Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Michael Tetzschner (H) [13:44:17]: (ordfører for saken): Forslagsstillernes anliggende faller i tre ledd. De ønsker samling av det politiske og administrative ansvaret for alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement, som gis myndighet til å utøve en overordnet, strategisk IKT-styring. For det andre ønsker forslagsstillerne en bedre styring av det enkelte statlige IKT-prosjekt. For det tredje ønsker forslagsstillerne at det skal stilles gjennomgående krav til gjennomføring av kost–nytte-analyser i statlige IKT-prosjekter.

Forslagsstillerne har vist til de problemene man hadde i forbindelse med innsending av selvangivelser, med Altinn-systemet, som nok reflekterer det som var det mest aktuelle da forslaget ble skrevet. Under denne behandlingen har vi mer dagferske eksempler, som sikkert også vil kunne illustrere forslagsstillernes problemstillinger.

Forslagsstillerne mener at det er grunn til å spørre om f.eks. Altinn-saken er et symptom på et større problem, nemlig mangelfull styring av IKT-prosjekter i offentlig sektor. De viser til at staten ikke har noen oversikt over hvor mye det offentlige bruker på IKT-formål i året, og at ansatte i Nav, politiet og helsesektoren fortviler over systemer som ikke fungerer, manglende styring og en digital hverdag som fremdeles er langt unna.

Et flertall i komiteen, regjeringspartiene, viser til statsrådens svarbrev av 17. oktober 2012 og støtter statsrådens vurdering av de enkelte forslag i Representantforslag 144 S. Flertallet legger vekt på at regjeringen er i ferd med å etablere en felles infrastruktur, en grunnmur, for alle IKT-løsningene i det offentlige. Likeledes mener flertallet at felleskomponenttilnærmingen vil kunne være en viktig driver for å koordinere og standardisere IKT-løsningene på tvers av sektorene. Samtidig bidrar felleskomponenter til at det samlede kostnadsnivået for IKT-løsninger i sektorene blir lavere, bl.a. på grunn av gjenbruk og sambruk av IKT-komponenter.

Dermed vil jeg gå over til å redegjøre for mitt eget partis synspunkter, som også langt på vei har fått følge av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Disse partiene er enig i at det er et viktig samfunnsanliggende at det offentlige gjennomfører strategiske IKT-satsinger som gir samfunnet størst mulig avkastning i form av mer effektiv tjenesteyting og en enklere hverdag for publikum. Disse partiene, sammen med forslagsstillerne, vil peke på at en god koordinering og styring av IKT-prosjekter vil være kritiske faktorer for å få realisert gevinstpotensialet. Det betyr i konklusjon at de tre partiene stiller seg bak forslaget om en gjennomgående kost–nytte-vurdering i prosjektene. Derfor kan jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ta opp forslag nr. 1, som går ut på det.

Vi er noe mer avventende når det gjelder selve organiseringsspørsmålet. Dette med ett departement kan ha fordeler og ulemper, men vi tror ikke det er departementsorganiseringen som er det største problemet. Det er heller gjennomføringskraften. Der har vi et nokså grelt eksempel i at det nå har gått svært lang tid siden Stortinget vedtok en ny straffelov i 2005. Mens vi behandler saken i dag, kan jeg konstatere at den ikke er trådt i kraft, og at avisene forleden dag kunne fortelle oss at den formodentlig heller ikke trer i kraft før i 2021, selv om justisstatsråden er blitt sitert på at hun håper det kan skje i 2017. Det er mer et uttrykk for manglende gjennomføringskraft, for det har veldig lite med teknologi å gjøre.

Vi har tillatt oss å se på betingelsene for den forrige straffeloven, som ble vedtatt i 1902, og som trådte i kraft ved det neste årsskiftet, etter at den var vedtatt i Stortinget. De hadde da skrivemaskin som «the state of the art», så de ville nok forundret seg over at generasjonen 100 år senere ikke klarer å gjøre dette innenfor en ramme av, la oss si, 10 til 16 år.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har tatt opp det forslaget han refererte til.

