Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlem av regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Kjersti Toppe (Sp) [13:57:13]: (ordførar for saka): I denne saka blir det fremja ei rekkje forslag til vedtak med formål å hindra barn sin tilgang til tobakksvarer, gjera fleire arenaer røykfrie og styrkja vernet mot passiv røyking. Forslaga som blir fremja, er bl.a. baserte på tobakkskonvensjonen, Barnekonvensjonen, ny kunnskap om helseskader knytte til passiv røyking, erfaring frå praktisering av tobakklovgivinga og erfaringar frå andre land. Lovforslaga er viktige element i ei større pakke tiltak som har som formål å redusera og førebyggja skadeverknadene av tobakksbruk. Det blir understreka at sjølv om røykfri tobakk, og då særleg snus, ikkje er like helseskadeleg som røyketobakk, vil også bruk av slik tobakk innebera risiko for alvorleg helseskade. Forslaga som blir omtalte i proposisjonen, omfattar derfor tobakksvarer generelt.
Verdas helseorganisasjon har fastslått at røyking er den viktigaste risikofaktoren for både tidleg død og tap av friske leveår i høginntektsland som Noreg. Røyking er den enkeltfaktoren som har størst betydning for folkehelsa, og er den livsstilsfaktoren der dei sosiale forskjellane er tydelegast. Nasjonalt folkehelseinstitutt sine berekningar frå 2012 viser at det kvart år døyr rundt 5 100 personar grunna røyking. Det tilsvarar 13 pst. av alle dødsfall i Noreg.
Daglegrøykarar i Noreg er nesten blitt halvert dei sist 15 åra, men framleis er delen daglegrøykarar for høg. I 2011 røykte om lag 17 pst. av befolkninga dagleg. Det har òg vore ein stor auke i snusbruk dei siste åra. I 2011 snuste 41 pst. av unge menn mellom 16 og 24 år dagleg eller av og til.
Det første fokusområdet i denne saka omhandlar tiltak for å avgrensa ungdom sin tilgang til tobakk. Komiteens fleirtal vil innføra kommunal bevillingsordning for sal av tobakk. I dag er det forbod mot å selja tobakksvarer til personar under 18 år. Men undersøkingar viser at aldersgrensa i altfor liten grad blir handheva, og det er i dag ingen som har ansvar for å føra tilsyn med at utsalsplassane praktiserer aldersgrensa. Kommunal bevillingsordning vil kunna sikra ei effektiv kontrollordning og hindra tobakkssal til mindreårige. Komiteen har opna for at det også kan gis mellombels bevilling for sal av tobakksvarer ved enkeltanledningar, og at departementet kan fastsetja kriterium for dette i forskrift for å sikra at tobakkspolitiske omsyn blir varetekne. Komiteens fleirtal vil foreslå å innføra forbod mot sal av mindre tobakkspakningar, slik både tobakkskonvensjonen og EU har tilrådd. Dette er allereie innført i 18 EU-land, bl.a. i Sverige, Danmark og Finland. For å avgrensa ungdom sin tilgang til tobakksvarer vil òg komiteens fleirtal ha eit generelt forbod mot sjølvbetening av tobakksvarer. Verdas helseorganisasjon si evaluering av tobakksarbeidet i Noreg har anbefalt oss å innføra heilt røykfrie arbeidslokale. Derfor blir det no foreslått av fleirtalet å oppheva bestemminga om høve til å opprette særskilte røykerom. Hovudregelen skal no vera at alle arbeidslokale, møterom, andre lokale og transportmiddel der allmenta har tilgang, blir totalt røykfrie. Eit unntak som blir vidareført, gjeld bebuarrom i institusjon. Det blir òg foreslått å utarbeide nasjonale retningslinjer for uteservering med tanke på kva som er akseptable innebygde areal.
Barn og unge skal sikrast tobakksfri oppvekst. Komiteens fleirtal sluttar seg til forslaget om å innføra eit påbod om tobakksfri skuletid for alle elevar til og med vidaregåande skule. I tillegg blir det foreslått å forby tobakksbruk på skulens område, slik at heller ikkje tilsette eller gjestar på skulen kan bruka tobakk der.
Det tredje fokusområdet i denne saka om endringar i tobakksskadelova er å gi betre vern mot passiv røyking. Komitéfleirtalet går inn for ei generell bestemming som pålegg alle som har ansvar for barn, å sjå til at dei ikkje blir utsette for passiv røyking. Bestemminga er normgivande, og brot på bestemminga skal ikkje vera underlagt sanksjonar.
Fleirtalet, òg inkudert Høgre, vil lovfesta røykfrie inngangsparti til helseinstitusjonar og offentlege institusjonar. I tillegg vil eit fleirtal ha mindre endringar i lova, bl.a. blir forbod mot tobakkssponsing og forbod mot testing av tobakksvarer presisert i denne saka.
