Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [11:09:46]: (ordfører for saken): De fremlagte endringene i statsbudsjettet for 2012, bruk av fullmakt under petroleumsvirksomheten samt SDØE-deltagelse i utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, som tidligere er behandlet av Stortinget, støttes av komiteen uten ytterligere merknader. Den delen av proposisjonen som omhandler mål for energieffektivisering i bygninger, er imidlertid mer omdiskutert fra komiteens side.

Intensjonen med dette punktet er en oppfølging av Meld. St. 21 for 2011–2012 Norsk klimapolitikk, der Stortinget i innstillingen ba om at regjeringen skulle komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.

Det var lenge noe uklart hva som faktisk ligger i denne proposisjonen når det gjelder mål for energieffektivisering i bygg. Regjeringen omtaler en målsetting om 15 TWh energieffektivisering innen 2020, men dette viser seg ved nærmere spørsmål til statsråden og svar til komiteen utelukkende å være en effekt regjeringen kalkulerer med ut fra allerede vedtatt politikk, og at selve målet de mener å presentere for energieffektivisering i bygg, er følgende – jeg siterer fra statsrådens svarbrev til energi- og miljøkomiteen datert 12. desember 2012:

«Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining, transport og avfall vert sett i ein helskapleg samanheng. Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.»

Jeg regner med at regjeringspartiene i debatten vil redegjøre for flertallets innstilling i denne saken. Høyre og de andre opposisjonspartiene oppfatter ikke dette som et svar på Stortingets bestilling, og jeg har forståelse for at statsråden valgte å presentere dette såkalte målet i form av en pressemelding en fredag ettermiddag.

Ingen kan være uenig i en ambisjon om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag, og vi har allerede vedtatt en politikk som vil bidra til dette, bl.a. gjennom det siste klimaforliket i Stortinget våren 2012, der vi fikk på plass krav om passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i bygg fra 2020.

Høyre har lenge etterlyst et mål for energieffektivisering i bygg. Den mest miljøvennlige KWh er den som ikke brukes, og vi har et potensial for energieffektivisering i Norge. Dessuten er vi det eneste landet innenfor EU/EØS-samarbeidet som ennå ikke har satt et mål for energieffektivisering. Fokus på energieffektivisering har både en miljøside og en økonomisk side, men det betyr også noe for fremveksten av ny teknologi og smarte løsninger. Ved å sette et ambisiøst mål for energieffektivisering med tilhørende virkemidler ville vi kunne utfordre norske kompetanse- og teknologimiljøer ved å skape et krevende hjemmemarked for denne type produkter og løsninger. Energieffektivisering handler også om industriutvikling, arbeidsplasser og verdiskaping. Regjeringens målsetting eller ambisjon er ikke god nok. Høyre og de andre opposisjonspartiene ønsker et mål som er tydelig, kvantifiserbart og mulig å etterprøve. Vi fremmer derfor forslag i tråd med dette.

Jeg vil også påpeke at den beregnede effekten på 15 TWh energisparing i bygg frem mot 2020 som et resultat av allerede vedtatt politikk, også fremstår noe underlig i lys av at fagmiljøer som Arnstad-utvalget og Lavenergiutvalget mener 10 TWh i energieffektivisering frem mot 2020 ville være ambisiøst. Ulike miljøorganisasjoner har bedt om at målet settes til 8 TWh – mens regjeringen altså mener at vi skal oppnå 15 TWh uten nye virkemidler.

Etter spørsmål fra komiteen har statsråden redegjort for hvordan fordelingen av disse 15 TWh skal være for kategoriene privatboliger og næringsbygg samt for nye og eksisterende bygg. Jeg må nok tillate meg å påpeke at den forventede effekten på energieffektivisering i eksisterende bygg synes optimistisk uten nye virkemidler. Blant annet er det bare om lag 1 pst. av bygningsmassen som skiftes ut årlig. Det betyr at mye må tas innenfor eksisterende bygningsmasse, ikke minst hos husholdningene. Vi hadde forventet målrettede tiltak mot denne gruppen, både fordi den representerer et stort potensial, og fordi den ikke har særlige stimulerende tiltak innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet – til tross for at husholdningene og fritidsboliger til sammen har bidratt med om lag 2,9 mrd. kr til Energifondet, som disponeres av Enova.

En effekt på 15 TWh er også noe løselig så lenge regjeringen ikke presenterer en referansebane denne effekten kan vurderes opp mot. Det fremmes derfor forslag om at en slik referansebane fremlegges for Stortinget i løpet av våren 2013.

Jeg må dessverre konkludere med at regjeringen ikke har fulgt opp klimaforliket når det gjelder å sette mål, og vil avslutningsvis ta opp de forslag Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [11:45:14]: Eg viser til utgreiinga frå saksordføraren om innstillinga og Prop. 33 S for 2012–2013.

