Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [10:02:35]: (komiteens leder): Det er en glede for meg å anbefale flertallsinnstillingene i de sakene vi nå har til behandling.

Stabilitet og forutsigbarhet er avgjørende viktig for næringslivet. Perioden 2005–2012 er den sterkeste vekstperioden i norsk næringsliv noensinne. Ja, noensinne – en har aldri tidligere opplevd en slik vekst som vi har vært vitne til de siste sju og et halvt årene. Det er ingen selvfølge. Vi foretar kontinuerlig grundige vurderinger av næringspolitikken og næringspolitikkens innretninger og imøtekommer det som vi ser av behov, gjennom de budsjettene som vi legger fram det enkelte år. Det er noe vi har gjentatt, og det er noe vi kommer til å gjenta, og det gir seg utslag i de næringsrelaterte forhold som vi nå har til behandling i de ulike proposisjoner og vedtak som er foreslått.

De fleste ordningene for norsk næringsliv fungerer godt, ja særdeles godt. Ordninger som fungerer, bør ikke endres, de bør eventuelt forsterkes og justeres noe. Men det viser seg altså med all tydelighet at de ordningene som er etablert, de etterspør næringslivet kanskje i noe sterkere grad, og derfor er det et veldig klart eksempel på at den retningen vi har i næringspolitiske sammenhenger, er riktig og den er god.

Et annet trekk i denne perioden vi nå vært igjennom, fra 2005 og fram til i dag, er at en har en regjering med en handlekraft for næringslivet som er positiv. Ikke minst gjennom de utfordringene vi har sett globalt, gjennom en finanskrise, en eurokrise, handler regjeringen slik at en underbygger det som er behovet i næringslivet.

Statsbudsjettet samlet sett har et overordnet mål: trygg økonomisk styring, og derigjennom sikre den konkurranseutsatte eksportrettede delen av norsk næringsliv, og underbygge høy sysselsetting og lav ledighet. For ikke å bli for selvgod og skryte for mye, har jeg bare lyst til å lese noen overskrifter fra Aftenposten den siste tiden. Den 2. november står det:

«Enda færre ledige i Norge.

Mens arbeidsledigheten i Europa bare stiger og nådde 11,6 prosent i september, opplever Norge igjen nedgang i allerede svært lave ledighetstall.»

Den 29. november kunne vi lese i Aftenposten:

«Norske byer kjemper om arbeidskraften.

Bergensregionen kjører nå i gang en storkampanje for å fylle 32 000 ubesatte stillinger. De satser over 10 mill. kroner for å lokke til seg nye arbeidstagere.»

Vi kan også lese at Norge trosser resten av verden. Det går veldig godt. Det er ikke bare de rød-grønne partiene som har den oppfatningen. Den oppfatningen har man også ute i media.

I det bildet har vi også lagt fram et statsbudsjett hvor 50 000 flere slipper formuesskatt. Overskriftene som jeg nå refererte, er ingen selvfølge. Det handler om politiske prioriteringer, det handler om politiske retninger, og det understreker en kraftfull satsing på norsk næringsliv.

I saldert budsjett 2005 hadde Innovasjon Norge en utlånspost på 30,5 mrd. kr. I dag, i saldert budsjett 2012, var det 43,6 mrd. kr. Den næringsrettede forskningen er fra 2005 og fram til i dag økt med godt og vel 1 mrd. kr. Vi ser garantirammene innenfor GIEK, som i 2005 var på 44 mrd. kr, er i dag på 148 mrd. kr. Det forteller om veksten i norsk næringsliv. Vi underbygger og opprettholder viktige ordninger som nettolønn for sjøfolk, slik at en bidrar til sysselsetting av norske sjøfolk, vi forsterker SIVA, vi har satset sterkere på BIA, slik at en i 2013 kan utlyse totalt 400 mill. kr til forskningsrelaterte oppgaver ute i næringslivet.

Vi har på en rekke andre budsjettområder også tiltak som er viktige for å understøtte norsk næringsliv, ikke minst de regionale utviklingsmidlene og Enova, hvor vi i november kunne lese at Enova gir 350 mill. kr i støtte til energigjenvinning av spillvarme ved Elkem Salten. I tillegg forenkler vi, og vi er den regjeringen som faktisk gjennomfører forenklingstiltak for næringslivet. I tillegg til det sørger vi for at kapital kommer til næringslivet. Vi har varslet inntil seks nye såkornfond. Vi måtte kapitalisere to av dem i forbindelse med det statsbudsjettet vi nå behandler. Det er særdeles godt og viktig at vi underbygger disse forholdene. Dette er politiske handlinger. Det er politiske veivalg som ligger i dette.

Siden 2005 har Norge utviklet seg i riktig retning. Det vi kan lese i budsjettinnstillingene som vi nå har til behandling, er at opposisjonen, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den bekymring mange i næringslivet nå viser knyttet til bl.a. den nedgangen vi nå ser i antall industriarbeidsplasser. Men leser en SSB, er det over 5 000 flere sysselsatte i industri og bergverk i tredje kvartal. Det er nå over 257 000 sysselsatte i industri og bergverk. Den bekymringen mange i næringslivet burde ha, er ikke for veksten i sysselsettingen, men for hva de partiene som uttaler denne bekymringen, faktisk mener.

Formuesskatten har vært Høyres og Fremskrittspartiets mantra i sju og et halvt år, og i tre og et halvt år har jeg hørt representanten Flåtten snakke om hva formuesskatten skal bidra til av næringsutvikling i Norge bare de får fjernet den. Men i disse dager opplever vi en særdeles diffus inngang til formuesskatten fra Høyre og Fremskrittspartiet. Hva er det som er igjen av det mantra de har hatt nå i tre og et halvt år? Jo, det er en høyst usikker inngang til formuesskatten, som har vært det virkemidlet som virkelig skulle gi forløsninger for norsk næringsliv. Det var ikke bare norsk næringsliv, men hele landbruket skulle også nyte godt av den formuesskatteletten som Høyre skulle gjøre. Hva er det vi opplever nå? Er formuesskattedebatten og formuesskattefjerningen avblåst, eller er den utsatt. Den er i hvert fall nå så diffus at selv næringslivet ikke en gang vet hva Høyre mener om det.

Så er det forundringsverdig at et parti som velger å framstå som ansvarlig rent økonomisk, som Høyre gjør, faktisk vedkjenner seg mye av det som Fremskrittspartiet gjør i sitt budsjett, hvor de kutter administrativt flatt på alle administrative poster. Jeg har ikke summert alle tallene helt nøyaktig, men det utgjør godt over 300 mill. kr. For å ta et eksempel: For Fiskeridirektoratet foreslår de kutt på 39 mill. kr. Da er det 50–60 stillinger som skal fjernes fra 1. januar 2013, hvis det er Fremskrittspartiets forslag som blir vedtatt. Jeg mener bestemt at det på ingen måte er ansvarlig budsjettføring. Det er ikke ansvarlig politikk, og det er ikke en ansvarlig holdning overfor norsk næringsliv, for det er faktisk sånn at de menneskene som er der, gjør en oppgave – ikke minst for norsk næringsliv.

Det er egentlig å betrakte som lekepenger. Egentlig er det en falsk budsjettering når de ikke kan vise til mer reelle forhold enn de faktisk gjør. Da burde de heller sagt at det er 50–60 stillinger som skal ut av Fiskeridirektoratet, enn å lekebudsjettere med falske penger, som de faktisk gjør. Og Høyre legitimerer det ved å erkjenne at de langt på vei støtter den økonomiske politikken som Fremskrittspartiet legger opp til.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at Norge går godt. 340 000 flere arbeidsplasser er skapt i Norge. Den desidert største andelen av dette er i privat sektor. Det er den beste indikatoren vi har på vekstkraften i norsk økonomi og næringsliv. Tall fra SSB viser nå at antall sysselsatte fra juni til september økte med 17 000 mens befolkningsveksten var 12 000 – altså nok en forsterkning av sysselsettingsgraden. Perioden 2005–2012 er den sterkeste vekstperioden, som jeg sa, i norsk næringsliv noensinne. Dette til tross for finanskrise og eurokrise.

Det er ingen tvil om at de faktiske tallene viser at Norge er mulighetenes arena for norsk næringsliv. Vi tror trygge mennesker skaper mer. Det er menneskene som etablerer bedriftene, og det er menneskene som får bedriftene til å være lønnsomme. Da må vi satse på menneskene. Det gjør denne regjeringen.

Vi tror også at små forskjeller og en flat lederstruktur er gunstig for produktiviteten. Det gjør at mennesker tar mer ansvar, føler identitet og medeierskap til sine bedrifter og er en viktig årsak til vår produktivitet, som fremdeles er godt over 50 pst. av gjennomsnittet i EU.

Stabilitet, forutsigbarhet og trygg økonomisk styring er det aller viktigste grunnlaget for næringsutvikling.

Så langt, og spesielt denne morgenen, vitner opposisjonen om at den er veldig utydelig, veldig diffus og ikke aner hva den vil med norsk næringsliv eller norsk næringspolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:12:55]: Komiteens leder sa i sitt innlegg og viste at man skulle kapitalisere opp de to nye, landsdekkende såkornfondene i dette budsjettet. Såkornfondene ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.

Dessverre er disse ennå ikke kommet på plass, enda vi vet hvilken kapitaltørke som er der ute, nettopp for en del bedrifter som har problemer med å få tak i denne såkornkapitalen. Vi vet at de fondene som allerede har vært etablert, ikke åpner opp for nye fordi de er tomme for penger.

Da er spørsmålet mitt til komiteens leder: Hva skal man nå foreta seg for å få på plass den private kapitalen i dette fondet? Som vi hørte for noen få dager siden, viste statsråden nettopp til problemene med å få på plass disse fondene. Vil man iverksette andre skattemessige tiltak etc. for å få på plass den private kapitalen, slik at kapitalen blir gjort tilgjengelig?

Terje Aasland (A) [10:13:57]: Aller først: Vi er også utålmodige etter å få på plass fondene. Men vi må følge de spilleregler og regler som gjelder. Sånn sett er det nå viktig å få notifisert de ordningene som kommer, av ESA, sånn at de blir godkjent.

Dernest er jeg helt enig i at man ved å legge til rette med offentlige midler, som denne regjeringen gjør gjennom inntil seks såkornfond, hvorav to nå blir etablert, stimulerer den private kapitalen til å delta i dette. Jeg er helt overbevist om at når man nå får gått igjennom hvordan ordningen vil fungere – får fasilitert hvordan de fondene vil fungere – så kommer også den private kapitalen på plass. Det er i hvert fall veldig tydelig at områder som kanskje har vært veldig særpreget i mangel på kapital, nå klarer å reise kapital opp mot de fondene ved å konkurrere på eierskap i noen av såkornfondene. Det synes jeg er særdeles bra. Jeg har tro på at vi skal kunne klare å få etablert de fondene også med den private andelen som ligger der nå.

Svein Flåtten (H) [10:15:15]: Den store bekymringen i norsk næringsliv er neppe hva Høyre mener om formuesskatten. Jeg tror norsk næringsliv vet utmerket godt at vi kommer til å redusere den og på sikt fjerne den, men ikke fra opposisjon her i Stortinget. Vi må i andre posisjoner.

Det komitelederen hopper elegant over, er det som norsk næringsliv er mest opptatt av i øyeblikket. Det er tosporsøkonomien og mangelen på investeringer i Fastlands-Norge. Det er oppsiktsvekkende at det rød-grønne flertallet greier å skrive så vidt lange, gode merknader der man skryter av seg selv, holde så lange innlegg der man skryter av seg selv – i salen her – uten å nevne den utfordringen.

Hva er tiltakene som komitelederen vil sette inn for å bedre den situasjonen som norsk fastlandsindustri er i, og som alle er klar over, og for å bedre konkurransekraften i årene som kommer?

Terje Aasland (A) [10:16:18]: Det viktigste for fastlandsindustrien er at vi holder orden i norsk økonomi, at det er stabilitet og forutsigbarhet bak de statsbudsjettene vi legger fram de enkelte år, og at de tar hensyn til at vi er i en sterk konkurransesituasjon hvor det globale bildet endres nesten daglig, og hvor konkurransesituasjonen sånn sett utfordres.

Det å holde orden på økonomien og sørge for at den ikke har en rente- og kronekurs som utvikler seg gjennom politiske vedtak, er det aller, aller viktigste.

Det er ingen tvil om at den utviklingen vi har sett nå i tilknytning til olje og gass, hvor de kanskje drar av gårde med den største tiltrekningskraften på kommende arbeidskraft osv., gir grunn til ettertanke og refleksjoner. Det viktigste vi kan gjøre i en sånn sammenheng, er at vi gjennom lønnsoppgjørene de enkelte år bidrar til at partene opptrer ansvarlig, sånn at vi har kontroll på lønnsutviklingen over tid. Men, som sagt, det viktigste er å holde orden i norsk økonomi og sørge for at man ikke, gjennom politiske vedtak, får rente- og kronekurs ut av kontroll.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:17:34]: Opposisjonen står ofte alene om forslag, og denne gangen er det forslaget om en industrimelding. Sist dette var behandlet, som er under en uke siden, trakk representanten Aasland følgende konklusjon:

«hovedkonklusjonen vår i denne saken, som er at – skal vi si – avklaringene rundt en industrimelding eller en melding hvor en omtaler næringslivet, inkludert industrien, blir fortløpende vurdert».

Det gjorde verken meg eller andre noe særlig klokere, og spørsmålet mitt til representanten er: Hvorfor har Arbeiderpartiet så stor skepsis til en industrimelding?

Terje Aasland (A) [10:18:17]: Det vi er mest opptatt av overfor norsk industri og norsk næringsliv, er å iverksette de riktige tiltakene til rett tid. Det har denne regjeringen vist fra 2005 og fram til nå. Det å sette i gang massive utredninger og gjennom det kanskje også sørge for til dels unødvendig offentlig byråkrati, er kanskje ikke klokt.

Når det gjelder industrimelding konkret: Hadde man skrudd klokken fire år tilbake i tid, hadde det vært en relevant diskusjon å ta. Men i løpet av de siste fire årene har vi styrket Enova rettet mot industrien, vi er i ferd med å få på plass en CO₂-kompensasjonsordning for industrien, vi har fått på plass en garantiordning for kraftavtaler til industrien, og vi har fått på plass en miljøteknologiordning inn under industrien. Jeg kunne nevnt flere tiltak, men det er gjort en rekke ting som understøtter industriens framtid i Norge, uten at det har vært levert en industrimelding. Sånn sett ser jeg ikke helt nå hva som skulle vært nevnt i den industrimeldingen, for de fleste områdene har regjeringen allerede vært innom og gjort noe med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:19:58]: I likhet med komiteens leder Terje Aasland har jeg også tenkt å bruke mesteparten av innlegget mitt til å snakke om Fremskrittspartiets budsjett. Men nå skal vi få den korrekte versjonen av det budsjettet og ikke den omskrivingen som komitélederen forsøkte seg på i sitt innlegg.

Aldri før har noen regjering hatt mer penger til disposisjon. Aldri før har vi hatt større handlingsrom i norsk økonomi. Vi i Fremskrittspartiet har laget vårt alternative budsjett. Dette budsjettet valgte vi å sende over til Statistisk sentralbyrå fordi vi ville ha vurdert hvordan dette budsjettet ville slå ut på de parameterne som komiteens leder selv var inne på i sitt innlegg. Tilbakemeldingen fra Statistisk sentralbyrå var: ingen endring i kronekurs, nedgang i arbeidsledighet og økt økonomisk vekst – akkurat det man faktisk har behov for i tiden som kommer.

Jeg vil innledningsvis slå fast at svært mye går godt i norsk næringsliv. Det gjøres veldig mye bra på mange plan. Når vi ser på det som skjer i verden rundt oss, er Norge faktisk en liten oase i et meget goldt landskap. Heldigvis ser en tegn til forbedringer også i verdensøkonomien. Men det som på mange måter startet som en finanspolitisk krise knyttet til bankenes utlånspraksis og manglende sikkerhet, har nå utviklet seg til å bli en meget krevende situasjon i mange land, med ekstremt høy statsgjeld og høy arbeidsledighet. Det er særlig grunn til bekymring når man ser på den høye ungdomsledigheten.

I Norge har vi helt andre utfordringer. Norge har ikke statsgjeld. Vi låner faktisk ut penger til disse statene. Vi har lav ledighet, og vi trenger arbeidskraft utenfra for å få løst en del av de oppgavene vi har innenfor flere områder. Det som på mange måter er den store utfordringen her i Norge, er at vi har fått en todelt økonomi hva angår næringslivet. Bedriftene i olje- og gassektoren har en høy inntjening fordi den sektoren går svært godt, og har høy inntjening grunnet høye priser og høy utvinningstakt over hele verden. Mens tradisjonell fastlandsindustri, og særlig fiskeindustrien, sliter med lav lønnsomhet og stadig høyere kostnader nettopp som følge av denne todelte økonomien som vi har.

Vi er et relativt lite land. Derfor er vi også svært sårbare for den konkurransekraften som fastlandsindustrien har. Ikke minst er vi svært avhengig av å kunne selge våre varer og tjenester i et internasjonalt marked. Norges absolutt største marked i så henseende er EU-markedet, der vi eksporterer nærmere 80 pst. av våre varer. Det er selvfølgelig bekymringsfullt at det markedet sliter. Men Norge er i stor grad medlem også i det markedet, gjennom EØS-avtalen, som gir oss tilgang til det indre marked, riktignok med unntak av landbruk og fisk. På disse to områdene har vi imidlertid bilaterale avtaler med kvoter og lignende.

Det bringer oss inn på det forslaget regjeringen har fremmet knyttet til importvernet for diverse ostesorter og kjøtt. Reaksjonene på dette har ikke latt vente på seg fra EU-hold. Det har blitt framholdt fra svært sentrale personer i EU-systemet at det vil kunne forventes motreaksjoner på dette feltet dersom man velger å opprettholde dette forslaget, noe regjeringen absolutt har sagt den vil. Det vil være problematisk.

En samlet fiskerinæring, som allerede sliter med lønnsomheten, har uttrykt stor misnøye med styrkingen av dette importvernet all den tid denne regjeringen også er avhengig av gode kvotebetingelser for fiskeslag med tanke på eksport til EU. Dersom EU velger å svare på den norske proteksjonistiske politikken på landbruksfeltet som vi nå ser en enda større styrking av, vil dette kunne medføre problemer for norsk fiskeeksport i et lengre perspektiv.

Dette bringer meg over på et annet felt, og det dreier seg selvfølgelig om SkatteFUNN-ordningen. Det er beklageligvis slik at denne regjeringen har valgt å ikke styrke SkatteFUNN. SkatteFUNN er en meget god ordning for å få på plass bedre og større innovasjon til glede for norsk næringsliv for å kunne gjøre oss mer konkurransedyktig. Norge vil aldri kunne konkurrere i et internasjonalt marked på grunn av arbeidskostnadene. Da må vi være mer innovative – vi må være blant dem som går fremst på teknologisiden for nettopp å kunne opprettholde vår konkurransekraft når det gjelder eksportrettet næringsliv. Her burde regjeringen gjort en helt annen innsats enn den som foreligger. Fremskrittspartiet foreslår i sitt budsjett å fjerne taket knyttet til SkatteFUNN, og i tillegg foreslår vi å øke den timeprisen som også ligger der.

Det kan også, dersom vi leser NHOs økonomibarometer nr. 4 fra i år som kom i disse dager, se ut som at det er en tilnærmet investeringstørke i fastlandsøkonomien. Dette henger nok også nøye sammen med at bankene er restriktive med utlån til næringslivet. Det er på denne bakgrunnen jeg påpeker viktigheten av nettopp å få på plass disse såkornfondene, som jeg tok opp i min replikkordveksling med komiteens leder. Det haster med å få på plass disse ordningene. Det regjeringen har foreslått, er å få på plass to av de seks, som man tidligere har markedsført at man ville få på plass. Jeg håper at dette arbeidet intensiveres. Jeg håper også at man ser på andre skattepolitiske virkemidler for å få på plass mer privat kapital i disse fondene, og her er selvfølgelig skattemessig avskriving viktig.

Så vil jeg gå over på det som enkelte kaller nettolønnsordning for sjøfolk, men som i realiteten er en refusjonsordning. Nåværende ordning ble innført den 1. juli 2008. Da innførte man en refusjonsordning i Norge der man skulle dekke kostnadene knyttet til arbeidskraften, men begrenset oppad til et tak på 198 000 kr. Dette taket har stått stille siden den gang. Det har ikke vært justert. Det vil si at ordningen blir dårligere for hvert eneste år som går. Vi ser også at antallet sjøfolk som kommer innenfor ordningen, går ned. Derfor ligger beløpet på 1,6 mrd. kr. Dette må vi gjøre noe med. Fremskrittspartiet mener at dersom vi skal være konkurransedyktige i tiden framover med tanke på skipsfarten, må vi sørge for å få på plass en lovfestet nettolønnsordning som gjør oss konkurransedyktig i årevis framover, samt be regjeringen legge fram forslag om dette for Stortinget. Inntil vi får denne på plass, må vi i hvert fall sørge for å justere taket etter den lønns- og prisutviklingen som vi har hatt siden ordningen ble innført den 1. juli 2008.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn en økning av denne summen og en justering av dette taket. La oss slutte å snakke om at Norge har en nettolønnsordning. Det er ikke tilfellet – vi har en refusjonsordning, i og med at taket på 198 000 kr ligger der.

Som jeg sa innledningsvis: Svært mye går godt i norsk økonomi. Vi har en regjering som har store muligheter fordi det aldri har vært mer penger tilgjengelig. Det denne sal stiller seg spørsmål ved, er den pengebruken man har – og det er jo derfor man har alternative budsjetter: Bruker vi pengene riktig, får vi mest mulig igjen for de pengene som stilles til rådighet for samfunnet, den sittende regjering og Stortinget?

Fremskrittspartiet har levert et budsjett. Det har, som jeg har sagt, blitt regnet på av SSB, som har kommet fram til den konklusjon at Fremskrittspartiets budsjett medfører lavere kronekurs, høyere sysselsetting og økt økonomisk vekst.

Avslutningsvis kan det lønne seg å ta opp de forslagene som vi enten står alene om, eller har sammen med andre. Det er herved gjort.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han selv omtalte.

Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [10:30:28]: Bystyret i Ålesund, der representanten Nesvik er medlem, gjorde eit vedtak der dei auka – eg gjentek auka – eigedomsskatten med 10 pst. under årets budsjetthandsaming. Eg trudde Framstegspartiet var imot eigedomsskatt, men det viser vel at teori og praksis kan vera to forskjellige ting.

Eg vil gjerne sitere det som står i Dagens Næringsliv i dag:

«Fremskrittspartiets skattepolitikk sklir denne høsten rundt som en påseilet julebordgjest med finsko på hålka. Partiet har hverken fortfeste eller retning.»

Kan representanten Nesvik forstå at veljarane er usikre på kvar Framstegspartiet ligg i skattepolitikken, og kva dei eigentleg meiner når det gjeld eigedomsskatt og formuesskatt, og kan han koma med ei oppklaring for oss?

Harald T. Nesvik (FrP) [10:31:25]: Ja, det skal jeg meget gjerne gjøre.

I Ålesund fremmet Fremskrittspartiet et alternativt budsjett. Det valgte Ålesund bystyre å stemme ned. I det budsjettet var det ingen eiendomsskatt, ergo en reell nedgang i budsjettet på eiendomsskatten. Det er kommuneloven som sier at når det kommer til endelig votering, må kommunen ha et budsjett. Det sto igjen to alternativer, og kommuneloven gjorde da at en måtte stemme for ett av dem – begge to inneholdt eiendomsskatt. Det er resultatet av det som skjedde der. Sånn er det.

Når det gjelder det som har med formuesskatten å gjøre, har Fremskrittspartiets alternativ vist retningen i skattepolitikken. Vi har økt bunnfradraget i formuesskatten. Vi har tatt en rekke grep som får positive virkninger for folk flest, så ja, når det gjelder skattepolitikken til Fremskrittspartiet, er den slik den har vært i hele perioden. Fremskrittspartiet har, som Arbeiderpartiet, et programarbeid som pågår. Så får man se hva som blir det endelige resultatet når vi kommer til landsmøtet i mai.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:32:40]: I tallause næringsdebattar her i salen har Framstegspartiet gått til angrep på formuesskatten. Men om ein ser på deira alternative budsjett, og det budsjettet som blei behandla i går, er det marginale endringar Framstegspartiet gjer i formuesskatten, sjølv når dei sit i opposisjon.

Då er mitt spørsmål: Er det mangel på handlekraft i Framstegspartiet som gjer at dei ikkje får gjennomslag for sitt alternative budsjett for det dei har lovt i fire år – sjølv når dei er i opposisjon – eller er det rett og slett for å vise veljarane kvar dei må kutte for å få redusert formuesskatten?

Harald T. Nesvik (FrP) [10:33:21]: Dette er en historisk dag. Jeg kommer til å notere i min bok den dagen SVs Holmelid kritiserte Fremskrittspartiet fordi vi ikke har store nok skattelettelser. Det er en merkedag, og den skal vi ta med oss.

Hvis vi ser på det skatte- og avgiftsopplegget som Fremskrittspartiet har lagt til grunn, er det betydelige lettelser. Det er lettelse i formuesskatten, det er lettelse i bunnfradrag, det er lettelser på en hel rekke områder. Vi har forbedringer av skatteFUNN-ordningen. Jeg tror nok at norsk næringsliv i betydelig grad ville fått mer nytte av Fremskrittspartiets budsjett enn SVs budsjett.

Irene Lange Nordahl (Sp) [10:34:17]: Etter at Fremskrittspartiet presenterte sitt alternative budsjett er forskjellene mellom rød-grønn politikk og Fremskrittspartiet svært tydelige. Der de rød-grønne vil sikre styrket importvern, som gir bøndene forbedret inntektsmuligheter, vil Fremskrittspartiet redusere skjermingsstøtten. Der regjeringen vil fortsette å øke overføringene til landbruket, vil Fremskrittspartiet redusere budsjettstøtten kraftig. Aller mest vil Fremskrittspartiet redusere de tilskuddene som rammer bondens lommebok direkte, som pristilskudd. Fremskrittspartiet uttaler klart at landbrukspolitikken ikke lenger skal være et ledd i distriktspolitikken. Det vil slå hardt ut for landbruket i Distriks-Norge, som er blant dem som er mest avhengig av virkemidlene som finnes i den rød-grønne landbrukspolitikken.

Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er derfor: Hvordan vil Fremskrittspartiet forklare for den norske distriktsbonden at han ikke lenger er ønsket?

Harald T. Nesvik (FrP) [10:35:12]: Det er åpenbart at Senterpartiet i landbrukspolitikken har gått seg vill i skogen. For det man fra regjeringens side rett og slett har gjort, er bare å forsterke ytterligere de virkemidlene som faktisk ikke fungerer innenfor landbruket. Hver eneste dag legges det ned gårdsbruk i Norge, og det mens Senterpartiet sitter med landbruksministeren. Hver eneste dag slukkes lysene der ute i en rekke hjem som driver med landbruk, fordi rammevilkårene fra denne regjeringen ikke er tilstrekkelig for landbruket. Så jeg tror at representanten Lange Nordahl også skal gå i seg selv og i regjeringens politikk.

Fremskrittspartiet har åpenbart en annen tilnærming til landbrukspolitikken. Det skulle blott bare mangle! Fremskrittspartiet tenker på alle forbrukerne i Norge. Vi vil sørge for at norske forbrukere skal få tilbud om og et godt utvalg av varer – ikke bare norske varer, men også utenlandske varer – så de selv kan få velge. Senterpartiet vil velge for dem. Fremskrittspartiet ønsker også at andre næringer skal ha mulighet, som f.eks. fiskeeksporten. Det er åpenbart ikke et tema for Senterpartiet. Det beklager jeg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [10:36:38]: Den store utfordringen for næringspolitikken både i budsjettet for det året som kommer, og ikke minst i årene som kommer, er å opprettholde og gjenvinne vår konkurransekraft der den er tapt. Det er vårt høye kostnadsnivå som har bidratt til at vi har tapt mye konkurransekraft i forhold til handelspartnerne, i tillegg til en stadig sterkere kronekurs som svekker særlig eksportbedriftene i den landbaserte industrien. Det er oljerelaterte næringer på den ene siden, stimulert av høye råvarepriser, og andre næringer på den andre siden, som møter høyt kostnadsnivå og hard konkurranse om kapital og ikke minst dyr arbeidskraft, og en fastlandsindustri som ikke tåler endringer på samme måte.

Vi må gjenvinne konkurransekraften, og det kan skje ved kompenserende tiltak på kort sikt og ikke minst på lengre sikt. Det er det næringspolitikken, ikke bare for neste år, men i årene fremover, må dreie seg om.

Vi har sett oversikter fra OECD, og vi har sett økonomibarometre fra NHO som peker på fallet i industriinvesteringer i norsk næringsliv. Dette må vi ta alvorlig når vi vet at vi kjemper i motvind mot konkurrenter, som etter hvert vil være i stand til å redusere sitt kostnadsnivå. Vi scorer høyt på mange internasjonale målinger, men vi kan ikke bruke det som en sovepute.

Som komiteens leder har sagt tidligere i dag, arbeider regjeringen på mange felt og har gjort mye bra, men det fremtiden dreier seg om, er hva man har tenkt å gjøre. Vi prøver å adressere noe av dette i vårt alternative budsjett. Utdannings- og forskningspolitikk kommer i andre budsjetter, men det ligger helt sentralt for den fremtidige konkurransekraften. Vi har funnet plass til ytterligere et såkornfond, gjerne oppsplittet for at det skal være lettere å skaffe privat kapital. Det kan jeg trygt karakterisere som mer enn et særdeles godt forslag, siden komiteens leder mente at hans forslag om det samme var særdeles godt. Da må vårt være enda bedre!

Vi styrker den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge. Vi bevilger økning i de landsdekkende etablerertilskuddsordningene. Dette er viktige ordninger for å få frem nyskaping. Jeg har også lyst til å understreke vår igangsetting av en innovasjonsbørs, som nettopp skaper muligheter for privat kapital når bedrifter er i den fasen hvor de ikke lenger kan skaffe dette. BIA-ordningen ønsker vi å bruke mer penger på enn regjeringen. Der er det gryteferdige prosjekter for hundrevis av millioner som man bør utnytte. SkatteFUNN-ordningen har vi debattert ofte. Man bør øke rammene, ikke minst for egeninnsatsen i bedriftene på forskningssiden. Vi har også gode tiltak for å styrke NCE-programmet, og også en igangsetting av Global Center of Expertise.

