Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [15:29:25]: (ordførar for saka): Forslagsstillarane viser til at betre samordning mellom samferdsel og reiseliv på alle nivå er viktig, og fremjar tolv konkrete forslag om dette.

Reiselivsnæringa er ei veldig raskt veksande næring, der Noreg har gode moglegheiter for å ta del i den internasjonale veksten, og det er viktig å leggja rammevilkåra til rette for at reiselivsnæringa i Noreg får ta del i denne veksten. Eit godt tilbod innan samferdsel og luftfart er viktige brikker her.

Reiselivsnæringa er ei samansett næring, spreidd over absolutt heile landet, og ho er spesielt prega av mange små og mellomstore bedrifter. Reiselivsnæringa har dels samanfallande behov med næringslivet elles – dels andre behov. Føreseielegheit når reiselivspakka skal syast isaman eit år i førevegen er eitt eksempel på dette.

Sidan eg har vorte skulda for å vera så negativ i dei siste debattane, vil eg starta med å seia at eg synest det er veldig mange gode framlegg. Ja, det er faktisk så gode framlegg at mange av dei som er foreslått her i dag, allereie er gjennomførte.

Koordinering mellom samferdselsstrategi og reiseliv er vi alle einige om er viktig på alle nivå for å få ein meir samordna reiselivspolitikk. Eg har dessverre ikkje tid til å gå inn på alle tiltaka, men viser til statsråden sitt svar på dei enkelte tiltaka. Eg kjem til å svara for fleirtalet i det vidare her.

I Destinasjon Norge vart det fremma mange framlegg for å auka konkurransekrafta i norsk reiselivsnæring og for å betra tilgjengelegheita til norske reisemål. Regjeringa har styrka den politiske samordninga og har i tillegg etablert eit koordineringsforum for reiselivspolitikken på embetsnivå. Både Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er inkludert i dette koordineringsforumet, og auka integrering av reiseliv høyrer naturleg inn i dette koordineringsforumet.

Ein samla komité er samd i viktigheita i fellesarenaer mellom cruise og landbasert turisme og har høge forventingar til cruiseprosjektet som er sett i verk.

Når det gjeld «One Stop Security», vert det sett på av ei arbeidsgruppe for å sjå om det er moglege forenklingsløysingar i transitthandsaminga, herunder moglegheita for gjennomgåande forsending av bagasje. Det er også viktig å få prislappen dersom det må store ombyggingar til.

Det er viktig for reiselivsnæringa med gode og stabile rammevilkår for luftfarten, men småflyplassane er det liten konkurranse om, og ordninga vi har når det gjeld kryssubsidiering mellom flyplassane, er viktig for dei små.

NRK er no godkjent for å gå inn i eit samarbeid med Statens vegvesen, Trafikanten og Ruter om ein ny landsdekkjande trafikkportal. Den nye trafikkportalen vil gi forbrukarane ein landsdekkjande reiseplanleggjar med rute- og trafikkinformasjon frå buss, tog, T-bane, trikk, fly og biltrafikk, i samspel med NRK sine landsdekkjande trafikknyhende. Tenesta vil vera både gratis og reklamefri. Vi raud-grøne syntest at dette var ei god løysing.

Heile komiteen støttar arbeidet som regjeringa har igangsett med sams billettering og skilting. Likeeins er vi samd i målet til forslagsstillarane om å redusera talet på destinasjonsselskap, og vi viser til at regjeringa i reiselivsstrategien Destinasjon Norge har vore tydeleg på at dette er eit mål for å sikra at offentlege løyvingar til reiselivet blir nytta på ein mest mogleg effektiv måte. Det er òg løyvd midlar i budsjettframlegget frå regjeringa for 2013 til dette føremålet.

Når det gjeld breiband, har det skjedd ei kraftig utbygging under den raud-grøne regjeringa, og dekningsgraden er no på 99,7 pst., men ein er ikkje i mål.

Det er vidare eit breitt fleirtal i komiteen, der alle unnateke Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti støttar statsråden i at Nasjonal transportplan er det strategidokumentet som famnar om alle sektorar og alle behova til næringane, og at det såleis ikkje er behov for eit eige dokument for samferdsel innan reiselivssektoren. Ein felles plan, ikkje fleire oppstykka planar om same temaet, meiner eit breitt fleirtal er det beste.

