Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [14:06:46]: (ordførar for saka): Eg er glad for at representantforslaget set på dagsordenen moglegheitene det offentlege har til å dele informasjon seg imellom for å avdekke kriminalitet.

Vi har i dag mange offentlege etatar som arbeider innafor kvart sitt område, men som til saman kan sitje på informasjon som er av interesse for politiet eller PST. Målet må derfor vere å finne ein balanse mellom det å gjere det mogleg å dele viktig informasjon og det å ta vare på personvernet.

Når vi no snakkar om offentlege etatar og den informasjonen dei sit på, må eg presisere at teieplikta er noko som for meg står høgt. Folk skal ikkje ha ein generell grunn til å bli bekymra for å ha kontakt med offentlege etatar. For at eit velferdssamfunn skal fungere, er det avhengig av tillit mellom brukar og det offentlege. Derfor meiner eg vi skal vere forsiktige med å gå inn for altfor opne sluser mellom etatane. Når det er sagt, finst det tilfelle der det absolutt er på sin plass at informasjonen blir delt.

Det er mange eksempel på at tverrsektorielt samarbeid kan vere viktig for å avdekke ulike typar kriminalitet. Det kan handle om utveksling av informasjon mellom Nav og UDI for å sikre at trygdeytingar ikkje blir misbrukte, eller det kan handle om opplysningar som kan vere nødvendige for PST for å hindre terror. Denne tematikken har ikkje vorte mindre aktuell etter 22. juli, og det er noko som òg blir kommentert av Gjørv-kommisjonen. Dei seier at dersom ein offentleg etat har mistanke om terrorplanlegging, skal han kunne varsle PST. Dette er noko som det er lett å si seg einig i. Men det vil vere behov for klare og vel gjennomtenkte rammer. Det er viktig for å kunne skilje mellom ulike typer saker. Kvar skal terskelen gå? Kven skal varsle? Og i kor lang periode skal informasjonen kunne delast? Det er mange spørsmål ein kan og må stille seg.

Det er derfor viktig at vi går fram på rett måte når vi no skal sjå på korleis vi kan gjere det lettare å avdekke kriminalitet. Vi må passe på at tersklane ikkje blir for låge for kriminalitet som ikkje er alvorleg. Vi skal vere eit samfunn som hegnar om teieplikta det offentlege har, og som klarer å skilje i behovet for informasjonsdeling ved ulike alvorsgradar av kriminalitet. Så er vi alle einige om at vi må ta nødvendige grep for lettare å kunne avdekke alvorleg kriminalitet. Eg er derfor glad for at regjeringa har sett ned ei tverrdepartemental gruppe for å sjå nettopp på denne problemstillinga. Det er rett å vente med å gjere konkrete vedtak til dette arbeidet er ferdigstilt og ei anbefaling er klar.

Eg synest det er bra at forslagsstillarane har fått i gang ein politisk debatt om dette også for heile Stortinget, og så må vi sørgje for at saka blir følgt opp konkret. Eg legg til grunn at det vil kome målretta og vel gjennomtenkte forslag tilbake til Stortinget så snart det er mogleg.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:09:53]: Først vil jeg takke for saksordførerens skryt til forslagsstillerne og for at hun, som en representant for regjeringspartiene, langt på vei støtter opp om forslagene og sier at dette er noe regjeringen vil arbeide videre med.

Formålet med å fremme Fremskrittspartiets forslag er jo nettopp at vi til stadighet ser at skottene mellom etatene gjør det vanskeligere for politiet og påtalemyndigheten å utøve det arbeidet som de er satt til å gjøre, nemlig å bekjempe den kriminaliteten som vi alle er enige om at vi skal bekjempe. Og, som det helt sikkert er kjent for resten av medlemmene i justiskomiteen, så er jo også det som etterspørres og foreslås i dette forslaget, noe som politiet peker på når vi er ute og besøker politidistriktene. De møter for store begrensninger i sin etterforskning i møte med andre offentlige etater, og det er også pekt på noen nye forslag i debatten så langt.