Det er einigheit om det meste som er foreslått i proposisjonen. Det er spørsmålet om mål, tiltak for energieffektivisering i bygningar og oppfølginga av klimameldinga som blir diskusjonstemaet. Dette gjekk òg fram av saksordføraren sitt innlegg.

Det blir ofte sagt at den reinaste og grønaste energien er den vi ikkje bruker. Eg meiner det er mykje sant i det. I Noreg bruker vi for mykje energi, spesielt til oppvarming av bygg, men òg i industrien. Energibruken til drift av bustader og næringsbygg, dvs. lys, varme og elektrisk utstyr i bygningar, utgjer 37 pst. av energibruken innanlands. Energibruken i bustader og fritidshus er åleine berekna til 20 pst. Derfor er eg veldig glad for at det raud-grøne fleirtalet over tid har fått på plass gode og målretta tiltak for auka energieffektivisering. Gjennom energikrava til produkt og i teknisk forskrift, gjennom Enova og Husbanken har regjeringa fått på plass omfattande verkemiddelapparat.

Med bakgrunn i desse tiltaka meiner regjeringa det er realistisk, men ambisiøst, å nå 15 TWh energieffektivisering innan 2020. 15 TWh er betydeleg. Opposisjonen rettar kritikk mot regjeringa for at dei ikkje har eit ambisiøst mål, men eg meiner at viss ein kan oppnå 15 TWh med dei tiltaka som allereie er sette i gang, og som vil verke framover, må det vere enda betre enn å ha nokre mål. For framtida er det jo veldig viktig at vi allereie er i gang med å få ei slik energieffektivisering.

Noreg er i dag blant dei landa som har dei strengaste krava til energibruk i bygningar. SINTEF Byggforsk skriv:

«Når man korrigerer for ulikt klima i de forskjellige land, er det en gruppe med fire land (Norge, Sverige, Danmark og Nederland) som utpeker seg med de strengeste energikrav.»

Vidare kan vi lese:

«Norge har totalt sett det strengeste minstekrav til U-verdi for enkelte bygningskomponenter i Europa, trolig også verden, like foran Sverige.»

I eit brev frå Olje- og energidepartementet datert 3. desember 2012 går det fram at effekten på 15 TWh energieffektivisering fordeler seg på om lag 4 TWh i eksisterande bustader, 6 TWh i eksisterande næringsbygg, 2 TWh i nye bustader og 3 TWh i nye næringsbygg.

Elles trur eg det òg er eit potensial i Smart Straum, AMS. Erfaringar frå andre land tilseier det. Ein av effektane av AMS – det er mange formål bak det – er energieffektivisering. Eg er kjend med at både bransjen, Statnett og NVE har gjort ein betydeleg jobb for å rydde unna det som er utfordringar og problem, for å komme i gang med det. Eg håper statsråden merkar seg det, og at vi no får fortgang i arbeidet med utrullinga av AMS her i landet. Eg trur ikkje vi skal vente på at andre land skal gjere det i forkant.

Når vi inngår breie forlik i viktige saker på Stortinget, ligg det føreseielege rammer som strekkjer seg over fleire stortingsperiodar. Klimaproblemet er eit problem der slik langsiktigheit er avgjerande. Derfor er det òg gledeleg å kunne konstatere at nesten alle partia på Stortinget no i vår fann i hop om eit breitt forlik i klimapolitikken. Som ein del av dette forliket gjorde Stortinget dette vedtaket:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.»

Energieffektivisering i bygg er viktig. Derfor har regjeringa både i klimameldinga og i byggmeldinga, som er behandla i Stortinget i år, lagt ein ambisiøs strategi for energieffektivisering i bygg, som vil få størst effekt utover 2020. Det raud-grøne fleirtalet vil fortsetje å arbeide målretta for energieffektivisering òg i neste stortingsperiode. Slik det går fram av proposisjonen, er regjeringa sitt langsiktige mål for energieffektivisering i bygg:

«Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining, transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng. Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.»

Med 15 TWh energi spart innan 2020 og med dette ambisiøse og realistiske målet held vi fram det viktige arbeidet med energieffektivisering i bygg.

Lars Egeland (SV) [11:20:30]: I klimaforliket var vi enig om at det var viktig å sette et mål for energieffektivisering i bygg. Flertallet pekte da på at et bredt spekter av virkemidler, f.eks. komponentkrav, teknisk forskrift, Enova m.m., var aktuelt å bruke for å nå et sånt mål. Stortinget vedtok derfor å be regjeringa komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.

Flertallet pekte også på at i tillegg til skjerpelser i byggeforskriften var det et betydelig potensial for energieffektivisering i bygg, som bruker – som det er sagt – 40 pst. av Norges netto stasjonære energi.

Det ble også fremmet et forslag om at Stortinget skulle få framlagt forslag til virkemidler som kunne bidra til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.

