Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [14:33:58]: (ordfører for saken): I dag skal vi behandle Dokument 8:11 og Dokument 8:15 om motorferdsel i utmark.

Det er en viktig sak som behandles i dag. Det er spesielt en viktig sak for Distrikts-Norge. Jeg skal innledningsvis ikke legge skjul på at det har vært mange diskusjoner og runder mellom regjeringspartiene, men jeg vil påstå at slik denne saken foreligger i dag, har vi ingenting å skjemmes over. Jeg synes vi har kommet et godt stykke på vei.

Motorferdsel i utmark er en sak vi har diskutert i denne salen mange ganger. Det er mange som har vært med på den debatten. Det er en sak som betyr mye for mange, en sak som krever vanskelige avveininger mellom ulike hensyn. Særlig er det avveininger mellom hensynet til klassisk friluftsliv og miljøvern, og hvordan det skal kombineres med økt scooterkjøring. Det er litt av utfordringen.

Går vi litt tilbake i tid, så kan vi stille spørsmålet: Hvorfor løste ikke de borgerlige partiene denne saken i 2001 og 2005 når de var så opptatt av den? Vi kan kanskje komme tilbake i dag til en del uttalelser fra daværende statsråd Børge Brende i forbindelse med denne saken.

I løpet av denne stortingsperioden har vi behandlet flere forslag til endringer i motorferdselsloven. Debatten omhandler to forslag. Begge forslagene handler om snøscooter- eller motorferdsel i utmark med noe ulike innretninger. Forslagene gjelder i hovedsak det samme.

Uavhengig av behandlingen av Dokument 8:11 og Dokument 8:15 har regjeringen arbeidet med endringer i regelverket for motorferdsel i utmark. Det er heller ingen hemmelighet at regjeringen har arbeidet lenge med å komme fram til en løsning i denne saken. Jeg er veldig glad for at vi har kommet fram til en løsning som kan ivareta både naturvern og bruk av scooter i naturen. Vi har gått skrittvis framover.

Regjeringen har varslet at den vil komme med endringer i reglene for bruk av motorferdsel i utmark. Regjeringen åpner for at 40 kommuner skal kunne utprøve eller etablere løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter i en avgrenset periode fra 2014 til 2018. De kommunene som allerede har forsøk med slike løyper, inngår i de 40.

Det blir også utvidet mulighet til næringskjøring gjennom en viss åpning for kjøring av turister. Kommuner som grenser mot Finland og Sverige, skal kunne etablere tilførselsløyper til løypenettet der. I noen kommuner i Troms og Finnmark, der det allerede er en lov om rekreasjonskjøring, vil det bli enklere å knytte løypenettet sammen over kommunegrensene og øke muligheten til å kjøre fra reiselivsanlegg til løypenettet. Det vil være restriksjoner og forbud mot å legge løyper i enkelte områder, slik som verneområder, villreinsområder osv.

Vi har hatt en del forsøkskommuner som er veldig fornøyd med det man har fått til hittil, også i forbindelse med næringsutvikling. Jeg kan henlede oppmerksomheten både til Hattfjelldal kommune i Nordland og Vinje kommune i Telemark.

Jeg mener at dette er en balansert løsning som ivaretar flere hensyn. For Arbeiderpartiet og regjeringen har det vært viktig å finne en god løsning i denne saken som ivaretar ønsket mange har om å gjøre det lettere å tilrettelegge for snøscooterkjøring i kommunene og hensynet til det klassiske friluftslivet, som jeg sa i stad.

Med dette forslaget vil det legges til rette for at flere kommuner kan bruke plan- og bygningsloven til å regulere scooterløyper, og det vil kunne åpnes for næringsvirksomhet basert på scootersafari med løyve i distriktene. Det vil bli enklere og smidigere å samarbeide med våre naboland innen turistnæringen.

Jeg er tilfreds med den løsningen regjeringen har landet på i denne saken. Motorferdsel er en viktig sak for mange. Jeg ble spesielt glad den 15. mars, da jeg slo opp lokalavisene Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad, og på lederplass sto det følgende: «God scooterløsning», og han skriver mer i lederen som jeg vil sitere: «Æren for kompromisset er det SVs miljøminister som skal ha. Det er et godt og konstruktivt politisk håndverk. Der er det mange som har deltatt.» Jeg er enig i denne lederartikkelen. Jeg syns den var veldig god, og det kan vi være stolte over.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:39:26]: Så er vi atter ein gong i ferd med å debattere motorferdsel i utmark, men denne gongen i eit valår. Etter nær åtte år med massivt press i denne saka er det på tide at tillita får vinne fram. Dersom Framstegspartiets forslag får fleirtal, vil det bli lettare for bønder og næringsdrivande å leggje til rette for eit reiselivstilbod som inkluderer scooterkjøring på ein berekraftig og miljøvenleg måte. Det vil også gjere det enklare å få til nytte- og næringskøyring, og det vil kunne bli drive rekreasjonskøyring og leggjast til rette for løyper i område der desse løypene ikkje sjenerer nokon. Dette er viktig òg for bevegelseshemma og eldre, som gjennom vårt forslag vil få moglegheit til å ferdast i naturen i større grad enn i dag.

