolitikk rundt en kaffekopp i Stortingets kafeteria, men denne saken dreier seg faktisk i stor grad om landbrukspolitikk. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg: Av de ti forslagene som Fremskrittspartiet har i representantforslaget, dreier altså seks seg om landbrukspolitikk. I komiteens flertallsmerknader, der også regjeringspartiene er med, er det også mye som dreier seg om landbrukspolitikk.

Når regjeringen da velger å sende utenriksministeren alene til å håndtere denne debatten i Stortinget, må vi også forvente at utenriksministeren kan presentere regjeringens syn når det gjelder en del landbrukspolitiske temaer. Men vi vet at dette er et kontroversielt område også mellom regjeringspartiene, fordi det regjeringspartiet som har landbruksministeren, og det partiet som har utenriksministeren, er relativt uenige om mange av disse temaene. Det gjør at dette blir litt tåkete. Derfor er det viktig at vi nå får regjeringen på banen, slik at man kan få en presentasjon av hva regjeringens samlede politikk er for å inkludere u-land i større grad når det gjelder varehandel mellom oss og dem. Det svaret er innhyllet i tjukk tåke. Regjeringen har ikke greid å presentere en troverdig forklaring på hva det er som er grunnen til at regjeringen er så restriktiv når det gjelder import av matvarer fra en rekke u-land. Jeg tror ikke vi får det svaret i løpet av denne debatten, men da får vi komme tilbake til det under budsjettdebatten i neste uke.

Svein Roald Hansen (A) [11:26:56]: Den GSP-ordningen som Norge har, tror jeg vi kan være meget fornøyd med. Jeg tror ikke det er mange land som har en så god ordning for å bidra til økt eksport fra fattige land. Som utenriksministeren viste til, har importen fra disse landene økt når det gjelder reelle størrelser og tall, med 70 pst., og andelen av norsk vareimport har også økt i forhold til det. Så det virker.

Så må vi jo i denne debatten ikke glemme helt at vi bare er fem millioner mennesker. Det er et visst begrenset marked uansett hvor mye vi måtte åpne opp for import fra disse landene. Jeg tror ikke vi alene kan gjøre det som er nødvendig for at disse landene virkelig skal ta av når det gjelder eksport av landbruksprodukter.

Det er ett moment i vår samlede handelspolitikk som ikke har vært nevnt, som også hører med i bildet, og det er våre frihandelsavtaler. Vi har et nettverk av frihandelsavtaler, bl.a. med SACU-landene i det sørlige Afrika. Det er vel 30–31 land, tror jeg, som vi nå har frihandelsavtale med gjennom EFTA.

Så har man da trukket inn, som jeg påpekte i mitt første innlegg, endringene i tollvernet i forhold til EU på noen få produkter. Dette er opposisjonen altså opptatt av at var feil, og dette antar jeg at man da skal reversere. Men det å lette importen av landbruksprodukter fra EU er heller ikke noe bidrag til å øke importen fra de fattige landene. Det er grenser for hvor mye mat vi kan spise, for å si det sånn, slik at jo mer EU tar av det bordet, jo mindre blir det til de fattige landene.

Til slutt: Representanten Afshan Rafiq sa som en slags anklage mot regjeringens politikk at regjeringen «fører en landbrukspolitikk hvor en er mer opptatt av å beskytte egen matproduksjon enn av å stimulere til økt handel». Ja, det er helt riktig. Hvis en ny regjering med Høyre og Fremskrittspartiet skal være mer opptatt av økt handel med landbruk enn av å sørge for norsk landbruk, tror jeg bonden virkelig slippes fri fra fjøsstellet – både morgen, middag og kveld.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.