Willy Pedersen (A) [13:49:43]: I forbindelse med representantforslaget fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Hans Olav Syversen og Kjell Ingolf Ropstad om bedre koordinering og strategisk styring av IKT-prosjekter i offentlig sektor ønsker jeg å vise til merknadene fra flertallet i komiteen. Flertallet, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, støtter statsrådens vurderinger av de enkelte forslag. Regjeringen la i 2012 fram digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne», som skal legge til rette for et raskere møte mellom offentlig sektor og innbyggerne i Norge. Det forventes også at en slik endring, eller dreining, fra tradisjonelle offentlige møteplasser til digitaliserte møteplasser, skal forbedre ressursbruken innenfor offentlig sektor.

Flertallet i komiteen trekker også fram regjeringens arbeid med å samle og etablere en felles teknisk plattform og et tilpasset regelverk for digital forvaltning av statens felles IKT-løsninger.

Forslagsstillerne problematiserer en for stor variasjon innen statens IKT-løsninger og fremhever at kommunikasjonen mellom systemer derfor blir svak. Regjeringen svarer på denne problemstillingen når man i behandlingen av denne saken fremhever arbeidet med å etablere en felles infrastruktur – en grunnmur for alle statens IKT-løsninger.

Hensikten med en slik digital grunnmur er å opprette såkalte felleskomponenter, som kan sambrukes og gjenbrukes av alle offentlige virksomheter. Eksempler på felleskomponenter er plattformer som Altinn, ID-porten, folkeregisteret, Enhetsregisteret og Matrikkelen. Det varierer noe i hvor stor grad disse plattformene benyttes, men målsettingen er at alle offentlige virksomheter skal ta denne infrastrukturen i bruk.

Flertallet i komiteen forventer at det lanserte samordnede digitaliseringsarbeidet på departementsnivå vil bidra til gode digitale fellesløsninger. Flertallet i komiteen mener at samordningen og involveringen av digitaliseringsarbeidet vil skape gode rammebetingelser for driften og forvaltningen av offentlig sektor.

Selv om man i stor grad jobber med samordning og gjenbruk, tror jeg mangfoldet i offentlig sektor noen ganger også vil kreve egne, sektorielle IKT-løsninger. Jeg mener det vil være urealistisk å forvente at alle tjenester skal kunne leveres på en og samme plattform. Dette kan også være kostnadsdrivende for etatens kjernevirksomhet, fordi man tilpasser tjenesten til systemet og ikke omvendt. Regjeringen framhever også denne problemstillingen i sitt brev til komiteen og viser derfor en svært bred refleksjonsflate rundt problemstillingene som reises i denne saken.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram noen av de forutsetningene som mindretallet i komiteen bygger disse forslagene på, nemlig en oppfatning av en offentlig sektor som bedriver sløsing med offentlige midler, som har manglende eller lav evne og forståelse for rasjonell virksomhetsutøvelse, og at det i offentlig sektor er «generelt svak forståelse for hvor viktig det er for produktiviteten å foreta utstyrsinvesteringer for å understøtte den enkelte medarbeiders effektivitet». Dette er antakelser og en generalisering av offentlig sektor som undertegnede ikke støtter. Jeg mener det er et forsøk på å male et bilde av en offentlig sektor som er totalt ineffektiv, som ikke gjør de tingene som de skal, og som ikke tar ansvar for de oppgavene de skal gjøre, med tanke på økonomi. Det mener jeg er feil. Hvis vi bruker eksempler fra helsevesenet, hvor man jobber meget rasjonelt, og hvor man har et stort fokus nettopp på å holde kostnadene i sjakk og yte god service, må alle forutsetningene for dette forslaget gi et feil bilde av offentlig sektor. Det vil jeg framheve.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:53:48]: Etter Framstegspartiets syn er det særdeles viktig at det offentlege gjennomfører strategiske IKT-satsingar som kan gi samfunnet størst mogleg avkastning i form av meir effektiv tenesteyting, ein enklare kvardag og betre service til innbyggjarane.

Framstegspartiet vil derfor gi si tilslutning til at det blir stilt meir gjennomgåande krav til gjennomføring av kost–nytte-analysar i statlege IKT-prosjekt, slik at kostnader og kompleksitet i prosjekta kan avgrensast i størst mogleg grad.

Det er òg særdeles viktig at offentleg sektor oppnår å få realisert gevinstpotensialet i dei IKT-investeringane som blir vedtatt. Eg vil her vise til dei enorme gevinstane danskane har oppnådd ved gjennomføring av sine IKT-strategiar. Då er det heilt nødvendig med god koordinering og styring av IKT-prosjekta.