Klimaforliket innebar altså at regjeringa skulle legge fram et tall for energiøkonomisering i løpet av 2012. Det er det regjeringa gjør i denne saken. Ut fra de vedtatte tiltakene er det beregnet et kutt på 15 TWh innen 2020. Det er betydelig og ambisiøst, men det er først og fremst et uttrykk for hvilken effekt allerede vedtatte tiltak har. Det tar tid, som det er sagt også fra Høyres side, å gjennomføre vesentlige enøk-tiltak i boligmassen. I tillegg til dette målet kommer effekten av komponentkrav som er vedtatt, men som ikke er ferdig utredet. Det er også vedtatt å innføre passivhusstandard fra 2015. Det jobbes videre med å konkretisere hva denne standarden innebærer, og det betyr at effekten av passivhusstandarden heller ikke er tatt med i tallet for 2020.

Det er viktig å si at den referansebanen for beregningene som er brukt i denne saken, er den som var etablert politikk før den rød-grønne regjeringa.

Regjeringa har mer ambisiøse målsettinger enn det som gir seg uttrykk i 15 TWh i 2020. Det overordnede og langsiktige målet er at nye bygg skal være bærekraftige med eit lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid. Energibruken per kvadratmeter i bygg skal være vesentlig lavere enn i dag. Jeg deler selvfølgelig den målsettingen.

Etter å ha deltatt i diverse diskusjoner og møter under klimatoppmøtet i Doha, så jeg at energiøkonomisering i mange land har en mer sentral plass i diskusjonen enn i Norge. Det skyldes at det viktigste tiltaket for å redusere bruk av fossil energi i mange land der oppvarming og strømproduksjon skjer med fossile energikilder, er å redusere bruken av energi i bygg. Sånn er det ikke i Norge, der den vesentligste energibruken i boligene er fornybar, men vår ambisjon er likevel å spare denne energien for å bruke den til å erstatte fossil energi i andre sektorer, som f.eks. transport.

Klimaforliket peker på behovet for virkemidler både for å oppnå energiøkonomisering og for å lette overgangen fra fossil fyringsolje. En del slike virkemidler finnes allerede i Enova, i Husbanken, i form av energikrav til produkter osv. Sistnevnte skal det jobbes videre med. Det må også gjøres, ifølge klimaforliket, når det gjelder å følge opp at vi kontinuerlig har nok trykk i energiomleggingen, og at de virkemidlene vi har, gir den mest effektive energiøkonomiseringsgevinsten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:24:24]: Etter Island er Norge det landet i verden som bruker mest el per innbygger, og vi skiller oss klart ut negativt når det gjelder energibruk i bygg. Vi har altså et enormt uutnyttet potensial for energieffektivisering. Som representanten Rudihagen sa: Den billigste og mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Derfor må ambisjonene om å få energieffektivisert mest mulig være høye hos alle.

Energibruken i bygg i dag er på ca. 44 TWh i boliger og ca. 36 TWh i yrkesbygg. Arnstad-utvalget, som kom med sine anbefalinger høsten 2010, sa at det er mulig å spare 10 TWh innen 2020 og 40 TWh innen 2040, fra et utgangspunkt på 80 TWh.

I klimaforliket, som flere har vært inne på, ble vi enige om at Stortinget skulle be regjeringen komme tilbake med et mål om energieffektivisering i bygg i løpet av 2012. Det fattet et nesten enstemmig storting, med unntak av Fremskrittspartiet, vedtak om. Hele tiden i debatter og i offentlig ordskifte har vi snakket om 2020. Regjeringen presenterte også – jeg har gått tilbake og sett i nyhetsoppslag – dette målet som et mål i 2020. Og i proposisjonen, på side 8, står det:

«Verknaden av utviklinga i prisar og avgifter er halden utanom reknestykka som ligg til grunn for målet i 2020.»

Etter en massiv brevveksling mellom statsråden og komiteen har vi nå funnet ut at det ikke er et mål i 2020, det er en beregning av effekten av de tiltakene som allerede er satt i verk. Målet er i 2040, og målet er så konkret som at «energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.» Det er ikke et mål. At det «skal vere vesentleg lågare i 2040» – altså nesten 30 år fram – enn det er i dag, ja det er en selvfølge. Ja, det må gjøres mye på veien, men det er ikke et målbart mål.

En annen grunn til at vi har snakket om 2020, er at EU har hatt et stort fokus på at det skal være nasjonale mål om kutt og energieffektivisering innen 2020. Jeg skal ikke dra opp debatten om hvorvidt det er, eller kan bli, EØS-relevant, men det er interessant for en nei-mann å se at det faktisk kommer noe fra EU som er positivt. Men jeg er i hvert fall sikker på at dette målet ikke hadde blitt godkjent, verken det målet som står i 2040, eller det som ikke lenger er et mål, men bare en beregning av effekt i 2020. Det som er interessant når en ser på beregningen av de 15 TWh en skal spare, er at det er funnet ut – jeg skal sitere fra proposisjonen, side 9:

«For å finne energieffektiviseringsvinstane blir det først rekna ut energibruk i bygga i 2020 som om alle nybygga og rehabiliteringane følgde TEK 97. Deretter er det berekna energibruk i 2020 gitt at alle bygga blir bygde etter dei nye forskriftene. Differansen mellom desse to berekningane utgjer energieffektiviseringa.»

