Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskiftet på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Tove Karoline Knutsen som får ordet på vegne av ordføreren for saken, Anita Orlund, som var vararepresentant.

Tove Karoline Knutsen (A) [18:49:08]: Det representantforslaget vi her skal debattere, om ny kolsstrategi, adresserer problemstillinger som denne regjeringa har hatt på dagsordenen gjennom nesten to stortingsperioder, og som er fulgt opp gjennom aktiv politikk og konkrete tiltak.

En av de virkelig gjennomgripende helsereformene i nyere tid er Samhandlingsreformen. Det er en retningsreform, som ikke minst har satt folkehelse på den øverste politiske dagsorden, hvor forebygging og helsefremmende tiltak står heilt sentralt. Samhandlingsreformen har satt søkelyset på de store folkesykdommene i kategorien kroniske, ikke-smittsomme sykdommer, som i stor grad kan forebygges ved endringer i livsstil som røykekutt, mindre inntak av sukker og fett, et mer moderat alkoholforbruk og gjennom å være meir fysisk aktiv.

Kols er en av de mest alvorlige sykdommene som påviselig har røyking som hovedårsak. Både kols og andre kroniske lungesykdommer rammer en stor gruppe mennesker. Antall kolssyke i Norge er ca. 370 000 og øker med 20 000 per år. Hos ca. 70 pst. av pasientene er tobakksrøyking årsaksfaktor alene mens andre tilfeller er knyttet til yrkesmessige forhold – i eller uten kombinasjon med tobakk. Det var for å møte denne virkeligheta at regjeringa i 2006 lanserte Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011 og opprettet Nasjonalt KOLS-råd som en del av strategien. Denne strategien har vært et nødvendig og nyttig virkemiddel i arbeidet mot den kolsepidemien vi ser konturene av. Også FN og Verdens helseorganisasjon har retta oppmerksomhet mot kols som en svært alvorlig sykdom. I regjeringas kolsstrategi inngår bl.a. etablering av nasjonalt kvalitetsregister for personer med kols – i drift fra 2011 – og det er utgitt nasjonale retningslinjer og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging knyttet til kols.

I brev til helse- og omsorgskomiteen av 14. desember 2012 peker statsråden på at den videre satsinga for å hindre kols bør skje integrert i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet som er nedfelt i folkehelseloven, og i oppfølginga av Samhandlingsreformen. Her understrekes det at Samhandlingsreformen nettopp fokuserer på bedre og mer koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbud. Og flere kolspasienter kan få tilbud gjennom f.eks. intermediærenheter, i kommunenes ø-hjelpstilbud eller også i egen heim, f.eks. ved hjelp av ny medisinsk teknologi. I 2011 er det bevilget 30 mill. kr til behandling og rehabilitering av kronikere i kommuner. Flere steder i landet pågår prøveprosjekter der pasienter med kols skal prøve ut en kolskoffert ved hjemmebehandling. Utstyret gir en toveis kommunikasjon med lyd og bilde mellom medisinsk personell og pasient, og hensikten er at utstyret skal gi økt trygghet for pasientene ved å bedre oversikten over f.eks. hjerte- og lungefunksjon og gjennom justering av behandlingstiltak. Målet er å få til bedre sykdomsforløp og dermed større mulighet for pasienten til å kunne bo heime. Også dette tiltaket skal evalueres.

Den langsiktige primærforebygginga må ta sikte på å redusere forekomsten av kols. Dette bør først og fremst skje gjennom å søke å få til betydelige kutt i tobakksrøyking og gjennom et aktivt arbeid mot helseskadelig inhalasjon i arbeidslivet. Tidlig diagnostisering av kols er viktig og gir mulighet for tidligst mulig intervensjon gjennom røykeslutt og livsstilsendring.