Så har jeg lyst til å peke på medeierskap i fremtidens bedrifter. Der har vi en ikke stor bevilgning i vårt budsjett, men et viktig signal om at medeierskap i fremtidens bedrifter kommer til å være mye viktigere enn det noen gang har vært. Det er hodene og ikke hendene som kommer til å være det viktige, og for å sikre både nasjonal tilhørighet og kompetanse i landet vil det være veldig viktig å legge om skatteordningene, slik at det stimulerer til økt medeierskap. Reglene vi har, er fra anno dazumal. Dette bør det gjøres noe med, antakelig også mer enn det vi har funnet plass til i vårt budsjett. Men først og fremst er det tosporsøkonomien som er viktig. Selv om mye går bra, må vi ha hovedfokus på den fremtidige konkurransekraften.

Jeg har også forstått at strategien fra opposisjonspartiene i dag er at man er misfornøyd med klarheten i dette med formuesskatt, og komiteens leder avla Høyre en meget kraftig visitt på dette området. La meg si det slik: Vårt program står fast. Vi ønsker både å redusere og på sikt fjerne formuesskatten, men i motsetning til Arbeiderpartiet, som er opptatt av de 50–100–150 rikeste menneskene i dette landet, er vi opptatt av noen hundre tusen småbedriftseiere, som sliter hver dag for å få bedriften til å lønne seg, og som formuesskatten betyr veldig mye for med tanke på de fremtidige investeringene som kan gjøres i bedriften for å styrke konkurransekraften til den ene bedriften som kanskje ofte befinner seg i nettopp det Fastlands-Norge som jeg snakket om innledningsvis.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [10:42:11]: Aller først en liten oppklaring omkring formuesskatten. Arbeiderpartiet er opptatt av de mest velstående menneskene her i landet i tilknytning til formuesskatten for å opprettholde en legitimitet i det norske skattesystemet, nettopp for at også de skal være med og bidra til fellesskapet. Nå har jeg registrert at også Høyres leder egentlig mener det samme. De vil ikke fjerne formuesskatten før de er med og betaler.

Det å fjerne formuesskatten har vært Høyres viktigste og tydeligste signal til næringslivet. Det har sågar av representanten Flåtten – hvis ikke jeg har forstått ham feil – i en rekke debatter vært sagt at formuesskatten skal fjernes så fort Høyre kommer i regjeringsposisjon. Derfor et betimelig spørsmål – med tanke på de siste dagers uttalelser fra både Høyres leder og Høyres finanspolitiske talsperson: Skjønner representanten Flåtten at det har skapt et usikkert bilde der ute om hva Høyre faktisk mener? Kan eventuelt representanten Flåtten klare å oppklare hva som er Høyres inngang til formuesskatten?

Svein Flåtten (H) [10:43:17]: Jeg kan i hvert fall bidra til å oppklare representanten Aaslands forvirring om dette, for i Høyre er det faktisk ingen forvirring. Det er helt riktig som Aasland sier, at Erna Solberg har sagt det samme som Arbeiderpartiet sier, at de som har skatteevne, skal betale. Men det at formuesskatten skal fjernes over natten, er et utsagn som representanten Aasland selv har konstruert. Det vi har skrevet om i våre alternative budsjetter – det står om det i budsjettet i år, som ble behandlet i finansdebatten for ikke så lenge siden – er reduksjoner, kraftige reduksjoner, og fjerning av formuesskatten. Vi ønsker også å finne en løsning for at de som har skatteevne, kanskje med store formuer, også skal betale formuesskatt. Men vi skal være varsomme, så vi ikke går inn i rettstvister, med politiske avgjørelser og påfunn her i Stortinget som ikke holder vann når de kommer i rettsapparatet.

Presidenten: Neste replikant er Irene Lange Nordahl.

Presidenten registrerer at Terje Aasland ønsker en replikk til. Presidenten vil understreke at når et parti tilkommer to replikker, er det anledning til å be om det fra representantens plass i salen. Presidenten har bare registrert ønsket om én replikk, men det er en replikk ledig, så representanten Aasland skal få den – før representanten Irene Lange Nordahl får sin replikk.

Terje Aasland (A) [10:44:48]: Tusen takk, president.

Det kunne vært interessant å utfordre representanten Flåtten på hvordan de mest velstående eventuelt skal bidra, men jeg vil ikke utfordre på det. Vi avventer svar fra Høyres leder om akkurat det temaet – hvis de noen gang kan klare å svare på hva de faktisk mener om det.

Jeg har oppfattet representanten Flåtten mange ganger dit hen at det Høyre snakker om når det gjelder formuesskattens innslag i lettelser for næringslivet, ikke minst innenfor landbruket osv., er stimulanser – som kommer umiddelbart når Høyre kommer til makten. Da har jeg en liten refleksjon. Er det slik når Høyre nå kutter omtrent 1,5 mrd. kr i overføringene til norsk landbruk, at en kan forvente 10 pst., 20 pst. eller 50 pst. bidrag i reduksjon av formuesskatten – eller hvordan er det det egentlig forholder seg? Jeg registrerer at de i dokumentene, i innstillingen, antyder skattelettelser for norsk landbruk på 800 mill. kr ut fra disse skatteforslagene. Da må jeg spørre representanten Flåtten om disse skatteforslagene står ved lag – ut fra det som har skjedd de siste 14 dagene?

Svein Flåtten (H) [10:46:00]: Det har ikke skjedd noe de siste 14 dagene som har endret på våre synspunkter i skattepolitikken. Vi har hele tiden sagt at dette skal fjernes over tid. Det er klart at dette ikke vil få virkning fra dag én, men jeg tror representanten Aasland vet veldig godt at ethvert alternativt budsjett som legges frem i dette hus, ikke får virkning fra dag én. Det viser en retning. Selv ikke regjeringens budsjett som legges frem her, har virkning fra dag én. Først gjelder det det første året. Det gjelder også for årene som kommer. Et godt eksempel på det er såkornfondene, som man bevilger til, men som man ikke greier å komme i gang med. Så politikk er litt mer langsiktig enn det representanten Aasland sier. Og jeg skjønner ikke egentlig at han ikke kan se det for landbruket, når han ser på sin egen politikk og på gjennomføringen av den.

Irene Lange Nordahl (Sp) [10:47:21]: Høyre har lenge kritisert regjeringen for ikke å gjøre nok for landbruket. Når Høyre nå viser oss hva de selv vil gjøre for denne næringen dersom de får tilgang til regjeringskontorene, får det varsellampene til å blinke i faglagene. Norges Bondelag konkluderer med at hovedeffekten av Høyres landbrukspolitikk vil være at de fleste av dagens bønder blir nødt til å legge ned driften. Samtidig sier Høyre at de har et mål om å øke norsk matproduksjon.

Mitt spørsmål til Høyre er derfor: Tror virkelig Høyre at et industrialisert landbruk på Jæren og i områdene rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden vil kunne dekke opp for alle de arealene i Distrikts-Norge som utvilsomt blir liggende brakk med Høyres politikk?

Sannsynligvis ville norsk bramatproduksjon gå vesentlig ned med Høyres landbrukspolitikk, så jeg vil videre spørre: Hvordan ser Høyre for seg at f.eks. næringsmiddelindustrien ute i distriktene da skal kunne overleve?

Svein Flåtten (H) [10:48:22]: Jeg er overrasket over at en beregning av Høyres landbrukspolitikk, basert på antakelser, basert på et sammensurium av 2012-budsjettet, av 2013-budsjettet og av ymse forslag for vårt kommende program, forfattet av Norges Bondelag i Schweigaardsgate, brukes som underlag for et ansvarlig parti i Stortinget i en budsjettdebatt som dette. Norges Bondelag, som har gjort dette, og som har forsynt Senterpartiet med denne – la meg kalle det – skremselspropaganda, antar en rekke tall basert på noe som ikke er tall verken i vår landbruksmelding eller i våre budsjetter. Det er et gjettverk, det er et politisk innspill, det er basert på å skremme de som er i næringen. Høyre er et næringslivsparti, og vi vil alltid ha en forutsigbar næringspolitikk for dem som er i næringen.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:49:58]: Europa er framleis i økonomisk krise. Arbeidsløysa er dramatisk, og vi er i ferd med å miste ein heil ungdomsgenerasjon. Men her i landet er situasjonen ein heilt annan. Vi har låg arbeidsløyse, og det blir skapt nye arbeidsplassar kvar einaste dag. Ein offensiv og framtidsretta næringspolitikk bidreg til denne positive utviklinga her i landet.

Suksessen i norsk næringspolitikk byggjer på to viktige søyler: ei brei satsing på kompetanse som ein viktig del av den norske velferdsmodellen, og ein offensiv og framtidsretta miljøpolitikk.

Eit av konkurransefortrinna i norsk næringsliv er kompetente og sjølvstendige arbeidarar på alle nivå i organisasjonen. Norske arbeidstakarar er flinke til å arbeide sjølvstendig, og dei er flinke til å ta initiativ på tvers av fagområde. Den offentlege fellesskulen er basisen for denne verdifulle kompetansen som finst i norsk arbeidsliv, og det er derfor gledeleg at resultata i den offentlege fellesskulen har blitt betre under denne regjeringa.

Samspelet mellom kunnskapsmiljø og næringslivet er ein viktig føresetnad for eit dynamisk og innovativt næringsliv. SV er oppteken av å styrkje samarbeidet mellom næringslivet og universitets- og høgskulemiljø. Klyngjesamarbeid mellom store og små bedrifter og forskingsmiljø har i mange tilfelle vist seg å vere svært fornuftig og har gode resultat.

Derfor er det gledeleg at ein samla komité ønskjer å byggje vidare på desse erfaringane og styrkje ordningane som byggjer opp under klyngjesamarbeid. Målet må vere å utvikle klyngjer i det internasjonale toppsjiktet på utvalde område. Vi ser fram til godt samarbeid mellom Innovasjon Noreg, næringsliv og akademia for å vidareutvikle støtteordningane for klyngjesamarbeid.

Men opposisjonen har ein underleg merknad om klyngjesamarbeid. Dei meiner å vite at klyngjesamarbeid er eit tiltak som ikkje er i samsvar med raud-grøn politikk. Det er vel nettopp raud-grøne politikarar som har tradisjon for å utvikle og styrkje samarbeidet i arbeidslivet. Og Framstegspartiet som skuldar dei raud-grøne for ikkje å ha hjarte for klyngjesamarbeid, kuttar i dette budsjettet i Nasjonale tiltak for regional utvikling – ein budsjettpost som nettopp går til å styrkje klyngesamarbeid, altså National Centre of Expertice. Så på den eine sida kritiserer ein dei raud-grøne for ikkje å ha hjarte for klyngjesamarbeid, og på andre sida kuttar Framstegspartiet midlane til klyngjesamarbeidet. Det vil eg seie er konsistent politikk.

Eit anna område som er viktig for innovasjonen i næringslivet, er overgangen frå forsking og utvikling til fullskalaproduksjon. Vi har mange ordningar som bidreg til forsking og utvikling, men vi har ofte store problem når forsking og utvikling skal over i fullskalaproduksjon. Derfor er vi svært glade for at SIVA no har fått tilført 250 mill. kr i eigenkapital, slik at SIVA i større grad kan bidra til pilotisering i industrien, både på prosesspilotar og på produktpilotar.

SV har alltid hevda at god miljøpolitikk er god næringspolitikk, og det er stadig fleire som begynner å formidle den same oppfatninga. Miljøkrav kombinert med støtteordningar har bidrege til at Noreg er eit leiande teknologisk land på mange område. Det gjeld bl.a. prosessindustrien, der eg har brei erfaring. Nyleg fekk vi òg ei sterk erklæring frå oljeteknologiindustrien, der ein sentral aktør sa at utan strenge miljøkrav, hadde vi ikkje hatt den leiande teknologiske utviklinga på oljeteknologinæringa i Noreg. Det som mange har kjempa imot undervegs, og som SV konsekvent har vært for, viser seg no å vere noko av det som faktisk har løfta fram norsk industri til det kompetansenivået vi har i dag.

No er det oppdrettsnæringa som står overfor store miljømessige utfordringar. Det er vel kanskje den næringa som har vakse raskast, og som òg har dei mest komplekse miljømessige utfordringane. Derfor er det veldig gledeleg at vi har fått på plass grøne konsesjonar, som SV oppfattar som ein klar føresetnad for at den næringa skal klare å utvikle ein teknologi som gjer ho berekraftig på sikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:54:58]: SV er et av de tre regjeringspartiene som er for økt økologisk matproduksjon, og kanskje det partiet som er ivrigst. Samtidig sier disse partiene at den norske matproduksjonen skal øke år for år framover. Når man vet at økologisk matproduksjon krever mye mer areal for å produsere samme mengde mat som vanlig produsert mat, skulle man tro dette ble et problem. Samtidig vet man at aldri før er det bygd ned så mange titusener mål som nå, samtidig som man ikke oppmuntrer til nydyrking.

Da blir mitt spørsmål: Hvordan skal SV og regjeringen klare å nå sine mål om økt norsk landbruksprodusert mat, samtidig som en større del skal være økologisk produsert?

Alf Egil Holmelid (SV) [10:55:40]: Eg er veldig glad for å få dette spørsmålet i år òg. Eg trur det er tredje året eg får spørsmålet, så derfor er eg godt førebudd på det.

Eg kjenner ein del økologiske bønder, og eg var nyleg og besøkte ein økologisk bonde i Mandal. Han bur på nokre knausar som eg trur ingen tradisjonelle bønder ville ha brukt. Det er mange av dei økologiske landbruksprosjekta og mange av dei økologiske bøndene som faktisk brukar jorde som anten er bratte eller kuperte, som gjer at andre bønder ikkje ville ha funne det økonomisk forsvarleg å jobbe der. Dessutan er det slik at dei metodane som blir utvikla i det økologiske landbruket, no i stor grad smittar over på det tradisjonelle landbruket og gjer det meir berekraftig.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:56:39]: SV har liksom livnet til i kunnskapsdebatten i det siste. Nå har man erkjent at gode resultater i skolen er viktig. Man har til og med kommet så langt at man mener at når våre unge leverer gode resultater på matteprøven, er det et pluss for nasjonen. Men SV holder ennå på det gamle mantraet om at det er enhetsskolen og fellesskolen som virkelig gjør vei i vellinga. Når jeg ikke er politiker, er jeg næringslivsleder og ansetter veldig ofte unge folk. For meg er det viktig at man har et utdanningssystem som står for mangfold, for behovet fra næringslivet kan være veldig forskjellig når det gjelder hva slags type opplæring unge mennesker skal ha.

Med tanke på representanten Holmelids kamp for fellesskolen og enhetsskolen har jeg et spørsmål: Hvordan skal jeg som næringslivsleder kunne skille mellom to elever som begge har gode resultater, den ene kan komme fra en privat skole og den andre fra en fellesskole? Og hva er faren hvis jeg ansetter den eleven som kommer fra den private skolen?

Alf Egil Holmelid (SV) [10:57:45]: Eg trur representanten har misforstått omgrepet «fellesskulen». Fellesskulen betyr at vi skal ha plass til alle, i motsetnad til det Høgre ofte er oppteken av, at ein berre skal ha plass til eliten. I fellesskulen er det plass til alle, men det har ingenting med at vi ikkje skal ha mangfald å gjere. Det er mykje større moglegheiter for å ha mangfald i ein fellesskule, der vi har alle til stades, der vi kan satse på ulike fagområde, og der vi kan satse på ulike fagdisiplinar, slik vi gjer i den vidaregåande skulen, i motsetnad til dei private skulene som veldig ofte er einspora og einsretta.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:58:38]: 6. mars kom en urovekkende rapport fra Riksrevisjonen. Den slo fast svart på hvitt at havbruksnæringen verken hadde vært bærekraftig eller miljøtilpasset, og at det hadde vært gjort altfor lite fra myndighetenes side for å bidra til en mer miljøtilpasset næring. Næringen sa selv i høringen 3. desember at den største utfordringen hadde vært økning i biomassen uten at det ble stilt krav til bærekraft. Dette er det de til enhver tid styrende myndigheter som skal stå for.

Mener SV at Riksrevisjonen tar feil, eller har regjeringen hatt en forvaltning av havbruksnæringen som ikke har vært bærekraftig, og som ikke har vært miljøtilpasset?

Alf Egil Holmelid (SV) [10:59:29]: SV er veldig glad for at òg Kristeleg Folkeparti engasjerer seg for berekraftige oppdrettsnæringar, og vi er – som eg sa i mitt hovudinnlegg, viss representanten hadde høyrt etter – veldig opptekne av berekraftige næringar. Vi er einige i at det er behov for å stramme inn krava til næringa. Det er nettopp derfor SV no har fått gjennomslag for at vi skal tildele grøne konsesjonar som stiller ekstra strenge krav til berekraft, og for å utvikle ein teknologi som gjer at Kristeleg Folkeparti og SV kan bli nøgde – kanskje på litt lengre sikt – med den berekraftstrategien som er i næringa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:00:46]: Senterpartiet er stolt over det budsjettet som regjeringen har lagt fram for 2013. Den rød-grønne regjeringen gjør nå flere viktige grep for å sikre økt verdiskaping og utvikling i hele landet.

Den rød-grønne regjeringen har siden 2005 ført en aktiv politikk for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser. Siden 2005 er det skapt 300 000 nye arbeidsplasser. To tredjedeler av dem er i privat sektor. Norge har Europas laveste arbeidsledighet og er kåret til det sjette beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i. Bare i 2012 er det blitt startet over 20 000 nye bedrifter. Veksten i eksporten er på 34 pst. Det er god grunn til å minne om dette når vi ser hvilke utfordringer Europa står overfor.

Regjeringen har derfor vært spesielt opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk – det ser vi også i budsjettet – slik at vi opprettholder konkurranseevnen til vårt eksportrettede næringsliv. Norge går godt. Det er det grunn til å understreke når vi nå debatterer næringsbudsjettet.

Fra Senterpartiets side er vi fornøyd med at det rød-grønne flertallet, med Senterpartiet i spissen, har valgt å satse på samferdsel i budsjettet for 2013. Styrking av infrastrukturen er viktig for å styrke næringslivets konkurransekraft, og det er et område som næringslivet i hele landet er særdeles opptatt av.

Senterpartiet er derfor stolt over at det nå bevilges over 14 mrd. kr mer til samferdselsformål enn da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005. Dette innebærer at veksten innenfor samferdsel under den rød-grønne regjeringen er på hele 64 pst. Til sammenligning steg bevilgningene til samferdsel kun med 6 pst. da Høyre sist satt i regjering. Et slikt taktskifte på samferdsel var helt nødvendig, og vi kommer til å fortsette denne store satsingen også etter valget neste høst.

Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha et livskraftig landbruk over hele landet. For at vi skal oppnå dette, og for at vi skal nå målet om å øke vår matvareproduksjon med 20 pst. de neste 20 årene, kreves det politisk vilje. Da er det viktig å minne om de tre hovedbærebjelkene som er avgjørende for landbrukspolitikken: Det er jordbruksavtalen, samvirkets rolle og importvernet.

I dette budsjettet styrker den rød-grønne regjeringen den viktigste bærebjelken, nemlig tollvernet. Regjeringen så at tollvernet var så utsatt når det gjaldt biff, lam og ost, at for å sikre et landbruk og en næringsmiddelindustri i hele landet, var det helt avgjørende å gå fra kronetoll til prosenttoll nå. Gjennom dette grepet sikrer regjeringen volum i næringsmiddelindustrien, sikrer muligheten for at en kan diskutere pris når andre kostnader i samfunnet øker, og en kan i kommende jordbruksoppgjør sikre mulighet for utvikling av norsk landbruk.

Når regjeringen utnytter handlingsrommet som WTO-avtalen gir, og legger om fra kronetoll til prosenttoll, er dette fordi regjeringen vil føre en nasjonal landbrukspolitikk og ha en stor, egen matproduksjon over hele landet. Over tid har inflasjon spist opp verdien av kronetollen. Nå legger regjeringen et grunnlag for at vi over tid kan balansere forbrukerhensyn som pris og mangfold med bøndenes behov for en prisutvikling på råvarene som står i forhold til kostnadsutviklingen i Norge.

I landbrukspolitikken ser vi de politiske skillelinjene mellom de rød-grønne og høyrepartiene spesielt godt. Mens de rød-grønne partiene er opptatt av å styrke landbruket, vil Høyre reversere dette tollgrepet og fjerne budsjettmidler. Det er dette Norges Bondelag advarer sterkt imot. Bondelagsleder Nils Bjørke sier rett ut at hvis Høyre gjennomfører det de sier de vil, får vi en dramatisk endring i norsk landbrukspolitikk som vi aldri før har sett maken til. For alle som er opptatt av norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri, er det god grunn til å rope varsko for å hindre nettopp dette.

I statsbudsjettet for 2013 følger regjeringen opp en rekke områder som er viktige for å legge til rette for vekst og utvikling i hele landet. Dette gjelder ikke minst industri, reiseliv, mineralnæring og sjømatnæringen.

Senterpartiet har et sterkt engasjement for den kraftkrevende industrien, og vi er derfor svært glad for at regjeringen i årets budsjett kunne presentere en kompensasjonsordning for CO₂. Disse bedriftene står for et stort antall arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene, så denne ordningen representerer også en god distriktspolitikk.

Det er gledelig at regjeringen i budsjettet følger opp den nye strategien for norsk reiseliv.

Vi er tilfreds med at regjeringen satser videre på kartlegging av mineraler både i nord og sør, og vi ser fram til den nye mineralstrategien som skal legges fram over nyttår.

Vi er også positive i Senterpartiet til grønn vekst i havbruksnæringen, og viser til at det foreslås tildeling av 45 nye grønne laksekonsesjoner.

Den rød-grønne regjeringen viser evne til økonomisk satsing og samtidig en balansert utvikling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [11:06:07]: I år er det kun to seilskuter som har dratt ut for å drive selfangst. Vi vet at selbestanden er økende, og vi vet også at en sel spiser 15 kg fisk hver eneste dag. Dette kan bli et problem for fiskebestanden.

Den rød-grønne regjeringen har styrt nå i snart åtte år, og vi ser at antall skuter går ned, og man reduserer selfangsten. Dette er et problem. Derfor vil jeg spørre representanten: Hva gjør regjeringen for å tilrettelegge for at det kommer flere skuter ut? Og hva vil regjeringen gjøre i framtiden for å påse at vi klarer å holde selbestanden i sjakk?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:06:47]: Dette er et spørsmål som nok fiskeriministeren er den nærmeste til å svare på, og jeg regner med at representanten Trældal vil stille samme spørsmål til fiskeriministeren.

La meg understreke at Senterpartiet er særdeles opptatt av at vi skal ha en bærekraftig utvikling, og vi er opptatt av at det må høstes av de ressursene vi har i havet. Vi får også en sjømatmelding som skal legges fram på nyåret, og der er vi opptatt av å legge til rette for en bærekraftig utvikling, der vi må høste av de dyrene som lever i havet, og samtidig legge til rette for å skape vekst og utvikling innenfor hele sjømatnæringen.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:07:44]: Den 27. november skrev representanten Lange Nordahl et innlegg i Nationen der hun kraftfullt tok til orde for å beholde eierskapsbegrensningene i oppdrettsnæringen. I dag fikk vi vite at regjeringen vil liberalisere disse begrensningene. I programforslaget til Senterpartiet står det at eierskapsbegrensningene skal opprettholdes. Jeg antar derfor at representanten vil jobbe for å gjeninnføre disse begrensningene.

De ulike meningene i regjeringspartiene skaper usikkerhet for oppdrettsnæringen. Vil representanten støtte liberaliseringen av eierskapsbegrensningene, eller får vi rød-grønt kaos i havbruksnæringen?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:08:35]: Fiskeri- og kystdepartementet har i dag sendt ut en pressemelding som omhandler det temaet som representanten fra Høyre her tar opp. Det er en samlet regjering som står bak det.

Jeg vil også understreke det fiskeriministeren sier i denne pressemeldingen, at regjeringen opprettholder det prinsipielle synet på havbruk i forhold til EØS-avtalen, og at regjeringen selv med det utgangspunktet som vi har – vårt utgangspunkt er at det er viktig å ha en begrensning på eierskapet – likevel har kommet til at de må endre det regelverket som ligger. I det som nå er sendt ut, er det også lagt inn en skisse til framtidig innretning, der det blir stilt konkrete krav særlig til de store selskapene.

Jeg vil understreke at fra Senterpartiets side og fra regjeringens side er man opptatt av at vi trenger både store og små selskaper i havbruksnæringen. Vi er særdeles opptatt av å legge til rette for de små selskapene videre.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:09:55]: Både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vet at mange bønder rundt omkring i landet sliter med å få endene til å møtes. Jordbruksoppgjøret ga ikke den nødvendige økningen i inntekt, til tross for at landbruksmeldingen slo fast at inntektsutjevning var noe av det viktigste som kunne gjøres for å opprettholde landbruket i landet.

Vi ser også at skattesystemet slår ufordelaktig ut for de aktive bøndene. Gevinst ved salg av landbrukstomter skattlegges i dag som personinntekt med inntil 50 pst. dersom det er drift på gården. Dersom det ikke er drift på gården, skattlegges gevinsten med inntil 28 pst. Det lønner seg altså å legge ned driften. Kristelig Folkeparti ønsker å endre dette, slik at salg av landbrukstomter, enten det skjer frivillig eller ufrivillig, skal fritas for beskatning hvis gevinsten reinvesteres i landbruksbedriften.

Er Senterpartiet enig i at det bør innføres skattefritak for gevinst ved salg av landbrukstomter når gevinsten reinvesteres i landbruksdriften?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:11:00]: La meg først få slå fast at jeg, på vegne av Senterpartiet, er stolt over det vi har fått til for landbruket i regjering. Vi har fått til en kronemessig lik lønnsutvikling som andre grupper, vi har økt overføringene, bruksnedgangen er betydelig redusert, nedbyggingen av matjord er halvert, og nå gjør vi viktige tollgrep.

Jeg vil svare representanten fra Kristelig Folkeparti med at i det partnerskapet med Høyre og Fremskrittspartiet som de har tenkt seg inn i, vil det være helt andre spørsmål enn skatt å diskutere. Da vil det være selve grunnlaget for i det hele tatt å kunne drive landbruk som vil være den store utfordringen for landbruket. Det vil jeg replisere til Kristelig Folkeparti: På hvilken måte har Kristelig Folkeparti tenkt å bidra til å oppfylle målene de deler med de rød-grønne partiene, i en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, som ønsker en helt motsatt utvikling av landbruket enn det som Kristelig Folkeparti er opptatt av?

Presidenten: Det blir ikke gitt anledning til å svare på spørsmål som er gitt i svar i replikkordskiftet.

Replikkordskiftet er dermed omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:12:36]: Kristelig Folkepartis store næringspolitiske engasjement bygger på forvalteransvaret. Forvalteransvaret handler om å sikre fremtidige generasjoner de mulighetene og rettighetene vi har nå. Det handler om miljø, klima, verdiskaping og matsikkerhet. Forvalteransvaret handler om at vi skal kunne se våre barnebarn i øynene og si: «Jeg gjorde alt for at du skulle få vokse opp i en verden og et samfunn som er like bra og til og med bedre enn det jeg vokste opp i.» Da trenger vi dem som tar vare på jorda vår og som forvalter matressursene for fremtidige generasjoner. Vi trenger dem som hver dag legger ned en enorm innsats for at vi skal ha mat på bordet, nemlig bøndene.

Kristelig Folkeparti ønsker å bygge opp under den aktive bonden for å sikre landbruket i alle deler av landet. Derfor har det vært så viktig for Kristelig Folkeparti å få til en god og forpliktende landbrukspolitikk som sikrer bedre virkemidler og tydeligere strategier og mål. Dessverre har ikke viljen vært like stor i regjeringskorridorene.

Landbruksmeldingen kom på denne tiden av året i fjor og bar bud om bedre tider for aktørene i landbruket. Regjeringspartienes formuleringer i landbruksdebattene gjennom våren skapte høye forventninger, som på ingen måte ble fulgt opp ved jordbruksoppgjøret i sommer. Det ble brudd i forhandlingene, og overføringene i dette budsjettet er resultatet av et oppgjør verken aktørene eller myndighetene er fornøyde med, til tross for at alle er enige om at tetting av inntektsgapet vil være det mest effektive grepet for å øke rekrutteringen til landbruket og stanse nedgangen i antallet bønder.

Skattesystemet slår også ufordelaktig ut for bøndene. Gevinst på salg av landbrukstomter skattlegges i dag som personinntekter med inntil 50 pst. dersom det er drift på gården. Dersom det ikke er drift på gården, skattlegges gevinsten med inntil 28 pst. Skattregelene ved salg av eiendom gir altså incentiver til å legge ned driften.

Kristelig Folkeparti ønsker å endre dette slik at salg av landbrukstomter, enten det skjer frivillig eller ufrivillig, skal fritas for beskatning hvis gevinsten reinvesteres i landbruksdriften. Samtidig ønsker vi å fjerne skatt på arbeidende kapital, og vi ønsker et investeringsfond etter modell fra skogfondet.

Dette er tiltak som vil gi økt lønnsomhet og bedre vilkår for bøndene i hele landet.

Kristelig Folkeparti mener også at andre næringer må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesgoder. Vi må ikke glemme at det er det fremtidige, verdiskapende næringslivet som skal bære kostnadene for kommende generasjoner.

Økt satsing på forskning og innovasjon er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv. Innovasjon er trolig den viktigste drivkraften for utvikling av samfunnet. Kristelig Folkeparti har et mål om at Norge skal være verdens mest nyskapende land, og det er innovasjon og nytenkning som driver Norge framover.

Jeg mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på akkurat innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti forslår derfor i sitt alternative budsjett å styrke innovasjonsfremmende tiltak og næringsrettet forskning med om lag 250 mill. kr samt øke bevilgningene til samferdsel med om lag 790 mill. kr utover regjeringens forslag.

Oppdrettsnæringen er en av de sterkest voksende næringene i Norge, og den utgjør en stor del av verdiskapingen og arbeidsplassene langs hele kysten. Havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og eksportverdien i 2011 var nærmere 30 mrd. kr.

Norge har alle forutsetninger for å sørge for at den norske oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø, men dette krever planer om langsiktige strukturelle endringer i reguleringen av næringen. Til nå har ikke utviklingen vært bærekraftig og miljøtilpasset, og dette ble slått fast i Riksrevisjonens melding, som det nylig ble gjennomført en kontrollhøring i forbindelse med.