I innstillinga viser det seg at Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti står saman om endringsforslaga, mens Høgre og Framstegspartiet i hovudsak går imot. Det er altså eit smalare politisk fleirtal for endringane som skjer i dag, enn det var då røykelova blei innført. Eg synest avslutningsvis det er beklageleg at Høgre bevegar seg vekk frå den ansvarlege folkehelselinja som partiet tidlegare førte, og i dag ikkje sikrar eit breitt, politisk fleirtal for viktige tiltak i det tobakksførebyggjande arbeidet i Noreg.
Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:02:21]: Jeg håper og tror at alle i vårt land har fått med seg hvilke skader og helseplager røyking kan gi den enkelte, og at dette gir oss en stadig nedgang i antall dagligrøykere i vårt samfunn. Det at mange faktisk greier å slutte å røyke etter både 10, 20, 30 og 40 år, viser andre igjen at det nytter.
Samtidig – og kanskje enda mer gledelig – er det stadig færre unge som begynner å røyke.
Fokuset på passiv røyking virker også godt kjent. Det er et innarbeidet begrep som folk flest har et forhold til, og som røykerne erkjenner viktigheten av.
Røykeloven slik den er i dag, er meget streng, men den respekteres, og den virker for dem som ikke ønsker å bli utsatt for røyk. Nettopp derfor vil Fremskrittspartiet i dag stemme imot hele loven. Vi mener det er en innstramming som handler om mye symbolpolitikk og mye byråkrati.
For Fremskrittspartiet er det samtidig en viktig side ved saken at vi faktisk snakker om en lovlig solgt og brukt vare. Retten til frie valg står sterkt hos Fremskrittspartiet – at man kan oppnå mye bra uten å innta en formynderholdning og innføre enda flere forbud. Folk må ønske å ta gode valg for å fremme egen helse.
Samtidig er det viktig å gjøre det så enkelt som mulig å slutte å røyke ved å legge til rette for erstatninger. Å tvinge folk til å kjøpe dobbelt så mange sigaretter som de faktisk ønsker, virker ikke særlig fornuftig i en slik sammenheng. Å skremme folk fra snusing ved å overdrive farene, virker heller ikke særlig fornuftig.
Om vi ønsker at folk skal ta fornuftige valg, må vi også sørge for at informasjonen som blir gitt, er korrekt. Jeg viser til at forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS har uttalt:
«Snusbruk er ikke risikofritt, men ny forskning viser at snus er mindre farlig enn hva man fryktet for 25 år siden. Risikoforskjellen mellom snusbruk og røyking er meget stor.»
Fremskrittspartiet er som nevnt imot hele loven, men da regjeringspartiene la inn en merknad hvor man åpnet for å gi midlertidige bevillinger, anså vi dette som veldig viktig og har sammen med Høyre varslet at vi subsidiært vil stemme for dette. Når vi nå ser hvordan saken er lagt opp voteringsmessig, ser vi at denne flertallsmerknaden ikke kommer som et tilleggsforslag, men at den nå ligger inne som en del av loven. Det blir derfor litt uryddig å stemme subsidiært, som vi tidligere har varslet.
En stemmeforklaring blir at Fremskrittspartiet går imot loven i sin helhet. Vi støtter selvfølgelig vårt eget forslag i innstillingen, og som jeg herved tar opp. Til slutt ønsker Fremskrittspartiet subsidiært å støtte forslag 3, fremmet av Høyre.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bent Høie (H) [14:05:36]: (komiteens leder): Det lovforslaget som vi har til behandling i dag, innebærer en ytterligere forsterkning i kampen mot tobakksbruk i Norge. Høyre støtter de endringene som gjøres i lovens formålsparagraf; man løfter inn kampen mot at barn og unge skal begynne med tobakk, man løfter inn formålet knyttet til tobakksavvenning og ikke minst målsetningen om å redusere passiv røyking.
Høyre er imidlertid imot at man nå foreslår å ta inn i formålet å etablere et tobakksfritt samfunn. Vi mener at det lite trolig er politisk vilje til å ta i bruk den type virkemidler som må være nødvendig for å nå en sånn visjon.
Jeg var selv saksordfører forrige gang vi hadde en vesentlig endring av røykeloven, nemlig da en innførte forbud mot røyking på serveringssteder. Det var en viktig endring som undertegnede og Høyre støtter fullt ut, nettopp fordi det den gang handlet om en helt urimelig forskjellsbehandling av arbeidstakerne i serveringsbransjen – i motsetning til arbeidstakere i alle andre næringer. Det var helt umulig å kunne forsvare at en i Norge hadde en røykelov som ga et svakere vern mot passiv røyking for ansatte i serveringsbransjen, enn for ansatte i alle andre bransjer. Det var også vårt grunnlag for å gå inn for den endringen, som var veldig omstridt, men som er blitt veldig populær fordi den selvfølgelig også har hatt den positive sideeffekten at alle andre som går på serveringsstedene, slipper røyken. Det har sikkert også vært med på å motivere mange til å slutte å røyke eller trappe ned røykingen.