Et svært positivt resultat av kolsstrategien er at antall dagligrøykere i befolkninga går ned, og at dette særlig skjer blant de yngste. Jeg er glad for at denne regjeringa har stor oppmerksomhet på folkehelsearbeidet gjennom forebygging og helsefremmende tiltak, og jeg ser fram til folkehelsemeldinga som kommer i vår. Jeg tror det er rett å se arbeidet for å redusere de store folkesykdommene – herunder kols – som en integrert del av den breie folkehelsestrategien som vi nå skal ha, og ikke som særskilte tiltak som krever egne, spesifikke strategier.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [18:54:24]: Aller først vil jeg få takke Høyre som har satt denne saken på dagsorden. Det er jo 370 000 mennesker i Norge som har kols i dag, og antallet øker med 20 000 for hvert år. Verdens helseorganisasjon anslår at kols vil bli den tredje viktigste dødsårsaken i verden innen 2030. Vi vet at det går 150 000 personer rundt om i landet vårt som har kols uten å være klar over det selv. Samtidig har vi fått avslørt at kunnskapen hos allmennlegene om diagnostisering, behandling og oppfølging av kolspasienter er svært mangelfull.

Fremskrittspartiet har gjennom flere budsjettbehandlinger gått inn for å styrke kunnskapen om sykdommen samt å øke behandlingen og tilbudet til denne pasientgruppen – uten å få gjennomslag for det. Vi har foreslått tiltak for å følge opp og videreføre kolsstrategien. Regjeringspartiene avslutter nå det nyttige arbeidet som har skjedd gjennom kolsstrategien 2006–2011, og legger ned Nasjonalt kolsråd. Regjeringen lener seg tilbake under henvisning til at den videre satsingen når det gjelder kolspasienter, skal skje som en del av Samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet. Det er etter min oppfatning en kraftig nedtrapping av satsingen rettet mot en av de raskest voksende kronikergruppene her i landet. Det mener jeg er uakseptabelt.

En varslet ny stortingsmelding som omtaler problemstillingene i forbindelse med kolspasienter, vil i stor grad bli som å slå opp åpne dører. Her trengs det ikke mange vakre ord, men praktiske og konkrete handlinger for å øke kunnskapen og bedre behandlingstilbudet til kolspasientene, og det må følges opp med penger og flere spesialiststillinger slik at vi kan få bukt med underdiagnostiseringen. Vi må få økt kunnskap hos allmennleger slik at vi kan få tidlig diagnostisering, og dette må følges av et bedre rehabiliteringstilbud. Vi må også få et økt palliativt tilbud til dem som er rammet av sykdommen. Parallelt må det satses på informasjon, kunnskapsoverføring, forskning og bl.a. røykeavvenningskurs slik at vi kan redusere antallet som rammes av sykdommen.

Fremskrittspartiet har flere ganger advart mot at kronikere kan bli skadelidende som følge av Samhandlingsreformen, og med regjeringens tilnærming frykter vi at vi kan få rett. Pasienter med kroniske, ikke-smittsomme sykdommer krever en annen tilnærming og oppfølging over tid enn det vi ser i dag. Vi vet at kolspasienter er blant de mest hyppige svingdørspasientene i spesialisthelsetjenesten med opp til 40 pst. reinnleggelser i løpet av et år. Når regjeringen nå peker på at Samhandlingsreformen skal være virkemiddelet overfor kolspasientene, ser det nesten ut til at de mener at de økonomiske insentivene som ligger i kommunal medfinansiering, skal presse 429 kommuner til å få på plass et godt, forebyggende og behandlende tilbud til kolspasienter på kort tid. Det er utopi!

Jeg er også lei meg for den litt slagsidepregede tilnærmingen til kolssykdommen knyttet opp mot tobakksbruk. Det medfører selvsagt riktighet at et stort antall av dem som har fått kols, røyker eller har røkt. Og det er viktig med tilbud om røykeavvenning. Men vi skal ikke glemme at det finnes mange andre faktorer som kan være medvirkende og utløsende for å utvikle denne lungesykdommen. Luftkvalitet både ute og inne har en vesentlig betydning. Selv om vi etter hvert lever i et mer postindustrielt samfunn, vil det fortsatt være mange som sliter med ettervirkninger av å ha arbeidet på usunne arbeidsplasser med dårlig luft og eksponering for farlige gasser eller partikler. Det er ikke lenge siden vi så bilder også fra sykehusbygg her i landet hvor man hadde tapet igjen dørene med gaffatape for å begrense asbest fra å trenge inn i personalets garderobe.