Kristelig Folkeparti etterlyser tiltak før det blir gitt nye konsesjoner, slik at man kan være med og sikre at næringen i hvert fall fremover er bærekraftig.

Det har vært en stor utvikling når det gjelder lukkede og flytende oppdrettsanlegg, og det bør legges fram en plan for en overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, eller alternativt; tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:17:55]: I disse tider snakker vi mye om dobbeltkommunikasjon, og jeg tror Kristelig Folkeparti har slått alle rekorder. For en tid tilbake gikk Kristelig Folkeparti kraftig ut i media i Møre og Romsdal og kritiserte regjeringens foreslåtte CO₂-refusjon for fiskeflåten, og de mente at dette ville føre til kroken på døren for mange, og at dette også var en næringsfiendtlig politikk. Da er det verdt å få med seg at det samtidig kuttes på kontrollavgiften, som samlet sett gir en avgiftsreduksjon på 1,6 mill. kr.

Dette er klimaforliket i praksis, og Kristelig Folkeparti har altså vært med på klimaforliket. Stortinget er, som jeg sa, også inkludert Kristelig Folkeparti. Dette trenger en forklaring.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:18:48]: Det er ikke dobbeltkommunikasjon fra Kristelig Folkepartis side. Vi gikk nøye igjennom klimaforslaget og klimaforliket, og vi fant ingen konflikt når gjelder å redusere eller ta bort CO₂-avgiften for den belastede fiskeflåten vi har i dag. Derfor gikk Kristelig Folkeparti inn for å fjerne den avgiften.

Svein Flåtten (H) [11:19:25]: Kristelig Folkeparti skriver i sine merknader om generasjonsskifter og ikke minst om tryggheten for de ansatte i forbindelse med generasjonsskifter. I den forbindelse er ansattes medeierskap et svært viktig tema, og vi har adressert det bl.a. i innlegget jeg holdt her tidligere i dag. Det handler om hvor viktig det i fremtiden er at de ansatte også kan eie, og at det blir bedre skattebetingelser, og at en ser på helheten i dette, nettopp fordi det er hodene som blir viktigere enn hendene i fremtiden, men aller helst begge deler.

Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti ikke kan støtte vårt budsjett, det er dessuten allerede vedtatt, men det jeg vil spørre Kristelig Folkeparti om, er: Vil Kristelig Folkeparti støtte disse intensjonene i fremtidige forslag fra Høyre for å få et mye sterkere fokus på ansattes medeierskap og betingelsene for det?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:20:29]: Vi har registrert merknadene fra Høyre og det alternative budsjettet de har på dette området.

Vi ser at flere land tilrettelegger for akkurat det som Høyre her foreslår, med økt medeierskap. Dette tror vi skaper lojalitet. Et godt eksempel på det må vel være hvis vi sammenligner SAS og Norwegian, der Norwegian har akkurat dette med medeierskap som sin fordel.

Jeg tror vi kan si at vi i fremtiden kan ha gode samtaler omkring et tema som Kristelig Folkeparti synes er interessant.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:21:28]: Kristeleg Folkeparti klagar i ein merknad på at regjeringa har vist lite engasjement for å leggje til rette for Alcoa i Finnmark, men no er det jo verdt å merke seg at det prosjektet som det var snakk om når det gjeld Alcoa i Finnmark, bygde på gasskraft utan CO₂-fangst. Så betyr denne merknaden at Kristeleg Folkeparti no er for gasskraft utan CO₂-fangst i Noreg?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:21:53]: Svaret på det er ganske kort fra Kristelig Folkepartis side, og det er nei. Vi er positive til den utviklingen som vi ser og ønsker også i Finnmark når det gjelder mineralutvinning, men hvis vi skal gå inn for et prosjekt med Alcoa, må det være rensing fra dag én.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Borghild Tenden (V) [11:22:28]: Venstre ønsker en kraftig forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og de minste bedriftene spesielt. Norge trenger en ny og aktiv næringspolitikk som stimulerer til mer nyskaping, og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfoldig næringsliv i hele landet.

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringslivet, og av at initiativrike personer satser, tar en betydelig risiko og omsetter ideer til handling. Derfor er det nødvendig med en økt satsing på forskning og nyskaping og å legge forholdene bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.

Gjennom treffsikre miljøavgifter vil Venstre styre næringslivet i en miljø- og klimavennlig retning. Venstre vil gjøre det dyrere for bedrifter å forurense og langt mer lønnsomt å omstille seg i en miljø- og klimavennlig retning.

Både i finansdebatten og i miljødebatten i går kveld ble det brukt mye tid og krefter fra regjeringspartiene på å påpeke at opposisjonen ikke var enig i ett og alt. Det er helt sant. Men er det ett område der vi går i samme retning og er enige om mye, så er det i næringspolitikken. Jeg er overbevist om at det vil bli ført en helt annen og langt mer aktiv næringspolitikk med et nytt flertall etter valget høsten 2013. Venstre er klar til å ta et lederskap for å føre en slik politikk.

Vi vil særlig jobbe for å gjøre det enklere for gründere å få tilgang på kapital og kunnskap i den første, kritiske oppstartsfasen. Vi vil jobbe for en kraftfull økning i satsing på FoU i næringslivet, både gjennom økte bevilgninger til næringsrettet forskning og tilskuddsordninger i offentlig regi og gjennom skattesystemet. Vi vil ha et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til utvikling av og investering i norske arbeidsplasser og bedrifter. Vi kommer til å stå på for å bedre vilkårene for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak. Vi vil spisse og fristille Innovasjon Norge, styrke SIVA og samordne den offentlige innsatsen når det gjelder investering i og støtte til miljø- og klimateknologi. Og vi vil få ytterligere fortgang i forenklingsarbeidet. Bedriftenes kostnader knyttet til skjemavelde og administrasjon av offentlig byråkrati og rapportering må reduseres med minst 25 pst. i løpet av fire år. Alle de 30 forenklingsforslagene regjeringspartiene stemte ned i forrige uke, vil bli realisert.

La meg i tillegg dvele ved noen få punkter i både Venstres og regjeringens budsjettalternativ. For å ta det positive først: Venstre er veldig fornøyd med at næringsministeren følger opp et gammelt representantforslag fra Venstre om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for vekstbedrifter – all ære for det. Vi mener imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kr innenfor Innovasjon Norges portefølje er i minste laget og foreslo i vårt alternative budsjett å doble ordningen med en bevilgning på ytterligere 34 mill. kr. Det viktigste er imidlertid at ordningen er på plass.

Jeg er også kjent med at regjeringen arbeider med en strategi for å sikre økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Det er bra fordi offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Venstre mener at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Skal vi lykkes, må vi imidlertid ha insentivmekanismer for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. Venstre forslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på 50 mill. kr for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp. Vi tror det kan bli en lønnsom investering.

Litt om landbruk og fiskeri til slutt. Venstre foreslår i realiteten få endringer på disse områdene i sitt alternative budsjett. Vi foreslår en styrking av ressursforskning innenfor fiskerisektoren og økt innsats når det gjelder næringstiltak i fiskeriene, og vi foreslår å avvikle enkelte ordninger under landbruket som vi mener er i direkte motstrid til internasjonale forpliktelser som Norge har undertegnet, som bl.a. å ta vare på biologisk mangfold og å avvikle eksportsubsidier for mat.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [11:27:52]: Venstre er opptatt av å framstille seg som et næringsparti, men blir kvalm av LO-lederen og LO-medlemmene. Det låter veldig dårlig med hensyn til partssamarbeid og å få til verdiskaping her i landet. Venstre sier også i en pressemelding at de siste sju årene har vært «de tapte muligheters år». Men 330 000 nye arbeidsplasser er skapt, 20 000 nye aksjeselskaper er satt i gang i år, vi har den høyeste sysselsettingen noen gang, og vi har de laveste arbeidsledighetstallene. Hvor har egentlig Venstre vært de siste sju årene?

Borghild Tenden (V) [11:28:48]: Det korte svaret på det er at vi har vært i opposisjon. Det litt lengre svaret er at mye er gjort som er bra. Det er god orden i økonomien, det skal denne regjeringen ha, og det har vi støttet opp om. Men så ønsker vi, som jeg også sa i mitt innlegg, at det må stimuleres mer til ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, og for å gjøre det har Venstre en rekke tiltak. Jeg kan godt oppsummere dem, for det har jeg tid til. Det går på at vi ønsker netto skattelette på verdiskaping, det går på å redusere formuesskatten, det går på arveavgift, det går på bedre og mer miljøvennlige avskrivingsregler, og det går på bedre vilkår for Skattefunn, kapitalfunnordning og diverse andre tiltak.

Mye bra er gjort, men mye mer gjenstår for å skape nye, innovative arbeidsplasser.

Else-May Botten (A) [11:29:37]: Borghild Tenden sa nettopp på talerstolen at man var veldig enig på borgerlig side. Da vil jeg minne om at med hensyn til nettolønnsordningen har de rød-grønne partiene levert en forutsigbarhet og en konkurransekraft for norske sjøfolk. Men jeg ser ikke den enigheten som hun snakket om, når det gjelder nettopp nettolønnsordningen, for Fremskrittspartiet vil jo lovfeste det, Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha en kompetansemodell, og Venstre vil ha ingenting.

Så jeg tenker: Hvor er den enigheten blitt av? Jeg tenker også: Hvordan vil dette vektes i en eventuell forhandling mellom de partiene? Tror Tenden at man har veldig stor kraft i den forhandlingen?

Borghild Tenden (V) [11:30:25]: Jeg hørte også at komitélederen skrøt av denne nettolønnsordningen, og det må jo være et større problem for Arbeiderpartiet, som internt er litt uenig – kanskje ikke bare litt, men kanskje mye uenig.

Jeg står her med et sitat fra finansministeren i Dagens Næringsliv 13. juni i år:

«Vi er for like konkurransevilkår på lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.»

Så utfordringen der tror jeg er større innad i Arbeiderpartiet enn den er mellom de partiene som er i opposisjon.

Så er det også sånn at dette er jo subsidiering av rederiene, subsidiering av de rike. Det synes jeg er underlig at en fra Arbeiderpartiet er for.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:31:31]: Venstre går hardt ut mot fagrørsla når dei kjempar for dei svakaste i arbeidslivet. Betyr det at Venstre ønskjer seg bort frå den norske samfunnsmodellen og vil avvikle det trepartssamarbeidet mellom arbeidsgjevar, arbeidtakar og det offentlege som har vore ein suksess i norsk arbeidsliv og for norsk næringsliv?

Borghild Tenden (V) [11:31:56]: På ingen måte – og vi har faktisk vært en pådriver for det trepartssamarbeidet som representanten spør om. Vi har også vært en pådriver for folketrygden, som også er viktig. Vi har god historie og gode tradisjoner for å ivareta det representanten utfordrer meg på, så han trenger ikke å være bekymret for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Trond Giske [11:32:44]: Dette er den siste budsjettdebatten i denne stortingsperioden for Næringsdepartementet, og det kan være grunn til å løfte blikket litt og se hva en ny fireårsperiode med rød-grønn politikk har ført til.

Den 9. august 2005 sa daværende næringsminister, Børge Brende, følgende til VG – han advarte mot krise i norsk næringsliv hvis Stoltenberg-regjeringens næringspolitikk ble gjennomført:

«Deres politikk vil få dramatiske konsekvenser. Kronekursen vil stige, renten vil gå opp med flere prosentpoeng, og det vil jage arbeidsplasser ut av landet. Titusener av arbeidsplasser vil gå tapt.»

Dette sa altså næringsministeren, fra Høyre, i 2005.

En skulle tro at nå, etter snart åtte år med rød-grønn regjering, kunne Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stå på talerstolen og briljere med forfallet i norsk næringsliv, konkurser, tap av arbeidsplasser, høy kronekurs, høy rente, manglende konkurransekraft og dårlige tider. Men denne næringsdebatten viser alt annet enn det. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre leter febrilsk etter et eller annet tall som kan beskrive at det går dårlig i Norge. Men det er svært vanskelig å finne, og forslagene til en alternativ næringspolitikk er også svært vanskelig å finne. Tvert imot fossror man unna det som har vært flaggskipet i hele stortingsperioden, nemlig fjerningen av formuesskatten.

Tvert imot ser vi nå at vi har rekordvekst i antall arbeidsplasser – 330 000 nye jobber siden 2005, to tredjedeler av dem i privat sektor. Vi har rekordetablering av nye selskaper. Særlig etter at forenklingspolitikken fjernet revisjonsplikten og reduserte aksjekapitalkravet har det blitt lettere å starte opp nye selskaper. Arbeidsløsheten vår er den laveste i hele OECD-området.

Næringsministeren hadde i 2005 rett i spådommen om krise, men den kom alle andre steder enn i Norge. Norge er rett og slett det landet som går best i hele Europa.

Så skulle en tro at i en slik situasjon lente regjeringen seg litt tilbake og sa at nå går det så godt at nå kan vi slakke litt av på næringspolitikken. Tvert imot: I det året det går aller, aller best i norgeshistorien – vi har høyest BNP, lavest arbeidsløshet, høyest sysselsettingsvekst, god konkurransekraft, rekordstore overskudd på statsbudsjettet, overskudd på handelsbalansen – styrker vi næringspolitikken. Vi øker satsingen på å gjøre norsk næringsliv mer innovativt, mer forskningsorientert, mer konkurransekraftig, satser mer på forenkling og støtte til utviklingen av et dynamisk næringsliv. Vi styrker forenklingsarbeidet, vi viderefører en god eierskapsforvaltning i departementet, vi opprettholder og etablerer en fabelaktig god eksportfinansieringsordning. Det er rekordøkning også der som forteller om at det går veldig godt for bedrifter som selger til andre land. Vi legger til rette for innovasjon og nyskaping, og vi styrker det som var hovedretningen etter at vi overtok, fra den passive, næringsnøytrale «verktøykassa er tom-politikken» til en spesifikk klyngepolitikk, hvor vi satser på maritim industri, reiseliv, romvirksomhet og mange andre sektorer hvor vi er sterke. Nettolønnsordningen er en veldig, veldig viktig sak som symboliserer denne klyngetenkningen. Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre foreslår imidlertid dype kutt i denne ordningen som sikrer at vi har denne helhetlige klyngerammen rundt maritim politikk, og Fremskrittspartiet står ganske alene om å ville ha en styrking. Det skal bli spennende å se hvis et flertall av disse partiene skal gjennomføre sin politikk – tre pluss én, hvorav Fremskrittspartiet da er i mindretall, sier ganske klart hvilken retning en annen politikk vil gå i.

Én ting er selve nettolønnsordningen, men det som er alvorlig, er å svekke klyngetenkningen. Et land med fem millioner innbyggere kan ikke bli best på alt, men vi kan være best på noe.

Endringene virker, og vi fortsetter forenklingen også med 100 mill. kr ekstra til Altinn for å sikre kvalitet, leveringsdyktighet og driftssikkerhet i Altinn. Det er et av de beste forenklingstiltakene vi har. Vi styrker også satsingen på EDAG, som vil være et langt skritt videre i å bruke moderne teknologi for å gjøre arbeidsdagen for bedriftseiere, ledere og arbeidstakere bedre.

Vi styrker også forskning og utvikling, med 2,4 mrd. kr til næringsrettet forskning. Midlene går til Forskningsrådet og til romrelatert forskning, og vi setter av i overkant av 1,5 mrd. kr til Innovasjon Norge.

GIEKs garantirammer utvides til 135 mrd. kr. Eksportkreditt Norge har fått 28,5 mrd. kr til eksportlån i 2013. Vi fører en aktiv, god næringspolitikk, og la oss videreføre den i en ny fireårsperiode til beste for norske bedrifter og norske arbeidstakere.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:38:07]: Jeg hører en statsråd som skryter av regjeringen og hvor mye den har lyktes med. Men det har jo heller aldri vært så store muligheter til å lykkes i næringslivet som det har vært i disse årene, med de store inntektene vi har hatt innen olje, gass, fisk etc.

Mitt spørsmål vil omhandle bergverk og den meldingen som er lovet i lang tid. Den skulle komme i vår, den skulle komme i sommer, den skulle komme i høst, og den skulle komme før jul – og nå har jeg hørt at den skal komme våren 2013.

En annen ting Fremskrittspartiet etterspør, er kartlegging av de mineraler vi har rundt i landet. Mens f.eks. Finland og Sverige har kartlagt henholdsvis 100 og 90 pst. av landet, har Norge kartlagt ca. 30 pst.

Mine spørsmål blir da: Når kommer meldingen? Hvorfor prioriterer ikke regjeringen denne viktige jobben med kartlegging av våre store naturrikdommer når det gjelder mineraler?

Statsråd Trond Giske [11:38:57]: La meg ta det første først.

Det er jo en fundamental misforståelse å si at ingen regjering har hatt så store muligheter fordi det går så godt i norsk næringsliv. Det er jo motsatt: Det er jo fordi vi legger til rette for at det går godt, at vi skaper disse mulighetene. Det er jo ikke sånn at det går dårlig i andre land på grunn av manglende muligheter, men det går i stor grad galt på grunn av feilslått politikk – manglende satsing på konkurranseevne, manglende satsing på produktivitet, innovasjon og kunnskap – mens vi har hatt en meget aktiv og framoverlent politikk. Nå ser vi også på kunnskapssiden at vi lykkes i å skape større kunnskapsresultater i skolen.

Den muligheten vi har innenfor mineralnæringen, er noe som vi ønsker å satse på. På nyåret kommer strategien. Vi har brukt tid, for vi ønsker å ha gode samråd med sektoren selv. Men vi har allerede begynt satsingen. I fjor økte vi letingen i Nord-Norge med 25 mill. kr i året – 100 mill. kr over en fireårsperiode. I dette budsjettet satser vi også på mineralnæringen, denne gangen på kartlegging i Sør-Norge, på å styrke mineralforvaltningen og styrke et professorat på NTNU. Så vi er allerede i gang med å gjennomføre strategien, og den kommer på nyåret.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:40:20]: Jeg sa i mitt innlegg at svært mye går godt i norsk næringsliv, så jeg kan støtte opp om mye av det som statsråden har sagt – det har jeg også gjentatt i denne sal flere ganger. Jeg kan riktig nok ikke slutte meg til statsrådens avslutning om at de skal få fire nye år. Det håper jeg virkelig ikke vil skje. Men det får vi ta når vi kommer ut i neste år.

Mitt spørsmål til statsråden er nettopp om den todelte økonomien. Det er klart at konkurranseutsatt sektor, som er veldig eksportrettet fra norsk side – man kan se på fiskeeksport og en del andre ting – sliter i markedene som følge av den lønnsøkningen og kostnadsveksten som har vært knyttet til olje- og gassektoren, og som påvirker også andre sektorer. Statsråden var ikke inne på det i sitt innlegg i det hele tatt. Jeg tror nok også at statsråden må ta inn over seg, i sin iver etter å fortelle om hvor godt regjeringen gjør det, at Norge tross alt har blitt litt påvirket av det som foregår på olje- og gassektoren – utenfor kysten vår.

Kan statsråden si noe om den todelte økonomien?

Statsråd Trond Giske [11:41:29]: Det er veldig viktig å være bevisst på at når det går så godt i Norge som det gjør nå, med så lav arbeidsløshet og så sterk vekst i en del industrinæringer, vil det bli etterspørsel etter nøkkelarbeidskraft. Det er bra, for det betyr at arbeidskraften kanaliseres til næringer som er veldig produktive og gir oss gode inntekter.

Samtidig er det et selvstendig mål ikke å bli for ensidig i vår næringsstruktur, så det å bidra til f. eks. å utdanne flere, tiltrekke kompetanse utenfra til Norge, sørge for at vi har et godt tilbud av arbeidskraft og å etter- og videreutdanne mennesker, er enormt viktig.

Vi styrker også konkurransekraften til ulike sektorer gjennom innovasjonspakken. Vi gjorde det med verftsnæringen – som representanten kjenner godt fra sitt eget fylke – våren 2010, da de slet. Vi hjalp dem over en kneik, ikke ved subsidiering, men gjennom innovasjon og støtte til utvikling.

Vi gjorde det samme med treforedlingsindustrien i vår, og vi kommer til å være opptatt av å hjelpe til med innovative programmer i de sektorene som sliter under eksportnedgang og høyt kostnadsnivå i Norge.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:42:43]: Statsråden har i sitt innlegg ramset opp alle de gode tingene som går bra. Mye av det er man enige om.

Det er også riktig som statsråden sier, at man satser på kartlegging av mineraler – først i nord og så i sør. Det har vi tilsluttet oss både i merknadene og i budsjettprosessen.

Det er vel ikke sånn at den raske veksten i Kina kan skyldes den fantastiske rød-grønne politikken. De hadde vel antakeligvis klart å gjøre en del selv. Det er nok sånn at vi må ha vekst i andre deler av verden skal vi få solgt mineraler – men jeg er vel ikke helt sikker på om jeg får statsråden til å være enig med meg i et sånt utsagn.

I alle fall har mineralstrategien vært etterlyst, og nå er det varslet at den skal komme ved nyttår. Blant annet i Nationen uttalte statsråden at det faglige grunnlaget for sjødeponiet i Førdefjorden var bra, mens det fra Miljøverndepartementet har vært sådd tvil om hva det faglige grunnlaget skal være.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil strategien, når den foreligger, gi et svar på hva som skal ligge i et faglig grunnlag for disse prosessene? Det tror jeg kan være viktig for langsiktighet i næringen.

Statsråd Trond Giske [11:43:50]: Miljøhensyn og prosessene rundt å ta føre-var-prinsippet på alvor også når det gjelder deponering av avfall etter mineralvirksomhet, kommer til å være en del av strategien. Men vi kommer ikke til å gjøre systemendringer på hvordan dette apparatet fungerer. Vi gir våre innspill, men i siste instans er det Miljøverndepartementet som tar avgjørelser basert på den kunnskapen som er frambragt. Vi vet at de lærde ofte strides, og eksperter kan ha ulike oppfatninger. Desto viktigere er det at vi har dyktige fagmiljøer som kan gjøre grundige vurderinger. Ingen er tjent med at mineralnæringen gjentar gamle tiders synder om ikke å ta miljøet på alvor. Næringen har historisk sett et velfortjent dårlig rykte. Nå har vi fått en ny lovgivning, vi har fått strenge regler og vi har fått krav om avsetting av penger til opprydding underveis i produksjonsfasen. Det tror jeg skal bidra til at vi kan kombinere god næringsutvikling, god mineralutvikling og bidra til verdens mineralforsyning samtidig som vi tar vare på miljø-, fiskeri- og naturinteresser på en god måte.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:45:04]: Jeg vil ta opp et spørsmål som jeg stilte næringsministeren i forrige uke da vi behandlet små og mellomstore bedrifter. Jeg fikk ikke noe svar – jeg fikk ikke et godt nok svar, synes jeg – så jeg prøver på nytt.

Kristelig Folkeparti ønsker i likhet med resten av opposisjonen, LO, Bondelaget og NHO at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes. Hvorfor er det så viktig for statsråden ikke å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, når nær sagt alle er enige om at det vil være til nytte for både industrien, maritim næring, små og mellomstore bedrifter og all annen næringsvirksomhet?

Statsråd Trond Giske [11:45:45]: Jeg har vært blant dem som har gjort seg til talsmenn for at vi bør se på selskapsbeskatningen i Norge, bl.a. for å beskatte ulike formuesobjekter mer likt. Men jeg sa også den gangen at det er tre soleklare forutsetninger for en slik omlegging. Vi må opprettholde skatteinntektene. Vi har ikke en krone å miste verken i helsesektoren, i skolesektoren eller i eldreomsorgen. Forenkling, forbedring og effektivisering bør føre til enda mer tjenester, ikke til skattekutt. Vi må opprettholde fordelingsvirkninger, og vi må opprettholde det at ikke noen blir nullskattytere. Nå etter sju år virker det som om opposisjonen plutselig har oppdaget at det å fjerne formuesskatten, gir nullskattytere. Man skal likevel beskatte dem, muligens da et brev og en hyggelig anbefaling om å sette inn noen penger på en konto – etter at man har fjernet denne beskatningen.

Arbeidende kapital og annen kapital er et vanskelig skille, for også bankinnskudd gir investeringer i næringslivet og gir produksjon, og det kan også føre til mer byråkrati. Vi er veldig opptatt av å forenkle situasjonen for norske bedrifter.

Borghild Tenden (V) [11:46:56]: Regjeringen skriver i stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA at SIVAs inkubasjonsprogram har bidratt til etablering av bedriftsutviklingsmiljøer hvor et betydelig antall bedrifter har fått avgjørende hjelp i tidlig fase. Evalueringen av SIVA viser at inkubasjon som virkemiddel bidrar til effektiv utvikling av nystartede bedrifter. Jeg er kjent med at SIVA har bedt regjeringen om en forsterket satsing på inkubasjon som følge av de gode resultatene. Venstre har styrket denne ordningen med 75 mill. kr i sitt alternative budsjett.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor ønsker ikke regjeringen å være med på en styrking av SIVAs informasjonsprogram, i og med at vi vet at dette fungerer?

Statsråd Trond Giske [11:47:44]: Vi har en betydelig satsing på den typen støtte til inkubasjons- og nettverksutbygging osv. i budsjettet, bl.a. varsler vi også en satsing på nettverk for Business Angels, som jeg vet at representantens parti har vært opptatt av.

I budsjettet for 2013 prioriterte vi når det gjaldt SIVA en formidabel styrking av eiendomsinvesteringer. Det var der skoen trykket mest. Det var der store industriprosjekter kunne realiseres ved at de fikk en solid økning. Det håper vi også skal bidra til at flere industriprosjekter blir satt ut i livet.

Vi skal også huske at ikke alle inkubatormiljøene nødvendigvis er i det offentliges regi. Universiteter, høyskoler og forskningsparker lager slike arenaer. Senest i morges var jeg hos et privat inkubatormiljø, MESH, som ligger rett ned i gaten her i Oslo. Det er mange initiativer som bidrar til å gi gründere gode arbeidsbetingelser. Det er summen av dette jeg mener er veldig godt i budsjettet for 2013.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne L. Haugen (A) [11:49:01]: Norge går godt, med stabil og forutsigbar økonomisk styring og ansvarlig pengebruk. Det er politikk som sikrer velferden i landet og gir høy sysselsetting, nyskaping og stabile rammevilkår for næringslivet. Det er et kjennetegn for denne regjeringen og en politikk som skal videreføres.

Det er utfordringer for deler av fastlandsindustrien, bl. a., som har et Europa i krise som sitt hovedmarked. Da er det viktig at vi har en regjering som følger utviklingen tett, som har vilje til å sette inn tiltak når det er nødvendig, støtte til bedriftsutvikling, identifisere nye markeder, produkter osv. Det er det mange eksempler på.

Arbeiderpartiet vil ha arbeid og bosetting over hele landet. Distriktspolitikk og landbrukspolitikk henger sammen. Utviklingen i landbruket påvirker i stor grad næringsmiddelindustrien. Volumproduksjonen av melk og kjøtt i distriktene er viktig for å opprettholde næringsmiddelindustri over hele landet. Landbruket etterspør tjenesteytende næringer og er grunnlag for mange typer kompetansearbeidsplasser i distriktene. Også når det gjelder reiselivet, spiller distriktslandbruket en stor rolle, med opplevelsesprodukter og kulturlandskap. De sterke sentraliseringstrendene og urbaniseringen vi har i samfunnet, krever en aktiv distrikts- og landbrukspolitikk. Da må vi ha politikk som legger til rette for at unge folk får muligheter og har lyst til å etablere seg med arbeid og bolig i Distrikts-Norge.

Importen av landbruksbaserte produkter, spesielt fra EU, er sterkt økende. For å sikre vår egen volumproduksjon av melk og kjøtt i distriktene er grepet med prosenttoll på noen kjøtt- og osteprodukter særdeles betydningsfullt. Denne helhetlige landbruks- og distriktspolitikken står i grell kontrast til høyrepartienes liberalisering av landbrukspolitikken, nedbygging av distriktspolitikken og grensevern for landbruket.

Hvis vi ser på erfaringene med liberalisering av landbrukspolitikken, har den ført til nedgang i produksjonen. Det svenske landbruket, konsentrert i Sør-Sverige, har dårlig økonomi, og i Danmark er landbruket blitt så forgjeldet at konkurser slett ikke er uvanlig. Jeg blir skremt av at høyrepartiene i Norge nå annonserer at de vil kopiere denne politikken overfor norsk landbruk – den samme politikken som har vært så negativ i de landene som har praktisert den.

Jeg har merket meg at Høyre kutter ca. 32 000 kr per årsverk i jordbruksoppgjøret, og så gis det inntrykk av at dette skal kompenseres med skattelettelser. Lettelser i formuesskatten vil etter mitt syn i liten grad komme de aktive, investerende bøndene til gode. Dette, sammen med de andre kuttforslagene som ligger i Høyres budsjett, samt nedbygging av grensevernet, vil etter mitt syn få ødeleggende konsekvenser for distriktslandbruket. Det vil sette ytterligere fart i strukturendringene og sørge for at matproduksjonen konsentreres bare om de aller beste arealene.

I en konstellasjon med Fremskrittspartiet, som kutter 140 000 kr i jordbruksavtalen, vil dette forsterke de negative konsekvensene for landbruket dramatisk. Det er denne landbrukspolitikken Kristelig Folkeparti vil lene seg mot i et mulig regjeringsalternativ – partiet som i debatt argumenterer for en mer rød-grønn landbrukspolitikk enn det vi nesten er i stand til å levere! Jeg tolker dette slik at Kristelig Folkeparti ofrer landbruket for regjeringsmakt.

Regjeringspartiene vil legge til rette for at vi kan ha et aktivt landbruk over hele landet, et landbruk som bygger på landbruksmeldingens føringer. Vi vil bevare, ikke rasere, jordbruksavtalen, bygge videre på samvirke som markedsregulator og ha et robust grensevern. Det er dette som gir bønder over hele landet muligheter til å satse på landbruk, også i framtiden.

Torgeir Trældal (FrP) [11:54:04]: Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går fra politisk styring over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre småbedriftsledere og småbedriftseiere. Bondens oppgave er å produsere god, sunn og trygg mat og ikke stå med lua i hånden overfor byråkratene i departementet. Fremskrittspartiet vil legge til rette for matproduksjon og ikke for en ordning med en slags samfunnsgartnere.

Norske bønder må få et enklere regelverk å forholde seg til og i større grad frigjøres fra offentlig styring. Arbeidet med å forenkle og modernisere jordbruket har stoppet helt opp med den rød-grønne regjeringen. Fremskrittspartiet mener at det er på tide at regjeringen Stoltenberg viser handlekraft og gir bøndene muligheten til selv å bestemme over hvordan de vil drive sin egen virksomhet.