Det er en veldig interessant måte å regne ut et mål på. Nå er det tid for nyttårsforsetter, og det er som om jeg skulle si at neste år skal jeg slanke meg 15 kg, og så regner jeg med de 15 kg jeg slanket meg i fjor. Utgangspunktet hadde blitt et helt annet dersom jeg ikke hadde gjort det jeg gjorde i fjor. Det er en veldig spesiell måte å tenke seg ut et mål på. Det viser at regjeringen ikke har noe mål om energieffektivisering i det hele tatt. En beregner effekter av virkemidler som skal komme, eller som er vedtatt. Det er greit, men det er skuffende, for jeg skulle ønske at vi satte et ambisiøst mål. Jeg skal kanskje korrigere meg litt fordi jeg har sett at regjeringen har hatt relativt mange mål, enten det har vært om rensing av Mongstad, om Kårstad, om 3 TWh vindkraft, om å få en energimelding, eller hva det måtte være. Det har vært mange mål en ikke har klart å oppfylle, og derfor er det klart at virkemidlene er viktigst. Men Kristelig Folkeparti ønsker et mål fordi det sier noe om ambisjonene, om visjonene og om hvor vi skal være i 2020, som deretter krever nye virkemidler. Derfor er jeg også skuffet når representanten Egeland ikke er mer offensivt tydelig på, når han viser til at IEA sier at energieffektivisering er et av de viktigste tiltakene, at vi må følge opp, også nasjonalt, og se om vi kan gjøre enda mer.

Derfor har Kristelig Folkeparti fulgt opp Arnstad-utvalget. Vi klarer ikke 10 TWh nå, tror vi, men vi har et forslag om å klare 8 TWh i 2020 og en halvering innen 2040. Derfor tar jeg opp de forslagene Kristelig Folkeparti har i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Borghild Tenden (V) [11:29:42]: Det har vært satset mye på energieffektivisering i Norge. For husholdningene har vi likevel sett en liten økning i energibruken siden 1992 og en stabil energibruk de siste årene. Det betyr ikke at enøk ikke virker, for det er nemlig en del andre faktorer som også påvirker energibruken. Folketallet har økt med 20 pst. siden 1990, folk bor på stadig flere kvadratmeter, og økt velstand gjør at mange stiller høyere krav til innekomfort.

Satsing på energieffektivisering virker: Energibruken uten satsing på isolering, varmepumper og sparepærer ville ligget minst 20 pst. høyere enn i dag. Men det er likevel slik at de virkemidlene som er satt inn så langt, ikke tar oss til målet. Vi trenger redusert energibruk, ikke bare stopp i veksten. Da må det trås til med tyngre tiltak, som krav om passivhusstandard fra 2015, slik flere har vært inne på, krav til energipresentasjon for byggematerialer og komponenter og en mye tyngre innsats fra Enova rettet mot energieffektivisering.

Foregående taler påpekte og illustrerte levende problemene med målsettingene i regjeringens forslag, og han påpekte også de manglende virkemidlene for å gjøre noe som virkelig er effektivt for å få til et skikkelig løft for energieffektiviseringen. Jeg er – etter at denne saken er lagt fram for regjeringen – sikker på at et regjeringsskifte ville være bra for energieffektiviseringen i Norge. Venstre vil innføre et skattefritak for miljøinvesteringer i egen bolig, slik at man effektivt kan få utløst potensialet for energieffektivisering i den eksisterende boligmassen i Norge, og vi vil rendyrke Enova som et virkemiddel for større prosjekter og utbygging i industri og kommuner og fylker, i tillegg til strengere tekniske standarder for nye bygg. Slike tiltak er bra for samfunnet, bra for lommeboken og ikke minst bra for miljøet.

Avslutningsvis: Venstre vil stemme for alle mindretallsforslagene i innstillingen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ola Borten Moe [11:32:00]: På vegne av regjeringen har jeg lagt fram mål for energieffektivisering i bygg. Det er en oppfølging og en utkvittering av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av klimameldingen, der Stortinget ba om at regjeringen skulle komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.

Regjeringens overordnede, langsiktige mål er at nye bygg skal være bærekraftige, med et lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringen legge til grunn en tenkning for bygg der materialer, forbruk av energi og vann, innemiljø, forurensning, transport og avfall blir sett i en helhetlig sammenheng. Regjeringens ambisjon, mål, er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlige lavere i 2040 enn den er i dag. Gjennom dette langsiktige målet signaliserer regjeringen en tydelig forventning til bransjen om at byggene i 2040 skal være mye mer enn bare energieffektive. Vi fremmer en helhetstenkning der bygg skal være bærekraftige i vid forstand. Med det mener vi at det vil være avgjørende for norske bygg at de skal være tilpasset lavutslippssamfunnet. De skal også være sunne å bo i; det skal være et godt inneklima.