Forskning har også vist at kosthold og inaktivitet kan være utløsende faktorer for kols, og ofte er det vel slik at noen eksponeres for flere av disse faktorene samtidig og over tid, noe som øker faren for å utvikle sykdom.

Jeg skulle ønske at vi fikk med oss regjeringspartiene på en offensiv satsing for å møte utfordringene når det gjelder til kols, på en bred front gjennom en ny kolsstrategi. Med dette vil jeg få lov til å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp det forslaget som han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [18:58:32]: Kols og andre kroniske lungesykdommer rammer en stor gruppe mennesker, slik forslaget viser. Regjeringen har laget en Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011 og opprettet Nasjonalt kolsråd som en del av strategien. Denne strategien har vært et nødvendig og nyttig virkemiddel i arbeidet mot den tiltagende kolsepidemien. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og fagmiljøene har uttalt at Norge må få på plass en ny kolsstrategi, og har påpekt at det er store mangler i tilbudet til denne pasientgruppen, og at det gjøres for lite for å få bukt med lidelsene dette medfører. Det er også bakgrunnen for at Høyre har foreslått en ny kolsstrategi, og vi er glad for støtten fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Det er bra at regjeringen og regjeringspartiene ser utfordringene knyttet til kols og behovet for bedre diagnostikk, forebygging, behandling og rehabilitering. Derfor er jeg noe forundret over at de verken drøfter eller begrunner sin motstand mot å få på plass en ny kolsstrategi – ikke minst fordi de selv har gitt så stor anerkjennelse av betydningen av den forrige kolsstrategien, slik nettopp representanten Knutsen var inne på. Noe av det siste Nasjonalt kolsråd vurderte, var gjennomføringen av kolsstrategien og oppfølgningen av den. Blant anbefalingene som Kolsrådet ga, var at helsemyndighetene måtte utarbeide en ny kolsstrategi som et sentralt dokument for politikkutforming, ikke minst når det gjaldt Samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformens intensjoner underbygger viktige deler av en strategi for å forbedre tilbudet til kolssyke, men det er i de konkrete tiltakene, oppfølgingen og ressursene, at tilbudet kan forbedres, ikke i målsettingene.

God behandling og ikke minst rehabilitering av kolssyke er svært viktig. Denne pasientgruppen har behov for bedre diagnostikk og bedre tilrettelegging for mestring, behandling, rehabilitering og lindring, også utenom helsefeltet. Derfor mener vi at det er viktig med en helhetlig utformet og tiltaksorientert strategi. Det vil sørge for at vi bedre møter problemene kols medfører for pasientene og for samfunnet.

Nasjonalt kolsråd gjorde en stor innsats og fikk bl.a. utført omfattende undersøkelser blant allmennleger. Undersøkelsene viste særdeles mangelfulle kunnskaper om diagnose, behandling og oppfølging av kols. Det fremkom også at det kun var 18 pst. som hadde tilbud om røykeavvenning. Vi vet at det i dag finnes en stor andel pasienter som er underdiagnostiserte. Det er etter vårt syn helt avgjørende for denne pasientgruppen å øke kunnskapen om kols og styrke kvaliteten på behandlingen. Frivillige organisasjoner har, som på mange andre områder, igjen gått i front for å få fram informasjon og kunnskap og få i gang tiltak til dem som er rammet av kols.

Regjeringspartiene mener at den videre satsingen for å bekjempe kols skal skje som en del av folkehelsearbeidet og gjennom oppfølging av Samhandlingsreformen. Det er for så vidt Høyre enig i, men vi mener det er en altfor passiv tilnærming til en alvorlig og stadig økende folkesykdom. Vi har vært og er opptatt av faren for at kronikerne er de som skal bli lidende som en følge av Samhandlingsreformen. Kroniske sykdommer krever en annen tilnærming og oppfølging over tid enn det vi ser i dag. Det viser seg også at kolspasienter er blant de mest hyppige svingdørspasientene i spesialisthelsetjenesten med opptil 40 pst. reinnleggelser i løpet av ett år.

