Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [12:35:12]: (ordførar for saka): Luftfarten spelar ei svært viktig rolle for at me skal ha eit velfungerande samfunn. Avinor sitt samfunnsoppdrag er å eiga, driva og utvikla eit landsomfattande nett av lufthamner – og også flysikringstenester. Luftfarten skal tilby eit effektivt, sikkert og miljøvenleg transportsystem med god tilkomst for alle. I tillegg skal transportsystemet dekkja samfunnet sitt behov for transport og fremja nasjonal og regional utvikling.

I det store og samansette samferdselsbiletet har me her til lands langt på veg lukkast i organiseringa og drifta av luftfarten, nettopp når det gjeld å nå målet om eit effektivt og sikkert transportsystem. Likevel er det slik at nye tider også inneber nye krav og nye løysingar. Ikkje minst gjeld dette luftfarten, som altså har ei svært viktig nasjonal oppgåve i vårt langstrekte land, men som også meir enn andre transportformer er ein del av det internasjonale.

Representantforslaget me i dag er inviterte til å debattera, har som tittel Modernisering av norsk luftfart, og fleire av dei delforslaga som her vert fremja, høyrer naturleg heime i ein slik diskusjon.

Likevel må eg seia at det for meg vert litt feil å gå heilt i djupna og fatta einskildvedtak i dag når det seinare i vår kjem sak til Stortinget om Nasjonal transportplan for åra 2014–2023 – og som eiga sak kjem meldinga om verksemda i Avinor. Begge desse store sakene vil handla om den framtidige luftfartspolitikken, og eg trur det er rettast at vedtak om framtidig luftfart vert fatta i den samanhengen.

Dette gjeld m.a. forslaget om å skilja flysikringsdivisjonen ut frå Avinor. Spørsmålet er til vurdering i Samferdselsdepartementet, og det vert for oss å handsama i den komande stortingsmeldinga om verksemda i Avinor.

Når det gjeld forslaget om sterkare nordisk samarbeid for flysikringsverksemda, har ein samla komité merka seg at Noreg har teke på seg å delta i eit internasjonalt samarbeid gjennom å slutta seg til NEFAB, der m.a. også Finland er med. I Innst. 25 S for 2012–2013 om saka er det uttrykt sterkt ønske om å integrera NEFAB og den dansk-svenske luftblokka.

Regjeringa jobbar altså aktivt for å få til ei slik integrering, og me parlamentarikarar kan i den prosessen også gjera vårt for å oppnå ei slik felles nordisk luftblokk.

For to veker sidan var eg med på Nordisk Råd si samling i Reykjavik. Der vart spørsmålet reist frå norsk side, og Næringsutskottet – som det heitte der – slutta seg til at dette skulle vera eit prioritert område. Eg fekk då på vegner av «utskottet» i oppdrag å utforma spørsmål til dei nordiske regjeringane gjennom Sverige sin samarbeidsminister, handelsminister Ewa Björling. Dette vert teke opp i Nordisk Råd si samling i Stockholm no i april.

Spørsmål om felles nordisk luftblokk på flysikring vil kunna omfatta viktige område som kompetanse, teknologiutvikling og organisering, og eg har i grunnen tru på at nordisk parlamentarikarsamling om dette verkeleg kan gjera susen i høve til å oppnå ønskt resultat.

Når det gjeld spørsmålet om utarbeiding av eit system for enklare tollhandsaming av flyreisande i transfer på norske flyplassar, er transport- og kommunikasjonskomiteen samla i si understreking av at ei forenkling på dette feltet vil vera svært positivt for dei reisande, og komiteen er av den oppfatninga at det vil gjera norske flyplassar meir attraktive.

Det er ei arbeidsgruppe som no har som siktemål å finna tidssparande og effektiviserande endringar i det systemet me i dag har for tollhandsaming for flyreisande i transfer på norske flyplassar. Dette er sikkert eit komplekst spørsmål, der spesielt dei tryggleiksmessige sidene må varetakast på ein god måte. Sjølv om det no vil vera rett å venta på den breitt samansette arbeidsgruppa sine tilrådingar, vil eg understreka at ein samla komité ønskjer ei løysing som gjer dette enklare for dei reisande.

Eg vil med dette fremja mindretalet sitt forslag om at representantforslaget vert å leggja ved protokollen.

Presidenten: Representanten Magne Rommetveit har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Sortevik (FrP) [12:40:19]: Dette er et godt initiativ og gode forslag fra Kristelig Folkeparti. Det er bra at Kristelig Folkeparti nå er mer på linje med Fremskrittspartiet på viktige felt innenfor luftfartspolitikken. Jeg sier dette på bakgrunn av at Fremskrittspartiet i 2008 ba om – og senere også har bedt om – en egen stortingsmelding om luftfart fordi vi mener dette området får for lite oppmerksomhet innenfor rammen av Nasjonal transportplan. Den gang og senere ganger er Fremskrittspartiet blitt avvist av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre og selvfølgelig også av regjeringspartiene. Men verden går altså fremover, også innenfor luftfartspolitikken. Innstillingen vi behandler i dag, viser at det er et flertall i transportkomiteen som består av Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet.