Så er det jo ikke slik at vi starter fra et nullpunkt. Som representanten Rudihagen var inne på i sitt innlegg, har vi allerede de strengeste kravene på en lang rekke bygningskomponenter, vi har blant de strengeste kravene til teknisk standard på bygg i verden, og for privathusholdninger sin del har vi allerede tatt betydelige kostnader knyttet til teknisk forskrift, men også som sådan. Det er mange vedtak og tiltak, fattet over lang tid, som gjør at Norge i stort allerede i dag utnytter energien sin noenlunde effektivt.

Men vi skal videre, og med dette målet oppfordrer vi bransjen til å ta ytterligere steg inn i lavutslippssamfunnet ved å begynne å ta i bruk nye materialer, nye teknologier og løsninger som ikke har det samme miljøavtrykket som i dag. Bransjen må selv være med og ta ansvaret for å finne fram til framtidens materialer, byggemetoder og transportløsninger.

I klimameldingen og i byggemeldingen redegjorde regjeringen for tiltak som bidrar til energieffektivisering. Flere av disse virkemidlene vil ha klart størst effekt etter 2020. Det gjelder bl.a. de byggtekniske kravene. I klimameldingen signaliserte vi at vi ville skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og til nesten nullenerginivå i 2020. Det er uhyre ambisiøst. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Regjeringen vil derfor senere fastsette bestemmelsene som definerer de ulike nivåene.

Denne regjeringen har et omfattende virkemiddelapparat rettet mot energieffektivisering i bygg. Det gjør vi gjennom forskrift, det gjør vi gjennom Enova, det gjør vi gjennom Husbanken. Beregninger viser at det vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg fram mot 2020. Vi mener at dette er ambisiøst, men realistisk. Jeg vil understreke at en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg ikke nødvendigvis betyr at energibruken vil gå tilsvarende ned. Det er mange faktorer som virker inn på utviklingen av energibruk, og de trekker i ulik retning. De viktigste drivkreftene som gir økt energibruk er den demografiske og økonomiske utviklingen. Energieffektivisering i bygg trekker i retning av å avgrense energibruken.

Jeg viser til at regjeringen har andre virkemidler, slik som avgifter, som informasjon og rådgivning, som bidrar til å utløse energieffektiviseringstiltak i bygg. Den type energieffektiviseringstiltak påvirkes også av andre forhold, slik som priser, endring i byggeskikk eller teknologisk utvikling. På vegne av regjeringen har NVE regnet ut at effekten av mindre vedlikeholds- og oppussingsarbeid i eksisterende bygg vil være 3 TWh i perioden 2010–2020. Av dette utgjør boliger om lag 2 TWh – med andre ord en ikke ubetydelig energimengde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:37:10]: Spørsmålet om målet for energieffektivisering av bygg er svært viktig når vi veit at 37 pst. av energien blir brukt nettopp innanfor denne sektoren, og målsettinga om et lavt avtrykk på framtidige bygg er jo for så vidt også ei bra målsetting. Så var den målemetodikken som er lagt til grunn for å oppnå dette målet, som representanten Ropstad var inne på, noko søkt, men lat no det vere.

Vi har som ein stor eigedomseigar stat, fylkeskommune og kommune, og desse eig jo ei rekke eksisterande bygg som skal vere med på å ta ned energiforbruket. Dei same – fylkeskommune og kommune – har jo ein økonomi som ikkje akkurat er med og gjer at ein vil gå i gong med slike tiltak.

Har statsråden nokre ambisjonar, tiltak, verkemiddel for å redusere energibruken i offentlege bygg?

Statsråd Ola Borten Moe [11:38:16]: Det jeg har redegjort for her, er det som jeg har ansvaret for. Når det gjelder regjeringens politikk i forhold til hvordan man forvalter statlige bygg, offentlige bygg og eiendommer, tilligger det rett og slett et annet departement og en annen statsråd. Så det får bli mitt svar.

Siri A. Meling (H) [11:38:52]: Jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål om hvorfor partiene i Stortinget skulle bruke masse tid og krefter i forhandlinger om et klimaforlik på å komme frem til et punkt hvor vi ber om et mål for energieffektivisering i bygg, hvis det vi får presentert, er en ambisjon om en reduksjon fram mot 2040, en ambisjon fram mot 2040, mens Stortinget samlet ba om å få et mål for energieffektivisering i bygg? Hvorfor skulle Stortinget gjøre dette? Tror statsråden at det lå et ønske om et mål, og ikke en ambisjon, bak dette punktet?