Mens mykje av innovasjonen i privat sektor er IKT-driven, er situasjonen i offentleg sektor at ein blir hengande etter i den tekniske utviklinga. I offentleg sektor er det generelt ei svak forståing for kor viktig det er for effektiviteten at det blir føretatt utstyrsinvesteringar for å understøtte den enkelte medarbeidar.

Framstegspartiet vil påstå at evna til å ta i bruk IKT er svakast utvikla på område der det offentlege har monopol. Ein viser heller ikkje interesse for å kjøpe inn system som er ferdig utvikla hos andre med liknande verksemd. Det er altså ikkje alltid nødvendig å finne opp krutet på nytt.

Altinn og andre portalar løyser ikkje dei fundamentale utfordringane når det gjeld manglande koordinering mellom store statseigde einingar og den unødig store offentlege pengebruken som følgjer av dette. Hadde ein innført eit pasientjournalsystem for nokre år sidan, hadde betydelege summar av fellesskapets midlar vore sparte. Kanskje burde ein slått saman pensjonssystema i Nav og Statens pensjonskasse i staden for å utvikle to system til ein svært høg kostnad.

Framstegspartiet meiner at det bør vurderast å opprette ei gruppe med IKT-ekspertar knytt til eit koordineringsdepartement, slik Danmark har gjort, og at dette bør gjerast uavhengig av om ein vil samle IKT-ansvaret tydelegare i eitt departement. Ei slik gruppe kan erstatte kostbare konsulentar i dei respektive prosjekta. Dessutan vil det kunne bidra til verdifull erfaringsutveksling mellom statlege prosjekt, og dermed vil dei vere meir effektive enn tradisjonelle konsulentar, som ikkje har bransjekunnskap.

Framstegspartiet meiner at IKT-utviklinga ikkje må gå på kostnad av personvernet og folk sin rett til privatliv. Det er derfor viktig med eit sterkt datatilsyn og klare lovmessige avgrensingar knytte til kva slags informasjon myndigheiter og private instansar kan samle inn om folk og gjere seg nytte av.

Framstegspartiet støttar forslagsstillarane sine intensjonar om betre styring av IKT-prosjekt i staten og betre utnytting av dei økonomiske midlane som blir stilte til disposisjon for desse.

Vi vil gjerne leggje til ein viktig dimensjon: IKT-sikkerheit. Vi vil her peike på dei mange angrepa som blir utførte mot nasjonal infrastruktur frå ulike kjelder og miljø. Betre styring av IKT-prosjekt i staten må også omfatte ei større fokusering på sikre løysingar, og nasjonal kritisk IKT-infrastruktur må bli betre skjerma frå folk sine brukarretta tenester.

Avslutningsvis vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet står bak, enten aleine eller saman med Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:58:17]: La meg begynne med det positive. Et av statens viktigste IKT-prosjekter, Altinn, synes å ha fungert bedre i år enn tidligere år. Det er det verdt å glede seg over. I og med at saksordføreren nevnte Altinn, som jo var et av utgangspunktene for dette representantforslaget, synes jeg det er riktig å nevne det – og starte med det positive. Vi skal glede oss over det.

Likevel kan ikke statens IKT-styring friskmeldes, etter vårt syn. Staten har ikke oversikt over hvor mye man bruker på IKT i året. Ansatte i Nav, i politiet og i helsesektoren fortviler over systemer som ikke alltid fungerer, og den digitale hverdagen er fremdeles langt unna i mange sektorer.

Til grunn for disse problemene ligger muligens flere strukturelle utfordringer. For det første er det en mangel på koordinering og sviktende incentiver til effektiv ressursbruk. Hvorfor skulle f.eks. Statens pensjonskasse ha sin egen digitale pensjonskalkulator for innbyggerne, når Nav allerede hadde utviklet en? Hvorfor har det blitt innført flere pasientjournalsystemer istedenfor at man har ett? Det er også manglende koordinering av de funksjonelle kravene til IKT-system. I kontraktene spesifiseres hvilke egenskaper IKT-løsningen skal ha, men ikke om noen krav er viktigere enn andre. Resultatet er at leverandørene må løse alle kravene, noe som ofte gjør løsningene unødvendig komplekse, og økt kompleksitet øker risikoen for feil og er vesentlig mer ressurskrevende.