Vi mener derfor fortsatt at det er viktig når en regulerer dette området at man har gode begrunnelser for det, at det er reelle sanksjonsmuligheter, og at det er mulig å følge opp. Det var bl.a. en av hovedårsakene til at Høyre den gangen gikk imot alle mulige tenkelige unntaksordninger som mange foreslo, både med bedre ventilasjonssystemer, mer fysiske avgrensninger osv. – nettopp fordi den type ordninger bare ville føre til mer byråkrati, og det ville være vanskelig å sanksjonere eller følge opp loven.
Vi opplever at en del av de forslagene som fremmes i dag, og som Høyre stemmer imot, går inn i denne kategorien, nemlig at de skaper byråkrati, de er vanskelige å følge opp, og de har heller ikke god nok forankring og begrunnelse bak seg.
Eksempler på det er at man så tydelig ikke lenger skiller mellom røyk og snus. Etter vår oppfatning er det en klar forskjell, nemlig den helt åpenbare forskjellen at ved snusbruk skader man ikke andre enn seg selv. Det kan være gode argumenter for også å regulere snusbruk sterkt – med bakgrunn i den helseskade som det gir den enkelte – selv om det er større usikkerhet om det enn når det gjelder røyk. Her vil man kunne bruke et godt føre-var-prinsipp som begrunnelse på det området.
Det er en rekke lokale områder som det nå utvides forbud på, der en ikke skiller mellom røyk og snus. Vi mener at problemet med en del av de forslagene er oppfølgingen – sanksjoneringen – når det skjer gjennom nasjonale vedtak. Mange av de endringene er endringer som Høyre og Høyres folkevalgte støtter både på kommunenivå og på fylkesnivå når man gjør det ut fra et lokalt initiativ der en sikrer lokal forankring og har en mulighet for faktisk å følge opp. Når dette skjer gjennom et nasjonalt lovvedtak, uten at det i realiteten er gode sanksjonsmuligheter eller kontrollmuligheter, er vi redd for at dette heller ikke vil gi den effekten som vi her ønsker.
Vi deler Fremskrittspartiets vurdering av at det blir feil å stemme subsidiært for et forslag knyttet til bevillingsordningen når vi i utgangspunktet stemmer imot bevillingsordningen, og retter derfor opp igjen den stemmeforklaringen som står i innstillingen. Utover det vil jeg ta opp de forslagene som Høyre fremmer i innstillingen.
Presidenten: Representanten Høie har tatt opp de forslagene han refererte til.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:10:38]: Bare en kort merknad fra Kristelig Folkeparti. Vi støtter de lovendringsforslagene som regjeringen har lagt opp til. Vi støtter intensjonen om å hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking.
Siden røykeloven ble innført, har andelen dagligrøykere nesten blitt halvert. Vi ser at lov virker, lov påvirker folks adferd. Det er viktig når vi vet at røyking er den viktigste risikofaktoren for både tidlig død og tap av friske leveår – også i Norge, slik som Verdens helseorganisasjon forteller oss. Derfor er de endringene som regjeringen legger opp til i dag, endringer som vi støtter, og som vi mener vil hjelpe oss i den kampen vi står overfor for å gi flere leveår til flere mennesker i Norge.
Statsråd Jonas Gahr Støre [14:11:54]: Noen mener at kampen mot tobakk handler om formynderi, men den handler om noe langt mer alvorlig: Den handler om en epidemi som tar liv, og den handler om helseforskjeller. Derfor må vi arbeide videre og gjøre det vi vet virker: legge til rette for at de som bruker tobakk, velger å ta beslutningen om å slutte, og hindre at flere begynner. I Norge er det fortsatt 26 pst. som røyker, 16 pst. av dem daglig. I flere andre land er andelen dagligrøykere sunket til 10 pst. Vi har altså et stykke å gå, og vi har verktøy som vi vet virker.
Arbeidet for å redusere tobakkens skadevirkninger er også en innsats mot sosiale helseforskjeller. Personer med kort utdanning er overrepresentert i statistikken over sykdom og død som skyldes røyking. Fordelen på tobakksfeltet, sammenlignet med andre områder på folkehelsefeltet, er at vi har god kunnskap og dokumentasjon om hva som virker. Lovforslaget er basert på klare anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon, på Norges forpliktelser i henhold til Tobakkskonvensjonen og Barnekonvensjonen og erfaringer fra andre land. Lovforslaget inneholder en rekke bestemmelser som skal hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking.
Det viktigste forslaget er å innføre en bevillingsordning for salg av tobakksvarer. En slik ordning skal først og fremst bidra til å redusere ulovlig salg av tobakk til mindreårige. For vi vet at til tross for aldersgrensen på 18 år, får halvparten av mindreårige tobakksbrukere kjøpt tobakk i butikk, og ulovlig salg får i dag ingen konsekvenser – det må det bli slutt på.
Det bekymrer meg at Høyre og Fremskrittspartiet går imot så godt som alle forslagene i proposisjonen. Det er interessant at Fremskrittspartiet er glad for nedgangen i antall røykere, men de er altså imot alle tiltak som kan få oss videre ned, og de var vel imot mange av dem som har fått oss dit vi er i dag. Det undrer meg også å høre at Høyre er med på denne ferden, og i tillegg dette underlige argumentet fra representanten Høie om at det liksom skal gjelde andre helsemål for ulike kommuner – at kommunene kan sette seg helsemål ut fra de forutsetningene de har for å følge dem opp. Jeg mener at vi på et overordnet plan har nasjonale mål for helsemål i Norge, og det bør vi følge.