Statsråd Ola Borten Moe [11:39:48]: Vi har lagt fram et langsiktig mål knyttet til hvilken utvikling vi mener at byggsiden skal ha i Norge. Vi har også redegjort for hvilke rammer rundt politikken som ligger nå, som skal være med og trekke dette i den retningen.

Så aner det meg, ut fra de innleggene som er holdt før her, og også ut fra spørsmålet reist av representanten Meling, at man er på jakt etter ytterligere ambisjoner og ytterligere tiltak. Det synes jeg med respekt å melde er veldig rart. Vi har akkurat behandlet en klimamelding der man har gått gjennom mange tiltak i detalj, og jeg mener at man ikke kunne forvente ytterligere tiltak utover det vi allerede har lagt fram og blitt enige om i klimameldingen.

Siri A. Meling (H) [11:40:46]: Statsråden viser til klimameldingen, men jeg viser til Stortingets behandling av klimameldingen og til at et enstemmig storting gjennom forhandlingen kom frem til et punkt hvor vi ba regjeringen fremme et mål for energieffektivisering i 2012. Vi ba ikke om en ambisjon. En ting er hva regjeringen legger frem for Stortinget, en annen ting er at det faktisk er dette Stortinget som bestemmer hva vi ønsker av regjeringen. Vi har bedt om et mål, vi har fått en ambisjon. Riktignok er det førjulstid, og vi sender julekort, men vi vil ikke ha tilbake en ambisjon når det Stortinget samlet har bedt om, er et mål for energieffektivisering. Jeg håper at statsråden kan se på forslagene, og at regjeringspartiene kan manne seg opp til å støtte dem og holde seg til det vi var enige om i klimaforliket.

Statsråd Ola Borten Moe [11:41:44]: Det er jeg rett og slett uenig i. Det vi her har lagt fram, er et mål, et langsiktig mål for energieffektivisering i bygg – akkurat som Stortinget har bedt om.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:42:06]: Man skal egentlig ikke krangle om mål, for som jeg var inne på i mitt innlegg, er det virkemidlene som er viktigst. Men slik jeg ser det, er det i politikken viktig å peke ut mål, hvor man ønsker å være, og så må man hele tiden jobbe med tiltakene for å komme dit. Statsråden redegjør greit for det, ut fra et mål i 2040, men hvorfor kommer han ikke med et mål for 2020?

Statsråd Ola Borten Moe [11:42:37]: Med all respekt: Stortinget har ikke bedt om noe mål for 2020. Man har bedt om et mål for energieffektivisering i 2012. Det har man fått seg framlagt. Det er en ærlig sak ikke å like de målene og formuleringene som ligger der, men det er lagt fram et mål, og den bestillingen som Stortinget ga gjennom klimaforliket, har regjeringen og departementet levert. Det er det som ligger på bordet i dag.

Borghild Tenden (V) [11:43:08]: I proposisjonen skriver regjeringen:

«Om ein skal rangere dei ulike verkemidla innbyrdes, vil avgiftene vere dei mest kostnadseffektive. Støtteordningar og standardar gir avgrensa rom for individuelle tilpassingar og blir rekna for å vere mindre kostnadseffektive verkemiddel.»

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvorfor har ikke regjeringen gjort noe med elavgiften, og knapt noe med andre energiavgifter, de syv årene de har sittet i regjering?

Statsråd Ola Borten Moe [11:43:41]: Det er jo kombinasjonen av alle disse virkemidlene som til sammen gir en effektiv politikk. Det mener jeg vi har. Så er jeg kjent med at det kan være ulike synspunkter på hvor nivået på elavgift, drivstoffavgift og CO₂-avgift bør ligge, men der viser jeg til statsbudsjettet, og der mener jeg at vi har funnet en god balanse mellom de ulike hensynene som skal ivaretas. Og la meg bare si, sånn at det er sagt fra denne talerstolen: Regjeringens samlede målformuleringer og virkemidler, og det som skjer ute i markedet med hensyn til energieffektivisering, er svært spennende og lovende. Vi ligger langt framme og har som land ingenting å skjemmes over.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:44:45]: I replikkordskiftet i stad opplevde jeg at statsråden utkvitterte klimaforliket gjennom det vedtaket som fattes i dag. Etter min oppfatning er det klart at juridisk sett kan det godt være at han har rett i det med tanke på målet i 2040, selv om det er så lite konkret som det kan bli, med tanke på at det vil være vesentlig lavere energibruk i bygg i 2040 enn i dag. Det er en søkt måte å sette seg et mål på, og dessverre er det en ting som kommer til å bli oppfylt nesten uansett, på bakgrunn av de endringene som allerede er gjort.