Rehabiliteringstilbudet for kolspasienter er også mangelfullt. Regjeringens endring av refusjonstakster har ført til at mange tilbud nå er lagt ned. I tillegg ser vi at spesialisthelsetjenesten bygger ned sine rehabiliteringstilbud før kompetansen i kommunene er bygget opp.

Tilbudet om god lindrende behandling, som er særdeles viktig også i siste del av sykdomsforløpet ved kols, er mangelfullt. En samlet opposisjon foreslo i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å få på plass en tilskuddsordning for etablering av hospiceplasser hos både offentlige og private ideelle aktører.

Høyre er glad for at de andre opposisjonspartiene støtter vårt forslag, men i likhet med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er vi svært skuffet over at regjeringspartiene og regjeringen ikke kunne stille seg bak forslaget om en ny kolsstrategi. Foreløpig hjelper det dessverre ikke om vi ønsker det, men det er bare foreløpig.

Kjersti Toppe (Sp) [19:03:41]: Kols har i løpet av dei siste ti åra utvikla seg til ein folkesjukdom. I 2006 fekk vi Nasjonal KOLS-strategi med nasjonale målsettingar og tiltak innanfor førebygging, diagnostisering, behandling, utdanning av helsepersonell og forsking.

Det er ei alvorleg helseutfordring i samfunnet når så mange som ein av åtte av den vaksne befolkninga har kols. Det er ein kronisk sjukdom som ein ikkje blir kvitt, og som fører til uføre og tidleg død. Både FN og Verdas helseorganisasjon har retta merksemda nettopp mot dei ikkje-smittsame sjukdommane og tiltak for å avgrensa desse. Verdas helseforsamling vedtok i mai 2012 eit mål om å redusera for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdommar med 25 pst. innan 2025. Noreg har gitt si tilslutning til denne globale målsettinga. Verdas helseorganisasjon har definert ikkje-smittsame sjukdommar i denne samanhengen som hjarte- og karsjukdommar, kreft, kroniske lungesjukdommar og diabetes.

Helsedirektoratet i Noreg har sett ned eit ekspertutval til å sjå på dette, som nyleg la fram si anbefaling til myndigheitene om tiltak som kan bidra. Mange av dei tiltaka som dei føreslo, er tiltak som vil kunna førebyggja kols.

Eg er einig i det som helse- og omsorgsministeren skriv i brevet til komiteen, at førebygging og behandling av kols heng nøye saman med kor godt folkehelsearbeidet fungerer, og kor godt vi lykkast med Samhandlingsreforma. Med den nye folkehelselova har kommunane fått større formelt ansvar for folkehelsearbeidet. Både mindre luftforureining frå biltrafikk, auka fysisk aktivitet t.d. i skulen, tiltak for røykeslutt og å få ungdom til å la vera å begynna å røyka er viktige kolsførebyggjande tiltak.

Forslagsstillarane ber regjeringa leggja fram ein ny kolsstrategi som ei oppdatering av Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011. Senterpartiet deler forslagsstillarane sin ambisjon om å kjempa og behandla kolsepidemien, men eg trur helseministeren har rett i at det viktige som no må skje, er at det som er utvikla og føreslått i strategiperioden, må implementerast i den ordinære helsetenesta, m.a. gjennom Samhandlingsreforma si satsing på kommunane og på fastlegane for å styrkja arbeidet med tidleg diagnostisering.

Det viktige folkehelsearbeidet som skjer med ny tobakkslov, må eg òg få lov til å nemna. Det er ei sak som Stortinget har til behandling. Der blir det føreslått fleire tiltak som nettopp kolsstrategien omtalar. Eit eksempel er å innføra røykfri skuletid. Røyking er som kjent den viktigaste årsaka til kols.