Disse forslagene er grundig utredet, kunnskapsbaserte og støttes av de aller fleste høringsinstansene, med ett unntak: tobakksindustrien – og altså Høyre og Fremskrittspartiet. De går f.eks. imot en bevillingsordning fordi de mener den er byråkratisk. En tilsynsordning med aldersgrense har vært utredet i over ti år, og flere ulike ordninger har vært på høring tre ganger. En kommunal bevillingsordning er vurdert som den mest effektive løsningen.
Videre er både Høyre og Fremskrittspartiet kritiske til at lovendringen også gjelder snus. Da vil jeg understreke at snusbruk innebærer risiko for alvorlige helseskader, og det er viktig at det settes inn nye tiltak for å stanse – og på sikt snu – den kraftige økningen i snusbruk blant unge de siste årene. Der sa representanten Høie det godt: føre var. Dette er et vanedannende stoff, og vi har ikke full oversikt over helsekonsekvensene. De kan være alvorlige.
Et annet viktig forslag er å fjerne røykerommene. Verdens helseorganisasjon har påpekt at dagens ordning med røykerom faktisk er i strid med Tobakkskonvensjonens retningslinjer, da ny forskning har påvist at heller ikke ulike ventilasjonsløsninger gir fullgod beskyttelse mot passiv røyking.
Jeg vil videre trekke fram forslaget om tobakksfri skoletid for elever. Dersom vi på sikt skal nå visjonen om et tobakksfritt samfunn, er nøkkelen en tobakksfri ungdomsgenerasjon. Vi når ikke den visjonen ved at de som har begynt å slutte, slutter, slik at vi ikke har flere røykere igjen, men vi kan ha håp om å nå den ved at unge mennesker ikke begynner å røyke. Nå er det altså godt under 10 pst. i gruppen 15–25 år som røyker. Da mener jeg vi kan si at vi ser konturene av en røykfri generasjon. Tobakksfri skoletid er et viktig tiltak for å redusere nyrekrutteringen.
Vi kan ikke akseptere at rundt 100 000 barn under 13 år daglig utsettes for passiv røyking. Passiv røyking er skadelig i alle aldre, men spesielt farlig for fostre og små barn. Passiv røyking medfører alvorlige helsekonsekvenser for barna gjennom livet og bidrar til at sosiale helseforskjeller etableres tidlig. Derfor er jeg faktisk stolt over forslaget om at barn bør ha et lovfestet vern mot passiv røyking – med de presiseringer som saksordføreren var inne på. Dette sender et klart signal til foreldre og andre voksne om viktigheten av å beskytte barn mot passiv røyking.
Så vil jeg minne om at lovregulering kun er ett av flere virkemidler for å redusere tobakksforbruket. Den nye nasjonale tobakksstrategien for 2013–2016 legger også vekt på mediakampanjer, informasjonskampanjer, avgifter og hjelp til å slutte. Vi mennesker har vunnet kamper mot epidemier før. Jeg mener vi også kan vinne denne, men da krever det at et politisk bredt flertall står sammen.
Det kunne til slutt være fristende å spørre de partiene som nå går imot disse forslagene, og som stadig snakker om at de ønsker seg et regjeringsansvar, hvordan de vil stille seg om de skulle få det. Vil de da oppheve disse forslagene? Hvordan vil de se på en alternativ tobakkspolitikk om de skulle få anledning til å få gjennomslag for sin politikk?
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Bent Høie (H) [14:17:06]: Jeg mener at innstillingen – uansett om statsråden fokuserer på de områdene hvor vi er uenige – viser at også Høyre støtter veldig mye av den retningen som disse lovendringene tar.
Men jeg har et spørsmål. Det skjedde en endring under komiteens arbeid som ikke var regjeringens forslag, nemlig at man åpner opp for midlertidige bevillinger for salg av tobakk, f.eks. i forbindelse med festivaler. Samtidig opprettholder man forbudet mot at festivalene kan ta betalt for enerett til salg av tobakk, til ett selskap. Det betyr i realiteten, som en konsekvens av det som skjer i Stortinget i dag, at det fortsatt vil bli tobakkssalg på festivaler, men forskjellen er at man nå vil slippe til flere selskaper for å selge konkurrerende produkter.
Mener helseministeren at det å få konkurranse mellom ulike selskapers tobakksprodukter vil føre til mindre eller mer bruk av tobakk på festivalene?
Statsråd Jonas Gahr Støre [14:18:09]: Innledningsvis vil jeg si at jeg faktisk ikke er i tvil om hva representanten Høie mener om disse spørsmålene, og at han også er for en restriktiv politikk på tobakk. Han har sett det virke gjennom den saken han i sin tid var saksordfører for.