Men så utkvitterer han også klimaforliket på den bakgrunn at vi allerede har iverksatt en del virkemidler, og at det har blitt behandlet i klimameldingen. Men så langt jeg husker, vedtok vi også i klimaforliket at man skulle komme tilbake med et eget punkt om ulike tiltak for ytterligere energieffektivisering i bygg. Det forventer jeg at kommer snart uansett, for der kan man snakke om f.eks. utfasing av oljefyring i bygg. Også derfor har jeg behov for å ta ordet nå, for å si at jeg opplever at Stortinget ikke blir tatt med eller tatt på alvor når det gjelder de vedtakene som er fattet i klimaforliket. Dette er bare nok et eksempel – i tillegg til de rundene vi hadde rundt budsjettet sist. Man kan peke på der man sa at det fra 2013 skulle komme støtteordninger til utfasing av oljefyring. Alle visste at det var ytterligere støtteordninger i tillegg til det sjablongsystemet som ligger der, med støtte inntil 10 000 kr. Så pekte vi på Oslo, og alle vet at det var det som var målet, eller FME-sentrene med støtten som skulle komme i de kommende statsbudsjetter – og det kommende statsbudsjettet var 2013, ikke 2014 eller noe annet.

Nå kommer også et mål om energieffektivisering. Og som representanten Meling godt redegjorde for: Alle tenkte på 2020. Og da jeg også utfordret statsråden på hvorfor han ikke satte et mål for 2020, fikk jeg et sånt svar som jeg fikk: Det er 2020 alle snakker om. Det er EUs mål, og alle organisasjonene snakker om det. Også da regjeringen siterte fra iallfall NTB-meldingen, ble målet presentert som mer ambisiøst enn Arnstad-utvalgets. Derfor blir jeg litt provosert når man ikke er villig til å sette seg disse målene, eller iallfall tøyer klimaforliket så langt det er mulig for at det skal være innenfor.

I tillegg har vi spurt om hva effekten vil være. Arnstad-utvalget sier at 70 TWh i 2020 er mulig. Regjeringen vil ikke i det hele tatt svare på hva det egentlig vil si. Det er 15 TWh ut fra et eller annet som kunne vært, hvis det ikke hadde vært iverksatt tiltak. Jeg synes det er en svak oppfølging av klimaforliket, og jeg har behov for å si det nå.

Lars Egeland (SV) [11:48:02]: Dette har utartet til en språklig debatt om hva et mål er. En ambisjon er ikke et mål, et tall er ikke et mål. Kristelig Folkeparti mener at det ikke finnes noe mål her for 2020, Høyre mener at det ikke er noe mål for 2040. Det vi har gjort, er i hvert fall at departementet har fulgt opp klimaforliket, og beregnet – så nøyaktig som man kan – et troverdig tall for hva man kan regne med er enøkgevinsten i 2020. Så kommer i tillegg skjerpelsene, reduksjonene, på grunn av innførte komponentkrav og av passivhus. Det står i klimaforliket at man skal legge fram virkemidler for enøk og overgang fra fossil energi. Men det er altså ikke bundet til 2012, det er etter min mening en kontinuerlig jobb for å passe på at vi når de målene vi har satt oss, og får til ambisjonene om vesentlig lavere avtrykk i boligmengden framover mot 2040.

Siri A. Meling (H) [11:49:25]: Jeg må si at det er noe skuffende å høre representantene Egelands og Rudihagens innlegg. Jeg hadde forventet at om ikke regjeringen, dvs. statsråden, klarte å følge opp en enighet i klimaforliket, at i hvert fall partiene her på Stortinget hadde mannet seg opp til å snevre dette inn, så vi hadde fått det vi hadde bestilt, nemlig et mål.

Til representanten Egeland: Et tall, et mål, en ambisjon, en hilsen – det er faktisk forskjell på disse tingene.

Da vi ba om å få et måltall på energieffektivisering, var det nettopp for at vi skulle ha noe å strekke oss mot, at vi skulle få virkemidler på plass for å oppnå dette målet. Om det da skulle være i 2020 eller et annet år – det er riktig, det sier for så vidt klimaforliket ikke noe om, men det snakkes om et mål. Det er riktig som representanten Ropstad også sa, at forventingene lå frem mot 2020.

De som var og hørte Fatih Birol, en av direktørene i IEA, legge frem den siste World Energy Outlook-rapporten i Oslo for noen uker siden, hørte han snakke om at vi nå står overfor en energieffektiviseringsrevolusjon i verden. Men den verden tilhører dessverre ikke regjeringen, for den klarer ikke å synliggjøre ambisjoner – det å kunne legge frem et konkret måltall som er mulig å etterprøve, som er mulig å kontrollere utviklingen av fram mot f.eks. 2020, for eventuelt å gjøre justeringer for å komme i mål på det vi ønsker.

Energieffektivisering kommer til å bli en stor industri fremover. Det regjeringen gjør ved å være så unnfallende som den velger å være i denne saken, er å frata viktige kompetansemiljøer, industri i Norge, et hjemmemarked.