Vi må få en bedre informasjonsflyt mellom etatene når det gjelder denne typen opplysninger. Vi kan ikke la personvern og taushetsplikt gå så langt at vi får denne typen tette skott mellom etatene. Politiets tilgang til offentlige registre og dokumenter må gjøres enklere. Det er jo slik at de kriminelle tar i bruk stadig nye virkemidler, og vi får også stadig større internasjonale forgreninger når det gjelder den kriminaliteten som er i Norge.

Derfor har Fremskrittspartiet fremmet tre forslag hvor vi i det første ber om lovendringsforslag, slik at offentlige etater seg imellom kan utveksle informasjon der det foreligger mistanke om straffbart brudd på regelverk. Det er tydelig at politiet må synliggjøre hvorfor de skal gå inn i f.eks. førerkortregisteret.

Og så foreslår vi i forslag nr. 2 at det fremmes forslag om nødvendige lovendringer for å sikre at politiet raskt får tilgang til informasjon fra aktuelle offentlige registre når politiet har skjellig grunn til mistanke om at en straffbar handling er begått. Man må altså ha skjellig grunn til mistanke. Men tidsaspektet er også utrolig viktig i etterforskning av denne typen saker.

I forslag nr. 3 pekes det på at vi trenger nødvendige lovendringer for å sikre Politiets sikkerhetstjenestes tilgang til informasjon fra aktuelle offentlige registre når PST registrerer sak om en konkret person. Dette er jo et tema som stadig blir mer og mer aktuelt, og hvor PSTs arbeid hindres, men for fremtiden ikke bør hindres av nettopp skott mellom etatene. Og er det etater som har god erfaring og systematikk med å håndtere taushetsbelagte opplysninger, så er jo det nettopp politi, Politiets sikkerhetstjeneste og påtalemyndigheten. Så her er det nok lite å bekymre seg om i så måte.

Så ønsker jeg å påpeke to inkurier i innstillingen. Det første er at Fremskrittspartiet absolutt bør være med på Høyres merknad og også Høyres forslag, nr. 4.

Jeg tar opp de tre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslag han refererte til.

André Oktay Dahl (H) [14:14:39]: Da får jeg takke for støtten til forslaget fra Høyre og ta det opp, slik at det er mulig å støtte det ved voteringen etterpå.

Jeg skal være veldig kort. Jeg viser i all hovedsak til saksordførers innlegg og begrunnelsen vår for ikke å støtte forslagene slik de foreligger. De har gode intensjoner, men er etter Høyres oppfatning for vidt formulert og kan ramme i overkant mye. Vi imøteser grundige utredede saker fra regjeringen om disse spørsmålene for å være sikre på at vi har et lovverk som både er oppdatert og samtidig tar tilbørlig hensyn til nødvendige personvernhensyn.

Grunnen til at vi tar opp vårt forslag, som da får støtte her i salen i dag, er at da vi behandlet politiregisterloven, var Stortinget enig om at man da hadde funnet en fornuftig balanse mellom personvernhensyn og hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men de effektene man har sett av enkelte forslag til forskrifter basert på det som var Stortingets enighet, er et lite stykke unna. Ikke-sensitiv informasjon – f.eks. anledningen Kripos har til å søke i pass – mener vi at man umiddelbart burde få muligheten til å søke i. Vi tror – basert på den debatten vi hadde i Stortinget den gangen, og signaler som også er gitt i media før og etter loven av f.eks. enkelte av Arbeiderpartiets representanter – at den forskriften og måten den er utformet på, ikke er i pakt med det Stortinget i sin tid forutsatte.

Jeg tar som sagt opp vårt forslag og håper også at flere partier kan støtte det forslaget slik at politiet får muligheten til å søke der det er snakk om ikke-sensitive opplysninger.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Grete Faremo [14:16:45]: Innledningsvis bemerker jeg at taushetsplikt for visse typer informasjon er en grunnleggende forutsetning for tilliten mellom forvaltningen og den enkelte. Taushetsplikten er likevel ikke absolutt. Det foreligger mange hjemmelsgrunnlag for å gi taushetsbelagte opplysninger til andre aktører ved behov. Jeg nevner forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 og nr. 6. Nr. 5 åpner for at et forvaltningsorgan kan gi andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelser med organet om avgjørelser som er truffet og ellers de opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov eller instruks. Det siste alternativet vil f.eks. kunne gi Arbeidstilsynet mulighet til å utveksle taushetsbelagt informasjon med skattemyndighetene og Nav for å bekjempe svart arbeid. Nr. 6 åpner på visse vilkår for å gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller kontrollmyndigheter. Det foreligger således allerede omfattende muligheter for å kunne utveksle informasjon om lovbrudd innenfor rammene av gjeldende rett.