Når det gjelder dette med festivaler, var vel vårt poeng at vi lyttet til høringsuttalelser, vi lyttet til dem som fremmet noen av de dilemmaene festivalene ville komme i, og kom til at denne beslutningen var riktig. Nå tror ikke jeg at konkurranse mellom ulike tilbydere kommer til å føre til at det blir mer sigarettrøyking fordi den konkurransen slår ut på pris. Jeg tror ikke det er det som er det mest sentrale. Det viktige for oss var å lytte til det vi oppfattet som uro for konsekvenser ved at folk ville gå ut og inn av festivaler, og at det kunne komme kontrabande og andre type ulovlige tobakksprodukter inn. Hvorvidt dette over tid er den riktige beslutningen, det får vi se. Jeg er opptatt av at det skal redusere røykingen der. Jeg vil tippe at om noen år er røykfrie festivaler norm og standard, og at vi må strebe etter å komme dit.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:19:22]: Da jeg hørte statsrådens innlegg, fikk jeg inntrykk av at han tror røykeloven er den eneste grunnen til at antall røykere har gått ned. Da blir spørsmålet om helseministeren mener at man faktisk kan vedta god helse. Betyr ikke det at folk får kunnskap – at folk har egne ønsker for god helse – noe som helst?
Statsråd Jonas Gahr Støre [14:19:51]: Det kan jeg klart avkrefte. Informasjon betyr mye. Kunnskap betyr mye. Men vi har egentlig i sterke debatter i går kveld, hvor representanten ikke var her på slutten, og i dag sett at Fremskrittspartiet er ganske visjonære og ambisiøse på reparasjonssektoren, har vidtgående forslag, mye penger, mange behandlingsplasser, stort engasjement – men de har svært beskjedne visjoner på forebyggingssiden. Det var vi innom på russiden i går – nå er det på tobakk. Jeg mener at en av grunnene til at vi har lyktes på tobakk, er kombinasjonen av at folk har kunnskap om egne valg, og at et samfunn tar ansvar for alles helse ved å legge til rette for at de valgene er enkle å ta. Det var på mange måter meget kontroversielt da vi innførte røykeforbud på serveringssteder. I dag tar alle det for gitt. Jeg vil gjette at om fem år er det utenkelig at du står og røyker ved siden av noen på en festival. Men det handler om at vi har vilje til å legge til rette for at de beslutningene blir tatt, slik at vi også kan få hjelp til det. Det handler for meg om et solidarisk samfunn der vi ikke er atomer som svever rundt hverandre, men hvor vi også hjelper hverandre og legger til rette for at vi kan ta gode valg.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er forslag
nr. 1, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet og
forslagene nr. 2–4, fra Bent Høie på vegne av Høyre.
Det voteres først over forslagene nr. 2 og nr. 4.
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 1 lyde:
§ 1 Formål
Formålet med denne lov er å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører. Videre regulerer loven tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer, fremme at de som allerede bruker tobakksvarer, slutter og beskytte befolkningen mot eksponering for tobakksrøyk.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal henvisningene til § 27 utgå i §§ 25 og 29 og henvisningene til §§ 23, 33 og 34 utgå i § 35.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 78 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift 20.33.29)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at lovverket tillater røyking og bruk av andre tobakksvarer på steder der det ikke er til sjenanse for andre.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift 20.33.45)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre.
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 25 andre ledd bokstav d lyde:
Fremskrittspartiet har varslet at de subsidiært vil støtte dette forslaget.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 57 stemmer mot og 37 stemmer for forslaget fra Høyre.
(Voteringsutskrift 20.34.05)
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Eg må stemma for Høgre heile vegen. Når eg stemmer imot, så blir det allikevel registrert som for.
Presidenten: Det bør være anledning for representanten Langeland til å stemme imot Høyres forslag. Om det er en systemfeil, vet jeg ikke, men jeg foreslår at vi tar voteringen på nytt, og så får vi ser om det fungerer da, ellers så får vi ordne Langelands voteringer manuelt og justere protokollen. Vi tar voteringen på nytt. Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, og Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget.
Voteringstavlene viste at det var 56 stemmer mot og 38 stemmer for forslaget fra Høyre.
(Voteringsutskrift 20.35.08)
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Eg stemde for, men eg stemde mot.
Presidenten: Da registrerer vi 57 mot og 37 for og korrigerer Langelands votering i protokollen i ettertid.
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Eg har det same problemet framleis.
Presidenten: Da skal vi ta oss av det, når det fortsetter. Vi får korrigere protokollen manuelt dersom problemet fortsetter på én plass i salen. Det var altså 58 som stemte mot, og det var 36 som stemte for Det korrekte skal være: 57 som stemte mot, og 36 som stemte for. Nå er det rettet. Da skal det være greit. Vi går videre.
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Eg håper ikkje problemet fortset.