Samhandlingsreforma har som viktig mål å endra innsatsen i helsetenesta, slik at kommunehelsetenesta blir prioritert for å få meir fokus på dei store pasientgruppene, altså på kronikarane. Eit viktig forsøk som kom i gang i samband med Samhandlingsreforma, er Kols-kofferten-prosjektet som er etablert som ein del av samhandlings- og utviklingsprosjektet ved Dalane DMS. Målet med prosjektet var å få auka fokus nettopp på kolsgruppa og laga ei solid behandlingskjede rundt akkurat den gruppa, slik at pasientane kunne få fleire gode dagar heime, hindra innlegging og reinnlegging med auka tryggleik og meistringsevne. I dag dekkjer prosjektet 18 kommunar og 330 000 innbyggjarar. Eg er opptatt av at vi må sikra drift av dette vidare og helst utvida liknande tilbod i heile landet.

Det viktigaste med å avgrensa kolsepidemien er å ha vilje til å driva førebygging og ha ein aktiv folkehelsepolitikk, og at vi styrkjer kommunehelsetenestene og gjer fastlegane flinkare til å behandla og få kontakt med denne pasientgruppa.

Det er ikkje slik at målet er å få ein strategi – når ein hører debatten her i dag, kan ein tru at det er strategien som er målet, men strategien er jo berre eit tiltak for å nå målet. Eg er sikker på at vi kan nå det ved å satsa på det som ligg i Samhandlingsreforma, og ved å styrkja kommunehelsetenesta.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [19:08:26]: På midten av 1990-tallet hadde en av femten i den norske befolkningen kols. Ti år etterpå har andelen økt til en av åtte. Vi må si at kols har blitt en av våre nye store folkesykdommer.

Ingen ting er viktigere enn å bekjempe røyking i kampen mot kols, fordi vi vet at 70 pst. av kolstilfellene utelukkende skyldes røyking. Derfor er det med stolthet jeg representerer Kristelig Folkeparti her i denne salen og i denne saken med de grepene som statsråd Høybråten og Bondevik II-regjeringen gjorde i røykeloven.

Men vi må gjøre mer. Ren luft er viktig både ute og inne, og ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke står luftforurensning i arbeidsmiljøet for 15 pst. av kolstilfellene. Vi vet også at arvelige faktorer spiller inn når det gjelder risiko for å utvikle kols. Det er også mulig at fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer kan påvirke risikoen.

Det er mange som har kols uten å vite om det. Man tror at man har dårlig pust, at det skyldes alder, og at man har trent for lite.

Kols er en snikende sykdom som har utviklet seg over mange år. Jeg er glad for at statsråden i svaret til komiteen viser at man nå har utviklet nasjonale retningslinjer for å finne personer som ikke vet at de har kols, eller som har høy risiko for denne sykdommen.

Vi må forske mer på hvorfor noen utvikler kols og andre ikke. I den sammenheng vil jeg få vise til spennende forskning som professorene Gulsvik og Bakke ved Haukeland universitetssykehus har gjort, som tyder på at arv er viktig for å utvikle denne sykdommen. Men i likhet med mange andre sykdommer er det flere årsaker til at man utvikler denne sykdommen. Derfor er det flere tiltak som må settes inn.

Kristelig Folkeparti er enig med representanten Kjersti Toppe i at forebygging og folkehelsearbeid er avgjørende viktig. Vi er også enig med representanten Toppe i at en nasjonal strategi kun er et virkemiddel. Men det er et viktig virkemiddel for å se helhetlige tiltak for at færre mennesker skal måtte oppleve å få kols.

Derfor støtter Kristelig Folkeparti å få dette virkemiddelet, en nasjonal strategi, på plass. For målet tror jeg vi er enige om: at færre mennesker skal måtte få kolssykdommen. Men da må vi kunne forebygge mer, vi må kunne vite mer om hvorfor noen mennesker får kols og andre ikke, og legge til rette for at færrest mulig får nettopp det.