Det er elles ingen av framlegga som vert nedstemde her i dag, men alle vert lagte ved møteboka.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:34:35]: Først av alt vil jeg takke saksordføreren, som innledningsvis i innlegget sitt ga en relativt grei beskrivelse av det som ligger her.

Det er visse forskjeller med hensyn til en del av forslagene og det som er gjennomført, som representanten Heggø var inne på.

La oss begynne med forslag nr. 7. Representanten viste til at man hadde gjort et bredbåndsløft. Det er forskjell på å bygge ut bredbånd og å bygge ut et høyhastighetsbredbånd. I dette forslaget dreier det seg om høyhastighetsbredbånd til hele landet. Det er ikke det som rulles ut alle steder, snarere er man tvert imot langt i bakleksa med hensyn til hastigheten en del steder.

Fremskrittspartiets forslag var ment å skulle sy sammen en del av behovene som reiselivet har ute i distriktene. Statsråden var for et par år siden hos NHO sammen med daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og fikk overrakt en rapport om reiselivet fra NHO. Jeg var selv til stede og hørte på da dette ble lagt fram, og statsråden ga bl.a. uttrykk for at dette var et viktig dokument. Så har det heldigvis skjedd en del ting etterpå, bl.a. har vi fått reiselivsstrategien til regjeringen om reduksjon i antallet destinasjonsselskaper, noe som er meget fornuftig, nettopp for å få mer ut av pengene og de ressursene vi stiller til rådighet. Men det er klart at noe er problematisk. Når det gjelder ruteopplysninger, ser jeg virkelig fram til å få en ny portal – et endelig opplegg, for det har ikke vært tilfellet fram til nå. Fylkeskommunene har på mange måter hatt ansvaret for dette tidligere. Når man befant seg i Tromsø og skulle til Bodø, kunne man når man søkte på en side, oppleve å finne: Ankomststed ukjent. Sånn kan vi ikke ha det. Det er slike ting som gjør at vi må bli flinkere.

Når reiseselskap skal planlegge opplegg for å dra til Norge, kan de ikke oppleve en situasjon der vi i Norge endrer fergeopplegget uken før turistsesongen begynner. Dette skaper faktisk store problemer for en del næringer.

Det er viktig å få på plass en enhetlig og bedre skilting til reiselivsdestinasjonene våre. En samferdselsstrategi for reiselivet viser hvor nøye disse tingene henger sammen. Det er klart at reiselivsnæringen i Norge i stor grad også er en distriktsnæring. I Norge er det lange avstander, det er fjorder som skal krysses, det er fjelloverganger og utfordringer med det, det er tog som går i ny og ne – ikke nødvendigvis alltid etter ruten, men det er viktig at vi er klar over alt dette. Derfor viser vi til det som noe viktig i planfasen til Nasjonal transportplan, for i hvert fall i de nasjonale transportplaner jeg har vært med på å behandle i dette huset, er det ikke akkurat samhandlingen med reiselivet som har vært gjennomgående i disse etatene, snarere tvert imot. Det er viktig at vi ser på dette.

Jeg setter pris på at saksordføreren sier at det ikke er noe som blir nedstemt. Nei, men det blir heller ikke vedtatt. Det viktigste er hvordan disse sakene blir fulgt opp i framtiden.

Det har vært uttrykt fra regjeringen at Norge har et enormt potensial når det gjelder reiseliv. Vi er i konkurranse med mange land i denne sektoren. Norge er et høykostland. Norge skal ikke selges ut som et billig reisemål, men vi skal selge oss ut som et opplevelsessenter – som landet faktisk er, fra fjord til fjell – med alt det vi har å tilby. Det er viktig at vi viser kvalitet i alle ledd når vi tar de prisene vi gjør. Det er viktig at vi også i planleggingsfasen er nøye med dette.

Jeg ser fram til å se hvordan disse tingene vil bli fulgt opp i det videre arbeidet. Jeg har stor tiltro til at statsråden kommer til å følge opp en del av disse tingene. Det ble sagt at en del var gjort fra før. Forslagene er også lagt fram for en god stund siden.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:40:07]: Reiselivsnæringen er viktig for hele landet, og det kommer heldigvis turister fra hele verden for å oppleve det fantastiske landet vårt. Naturopplevelsene vi kan levere, legger grunnlag for en lønnsom reiselivsnæring. Ringvirkningene av reiselivsaktiviteten er store, og derfor blir det viktig å legge godt til rette for næringen.