Kristelig Folkeparti fremmer i dag forslag om å samle det politiske og administrative ansvaret for alle store statlige IKT-prosjekter i ett departement. En slik overordnet styring kan gi bedre samkjøring av IKT-prosjekter, slik at man unngår dagens situasjon hvor store prosjekter kjøres nesten helt uavhengig av hverandre, og der samme problem gjerne blir løst flere ganger. Det kan bedre koordinering av driftsorganisasjonene og det kan bedre samkjøringen av innkjøp og løsninger, slik at man unngår at ulike statlige foretak velger ulike løsninger for å dekke de samme behovene.

For det andre trengs det bedre styring av det enkelte prosjekt, og her er kompetanseoppbygging viktig. Det må etableres incentiver for kostnadseffektive løsninger som er rimelige å forvalte. Departementet som gis ansvar for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonene med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes optimalt.

For det tredje gjøres det ikke nok kost–nytte-analyse i forbindelse med offentlige IKT-prosjekter. Dermed implementerer man gjerne funksjonalitet, selv om f.eks. en manuell håndtering ville vært mer lønnsom. Dette gjør løsningene unødvendig dyre og komplekse. Kristelig Folkeparti foreslår at det bør stilles mer gjennomgående krav om at det gjennomføres kost–nytte-analyser, slik at kostnader og kompleksitet i prosjekter kan begrenses.

Kristelig Folkeparti foreslår i tillegg en langsiktig, overordnet IKT-strategi for statlige virksomheter som omfatter følgende hovedpunkter:

For det første bør det utarbeides en oversikt over store statlige IKT-investeringer, omtrent som man har for veiutbygging.

For det andre bør det være føringer for overordnede veivalg, f.eks. felles applikasjoner på tvers av statlige enheter og sentralisering av databaser og forvaltning. Det finnes en rekke databaser med personopplysninger som kanskje kan forvaltes på en rimeligere og sikrere måte, f.eks. folkeregisteret, Nav, politiet og førerkortregisteret.

For det tredje bør det gjøres vurderinger av potensialet for å samkjøre store prosjekter som har overlappende funksjonsområder eller bruke standardiserte verktøy framfor skreddersøm.

For det fjerde bør en statlig IKT-strategi omfatte føringer for gjennomføring av prosjekter, bl.a. prioritering av krav, standardisering, kost–nytte-analyser, anskaffelse og gevinstrealisering.

Dette er noen av de tingene Kristelig Folkeparti tar til orde for i dette representantforslaget, og jeg er glad for at både Fremskrittspartiet og Høyre til dels støtter både intensjonen og også noen av forslagene.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Rigmor Aasrud [14:03:28]: Investeringer i IKT er viktige, men også vanskelige. De er viktige fordi de er nøkkelen til en effektiv og brukervennlig offentlig sektor. Men de er også vanskelige.

På den ene siden er IKT av liten verdi hvis vi ikke samtidig endrer arbeidsprosessene, tilpasser regelverket og gjør IKT til en strategisk del av hver enkelt virksomhet. Skal vi lykkes med prosjektene, må de gjennomføres i nær kontakt med ledere og medarbeidere i en mangfoldig stat.

På den annen side får vi ikke ut verdiene av IKT hvis vi ikke samarbeider på tvers av etater. Vi må utveksle data og tilby innbyggerne og bedrifter fellesløsninger. Hver etat kan ikke ha hver sin løsning for elektronisk ID og sikker elektronisk post. Det betyr at vi må styre og koordinere. Det er ikke lett, men smart koordinering og styring er enda vanskeligere.

For noen år siden var vi i en situasjon med svak styring og koordinering. Det har vi gjort noe med. Vi har gjort det fordi vi mener styring og samordning er viktig når vi skal spare penger og gi brukerne gode tilbud. Vi har etablert Difi, som er statens samordner på dette feltet. Vi har utviklet viktige fellesløsninger, som elektronisk ID. Vi stiller nå felles krav, som standarder og arkitekturprinsipper, som alle etater må følge. Hvert år sender vi ut de felles krav som skal stilles til statlige IKT-prosjekter. Vi har etablert Skate, som samler de viktigste etatslederne for å samordne seg. Vi har etablert rutiner som gjør at mitt departement vurderer IKT-forslag før budsjettmidler skal fordeles.