Luftfart er spesielt viktig i Norge. Flytransport er moderne kollektivtransport – effektivt, sikkert og miljøvennlig. Etterspørselen etter flytransport øker både i Norge og til og fra Norge. Samtidig er luftfarten i rivende global utvikling. Det slår også inn i Norge, og derfor er det på tide med nye grep i norsk luftfart. Dagens hovedmodell, basert på organiseringen av Avinor i et eget statlig selskap i stedet for som etat, er en god modell. Fremskrittspartiet vil bruke den modellen også innenfor vei- og jernbanesektoren. Men Avinor-modellen kan og bør forbedres. Ulike virksomheter bør skilles ut i egne selskap, og det er etter Fremskrittspartiets syn ikke gitt at alle selskaper helt eller delvis skal eies av verken Avinor eller staten.

Å skille ut flysikringstjenesten og styrke det nordiske samarbeidet vil bidra til at flysikringsvirksomheten blir mer robust, og at vi kan unngå bemanningskriser, som har plaget Avinor innenfor dette feltet, faktisk helt fra 2005. For øvrig regner jeg med at det blir grundig redegjort for i stortingsmeldingen om Avinors virksomhet, som regjeringen har varslet senere i år – den bør forresten snart komme.

Fremskrittspartiets mål er helt klart: Ingen forsinkelser grunnet mangel på flygeledere. Vi i Fremskrittspartiet kan faktisk glede oss. Vi gleder oss i dag over meldingen som Avinor har lagt ut på nettet om at de leier inn utenlandske flygeledere til Oslo kontrollsentral – helt i tråd med det Fremskrittspartiet har tatt til orde for lenge. Vi gleder oss over det.

Tollbehandling er et eget kapittel. Det er et viktig kapittel ikke minst på bakgrunn av økende utenlandstrafikk. Det er et viktig kapittel fordi vi har særnorske, strenge regler. Fremskrittspartiet vil ha på plass en ordning som praktiseres i utlandet, dvs. at reisende fra utlandet som skal videre med innenlandsfly, kan få enklere bagasjehåndtering. Når egen bagasje er identifisert og klarert, må den kunne gå direkte på bånd. Reisende må kunne gå direkte til avgangshall uten ny sikkerhetsklarering. Dagens ordning forsinker de reisende, og – ikke minst – dagens ordning øker reisendevolum i sikkerhetskontrollen, spesielt på Gardermoen. Vi vet alle at kostnadene knyttet til dagens sikkerhetsopplegg er langt over en milliard kroner. Det er derfor grunnlag for å se på endringer som både kan spare tid, og som kan spare kostnader. Fremskrittspartiet er kjent med at en tverrdepartemental gruppe har «sett» på dette, men vi har inntrykk av at arbeidet har stoppet opp. Derfor ber jeg statsråden svare konkret på om det finnes en gruppe som ser på forenkling, om den er ferdig med sitt arbeid, når den eventuelt blir ferdig, og hva som er statsrådens plan for å forenkle og forbedre tollklarering for flypassasjerer som kommer fra utlandet til Norge, og som skal videre utenlands.

Lars Myraune (H) [12:44:47]: Saksordføreren har redegjort for denne saken på en ganske grei måte, også om hvilke områder hvor det er mest aktivitet sentralt i departementet. Han har også understreket betydningen av luftfarten i Norge, og det er jeg svært enig i. Uansett hvor mye vei og bane vi bygger i Norge, kommer vi ikke unna at deler av geografien er sånn at det både er lønnsomt og praktisk å ha lufttrafikk. Saksordføreren sa også at trafikken øker, både innenlands og utenlands, og det gjør den ganske kraftig. Vi kunne lese, senest i dag, at det er utenlandstrafikken som vokser mest. Det er vel ikke særlig tvil om at den trafikken er med og bidrar til verdiskaping i Norge på en ganske fin måte.

Denne innstillingen inneholder tre forslag til vedtak. Når det gjelder det første punktet, er det svært viktig at man får et skille mellom flyplassdriften – lufthavndriften – og tårntjenesten, som også inkluderer underveistjenesten. Høyre støtter dette sterkt. Vi synes at dette burde ha vært gjort for lenge siden. Vi har hatt en utvikling de senere årene som har gjort at vi har hatt både streiker og mangel på personell, og som har ført til at fly har måttet stå på bakken eller har blitt forsinket på sine ruter. Mange har vært sterkt berørt av dette.