Statsråd Jonas Gahr Støre [19:11:44]: Jeg kunne være fristet til å si: Vi har en strategi for å bekjempe kols – vi har bygget kunnskap, vi har en vilje, og vi har et stort engasjement for å ta tak i denne nye folkesykdommen.

Jeg står her med en nylig utgitt nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av kols. Det er et meget solid, vitenskapelig, praktisk anlagt arbeid som vil komme kolspasienter, nåværende og kommende, til gode.

Det er et viktig tema vi diskuterer i dag. Vi må fortsatt bli bedre på forebygging og behandling av de store ikke-smittsomme sykdommene, som kols, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, psykisk helse og rus. Det er selve kjernen i Samhandlingsreformen vi snakker om her: å innrette vårt helsevesen til å ta imot den store utfordringen vi står overfor utover i dette århundret.

For å få økt oppmerksomhet og mer systematikk i arbeidet satte vi i 2006 i gang nasjonale strategier for bl.a. diabetes og kols. En rekke tiltak knyttet til forebygging, diagnostisering, oppfølging og rehabilitering av kols ble iverksatt. Disse tiltakene følges nå opp som en ordinær del av tjenestene til mennesker med kols. Vi har lært mye på denne tiden.

Arbeidet med kols blir også videreført som en sentral del av folkehelsearbeidet. Røykingens store betydning er gjentatt her i salen, og vi kan glede oss over at antallet røykere i Norge går ned, særlig blant de unge. I kolsstrategien var det flere tiltak knyttet til bedre forebygging og diagnostisering gjennom kompetanseutvikling og retningslinjer. Dette er nå videreført i veilederen jeg peker på her, og i nasjonale retningslinjer for kols fra november 2012. Her gis det bl.a. føringer for tidlig diagnostisering hos fastlegene, og direktoratet arbeider for at veilederen skal tas i bruk i kommunene.

Vi var ambisiøse med kolsstrategien. Vi tar ambisjonen videre. Skal vi løse fremtidens helseutfordringer, må vi sørge for at ressursene i større grad går til forebygging og til de store kronikergruppene. Det er dette Samhandlingsreformen virkelig handler om. Mange av tiltakene er ikke diagnosespesifikke, men like aktuelle for flere ulike helseproblemer. Derfor må vi se dem i sammenheng – ikke stykke dem opp.

Tilbudet til mennesker med sykdommer som kols og diabetes organiseres ikke best på siden, gjennom separate strategier, men i sammenheng og som sentrum for oppmerksomheten i helsetjenesten. Denne våren legger jeg fram to stortingsmeldinger – om folkehelse og om innovasjon i omsorg. I begge disse vil livsstilssykdommene stå sentralt. Forebygging, effektiv rehabilitering og et sammenhengende behandlingstilbud til kronikergrupper, slik som kolspasienter, vil være viktige temaer.

Tiltakene i Samhandlingsreformen skal gi kolspasienter en bedre hverdag. Mange kolspasienter har opplevd hyppige innleggelser på sykehus – svingdørspasienter ble de kalt – noe som må være en påkjenning. Utviklingen innen medisin og teknologi gjør at pasienter med kols nå kan få tryggere tilbud i hjemkommunen. Kommunene har fått økonomiske incentiver til å bygge opp alternative tilbud slik at innleggelser kan unngås, såfremt det er medisinsk forsvarlig.

Kommunene får også midler til å bygge opp øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud. Det vil si at pasienter med kjent kronisk sykdom kan få akutt hjelp i nærheten av der de bor. Mange vil dermed slippe påkjenningen ved sykehusinnleggelse. Når det gjelder fysisk aktivitet, har Samhandlingsreformen viktige tiltak gjennom bl.a. frisklivssentraler, med tilbud om fysisk aktivitet og om veiledning i alt fra kosthold til røykeslutt. Over 150 kommuner har nå dette tilbudet, og flere er på vei.

I 2013 har vi satt av 30 mill. kr som kommunene kan bruke til å utvikle gode modeller for hverdagsrehabilitering og behandling av kronikerne. Den nye fastlegeforskriften understreker fastlegenes ansvar for tett oppfølging av kronikere. Dette gir trygghet og mer tilgjengelig hjelp.

