Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Første talar er representanten Tor-Arne Strøm på vegner av representanten Eirin Sund, som er ordførar for saka.

Tor-Arne Strøm (A) [11:58:33]: I dag behandler vi innstillingen om endringer i energiloven, og det er en viktig sak.

Vi er inne i en periode med store investeringer i energibransjen. Gjennom elsertifikatsamarbeidet med Sverige legger vi til rette for store investeringer i kraftproduksjon, og Statnetts investeringsplan legger opp til en storstilt satsing på opprusting og nybygging av nett.

I denne situasjonen er det avgjørende at vi har en god og effektiv saksbehandling som ser utvikling av produksjon og nett i sammenheng. De endringene som presenteres i Prop. 41 L for 2012–2013, kommer som en oppfølging av Stortingets vedtak under behandlingen av nettmeldingen tidligere i år.

Å sikre energiforsyningen og gjennom tilgang til energi legge til rette for velstandsutvikling og næringsutvikling er blant våre viktigste oppgaver som politikere. Framføring av elektrisk kraft gjennom overføringslinjer er ofte kontroversielle saker med stor lokal og nasjonal interesse. Det er viktig at vi sikrer en konsesjonsprosess som er faglig sterk, gjennomsiktig og tillitsvekkende.

Jeg mener de endringene som nå gjøres i energiloven, legger til rette for en smidigere og bedre saksbehandling. Under det nye regimet vil departementet involveres tidligere i prosessen, noe som tydeliggjør det politiske ansvaret. Vedtakskompetansen for store nettprosjekter flyttes til Kongen i statsråd, og det gis åpning for ekstern kvalitetssikring av konseptvalg. Dette er viktige og riktige tiltak som vil bidra til å effektivisere prosessene og redusere konfliktnivået.

Sikker og forutsigbar levering av elektrisk kraft er avgjørende for samfunnet. I dag er tilgang til elektrisitet en forutsetning for de fleste prosessene i husholdninger, i det offentlige og i næringslivet. Komiteen mener også at utviklingen av kraftnettet er en prioritert oppgave, og at konsesjonsbehandlingstiden og effektiviteten i konsesjonsbehandlingsprosessen for nettprosjekter bør styrkes.

Jeg vil takke kollegene i energi- og miljøkomiteen for at vi har fått til en så rask behandling av denne saken. Det er en enstemmig komité som står bak dette forslaget. Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Siri A. Meling (H) [12:01:42]: Denne proposisjonen er en oppfølging av Meld. St. 14 for 2011–2012, Vi bygger Norge, og jeg vil for ordens skyld vise til Høyres merknader i behandlingen av denne meldingen.

Høyre er opptatt av at vi har effektive konsesjonsprosesser både når det gjelder energiproduksjon og nettinfrastrukturen. Utfordringen blir å balansere de effektive prosessene med en god og åpen dialog når det gjelder behovet for nye linjer, med de grunneiere, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn som blir berørt når det gjelder trasévalg og ulike løsninger for fremføring av elektrisiteten.

Ved de lovendringene vi vedtar i dag, ønsker vi å oppnå en tidligere politisk involvering i de store kraftledningssakene og en mer effektiv konsesjonsprosess. I fremtiden vil Norges vassdrags- og energidirektorat avgi innstilling til departementet, som igjen vil sende innstillingen på høring før vedtak fattes av Kongen i statsråd. Et viktig element i denne nye løsningen er muligheten for å kreve en ekstern kvalitetssikring og at departementet avgir en uttalelse til søkerens vurdering av behov og konseptvalg.

For Høyre er det viktig at kvalitetssikringen har tillit hos ulike interessegrupper, og det er derfor avgjørende at den faglige kvaliteten er høy og at ingen stiller spørsmål ved uavhengigheten til den aktøren som faktisk foretar analysene.

Bygging av infrastruktur, kraftlinjer, har mange steder et høyt konfliktpotensial. Det har vi sett i Hardanger med utbygging av Sima–Samnanger, og vi har nyere eksempler fra utbyggingen av traseen mellom Ørskog og Sogndal. Endring av anbefalt trasévalg gjennom ankebehandlingen har ved denne strekningen medført at det bl.a. gjennom media har blitt satt spørsmålstegn ved om olje- og energiminister Ola Borten Moe har gjort vennetjenester til kolleger i Senterpartiet lokalt ved å endre innstillingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat på noen av strekningene som var påklagd til departementet.

Denne type inngrep er avhengig av legitimitet i forhold til lokalbefolkningen og grunneiere, og det er derfor viktig at dialogen er åpen og god i hele prosessen. Valg av løsninger må være basert på faglige vurderinger åpne for innsyn, og det er viktig at staten går foran som et godt eksempel ved å følge spilleregler og ta hensyn til de faktorer vi forventer at lokalsamfunn og innbyggere selv skal følge.

Jeg vil også påpeke at Høyre, sammen med de andre opposisjonspartiene, har foreslått at Statnetts nettutviklingsplan presenteres for Stortinget i alle fall en gang i hver periode for å styrke det politiske grunnlagt og legitimiteten til nettinvesteringene fremover.