Når det gjelder spørsmålet om en eventuell utvidelse av mulighetene for informasjonsutveksling, krever dette nærmere utredning. På bakgrunn av regjeringens forebyggingsstrategi, Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap – trygghet – utjevning, er det opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe for å gjennomgå regelverket om informasjonsplikt og taushetsplikt. Hensikten er å sikre mer effektiv informasjonsutveksling mellom etater i alvorlige tilfeller. For tiden avventer gruppen en kartlegging av praksis. Dette arbeidet utføres av NOVA i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg finner det naturlig å avvente denne kartleggingen før eventuelle tiltak vurderes.

I en del tilfeller vil det være viktig for etterforskningen av lovbrudd at politiet kan få utlevert opplysninger fra ulike forvaltningsregistre, men lovgivningen begrenser adgangen til å benytte personopplysninger til andre formål enn de er innhentet for. I straffeprosessloven kapittel 16 er det åpnet for å ta beslag i eller pålegge utlevering av opplysninger, men vilkårene innebærer at dette er en noe tungvint framgangsmåte. Reglene dekker dessuten ikke behovet for opplysninger i saker om forebygging. Disse reglene vil heller ikke være særskilt tilpasset situasjoner der politiet selv innehar opplysningene, slik situasjonen er for passregisteret. Regelverket tilknyttet forvaltningsregistre vil derfor bli gjennomgått. Departementet er i innspurten med et høringsnotat med forslag til endringer i passloven. Forslaget vil åpne for at politiet kan bruke opplysninger fra passregisteret i en rekke situasjoner der det er behov for å avklare en persons identitet, og ved forebygging og etterforskning av straffbare forhold av et visst alvor. Videre har vi tatt opp behov for endringer av reglene vedrørende opplysninger om førerkort. Målet er hele tiden et regelverk med en god balanse mellom hensynene til personvern og en effektiv bekjempelse av kriminalitet.

22. juli-kommisjonen har anbefalt at taushetsreglene i lovgivningen harmoniseres med regler for PSTs arbeid, slik at PST kan få tilgang til relevant informasjon fra andre etater i tilfeller der tjenesten har lov til å registrere opplysninger eller opprette sak. Kommisjonen uttaler videre at taushetsregler ikke bør være til hinder for at andre offentlige etater kan tipse PST, dersom etatene oppfatter at det er grunn til å undersøke om det foregår terrorplanlegging. Jeg vil følge opp denne anbefalingen i samarbeid med andre statsråder. Arbeidet med endringer i passloven omfatter utvidet adgang til bruk av opplysninger fra passregisteret, også for PST.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

André Oktay Dahl (H) [14:20:56]: Bare et kort oppklaringsspørsmål: Oppfatter jeg statsråden riktig, at hun har lagt til rette for at Kripos får tilbake den søkemuligheten de hadde før forskrift til politiregisterlov ble vedtatt?

Statsråd Grete Faremo [14:21:14]: Hvis jeg forstår representanten riktig, har vi på bakgrunn av den beslutningen som ble tatt i Datatilsynet om hvordan man praktiserte bruken av dette registeret, klargjort at det ikke var tilstrekkelig hjemmel i dagens regelverk. Det er dette vi nå tar opp, og vi kommer tilbake med forslag til en helt tydelig hjemmel for å kunne gjenopprette den søkemuligheten.

André Oktay Dahl (H) [14:21:46]: Når vil en slik hjemmel kunne bli innført, slik at vi får tilbake den muligheten vi hadde før forskriften ble vedtatt?

Statsråd Grete Faremo [14:22:00]: Som jeg sa, vi er helt i innspurten med høringsbrevet og satser på å sende det ut på høring med sikte på å få gjennomført lovendringen så fort som mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.