Regjeringen presenterte nettopp en reiselivsstrategi. Jeg synes det er positivt at regjeringen setter denne sektoren i fokus, men regjeringens plan er veldig tynn – og da særlig på to viktige punkter. For det første er den svak på næringsvilkår for reiselivsbedrifter, og for det andre er den dårlig på samferdsel. Dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet setter søkelyset på disse problemstillingene, noe de skal ha full honnør for.

Samferdsel er viktig for turistnæringen. En trygg skipsled, et veisystem i verdensklasse og en solid satsing på jernbane er tre viktige forutsetninger for en reiselivsrettet samferdselssatsing.

Det er den transportpolitikken vi fører i dag, som kommer til å legge grunnlaget for reiselivsnæringens konkurransekraft. Næringsdrivende, lastebilsjåfører, bussturister, hytteeiere og båtturister er alle avhengige av god fremkommelighet. Det er ingen tvil om at den rød-grønne regjeringen har sviktet når det gjelder samferdsel på dette området.

I handlingsregelen, som styrer oljepengebruken, blir det klart slått fast at vi skal bruke det ekstra handlingsrommet til forskning, utdanning, vekstfremmende skattelettelser og infrastruktur. Under den forrige borgerlige regjeringen gikk ni av ti oljekroner til disse formålene. I dag går kun to av ti kroner til det samme. Det er forunderlig at regjeringspartiene forsøker å slå i bordet med skrytetall vedrørende veibygging, når de skusler vekk det enorme handlingsrommet som oljepengene har gitt.

Bare tenk på f.eks. Stad skipstunnel. I den ferskeste utredningen som er gjennomført, blir det beregnet veldig mange ulike samfunnsøkonomiske nytteeffekter. Noen av dem er helt åpenbare – man sparer tid og drivstoff med tunnelen. Men tunnelen vil også være en attraksjon i seg sjøl. Den vil generere båtturisme som kommer hele regionen til gode. Den vil bli et godt, viktig og trygt samferdselsprosjekt som også er et glimrende reiselivsprosjekt.

Jeg synes det er et viktig poeng at reiselivsnæringen bidrar til å opprettholde god aktivitet og sysselsetting også utenfor de største byene. Hva hadde vel Geiranger vært uten turistnæringen?

Norsk næringsliv trenger konkurransekraft for å møte fremtidens utfordringer. Vi politikere kan ikke bestemme hvilken reiseopplevelse som fungerer, eller hvilken reiseopplevelse som ikke fungerer, men vi kan tilby gode, trygge og moderne veier ved å satse på bedre infrastruktur. Slik legger vi grunnlaget for et livskraftig reiseliv.

Forslagene fra Fremskrittspartiet setter søkelyset på disse problemstillingene på en svært god måte. Høyre støtter at forslagene vedlegges protokollen for videre oppfølging og som en viktig del av NTP, Nasjonal transportplan.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:44:34]: Reiselivsnæringen er en raskt voksende næring, der Norge har gode muligheter for å ta del i den internasjonale veksten. Senterpartiet er glad for å være en del av en regjering som satser spesielt på reiseliv.

Reiselivsnæringen er en sammensatt næring spesielt preget av mange små og mellomstore bedrifter, spredd over hele landet. Den nye reiselivsstrategien, Destinasjon Norge, som ble lagt fram våren 2012, ble utarbeidet i nært samarbeid med næringen. Strategien er en oppfølging av den forrige reiselivsstrategien som kom i 2007.

Forslagstillerne deler mange av intensjonene som ligger i regjeringens nye reiselivsstrategi, og det er enighet i salen om at reiselivsnæringen er en viktig næring. For oss i Senterpartiet har arbeidet med strategien vært veldig viktig, og vi har deltatt på en rekke møter for å få innspill til strategien.

Senterpartiet er tilfreds med at strategien innebærer en satsing på reiselivsbedrifter i distriktene. Flere helårs arbeidsplasser er et av regjeringens mest sentrale mål i den nye reiselivsstrategien, og dette er god senterpartipolitikk.

Senterpartiet ser også positivt på at den nye reiselivsstrategien vil styrke satsingen på landsdelsselskap, som NordNorsk Reiseliv og Fjord Norge, samt åpne for mulighet til etablering av Fjell Norge som eget landsdelsselskap.