Vi ønsker å gjeninnføre full eiendoms- og produksjonsfrihet for matprodusentene. Behovet for dagens system med støtteordninger vil da gradvis reduseres. Vi vil også innføre en kompensasjonsordning, som i en periode støtter dem som på en negativ måte blir vesentlig berørt av endringene i landbrukspolitikken. Vi mener også det må iverksettes omstillingstiltak for dem som ønsker å få fram nye næringer i landbruket, og som ønsker å markedsrette sin produksjon.

Med Fremskrittspartiet i regjering vil norske bønder få betydelige skatte- og avgiftslettelser. Fremskrittspartiet vil ha en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet, og som offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Fremskrittspartiet mener også at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjonen i retning av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Fremskrittspartiet er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet når det gjelder målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Vi ser at det legges ned tre gårdsbruk hver dag, 21 gårdsbruk i uken – til og med på søndager legges det ned gårdsbruk i Norge. Jordbruksnæringen har vært gjennom store omveltninger, og de siste 20 årene er antallet produksjonsenheter halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset eiendomsrett.

Fremskrittspartiet mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der den private eiendomsretten og næringsfriheten er sentral. Vi mener det er viktig å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom fullverdig eiendomsrett og retten til å styre egen produksjon.

Konkurranse er en viktig forutsetning for et godt entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles snarest. Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som f.eks. ved å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle produksjonen. Fremskrittspartiet mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Fremskrittspartiet foreslår en nedtrapping av næringssubsidiene og viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger gir grunnlag for. Vi ønsker også å overføre en støtteordning fra areal til produksjon. Som eneste parti har vi fremmet forslag om en ordning med 1,5 mrd. kr i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Fremskrittspartiet mener at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i så fri konkurranse som mulig. Vår politikk legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjonen over hele landet. De som har fulgt med i utviklingen i landbruket den siste tiden, har også registrert at flere og flere bønder nå går offentlig ut og kritiserer regjeringens landbrukspolitikk. Vi så det bl.a. i forbindelse med jordbruksoppgjøret, da man demonstrerte mot Senterpartiet og den rød-grønne politikken. Landbruksnæringen er på grunn av sine rammebetingelser preget av tilbakegang og pessimisme. Bøndene er misfornøyd med lave inntektsmuligheter og liten næringsfrihet, og forbrukerne er misfornøyd med Europas høyeste matvarepriser.

Fremskrittspartiet registrerer også en utfordring for landbruket grunnet flom og jordras, som vi har sett i år. Vi så dette bl.a. i Troms fylke, der Målselv kommune var hardt rammet. Der var landbruksministeren på besøk, han lovet gull og grønne skoger, og at man skulle hjelpe til. I dag står bøndene tilbake, skuffet over at man ikke får den hjelpen man var lovet. Dette mener Fremskrittspartiet er viktig, og vi har derfor lagt inn ytterligere 8 mill. kr på en post i budsjettet, som skal gå til å hjelpe bønder ved naturskader. Det er også viktig å se på egenandelene fordi hvis man i dag har leiejord, betaler man en egenandel på leiejord og en egenandel på annen jord, i stedet for å betale én egenandel for all jorda man driver. På den måten straffer man bønder som vil drive litt større.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:59:28]: Nordmenn flest har et nært forhold til den maten som serveres på tallerkenene våre. Det kan være laks fra Hitra, fenalår fra Bjorli, villsau fra Austevoll, ost fra Tingvoll, badsturøykt kjøtt fra Namdalen, epler fra Hardanger eller erter fra Ringerike. Norge er et land med lange mattradisjoner. Samtidig som vi venner oss til nye og gode smaker fra utlandet, får vi et stadig sterkere forhold til norsk mat.

For Høyre er det viktig at vi i fremtiden har et levedyktig landbruk som fortsatt kan gi oss gode norske smaksopplevelser. Vi vil at landbruket skal rustes for fremtidens utfordringer, og at bønder ser lønnsomhet i å levere god norsk mat ved å anvende sunne agronomiske prinsipper.

Landbruket har en sterk tilknytning til tradisjonelle borgerlige verdier som respekten for privat eiendomsrett, troen på lokalt selvstyre, frihet til å drive næringsvirksomhet og vern om kultur og natur. Vi ser oftere at disse verdiene settes under press. Bønder opplever inngrep i eiendomsretten, gjennom delingsforbud, boplikt og prisfastsettelsene på landbrukseiendom. Begrepet «INON», såkalt inngrepsfrie naturområder, er en stor utfordring i distriktene. Her har statlig miljøforvaltning definert et naturområde som en inngrepsfri sone dersom den ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep som veier, kraftlinjer, bebyggelse o.l. Disse områdene berører i dag 70 pst. av landarealet i Norge og legger store begrensninger på hva man kan bygge på egen eiendom. INON, som ikke er lovfestet, er det største angrepet på eiendomsretten i nyere tid og gir ikke erstatning for tapt tomteverdi. Et annet eksempel på at landbrukets verdier settes under press, er de mange reguleringene. Mange bønder møter konsesjonsgrenser på produksjon. Samdriftene stanger hodet mot kvotetaket og får ikke satset videre på en effektiv fjøsdrift. Dette er begrensninger som setter stopper for det lokale initiativ og lokal verdiskaping.

Høyres utgangspunkt i landbrukspolitikken er at bøndene skal være selvstendig næringsdrivende, og at dette er en stilling som må styrkes. Høyres landbrukspolitikk skal favne alle ledd i matens vei fra jord til bord. Landbruket og matproduksjon er også viktig for mat- og drikkeindustrien.

Høyre vil føre en politikk som øker norsk matproduksjon gjennom å skape et mer lønnsomt og levedyktig norsk landbruk. Det viktigste er å gi næringen nye muligheter til å utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. Et lønnsomt landbruk vil gi grunnlag for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet.

Høyre mener staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket. Men tilskuddene må bli mer målrettet og mindre byråkratiske, slik at bonden i mindre grad enn i dag må fylle ut skjemaer fremfor å bruke tiden på verdiskaping.

En av de store utfordringene for norsk landbruk er detaljstyrende, kompliserte tilskuddsordninger og for strenge føringer for driften. Mange av tilskuddene ligger også «på siden» av hva som kan kalles jordbruk, og stimulerer ikke til matproduksjon. Høyre mener dette bør endres. Vi ønsker å rette landbruksstøtten inn mot det å stimulere til økt matproduksjon, innenfor rammene av internasjonale regelverk. Vi vil styrke lønnsomhet og investeringsevne ved å gi målrettede skattereduksjoner som kommer bøndene til gode. Økt jordbruksfradrag og økte avskrivningssatser er eksempler på dette. Vi vil også gjennomføre en kraftig styrking av eiendomsretten ved å fjerne prisreguleringene på eiendom, oppheve «den statlige» boplikten, fjerne INON som begrep og myke opp delingsforbudet.

Det er mye konkret som kan gjøres for å styrke lønnsomheten og stimulere til økt matproduksjon. Jeg vil trekke frem organisasjonsformen «samdrift». En samdrift er en sammenslutning av flere melkebønder som går sammen om produksjon, og gir en effektiv driftsform. Mange samdrifter sliter med svak økonomi i forbindelse med store investeringer i nye driftsbygninger og ny teknologi. Dagens kvotegrense passer dårlig fordi melkerobotene som brukes i dag, ikke kan brukes optimalt. En av fordelene med å arbeide i en samdrift er at samlet kompetanse gjør driften mer profesjonell og effektiv.

Under sittende regjering har samdriftene følt seg uønsket. Diskusjonen om et felles kvotetak på melk er en av de største usikkerhetene. Regjeringens tvetydige signaler hindrer nysatsing.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjør beregninger med modellen «Jordmod», en avansert modell som kan gjøre simuleringer på effektene av jordbrukspolitikk. Høyres landbrukspolitikk for perioden 2009–2013 ble regnet å gi

• omtrent samme produksjonsnivå som regjeringspartiene

• omtrent lik distriktsprofil arealmessig som Senterpartiet

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:05:13]: Norges naturrikdom kommer fra havet. Her finner vi Norges største naturressurser. Havet gir oss arbeid, mat, transportveier og energi. I tillegg er det bokstavelig talt en kilde til rekreasjon.

Ved å forvalte livet i havet og havmiljøet forsvarlig er vi sikret evig fornybare ressurser. Det er viktig, ikke minst for tilgangen på mat, for i framtiden forventes det økt behov for mat til en voksende verdensbefolkning generelt og økt etterspørsel etter sjømat spesielt. Disse faktorene vil drive fram en vekst i verdiskapingen innenfor marin sektor i Norge.

Selv om de naturgitte forutsetningene er gode, må vi hele tiden utvikle og forbedre mulighetene som havet gir oss. Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og jeg vil i vårsesjonen 2013 legge fram en egen sjømatmelding til Stortinget. Vi tar Norge videre.

Regjeringen har i høst foreslått tildeling av 45 nye grønne laksekonsesjoner i 2013. Konsesjonene gir muligheter for økt sjømatproduksjon innenfor bærekraftige rammer langs hele kysten, og særlig i Finnmark og Troms. Jeg håper og tror at denne tildelingsrunden vil gi økt incentiv for innovasjon og bidra til å akselerere utviklingen av nye og mer miljøvennlige teknologiske og driftsmessige løsninger.

Jeg ønsker løsninger som er bedre enn det som i dag er i alminnelig kommersiell bruk av hensyn til lakselus og rømming. Utover miljøgevinstene de grønne konsesjonene kan gi, håper jeg at en tilleggseffekt kan være økt eksport av oppdrettsteknologi.

Regjeringen har i dag varslet endringer i reglene for eierkontroll i havbruksnæringen. Det vil bli åpnet for at selskaper kan eie mer enn 25 pst. av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen. Samtidig stilles det strengere krav til å bidra til lokal aktivitet, til å ta inn lærlinger og til forskning og utvikling. Gjennom disse forslagene vil vi sikre økt verdiskaping og aktivitet i kystdistriktene.

Det budsjettet som behandles i dag, er viktig for utviklingen av norsk sjømatnæring. Men enda viktigere er den overordnede økonomiske politikken. Derfor er det mange langs kysten som venter i spenning på hvilken linje en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen vil legge seg på. Om vi får noen avklaring i dag, gjenstår å se. Det er i hvert fall ikke mulig å lese seg til hva en slik linje skal være. For også her spriker det voldsomt på borgerlig side, fra Kristelig Folkeparti og Venstre på den ene siden til Fremskrittspartiet på den helt andre siden – og så har vi Høyre litt innimellom her. Som sagt, kysten venter i spenning.

La meg avslutte med å understreke det næringsministeren sa i sitt innlegg: Det går godt i norsk næringsliv. Dette gjelder også sjømatnæringen. Med unntak av i fjor, og muligens nå i år – nå er ikke året omme ennå, så vi har selvfølgelig ikke den totale oversikten over eksporttallene – har norsk sjømatnæring økt eksportverdien hvert eneste år med en rød-grønn regjering. Det skulle en ikke tro da dommedagsprofetiene ble lest opp av en tidligere borgerlig regjering.

Jeg registrerer også at sjømatnæringen setter pris på en regjering som er aktiv i å forbedre markedsadgangen, en regjering som stiller krav til bærekraft, og en regjering som er tøff i internasjonale forhandlinger – kort sagt, en regjering som driver en aktiv næringspolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:09:53]: Regjeringens aktive næringspolitikk for fiskeri og bl.a. økt importvern for landbruk skaper problemer for fiskerinæringen. Man sier at man skal innføre 45 nye grønne konsesjoner. Jeg setter spørsmålstegn ved hva disse grønne konsesjonene er, for det framgår ikke av proposisjonen til statsråden. Men statsråden klarer altså å budsjettere med bruken av pengene, både med pengene til fylkeskommunene – som statsråden sier – og inntektene til staten, men klarer ikke å fortelle Stortinget hva disse grønne konsesjonene skal være.

Derfor vil jeg utfordre statsråden her og nå. Jeg mener faktisk at alle konsesjoner skal være grønne, fordi oppdrettsnæringen i seg selv er svært viktig for kysten og skal ha strenge krav til seg. Men hva er det spesielle, nye knyttet til disse konsesjonene som gjør at de er så veldig grønne? Hva ligger i det?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:10:57]: Jeg er i hvert fall enig med representanten Nesvik i én ting, og det er at oppdrettsnæringen er viktig for kysten. Det ser vi på mange store og små plasser.

La meg også ta to ord om dette økte importvernet. Vi hadde en replikkrunde tidligere her i en annen debatt der det ble vist til at EU truer sjømatnæringen når man er irritert på den. EU og representanter for EU er irritert, men jeg har sjekket med dem som var i Brussel samme dag som representanten Nesvik. Sjømatnæringen ble ikke nevnt med et ord når det gjaldt den saken.

Når det gjelder grønne konsesjoner, er vel i hvert fall de fleste fagmiljøer enige om at det er to utfordringer: lus og rømming. Vi skal nå jobbe med tildelingsforskriften i departementet. Den vil bli sendt på høring, og absolutt alle vil få komme med innspill til den. Der vil det bli satt helt målbare krav knyttet til forbedring i lusenivå og forbedring i rømmingssikkerheten når det gjelder de grønne konsesjonene.

For øvrig finnes det to grønnfarger. Det er en litt lysegrønn, og så er det en mørkegrønn klasse.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:12:03]: Nå blir jeg overrasket hvis man ikke er kommet lenger i prosessen. Det som er tilfellet her, er rett og slett at man har budsjettert med pengene, og jeg regner med at når denne regjeringen skal husholdere sine budsjetter, er det reelle penger man diskuterer. Her viser det seg at det nærmest er monopolpenger, for man vet jo ikke om de kravene man vil stille, vil gjøre at noen vil tegne seg på disse konsesjonene.

Kravene til konsesjonene – 35 av dem – er at du skal levere inn en konsesjon og få to tilbake igjen, med de ekstra strenge kravene som statsråden viser til. Her er det usikkerhet knyttet til hvorvidt man vil oppfylle dette i løpet av året eller ikke. Det kommer jo an på hvilke krav man stiller. Men man har altså klart å budsjettere med 450 mill. kr av disse pengene i budsjettet. Det må med respekt å melde være å anse som monopolpenger hvis man ennå ikke er kommet lenger med hensyn til kravene og sikkerhet for at noen faktisk vil ha disse konsesjonene.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:13:11]: Jeg har spilt mye Monopol i mitt liv, men jeg har jobbet lenge i havbruksnæringen. Er det noe jeg føler meg helt trygg på, er det at disse konsesjonene vil bli omsatt. Jeg har nå hatt mange besøk på mitt kontor, og jeg har vært mye ute og reist og fått presentert den ene bærekraftige løsningen før og den andre etter. Det er alt fra nett rundt anleggene til lukkede systemer – her finnes et utall av løsninger – rømmingssikre nøter – jeg kunne ha ramset opp stolpe opp og stolpe ned. Jeg er helt sikker på at oppdrettsnæringen kommer til å ta i bruk dette med det incitamentet som ligger her.

Den forskriften vil være klar til å sendes på høring relativt raskt på nyåret. Vi skal også ha eksperter inn i vurderingen av det, ikke minst når tildelingen skal skje. Men med den kraften som er i norsk havbruksnæring, og viljen til og ønsket om vekst kan jeg være helt trygg på at de pengene vil komme inn, både til fylkeskommunene – etter hvert – og til statskassen.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:14:27]: «Så skimrande var aldri havet» – og nå er det skimrende grønt, i en eller annen nyanse.

Næringsministeren holdt fram – som et av de viktige prinsippene for den rød-grønne regjeringen – forenkling for næringslivet. Statsråden for Fiskeri- og kystdepartementet har i det siste kommet med tre forskjellige saker. Det ene er høring om leveringsforpliktelser for trålrederier. Det andre er konsesjonsrunden med 45 mer eller mindre grønne konsesjoner. Det tredje er i dag, der man varsler en høring om dette med eierskapsbegrensninger – eierskapsbegrensninger som man for øvrig for ikke veldig lenge siden skulle «dose» Høyre ut av landet for, fordi de påsto at vi bare ville ha én eier.

Jeg er litt interessert i hvordan statsråden mener at man har forvaltet regjeringens forenklingsprinsipp i de tre prosessene jeg har nevnt her.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:15:29]: De tre områdene som representanten Bakke-Jensen her peker på, er jeg klar over at Høyre har et annet syn på. Jeg står fast på at befolkningen i Finnmark må få verdiskaping basert på den fisken som blir fisket utenfor Finnmark. Hvis Bakke-Jensen er uenig i det, er det helt greit. Det samme gjelder grønne konsesjoner. Der er jeg klar over at Høyre ønsker å slippe det løs: jo mer, jo bedre. Når det gjelder eierskapsbegrensninger, er det akkurat det samme, der er det heller ingen begrensninger.

Jeg registrerer at næringslivet setter pris på det vi kommer med, senest beslutningen om å endre begrensninger knyttet til eierskap. Jeg registrerer at Marine Harvest, som til de grader antagelig vil merke dette, sier at departementet stiller tøffe krav, men det er krav som bringer næringen i riktig retning. Det vil helt klart skape nye arbeidsplasser og utvikle ny kompetanse. Vi mener de nye reglene er kloke og fremtidsrettede. Det sier Marine Harvest.

Det er en bekreftelse på at dette er noe næringen ønsker.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:16:46]: Jeg vil også innom disse grønne konsesjonene. Jeg synes det virker både spennende og ikke minst miljøvennlig, men det er vanskelig å finne ut hva som er kravene i konsesjonene, og hvordan de skal oppfylles. Miljøvernministeren sa følgende i høringen 3. desember:

«Det som står i det vi har offentleggjort, er at det vil verte sett ned eit fagleg organ, eit kollegium, som får ansvar for å fastsetje nettopp dei krava.»

I dokumentet vi fikk utdelt i forbindelse med forslaget, står det:

«Eit fagleg kollegialt organ utnemnd av Fiskeri- og kystdepartementet skal (…) vurdere om minimumskriteria er oppfylt for dei 35 løyva som krev innløysing.»

Gjenstår det at kravene settes, slik miljøvernministeren hevder, eller er de satt, slik fiskeri- og kystministeren hevder? Rettere sagt: Hvem er det som tar feil?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:17:54]: Det vil fortsatt være sånn at forskriftene vedtas av departementet, ingen tvil om det. Det er ikke noe som blir «outsourcet» til eksperter. Men ekspertene skal absolutt være med i utformingen og stille de faglige kravene, slik at vi er helt sikre på at vi treffer med det som er målet, nemlig å få på plass nye løsninger som er bedre miljømessig når det gjelder lus og rømming, enn det vi har i dag.

Men det er ingen tvil om at det er departementet som fortsatt skal fastsette forskriften. Den skal selvfølgelig også ut på høring, sånn at alle som ønsker å komme med syn på saken, selvfølgelig vil få anledning til det – i tråd med normal praksis, sånn som forskrifter blir fastsatt. Men jeg er også veldig opptatt av at vi skal ha fagfolk inn i dette, sånn at vi er helt sikre på at vi treffer, og vi skal også ha fagfolk med i utvelgelsen av de beste løsningene til ny, miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Borghild Tenden (V) [12:19:04]: Venstre har tatt et klart standpunkt. Vi vil forby utslipp av gruveslam og annen forurensing i våre fjorder. Det er en politikk vi også ser rundt oss i andre land. EU avsluttet sitt sjødeponi for gruveavfall i 2003, og land som Kina, USA, Australia, Brasil og Canada har i praksis også forbudt sjødeponi. Slik Venstre ser det, er det både oppsiktsvekkende og uakseptabelt om regjeringen ønsker noe annet. Jeg kunne tenke meg å høre fiskeriministerens vurdering av dette.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:19:43]: Jeg er tilhenger av en faglig fundert politikkutvikling, også på dette området. Jeg mener at i denne type spørsmål – som i mange andre spørsmål – må faglighet og kunnskap ligge i bunnen. Kunnskapsutviklingen på dette området er veldig viktig. Derfor har jeg og mitt departement stilt mange spørsmål som må avklares først. Det først å bestemme seg for at en bare totalt og absolutt er imot alt – uansett – og sette hælene i bakken og si nei, nei, nei, er jeg ikke tilhenger av. Jeg er derimot stor tilhenger av det å få kunnskap om effektene av eventuelle tiltak, det være seg om utslipp fra gruveindustrien eller om alle andre utslipp for den saks skyld. Havet er – som jeg sa i mitt innlegg – vår kilde til mat, det er en kilde til energi, det er kilde til rekreasjon. Det er en evigvarende ressurs som vi skal ta vare på på en god måte – som denne regjeringen har gjort og fortsatt vil gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lillian Hansen (A) [12:21:03]: Jeg merket meg at Høyres representanter var tydelig irritert i debatten i denne salen i går på representanten Ingalill Olsen og andre arbeiderpartirepresentanter som brukte deler av sin taletid til å snakke om Høyres politikk. I dag reagerte representanten Flåtten med å virke veldig frustrert over at representanten Terje Aasland brukte lang tid i innlegget sitt til å fortelle om vår politikk.

Dette er min siste budsjettdebatt i denne salen og den siste før valget i 2013. Jeg kommer ikke til å la denne anledningen til å fokusere på forskjellene på blå-blå og rød-grønn fiskeripolitikk gå fra meg.

Når man leser budsjettmerknadene – og for så vidt hvis vi tar med oss opposisjonens program i samme slengen – er det helt soleklart at med Høyre og Fremskrittspartiet i disse regjeringskorridorene, godt støttet av Kristelig Folkeparti, vil det bli en markant endring av retningen i fiskeripolitikken. Men om vi stopper opp litt og tar et lite blikk kysten rundt, ser vi at vår fiskeriforvaltning er en suksess. Det går godt langs kysten. Det er faktisk ikke så mye armod å spore. Jeg er også veldig fristet til å si at fisken som svømmer rundt i havet, har det bedre med rød-grønn politikk, men det er vel kanskje å gå for langt. Vi har solide fiskebestander, gytebestanden av torsk i Barentshavet er på sitt høyeste nivå etter krigen, og vi har store kvoter.

Under behandlingen av fiskeriavtalen i forrige uke registrerte jeg at Fremskrittspartiet roste vår fiskeri- og kystminister for godt arbeid. Det er bra, og det er veldig fortjent – selv om representanten Nesvik i dag bruste med fjærene i replikkordskifte med ministeren. Det er et godt budsjett på Fiskeri- og kystdepartementets område. På plass er startbevilgning til en nytt isgående fartøy, mer til kystdelen fra NTP, mer til BarentsWatch, mer til havbrukstilsynet, mer til klimaforskning, mer til forskning på fiskehelse, fjerning av kystavgiften, videreføring av føringstilskuddet, i tillegg til tilskuddsordninger til mottaksstasjoner – som er viktige tiltak som skal medvirke til en desentralisert mottaksstruktur.

Men det absolutt aller viktigste er at regjeringens budsjettforslag for 2013 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen, med stor internasjonal uro. Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Europa er vårt største eksportmarked. Stopper denne eksporten opp her, vil det ramme norske fiskerier veldig hardt. Derfor er det viktig å ha is i magen og ikke åpne for sånne økonomiske eksperimenter som Fremskrittspartiet står for.

Jeg må si meg tilfreds med at Fremskrittspartiet ikke legger noe imellom og er ærlig på retningen de ønsker for denne næringen. Det framkommer veldig tydelig i merknadene. Verre er det med Høyre. Det er helt tydelig at det er valgår. Høyre er forsiktig med å komme ut av skapet, nettopp fordi de vet at majoriteten av folk langs kysten ikke vil ha denne typen Høyre-politikk. Det mest konkrete er faktisk Høyres forslag til program, som Høyre-folk gjentatte ganger prøver å vri seg unna. Rister vi dette litt sammen, i lag med Fremskrittspartiets politikk, vil vi oppleve en ny retning – en kraftig liberalisering av denne næringen. Det er dårlig nytt for landet.

Høyres forslag til endringer i råfiskloven og deltakerloven vil føre til at makten og kapitalen vil rå. Resultatet blir at fiskeressursene ikke lenger er fellesskapets eiendom, ressurser som igjen danner grunnlag for bosetting og sysselsetting langs kysten.

Arbeiderpartiet vil stramme inn leveringsforpliktelsene for å sikre landbaserte fiskeriarbeidsplasser langs kysten og for å øke lønnsomheten i fiskeindustrien. Jeg registrerer at det vil verken Fremskrittspartiet eller Høyre. De mener at innstramming ikke er veien å gå. Fremskrittspartiet foreslår, som vi har hørt tidligere i dag, å kutte betydelig til Fiskeridirektoratet.

I sum er dette en dramatisk omlegging av norsk fiskeripolitikk. Arbeiderpartiet vil ikke ha en sånn politikk.

Til slutt vil jeg si til representanten Torgeir Trældal: Jeg har ikke sett noe demonstrasjonstog til støtte for Fremskrittspartiets landbrukspolitikk.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:26:15]: Er du idrettsutøver – f.eks. fotballspiller – og klarer å lage mål, enten det er i sjettedivisjon eller i toppsjiktet, er du en helt og blir hyllet av de store masser. Vinner du f.eks. 5 mill. kr i Lotto, blir du gratulert og ønsket lykke til, får blomster og blir populær. Tør du å skape din egen arbeidsplass ved å satse alt du har og mer til, samt å ofre all din fritid, opplever du svært lite av slikt som kom fram i de to andre eksemplene jeg ga. Klarer du å utvide virksomheten og skape flere arbeidsplasser, får du et strengt regelverk som takk. Skulle du etter alt dette gå konkurs eller gi deg frivillig, er bemerkningen du kan få: Hva var det jeg sa, dette vil aldri gå bra.

Fremskrittspartiet mener det er kjempeflott at noen skaper sin og andres arbeidsplass, og Fremskrittspartiet vil være av dem som samarbeider med disse. Det har vi gjort i alle år, og det vil vi fortsette med. For å skape verdier må vi ha et regelverk, rammebetingelser og en forutsigbarhet som gir mennesker lyst til nettopp dette.

I Norge har vi aldri vært så rike som vi er i dag. Mens andre land sliter, har vi det bra på mange måter. Men vi sliter en del i konkurranse med andre land. Aldri før har vi f.eks. importert så mye tømmer som vi gjør nå, mens Norge samtidig vokser igjen – tenk det! Aldri ført har vi importert så mye matkorn som nå. Men dette er kanskje heller ikke så rart når matjorda bygges ned, samtidig som det ikke er noe ønske om nydyrking – eller nytenking – innenfor landbruket. Hvis man ønsker å dyrke opp mer enn 15 mål i året, er det en omfattende søknadsprosess og reguleringer som skal til, noe mange rett og slett ikke gidder å bry seg med.

Norge har mange naturgitte fordeler: olje, fisk, bergverksmuligheter, skog, jord, gass mfl. Vi har god teknologi, og vi har mange som vil bidra med mer enn det man kan forvente. Samtidig er konkurransen fra lavkostland urovekkende. Det må bli mer ok å lykkes for de norske gründerne, samtidig som det må være lov til å mislykkes – da har man i hvert fall prøvd. Kanskje man lykkes neste gang, eller at noen andre tar ideen og lykkes – hva vet jeg?

Fremskrittspartiet mener det må være lov til å heie på dem som blir mestere, også innenfor næringslivet. At noen blir såkalte kapitalister, får stå til. Det blir arbeidsplasser, positive ringvirkninger og penger til statskassen, som andre igjen får nytte av. Konkurranse innenfor næringslivet er bra. Det er sunt, og det skaper utvikling. Å tro at man har det beste resultatet eller den beste servicen, er ikke en varig tilstand. Det må til utvikling og nye tanker hele tiden.

Noe annet som er viktig, er å gi muligheter og rom til alle bedrifter, uansett størrelse – stor som liten. Viktig er det også bl.a. at de ikke kan ha samme regelverk. Jeg tenker da på rapportering m.m. Små firmaer har ikke de samme mulighetene som de store, ressursene er så altfor forskjellige. Det må være forskjell på kravene om du har noen få ansatte, og om du kanskje har mange hundre.

Vi må innse at Norge nok har tapt kampen om volum på enkelte områder på grunn av et for høyt lønnsnivå. Men kampen om teknologi kan vi vinne, og den har vi også delvis vunnet. Derfor trenger vi en bedre skole, der det må være lov til å være flink – ikke bare flink, men kanskje også flinkest.

Jeg registrerer at regjeringspartiene skryter av at de har skapt 330 000 nye arbeidsplasser. Jeg er enig i at 330 000 arbeidsplasser er kjempebra. Men jeg tror at mange av disse ikke har blitt til på grunn av den rød-grønne regjeringen, men på tross av den rød-grønne regjeringen.

Vi hører regjeringspartienes medlemmer skryter av at de har fått ned kravet til kapital ved AS-stiftelse og redusert krav til revisjon. Dette er bra, men begge tiltakene var forslag fra Fremskrittspartiet, som først ble nedstemt i Stortinget for så å bli en realitet av stortingsflertallet.

Staten må være en medspiller – ikke en konkurrent eller motspiller, som mange føler at den er, nettopp på grunn av bl.a. skatter, avgifter og offentlige inngrep. Jeg kan nevne to av disse i farten: formuesskatten, spesielt på arbeidende kapital samt arveavgiften.

Så vil jeg si litt om bergverksindustrien. Her har Norge unike og uante muligheter når det gjelder både rikdom og arbeidsplasser – og dertil positive ringvirkninger for distriktene. Vi har etterlyst og blitt lovet en mineralmelding som skal se på muligheter til å ta alle disse verdiene i bruk, men ingen melding har kommet så langt.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:31:37]: Næringspolitikk handler etter Høyres mening om å legge mer til rette for vekst og konkurransekraft for norske bedrifter. Det er litt spesielt at vi på dager som dette, stort sett blir opptatt av – fra alle partier – å snakke om Høyres politikk. Jeg setter veldig pris på at folk er interessert i Høyres næringspolitikk, men jeg synes man skulle ha lest seg litt bedre opp på realitetene før man går til angrep, men det er så. Det får bli valg andre gjør.

Norske bedrifter er på grunn av det høye norske kostnadsnivået avhengig av å være best på effektivitet, teknologi, innovasjon og forskning for å hevde seg i internasjonal konkurranse.