Presidenten: Vi skal ta oss av det om det fortsetter. Vi får korrigere protokollen manuelt dersom problemet fortsetter på én plass i salen.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i tobakksskadeloven
I
I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:
Foran § 1 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 1 lyde:
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Formålet med denne lov er å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til å oppnå et tobakksfritt samfunn. Videre regulerer loven tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer, fremme at de som allerede bruker tobakksvarer, slutter og beskytte befolkningen mot eksponering for tobakksrøyk.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Definisjoner
Med tobakksvarer forstås i denne lov varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis består av tobakk.
Med røykeutstyr forstås i denne lov varer som etter sitt formål hovedsakelig benyttes i forbindelse med tobakksvarer.
Med tobakkssurrogat forstås i denne lov produkt som etter sin bruksmåte tilsvarer tobakksvarer, men som ikke inneholder tobakk.
Med tobakksimitasjon forstås i denne lov produkter som etter sin utforming har en nær likhet med tobakksvarer eller røykeutstyr, men som ikke inneholder tobakk eller tobakkssurrogat.
Med salg forstås i denne lov overdragelse av tobakksvarer til forbruker mot vederlag.
Med engrossalg forstås i denne lov overdragelse av tobakksvarer mot vederlag som ikke omfattes av sjette ledd.
Med spesialforretning for tobakk forstås i denne lov utsalgssted som hovedsakelig selger tobakksvarer eller røykeutstyr.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som skal regnes som tobakksvarer, tobakkssurrogater, tobakksimitasjoner og røykeutstyr, og nærmere kriterier for hva som menes med spesialforretning. I tvilstilfeller kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Virkeområde
Loven får anvendelse på innførsel, utførsel, omsetning, utforming og bruk av tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater og tobakksimitasjoner.
Loven gjelder for Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan i forskrift bestemme at deler av loven ikke skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
Loven kommer til anvendelse for petroleumsvirksomhet til havs i den grad slik virksomhet omfattes av arbeidsmiljøloven § 1-3.
Foran § 4 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 2 lyde:
Kapittel 2. Bevillingsordning for salg av tobakksvarer
§ 4 skal lyde:
§ 4 Bevillingsplikt
Salg av tobakksvarer kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av kommunen.
Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet.
Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Bevillingsperioden
Bevilling til salg av tobakksvarer gis inntil videre. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, eller for en enkelt anledning. Kommunen kan ved behandling av søknad om bevilling for en enkelt anledning legge vekt på tobakkspolitiske hensyn. Departementet kan fastsette nærmere kriterier for bevillinger for en enkelt anledning.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Krav til søknaden
Søknad om bevilling skal være skriftlig og ledsaget av kvittering for betalt søknadsgebyr, jf. § 15.
Søker skal fremlegge politiattest for personer som nevnt i § 8 første ledd. Attesten avgrenses til å omfatte overtredelser av tobakksskadeloven, alkoholloven, tolloven, særavgiftsloven, varemerkeloven og designloven. Overtredelsene skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1 og nr. 2
Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om lovens krav for å tildele bevilling er oppfylt.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til søknaden.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Saksbehandlingsregler
Bevilling for salg av tobakksvarer gis av kommunen.
Kommunen skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest innen tre måneder. Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes og skal meddeles søkeren før den opprinnelige fristen er ute.
Bevilling anses ikke for gitt selv om saksbehandlingsfristen er utløpt.
Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 8 og 9 er oppfylt.
Melding om gitte bevillinger skal sendes politiet.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger i loven her. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven. Departementet kan i forskrift også gi utfyllende bestemmelser om dokumentasjonskravet i fjerde ledd.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Krav til vandel
Bevillingshaver, styrer, stedfortreder og andre personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel når det gjelder tobakksskadeloven og bestemmelser i alkoholloven, tolloven, særavgiftsloven, varemerkeloven og designloven som har sammenheng med tobakksskadelovens formål.
Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses for å ha vesentlig innflytelse på virksomheten.
I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes
1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken og
3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold.
Det er kommunen som avgjør om kravet til vandel er oppfylt og hvilke personer som skal vandelsvurderes. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandelskravene.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Styrer og stedfortreder
For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgsstedets størrelse.
Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgsstedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salget, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter.
Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om tobakksskadeloven og bestemmelser gitt i medhold av den.
På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å legitimere seg.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av kunnskapsprøve. Departementet kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
§ 10 skal lyde:
§ 10 Kontroll med salgsbevillinger
Kommunen fører kontroll med utøvelsen av salgsbevillingen.
Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgsstedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om kontroll og om utøvelsen av kontrollen.
Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Inndragning av salgsbevillinger
Kommunen kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for en kortere eller lengre periode dersom vilkårene i § 8 ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne.
En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter denne paragrafen, herunder om inndragningsperiodens lengde.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Overdragelse, død og konkurs
Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned.
Bevillingen faller bort ved bevillingshavers død. Dødsboet kan likevel fortsette virksomheten i henhold til den tidligere bevillingen i tre måneder etter dødsfallet dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det, eller innen samme frist overdra tobakksvarer til bevillingshavere etter denne lov.