Lindrende behandling er også et viktig satsingsområde for regjeringen. Direktoratets veileder, som jeg pekte på, har et eget kapittel om lindrende behandling av mennesker som dør av kols, som svar på behov som ble avdekket i satsingsperioden. Mange ønsker å dø hjemme. Vi har derfor etablert en egen tilskuddsordning for å styrke kompetansen innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus. I tillegg gjør investeringstilskuddet til omsorgsplasser det mulig for kommunene å bygge flere palliative enheter.

Jeg oppfatter at vi er enige om viktigheten av å sette inn tiltak når det gjelder kols, for å forebygge, og for å tilby pasienter som har denne alvorlige sykdommen, best mulig behandling. Vi kan være uenige om strategi. Ved å videreføre alle hovedinnsatsområder fra vår kolsstrategi sammen med Samhandlingsreformens verktøy vil regjeringen sørge for et bedre og mer koordinert behandlings- og rehabiliteringstilbud til kronikergrupper som kols- og diabetespasienter.

Jeg tror at det fremover blir viktig å benytte det store forebyggingspotensialet vi har, bl.a. for å hindre at livsstilssykdommer utvikler seg til alvorlige kroniske sykdommer. Dette er også et spørsmål som gjelder sosiale ulikheter i helse, og må ses i sammenheng. Det vil stå sentralt i folkehelsemeldingen og i meldingen om innovasjon i omsorg.

Jeg vil til slutt si at vi lytter til de innspill vi får fra brukerorganisasjonene, og vi vil fortløpende vurdere ytterligere tiltak som kan målrette og heve kvaliteten på kolsarbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [19:17:03]: Regjeringspartiene avviser altså å få på plass en ny kolsstrategi, og lener seg tilbake og peker på Samhandlingsreformen og det folkehelsearbeidet som skal skje ute i kommunene. Som jeg sa i mitt innlegg, er kolspasienter de hyppigste svingdørspasientene i spesialisthelsetjenesten, med opptil 40 pst. reinnleggelser i løpet av et år.

Spørsmålet blir da: Er det etter statsrådens mening utelukkende trusselen om økte utgifter som følge av kommunal merfinansiering som skal få redusert antallet reinnleggelser, eller har statsråden ytterligere tiltak som kan begrense behovet for at kolspasienter må innlegges på sykehus så hyppig, med den belastningen det medfører for hver enkelt pasient?

Statsråd Jonas Gahr Støre [19:17:42]: Først må jeg få lov til å avvise at vi lener oss tilbake. Jeg oppfatter at vi virkelig holder trykket oppe på dette, integrerer arbeidet mot kols og får hjelp til kolspasienter i det ordinære helsevesenet tett ute der folk bor.

De økonomiske incentivene er bare en del av det. Jeg pekte i mitt innlegg på en rekke tiltak som er kommet gjennom strategiperioden, som vi nå integrerer: alt fra hvordan fastlegene jobber, hvilke diagnoseverktøy de har, denne veilederens betydning, støtte til etablering av frisklivssentraler, arbeidet mot tobakk, osv.

Jeg ser at det å vedta en strategi kan få det til å se ut som om man er veldig foretaksom og gjør noe målrettet – og vi har vedtatt strategier – men min mening er at en strategi sikrer en opptrapping, og så integrering. Det gjelder også for diabetes, som er et viktig og stort problem – med en viktig pasientgruppe. Det er når det integreres i det løpende helsevesen, blir forstått av de mange ulike aktørene og ikke blir stykket opp i enkeltstrategier, at jeg tror vi får til effektive tiltak på dette området.

Sonja Irene Sjøli (H) [19:18:54]: Statsråden sa nettopp at han ville lytte til brukerorganisasjonene. Jeg regner også med at han vil lytte til fagmiljøene. Han sa videre at han ville ta alle gode råd som måtte komme. Men nettopp fagmiljøene og pasientorganisasjonene, brukerorganisasjonene, krever jo en ny kolsstrategi, for de ser at det fremdeles er nødvendig, og at det er behov for det for å få konkrete tiltak.