Sjømatnæringen er i aller høyeste grad en sånn næring. Fiskeflåten konkurrerer om å være mest effektiv i fangstleddet målt mot konkurrenter fra bl.a. Russland, Island, Færøyene og EU. For å skaffe mannskap med riktig kompetanse konkurrerer de mot en godt betalende flåte innen maritim sektor – en maritim sektor som stadig øker sin kapasitet, som er til stede på nær sagt alle hav, og som på grunn av lønnsomheten i oljenæringen kan vise til en økonomi med kraft til å utvikle ny flåte. I denne konkurransen er det næringspolitikkens jobb å skaffe fiskeflåten langsiktige rammevilkår både økonomisk og innenfor lovverket næringen må forholde seg til. Skatteregime, forskningsmidler tilgjengelig i bedrift og næringens rettsikkerhet er faktorer Høyre har berørt på dette feltet tidligere. Det er faktorer Høyre mener er viktige.

Hvitfisknæringen konkurrerer mot produkter og produsenter fra lavprisland over hele verden. Her vil en markedstilpasset råstoffpris være helt essensielt i årene framover. De tradisjonelle markedene sliter med betalingsevnen, og det, kombinert med rekordstore bestander, forteller bare én ting: Prisen må markedstilpasses. Plussiden av dette scenarioet er at med lavere råstoffpris må vi forvente at man evner å etablere nye markeder for verdens beste råstoff. I dette bilde vil bedriftenes økonomiske rammevilkår og evne til å utvikle ny teknologi avgjøre om vi hevder oss i konkurransen. Høyres fjerning av konjunkturblinde skatter og avgifter, i tillegg til vår sterke satsing på forskningsmidler i bedrift, er de rette verktøyene for å få en slik utvikling.

Havbruksnæringen har vist seg både konkurransedyktig og markedstilpasset over flere år. Kraftig produksjonsvekst, nye markeder, produktutvikling, evne til å utvikle ny teknologi og forbedring av fiskehelsen i produksjonen gjør havbruk til et flaggskip innenfor sjømatnæringen. Allikevel er dette en næring som er avhengig av gode vilkår for å vokse videre.

Kompliserte konsesjonsprosesser der mye av energien og arbeidslysten svis av i rettssystemet, peker ikke framover. At man nå forsøker å bruke konsesjonssystemet til en utvikling i mer miljøvennlig retning er etter Høyres mening veldig bra, men opplegget ser foreløpig ut til å ende opp med en ny skjønnhetskonkurranse, der utfallet overhodet ikke er sikkert – og veien til rettsapparatet dessverre ikke trenger å være lang.

Næringen har etter Høyres mening fortjent en mye mer avklart prosess enn det man til nå har klart å legge opp til. Miljøkrav bør man klare å stille i forkant av konsesjonsutlysninger, ikke tro at det kan komme i form av glanset papir og fromme løfter.

Uklar politikk er ikke det næringslivet trenger når markedene ute sliter. Da trenger man mer enn noen gang forutsigbarhet og konkurransedyktige vilkår.

Så til eierskapsbegrensningene. Etter en lang høst, der representantene fra regjeringspartiene har kappes om å kritisere programprossessen i Høyre, med utsagn om at Høyre bare vil ha én eier innenfor havbruk, viser det seg altså at fundamentalismen er påtatt. Høyre har hevdet at det må være konkurransehensyn som regulerer hvor stort eierskap det skal være innenfor næringen, ikke bare en tenkt prosentsats brukt for å markere endringer i politikken. Dagens pressemelding fra statsråden viser at statsråden tenker nytt, og at de posisjonspolitikerne som er mer opptatt av å male skremmebilder av Høyre enn å tenke næringspolitikk, framstår som små og uproduktive.

Vi i Høyre er ikke skeptiske til pressemeldingen som kom fra statsråden i dag. Vi ser at det kan være et skritt i riktig retning. Vi avventer høringsnotatet med spenning. Vi mener det må være plass til både store og små.

Avslutningsvis vil jeg ta en runde innom leveringsforpliktelsene. Det blir veldig spesielt – på grensen til uredelig – at når Høyre har fremmet forslag i Stortinget om å endre leveringsforpliktelsene, sånn at man kan oppfylle formålsparagrafen i forskriften, blir man i dag beskyldt av statsråden for å ville fjerne leveringsforpliktelsene. Jeg ber statsråden forklare meg hvordan vårt forslag om at kystflåten kan fiske en del av disse ressursene, vil gjøre at vi får mindre mengde fisk på land langs Finnmarkskysten. Det er et rebusløp jeg ikke løser selv.

Grønne konsesjoner er en god løsning, som jeg registrerer at statsråden mener at vi er imot. Vi har ikke sagt at vi er imot det. Vi mener ærlig talt og ganske enkelt at kravene til grønne konsesjoner må være klare før man går ut i en skjønnhetskonkurranse om tildeling av konsesjoner. Vi har forrige konsesjonstildeling friskt i minne. Vi syntes ikke den kom heldig ut – og det vil jeg mene at statsråden heller ikke mener.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:36:50]: Jeg har alltid store forventninger når jeg skal gå til en debatt i Stortinget, men i dag hadde jeg ingen spesielt høye forventninger til debatten. For hva ville Høyres representant Svein Flåtten si om det som var hovedgrepet i deres budsjett? Hva ville Harald T. Nesvik fra Fremskrittspartiet si om de store endringene i deres budsjett? Jeg hørte med interesse på representanten Svein Flåtten – og hva var det han sa? Ingenting. Representanten Svein Flåtten sa ingenting om den største endringen man gjorde i næringskomiteens budsjett på landbruk.

Det er til å forundres over at når man angriper de to hovedstolpene i norsk landbrukspolitikk, tollvernet og budsjettpolitikken, at Høyres hovedtalsperson i denne debatten ikke bruker ett ord på å forklare hvorfor man mener at det skal skape en mer offensiv matindustri i Norge, når man på det ene punktet, på toll, ikke ønsker å innføre prosenttoll, når det er det hele næringen etterspør. Man nevner det ikke.

Når det gjelder den andre stolpen, som er budsjettstøtten, kutter man halvannen milliard, men velger å ikke si et ord i hovedinnlegget om hvorfor man mener det er rett. Harald T. Nesvik fra Fremskrittspartiet sa faktisk noen ord om landbruk. Men de eneste ordene Fremskrittspartiets hovedtalsperson brukte om norsk landbruk, var at norsk landbruk er et stort problem for norsk fiskerinæring. Hvilket budskap er det å komme med til en av landets største og mest betydningsfulle næringer – norsk landbruk og norsk matvareindustri?

Fremskrittspartiet har kuttet ca. 5,5 mrd. kr i budsjettstøtten, i tillegg til at man ønsker å redusere tollvernet. Da vil det ikke være lønnsomt å drive landbruk i Norge. Det Høyre og Fremskrittspartiet vil, er å rive ned en fantastisk næring med ca. 50 000 sysselsatte i jordbruket, med rundt 40 000 ansatte i den landbaserte næringsmiddelindustrien – og den er rundt omkring i hele Norge.

I de seks månedene jeg har vært landbruksminister, har jeg reist mye rundt. Jeg har f.eks. vært mye i Nord-Norge. Bare i Nord-Norge er det 7 600 ansatte i disse næringene, med betydelige ringvirkninger. Så var jeg i Mathallen her i Oslo – det har jo noen lest om i avisen. Der utdelte jeg det norske spesialitetsmerket til f.eks. Lofotlam. Dette er et produkt av at vi har en landbruk rundt omkring i hele Norge som skaper de unike smakene. Jeg har vært i Sogn og Fjordane og sett på morellproduksjonen der, med en betydelig vekst. Jeg har sett på melkeproduksjonen i Hordaland, og også sett på de lokale ostene der. Jeg har vært i Rogaland og kjørt forbi det nye meieriet, som har en investering på en halv milliard kroner, med ny verdiskaping. Jeg har vært i Østfold, der det er 2 400 sysselsatte bare i primærjordbruket, og har vært på Hærland slakteri, der man skal investere rundt 600 mill. kr i indre Østfold, med 500 ansatte på ett eneste anlegg. Til representanten Bredvold: Jeg har selvfølgelig vært i Hedmark og sett hvor stor og tung den næringen er og har vært f.eks. på Nortura på Rudshøgda, som med 500 ansatte og en omsetning på flere milliarder kroner er Hedmarks største bedrift. Grunnen til at vi nå innfører prosenttoll, er at vi så at mye av den næringsskapningen og mange av de bedriftene var truet, for på et visst tidspunkt vil det være mer lønnsomt for dagligvarekjedene å importere store volum istedenfor å bruke norske volum.

Når det gjelder oster, er de ostene vi i praksis beskytter, Synnøve Finden, Jarlsberg og Norvegia. De ostene tar mellom 40–50 pst. av norsk melkevolum. Hadde man ikke hatt lønnsomhet i den produksjonen, kunne man i prinsippet lagt ned hele melkeproduksjonen på hele Vestlandet og i hele Nord-Norge. Det kunne ikke regjeringen stå og se på, derfor sto vi opp for dette her. Det forundrer meg at Høyre og Fremskrittspartiet, når de går til angrep på disse hovedstolpene, at de da ikke forklarer hvorfor, hvordan de ønsker at landbruket skal utvikle seg og hvordan de mener at det skal bli lønnsomt. I store deler av norsk landbruk er det ikke mulig å få lønnsomhet, for vi er et bratt, kaldt og vått land. Det å drive landbruk i Norge er noe helt annet enn å drive landbruk i Danmark eller i Frankrike, og derfor er det den norske regjeringens syn at vi skal stå opp for norske bønder, for norske interesser og for norske næringsmiddelarbeidere, ikke for danske bønder og danske næringsmiddelarbeidere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [12:42:03]: Vi har registrert at grensehandelen i år kommer til å øke og mest sannsynlig overstige 12 mrd. kr. 12 mrd. kr er – også basert på SSBs tall – det samme som 12 000 arbeidsplasser.

I går sendte NTB ut følgende melding: «Norge har Europas høyeste matvarepriser.» Norge er det dyreste matlandet i Europa, med matvarepriser som ligger 64 pst. over gjennomsnittet i EU. Det er SCB – det svenske Statistiska centralbyrån – som har samlet inn disse tallene her.

Grensehandelen øker, og vi ser også at matindustrien i dag mangler råstoffer til å gjøre det de skal for at kundene skal få det de ønsker. Så mitt spørsmål er om statsråden er tilfreds med at regjeringens politikk faktisk øker grensehandelen, samtidig som man ikke har nok råstoffer selv?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:42:59]: Norge har også, naturlig nok, blant Europas høyeste boligpriser, vi har blant Europas høyeste lønninger og høyeste bilpriser – vi ligger høyest på veldig mange områder. Likevel bruker vi – som befolkning – nesten minst andel av inntekten vår på mat. Så lenge det går såpass godt i Norge, så lenge norsk økonomi har en slik fart, vil det alltid være en form for grensehandel. Det er grensehandel mellom Norge og Sverige, det er grensehandel mellom Sverige og Danmark, det er grensehandel mellom Danmark og Tyskland, og det er grensehandel mellom Tyskland og Polen. Det har å gjøre med lønnsnivå og kostnadsnivå i ulike land. Men skal vi klare å ha en norsk råvarebasert industri, må vi da bl.a. bruke toll for at det skal være lønnsomt i å ha produksjon i Norge. Derfor har vi gjort dette, for vi mener det er en målsetning å kunne produsere mat til egen befolkning. Det har en pris, og den prisen er regjeringen villig til å betale.

Torgeir Trældal (FrP) [12:43:59]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet jeg stiller, mulig det er fordi han ikke har svar.

Jeg vil fortsette med en annen ting. Jeg var på en debatt og et foredrag med ministeren hos NHO i forrige uke, flere fra næringskomiteen var også der. Der uttalte statsråden at man hadde gjort kutt i grøftetilskuddet i landbruksoppgjøret i år, noe han var mot, men han fikk beskjed fra Bondelaget at de ville ha det sånn. Når Bondelaget sa det, så ble det sånn i oppgjøret. Da kan man jo spørre om hvem det er som styrer i dette landet når det gjelder landbrukspolitikken – om det er Bondelaget eller regjeringen. Det ene spørsmålet mitt er om statsråden står inne for den uttalelsen.

Det viste seg også at KIWI ikke kunne kjøre biff-kampanje fordi man ikke hadde nok råstoff. Derfor spør jeg: Ministeren er fornøyd med at Bondelaget styrer, men hva med næringsindustrien, som i dag ikke får nok råstoff på grunn av regjeringens feilslåtte politikk – når skal ministeren tenke på dem og ikke bare Bondelaget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:45:05]: Når det gjelder den prosenttollendringen som er gjort, var det et felles press fra NHO Mat og Landbruk, NNN – altså LO – og Bondelaget, så det var mange som var opptatt av den endringen.

Når det gjelder det jeg sa om grøftetilskudd, at jeg personlig ikke var noen stor tilhenger av de 100 millionene som kommer i budsjettet nå, så er det helt riktig – det står jeg fullt og helt for. Men mitt poeng er at vi i Norge har et unikt, tett og godt samarbeid mellom staten og næringen gjennom jordbruksavtaleinstituttet. Min vurdering er at de som er i næringen ofte kan vurdere ting like godt som vi som er offentlige myndighetspersoner. Jeg vet at Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe jordbruksavtaleinstituttet, men denne regjeringen ønsker å ha det, nettopp fordi vi vil ha sterke fagorganisasjoner som kan ha påvirkning på politikken. Hvis du skal ha reell dialog, ta reelle innspill, kan du ikke alltid prioritere hva det er du mener er viktigst, du må også høre på hva næringen mener er viktigst.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:46:18]: Lerum i Sogn og Fjordane er en familieeid bedrift som produserer saft – god, velsmakende saft basert på norske råvarer. Saften selges over hele landet og er et flott eksempel på hvordan naturlige, norske produkter kan vinne markedsandeler. Regjeringen har imidlertid økt saftavgiften, noe som fører til en stor skattebelastning for Lerums produkter, som tross alt er basert på norsk frukt og bær.

I Sogn Avis i går, 11/12, sier Lerum-direktøren at han kjenner et behov for å bli fortalt hva Senterpartiet egentlig mener om denne avgiften. I Høyres alternative budsjett halverer vi saftavgiften. Hva ønsker regjeringen, og hva ønsker Senterpartiet å gjøre med saftavgiften for at den ikke skal være et problem for bøndene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:47:16]: Som representanten vet, står Senterpartiet bak det budsjettforslaget regjeringen har lagt fram, både skatte- og avgiftsopplegget, prosenttoll og andre type grep – også de endringene representanten Røbekk Nørve omtaler. Det er en del av helheten. Det er alltid ulike hensyn man skal balansere, også med tanke på folkehelsen og andre ting. Vi mener at helheten i budsjettet er god, og at helheten i skatte- og avgiftsopplegget er god.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:48:01]: Driftsgranskingen av regnskapene til norske bønder – som utføres av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF – viser at bøndene i snitt gikk ned nesten 5 000 kr i inntekt i fjor, og at snittbonden hadde under 120 kr i timen, altså under minstelønn. Etter jordbruksoppgjøret for 2010, sa partene at rammen skulle gi grunnlag for en inntektsvekst på om lag 11 500 kr per årsverk i 2011. Nå ser vi at resultatene viser nedgang på nesten 5 000 kr. Når vi vet at inntekt er den viktigste faktoren for å øke rekruttering og hindre frafall fra næringen, vil jeg spørre: Hvordan vil landbruksministeren sikre at inntektsgapet mellom bøndene og sammenlignbare grupper minker, og ikke – som nå – bare øker og øker?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:48:55]: Som representanten Andersen Eide vet godt, er bønder selvstendig næringsdrivende. Det man gjør gjennom jordbruksavtaleinstituttet, er å synliggjøre en inntektsmulighet.

Landbruket er veldig væravhengig. Jeg er selv kornbonde, og vet at jeg hadde mye dårligere avlinger i fjor, pga. dårlig vær, enn jeg hadde i år, pga. bedre vær. Forhåpentligvis får jeg enda litt bedre avlinger neste år, for da er jeg enda dyktigere og været er enda snillere. Noe av hovedutfordringen – når vi ser på de driftsgranskingene – er at det var spesielt innenfor kornøkonomien det trakk veldig ned. Det var et spesielt dårlig kornår i fjor. Vi kan ikke se på ett og ett års driftsgranskinger, vi må se over tid om de virkemidlene vi har lagt inn virker. Hvis ikke må man justere dem og ha nye offensive satsinger. Det går ikke an bare å måle f.eks. kornøkonomien, som jeg kjenner godt, ut fra hva som er ettårsvirkning. Vi må se virkningen over flere år for å se om det gir en bedre utvikling. Fjorårets utvikling var spesielt dårlig innenfor korn, men det skyldtes i stor grad også været.

Borghild Tenden (V) [12:50:06]: Statsrådens forgjenger var prisverdig klar. Fra Stortingets talerstol sa han at regjeringen ville fase ut eksportsubsidier på Jarlsbergost. I Meld. St. 1 (2012–2013), nasjonalbudsjettet for 2013, står det – og vedtatt også med Norges støtte i Doha i 2001:

«På landbruksområdet innebærer forhandlingsmandatet at en ny WTO-avtale skal føre til betydelig reduksjon i handelsvridende støtte, avvikling av eksportsubsidier og vesentlig forbedret markedsadgang.»

Det kan virke som om den nye landbruksministeren ikke har fått dette helt med seg. Nå skal vi både ha verdensrekord i høy toll på ost inn i landet, og vi skal bruke over 100 mill. kr på å dumpe billig ost i utlandet. Mener statsråden at dette er solidarisk og fremtidsrettet, og i tråd med den avtalen vi inngikk i Doha i 2001?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:51:06]: Det er noen premisser i det spørsmålet som jeg ikke er enig i. At vi dumper billig ost til utlandet er ikke riktig. Vi eksporterer et høykvalitets, flott produkt som heter Jarlsbergost, som produseres i Elnesvågen, og som gir 67 ansatte jobb, har jeg fått meg fortalt. Hovedeksporten er til det amerikanske markedet – det er et høykostmarked. Når man hører ordet «eksportsubsidier», tenker man ofte at man både dumper det i et eller annet lavkostland og slår ut det lokale landbruket. Det er ikke diskusjonen når det gjelder Jarlsbergost. Det handler om et eksportprodukt til et høykostland, og det er et høykostprodukt.

Regjeringens holdning er at målsetningen på sikt er å utfase eksportsubsidier, men det må skje i en helhetlig forhandling om framtidig landbrukspolitikk. Vi ønsker å sikre norske interesser i en kommende WTO-runde, og da vil vi ikke forhandle på enkeltelementer før vi ser helheten.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Else-May Botten (A) [12:52:25]: Norge har en stolt maritim tradisjon og historie. Havet ligger oss svært nært. Det er neppe noen tilfeldighet at vi har blitt så gode på å bygge båter, og at vi gjennom skipsfarten har koblet oss til det internasjonale markedet. Men maritim næring er konkurranseutsatt og trenger en aktiv næringspolitikk som bygger på forutsigbarhet og konkurransedyktige rammevilkår.

Etter en tid med borgerlig kaos prøvde Bondevik-regjeringen i 2004 å snu kursen og laget stortingsmeldingen Vilje til vekst. Men hva kom ut av den? Skipene var på tur ut av landet, men de fikk ikke på plass en konkurransedyktig rederiskattordning. Høyrepartiene snakket om maritim utdanning, men det kom ingen tiltak. De sa de skulle styrke konkurransevilkårene for norsk flagg, men det var vi rød-grønne som fikk på plass nettolønnsordningen som er i dag. Bondevik-regjeringen foreslo å åpne fartsområdebegrensningen, men gjorde ikke noe med det. Selv sa nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen at verktøykassen var tom.

Stoltenberg-regjeringen overtok i 2005 og kom med en egen maritim strategi i 2007, som var kalt «Stø kurs». Den inneholdt en rekke tiltak, bl.a. grunnpilarer som nettolønnsordningen og rederiskattordningen. Vi har kommet med en tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører, og det går bra – vi får positive tilbakemeldinger fra hele næringen om en sterk flåtefornyelse. I løpet av de siste fire årene har flåten økt med vel 64 pst. og nærmer seg 1 100 skip. Det viser en god utvikling og viser at en negativ trend har snudd.

I statsbudsjettet for 2013 ser vi klart forskjellene mellom de ulike partiene når det gjelder nettolønnsordningen. Høyre og Kristelig Folkeparti kutter i ordningen og begrunner det med at man ønsker en såkalt kompetansemodell. Men hva innebærer egentlig den? På meg virker de ganske vinglete. I 2004 innførte Bondevik-regjeringen en kompetansemodell uten tak, dvs. uten en øvre grense for utbetaling. Den omfattet både såkalte kompetansearbeidsplasser i offshoreflåten i NOR og de sertifikatpliktige stillingene i NIS og NOR. I budsjettet for 2012 ville Høyre at kompetansemodellen skulle ha et tak på 120 000 kr. Nå går de for en annerledes kompetansemodell, som kun skal gjelde sertifikatpliktige stillinger med et tak på 198 000 kr. Matrosene skal ekskluderes helt fra ordningen. Offshorefartøyer har tidligere vært inne, med ulike tak, mens Høyre nå tar dem helt ut. Det er å spille pingpong med kompetansearbeidsplasser i maritim næring. Den type uforutsigbarhet gir ingen trygghet, forutsigbarhet eller konkurransedyktighet for sjøfolkene. Rekruttering må gjøres på et bredere grunnlag om vi skal beholde alle trinnene på sjøfolkenes karrierestige. Mens Kristelig Folkepartiet låser taket på innslaget til toppskatten, vil Høyre redusere makstaket til 120 000 kr, Venstre vil fjerne hele ordningen og Fremskrittspartiet vil lovfeste ordningen. Det tyder på at det borgerlige kaoset bare fortsetter.

Statsråd Rigmor Aasrud [12:55:39]: Debatten i dag har på ulike måter dreid seg om hvordan vi skal videreutvikle næringslivet i Norge. Norske bedrifter hevder seg godt i utlandet til tross for et høyt kostnadsnivå. Det viser at de har god produktivitet. En stor del av denne produktivitetsveksten skjer gjennom bruk av IKT. Noen studier har vist at halvparten av produktivitetsveksten i Europa over tid har kommet gjennom bruk av IKT. En analyse i ni land viser at 21 pst. av BNP-veksten kommer fra IKT og Internett.

Dette vil fortsette, men det skjer ikke av seg selv. Staten har en viktig rolle å spille for å legge til rette. Vi ønsker å legge til rette for at Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og Internett gir for verdiskapning og innovasjon. Bankene, platebutikkene og reisebyråene er godt på vei gjennom det jeg vil kalle en revolusjon. Andre steder har vi bare begynt å se utviklingen.

Helse- og omsorgssektoren reformeres ved bruk av ny teknologi. Regjeringen bidrar til at næringslivets prosesser blir digitalisert og billigere for alle ved at vi bruker e-handelsløsninger og e-fakturaløsninger. Landbruksnæringen er en av de mest teknologitunge. Regjeringens digitaliseringsprogram viser hvordan offentlig sektor skal digitaliseres. Altinn er et viktig redskap for næringslivet. EDAG vil bidra til nye forenklinger.

IKT-sektoren er en viktig bidragsyter til verdiskapning og sysselsetting i Norge. I 2010 omsatte sektoren for 200 mrd. kr, den sysselsatte 74 000 mennesker, og verdiskapningen i sektoren var over 1 mill. kr per ansatt. Det er 50 pst. mer enn i fastlandsøkonomien for øvrig. Utviklingen har vært veldig positiv. Antall sysselsatte personer i IKT-sektoren økte med 8 pst. fra 2007 til 2010. Det er langt høyere enn veksten i den generelle økonomien. I samme periode økte antall sysselsatte i Fastlands-Norge med 2,4 pst. Dette er en utvikling jeg mener vi bør applaudere og verdsette i diskusjoner om framtidens næringer i Norge.

Offentlig sektor er en stor innkjøper. For at vi skal ha gode løsninger også i framtiden, er det viktig at vi får til mer innovasjon i sektoren. Derfor skal vi legge fram en strategi om innovasjon i offentlige anskaffelser. Vi følger også opp ved å gå igjennom det offentlige anskaffelsesregelverket for å se om vi kan forenkle og forbedre det. Rett over nyttår kommer jeg til å legge fram endringer i konkurranseloven, noe som også kommer til å være et viktig bidrag til at næringslivet får enklere regler å forholde seg til.

Ingrid Heggø (A) [12:58:59]: Regjeringas økonomiske politikk har skapt fantastiske resultat, som det har blitt sagt mange gonger her i dag. Noreg går godt – arbeidsplassar vert skapte. I fyrste halvdel av 2012 vart det starta om lag 20 000 nye aksjeselskap i Noreg – det er enormt mykje – sidan 2005 er det skapt ca. 340 000 nye arbeidsplassar, og vi har hittil forenkla for bortimot 3 mrd. kr. Det er historisk høge rammer når det gjeld GIEK, nytt klimafond og nye såkornfond er vedtekne, og også tiltakspakkar både til verft og leverandørindustrien og til treforedlingsindustrien. I tillegg er SIVA og Innovasjon Noreg rigga for større prosjekt – dette for å nemna noko når det gjeld den landfaste industrien vår.

I oktober 2012 vart Noreg kåra av Verdsbanken til det sjette beste landet å driva næringsverksemd i. Talet på bedrifter som veks og tener gode pengar, auka i 2011 med nesten 50 pst. – 50 prosent! Og dette skjer i ei tid der store delar av Europa opplever stagnasjon og massearbeidsløyse.

Eg er òg veldig glad for at sysselsettinga innanfor bergverk og industri er på om lag same nivå no som det var før finanskrisa.

Nyleg kunne vi lesa at Enova hadde gitt støtte til to nye store energisparingsprosjekt. Elkem Salten åleine skal investera for 350 mill. kr, og Elkem Carbon Fiskaa vert tildelt 39 mill. kr til energisparing. For å setja dette litt i perspektiv, vil dette ved Elkem Salten gje energisparing som svarar til straumforbruket til om lag 12 000 bustadhus. Men det overordna for all industri og alle bedrifter generelt og eksportretta industri spesielt er orden i økonomien, ein stabil kronekurs og ei rente som ikkje skyt i vêret. Stabile rammevilkår er og blir eit nøkkelord.

Det som er farleg i dagens allianse, er at Framstegspartiet ikkje vil bøya seg for handlingsregelen, og Høgre er også her i tåkeheimen. Så det er ein forundringspakke etter valet: Viss høgrepartia vinn, kva skjer då med den økonomiske politikken?

Det er viktig at vi ikkje har særnorske avgifter og skattar som slår beina under bedriftene, men på den andre sida er det eit faktum at det at vi har trigga bedriftene, med gjerne både pisk og gulrot, har fått dei til å verta verdsleiande innanfor innovasjon, kompetanse og teknologiutvikling. Ein rett balansegang er uhyre viktig her. Regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å betra industrien sine kraftvilkår, inkludert bygging av ny kraft, planlagde nettinvesteringar og sikring av god kraftbalanse. Dette viser handlekraft.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:02:22]: Jeg ser i innstillingen at Kristelig Folkeparti og Høyre fortsatt vil erstatte nettolønnsordningen for sjøfolk med en kompetansemodell, eller en modell kun for «sertifikatpliktige», som Kristelig Folkeparti kaller det. Fra før vet vi at også Venstre vil rasere nettolønnsordningen. Venstres svar i replikkvekslingen her i dag var intet mindre enn oppsiktsvekkende og minner om manglende kunnskap om denne næringen.

Jeg synes det er veldig trist at disse tre partiene med åpne øyne igjen prøver å sette sjøfolks arbeidsplasser i spill, og jeg forstår godt at mange sjøfolk i dag har vært gjester oppe på galleriet. De føler sine arbeidsplasser truet. Det kan virke som om disse tre partiene vil ha norsk skipsfart, men om norske skip er bemannet med dyktige norske sjøfolk, ser ut til å være av mindre betydning for dem.

Hvorfor sier jeg dette? Jo, fordi over 90 pst. av dem som i dag blir offiserer på dekk og i maskin, kommer fra underordnede stillinger om bord. Dette betyr at det blir et meget dårlig rekrutteringsgrunnlag til offisersutdanningen dersom vi kvitter oss med de underordnede mannskapene, slik Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger opp til.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Vi kan ikke rekruttere dyktige sjøoffiserer når de må simulere seg fram til å bli offiserer. Forklaringen på at norske sjøfolk er blant de aller beste, er at de har fått mulighet til å gå gradene om bord, og at en jobb om bord har lagt grunnlaget for en videre maritim karriere.

Jeg minner om at da regjeringen overtok i 2005, hadde den maritime næringen gjennomlevd lang tid med stadige endringer av rammebetingelsene og en svært uforutsigbar skipsfartspolitikk. Dette rettet denne regjeringen på umiddelbart, noe som igjen har gitt forutsigbarhet, rekruttering og tro på næringen.

Jeg håper at rederne, leverandørene, de ca. 11 000 sjøfolkene som omfattes av nettolønnsordningen, og alle andre merker seg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre igjen tar til orde for å svekke Norge som skipsfartsnasjon. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bør tenke over at absolutt alle kommuner i Norge har innbyggere som jobber i eller er tilknyttet de maritime næringene, og derfor har denne viktige næringen store ringvirkninger i alle kommuner.

Marianne Marthinsen (A) [13:05:41]: I replikkordskiftet mellom statsråd Trond Giske og Svein Flåtten tidligere i dag, presterte representanten Flåtten å sutre over at regjeringen skryter av fantastiske resultater for norsk næringsliv fordi det aldri har vært bedre muligheter for å lykkes enn nå. Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv! Det har aldri vært bedre muligheter for å lykkes i norsk næringsliv enn nå.

I Aftenposten tidligere i høst ble 2011 omtalt som et jubelår for norske selskaper. Antall vekstbedrifter vokser friskt, de tjener gode penger, og de vokste med nesten 50 pst. i fjor.

Vi har hatt en formidabel vekst i eksporten, også utenfor petroleumssektoren. Det regner jeg med at både posisjonen og opposisjonen er i stand til å glede seg over, men det påfallende i denne debatten er at det virker som om opposisjonen tror at dette er resultater som gjør seg selv, at det er en selvfølge at vi har gode, forutsigbare rammevilkår, at det er en selvfølge at vi har tydelig praktisering av handlingsregelen, noe som gir tillit i finansmarkedene, at pengebruken er under kontroll, slik at vi har et rentenivå, en kronekurs, som sikrer norsk eksportindustri konkurransedyktighet, at vi har en forutsigbar skattepolitikk – at det i det hele tatt føres en økonomisk politikk som understøtter næringsutvikling og verdiskaping.