Dette har gitt resultater. Da Riksrevisjonen sammenliknet situasjonen i 2011 med situasjonen i 2007, var vurderingen av mitt departement vesentlig mer positiv. Samtidig pekte de på at det var mer å gjøre – og det har vi gjort.

Ved påsketider i fjor lanserte regjeringen sitt digitaliseringsprogram. Det staker opp veien videre mot en fulldigitalisert forvaltning. Styrket styring og samordning er en nødvendig del. Vi har fått på plass nye virkemidler for bedre prosjektgjennomføring, bl.a. Prosjektveiviseren. Vi har støttet etableringen av KommIT, som er kommunenes organ for samordning, og vi har invitert KommIT inn sammen med de statlige topplederne. Vi har etablert bedre samordning på departementsnivå. Vi jobber systematisk med å endre regelverket for å få til digitalisering. Vi har lansert en egen strategi for informasjonssikkerhet og samler ansvaret for IKT-sikkerhet for å understøtte strategien.

Men i alt vi har gjort og planlagt ligger det i bunnen hvordan IKT-ansvaret må koples med sektor- og virksomhetsansvaret. Derfor vil vi ikke samle det politiske og administrative ansvaret for alle store IKT-investeringer i ett departement og under én statsråd. Selv om hensikten er den beste, vil forslaget kunne skape ineffektivitet og oppgaveløsninger som ikke er bra, langtrukne prosesser og kompliserte ansvarslinjer på tvers av statsrådenes ansvar for egen sektor.

Som IT-minister skal jeg påvirke rammene for prosjekter både i mitt eget departement og i andre sektorer.

Men det er langt fra dette til å overta alle prosjektene. Det vil ikke være forsvarlig om jeg skulle ha ansvaret for moderniseringsprogrammene i Nav, eller for IKT-prosjekter i politiet eller i Bioteknologinemnda. Spennvidden er stor mellom de ulike IKT-investeringene i staten, og IKT-ansvaret bør ikke flyttes bort fra fagansvaret.

Vi skal stille felles krav, men nytteverdien av de overordnede kravene til bedre beslutningsgrunnlag og beslutningsprosesser må ikke overstige verdien av det merarbeidet og de merkostnadene vi påfører virksomhetene.

Så til slutt: Det sies her at vi ikke har oversikt over IKT-utgiftene i staten. Ja, vi ba om det, fordi Stortinget ønsket det. Så fra og med regnskapene for 2011 vet vi at vi bruker 10,8 mrd. kr på IKT i staten, og alle store IKT-prosjekter undergis de samme reglene for kvalitetssikring som andre store investeringsprosjekter i staten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Michael Tetzschner (H) [14:08:45]: Stortinget vedtok i 2005 en ny straffelov. Det er åtte år siden. Blant annet ble det utvidet mulighet til å idømme økt straff for dem som begår terrordrap. Det er altså lovbestemmelser som kunne ha vært brukt mot 22. juli-gjerningsmannen, hvis straffeloven da hadde vært i funksjon. Det er den ikke, under henvisning til at man har uoverstigelige – later det til – IKT-problemer.

Men det ser ikke ut som den skal iverksettes snarlig heller, for en kollega av statsråden, justisministeren, har nå antydet at 2017 kan være et startpunkt, mens avisene mener å vite at det kan først finne sted i 2020–2021. Kan statsråden si hvilket år IKT-problemene kommer til å være løst, slik at straffeloven blir gjennomført?

Statsråd Rigmor Aasrud [14:09:54]: Jeg kan si til representanten Tetzschner at deler av straffeloven fra 2005 er tatt inn i dagens lovverk, så mange av de bestemmelsene som var nye i 2005, er tatt inn i den straffeloven som nå gjelder – det gjelder også mange av de områdene som Tetzschner var innom.