På enkelte flyplasser er det veldig hektisk aktivitet, og på enkelte andre er det nesten ikke aktivitet i det hele tatt, kanskje bare et par bevegelser i døgnet. Nå er det slik at man må ha bemanning hele døgnet uansett. Jeg jobbet ganske nært med den delen av tjenesten i min tid i Forsvaret, og det var ikke fritt for at det var mange som måtte være på vakt, men jeg visste mange ganger at det de neste åtte timene ikke ville komme noen fly. Det er arbeidstid som egentlig ikke blir så veldig produktiv, og derfor er det så viktig at vi får til en fleksibilitet på dette området. Det er positivt at det nå settes i gang forsøk med fjerndrift av kontrollen på en av flyplassene i Vesterålen, så vidt jeg vet. Det kan bli en ordning som kan innføres også andre plasser. Det er allerede innført i Sverige. Men det er også mulig for underveistjenesten å ha en sånn type fjerntjeneste. I min tid i Forsvaret, da jeg var ansvarlig for den delen av Luftforsvaret, innførte jeg en ordning hvor du kunne sitte hvor som helst i landet og drive kontroll med hvilken som helst flybevegelse hvor som helst i landet. Det er nå ti år siden dette ble innført i Luftforsvaret, og det er på tide at det også innføres for den sivile lufttrafikkens del, slik at du kan sitte i Bodø og kontrollere fly som kommer inn mot Oslo. Det har ikke vært gjennomført hittil. Det hadde vært en stor fordel. Vi så i går at Avinor har gjort en avtale med det svenske luftfartsverket, dvs. med LVF Aviation Consulting, om bemanning i Norge til sommeren. Det er veldig bra. Det er en flott utvikling som vi setter stor pris på.

Forslaget tar også for seg at vi bør få et sterkere nordisk samarbeid, og det er veldig viktig. Vi er klar over at både Avinor og Samferdselsdepartementet ønsket det i forhandlingene forut for NEFAB-etableringen, men at vi ikke fikk med Danmark og Sverige på dette samarbeidet. Vi håper at disse landene kan bli med etter hvert. Vi vet at det første møtet i NEFAB var i Oslo i forrige uke. Vi håper at Norge vil være aktiv når det gjelder å få i gang et slikt samarbeid framover.

Så til tollbehandling, som vi også synes er en svært viktig sak. Jeg har selv flere ganger kommet hjem fra utlandet og blitt stående og vente på min bagasje. Riktignok har det vært lett å komme gjennom tollkontrollen, men når du kommer på den andre siden, har det gjerne vært opptil én time ventetid før du får lov til å sjekke inn på neste fly, og i mange tilfeller har du da mistet det flyet. Dette er det gode grunner til å gjøre noe med, så jeg håper inderlig at det skjer. Det er flere land som har greid å få dette til og også flere av de andre tingene som er tatt opp i forslaget.

Vi støtter forslaget som vi selv er med på, og vi håper at regjeringspartiene, selv om de ikke stemmer for denne gangen, vil ta for seg disse viktige sakene på en grundig måte i den nye nasjonale transportplanen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:50:09]: Saksordføraren har på ein glimrande måte gjort greie for regjeringspartia sitt syn. Eg har likevel lyst til å ta ordet når det gjeld eit par ting som eg synest er interessante. Det eine er med tanke på den førre debatten, der me diskuterte vegsaker og bompengar opp og vegsaker og bompengar i mente. Debatten illustrerer pengebruken til Framstegspartiet der: inga prioritering, hundrevis av milliardar kroner. Det andre er at no er òg Framstegspartiet for å bruka veldig mykje pengar på toget. Det er positivt i seg sjølv. Det tredje er altså Avinor og bygging av flyplassar, der skal ein òg få dei pengane ein vil ha.

Det eg tenkte på då, var at dette er jo Spania, dette er spanskesjuka, ikkje den gamle, men den som har vore i Spania no, der du bruker pengar på alt mogleg utan å tenkja på at du må prioritera. Du byggjer altså flyplassar til milliardar av kroner som viser seg å ha sju daglege passasjerar. Det seier seg sjølv at det kan ikkje gå. Så byggjer du altså ut masse motorvegar, og du byggjer ut masse lyntog, som òg skal konkurrera med kvarandre. Då ser ein kva som har skjedd med framstegspartipolitikk i praksis i Spania. Det går i dass. Det går sånn som det gjer når du trur at marknadskreftene skal ordna opp i alt, og ikkje har nokon ideologisk profil, berre rå populisme og må seia ja til alt som folk krev. Syting ja, men òg syta for å svara at me har svaret på alle ting, utan at me må prioritera noko som helst. Eg har òg lefla med bruk av oljepengar, det veit Framstegspartiet veldig godt, men då har eg gjort det med ei prioritering og ein mogleg finansieringsmodell à la den som i Sveits på tog.