Og jeg må si at flere av de debattene vi har hatt med opposisjonen om økonomisk politikk gjennom høsten, har gjort meg bekymret. Fremskrittspartiet har lansert en alternativ handlingsregel som innebærer at det ikke finnes noen grense – ingen grense – for hvor mye oljepenger som kan brukes, så lenge pengebruken defineres som investeringer. Forbruksveksten skal fortsatt være den samme, men investeringstakten skal altså kraftig opp. Det er flere ting å si til det: For det første er det en stor misforståelse at det offentlige investeringsnivået i Norge er lavt. Tvert imot: Det er mye høyere enn hos naboene våre. Og resultatet blir – uansett hva Fremskrittspartiet sier – økt oljepengebruk, og det er det siste norsk eksportindustri trenger. Dette er ikke overraskende toner fra Fremskrittspartiet, men det bekymrer meg kraftig at Høyre ikke gir tydelig beskjed om at handlingsregelen ligger fast, og at det er uaktuelt å begi seg ut på et eksperiment med oljepengebruken.

Den andre store bekymringen handler om skattepolitikken. Det har vært interessant å følge opposisjonen gjennom de debattene vi har hatt om formuesskatt. Det startet med voldsomme elendighetsbeskrivelser og tanker om at fjerning av formuesskatten skal fjerne ethvert næringspolitisk og landbrukspolitisk problem, og videre fram til Politisk kvarter i dag, som etterlot oss alle i full forvirring om hva opposisjonen egentlig mener om formuesskatten.

Norsk næringsliv bør slippe den usikkerheten som opposisjonen nå åpner for når det gjelder både framtidig oljepengebruk og ikke minst hva slags skatteregime som skal gjelde for bedriftseiere i framtiden. Det er betimelig å be om en avklaring før valget, men jeg regner med at den ikke kommer – heller ikke i dag.

Knut Storberget (A) [13:08:54]: Det er flere forhold i den næringspolitiske debatten som har gått i dag som får oss til å undre på opposisjonens standpunkt. Men det er ett forhold som syns tydelig og veldig klart, og det er de dramatiske kuttene som foreslås fra Høyre, men i særdeleshet fra Fremskrittspartiet når det gjelder støtten over jordbruksavtalen. Jeg må med all respekt si at for mange næringsutøvere knyttet til primærnæringene rundt omkring i det ganske land, er dette dramatiske forslag. Og jo nærmere vi kommer et valg, desto mer interessant er det å høre fra opposisjonen – i særdeleshet fra Fremskrittspartiet – hva alternativet til den politikken som nå føres, skal være overfor den norske bonde. Bare i mitt eget fylke er det rundt regnet 14 000 mennesker som er knyttet til primærnæringene på et eller annet nivå, enten direkte i jord- og skogbruk, i foredling eller i forvaltning for den saks skyld. Disse 14 000 arbeidsplassene bare i Hedmark henger bokstavelig talt i en tynn tråd når vi ser de alternative budsjettene, med det dramatiske kuttet som bl.a. Fremskrittspartiet foreslår i jordbruksavtalen på over 5 mrd. kr. Hvis det ble regnet ut på fordeling over det ganske land, ville det innebære en tapping av hedmarksjordbruket med over 300 mill. kr, noe som ville få fatale konsekvenser for både sysselsetting og bosetting og for alle de andre fordelene vi har av at folk har mulighet til å drive næringsvirksomhet også i strøk av landet hvor det ikke nødvendigvis har vært så enkelt.

Jeg vil utfordre særlig Fremskrittspartiet til å synliggjøre kortene: Hva er alternativet til et så dramatisk kutt? Jeg leser så øyet blir stort og vått om omstillingsstøtte. Hva skal man omstille til når det blir så dramatiske kutt i jordbruksavtalen som Fremskrittspartiet foreslår? Dette er arbeidsplasser som vi gjennom mange år har jobbet for å forsterke, enten det er bondens aktivitet ute på marka eller det er på Nortura, Rudshøgda eller i Trysil, der det foregår foredling av skogvirket vårt i både store og små bedrifter. Jeg hører at man snakker om at alternativet er at man måtte slippe bonden fri. Jeg kan ikke tolke budsjettforslaget fra særlig Fremskrittspartiet som noe annet enn at det ikke er å slippe bonden fri, men i stor grad å la ham sveve i et fritt fall.

Irene Johansen (A) [13:12:12]: I oktober 2012 ble Norge kåret av Verdensbanken til verdens sjette beste land å drive næring i. Selv om flere industribedrifter nå merker internasjonale konjunktursvingninger, har norsk næringsliv gjennom flere år med internasjonal krise fortsatt å styrke seg. Antall bedrifter som vokser og tjener gode penger, økte i 2011 med nesten 50 pst. At norsk næringsliv går bra og optimismen rår de fleste steder, kommer ikke av seg selv. Det er et resultat av en langsiktig, aktiv og målrettet politikk, der vi har satset på gode rammebetingelser for industri og næringsliv, utbygging av samferdsel, utdanning og forskning, og ikke minst har vi lagt grunnlaget gjennom en trygg økonomisk styring.

En av de viktige grunnene til at Norge lykkes, er at mange er i arbeid. I en tid hvor store deler av Europa opplever stagnasjon og massearbeidsledighet har Norge, gjennom en sterk petroleumssektor, en trygg økonomisk styring og politiske retningsvalg, rekordmange i arbeid. Gjennom arbeid og innovasjon sørger arbeidstakere og næringslivsledere for at Norge går godt, og sammen skaper vi verdiene som sikrer velferden for framtiden. Hittil i år er det startet over 16 000 nye aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 pst. fra året før. Siden 2005 er om lag 340 000 flere kommet i jobb – to av tre i privat sektor. Mens mange millioner er arbeidsledige i Europa, har Norge nå lavere arbeidsledighet enn i 2005. Dette bildet står i sterk kontrast til det skremmebildet som høyrepartiene prøver å male om norsk næringsliv og konkurransekraft.

En god, politisk styrt forvaltning av olje- og gassnæringen i Norge har gitt oss store muligheter som land. Arbeiderpartiet har gjennom hele næringens historie vært opptatt av at næringen skal gi avkastning i form av aktivitet også på land. Petroleumsnæringen gir oss et overskudd som vi kan bruke til å sikre kommende generasjoners velferd, og til å sikre at fellesoppgaver løses av fellesskapet. I dag er ca. 250 000 arbeidsplasser direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen. Petroleumsressursene på norsk sokkel har lagt grunnlaget for en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig olje- og gassnæring. Store utbyggingsprosjekter har drevet fram nye teknologiske løsninger. Gunstige rammebetingelser for forskning og teknologiutvikling har vært en viktig forutsetning, likeså sterk vekt på helse, miljø og sikkerhet og gode ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderpartiet er opptatt av å fortsette å utvikle norsk offshore og maritim næring, slik at vi kan bygge videre på den imponerende historien vi har opplevd.

Arbeiderpartiet vil bidra til en god og stabil utvikling av norsk næringsliv og sikre at viktige bedrifter, kompetanse og naturressurser beholdes og videreutvikles i Norge. Staten har store eierandeler i norsk næringsliv. Dette er viktigere enn noen gang for å sikre nettopp stabilitet og norsk eierskap i bedrifter som er strategisk viktige for landet.

Tor Bremer (A) [13:15:27]: Litt fakta som bakgrunn for mine poeng: Noreg går så det grin for tida. Sysselsettinga og verdiskapinga er rekordhøg – 330 000 nye arbeidsplassar sidan 2005. Andre økonomiske måleparameter, som vekst i BNP og handelsbalansen, viser eintydig positiv utvikling.

Det er all grunn til å gleda seg altså – og alle gleder seg. Men Høgre let vera å gleda seg. Først er det forskinga regjeringa sviktar, og det trass i ein realvekst i løyvingane på 32 pst. sidan me overtok. Knapt nokon annan sektor har opplevd maken til realvekst.

I går høyrde me at det var skuleresultata ein sutra over, trass i at alle gode indikatorar peikar på god utvikling, men så enda det òg med eit gedigent mageplask for Høgre i går. Innimellom slår Høgre om seg med stor skråsikkerheit om manglande innovasjonskraft i norsk næringsliv. Det beste ein kan seia om det, er at det stadfestar erfaringa om at skråsikkerheita er omvendt proporsjonal med innsikta.

Høgre refererer stadig til Innovation Union Scoreboard, der Noreg plasserer seg på ein beskjeden 17. plass av 34 land. Men Høgre hoppar galant over f.eks. World Competitiveness Scoreboard, der Noreg har ein pen 8. plass av i alt 59 land og med vekting på langt fleire og meir relevante indikatorar. Eg kan kort òg nemna den tyske innovasjonsindikatoren, der Noreg har gått frå ein 14. plass i 1995 til ein 7. plass i 2010, mykje nettopp på grunn av direkte og indirekte støtte til FoU i næringslivet, til produktivitet og betre rammevilkår for innovasjon.

I Forskingsrådet sin siste rapport om tilstanden i det norske forskings- og innovasjonssystemet, vert det slått fast:

«Det hevdes ofte at Norge kommer dårlig ut i internasjonale rangeringer av innovasjonsevne. Det er en sannhet med store modifikasjoner.»

Og vidare:

«Men analysen av norsk innovasjonsevne bør avgjort bygge på et mer nyansert grunnlag enn vår samlete plassering i ulike scoreboards.»

I presentasjonen av det siste forskingbarometeret vart begrepet «høgtrykk» brukt om situasjonen for offentleg finansiert forsking, der Noreg, som kjent, ligg heilt i toppen, medan «lågtrykk» vart brukt om situasjonen i næringslivet. Det er eit faktum at Noreg i internasjonale samanlikningar kjem dårlegare ut i næringslivet, men det er feil å seia at det er eit uttrykk for manglande interesse for forsking i næringslivet. Det er først og fremst eit uttrykk for kva type næringar me har, og på storleiken på bedriftene.

Kåre Simensen (A) [13:18:55]: Det er ganske vanlig at man fra denne talerstolen sender hilsener hjem, men denne gangen har jeg tenkt å ta med en hilsen hjemmefra til denne salen. Dette innlegget kunne like godt ha vært et innspill til sak nr. 5, men jeg velger å ta den fra talerstolen i anledning av denne debatten.

Dette handler om manglende flytilbud i nord, og spesielt i mitt hjemfylke. Da flyselskapene planla årets vinterrutetilbud til Finnmark, fikk vi et sterkt redusert tilbud. Spesielt utfordrende er det at SAS har valgt å kutte ut sine direkte ruter til Finnmark på ettermiddags- og kveldstid. Som en erstatning velger SAS og Norwegian å fly vinge mot vinge på formiddagen. Mange føler frustrasjon over selskapenes manglende vilje til å tilby flyruter som tilfredsstiller deres behov. For både næringslivet og private kunder fører dette til økte kostnader ved at man får ekstra overnattinger og dyrere billettpriser. Sånn sett fungerer markedet. Redusert kapasitet og stor etterspørsel gir selskapene muligheter til å ta de prisene de vil. Vi har i dag et prisnivå på enkelte ruter som vi må mange år tilbake for å finne. En slik utvikling skaper ikke mer aktivitet – heller tvert imot. Flere har også gitt uttrykk for at de føler det er ille at selskapene ikke bryr seg mer om lojale kunder i nord, og at de ikke ser at dette medfører en svekkelse på lengre sikt. Det er ikke vanskelig å være enig med dem.

Næringslivet merker det som nå skjer, på sine bunnlinjer, og spesielt sterkt rammer det hotell- og konferansemarkedet. Nå unner vi selvsagt Tromsø alt godt, men det er avgjørende viktig at Finnmark i større grad får ta del i den positive utviklingen vi ser, bl.a. innenfor vinterturisme. Reiselivsdestinasjoner i Finnmark blir hardt rammet av det reduserte vintertilbudet fra SAS og Norwegian.

Både representanter fra næringsliv og politikere på alle nivåer har kritisert de valg flyselskapene har gjort. De har vært invitert til dialog, men så langt uten resultat. Flyselskapene hevder med tyngde at ruteopplegget henger nøye sammen med markedsgrunnlaget, men mange trekker det i tvil.

Fra denne talerstolen vil jeg oppfordre staten som eier til å ta med seg de bekymringene og ikke minst de konsekvensene et svekket rutetilbud i nord har for både næringsliv og andre reisende. Jeg er fullstendig klar over at vi som politikere skal ha en armlengdes avstand til det som foregår i ulike styrerom der staten har eierinteresser. Men jeg har også helt klare forventninger om at statens representanter i styret til – i dette tilfellet – SAS også må kunne være ombudsmenn for flyselskapenes kunder i nord. Av den årsak har befolkning og næringsliv i Finnmark store forhåpninger om at man vil få et bedre flytilbud når neste års vinterrute planlegges.

Svein Gjelseth (A) [13:22:10]: Den maritime næringa er ei av Noregs aller viktigaste kjelder til verdiskaping og velferd. Noreg har stor global slagkraft bygd på kompetanse og innovasjon.

Dette er grundig dokumentert, m.a. gjennom forskingsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, Reve og Sasson 2012. Inga anna næring har større kompetansebasert verdiskaping enn den maritime næringa.

Maritim næring har rundt 100 000 tilsette, ho omset for om lag 1 mrd. kr per dag, og ho har ei verdiskaping som svarar til ca. 125 mrd. kr per år.

Næringa sin verdsleiande posisjon gir store inntekter til samfunnet, skapar arbeidsplassar og gir grunnnlag for spreidd busetting i heile landet, særleg langs kysten.

I Noreg er det bygd opp ei unik maritim klynge. I denne maritime klynga er det i stor grad slik at alt heng saman med alt. Gjennom den maritime strategien «Stø kurs» har myndigheitene lagt eit betydeleg grunnlag for den verdiskapinga vi har sett i denne næringa dei siste åra.

Ein føresetnad for næringa sin suksess har vore og vil fortsatt vere stabile, føreseielege og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår.

Norske sjøfolk og tilgangen til praktisk erfaring frå sjøen er ei viktig forklaring på den norske maritime suksessen. Dette er dokumentert i ei rekke forskingsprosjekt og er nyleg konkretisert og utdjupa i Fafo sin rapport Fra sjø til land. Rapporten slår fast at tilsette med praktisk erfaring frå sjøen er av stor betydning for innovasjon og nytenking også i verksemder på land. Kompetansen til underordna mannskap er like viktig og attraktiv som kunnskapen til offiserane.

Nettolønnsordninga for sjøfolk er derfor ei nødvendig og ikkje minst lønnsam investering i maritim kompetanse.

Det er med stor undring eg les innstillinga og registrerer at Høgre og Kristeleg Folkeparti vil erstatte denne ordninga med ein sokalla kompetansemodell, der berre offiserane får nettolønn. Venstre går endå lengre, dei vil avskaffe heile ordninga.

Når ein då veit at tilnærma 90 pst. av dei som i dag vert offiserar om bord, kjem frå underordna stillingar på dekk og i maskin, vert undringa endå større. Det er nettopp desse folka reiarlaga etterspør.

Sjøfolka er sjølve navet i den maritime klynga. Derfor må nettolønnsordninga verte halden oppe og heller gjerast endå betre. Nettolønnsordninga for norske sjøfolk bør etter mi meining vere heilt på linje med ordninga til konkurrentlanda våre.

Tor-Arne Strøm (A) [13:25:33]: I dag har vi sett og ser at en del sjøfolk og representanter for sjømannsorganisasjonene er til stede på galleriet for å følge debatten om sin framtid og rammebetingelsene for næringen.

Etter det jeg forstår etter å ha lest innstillingen, tar Kristelig Folkeparti og Høyre til orde for å erstatte nettolønnsordningen med en kompetansemodell. Venstre vil, som vi vet, rasere ordningen.

Da vi tok over i 2005, tok vi over et uforutsigbart kaos i den maritime politikken. Regjeringen vedtok å lage en egen strategi for maritim politikk, der bl.a. rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sjøfolk var viktige tiltak sammen med en hel rekke andre tiltak på dette området.

I dag har vi forutsigbarhet og stabile rammebetingelser for næringen. Jeg er kjempeglad for at regjeringen og de rød-grønne på Stortinget er enige om at nettolønnsordningen skal videreføres. Det kommer også mange positive tilbakemeldinger fra hele næringen. Vi leverer – på dette området som på så mange andre områder – og det bør man merke seg. Regjeringens aktive maritime politikk virker godt. Det er viktig med stabile rammebetingelser for denne næringen, og det kan ikke gjentas mange nok ganger.

Med et eventuelt regjeringsskifte vil næringen få andre rammebetingelser enn den har i dag. Derfor blir stortingsvalget 2013 utrolig viktig – også for denne næringen. Det blir andre betingelser også her som vil svekke næringen og sjønasjonen Norge.

Forklaringen på at norske sjøfolk er blant de aller beste i verden, er at de har fått mulighet til å gå gradene om bord, og at en jobb om bord har lagt grunnlag for den maritime karriere. Det er viktig, og det er en verdi vi må ta med oss.

Helt til slutt til en annen sak. Det gjelder leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler. Den utløper om få år, og det er igangsatt et arbeid med å utrede framtidige lokalbehov. Derfor er vi veldig glade for at det kommer 20 mill. kr til Statsbygg til utredning og forprosjekt i budsjettet for 2013. Det er en utrolig stor arbeidsplass på Sør-Helgeland, og det er viktig at man nå utvikler denne arbeidsplassen. Så det ble veldig gledelig mottatt da de 20 millionene ble bevilget av denne regjeringen.

Presidenten: Beløpet ble bevilget av Stortinget, så vidt jeg forstår.

Tor-Arne Strøm (A) [13:28:33]: Ja.

Presidenten: Det er greit.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:28:50]: Jeg er veldig glad for at så mange rød-grønne politikere i dag har framsnakket skipsfarten og dens betydning. Jeg har samtidig behov for å snakke om en annen viktig distriktsnæring ved siden av skipsfarten, og det er landbruket.

Jeg ser av innstillingen at en samlet komité har omtalt de store flomskadene som man opplevde i Troms og Buskerud, og jeg kjenner naturlig nok saken fra Troms aller best.

Jeg har vært i Indre Troms og sett på de enorme ødeleggelsene som skjedde der i sommer. Det er ufattelig, og man må faktisk se det med egne øyne for å tro at det er mulig med sånne ødeleggelser fra naturkrefter. Jeg synes det er tragisk for bøndene som er rammet av denne store katastrofen. Store jordarealer er ødelagt, avlinger har gått tapt, innhøstet fôr er ødelagt og hus og redskaper må ha omfattende reparasjoner. Noe kan ikke repareres, men må erstattes med nytt.

Troms har et problem som ingen andre fylker har i samme grad. Dette er fordi det er svært mye leiejord her, og reglene for egenandeler vedrørende naturskade innebærer en egenandel for den enkelte eiendom som er skadet, og ikke for den samlede skaden. Dette gjør at bøndene her rammes særlig sterkt økonomisk når naturkreftene gjør slike skader. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan disse bøndene skal kunne komme ovenpå igjen uten ekstraordinær økonomisk hjelp, særlig når vi vet at de samme bøndene ble sterkt berørt også i 2010, da de fikk omfattende avlingsskader på grunn av uvanlig tidlig frost.

Jeg er klar over at noe av dette må ses i forhold til jordbruksavtalen, men jeg vil sterkt henstille til regjeringen om å gi nødvendig hjelp så snart som mulig når det gjelder egenandelene. Vi må gjøre det som er mulig for å sikre landbruket over hele landet. Landbruket i indre Troms er noe av det beste vi har i nord, og det vil være forferdelig dersom bøndene her tvinges til å gi opp fordi de er rammet av en naturkatastrofe.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:31:46]: Representanten Arne L. Haugen hadde i sitt innlegg en visitt til Kristelig Folkepartis ypperlige landbrukspolitikk, og det er jo hyggelig. Men mindre glad ble jeg for at representanten Haugen sår tvil om at vi står ved vår politikk i et samarbeid med andre opposisjonspartier i en ikke-sosialistisk regjering. Jeg kan berolige representanten Haugen med at vi i samarbeid med Høyre og Venstre både i Bondevik I og Bondevik II, ble enig i alle jordbruksoppgjør, i motsetning til hva som skjedde ved årets oppgjør.

Når det gjelder dagens landbrukspolitikk, kunne Kristelig Folkeparti fått til mye mer om regjeringspartiene hadde stått sammen med oss da landbruksmeldingen ble behandlet. Hadde Arbeiderpartiet lyttet mer til bøndene og til Kristelig Folkeparti, hadde det ikke blitt brudd før forhandlingene startet.

Det er forskjellig politikk i de ulike partiene på Stortinget, selv på ikke-sosialistisk side, akkurat som det er forskjellig politikk i de ulike partiene på Stortinget hos de rød-grønne. Valget er om ni måneder. Dersom man er en del av den store majoriteten som ønsker et regjeringsskifte og samtidig ønsker en sterkere politikk på landbruksområdet, er det fristende å være svært frimodig og si at da er dette enkelt og greit: Kristelig Folkeparti har den beste landbrukspolitikken og er det eneste alternativet ved valget i 2013.

Tor Bremer (A) [13:33:48]: Etter nesten 30 år som gardbrukar har eg gjort meg både erfaringar og tankar om landbrukspolitikk. Men eg må tilstå at det er lenge sidan eg slutta å la meg forbausa av kva Framstegspartiet kan koka opp av forslag som vil demontera ein relativt funksjonell landbrukspolitikk.

Då representanten Trældal med skråsikkerheit la ut om kva slags medisin som er tenleg for norsk landbruk, slo det meg at mykje av grunnlaget for tusenvis av norske lokalsamfunn vil forsvinna med dette. Grunnlaget for desse lokalsamfunna vil forsvinna. Eg seier ikkje at lokalsamfunna vil forsvinna, men mykje av grunnlaget. Ifølgje Trældal står norske gardbrukarar med lua i handa overfor byråkratar i departementet. Vel, etter eit langt liv, som sagt, som gardbrukar, kan eg knappast seia at eg har sett nokon av desse byråkratane.

Men eg må tilstå at i denne salen har eg høyrt mange innlegg som mange utanfor denne salen ville kalla for direkte tullprat. Representanten Trældal og Framstegspartiet vil marknadsretta produksjonen og landbrukspolitikken. Veit representanten Trældal kva dette vil bety? I dag er det slik at marknadsordningane i landbruket syter for ein lik rett for både distriktslandbruket og det bynære landbruket til marknaden i dei største byane våre. Det er altså slik at småbonden i fjord- og fjellbygdene våre med eit svært avgrensa volum får ein lik rett til avsetning av sin produksjon som storbonden med svære volum og kort avstand til marknaden. Men dette vil Framstegspartiet oppheva.

Når Trældal i neste setning er svært bekymra for distriktslandbruket, er det openbert ikkje konsistens i det han seier. Det heng kort og godt ikkje på greip. Framstegspartiet vil vidare vri støtta ifrå areal til produksjon. Me huskar at då landbruksstøtta i si tid vart vridd ifrå produksjonsdrivande til produksjonsnøytrale ordningar, var det for å få kontroll over overproduksjonen og for å halda seg til internasjonale avtalar som WTO-avtalen. No er det slik at om ein ser dette i tillegg til desse eksempla, Framstegspartiet og delvis Høgre sine andre framlegg i landbrukspolitikken, som dramatisk budsjettkutt, oppheving av unntaket for konkurranselovgiving for landbrukssamvirket, svekking av tollvernet og oppheving av landbruksforhandlingane, vil det gi resultat.

Alt dette i tillegg til opphevinga av marknadsordningane og vridinga av landbruksstøtta frå produksjonsnøytral til produksjonsdrivande, vil demontera mykje av dagens landbrukspolitikk. Men kor er Høgre i denne debatten? Når skal Høgre ta eit oppgjer med Framstegspartiet sine forslag?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «tull» ikke er et parlamentarisk uttrykk, og da er vel heller ikke «tullprat» det.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:37:14]: Med svært mye på hjertet når det gjelder landbruket i Norge, kom jeg dessverre for kort i mitt første innlegg. Jeg avsluttet med samdrifter som sliter under dagens regjering.

«Rød-grønt styre tyner storbønder,»

kunne en lese i Vårt Land den 14. juni i år. Det var samdriftsbøndene Malvin Harnes og datteren som fikk ut sin frustrasjon over regjeringens landbrukspolitikk. Samdriften Harnesmyr i havgapet utenfor Molde – det er vel ute i distriktet, vil jeg tro – huser i dag 60 kyr, og var på listen over de 50 gårdene med best ytelse per ku i 2011. Bedriften er opptatt av å produsere god norsk mat effektivt, men hindres av dårlige rammevilkår for samdrifter kontra mindre bruk. Tilskuddene er innrettet slik at staten gir mest støtte per melkeliter til de minste brukene. For eksempel får alle melkebruk et driftstilskudd på 111 000 kr enten en har 5 kyr eller 100 kyr. Harnes har regnet ut at deres samdrift får 1,20 kr i statlig tilskudd per liter melk, mens et bruk med 14 kyr får 3 kr per liter melk. Dette er ett av flere eksempler på at statlige tilskudd til landbruket slår skjevt ut, og at det må bli mer rettferdig og målrettet, slik Høyre sier.

Jeg var så vidt innom Norsk institutt for landbruksforsknings beregninger som viser at Høyres landbrukspolitikk for perioden 2009–2013 ble regnet til å gi omtrent samme produksjonsnivå som regjeringspartienes, og omtrent lik distriktsprofil arealmessig som Senterpartiets. Tall kan allikevel diskuteres, men gitt resultatet fra NILFs notat fra 2009, mener jeg og Høyre at vårt alternativ gir en bedre retning for norsk landbruk. Høyre har et reelt alternativ til regjeringens, og vil jobbe målrettet i landbrukspolitikken for å styrke landbrukets lønnsomhet og investeringsevne. Norsk mat og norske bønder fortjener såpass.

Jonni Helge Solsvik (H) [13:40:04]: For en som til daglig lever og virker i en stor og viktig fiskerikommune, er det lett å slutte seg til beskrivelsene av hvor viktig fiskerinæringen er for utvikling av mange kystsamfunn. Det gjelder imidlertid ikke andre kriterier for fiskerinæringen enn for andre næringer med hensyn til hva som skal til for at næringen skal bidra til å skape en positiv utvikling, nemlig lønnsomme bedrifter, og da lønnsomme bedrifter i hele verdikjeden.

Den uttalte visjonen om at Norge kan bli den fremste sjømatregionen i verden, er det all grunn til å slutte seg til. Visjonen er absolutt oppnåelig, men det krever en politikk som fremmer – igjen – lønnsomhet i hele verdikjeden av næringen.

Jeg hørte representanter tidligere i dag som var inne på demonstrasjonstog for eller imot noe. Da må det ikke være slik at det å demonstrere for eller imot nødvendige endringer nødvendigvis er det som dokumenterer hvilken politikk som er mest framtidsrettet. Det er faktisk slik at da det i 1950 var ca. 150 000 fiskere som landet i overkant av tre millioner tonn fisk, og det i dag er ca. 10 000 fiskere som tar opp omtrent det samme kvantum, dreier det seg om teknologiutvikling og strukturelle endringer som har vært nødvendige for å fremme lønnsomhet i næringen.

Når det i innstillingen pekes på det faktum at utsiktene for eksport til viktige markeder for fiskerinæringen er en utfordring i årene framover, og det derfor kan være behov for å iverksette tiltak også for sesongen 2013, er det en utfordring at denne typen ordninger, f.eks. garantiordninger, også må ta hensyn til endrede markedsforhold. Vi er nemlig ikke tjent med at fisk blir kjøpt for deretter å bli lagt på lager og så til slutt bli solgt med tap. I dette perspektivet er det merkverdig å høre at det stilles spørsmål ved om det er rett å spørre om hvorvidt innførte lover og regler helt tilbake fra slutten av 1930-tallet, ikke må tas opp og diskuteres i et framtidsperspektiv, slik Høyre har tatt til orde for. Etter min oppfatning er en slik diskusjon basert på framtidens utfordringer helt nødvendig for at også fiskerinæringen i framtiden skal bidra til en positiv utvikling i mange kystsamfunn.

Arne L. Haugen (A) [13:43:12]: Det var egentlig innlegget til representanten Bredvold som fikk meg til å be om ordet. Bredvold beskriver den trøstesløse situasjonen for en gründer som blir møtt med regler, mistenksomhet og motarbeiding fra det offentlige. I den virkelige verden, der jeg oppholder meg, er det ikke slik. Jeg har opplevd dette på kroppen, og opplever en helt annen situasjon. Det er nå rekord i antall etableringer av aksjeselskap. Vi har et virkemiddelapparat som funker og støtter opp. Og svært mange kommuner deler ut entreprenørpriser og næringspriser for å stimulere og gi honnør til etablerere. Lokale media følger opp. Jeg mener at det offentlige i dag på en bra måte bakker opp gründeren.

Så må jeg si at Stortinget er ikke lovet noen mineralmelding, som flere har vært inne på. Regjeringen har meddelt at den kommer med en strategi etter årsskiftet. Det er flere representanter som etterlyser denne nå, og jeg er overbegeistret for at mange har blitt ivrige på mineralnæringen, og at det tydeligvis blåser en vind for mineralnæringen. Det har det virkelig ikke gjort før. Nå kommer denne strategien, noe ligger i budsjettet allerede, og jeg er overbevist om at det skal bli en god løsning.

Så helt til slutt en liten detalj, en merknad til landbruk og økologisk landbruk, som vi er opptatt av å støtte opp om. Der har regjeringspartiene en fellesmerknad i budsjettet som peker på det interessante arbeidet som foregår i Møre og Romsdal med sikte på å etablere Tingvoll Økopark. Jeg håper regjeringen vurderer det positivt.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:46:03]: Eit stykke ut i debatten må ein konstatere at denne debatten har vore svært avklarande. Dersom vi ser bort frå ei skikkelig rasering av landbruket, kan eg ikkje sjå at opposisjonen har vist noko heilskapleg alternativ til dagens næringspolitikk.

Det som opposisjonen baserer seg på, er små spark til regjeringas næringspolitikk, ikkje eit heilskapleg alternativ. Men sjølv dei småsparka som opposisjonen har til regjeringas næringspolitikk, fell frå kvarandre når ein begynner å pirke litt i dei.