I den nye strategien går regjeringen inn for at det etableres færre og sterkere destinasjonsselskaper. Reiselivsaktørene har selv gitt tydelig tilbakemelding om at de ønsket en slik omlegging, og Senterpartiet støtter dette. I likhet med næringen selv mener vi dette vil gi destinasjonsselskaper større muskler til å møte utviklingen framover. Dette er også helt i tråd med et av forslagene vi behandler her i dag. Det som nå er viktig, er at vi får fart på dette arbeidet og får gjennomført disse fusjonene som nå må komme.

Senterpartiet er enig med forslagstillerne i at bedre koordinering mellom samferdselsstrategi og reiseliv på alle nivåer er viktig for en mer samordnet reiselivspolitikk.

Vi støtter også intensjonen om gode flytilbud i hele landet, og vil i den sammenheng peke på ordningen knyttet til kryssubsidiering mellom flyplassene. Denne ordningen er helt avgjørende for å opprettholde et godt flytilbud over hele landet. Vi er enig med nærings- og handelsministeren i at både utbyttepolitikken og andre spørsmål knyttet til rammebetingelsene for Avinor vurderes fortløpende i sammenheng med målsettingen, og gode og stabile rammebetingelser for luftfarten.

Forslagstillerne har gode poeng når de viser til at tilgjengeligheten for norske reisemål må bedres. Senterpartiet ser veldig positivt på at det nå skal utvikles en nasjonal ruteplanlegger for kollektivtransport, samt at satsingen på nasjonale turistveier skal videreføres.

Vi i Senterpartiet støtter statsråden i hans vurdering av at Nasjonal transportplan er det strategidokumentet som favner om alle sektorer og alle næringers behov, og at det er best med en felles plan, ikke flere oppstykkende planer om samme tema. Jeg viser for øvrig til at denne regjeringen har hatt en historisk satsing på samferdsel. Det stemmer ikke, som representanten fra Høyre – i innlegget før meg – sa, at denne regjeringen ikke har satset på samferdsel. Det har definitivt denne regjeringen gjort, og vi kommer til å fortsette den satsingen.

Reiselivsnæringen står for 3,3 pst. av norsk bruttonasjonalprodukt og sysselsetter 160 000 personer i 14 000 bedrifter – spredt på alle landets kommuner. Fram til 2030 er det forventet en nær dobling i verdensturismen, og med regjeringens nye reiselivsstrategi er Norge nå på offensiven og bedre rustet til å dra fordeler av en slik voldsom økning i turismen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:48:47]: Infrastrukturen er pulsåren i Norge. Innbyggerne er avhengig av god infrastruktur for å komme seg fra a til b. Industri og annen næring er avhengig av god infrastruktur for å frakte gods og maskiner. Også reiselivet er svært avhengig av god infrastruktur for at både turister og andre skal få se og oppleve landet.

Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at vi får en bedre infrastruktur i landet, og foreslo å øke bevilgningene til vei med 240 mill. kr. Samlet vil vi øke bevilgningene til samferdselstiltak med 786 mill. kr ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslo Kristelig Folkeparti et infrastrukturfond på 50 mrd. kr til samferdsel.

Det er dessverre ikke god nok organisering og finansering i samferdselssektoren. Det er behov for at regjeringen blir mer nytenkende og variert i sitt arbeid med å utvikle og realisere nye prosjekter. Dette vil bl.a. kreve økt bruk av andre finanserings- og organiseringsmodeller, som f.eks. prosjektfinansiering og Offentlig Privat Samarbeid, OPS.

Nok om ren samferdsel. Det er trist når mange destinasjoner må stenge dørene både vinterstid, på grunn av vinterstengte veier eller ukentlige uhåndterlige snømengder, og resten av året på grunn av dårlig rassikring på mange veistrekninger. Slik har vi det dessverre mange steder i Møre og Romsdal og også i resten av landet.

Kristelig Folkeparti mener vi må bli dyktigere på å se sammenhengen mellom ulike behov, enten det er samhandling mellom cruise og landbasert turisme, bagasjehåndtering, utvikling av reiseplaner eller behovet reiselivsnæringen har for samhandling med ulike samferdselsetater for å få fram nye ideer og bedre løsninger i norsk veibygging. Her må det tenkes nye tanker, og Kristelig Folkeparti mener at dette Dokument 8-forslaget gjør et godt forsøk på det. Derfor støtter vi mange av forslagene som Fremskrittspartiet her fremmer.