Så kan ein seia at Spania har vore styrt av sosialdemokratiet. Ja, det er delvis rett, men som de veit, når det gjeld det norske sosialdemokratiet, er det stor forskjell på det sosialdemokratiet me hadde i 2000–2001, som privatiserte Statoil og kom med helsereformer osv., og det sosialdemokratiet me har i dag, som er påverka av to andre parti. Men hovudutfordringa meiner eg Framstegspartiet må svara på, ikkje berre seia ja til alt som er dyrt – vegar, jernbane, flyplassar – og ikkje stå til ansvar for at ein faktisk òg må prioritera ei eller anna transportform. Ein må gjerne velja kva ein vil prioritera, men dei bør synleggjera for veljarane at dei prioriteter ein eller annan transportplan. Då trur eg det blir firefelts motorvegar – til Kirkenes var iallfall kravet før, men eg har ikkje høyrt Hoksrud seia det i dag. Det kan han jo seia dersom han held innlegg seinare.

Så vil eg problematisera litt omkring dette med norsk, som eg ser at Kristeleg Folkeparti, Høgre og andre er ute med, altså at flygeleiarane ikkje skal måtta kunna norsk. På sikt kan det henda at ein kan avvikla det heilt, men etter å ha hatt samtalar med flygeleiarar på Sola, som bl.a. er knytt opp til verksemd på sokkelen og òg andre flyruter, vil eg seia at det er eit visst element av sikkerheit i dette, som gjer at vi iallfall ikkje må gjera dette raskt, fordi ein bruker norsk som ein del av språket i tårnverksemda.

Så nordisk samarbeid: Sjølvsagt er me for det, og samferdselsministeren jobbar med det. Tollbehandling, som òg saksordføraren var inne på, er me einige om, men me har sannsynlegvis slite litt med det faste departementet me slit litt med når det er snakk om avgifter osv. Men det er no ei gruppe som jobbar for at me skal få til ei meir fleksibel ordning òg i Noreg.

Konkurranseutsetjing: Ja, det har vore prøvd før for å gjera ting billegare, men eg minner om at Riksrevisjonen påpeikte at då vegvedlikeholdet blei konkurranseutsett, blei det faktisk 100 pst. dyrare å driva med vegvedlikehald.

Til slutt: Me burde jo òg hatt ein runde om sosial dumping, som er det Framstegspartiet legg opp til i forhold til Norwegian, altså meir Ryan Air i Noreg. Eg tippar at dersom dei fekk makta, ville dei la Ryan Air flyga i Noreg og ikkje SAS og Norwegian.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:55:25]: (leiar i komiteen): Under Bondevik II-regjeringa blei luftfarten i Noreg modernisert. Det som tidlegare heitte Luftsfartsverket, blei fornya og omdanna til eit statleg aksjeselskap. Avinor såg dagens lys.

Avinor fekk heilt andre moglegheiter enn det som var tilfellet for gamle Luftfartsverket. Avinor kunne utvikle seg og leggje gode investeringsplanar for framtida. Det har gitt Avinor føreseielegheit og fridom til å møte ein marknad i endring. Suksessen har vore så stor at sjølv dei raud-grøne, som stemte imot fornyinga, ikkje reverserte dette da dei overtok makta i 2005.

No er det derimot på tide med nye forbetringar. Då Avinor blei etablert av Bondevik II-regjeringa, skreiv regjeringa til Stortinget at

«Luftfartsverkets framtidige struktur og organisering må vurderes løpende og bl.a. ses i sammenheng med strukturell og markedsmessig utvikling innenfor luftfarten».

Da dei raud-grøne overtok, stoppa fornyinga av luftfarten. Mangel på flygeleiarar, med store forseinkingar som resultat, er berre eit eksempel på kva som skjer dersom ein ikkje tilpassar seg endra marknadsforhold. Eg helser derfor velkommen konkurranseutsetjing av tårntenestene. Eg meiner tida er overmoden for å skilje flysikringsverksemda ut frå Avinors lufthamndrift. Det vil betre føreseielegheita, det vil opne for eit tettare nordisk samarbeid, og det vil auke tilgangen på kompetanse, bl.a. flygeleiarar. Målet er færre forseinkingar og eit betre tilbod til alle.

I dag er det allereie eit godt samarbeid mellom Sverige og Danmark i utveksling av arbeidskraft og kompetanse innan luftfarten. Noreg må bli ein meir integrert del av denne kompetansemarknaden. Eg ser det òg som ein liten siger at Avinor no er med på å leie inn flygeleiarar frå eit svensk selskap, bl.a. for å forbetre situasjonen til neste sommar.

Dessutan må me òg få bort kravet om at alle flygeleiarar må snakke norsk. Til det som representanten Langeland tar opp her: I dag er det altså eit krav om at alle må snakke norsk, og det er eit merkeleg krav frå Avinor når me har mangel på flygeleiarar, og kommunikasjonen er på engelsk.

Sommarens flygeleiarkaos har avslørt at Avinor ikkje har ein god nok organisatorisk kontroll. Avinor må rydde opp for å få forsvarlege feriar og beredskapsrutinar. Me må unngå at den same situasjonen oppstår igjen. Då fortener Avinor ein betre verktøykasse enn dei har i dag. Dessverre ser det ut til at dei raud-grøne sin motstand mot konkurranseutsetjing er med på å hindre fornyinga. Samtidig har eg lyst til å seie at eg opplever saksordføraren sine ord om at dette er noko ein ønskjer å sjå på i NTP, og at ein i eigarskapsmeldinga vil kome tilbake til ulike spørsmål, som positive signal.