Ta f.eks. det eg var inne på i mitt innlegg, nemleg kritikken av at vi ikkje har vore offensive nok for å hjelpe Alcoa i Finnmark. Når vi begynner å pirke bort i det, viser det seg at opposisjonspartia er sterkt ueinige om kva som ligg i denne merknaden. Framstegspartiet ville svært gjerne – og eg har hatt lange diskusjonar med Framstegspartiet i media – at vi skulle fått eit Alcoa aluminiumsverk med gasskraft utan CO₂-rensing. Men når eg spør Kristeleg Folkeparti, er dei sterkt imot at vi skulle få eit aluminiumsverk med gasskraftverk utan CO₂-rensing. Då ville det prosjektet vore heilt urealistisk. Det er eit eksempel på at sjølv når dei kritiserer, fell opposisjonen frå kvarandre.

Det andre eksemplet eg var inne på, er klyngesamarbeidet. Opposisjonspartia går høgt på banen og seier at regjeringspartia ikkje har hjarte for klyngesamarbeid, og at den politikken som har vore så suksessfull, er eit eksempel på kva regjeringspartia ikkje har hjarte for. Det er ganske interessant at dei har innsikt i våre lunger og hjarter, men det blir ganske så meiningslaust når eit av dei partia som står bak kritikken, sjølv kuttar drastisk på støtta til klyngearbeidet. Så her må eg seie at det som skulle vore ein alternativ næringspolitikk, har vi ikkje sett noko av, og kritikken av regjeringas næringspolitikk fell frå kvarandre.

Det store glansnummeret i dei åra eg har vore her, nemleg at å fjerne formuesskatten skulle løyse alle problema, er også i ferd med å falle frå kvarandre. Som sagt, regjeringa har ein næringspolitikk. Opposisjonen har ikkje vist at dei har alternativ bortsett frå litt småspark som fell frå kvarandre om ein går inn på dei.

Så har eg berre lyst til å kome med ein liten kommentar til det som representanten Arne Haugen også var inne på. Eg er ganske mykje ute og snakkar med folk i bedrifter i Noreg. Noko av det eg ofte høyrer, er at dei hadde ikkje vore i den situasjonen dei er i dag, dersom dei ikkje hadde fått hjelp av Innovasjon Noreg. Det er veldig mange gründarar rundt om i landet som takkar det offentlege verkemiddelapparatet for at dei er i den situasjonen dei er. Dei som kjem med ein slik konklusjon, og som prøver å framstille det som at Noreg er eit u-land når det gjeld å leggje til rette for innovasjon og nyskaping, må vere folk som er lite ute og snakkar med nyskaparar.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:49:36]: Jeg vil starte med å si at Senterpartiet er svært opptatt av situasjonen for bøndene i Troms og Buskerud som ble rammet av flom i sommer. Jeg har også selv vært på flere besøk hos de berørte bøndene i Troms. Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha en rask saksbehandling og robuste ordninger, og vi er opptatt av å følge opp denne situasjonen.

Så over til statsbudsjettet. Da regjeringen presenterte statsbudsjettet for 2013, kunne landbruket slippe jubelen løs. Senterpartiet hadde vunnet en viktig seier og fått gjennomslag for å innføre prosenttoll på seks viktige tollinjer. De foreslåtte seks tollinjene representerer varer som er særskilt viktige for norsk landbruk og for norsk næringsmiddelindustri. Hadde ikke regjeringen tatt grep nå, ville ikke landbruket hatt mulighet til å øke sin lønnsomhet framover. Dersom en slik utvikling hadde fått fortsette, ville stadig færre valgt å drive med matproduksjon i Norge, og vi ville ikke ha klart å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Det ville blitt flere fraflyttede gårdsbruk i distriktene, færre bønder til å pleie det vakre kulturlandskapet vårt, færre arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og ikke minst mindre norsk trygg, kortreist mat.

Men jubelen i bondeorganisasjonene, i næringsmiddelindustrien og på gårder rundt om i Distrikts-Norge kan med dette tollgrepet som regjeringen har gjort, stilne fort dersom Høyre får det som de vil. Høyre vil nemlig snarest mulig reversere dette tollgrepet, som blir omfavnet av norske bønder. I Høyres eget forslag til statsbudsjett begrunner de dette med hensynet til forbruker- og matindustriens konkurransekraft. At en fjerning av tollendringene skal komme matindustrien til gode, stiller vi i Senterpartiet oss spørrende til. Næringsmiddelindustrien er jo nettopp en av aktørene som har presset på for å få til en omlegging fra kronetoll til prosenttoll, noe som vil sikre dem forutsigbar tilgang på norske råvarer. Bondelaget har sterkt advart mot konsekvensene av Høyres forslag. Det er derfor på tide at Høyre kommer fram og er ærlige overfor både landbruket og næringsmiddelindustrien om hva de vil med norsk landbruk framover.

Er det slik at Høyre ønsker styrt avvikling av norsk landbruk, må de være så ærlige overfor det norske folk at de innrømmer det. Vi ser også hva Fremskrittspartiet, som er Høyres ekteskapspartner, har foreslått, og vi ser hvilken vei det bærer. Det er altså dette fellesskapet Kristelig Folkeparti vil gå inn i, partiet som i sin beskrivelse av landbruket deler målsettingen til de rød-grønne, men som er villig til å ofre landbruket for et blå-blått ekteskap med Høyre og Fremskrittspartiet, og som er villig til å gi opp det forsterkede tollvernet som de rød-grønne partiene har fått på plass. Det må være lov å avkreve Kristelig Folkeparti et svar og ikke minst kreve at Kristelig Folkeparti kommer ut av skapet og sier hva det er de egentlig har tenkt når de nå skal inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:53:00]: Jeg skulle gjerne hatt mer tid, men jeg har lyst til å gi en kommentar i forbindelse med tidligere innlegg, bl.a. til representanten Arnesen. Det skal ikke være tvil: Den maritime næringen er enormt viktig for Norge – også for Kristelig Folkeparti. Det er derfor viktig å opprettholde kompetansen hos sjøfolkene, og Kristelig Folkeparti ønsker derfor at refusjonsordningen skal eksistere. Vi foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn til innslagspunktet for toppskatten.

Kristelig Folkeparti mener at det totale tilskuddsbeløpet kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse, når vi vet hva det betyr for hele den maritime næringen. Det er også en rekke andre tiltak vi kan bedre vilkårene for til den maritime næringen. En styrking av utdanningen er nødvendig. Her er det enorme mangler og utfordringer. Styrking av utdanning, endring av områdebegrensningene, utbedring av havner, fjerning av avgifter, styrking av planleggingskapasiteten hos Kystverket – ja, det er mange oppgaver å gripe fatt i.

Lillian Hansen (A) [13:54:22]: Jeg skal tilbake til saken som angår leveringsbetingelser.

Jeg har lyst til å repetere det som jeg har sagt mange ganger i denne salen og andre steder, at Høyre over lang tid har forsøkt å ri to hester samtidig når det gjelder denne saken. Man har kritisert Arbeiderpartiet for å ha stemt ned forslaget om en gjennomgang av leveringsplikten. Jeg vil her og nå avvise det på det mest bestemte, for dette forslaget ble lagt ved protokollen og ikke stemt ned. Det betyr at dette forslaget lever videre.

Høyre snakker med to tunger i denne saken, og det har de gjort helt til jeg registrerte at representanten Svein Flåtten kjapt slo ned den lille positiviteten som representanten Frank Bakke-Jensen viste da regjeringen kom ut med det som er på høring nå: innstramming av leveringsplikten. Siden har det vært stille.

Så har jeg også registrert at kystflåten nå skal overta deler av leveringsplikten, være et supplement for disse trålerne, mens utgangspunktet faktisk var at det var disse trålerne som skulle være et supplement for kystflåten.

Så til representanten Nesvik – det er kanskje ikke lov til å si «surmuling» i dag, men det var det lov til å si i forrige uke – som i sitt hovedinnlegg sa at det står veldig dårlig til i fiskeflåten. Nei, det gjør ikke det. Det er et nytt rekordår for fiskeflåten. Fiskeflåten leverer nok en gang et historisk resultat. Dette er ikke noe som Arbeiderpartiet finner opp, det er fra lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet. Det er veldig positivt at fiskeflåten kan oppnå slike resultater. Det viser også hvor viktig det er at næringen balanserer i skjæringspunktet mellom profitt- og miljøhensyn. Jeg vil si at her trenger vi solide forvaltnings- og forskningsinstitusjoner – alt dette har vi oppnådd gjennom god politisk styring.

Presidenten: Presidenten skal ikke blande seg inn i debatten, men bare gjøre oppmerksom på at «vedlegges protokollen» ikke betyr å gi forslaget noe liv. Det må tas opp på nytt av representanter eller av regjeringen for å kunne vekkes til live.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:57:32]: Takk for den avklaringen, da slapp jeg å bruke tid på det!

Det er nå engang slik at vi beskyldes for å være imot leveringsforpliktelsene. Det er faktisk ikke slik. Men vi har tenkt som så at det viktigste i denne saken er at man får på land råstoff av egnet kvalitet. Tidene har endret seg, slik at nå er det faktisk veldig mange som mener at de har greie på denne formen for næring, og som sier at kystflåten leverer råstoff av egnet kvalitet – faktisk av beste kvalitet. Derfor ba vi om å få utredet muligheten for at disse ressursene det er leveringsforpliktelser på, kanskje kunne fiskes av kystflåten i stedet. Det syntes vi var konstruktivt. Det er vel antakelig ikke lov til å si «surmuling» denne uken heller, men vi registrerer at det i alle fall er politikere utenfor dette huset som ble sure den gangen.

Så til formuesskatten og angrepene på Høyre. I disse dager er det slik at deler av fiskeindustrien sliter med et fallende marked. Det gjør at man må kjøpe råstoff, produsere og legge på lager. Hvis disse varene ligger på lager 1. januar, blir de altså verdifastsatt, og så må bedriftene betale formuesskatt av dem. Samtidig er det bedrifter i dag som må ha stillstand, de har ikke råd til å kjøpe mer råstoff. Den 1. januar blir altså anleggene deres verdifastsatt, og de må betale formuesskatt av de maskinene som står i ro. Det store problemet med formuesskatten er at den er konjunkturblind. Om det går bra, eller om det går dårlig – det tar ikke skatteregimet hensyn til. Man må altså betale den skatteregningen, uavhengig av om man har inntjening eller ikke på maskinene. Det er det som er det store problemet. Og det er det store problemet for tusener av småbedrifter som har varer på lager, det er det store problemet for tusener av bedrifter som har maskiner som må stå i ro. Derfor mener vi fra Høyre at det er viktig å se på formuesskatten, og derfor er vi tydelige på at hvis vi slipper til, skal vi få sett på formuesskatten her.

Så er det ikke slik at vi har vært utydelige med hensyn til disse tingene, men å henge formuesskatten på de hundre rikeste i Norge for å forklare allmuen at man skal betale sin skatt med glede, er bare halv retorikk. Å bruke formuesskatten for å forklare allmuen at de skal betale sin skatt med glede, styrker ikke næringslivet. Det styrker ikke de flere tusen småbedriftene som sliter med dette, det styrker ikke de flere tusen småbedriftseierne som må hente penger ut av bedriften for å betale skatteregningen den dagen de hadde trengt disse midlene til omstilling – kanskje må de omstille produksjonen, kanskje må de heve kompetansen til sine ansatte, kanskje må de kjøpe inn ny teknologi for å markedsrette produksjonen sin og bli mer konkurransedyktig mot et kraftig internasjonalt marked. Derfor vil vi gjøre noe med formuesskatten. Dette handler ikke om å være uklar, det handler om å være krystallklar på vegne av mange tusen bedrifter der ute som skaper arbeidsplasser og verdier.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:00:50]: Det er litt underholdende å følge denne debatten, for de rød-grønne gir inntrykk av at hvis det blir et regjeringsskifte, så vil plutselig norske næringslivsledere og norske arbeidstakere oppføre seg helt annerledes – plutselig vil det gå dårlig i norsk økonomi. Det er ikke slik det vil være. Jeg tror de samme egenskapene en har i dag, vil vedvare med en ny regjering.

Det som en ny regjering derimot kan bidra med, er å ha en reell forståelse for hvorfor ting går bra i dette landet. Når en ikke klarer å ha den forståelsen med dagens regjering, klarer en heller ikke få den på plass den dagen konjunkturene snur, den dagen gjerne skifergassprisene i USA bidrar til at norsk gasseksport endres, og investeringsnivået endres. Hva skal en da gjøre?

Konsekvensene av den politikken regjeringen fører, med å late som at en forstår industrien, men ikke gi industrien de virkemidlene den egentlig trenger, er at vi nå har det laveste investeringsnivået i norsk industri på 40 år. Et eksempel på at en ikke forstår, er jo når denne regjeringen skryter av hva de gjør i kraftmarkedet for norsk industri. Denne regjeringen lovet å få på plass en kraftmarkedsordning, industrikraftordning, som ville gi lavere priser enn det markedet kunne tilby. Når regjeringen nå har lagt fram dette gjennom Garanti-instituttet, er det ingen industribedrifter som er tatt i bruk – ingen. Samtlige kraftkontrakter som har blitt inngått, har blitt inngått i markedet. En ser altså at markedet fungerer bedre enn regjeringens politikk. Det er ingen grunn til å tro at det vil bli verre hvis en ny regjering overtar. Denne regjeringen leverer fine ord, men ikke virkemiddel med innhold.

Jeg vil også minne om at SSB i sin økonomiske analyse nr. 3 fra 2011 skrev at etterspørselen fra petroleumsvirksomheten i meget høy grad bidro til konjunkturoppgangen. Den konjunkturoppgangen var altså fra 2004 – før regjeringsskiftet – til 2008. Da økte sysselsettingen med rundt 300 000 mennesker. Men de peker altså på oljenæringen.

Det vi også må huske, er at etter 2008 har sysselsettingen gått opp igjen – det har den. Men det er i offentlig sektor en har fått flere ansatte. I alle andre næringsgrener er det flat utvikling eller nedgang. For meg styrker det ikke framtidig verdiskaping å sysselsette flere i offentlig sektor, mens sysselsettingen i konkurranseutsatt næringsliv går ned. Dette er viktig for å forstå hvordan økonomien fungerer, hvilke tiltak som må på plass, slik at vi kan ha mange ben å stå på.

Så har enkelte her gitt inntrykk av at det er en ansvarlig økonomisk politikk som vil være forskjellen på dagens regjering og neste regjering. Nei, faktisk ikke, Fremskrittspartiet kan garantere at en ny regjering vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Vi i Fremskrittspartiet har sendt vårt alternative statsbudsjett til SSB for beregning av konsekvensene. Ved å ha en bedre skattepolitikk enn regjeringen til å stimulere næringslivet ved å stimulere arbeidskraft forventer SSB at vi får økt BNP, økt sysselsetting, lavere inflasjon og lavere renter. Det er bedre for norsk industri og bedre for vanlige folk enn den politikken regjeringen i dag fører. Jeg synes at regjeringen skal lytte til SSB, der statsministeren fortsatt jobber.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:04:18]: Siden representanten Lillian Hansen åpenbart har litt vanskelig for det i dag, skal jeg sitere fra det jeg faktisk sa. Jeg har nemlig ikke sagt at det var fiskefartøyene som slet med lønnsomheten. Jeg sa at «tradisjonell fastlandsindustri, og særlig fiskeindustrien, sliter med lav lønnsomhet og stadig høyere kostnader». Det var det jeg snakket om i mitt innlegg.

Så til representanten Holmelid som snakket noe om at det ikke var en enhetlig politikk som ble lagt fram av opposisjonspartiene. Noen av oss har faktisk sittet i denne salen i noen år etter hvert – dette var altså i 2004 – og jeg kan love representanten Holmelid følgende: Da den regjeringen som utgår av disse tre rød-grønne partiene, la fram sine budsjetter i 2004, var det ikke noe samlet budsjett som ble lagt fram – de sprikte i alle retninger. Det er etter regjeringsforhandlingene man finner fram til de enkelte flertallsløsningene partiene imellom.

Det har vært mange gode innlegg knyttet til skipsfarten, og mange viktige innlegg. Fordi norsk skipsfart er konkurranseutsatt, er det svært viktig at vi har gode rammevilkår. Flere representanter har også vist til at Bondevik-regjeringen ikke klarte å levere. Men det tok altså flere år før denne regjeringen klarte å bli enig om det som hadde med dagens refusjonsordning for sjøfolkene å gjøre. Det man endte opp med, var ikke en nettolønnsordning, men en refusjonsordning der man har et øvre tak på 198 000 kr. Det ble innført 1. juli 2008. Dette taket har ikke vært endret, dvs. at for hvert eneste år blir faktisk verdien av den ordningen redusert. Det ser vi også med antallet sjøfolk som er innlemmet i ordningen, det har gått ned de siste årene.

Så er det også vist til at det er viktig å hegne om denne ordningen. Det er jeg helt enig i. Det er svært viktig å hegne om denne ordningen for alle typer mannskap om bord i disse båtene som det her dreier seg om.

Det er litt underlig at man ikke vil være med på å lovfeste denne ordningen, for det er faktisk en del ting som faller på plass dersom man på sikt ønsker å endre den. Da må man gå gjennom Stortinget, man må sørge for de høringene og det som skal på plass. Det er med andre ord en sikkerhet for dem som er innenfor ordningen, om den blir lovfestet.

Jeg har sett at representanten Else-May Botten har reist kysten rundt og på en veldig god måte har snakket om en slik lovfesting. Det er trist at man ikke har kommet fram til den konklusjonen i regjeringen ennå.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:07:33]: Representanten Bakke-Jensen ba meg klargjøre kriteriene før utlysing av grønne konsesjoner. Ja, det kommer i tildelingsforskrift som jeg redegjorde for i en replikkrunde her. Jeg håper at jeg får et rungende ja i denne salen i dag til å dele ut disse konsesjonene, og så skal tildelingsforskriften komme, og den skal være klar.

Bakke-Jensen var bekymret for bruken av domstolene. Ja vel, men i en rettsstat står det borgerne fritt å benytte seg av rettssystemet i enhver sak, også når det gjelder konsesjoner i oppdrettsnæringen, hvis de føler for det.

Så til endringene i leveringsforpliktelsene, der Bakke-Jensen i sitt første innlegg etter mitt hovedinnlegg, som etter det jeg kan tolke – nå skal en være forsiktig med å tolke – var på grensen, i hvert fall, til å være litt opprørt. Når jeg tolker utsagn fra Høyre dit hen at det ikke er vilje til å bringe leveringsforpliktelsene i tråd med det som var intensjonen i ordningen, er det med bakgrunn bl.a. i representanten Flåttens uttalelser i Klassekampen 10. november:

«Vi er veldig skeptiske til at det skal komme ytterligere reguleringer på dette området.»

Ja, «veldig skeptiske» – et utsagn med tyngde.

Når i tillegg representanten Bakke-Jensen i replikk til meg i dag trekker fram forenklingene i regelverket som en problemstilling med hensyn til leveringsforpliktelsene, er det godt mulig at det er å trekke det litt langt. Jeg kan være med på det, men jeg tolker det iallfall til at man da leter etter argumenter for å være imot disse innstrammingene. Det er en ærlig sak å være imot, men da synes jeg faktisk det er ryddigere å si at man faktisk er imot disse innstrammingene. Da tør jeg minne om at leveringsforpliktelsene først og fremst er myntet på konkrete anlegg eller en region i området.

Jeg er veldig klar over forslaget som ble fremmet om å la kystflåten fiske trålernes kvote, men da må jeg bare si at jeg er imot å endre trålstigen, noe jeg opplever at ganske mange på kysten er, eller for den saks skyld å endre deltakerloven, som forslaget om industrieide kvoter innebærer. Men det som er flott, er at vi får en debatt om de forskjellige virkemidlene, og så kan en være enig eller uenig.

Så må jeg avslutte med en liten replikk til Solvik-Olsen, som sier at vi påstår at det med en ny regjering vil gå dårlig med norsk næringsliv. Det har ikke jeg hørt veldig mange si, men jeg hører veldig mange som etterspør avklaring på viktige områder for norsk næringsliv. Jeg vil advare mot eksperimenter når det gjelder både handlingsregelen og mange andre viktige spørsmål for norsk næringsliv.

Ingrid Heggø (A) [14:10:54]: Representanten Haugen sa det veldig godt då han beskreiv Kristeleg Folkeparti sin landbrukspolitikk med at Kristeleg Folkeparti prøver å føra ein politikk som er endå meir raud-grøn enn kva dei raud-grøne gjer, men vil likevel gå i regjering med Høgre, som reduserer landbrukstilskotet med 1,57 mrd. kr, og Framstegspartiet, som reduserer med om lag 5,5 mrd. kr. Så vert representanten Andersen Eide litt småfornærma og seier at ei stemme til Kristeleg Folkeparti ved valet er ei stemme til å betra bondens kår. Har ikkje representanten Andersen Eide fått meg seg utspela frå Høgre og Framstegspartiet i det siste, der dei seier at dei kjem til å verta samde, dei kjem til å finna saman i jordbrukspolitikken? Det er faktisk eit atlanterhav mellom det som Kristeleg Folkeparti ønskjer – iallfall seier dei ønskjer – og det som Høgre og Framstegspartiet vil ha. Skal Kristeleg Folkeparti ha truverde i jordbrukspolitikken, må dei stilla ultimatum og klargjera at å støtta ei regjering som reduserer overføringane til jordbruket, er uaktuelt – punktum.

Høgre har òg hatt to innlegg her ved representanten Røbekk Nørve vedkomande jordbruk. Det var mange fine ord der, men budsjettet til Høgre taler sitt klare språk. Ein treng ikkje å vera stor reknemeister for å forstå at ein reduksjon på 1,57 mrd. kr ikkje vert kompensert med 700 000 kr i skattelette, slik som Høgre gjer. Av desse 700 000 går brorparten til eigedomsoppsitjarane, det går ikkje til den aktive bonden.

Eg var på årsmøtet til Sogn og Fjordane Bondelag i år saman med Lødemel. Der hadde han eit innlegg der han uttalte seg om tollvernet, og at ein burde utnytta handlingsrommet innanfor WTO-avtalen. Det er iallfall ikkje det Høgre står for i dag, ikkje i denne salen heller, så vidt eg har fått med meg.

Same person sa òg: Eg vil sleppa bonden fri, det er målet mitt. Før var det berre Framstegspartiet som brukte dette uttrykket, men det underbyggjer faktisk at Høgre og Framstegspartiet vil finna saman i landbrukspolitikken.

Som eg sa: Det er eit atlanterhav mellom det som er Kristeleg Folkeparti sine draumar, og den verkelegheita som Høgre og Framstegspartiet vil ha innan landbrukspolitikken. Kristeleg Folkeparti sin draum vert fort eit mareritt dersom det vert regjeringsskifte.

Terje Aasland (A) [14:13:48]: Aller først til representanten Ketil Solvik-Olsen. Jeg vil bare sitere fra Statistisk sentralbyrå, som la fram sin rapport for tredje kvartal, hvor de skriver at tall for tredje kvartal jevnt over viser gode resultater for industrien. Og videre:

«Unntaket er investeringer som gikk ned på grunn av lavere investeringer i næringsmiddel, som har vært høyt.

(…)

Det er nå over 257.000 sysselsatte i industri og bergverk.»

Det er litt av de realitetene som ligger der. Næringsmiddelindustrien er kanskje ikke den industrien Fremskrittspartiet er spesielt opptatt av, i hvert fall ikke hvis en tar utgangspunkt i landbrukspolitikken. Landbrukspolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet er som et svart-hvitt-bilde ut fra det som er regjerende. Det vil gi dramatiske konsekvenser nettopp for næringsmiddelindustrien og matindustrien dersom Høyres og Fremskrittspartiets landbrukspolitikk skulle bli vedtatt. Det ville gitt sterke innhogg i denne industrien umiddelbart.

At Kristelig Folkeparti tilkjennegir sin – skal vi si – kjærlighet til Høyre ved å si at de nok skal få gode samtaler om medeierskap, vitner ikke om særlig troverdighet i landbrukspolitikken. Tvert om tror jeg at norske bønder etter valget 2013, dersom Kristelig Folkeparti er med på å innsette Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, vil føle dette som det største utroskapet i norsk politikk noen gang. Det er særdeles uheldig. En kan ikke vise kjærlighet på den ene siden og så utroskap igjen på den andre.

Oppsummert har denne debatten etter min oppfatning vært en hyllest til regjeringens politikk. Det er faktisk ingen kritiske stemmer opp mot næringspolitikken og understøttingen av næringslivet ut fra den politikken regjeringen har ført. Tvert om, jeg føler at det er massiv støtte og mange som hyller den retningen som en har valgt innenfor næringsbegrepet.

Det som er greit å få avklart, og som er vesentlig også for norsk næringsliv, er skatteforholdene og forholdet til handlingsregelen. Det er greit å få en avklaring av dette på slutten av debatten: Skal handlingsregelen ligge fast, eller skal det være en slags flytende, ikke-eksisterende handlingsregel? Det må Høyre og Fremskrittspartiet svare på.

Det siste er forholdet til skattlegging, formuesskatt, som Høyre nå begynner å bli veldig utydelige på. Nå sa riktignok representanten Flåtten at han vil fjerne formuesskatten. Men når og hvordan, er det greit å vite. Og så er det veldig greit å vite hvordan en skal unngå nullskattytere også i Norge. For Høyre vil ikke ha formuesskatt, de vil ikke ha eiendomsskatt, og inntektsskatt er ikke på tale for den gruppen som vi snakker om. Hvordan vil Høyre sikre at man ikke får nullskattytere i Norge?

Disse vesentlige spørsmålene for norsk næringsliv må både Høyre og Fremskrittspartiet kunne svare på. For det er et paradoks at etter 7,5 år i opposisjon har de ennå ikke klart å nærme seg nærmere enn et skattesprik på 20 mrd. kr. Det vitner om utydelighet.

Svein Flåtten (H) [14:17:09]: La meg først si at selv om det er gruppeavslutninger i kveld, er ikke jeg klar for noe utroskap, og i hvert fall ikke med Kristelig Folkeparti, som har sin egen gruppeavslutning.

La meg si til representanten Aasland, som snakker om formuesskatt, det samme som i innlegget han har holdt tidligere i dag: Han er opptatt av de hundre rikeste. Holmelid hører at næringslivet kommer og takker ham for at staten har bidratt til at de kunne etablere sine forretninger. Jeg hører også om folk som har fått støtte av Innovasjon Norge. Men hva med de hundretusener av næringsdrivende som tilhører de små i samfunnet, de som driver småbedrifter, de som betaler formuesskatt enten de tjener penger eller ikke, og som ikke har fått noe tilsagn fra Innovasjon Norge? Hva med dem? Og dessuten: Hvis de hundre rikeste er et sånt kjempeproblem, hvorfor har man ikke brukt disse snart åtte årene til å få gjort noe med alle disse rikingene som man avskyr så voldsomt? Det må jeg virkelig spørre meg om.

Jeg må også få lov å svare på litt om landbrukspolitikken til Slagsvold Vedum og flere. Når det gjelder tolløkningene, som vi vil reversere, det har vi sagt, skyver man matvareindustrien foran seg. Det er jo faktisk sånn at den norske matvareindustrien også er et ledd i kjeden. Hva kjøper de for å produsere produkter? Jo, de kjøper norske råvarer. De er bekymret for at det blir dyrere råvarer, for de skal konkurrere med importerte varer – med pizza, med ost og kjøtt fra andre steder, som kommer inn under andre tolltariffer. Det er deres konkurranse. Derfor er ikke de noe gissel for Slagsvold Vedum & Co.

Når det gjelder våre kutt, står vi ved dem. Jeg står ved at det går an å innrette norsk landbrukspolitikk på en annen måte, på å stimulere mer til produksjon og mindre bruk av penger på det som jeg tror Slagsvold Vedum uttalte her om dagen, det som er rundt produksjonen, som er rundt selve jordbruket.

Og når noen sier på den ene siden Høyres kutt, på den andre siden skal vi kompensere det ved skattelettelser, må man åpne boken og lese hele vårt budsjett. Det er en rekke andre forslag som skal stimulere til at det blir lettere å drive i jordbruket, og at det kan bli mer lønnsomt. Det er det som er vår agenda. Vi ønsker jo ikke å rasere jordbruket, som det høres ut som, vi ønsker å gjøre det lønnsomt, vi ønsker å gjøre det levedyktig og livskraftig. Vi har noen andre løsninger. Det er ikke gårsdagens løsninger som er hogd i stein, det er morgendagens løsninger som vi tenker.

Statsråd Trond Giske [14:20:33]: Vi kan i denne debatten konstatere at det i denne salen er ingen alternativ næringspolitikk til den som den rød-grønne regjeringen står for. Det er ingen store endringer som skal til for å skape gode resultater fordi de gode resultatene taler for seg selv.

Høyre, som nå er det største opposisjonspartiet på meningsmålingene, sier at den gode oppslutningen skyldes at man får lov til å snakke om egen politikk. Vel, vi inviterer nå Høyre til å snakke om egen politikk, for det framstår som veldig uklart at man på den ene siden i sju år har hatt som sitt store alternativ i næringspolitikken at man skal fjerne formuesskatten – og representanten Flåtten gjentok det i dag, riktignok ikke over natten, kanskje over flere netter, kanskje over fire år, men den skal bort – samtidig som man nå gjennom avisene sier til velgerne at man ikke ønsker nullskattytere.

Det kan ikke være et helt illegitimt krav at man etter sju år med standpunktet om å fjerne formuesskatten burde ha tenkt på problemstillingen med nullskattytere, når vi har gjentatt og gjentatt og gjentatt at det er en av hovedutfordringene.

Som representanten Terje Aasland sa; dette er en gruppe som ikke betaler inntektsskatt, for de har ikke inntekt, og derfor blir de nullskattytere.

Eiendomsskatten er det helt uaktuelt å øke, sier Jan Tore Sanner, og ifølge programmet til Høyre skal den kommunale eiendomsskatten sågar fjernes.

Hvilken beskatning er det da som skal sikre at disse folkene ikke blir nullskattytere? Det må jo kunne gå an å svare på det. Skal de få en særmoms når de går i butikken? Skal de ha særavgifter på bensin? Skal de få en faktura i posten, med et hyggelig brev fra Høyres hovedkontor med forespørsel om å gi et rundhåndet bidrag til staten for å unngå å bli nullskattytere?

De må jo i løpet av sju år ha klekket ut en idé om hvordan disse menneskene fortsatt skal betale skatt, når de ikke skal betale formuesskatt, eiendomsskatt og inntektsskatt. Det er ikke «rocket science» vi spør om her. Vi ber representanten Flåtten, eller eventuelt andre fra Høyre som har innsikt i skattepolitikk, om å svare på det enkle spørsmålet: Hvordan kan man kombinere fjerning av formuesskatten med å ikke skape mange nullskattytere?