Så har justisministeren tidligere i denne salen redegjort for det IKT-arbeidet som skjer i hennes departement. Det er et betydelig arbeid som gjøres for å forbedre IKT-løsningen i justissektoren. Som justisministeren tidligere har sagt, er det et program som går under Merverdiprogrammet, der flere prosjekter og leveranser skal defineres og kvalitetssikres hver for seg. Jeg tror det er viktig at justisministeren får anledning til å gjennomføre de prosjektene og foreta de nødvendige kvalitetssikringsprosjektene før vi kan gå ut med helt eksakt på hvilken dato og hvilket årstall man er ferdig.

Michael Tetzschner (H) [14:10:58]: Jeg stilte et veldig konkret spørsmål. Jeg må stille det igjen: Vet statsråden når den nye straffeloven er tenkt gjennomført? Svaret om at den allerede er dekket i mange paragrafer i den gamle straffeloven, er ikke et tilfredsstillende svar, fordi det var jo en grunn til at Stortinget vedtok en ny straffelov. Det var nettopp fordi man ikke skulle ha den gamle, man skulle ha en ny straffelov. Så spørsmålet er igjen: Når trer den nye straffeloven i kraft?

Statsråd Rigmor Aasrud [14:11:28]: Innføring av ny straffelov er noe Justisdepartementet har ansvaret for, og gjennom det justisministeren. Jeg har orientert om at justisministeren jobber med å få på plass de IKT-systemene som er nødvendige for også å innføre ny straffelov, at det er et arbeid som er i gang og som justisministeren er i ferd med å kvalitetssikre. Når ny straffelov kan innføres, mener jeg er et spørsmål som bør stilles til justisministeren.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:12:04]: Statsråden var innom at dette med koordinering og styring ikke er lett. Det vi peker på her, er bl.a. å koordinere og styre det slik at de enkelte etater, som bruker noen av de samme systemene, ikke er nødt til å finne opp kruttet på nytt hver eneste gang. Jeg pekte f.eks. på Statens pensjonskasse. Hvorfor skal de ha sin egen digitale pensjonskalkulator for innbyggerne når Nav allerede har utviklet en? Hvorfor er det blitt innført flere pasientjournalsystemer i stedet for ett? Dette er eksempler på hvordan ressursene brukes og hvor en bedre koordinering kanskje kunne spart samfunnet for store midler. Det er noe av dette jeg vil utfordre statsråden på: Mener hun virkelig at dette er forsvarlig ressursbruk?

Statsråd Rigmor Aasrud [14:12:57]: Det har vært mye ressursbruk som ikke har vært fornuftig opp igjennom tiden fordi vi har latt hver enkelt etat få lov til å utvikle sine egne IKT-systemer. Det har vi tatt et grep om nå gjennom å innføre krav til felles standarder og felles arkitekturprinsipper. Vi ønsker også at man skal bruke mer standard programvare.

Så er det sånn at om vi fatter vedtak i denne sal eller i regjeringskollegiet, endres ikke de gamle IKT-systemene av den grunn. Det vil ta tid før vi har IKT-systemer som henger godt sammen, fordi vi må skifte ut veldig mange gamle systemer som ikke bygger på de standarder og arkitekturprinsipper vi nå har vedtatt. Med de grepene vi tar, gjør vi de riktige tingene for framtiden, men det vil fortsatt være systemer som henger igjen fordi de er utviklet etter andre prinsipper enn dem som gjelder per i dag. Men det er viktig nå at vi følger opp og har stort trykk på at vi sørger for at ingen systemer blir utviklet utenfor de standarder og prinsipper som er vedtatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [14:14:14]: Den manglende gjennomføringen eller iverksettelsen av straffeloven er en obstruksjon av lovgiverviljen. Hvis man ser på Ot.prp. nr. 90 for 2003–2004 under Økonomiske og administrative konsekvenser, er det ikke der beskrevet med et eneste ord at denne loven ikke lar seg iverksette på grunn av organisatoriske, tekniske eller økonomiske forhold. Stortinget må da kunne gå ut fra at den blir iverksatt innen en rimelig tid.

Ved å svare slik statsråden gjorde i dag, og henvise til Justisdepartementet, mener jeg at man i grunnen har illustrert forslagsstillernes poeng, at det er ingen som tar ansvar. Dette er i virkeligheten den statsråden som regjeringen har sendt for å svare på spørsmål om IKT. Vi vet at IKT er den største anstøtsstenen for at den nye straffeloven ikke er iverksatt, og hun kan ikke svare på det under henvisning til at fagdepartementet arbeider med saken.