Eg synest òg det er bra at ein ser på det som går på organiseringa av reisande frå utlandet som landar på Gardermoen og skal vidare til andre flyplassar i Noreg, at me kan få ein struktur som minner om den me har i Sverige. Der blir både sikkerheita vareteken og Tollvesenet sine oppgåver blir varetekne. Me har hatt ei arbeidsgruppe som har jobba vel og lenge med dette. Eg ser fram til at den arbeidsgruppa kjem med eit resultat som gjer at me får til ei reell forenkling og forbetring. Det skapar stor irritasjon at det er slik at me må sjekke ut bagasjen, gå gjennom sikkerheitskontrollen på nytt og sjekke inn på nytt. Det er med på å skape byråkrati og kontroll som viser seg å vere unødvendig, og andre naboland løyser dette på ein betre måte. Derfor ser me fram til at arbeidsgruppa kjem med eit forslag til forenkling, og eg håpar at statsråden kjem hurtig med endringar til Stortinget.

Borghild Tenden (V) [13:00:33]: Mye er sagt i denne saken allerede, så jeg skal nøye meg med en stemmeforklaring. Venstre støtter helhjertet opp om de tre forslagene fra Kristelig Folkeparti og de øvrige opposisjonspartiene.

Som komiteens leder nettopp sa, skjedde det en betydelig modernisering under Bondevik II-regjeringen, noe som har gitt Avinor stor frihet til å utvikle seg i det moderne markedet. Så har lite skjedd etter Bondevik II, og tiden er absolutt moden for å foreta de endringene som opposisjonspartiene foreslår her i dag. Forslagene får altså Venstres støtte.

Statsråd Marit Arnstad [13:01:26]: Avinor har i dag ansvaret både for lufthavnene og for flysikringstjenestene. Flysikringstjenestene er i dag organisert i en egen divisjon. Gjennom sin § 10-plan, levert til eierdepartementet, har Avinor foreslått at flysikringsdivisjonen skilles ut som et eget heleid datterselskap. Avinor har videre en ambisjon om å ha en ledende posisjon i den nordeuropeiske luftromsblokken, NEFAB, og eventuelle utvidelser av den. Dersom tårntjenester skulle konkurranseutsettes i framtiden, har selskapet også som mål å være dominerende på sitt hjemmemarked.

Samferdselsdepartementet som eier er nå i ferd med å vurdere de forslagene som er lagt fram fra Avinors styre. I den forbindelse har departementet fått utarbeidet en rapport i regi av det danske konsulentselskapet Integra. Integra-rapporten viser at spørsmålet om konkurranseutsetting og engasjement i utlandet for flysikringsvirksomheten reiser en rekke spørsmål som vil trenge en nærmere utredning.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til disse spørsmålene samt spørsmålet om utskilling av flysikringsdivisjonen i et eget datterselskap i forbindelse med eiermeldingen om Avinor. Departementet vil imidlertid vise til at Norge på området for undervegstjenester allerede har tatt på seg forpliktelser om et internasjonalt samarbeid gjennom tilslutningen til den nordeuropeiske funksjonelle luftromsblokken NEFAB. Departementet viser videre til at vi har et sterkt ønske om et tettere nordisk samarbeid for undervegstjenestene i framtiden, f.eks. gjennom en integrasjon av NEFAB og den dansk-svenske luftromsblokken.

Når det gjelder situasjonen i flysikringstjenesten ellers, er det styret og den daglige ledelsen i Avinor som har ansvaret for å iverksette tiltak som er nødvendige for å sikre en tilfredsstillende robusthet i flysikringstjenestene, altså i tjenesteytingen. Samferdselsdepartementet følger dette arbeidet tett som myndighet for luftfarten og som forvalter av det statlige eierskapet i Avinor.

Som myndighet har Samferdselsdepartementet utpekt Avinor som nasjonal yter av flysikringstjenester. I forbindelse med at Samferdselsdepartementet forlenget vedtaket i fjor høst, altså høsten 2012, ble det også bestemt at Luftfartstilsynet fra nå av kan be Avinor om å legge fram planer for å forsikre seg om hvordan robustheten i tjenesteytingen kan ivaretas og også forbedres. I tillegg kan også Luftfartstilsynet nå be om detaljerte planer og redegjørelser for hvordan Avinor vil sikre bemanning av flygeledere. Videre innførte Samferdselsdepartementet i 2012 et nytt system for ytelsesstyring. I ytelsesstyringssystemet måles Avinors flysikringstjenester på områdene avgiftsnivå og forsinkelser i tillegg til sikkerhet og miljø.

Samferdselsdepartementet vil ellers vise til at Luftfartstilsynet nylig har gjennomført en høring av et forslag om at det ikke lenger skal stilles krav om norskkunnskaper for å kunne arbeide som flygeleder i en kontrollsentral. Den saken er nå til behandling i Luftfartstilsynet.