Til representanten Rudihagen, som sier at han ikke kan forstå hvorfor opposisjonen maser om et mål på 15 TWh innen 2020, når de kan få en effekt – kanskje – på 15 TWh innen 2020 av politikk vi allerede har vedtatt: Jeg tror kanskje at det er flere som trenger en leksjon i noen grunnleggende elementer for å oppnå resultater. Jeg forstår jo av den gjennomføringskraften regjeringen viser – eller den mangel på gjennomføringskraft regjeringen viser – at noen hver kunne trenge en leksjon. Et helt grunnleggende element er faktisk å sette seg noen mål som er kvantifiserte, som er målbare, og som er mulige å etterprøve, for å ha det å streve mot. Gode ønsker kan alle levere, men mål og resultatoppnåelse er det tydeligvis en annen regjering som må levere.

Statsråd Ola Borten Moe [11:52:25]: La meg først si at jeg er litt spørrende til noe av den ordbruken som har blitt denne saken til del. La meg bare først slå fast følgende: Vi følger nå opp på svært kort tid det vedtaket Stortinget fattet, der man ba regjeringen komme tilbake med et mål om energieffektivisering i bygg i 2012. Det gjør regjeringen – det diskuterer vi i dag.

Så kan det godt være at man ikke liker det målet – at man er misfornøyd med måten det er gjort på. Det er selvsagt opposisjonens privilegium. Men å si at vi ikke har gjort det, synes jeg ligger utenfor.

Videre synes jeg også at det er ingen grunn til å trekke i tvil det faktum at man her gjør det som man er bedt om i klimaforliket. Hvis vi ikke skal kunne være enige om at det som står i klimaforliket, faktisk står i klimaforliket, kommer dette til å bli krevende. Sagt med andre ord: Hvis man ventet en ytterligere skjerping av mål, med nye tall, handlingsplan og virkemidler for å nå eventuelle andre mål, måtte jo det ha stått i klimaforliket, ikke at man skulle ha et mål for energieffektivisering som vi skulle legge fram i 2012.

Så er det også viktig å få sagt at Norge har en etablert politikk på nær sagt alle relevante felt for å ha en god politikk på energieffektiviseringsområdet. Dette er felt der mange har hatt ambisjoner lenge. Norge er allerede et av de landene som ligger lengst fremme på energieffektivisering, og det gjenspeiler seg bl.a. i at vi er et av de landene som har de absolutt strengeste kravene til byggteknisk forskrift. Vel, det tenker jeg at vi kan velge å være stolt over og fornøyd med, og så må vi sammen tenke på hvordan vi skal strekke oss videre. Men å si at det betyr at regjeringen og Stortinget ikke er i stand til å gi bygningsindustrien noe å strekke seg etter, er jeg grunnleggende uenig i. Tvert imot – norsk bygningsindustri har mye å strekke seg etter og har mye å bevise, også for at vi skal være i stand til å implementere passivhusstandard i 2015 og nesten nullutslippshus i 2020.

Så får man heller, hvis det er ytterligere tiltak som man er på jakt etter, og vil ha gjennomført, foreslå dem istedenfor å føre en form for skyggedebatt der regjeringen blir beskyldt for ikke å følge opp de avtalene som vi har inngått.

Presidenten: Representanten Ropstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:55:18]: Dette innlegget var egentlig ganske avklarende, for det viser at vi nå skjønner hvorfor vi diskuterer mot hverandre som vi gjør. For andre gang på et par uker sier statsråd Borten Moe noe helt feil ut fra klimaforliket på vedtak VI, som Stortinget vedtok. Etter målet står det:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»

Vi hadde forventninger om at det skulle komme mer, og derfor vedtok Stortinget at det skulle komme mer. Derfor betyr det at når vi ønsker et mål, var det i omtalen, i dagligtalen, i offentlige ordskifter osv. 2020 det var snakk om. Når det da likevel ikke kommer i 2020, og det ikke er behov for ytterligere tiltak eller virkemidler, svarer jo ikke det på oppgaven som Stortinget ga regjeringen. Derfor kan jeg heller ikke se at det ser ut som statsråden har tenkt å følge opp det som Stortinget – nesten enstemmig – vedtok.

Presidenten: Representanten Egeland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Egeland (SV) [11:56:32]: Representanten Siri A. Meling sier at ambisjoner kan alle levere, men dette er jo ambisjoner som ikke er løse tanker, men som er utformet som et mål. Det hun innfører, er nå et nytt begrep, nemlig måltall – som ikke var en del av klimadiskusjonene. Her er det levert et mål, med de beregningsmetodene for 2020 som også er brukt av andre regjeringer. Det er ambisiøst, men det er realistisk.

Så sto det ikke i klimaforliket «nye tiltak i 2012», selv om opposisjonen nok hadde forventet nye tiltak, og de hadde – for å si det rett ut – forventet skattefradrag, som de tar til orde for, men som vil ha svært liten effekt sånn som de selv har lagt det fram i sine statsbudsjett. Men det sto i klimaforliket at det skulle komme tiltak, og det må regjeringa følge opp i tiden framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.