Bevillingen faller bort ved bevillingshavers konkurs.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Politiets stengningsadgang
Politiet kan stenge et sted som driver salg av tobakksvarer uten å ha bevilling.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Politiets underretningsplikt
Dersom politiet avdekker forhold som kan antas å ha betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt å informere bevillingsmyndigheten om det.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Søknads- og bevillingsgebyr
For søknad om bevilling skal det på forhånd betales et søknadsgebyr.
For bevilling skal det betales et årlig bevillingsgebyr.
Gebyrene tilfaller kommunen.
Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyrene.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Klage
Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til fylkesmannen.
Foran § 17 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 3 lyde:
Kapittel 3. Salg av tobakksvarer
§ 17 skal lyde: § 17 Aldersgrenser
Det er forbudt å selge eller overlate tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater eller tobakksimitasjoner til personer under 18 år. Er det tvil om kjøperens alder, kan salg bare finne sted dersom kjøperen dokumenterer å ha fylt 18 år.
Salg av tobakksvarer til forbruker kan bare foretas av personer over 18 år. Det samme gjelder salg av tobakksimitasjoner, tobakkssurrogater og røykeutstyr. Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.
Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av tobakksvarer og sigarettpapir.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Forbud mot selvbetjening av tobakksvarer
Selvbetjening av tobakksvarer på utsalgssteder for forbrukere er forbudt.
Forbudet i første ledd gjelder ikke i spesialforretninger for tobakksvarer og utsalgssteder for avgiftsfritt salg på flyplasser.
Nåværende § 8 blir ny § 19.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Forbud mot gratis utdeling av tobakksvarer
Enhver form for gratis utdeling av tobakksvarer til forbruker fra en fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet, er forbudt. Tilsvarende gjelder for tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater.
Nåværende § 7 blir ny § 21.
Foran § 22 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 4 lyde:
Kapittel 4. Forbud mot reklame mv.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Forbud mot tobakksreklame
Alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt. Det samme gjelder røykeutstyr, tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater.
Tobakksvarer må ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
Et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare kan ikke benyttes i reklame for andre varer eller tjenester, så lenge det aktuelle merke benyttes i forbindelse med en tobakksvare.
Tobakksvarer kan ikke lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester.
Kongen kan gi forskrifter om unntak fra reglene i denne paragraf.
§ 23 skal lyde:
§ 23 Forbud mot tobakkssponsing
Alle former for tobakkssponsing er forbudt.
Med tobakkssponsing forstås i denne lov enhver form for offentlig eller privat bidrag til et arrangement, en virksomhet eller en person med den hensikt eller den direkte eller indirekte virkning å fremme salget av tobakksprodukter.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr
Synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på utsalgssteder er forbudt. Tilsvarende gjelder for tobakksimitasjoner, tobakkssurrogater og for automatkort som gir kunden adgang til å hente ut tobakksvarer eller røykeutstyr fra automat.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for spesialforretninger for tobakk.
Det kan på utsalgssteder gis nøytrale opplysninger om pris, og om hvilke tobakksvarer som selges på stedet. Tilsvarende gjelder for røykeutstyr.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og gjøre unntak fra dem.
Foran § 25 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 5 lyde:
Kapittel 5. Særskilte forbud mot tobakksbruk
§ 25 skal lyde:
§ 25 Røykeforbud i lokaler og transportmidler
I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. Utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie.
Røyking kan likevel tillates i følgende lokaler:
a) Beboelsesrom i institusjoner som erstatter beboerens hjem. Institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. Denne unntaksbestemmelse gjelder ikke for institusjoner hvor det hovedsakelig bor personer under 18 år.
b) I særskilt angitte oppholdsrom på institusjoner som erstatter beboernes hjem og på innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs. Det må tilbys tilsvarende røykfrie oppholdsrom, og disse må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. På samme vilkår kan arbeidsgiver tillate røyking i særskilt angitte rom når virksomhetens art hindrer arbeidstakerne i å forlate arbeidslokalene i løpet av arbeidstiden. Denne unntaksbestemmelse gjelder ikke for institusjoner hvor det hovedsakelig bor personer under 18 år.
c) I inntil halvparten av overnattingsrom på hoteller og andre overnattingssteder. De røykfrie overnattingsrommene må ikke være mindre eller av dårligere standard enn overnattingsrom hvor røyking tillates.
Eieren, driveren eller den som disponerer eller er ansvarlig for lokalene, området eller transportmidlene, plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelsene blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder. For å sikre etterlevelse av forbudet mot røyking på serveringssteder og forbudene mot tobakksbruk i barnehager og skoler, jf. §§ 26 og 27, skal slike steder føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem. Internkontrollen skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene.
Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver eller er ansvarlig for lokalet, området eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet, området eller transportmidlet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser, herunder om hva som anses som et lokale i tobakksskadelovens forstand, spesielt med hensyn til uteserveringer, om meldeplikt til tilsynsmyndighetene og om kriterier for når unntaksbestemmelsene i annet ledd kan komme til anvendelse, og kan gjøre unntak fra dem. Kongen kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om krav til røykfrie buffersoner ved inngangspartier til helseinstitusjoner, offentlige virksomheter og serveringslokaler.