Som resultat av den felles tollunionen er hovedregelen innenfor EU at tollbehandlingen skal skje på den endelige destinasjonsflyplassen, samtidig som EUs securityregelverk sikrer at passasjeren ikke skal behøve å gå gjennom sikkerhetskontrollen mer enn én gang i løpet av en flyreise. Sverige og Finland har fått unntak fra denne hovedregelen og har innført et system med forenklet tollbehandling i Stockholm og Helsingfors uten at passasjeren må gjennom en ny sikkerhetskontroll.

Forenklet tollbehandling for passasjerer som kommer fra utlandet, og som skal videre med innenriksflyvninger i Norge, vil være et positivt tiltak også for norske reisende. For Norge reiser saken noen vanskelige problemstillinger som må løses, ikke minst tolletatens mulighet til å opprettholde grensekontroll på dagens nivå så vel som de økonomiske konsekvensene av ulike alternativer for forenklet transfer.

Samferdselsdepartementet har derfor i samråd med Finansdepartementet nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utrede dette. Gruppen har representanter fra luftfartsnæringen, politi og tollmyndigheter og er bedt om å vurdere ulike alternativer for endringer i dagens system. Den endelige rapporten fra arbeidsgruppen foreligger ennå ikke, men regjeringen vil ta stilling til arbeidsgruppens anbefaling så snart rapporten foreligger.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:06:17]: To ting – eiermeldingen, kort om den: Når kommer den? Vi håper jo med spørsmålet å understreke at den ikke må komme i innspurten av NTP-behandlingen i Stortinget. Derfor bør den komme så raskt som mulig.

Nr. 2, tollbehandling: Hvor lenge har gruppen som jobber med saken, vært i arbeid? Det er det ene jeg lurer på. Det andre er: Vil konklusjonen komme i samme eiermelding som jeg etterlyste i første delen av replikken? Hvilket syn har regjeringen på behovet for å forenkle tollbehandlingen for passasjerer som kommer til Norge?

Statsråd Marit Arnstad [13:07:01]: Når det gjelder spørsmålet om forenklet transfer, er det ikke mulig for meg å si med sikkerhet når det resultatet foreligger. Det er vanskelig å forskottere arbeidet, og derfor også vanskelig å si eksakt når regjeringen vil komme tilbake med spørsmålet overfor Stortinget. Regjeringens holdning til spørsmålet vil en få klarhet i når regjeringen har behandlet det arbeidsgruppen har å komme med av anbefalinger.

Når det så gjelder spørsmålet om eiermeldingen, kan jeg heller ikke tidfeste nøyaktig når den kommer. Jeg kan ikke si det med sikkerhet. Men det er klart at vi ønsker at Stortinget skal få mulighet til å behandle de spørsmålene, fordi det også er viktig for Avinor, og fordi det er kommet til uttrykk gjennom en § 10-plan, der Avinors styre har tatt til orde for en rekke tiltak. Men det er vanskelig å være nøyaktig og eksakt på dato, sjølsagt. Så er det også enkelte spørsmål knyttet til luftfart og Avinor som også må omtales i Nasjonal transportplan.

Presidenten: Presidenten kan opplyse at det hadde vært enkelt å svare på det, ved å si at Stortinget har satt en frist for alle meldinger i år 1. mai dersom det skal behandles av dette storting.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:08:29]: Eg vil takke statsråden for eit godt innlegg. Eg er einig i så å seie kvart ord.

Eg har lyst til å ta opp det som går på den arbeidsgruppa som jobbar. Den blei sett ned før sommaren 2011, dvs. at den no har jobba i snart to år. Dei ser altså på korleis me kan skape forenklingar for flyreisande som bl.a. landar på Gardermoen og skal vidare til ein annan flyplass. Når det gjeld eigarmeldinga, har me da eit svar frå denne arbeidsgruppa når me får meldinga i vår? Eller er det sånn at me må vente til eit nytt storting, og at det vil ta over tre år frå arbeidsgruppa blei nedsett, til ein kan få ei behandling av denne saka i Stortinget?

Statsråd Marit Arnstad [13:09:23]: Jeg er glad for at presidenten kan hjelpe meg med datoen når det gjelder den endelige fristen, men jeg kan fortsatt ikke forskottere akkurat når meldingen kommer. Jeg er klar over at dersom Stortinget skal få mulighet til å behandle den, gjelder det en frist for det.

Når det så gjelder forenklet transfer, har arbeidsgruppen vært i arbeid en god stund.

Jeg tror heller ikke det er noen hemmelighet at det nok er litt delte meninger mellom de ulike etatene omkring dette spørsmålet, og at det er sider ved det som synes komplisert når du ser på de ulike delene av næringens og myndighetenes – særlig tollmyndighetenes – utfordringer. Det er et mål for regjeringen at vi skal få behandlet også det i løpet av våren. En mulighet er også å orientere Stortinget og gi Stortinget mulighet til å drøfte det i forbindelse med eiermeldingen om Avinor. Men det er det ikke tatt endelig stilling til.