Statsråd Ola Borten Moe [12:04:49]: Jeg vil først få takke Stortinget for rask behandling av den foreliggende lovproposisjonen. Endringene i energiloven er en oppfølging av nettmeldingen hvor det ble varslet endringer i konsesjonsbehandlingen for store kraftledningssaker. Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter de nye reglene regjeringen har foreslått.

Det er viktig med et sterkt og robust strømnett for å ivareta samfunnets økende behov for stabil og god kraftforsyning. Derfor er Statnett nå i gang med betydelige investeringer i nettet. Utbygging av store kraftledninger er beslutninger hvor mange blir berørt og motstridende hensyn må vektes og avveies. Jeg har stor respekt for det faktum at det alltid vil være berørte som ikke er fornøyd med den beslutningen som til slutt blir fattet. Derfor er det ekstra viktig med grundige og gode saksbehandlingsprosesser.

Samtidig har det vist seg at saksbehandlingen av store kraftledningsprosjekter tar for lang tid. Det er derfor nødvendig å ta grep som gjør at saksbehandlingstiden kan bli mer effektiv, uten at dette går ut over kvaliteten i selve saksbehandlingen.

Lovendringsforslaget gir rettsgrunnlaget som skal til for å pålegge ekstern kvalitetssikring av overordnede prinsipielle spørsmål, og det innføres en tidligere politisk involvering. Målet er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget. Det gjør vi ved å sikre den faglige kvaliteten av beslutningsgrunnlaget. Regjeringen mener det er viktig å få satt rammene for kraftledningsprosjektet tidlig, slik at det blir klart hvilke alternativer som er aktuelle. Dermed kan den videre behandlingen av konsesjonssaken spisses og reduseres til mer detaljerte spørsmål om de gjenstående, gjenværende, alternativene.

Endringene i konsesjonsbehandlingen av store kraftledningssaker innebærer også at vedtakskompetansen flyttes til Kongen i statsråd. Store kraftledningssaker er av stor politisk og samfunnsmessig betydning, og vedtak bør derfor fattes på det høyeste forvaltningsrettslige nivået, etter at det er gjennomført en omfattende og svært grundig konsesjonsbehandling både i NVE og i departementet.

Regjeringen foreslår samtidig å samordne vedtakskompetansen for kraftledningssaker som behandles sammen med en sak etter vassdragslovgivningen hvor Kongen i statsråd fatter vedtak. Dette vil medføre en mer effektiv og mer oversiktlig prosess.

For å få gjennomført endringene som ble signalisert i nettmeldingen, kreves det også forskriftsendringer, og det skal fastsettes en veileder for å klargjøre regelverket. Regjeringen tar sikte på å få gjennomført de nødvendige endringene i nær framtid.

Vi er nå inne i en svært aktiv periode for utviklingen av kraftoverføringsnettet i Norge. Det er nødvendig for å sikre oss alle så god kraftforsyning som mulig. Vi må samtidig legge til rette for at all fornybar kraft – det være seg av vann eller vind – kan mates inn på nettet. Med det samlede regelverket vi nå får på plass, skulle vi være godt skodd for en effektiv og forvaltningsmessig meget god konsesjonsbehandling av kraftledningsanlegg i årene som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [12:08:29]: Det er forståelig at mange lokalsamfunn, kommuner og grunneiere, er opptatt av spørsmål som gjelder store utbyggingsprosjekter innen nettinfrastrukturen. Som jeg sa i mitt innlegg, som jeg også oppfattet at statsråden er opptatt av, er det viktig å ha forståelse for hvorfor man må ha disse prosjektene og å ha god dialog for å finne gode løsninger for hvor disse skal gå. I en slik prosess er det avgjørende viktig at det er god og åpen dialog, en deling av faktakunnskap osv. Det har vært en del uro rundt de siste sakene. Mitt spørsmål til statsråden blir: På hvilken måte kan vi få disse prosessene med hensyn til lokalsamfunn til å bli bedre? Har statsråden gjort seg noen refleksjoner om det?

Statsråd Ola Borten Moe [12:09:27]: Jeg har gjort meg mange refleksjoner rundt det, ikke minst etter Sima–Samnanger, som med respekt å melde hadde noen andre dimensjoner over seg enn det vi nå snakker om.

Jeg tror ikke det er et enkelt svar. Jeg tror at det Stortinget gjør her i dag, er ett av flere svar – en tidligere politisk avklaring, tidligere kvalitetssikring, som iallfall gjør at man får flyttet spørsmålet bort fra om det er bruk for linjen eller ikke, til at man diskuterer hvor denne linjen skal gå og ulike traseer.

Så har vi brukt mye tid med Statnett og med regionale og lokale myndigheter for å få en så god involvering som overhodet mulig. Men så tror jeg at vi av og til når det kommer til stykket, er nødt til å innse at man må velge mellom to alternativer, eller tre alternativer, og at linjen havner i nærheten av noen, eller ikke i nærheten av noen – begge deler kan være et problem – og at det vil være parter som ikke er fornøyd med det vedtaket som blir endelig fattet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.