Mener da statsråden at de tar feil, og at de ikke har innsikt i eller oversikt over hva som skal til av virkemidler for å kunne bedre tilbudet til kolspasientene?

Statsråd Jonas Gahr Støre [19:19:44]: Nei, jeg vil ikke ilegge dem at de tar feil. Jeg har respekt for at de ønsker fokus på sin sykdom. For å si det på den måten: Det er ofte slik at det står sterke pasientgrupper bak – og det er bra at vi har dem – og støtter opp under det arbeidet som gjøres.

Jeg har hatt møte med LHL. Vi gikk igjennom hele listen over de områdene de er opptatt av. Jeg opplever at vi ser veldig likt på tilnærmingen her. Men jeg har ansvaret for en helhetlig helsetjeneste og må se på bl.a. samspillet mellom spesialisthelsetjenestene, arbeidet i kommunene, fastlegen, veiledere – det apparatet vi setter i gang. Det jeg ser i oversikten over det, er at når det gjelder de kroniske sykdommene, må vi også ha en enhetlig tilnærming. Jeg anklager ikke en pasientorganisasjon for å ha et annet syn. Jeg lytter til det. Vi har lært mye av de samtalene. Men jeg er urolig for at hvis vi får en oppstykket helsetjeneste der vi har strategier for de ulike sykdommene, kan vi ende opp med fem, seks, syv, ti ulike strategier, som vil skape en dårlig virkemåte i hvordan vi vil at tjenestene skal fungere.

Bent Høie (H) [19:20:55]: Vi er nå inne i en situasjon med flere reformer i helsevesenet, bl.a. Samhandlingsreformen, og vi venter på en sak om omsorgsteknologi og bruk av ny teknologi. Et av de prosjektene som gjelder denne pasientgruppen, er KOLS-kofferten ved Dalane Distriktsmedisinske Senter i Egersund. Det er et prosjekt som svarer til Samhandlingsreformen gjennom at en får desentraliserte spesialisthelsetjenester. Det svarer til å ta i bruk ny teknologi ved at folk kan få hjelp hjemme, kan ha kontakt med helsevesenet hjemme, og det svarer til å gi denne pasientgruppen et bedre liv, rett og slett fordi en slipper å bruke så mye tid på sykdommen sin, og kan være hjemme og mestre sin egen situasjon.

Vil statsråden ta noen initiativ til at dette prosjektet får lov til å fortsette? Hvis ikke er jeg redd for at dette vil bli avsluttet før vi er kommet i gang med mange av de målsettingene som ligger i den meldingen som vi venter på fra regjeringen.

Statsråd Jonas Gahr Støre [19:21:57]: Jeg har fått demonstrert KOLS-kofferten, og jeg ser, som representanten sier, at det er viktige intensjoner der som er ivaretatt ved at man kan få behandling hjemme gjennom overføring, og det virker absolutt spennende. Jeg tror det er om lag 170 personer som har kunnet benytte seg av den.

Men jeg har innhentet informasjon fra Helse Vest om hvordan de ser på dette prosjektet. Jeg oppfatter ikke at det er avvist, slik jeg ser det er noen spekulasjoner i pressen om. Men jeg ser og forstår at de ønsker å evaluere erfaringen etter noen års bruk. Det handler om kostnaden rundt teknologi. Er dette den eneste måten å gjøre det på? Jeg tror vel en slik koffert kan koste opp mot 1 mill. kr. Finnes det andre måter? Det er det de ansvarlige foretaksmyndighetenes ansvar å vurdere. Men jeg er sikker på at de positive erfaringene ved evalueringen vil telle med. Dette er av denne type ting vi kommer til å komme inn på i nettopp stortingsmeldingen om bruk av teknologi, hvor vi nok gjennomgående ligger for lavt i vårt helsevesen. Så håper jeg det vil komme også kolspasientene til nytte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.