Presidenten: Siste replikk går til Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [13:10:34]: Da blir det mer tollbehandling.

Én ting er å ha som mål å få behandlet et eventuelt resultat fra denne arbeidsgruppen som har brukt ufattelig lang tid, noe helt annet er å ha som mål å få på plass en forenkling. Jeg merket meg fra statsrådens innlegg at de to EU-statene Sverige og Finland har fått unntak fra EUs eget regelverk. Da gjentar jeg: Hva er ambisjonen for denne regjeringen? Er det en forenkling i tollbehandlingen for flypassasjerer som kommer til Norge – på linje med det man har fått til i Sverige og Finland? Det vil jeg gjerne ha et avklarende svar på.

Statsråd Marit Arnstad [13:11:15]: Det er riktig at arbeidsgruppen også vurderer akkurat den ordningen som har blitt innført på Arlanda, og ser på om det er mulig å innføre den på Gardermoen. Det er et av løsningsalternativene vi håper å få oversikt over når arbeidsgruppens rapport foreligger. Den typen løsning som Sverige gikk inn for, kunne være én mulighet for en positiv løsning også for reisende i Distrikts-Norge, men før regjeringen tar stilling til det, må den gå igjennom de ulike alternativene fra arbeidsgruppen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Gullvåg (A) [13:12:18]: Det gode med debatter av denne typen er at de i klart språk forteller hva vi har i vente dersom Stortinget mot formodning skulle få et borgerlig flertall og en Høyre- og Fremskrittsparti-ledet regjering etter stortingsvalget til høsten.

Vi står i så fall foran en betydelig konkurranseutsetting og privatisering av Avinor-systemet – ikke som resultat av en dyp og omfattende analyse av konsekvenser og alternativer, men som en reaksjon på en ytterst kjedelig situasjon i forbindelse med fjorårets ferieavvikling. Det er – med respekt å melde – et nokså spinkelt grunnlag for så vidt grunnleggende endringer i norsk luftfartspolitikk, og det forundrer meg at Kristelig Folkeparti og komitélederen kan fremme et så vidtgående forslag, uten tanke for de sikkerhetsmessige og beredskapsmessige konsekvensene av en slik endring.

Høyre og Fremskrittspartiet har for lengst opphøyet konkurranseutsetting av offentlig virksomhet til et ideologisk prinsipp. Nå følger Kristelig Folkeparti etter. For meg står det klart at Avinor-systemet ikke vil overleve et regjeringsskifte. Kryssubsidieringsprinsippet, som gir liv til de aller fleste av landets flyplasser, ofres nå på konkurransens alter. Til gjengjeld får enten skattebetalerne gleden av å dekke flyplassunderskuddene over statsbudsjettet, eller så må flyplassavgiftene på kortbanenettet heves kraftig. Smått om senn kan vi kanskje også regne med at det legges ned en og annen flyplass her og der – fortrinnsvis i Distrikts-Norge.

Da er det ganske naturlig at Fremskrittspartiet – med støtte fra Høyre – også vil slippe inn underbetalte asiatiske flymannskap i norsk og skandinavisk luftfart. Fremskrittspartiet har til og med den frekkhet å mene at regjeringen etter en høringsrunde med 900 høringssvar har truffet en lite gjennomtenkt konklusjon – som om Fremskrittspartiet er et parti som utmerker seg med gjennomtenkte løsninger på dette og hint.

Det gjør selvfølgelig ikke inntrykk på høyrepartiene at samtlige arbeidstakerorganisasjoner i norsk luftfart advarer mot en ytterligere liberalisering av norske regler. Regjeringen har valgt å holde fast på et norsk og europeisk regelverk, hvis hensikt nettopp er å skjerme viktige arbeidsplasser i norsk og skandinavisk luftfart fra undergravende konkurranse fra billige flymannskap fra lavkostland i Østen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:15:16]: Det var interessant å høre hva foregående taler sa. Når jeg hører på Gullvåg og hans kamp mot sosial dumping og alt mulig, er det i hvert fall interessant at han tar det opp i akkurat denne debatten, hvor vi har en statsråd som eier et selskap som har kjøpt opp utenlandske selskaper, og bruker disse selskapene i Norge med lokal lønn i helt andre land.

Det Fremskrittspartiet har sagt når det gjelder Norwegian, er at Norwegian, på samme måte som SAS – som flyr med delvis asiatisk ansatte inn til Skandinavia – også burde ha den samme muligheten på sine flyvninger.

Det som egentlig gjorde at jeg tok ordet, var at jeg hørte på representanten Langeland. Jeg skjønner at han egentlig ikke var så interessert i å diskutere hva dette handler om, men han var veldig interessert i spansk politikk. Jeg får ofte kritikk for at jeg diskuterer og forteller hvordan andre land løser i hvert fall noen av utfordringene sine, men da må det være greit for representanten Langeland å ha med seg at det var vel sosialistene som har gjort alt det han ikke liker. I 2011 var det – så vidt jeg har kunnet bringe på det rene – de borgerlig som overtok for å rydde opp i skakkjøringen etter sosialistiske partier som ikke bestemte seg for hva de faktisk ville gjøre på samferdselsområdet.