Det stopper ikke der. Det er også slik at Dagsavisen den 12. mars kunne referere riksrevisor som «raser mot årevis med datatrøbbel i sykehusene» – altså helsevesenet – det er to etater som staten og regjeringen som Stortingets utøvelsesorgan har det direkte daglige ansvaret for. Det kan umulig være verken demokratisk eller tilfredsstillende at denne manglende handlekraften gjør at statsviljen, slik den kommer til uttrykk i denne salen, ikke blir gjennomført. Dette er en regjering som er god til å kommunisere, men ganske slett til å gjennomføre.

Jeg hadde også forventet et mer forpliktende svar, i hvert fall antydninger om når man har tenkt å gjennomføre lovgiverviljen i dette huset. Straffeloven er ikke en hvilken som helst lov, heller. Den er faktisk ganske sentral. Jeg har allerede pekt på at dette har hatt materielle følger i en av de største drapssakene i norgeshistorien, som da ikke har fått den sanksjon som denne sal og dette hus har forutsatt. Det er i seg selv et demokratisk problem med en regjering som obstruerer Stortinget.

Så får man si til det gode at det skal regjeringen ha, at den gjør ikke forskjell på Stortinget og andre. Den behandler også folk som står i helsekø på samme måten. Så de behandler høy og lav på samme måten. Men at man her har et styringsproblem fordi man ikke klarer å styre elementære IKT-prosjekter, mener jeg denne debatten har vist.

Statsråd Rigmor Aasrud [14:17:21]: Jeg kan ikke ta ansvar for de formuleringene som var i Stortinget i 2003 og 2004, og hvilke vurderinger som ble gjort da når man foreslo at straffeloven kunne fremmes uten vesentlige økonomiske konsekvenser. Det er det nok andre i denne salen som er bedre til å svare på enn meg.

IKT er kommet for å bli, og det bruker vi i alle sektorer, i alle deler av samfunnslivet, i alle deler av statsforvaltningen. Derfor er det viktig at IKT, strategisk tenking, gjennomføring av de enkelte systemene og prioritering av hvilke IKT-systemer som er viktigst, må gjøres av den enkelte etaten, som sørger for både å implementere og planlegge. Da må det være sånn at den enkelte statsråd også foretar vurderinger av hva som er riktig å gjøre på hvert enkelt tidspunkt. Jeg opplever at statsråd Faremo har gitt gode svar på at man nå er i gang med et større IKT-prosjekt i Justisdepartementet som også vil bære frukter.

Så er det mitt ansvar å sørge for at vi lager systemer som henger sammen, som gjør at vi kan bruke komponenter på tvers, så vi ikke gjør unødvendige investeringer i de enkelte departementene. Det er jeg glad for at vi har fått et godt system på nå. Det betyr at de feilene som ble gjort tidligere da vi etablerte hvert vårt IKT-system, vil vi i framtiden unngå. Men det vil ta lang tid før vi er der, for de gamle systemene er der fortsatt.

Michael Tetzschner (H) [14:19:10]: Jeg håper de mer skarpsindige observatører merket seg statsrådens svar. Det impliserte at det var de som skrev Ot.prp. nr. 90 for 2003–2004 som undervurderte implikasjonene av å gjennomføre straffeloven. Men det var Stortinget som vedtok straffeloven i 2005, og fra det tidspunktet har den nåværende regjering hatt gjennomføringsansvaret. Det kan jo være at de som skrev Ot.prp. nr. 90 for 2003–2004, hadde forhåpninger om at det var en mer handlekraftig regjering som skulle ha fortsatt etter valget i 2005 – det vet vi ikke.

Men det er altså et stående pålegg å gjennomføre de lovforslag som denne nasjonalforsamlingen setter som norsk lov. Det å vise til at verden likevel går videre – under henvisning til at mange av bestemmelsene i straffeloven av 1902 ikke er utdatert – er på en arrogant måte å sette seg over Stortingets lovgivervilje, for det er jo en grunn til at Stortinget i 2005 valgte å gi oss en ny straffelov. Dette er etter mitt skjønn igjen et ganske godt eksempel på at denne regjeringen kanskje er brukbar til å kommunisere, men den er én sammenhengende handlingslammelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.