§ 26 skal lyde:
§ 26 Tobakksforbud i barnehager
Tobakksbruk er forbudt i barnehagers lokaler og uteområder.
Bestemmelsene i § 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Tobakksforbud på skoler og i skoletiden
Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder.
Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden.
Bestemmelsene i § 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Vern av barn mot passiv røyking
Barn har rett til et røykfritt miljø. Den som er ansvarlig for barn skal medvirke til at denne retten blir oppfylt.
§ 29 skal lyde:
§ 29 Tilsyn med tobakksforbudene
Kommunen skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26 første ledd og 27 første og annet ledd overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet.
Reglene vedrørende kommunens og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis folkehelseloven kapittel 3 og arbeidsmiljøloven §§ 18-4 til 18-8 får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her.
Petroleumstilsynet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av § 25 overholdes innen det ansvarsområde Petroleumstilsynet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. Sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at reglene i og i medhold av § 25 overholdes på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. I sin tilsynsmyndighet kan nevnte myndigheter bruke tilsvarende virkemidler som de har etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og innretninger innen petroleumsvirksomheten.
Forsvarsstaben fører tilsyn med at reglene i og i medhold av § 25 overholdes på Forsvarets fartøyer.
Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26 og 27 overholdes på Svalbard. Sysselmannen kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen.
Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av § 25 og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.
Foran § 30 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 6 lyde:
Kapittel 6. Merking og utforming av tobakksvarer
Nåværende § 9 blir ny § 30.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Forbud mot produkter for å skjule helseadvarslene
Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele etuier, esker, omslag, innpakninger og ethvert annet produkt som har til hensikt helt eller delvis å skjule eller tilsløre helseadvarslene i § 30 første ledd.
Nåværende § 10 blir ny § 32.
§ 33 skal lyde:
§ 33 Forbud mot salg av mindre pakninger
Til forbruker kan det kun selges forpakninger som inneholder minst 20 sigaretter. Sigaretter kan ikke selges i detaljsalgspakninger som inneholder mindre pakninger eller som kan deles opp i mindre pakninger.
Sigarer kan selges enkeltvis med advarselsmerking på pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om minste antall og vekt tobakksvarer per forpakning som kan selges i detaljsalg.
§ 34 skal lyde:
§ 34 Forbrukertesting
Enhver form for testing av tobakksvarer og tobakksvarepakninger ved hjelp av forbrukere er forbudt.
Foran § 35 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 7 lyde:
Kapittel 7. Helsedirektoratets tilsyn
§ 35 skal lyde:
§ 35 Helsedirektoratets tilsynsansvar
Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i §§ 19, 20, 21, 22, 23, 30, 31, 33 og 34 og bestemmelser gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Direktoratet kan foreta slik granskning og besiktigelse som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven.
Direktoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer gir opplysninger om tobakksvarens innhold. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første punktum.
Direktoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer skal legge frem en representativ prøve av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Direktoratet kan bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.
Direktoratet kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Retting og tvangsmulkt
Finner direktoratet at noen av bestemmelsene nevnt i § 35 er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig settes en frist for rettingen. Direktoratet kan kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre.
Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten.
Dersom direktoratet ved avdekking av en overtredelse av § 22 eller bestemmelser gitt i medhold av denne, finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklamebestemmelsene som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år.
Når særlige grunner taler for det, kan direktoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt.
For Svalbard kan Sysselmannen fatte vedtak etter denne paragrafen.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Klage på vedtak om retting og tvangsmulkt
Vedtak etter § 36 kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer.
Foran § 38 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 8 lyde:
Kapittel 8. Opplysningsplikter
Nåværende § 15 blir ny § 38.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Opplysninger til statistiske formål mv.
Departementet kan gi forskrifter om plikt for tilsyns- og bevillingsmyndighet, bevillingshaver, den som har tillatelse til avgiftsfritt salg på flyplasser og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Opplysningsplikt om importører av tobakksvarer mv.
Toll- og avgiftsetaten skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt på forespørsel fra Helsedirektoratet gi de opplysninger som er nødvendige for at direktoratet skal kunne holde oversikt over hvem som driver import av tobakksvarer, tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater, herunder opplysninger om kvantum og type produkter.
Foran § 41 skal ny kapitteloverskrift til kapittel 9 lyde:
Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser
Nåværende § 18 blir ny § 41.
§ 42 skal lyde:
§ 42 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud eller påbud gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet forseelse.
Denne bestemmelse får ikke anvendelse på § 28.
Departementet kan ved forskrift bestemme at straff for uaktsom overtredelse ikke skal anvendes uten etter advarsel fra politiet.
Nåværende § 20 blir ny § 43.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.
Presidenten: Det voteres over I, § 1, §§ 4–16, § 23, § 27, § 28, § 33 og § 34.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 37 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.36.24)Presidenten: Langeland, er det i orden?
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): No er det i orden.
Presidenten: Vi skal prøve å holde oversikt over Langelands diverse standpunkter utover kvelden!
Det voteres over resten av I og II.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.37.06)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 70 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.37.30)Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.