Til representanten Langeland: Jeg kan berolige ham med at Fremskrittspartiet er opptatt av hvordan vi bruker pengene, og at de blir brukt på en fornuftig og god måte. Men når Langeland har 900 mrd. kr til høyhastighetstog eller lyntog mellom de fem største byene i Norge, ønsker Fremskrittspartiet heller å bruke deler av de pengene på å modernisere den jernbanen vi har i dag, og sørge for at intercitytrianglet, Ringeriksbanen og Bergensbanen får en fart på over 200 km/t, i stedet for å drømme om 300–400 km/t, som Langeland sikkert gjør.

Vi mener at vi da også kan bruke mye penger på å ruste opp veinettet vårt, for det er fornuftig.

Vi mener også at det er fornuftig å bruke penger på luftfarten. For mange i Norge – spesielt i Nord-Norge og på deler av Vestlandet – er luftfarten det samme som kollektivtilbudet er for mange i Oslo.

Dette er viktige ting og områder å ha fullt trøkk på, og jeg er glad for at statsråden sier at hun i hvert fall skal vurdere det. Jeg hadde håpet at man fikk en avklaring før sommeren på hvordan vi kan få til en bedre tollklarering, slik at også folk som bor andre steder i landet, og som skal videre, slipper å måtte gå ut og så inn igjen på nytt for å komme seg videre til dit reisen slutter.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er sak nr. 5 vi har til behandling, og den gjelder luftfarten, etter det jeg har forstått.

Magne Rommetveit (A) [13:18:27]: Det høyrest kanskje litt merkeleg ut at saksordføraren, som eigentleg brukte sitt innlegg til å seia at me ikkje skal diskutera dette no, dette skal me diskutera når me har NTP og eigarmeldinga om verksemda i Avinor, likevel vil takka for debatten. Eg synest debatten har vore bra. Me har eigentleg fått klargjort at me har moderne luftfart i Noreg, me har følgt opp den utviklinga som har vore, og det er brei semje om kva for viktige ting me må satsa på framover. Difor synest eg at debatten òg har vist at påstanden om at alt har stansa opp etter at denne regjeringa overtok, fell på si eiga urimelegheit. Det har aldri vore så stor aktivitet i luftfarten som det har vore dei siste åra.

Luftfarten er vel – utan å snakka ned andre transportformer – noko av det me i transportsamanheng er mest stolte over, både me som er her i Stortinget, og andre som balar med transport. Eitt eksempel eg høyrde om no, var at CNN, eller kven det var, var på Gardermoen for å laga ein stor tv-serie og visa verdas beste vintervedlikehald på flyplass. Det er òg ein del av dette.

Eg synest at me oppe i dette skal senda ein takk, ikkje berre til oss sjølve for alt det gode me har gjort, og alt det gode me kjem til å gjera i eigarmeldinga og i NTP, men òg til alle dei som jobbar i luftfarten, som verkeleg er dedikerte og står på nettopp fordi me skal ha eit godt tilbod. Det viser òg at me er moderne, at me er i utvikling, og endå fleire steg i den utviklinga vil koma i eigarmeldinga og forhåpentlegvis òg i Nasjonal transportplan.

Steinar Gullvåg (A) [13:20:52]: På samme måte som representanten Hoksrud fant mitt innlegg interessant, synes jeg hans innlegg var spesielt interessant. Det er interessant at høyrepartiene tillater seg å kritisere regjeringen for at den ikke dispenserer fra utlendingsforskriften og tillater at billig flymannskap fra fortrinnsvis Østen får operere i norsk luftrom, for det forteller ganske klart hvilke prinsipper de selv ville legge vekt på ved utformingen av ny luftfartspolitikk om så galt skulle skje at de kom i posisjon.

Tilgangen til billig utenlandsk flymannskap er ikke bare overordnet norske regler, retningslinjer og arbeidsplasser, det er sosial dumping satt i system. Det er slik høyrepartiene tegner framtiden til internasjonal luftfart. Og de som ikke følger med på ferden til Ryan Air og Norwegian, har altså ikke livets rett, ifølge disse partiene. Når Norwegian nå truer med å flagge ut i protest mot norske rammebetingelser, ønsker jeg dem faktisk lykke til på reisen. Enda bra at EU nå synes å ta initiativ til å knesette visse prinsipper for de ansattes arbeidsbetingelser, tilhørighet og skatteforhold i luftfartsindustrien.

Alle som jobber i norsk luftfartsindustri, bør merke seg dette. De som ved valget til høsten slipper en stemmeseddel i urna til fordel for høyrepartiene, kan umulig sette særlig pris på jobbene sine.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.