Statsråd Trond Giske [15:51:13]: Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Selv om Norge i turistsammenheng befinner seg i det representantene Nesvik, Bredvold, Trældal, Hoksrud og Sortevik beskriver som en periferi, har vi gode muligheter for å ta vår del av den internasjonale veksten. Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen. Det valget er gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har og reiselivsnæringens betydning som distriktsnæring.

11. april presenterte jeg regjeringens nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge. Strategien, som legger ny erfaringsbasert kunnskap til grunn, tar opp flere av de forslagene nevnte stortingsrepresentanter fremmer. I strategien fremmer regjeringen mange og viktige tiltak for økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, etablering av flere helårs arbeidsplasser og mer solide reiselivsbedrifter – særlig i Distrikts-Norge – og utvikling av flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. Tiltak for å gjøre norske reisemål mer tilgjengelig er bare en avgrenset del av det samlede omfanget av tiltak som nå iverksettes.

Rammebetingelser som er viktige for reiselivsnæringens verdiskaping, berører mange sektormyndigheters ansvar og ulike offentlige aktører på flere forvaltningsnivåer. Regjeringen er opptatt av at reiselivspolitikken og innsatsen på reiselivsområdet samordnes på og mellom alle nivåer, både på statlig og regionalt nivå, mot virkemiddelapparatet og i arbeidsdelingen mellom myndigheter og reiselivsnæringen. I Destinasjon Norge legges det derfor opp til at Nærings- og handelsdepartementets arbeid med reiseliv og koordinering av reiselivspolitikken styrkes. Departementet har bl.a. etablert et koordineringsforum for reiselivspolitikken på embetsnivå. Her deltok representanter for ti departementer – blant dem også Samferdselsdepartementet – på første møte i juni, og bilateral oppfølging mellom Nærings- og handelsdepartementet og de respektive fagdepartementer knyttet til spesifikke problemstillinger er godt i gang. I tillegg styrkes den politiske samordningen. Jeg kan forsikre forslagsstillerne om at bedre koordinering mellom samferdsel og reiseliv, på nasjonalt så vel som på regionalt og lokalt nivå, er en viktig del av regjeringens økte satsing på en mer samordnet reiselivspolitikk.

Integrering av reiseliv i planfasen til Nasjonal transportplan begynner her, med bedre koordinering mellom reiselivs- og samferdselsmyndighetene. Nasjonal transportplan er et strategidokument som favner bredt, der alle sektorer, alle transportformer og alle næringers behov avveies. Nasjonal transportplan sørger for at helheten ses i en felles strategi. Alle næringer – og alle andre interessenter – deltar i utarbeidelsen av de nasjonale transportplanene, f.eks. arrangerer samferdselsmyndighetene møter rundt omkring i hele landet, der regionalt næringsliv inviteres til å delta. Også reiselivsnæringen er med.

Reiselivsnæringens produkter er kjennetegnet av at de må konsumeres på det stedet de blir produsert. Like viktig som at de norske reiselivsproduktene er attraktive, er det derfor at de er lett tilgjengelige for turister fra inn- og utland. I regjeringens nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge, fremmes det derfor – som sagt – flere tiltak for å øke tilgjengeligheten til norske reisemål. Representantenes forslag om å utvikle en digital nasjonal reiseplanlegger, et nasjonalt program for helhetlig og god skilting til reiselivsdestinasjonene, arenaer for samhandling mellom cruise og landbasert turisme og innføring av gjennomgående forsendelse av bagasje ved lufthavnene har regjeringen allerede igangsatt arbeidet med.

Regjeringen er opptatt av at midlene som bevilges over offentlige budsjetter, benyttes på en mest mulig effektiv måte. Et sentralt tiltak i regjeringens reiselivsstrategi er derfor å foreta en restrukturering av landets reisemålsselskaper. Jeg er glad for at representantene Nesvik, Bredvold, Trældal, Hoksrud og Sortevik er enig i at dette er et arbeid som må prioriteres.

Jeg kan i stor grad slutte meg til forslagsstillernes beskrivelse av reiselivets samferdselsutfordringer. Det er derfor de fleste av dem blir tatt opp i regjeringens nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge, og det er derfor det nå er viktig å ha oppmerksomheten på å gjennomføre strategien.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.