Hans Olav Syversen (KrF) [14:23:09]: Først til representanten Flåtten: Hvis han kommer innom Kristelig Folkepartis gruppeavslutning og ikke har tenkt å begå utroskap der, og kanskje da heller kan snakke litt om landbrukspolitikk, er vi veldig åpne for det.

Jeg merker meg omsorgen fra Ingrid Heggø, Arbeiderpartiet og andre her knyttet til landbrukspolitikken. Det virker – også litt på det siste innlegget fra statsråden – som om man nærmest har tatt for gitt at det blir et regjeringsskifte. Det er jo greit å notere seg at man har slik omsorg for hvordan opposisjonen skal iverksette en politikk på vegne av et nytt flertall.

Når det gjelder formuesbeskatningen, kan jeg i hvert fall anbefale Kristelig Folkepartis løsning, nemlig at vi kutter ut formuesbeskatningen på den arbeidende kapital – med andre ord kutter ut skatten som går direkte på norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, men at man ikke kutter skatten på det som eventuelt tas ut til privat forbruk.

Når det gjelder landbrukspolitikken, vil jeg bare minne om at det i de regjeringer hvor Kristelig Folkeparti har deltatt de siste 10–15 årene, ikke har vært brudd i forhandlingene, slik vi opplevde tidligere i år under den rød-grønne regjeringen. Jeg skjønner at man har et behov for å peke på andre når man selv så til de grader mislyktes for bare noen få måneder siden.

Bare som en kuriositet: Så vidt jeg vet var det under tidligere landbruksminister Johan C. Løken fra Høyre at prosenten av BNI som ble brukt på landbruk, var høyest. Så vi ser fram til et konstruktivt samarbeid med Høyre, uavhengig av hvilken posisjon det skal være i etter valget. Vi står for vår politikk, og den har vi tenkt å fremme og be om velgernes tillit til. Jeg tar med meg de omsorgsfulle angrepene fra posisjonen – de tror jeg vi skal greie å håndtere i fellesskap, i det som eventuelt skulle bli et nytt flertall etter valget.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:25:40]: Jeg kjenner parlamentarisk leder Hans Olav Syversen som en mann som kan lese, og jeg regner også med at parlamentarisk leder Hans Olav Syversen har lest budsjettinnstillingen når det gjelder jordbrukspolitikken, og at hærføreren for Kristelig Folkeparti har lest jordbruksoppgjørhistorien og ser forskjellen fra Bondevik II til den rød-grønne regjeringen.

Din egen partileder, Knut Arild Hareide, sa i en debatt med meg på Politisk kvarter at han hadde mer sans for den rød-grønne regjeringens og Jens Stoltenbergs landbrukspolitikk enn Erna Solbergs landbrukspolitikk. Det forundrer meg at Kristelig Folkeparti kan ta så lett på det, når man ser at Høyre kutter 1,5 mrd. kr fra 1. januar, og at Fremskrittspartiet kutter over 5 mrd. kr fra første 1. januar, og når Fremskrittspartiet og Høyre vil ta bort noe av det aller viktigste for prisen i markedet ved at man ikke vil gi mulighet til å endre til prosenttoll. Det forundrer meg at Kristelig Folkeparti tar dette med et skuldertrekk.

Når vi ser på historien, ser vi hvor vanskelige jordbruksoppgjørene var under Bondevik II, hvor man hadde rene minus-oppgjør. Vi vet alle grunnen til at det ble en avtale. Det var ikke fordi det var pluss-oppgjør, men det var fordi han ble redd for at det skulle bli enda større minus-oppgjør, og landbruket følte seg tvunget til å signere avtalene.

Norsk landbruk står overfor et skjebnevalg neste år, der bærebjelken i hele landbrukspolitikken er satt ut på valg. Det er angrep på tollvern, budsjettstøtte og samvirkenes rolle. Jeg forventer at Kristelig Folkeparti, som prøver å kjøre en høy profil for dette, tør å stå opp og være tydelige også overfor Fremskrittspartiet og Høyre, når de går til et slikt enormt angrep på en næring som har over 50 000 sysselsatte, og som har en stor, landbasert næringsmiddelindustri rundt omkring i hele Norge, og som betyr så mye for det Norge vi er så glade i.

Det er rørende å merke Høyres bekymring for økte matvarepriser når dere øker matmomsen i deres eget budsjett. Bare den økte matmomsen vil utgjøre mer enn de såkalte skattelettene for norsk landbruk dere kommer med. Der har dere også vært veldig kreative på egne vegne for å blåse opp de tallene mest mulig når det gjelder hvordan det vil bedre vilkårene for norsk landbruk. Bare det ene prosentpoenget med økning av momsen er mer enn skattelettene, selv om man godtar Høyres premisser for skatteletter. Det velger selvfølgelig Høyre ikke å nevne med et ord.

Jeg har med glede lest budsjettinnstillingen, og Høyre har én eneste satsing på jordbruksområdet. Den er på 600 000 kr, og skal gå til dyrevernorganisasjoner og NOAH. Resten er kutt, men 600 000 kr er satsingen, og det skal gå til NOAH og andre dyrevernorganisasjoner. Det er ingen satsing på norsk landbruk, og det er ingen satsing på norsk matvareproduksjon.

Torgeir Trældal (FrP) [14:29:06]: Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til en del av angrepene og kommentarene knyttet til mitt parti og mitt innlegg.

Først vil jeg svare representanten Lillian Hansen, som er fornærmet over at jeg sa at det var demonstrasjoner mot regjeringen utenfor. Hun sa at hun ikke kunne se noe demonstrasjonstog til støtte for Fremskrittspartiets politikk. Nei, det var ikke derfor de gikk i demonstrasjonstog. De gikk i demonstrasjonstog for å bli kvitt regjeringen, som leverer en dårlig politikk. De hadde bannere med slagord som «Morn’a, Jens!» og «Skjerp deg, Jens!». Dette må jo være rettet mot Arbeiderpartiet, siden Jens Stoltenberg ikke er med i Fremskrittspartiet.

Slagsvold Vedum kritiserer oss i Fremskrittspartiet, og bl.a. representanten Nesvik, for ikke å snakke om landbrukspolitikk. Det er litt merkelig, for vi har hatt 20 minutter med hovedinnlegg, og 10 minutter av dem er brukt på landbruket. Så hvis man ikke har hørt det, har man enten ikke vært til stede i salen, eller så har man ikke hørt etter. Så får man kanskje ta inn over seg at man neste gang hører etter på det som blir sagt, og ikke kommer med slike påstander.

Så var han også veldig opptatt av dette med tollvern, at det var det viktigste de hadde gjort. Det kan man gjerne mene, men der ser vi også en forandring, for i juni måned var både Jens Stoltenberg og utenriksminister Gahr Støre ute og sa at det ikke skulle bli mer toll, det skulle bli mindre toll. Men så kom sommeren, og Senterpartiet havnet under sperregrensa, og vips så er man tilbake igjen og snur på det man har sagt tidligere. Så det viser jo den rød-grønne politikken: Den går bare opp og ned i sinuskurver.

Så var Bendiks H. Arnesen opptatt av flomskadene i Troms, at det var viktig, og jeg er enig med Bendiks H. Arnesen i det. Dette nevnte også representanten Lange Nordahl. Men problemet er jo at regjeringen ikke har bevilget penger til det. Landbruksministeren dro opp til Troms, og jeg var der fjorten dager etter at han hadde vært på besøk. Da hadde han gått ut og lovet bøndene at dette skulle man fikse, de måtte bare kjøpe inn maskiner og alt, for de skulle få erstatning. De har ikke fått noe. De ønsker ikke å se landbruksministeren der oppe flere ganger, er det de forteller meg når jeg er på besøk, for de føler seg på en måte forrådt av Oslo-eliten, som de kaller det. Landbrukspolitikken er distriktsfiendtlig, og de føler seg ikke hjemme i den. Det er det jeg får beskjed om, og det kommer fra Senterpartiets egne der oppe. Så kanskje man burde reise opp og høre litt om hva som skjer rundt omkring.

Tor Bremer var veldig opptatt av byråkrater. I dag er det sånn at hver byråkrat representerer ti bønder. Det er ekstremt mange byråkrater om man går inn og ser. Og de stikker av gårde med mesteparten av pengene.

Så er Aasland ute etter at man ikke er fornøyd med industrien. Matvareindustrien ønsker et regjeringsskifte, for de ønsker å gjøre noe med regulatorrollen slik at man klarer å få nok råstoff, for de har ikke nok råstoff i dag. Det man har med den rød-grønne regjeringen, er for lite melk, smør, ribbe og pinnekjøtt – 64 pst. dyrere mat enn i EU, tre bruk per dag legges ned, for første gang er det under 10 000 jordbruksbedrifter, vi har en nedgang på 70 000 dekar på ett år, vi har en kjøttindustri som mangler råvarer. Bøndenes siste sjanse er faktisk et regjeringsskifte.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:32:29]: Det er interessant å høre hvordan de rød-grønne partiene forsøker å angripe opposisjonen når det gjelder formuesskatten. Fremskrittspartiet har sagt tydelig at vi ønsker å redusere og til slutt fjerne formuesskatten i sin nåværende form. Det betyr ikke at vi ønsker nullskatteytere, og det skal vi finne en løsning på. Vi innrømmer at det kan være komplisert. Derfor trenger vi å sitte i Finansdepartementet og få hjelp der.

På samme måte kan vi spørre de rød-grønne hva i all verden de vil med formuesskatten. Næringsministeren var ute for over ett år siden og sa at formuesskatten har uheldige konsekvenser for norsk næringsliv, så vi må gjøre endringer i den. Men til tross for det, til tross for at de har sittet i sju og et halvt år i regjering, har de ennå ikke kommet med den endelige løsningen på hvordan de ønsker at formuesskatten skal innrettes. Hvor mange skal til slutt betale formuesskatt? Hvilket nivå skal det være? Hvor store provenyer skal en ha for staten? En har sittet i sju og et halvt år med det beste embetsverket i verden, skal vi tro regjeringen, men en klarer altså ikke å si hvor en skal ende opp. Det er urimelig å stille de kravene til en opposisjon at vi skal levere et ferdig system før vi inntar regjeringskontorene, når dagens regjering ikke selv klarer å si hvor formuesskatten skal være noen år fram i tid.

Men det vi konstaterer, er at 655 000 nordmenn må betale formuesskatt fordi de 100 rikeste skal tas, og det blir uansett feil. Så hvis vi i hvert fall kunne være enige om én ting, kunne vi fjernet formuesskatten for, skal vi si, de 400 000 med de laveste inntektene som i dag betaler den. Da hadde vi kommet et langt stykke på vei. Men selv der tror jeg ikke vi får med regjeringen.

Så om handlingsregelen. Fremskrittspartiet mener at vi må modernisere handlingsregelen. Så er det enkelte som gir inntrykk av at det vil sette norsk økonomi over styr. De bør snakke med SSB, som vil bekrefte at norsk økonomi sannsynligvis vil gå bedre enn i dag. Og hvorfor det? Jo, fordi Fremskrittspartiet vil begrense veksten i offentlig sektor. Vi vil altså bruke skattepengene mer effektivt. I tillegg vil vi øke investeringene i lønnsom infrastruktur i Norge. Det vil bedre økonomiens virkemåte. Vi vil fjerne flaskehalser. Det gjør at næringslivets kostnader går ned, og dermed bedrer vi marginene, og vi bedrer konkurranseevnen. Det er positivt for Norge.

Ja, dagens regjering bevilger mer penger til vei og jernbane enn forrige regjering, men så har dagens regjering også over 400 mrd. kr mer i utgifter. Hvis vi ser på handlingsrommet denne regjeringen har hatt, har vi ikke sett en veldig prioritering av vei og jernbane. Når en skryter av at en skal bruke 100 mrd. kr i tiårsperioden 2010–2019, nevner en ikke at en i samme periode, innenfor handlingsregelen, har 1 622 mrd. kr til disposisjon. Denne regjeringen har totalt sett brukt 27 mrd. kr mer på veiinvesteringer på åtte år enn det nivået som var siste året i Bondevik-regjeringen. Fremskrittspartiet har foreslått en økning samtlige år uten at vi har fått flertall for det, men 27 mrd. kr er ikke veldig mye når en i samme periode har spart 3 000 mrd. kr i utlandet. Danmark får nå låne oljepenger til 1 pst. rente, mens bilistene betaler 2,5–3 pst. rente når de kjører på norske bomveier. Sånn kan det ikke være.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [14:35:49]: La meg først si til næringsministeren at jeg tror han skal være varsom med å latterliggjøre avviklingen av en skatt som han selv har vært sterkt for å fjerne. Det tror jeg ikke det er noen særlig forståelse for i næringslivet. I replikken snakket jeg også om at de som har mest, og som har skatteevne, også skal betale skatt, og så greier vi å finne løsninger på det.

Så må jeg si til landbruksministeren at det finnes andre enn Senterpartiet som er glad i Norge, og det finnes andre – i motsetning til Senterpartiet – som har tiltro til at bøndene kan greie å få til lønnsomhet uten at de må beskyttes av akkurat denne siste lille økningen i tollvernet, som landbruksministeren selv til tider har bagatellisert.

For øvrig har vi sagt i vår alternative landbruksmelding at vi mener tollvernet er en bærebjelke, at vi fortsatt skal ha markedsregulering, og at vi skal ha jordbruksoppgjør, så akkurat de forholdene må landbruksministeren slutte å snakke om fra denne talerstolen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:37:15]: Jeg må kommentere representanten Torgeir Trældal, som hadde valgt å bruke veldig sterke ord, men, slik jeg ser det, litt svakere argumenter. Blant annet var det veldig sterke ord om situasjonen i Troms.

Det er helt riktig at jeg valgte å reise opp til Troms da det var flom i sommer fordi jeg ønsket å snakke med folk som var berørt, og møte folk direkte, ikke bare lese rapporter i avisen. Jeg mener det er en av de store fordelene i Norge, at vi har tett kontakt mellom regjering og næring, og diskuterer når det er utfordringer. Men det er helt feil, som representanten Trældal sier, at jeg lovet gull og grønne skoger, for jeg vet at det var veldig krevende for dem som var berørt, og jeg ga uttrykk for at det var veldig krevende. Jeg ga også uttrykk for at det kom til å være tøft økonomisk for dem som var berørt. Men det som jeg sa, og som jeg er veldig glad for, er at min forgjenger Lars Peder Brekk har gjort forbedringer i ordningene som har gjort at det bl.a. har blitt en såkalt overslagsbevilgning på avlingsskader, så når det er økte skader, stiller vi opp med mer penger. Og det skal vi jo gjøre i budsjettet i dag. Det vil bli 40 mill. kr mer til avlingsskade nettopp på grunn av at det er en overslagsbevilgning. Det har vært et tøft år, derfor blir det mer penger i potten. Det blir ikke mer penger til hver enkelt, men alle skal være trygge på at innenfor den ordningen vi har, skal dette fullfinansieres. Derfor endret også regjeringen det til en såkalt overslagsbevilgning.

Naturskader har vært overslagsbevilgning over tid, og vi øker den i dag med 57 mill. kr. Så det er 97 mill. kr ekstra som blir bevilget i dag, takket være at vi har overslagsbevilgninger som skaper forutsigbarhet for den enkelte. Det er krevende for den enkelte, men vi har i hvert fall en forsikring gjennom storsamfunnet.

Så er det forunderlig å høre på representanten Trældal. Man skal altså kutte 5,5 mrd. kr. 85 pst. av budsjettpengene går til det grasbaserte husdyrholdet, altså husdyrholdet som man f.eks. har i Kirkesdalen. Det er grasbasert. Og vi vet at de tollendringene vi gjør i tillegg, også vil styrke det grasbaserte husdyrholdet ved at bøndene skal kunne ta betalt for melka si og biffen sin, og sikre at de har en avsetning på det. Det hadde ikke vært lønnsomt å drive landbruk i Troms om Trældal hadde fått gjennomslag for sine forslag. Da hadde vi ikke hatt behov for avlingsskadeerstatning, for da hadde det ikke vært noen avling å høste. Kutter man nesten halvparten av budsjettmidlene, er iallfall tromsdalenbruket noe av det aller første man vil legge ned. Da kan man snakke om så mye avlingsskade som man bare vil, for da hadde det ikke vært noen avling å redde.

Så man må bare be representantene i Stortinget være ærlige om konsekvenser av sin egen politikk. Hvis de ikke vet konsekvensene av sin egen politikk, bør de være litt mer forsiktige med å uttale seg så sterkt.

Statsråd Trond Giske [14:40:32]: Jeg har vært blant dem som har ønsket å se på selskapsbeskatningen for å se om de uheldige utslagene av formuesskatten kan justeres. Blant annet har jeg tatt til orde for en likere beskatning av ulike formuesobjekter. Men det betyr jo ikke en nullbeskatning av ulike formuesobjekter, og det er jo det Høyre har stått for.

Da jeg tok opp denne diskusjonen, sa jeg at det var tre viktige forutsetninger. Det ene er å opprettholde inntektsnivået, skattenivået, for staten til helse, skole og eldreomsorg. Det andre er å sikre en like god fordelingseffekt, og det tredje er å sikre at man ikke får nullskattytere. Det betyr at i den grad man reduserer formuesbeskatningen, må man øke andre skatter. Det har Høyre så langt kontant avvist.

Nå blir Høyre utfordret: Hva er erstatningen for en formuesskatt som skal fjernes, som skal sikre at man ikke får nullskattytere, når disse folkene ikke har inntekter og derfor ikke betaler inntektsskatt, og man ikke skal ha eiendomsskatt? Hva er det man skal beskatte? Det er jo ikke sånn at man trenger verdens beste embetsverk, som Solvik-Olsen sier, for å klekke ut det. Det er bare å se på hvilke skatteting som finnes. Hvis man har sittet tre og et halvt år og vært finanspolitisk talsmann og jobbet med skattepolitikk, og ikke kan svare på hvilke skatter som skal erstatte en fjernet formuesskatt, har man rett og slett ikke svar på egen politikk. Såpass må man kunne forlange.

Nå har Erna Solberg vært i samme slakterforretning i tre og et halvt år og fortalt at formuesskatten skal bort. Det er opportunt å si når man møter småbedriftsledere, men så får man ubehagelige konsekvenser ved at man da får en masse nullskattytere – og så sier man at nei, jeg mente det ikke likevel, i et annet forum.

Dette ser vi på område etter område. Når Høyre diskuterer eierskapsmeldingen, skal man selge ut masse statlige selskaper. Så blir man utfordret på at det gir utflagging og bare er omplassering av formue til solide norske bedrifter til utenlandske selskaper gjennom oljefondet. Da er man ikke riktig så ivrig på å selge ut likevel.

I går var jeg i debatt med Høyres skolepolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, som sier at nei, nei, nei, man foreslår ingen storstilt privatisering av norsk skole. Samtidig foreslår man i programmet sitt at det skal være fritt fram å etablere privatskoler for dem som vil.

Vi kan ikke ha en slik flikkflakk-politikk, hvor man mener det ene i ett forum, og hvor man mener noe annet i et annet forum. Sånn kan man rett og slett ikke styre Norge. Det går greit i opposisjon, men da bør man også forbli i opposisjon.

Presidenten: Alf Egil Holmelid har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alf Egil Holmelid (SV) [14:43:17]: Det var ein kommentar til representanten Solvik-Olsen. Solvik-Olsen seier at dei skal ikkje fjerne handlingsregelen, dei skal berre justere han. Justeringa går på at dei skal bruke meir på investeringar og mindre på offentleg forbruk.

Men eg går ut frå at representanten Solvik-Olsen veit kva offentleg forbruk er. Det er skole, det er omsorg, det er trygd, det er pleie, det er sjukehus – så eg vil gjerne at Solvik-Olsen seier kor han skal kutte det offentlige tenestetilbodet for at han skal få bruke meir til investeringar.

Presidenten: Irene Lange Nordahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:44:05]: La meg understreke at den rød-grønne regjeringen fører en ansvarlig politikk – det er det ikke tvil om – men klarer samtidig å løfte satsingen og gjøre viktige grep.

Et av de grepene som er gjort, er å styrke importvernet. Det tollgrepet som regjeringen nå tar, er avgjørende for å kunne styrke lønnsomheten – som vi har vært inne på her i dag.

Debatten har vist klare skillelinjer mellom de rød-grønne og opposisjonen. Men det er nå på tide at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre klargjør innholdet i det ekteskapet de har tenkt å inngå, spesielt overfor landbruket. Det har de ikke gjort her i dag.

Det debatten har klargjort, er at dersom høyrekreftene slipper til, vil vi få en dramatisk endring i norsk landbrukspolitikk som vi ikke før har sett maken til. For alle som er opptatt av norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri, er det god grunn til å rope varsko for å hindre nettopp dette.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:45:15]: Først til formuesskatten. Nå er det visst sånn at alle skal se på den. Siden det ikke er «rocket science», går jeg sterkt ut fra at næringsministeren har løsningen før han går av etter neste valg. Hvis ikke, skal vi finne løsninger.

Så må jeg ta en tur til fiskeriministeren med tanke på Flåttens uttalelser i Klassekampen. Det er ikke bestandig Klassekampen er rette avis å lese hvis man vil lese rett om Høyres politikk. Uttalelsen der gjaldt en formulering i det høringsnotatet som er ute, der man skulle få dirigert råstoff til den mest arbeidsintensive produksjonen. Vi er ikke helt sikre på at det er løsningen for å skape lønnsom aktivitet på kysten.

Så sa fiskeriministeren at man ikke kunne endre trålstigen, og hun ville ikke endre deltakerloven. Vel, til det er det å si at de betingelsene er på dispensasjon fra deltakerloven allerede, og trålstigen endrer man faktisk ikke mer enn man gjør når man nå av og til har trålflåten til å fiske fiskekvote fra kystflåten om høsten.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:46:28]: Jeg registrerer at næringsministeren sier det ikke er «rocket science» å endre formuesskatten. Samtidig har han altså ikke lagt fram endringer i tråd med de ønskene han selv kommuniserte i januar 2011. Da virker det jo som han er ganske evneløs i forhold til å drive selv «rocket science».

Veksten i offentlig forbruk ønsker Fremskrittspartiet å begrense, rett og slett fordi det vil tvinge oss til å effektivisere offentlig sektor. Menon hadde en rapport som ble framlagt i mars i år, om at en kunne kutte offentlige utgifter på innkjøp med opptil 45 mrd. kr ved å effektivisere den ordningen. Bare der er det altså betydelige midler å hente. Det er mye mer enn det Fremskrittspartiet foreslår i skattelettelse. I tillegg ønsker vi å bruke mer oljepenger på å investere i realkapital i Norge, framfor å drive aksjespekulasjon i utlandet. Jeg synes det er interessant at norske sosialister synes det er kulere å bruke pengene på aksjemarkedene ute enn å prøve å bygge dette landet. Når en ser hvilke behov det er for infrastruktur i Norge, er det ikke mangel på nødvendighet, men det er mangel på prioritering.

Presidenten: Torgeir Trældal har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Trældal (FrP) [14:47:41]: Bare et tilsvar til statsråd Slagsvold Vedum og flere andre rød-grønne politikere som sier at hvis det blir regjeringsskifte, vil dette være dramatisk, det må ropes varsko, det blir store konsekvenser, og det er nedleggelse av hele landbruket. Det er etter min mening et bevis på at de innrømmer at deres politikk ikke fungerer, for i dag fungerer den ikke.

Men, som jeg sa tidligere i dag: Dagens situasjon er at vi har for lite melk, for lite smør, for lite ribbe, for lite pinnekjøtt, vi har mat som er 64 pst. dyrere enn det dyreste EU-landet. Vi har altså tre bruk som legges ned hver dag – 21 i uken, til og med på søndagene – og for første gang i historien har vi under 10 000 jordbruksbedrifter. Vi har altså en nedgang på 70 000 dekar jord på ett år – det er med statsråd Slagsvold Vedum i regjering – og kjøttindustrien mangler råvarer, i verdens rikeste land. Det er den rød-grønne politikken i et nøtteskall.

Presidenten: Terje Aasland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort replikk, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) [14:48:44]: Uansett hvor mye taletid Fremskrittspartiet bruker på sin egen landbrukspolitikk, blir det ikke mer matproduksjon av den grunn. Det tror jeg vi kan konstatere etter denne debatten.

Så tror jeg vi også kan oppsummere med at Fremskrittspartiet står støtt på å ha den tilnærming til handlingsregelen at den skal være flytende, at den ikke skal være konsistent, og at det har mindre betydning hvordan en bruker oljepenger i tilknytning til de utgiftene som vi har.

Så kan vi også konstatere at opposisjonen – etter syv og et halvt år i opposisjon – har et skattesprik på 20 mrd. kr, som ikke er helt uvesentlig for norsk næringsliv å få avklart, men de klarer ikke å avklare hvordan de skal tilnærme seg enighet på det feltet. Tvert om – spriket øker. Så kan vi konstatere at det er høyst usikkert om Høyre klarer å innføre en ordning hvor en ved å fjerne formuesskatten ikke ender opp med nullskattytere. Det er god grunn til å tro at det vil være konsekvensen av Høyres politikk.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:40:14]: Jeg tror at det som er den beste medisin for å fortelle hva de enkelte partiene står for, faktisk er å lytte til partiene selv. Nå hørte vi nettopp komiteens leder prøve å oppsummere debatten ut fra sitt syn. Det var ikke særlig imponerende det som han etterspurte. Jeg kan i hvert fall si én ting, jeg tror det er det viktigste, og det er at i likhet med det som skjedde i 2004, altså da man laget siste budsjett, sprikte også de rød-grønne i alle bauger og kanter. Man fikk et valgresultat høsten 2005, og man valgte å sette seg sammen. Det er jo nettopp det det dreier seg om i et samarbeid. Jeg synes faktisk vi skal ha respekt for velgerne og la dem ta sine valg. Når det er gjort, får de som har et flertall innen rekkevidde, sette seg ned og diskutere seg fram til løsninger.

Jeg er overbevist om at næringsministeren får komme i opposisjon.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:51:29]: Jeg satt i komité sammen med representanten Nesvik i slutten av forrige periode. Også da var han overbevist om at han skulle komme i posisjon. Det var feil da, og jeg tror det kommer til å bli feil nå.

Jeg tok ordet til det jeg tenkte skulle være en kort merknad, fordi representanten Trældal har gjentatt mange ting, gang etter gang, og bl.a. nå sist sa han at det var 10 000 enheter i jordbruket – representanten nikker. Da er det viktig at representanten neste gang han går på talerstolen, har lest budsjettdokumentene og sett hvor mange enheter det faktisk er – eller han kan lese det hos SSB eller mange andre plasser. Det er ikke under 10 000, det er rundt 50 000. Men det er klart at det sier litt om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk når man ikke engang kan de elementære faktaene om omfanget av norsk jordbruk.

Hvis man ser på årsverk i jordbruket, er det rett i overkant av 50 000, og når det gjelder produksjonsenheter, er det litt i underkant av 50 000.

Men Fremskrittspartiet opererer tydeligvis med det faktum at det er i underkant av 10 000 – selv om det er feil. Det gir litt mer logikk at man vil kutte nesten halvparten av budsjettstøtten når man tror at det er en femtedel av de produksjonsenhetene som det faktisk er. Det var oppklarende for meg på slutten av debatten at hele analysen fra Fremskrittspartiet baserer seg på en feil. Men det er problemet med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk: De har analyser og sterke meninger, men ikke kunnskap om og innsikt i hva næringen faktisk driver med – og at det ikke minst er de største enhetene som er mest avhengige av et godt tollvern.

Jeg ønsker representanten Trældal lykke til med opplæringen. Du kan gjerne komme til Landbruksdepartementet og lære litt om omfanget av norsk landbruk og hvor flott norsk landbruk er.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Statsråd Trond Giske [14:53:37]: Dette var den siste store budsjettdebatten når det gjelder Næringsdepartementet og næringspolitikken før valget og i denne stortingsperioden. Vi kan konstatere at Børge Brendes dystre spådommer fra 2005 om at titusenvis av arbeidsplasser ville gå tapt med en rød-grønn regjering, ikke bare er gjort til skamme, men har slått fullstendig motsatt ut, med 330 000 flere arbeidsplasser – midt i en dypere europeisk krise enn noen kunne forestille seg.

Jeg konstaterer at den saken som har vært opposisjonens flaggskip, eller Høyres og Fremskrittspartiets eneste flaggskip, i disse årene, nemlig fjerning av formuesskatten, nå etter sju år er fullstendig i ingenmannsland. Det er aldeles uklart hva som skal skje med denne formuesskatten, bortsett fra at den skal fjernes. Hvordan man skal sikre at man ikke får nullskattytere, hvordan man skal sikre en god fordelingseffekt og hvordan man skal sikre opprettholdelse av satsing på helse, omsorg og skole, er absolutt uklart. Man har altså klart å bruke sju år uten å finne svaret.

Til representanten Solvik-Olsen vil jeg si at hvis han vil benytte seg av verdens beste embetsverk, som han kalte det, til å utrede andre mulige skatteobjekter eller utrede hvordan formuesskatten kan fjernes uten å skape nullskattytere, må han gjerne gjøre det. Men det er det som er hele problemstillingen, at folk som ikke har inntekt, og ikke betaler inntektsskatt, og som man heller ikke skal beskatte hardere på eiendomssiden, vil bli nullskattytere hvis man fjerner formuesskatten. Det er en av grunnene til at vi hele tiden, i sju år, har vært imot å fjerne formuesskatten. Det har vært opportunt å reise rundt til bedriftene og si at man skal fjerne den, men når realiteten kommer for dagen, blir det annerledes.

Høyre sier at man snakker om egen politikk. Nå har man snakket så mye om egen politikk at man begynner å ha flere politikker på samme tid. Det er sikkert en god strategi i en kort horisont, men etter hvert som det blir avkrevd, blir det fryktelig problematisk. Dette tror jeg vi vil se på flere og flere områder, for hvis man er litt for snar med å mene ting uten å ha svar på konsekvensene av den politikken – om det er nedsalg av statlige selskaper, om det er massiv privatisering av norsk skole eller det er totalt fjerning av formuesskatten – blir det veldig, veldig problematisk å nå ut til velgerne. Jeg gleder meg til at Høyre skal få lov til å fortsette å snakke om sin politikk eller sine politikker i månedene som kommer fram til valget.

Samtidig konstaterer jeg at det finnes ingen alternativer til den offensive næringspolitikken som regjeringen fører, og det bør det heller ikke være, for den har gitt særdeles gode resultater gjennom en tøff krisetid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2, 3 og 4.