Det er no på høg tid at dei gode erfaringane frå dei åtte forsøkskommunane, som har vore i gang sidan 2000, får leggje grunnlaget for resten av landet. Evalueringa av dei åtte forsøkskommunane som blei utført av NINA i 2005, viser at kommunane har handtert dette svært godt. Dei negative konsekvensane som blei påviste, var så små at forsøket blei vidareført, og vil effektivt kunne eliminerast ved lokale justeringar.

Evalueringa viser òg at ein i forsøkskommunane har hatt ein meir heilskapleg motorferdselspolitikk gjennom planprosessane og ei demokratisk forvalting ved involvering av alle partar i saka. Likevel får ein påstanden om at forslaget vårt er eit frislepp som vil true natur og friluftslivsopplevingar dersom det får fleirtall. Lat meg derfor vere heilt tydeleg: Ingen tek til orde for frislepp, absolutt ingen – ikkje Framstegspartiet, ikkje Høgre og slett ikkje Kristeleg Folkeparti.

Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti fremjar i dag forslag om å la kommunane styre dette sjølve – ei svært god og demokratisk løysing som Senterpartiet har moglegheit til å vere med på i staden for å gi støtte til regjeringa sitt langt dårlegare forslag for distriktskommunane. Det er underleg at delar av regjeringa framleis meiner at ein skal sitte i Oslo og bestemme kvar og når ein skal kunne køyre scooter ute i distrikta.

Førre veke hadde Senterpartiet ein snøscooteraksjon utanfor Stortinget. Det har skapt store forventingar i mange lokalmiljø, og ikkje minst har utsegner frå enkeltrepresentantar i regjeringa og spesielt representanten Lange Nordahl gjort det. Dersom det nok ein gong viser seg at Senterpartiet seier éin ting, men gjer noko anna, vil aksjonen framfor Stortinget framstå som grov populisme i forkant av påska. Senterpartiet vil miste alt truverde dersom dei stemmer ned forslaget vårt i dag. Ein kan ikkje stille med ein stor scooter framfor Stortinget, love veljarane liberalisering og deretter stemme ned forslaget to veker seinare. Svært mange såg på Senterpartiet sin aksjon som ein garanti for støtte til forslaget om kommunal styring.

Med vårt forslag vil kommunane avgjere kva ein vil tillate av scooterkøyring. Det er ingen grunn til at dette skal regulerast av andre enn kommunane sjølve, og Framstegspartiet har full tiltru til at kommunepolitikarane klarer å vurdere dette på ein hensiktsmessig måte.

Det blei teke fram aviser og leiarar. Òg i Nationen er ein tydeleg i sin konklusjon når det gjeld det omtalte forslaget frå regjeringa. Der skriv ein:

«Kompromisset er svakt, og langt fra prinsipielt. Det ville vært riktig å overlate styringen med skuterbruk til kommunene.»

Det er konklusjonen derfrå. Og dette er ei landsavis.

Det er mange paradoks i forslaget til dei raud-grøne. Det betyr m.a. at det vil kunne opnast for løyper i Valdres, men ikkje i ein av landets største reiselivsregionar, Hallingdal. Eksemplet viser at begge kommunane burde få lokal avgjerdsmakt, slik Framstegspartiet har arbeidd for i mange år. Spesielt Senterpartiet bør ha ein flau smak i munnen over slik meiningslaus forskjellsbehandling. Derfor framstår forsøket på å kome lokaldemokratiet i møte panisk. Det har ein slett ikkje klart med det framlagde forslaget, snarare tvert imot. Framlegget vil medføre ei ytterlegare forskjellbehandling av kommunane, der altså 40 av 428 kommunar vil få andre rammevilkår og anna lovgiving.

Ikkje minst er det eit paradoks at vedtaket ikkje skal vedtakast no, men skal ut på ny høyring. Etter snart 13 år med forsøksordning skal altså eit nytt forslag ut på høyring. Kor lenge skal ein halde på med dette spelet?

Det ein no har klart å få til med regjeringa sitt forslag er full krig mellom kommunane om løyve til å delta i dette nye forsøket. Tilfeldigheitene vil rå. Kommunane som grensar til Sverige og Finland kan etablere løyper som fører til løypenettet i nabolandet. Med andre ord ønskjer ein å prakke på nabolanda dette utysket som er uønskt i heimlandet. Kva slags dobbeltmoral er dette? Vi vil ikkje ha slitasje på vår natur, men naboane er det ikkje så nøye med. Kva slags prinsipiell haldning er dette til motorferdsel i naturen?

Når Tollvesenet til sjuande og sist skyt ned forslaget då all grensekryssing skal om ein tollstasjon, er komikken over forslaget fullstendig.

Eg vil ta opp forslaget frå Framstegspartiet og Høgre.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [14:45:01]: Saka om motorferdsle i utmark har vore ein gjengangar i Stortinget ved fleire høve dei siste åra. Det nye denne gongen er at regjeringa dagen etter at komiteen la fram si innstilling, lanserte eit nytt prøveprosjekt med 32 nye kommunar som skulle få vere med på ei prøveordning med motorferdsle i utmark.

Dette er rein trenering av ei sak som skulle ha vore handsama for lenge sidan, og eit godt døme på at regjeringspartia ønskjer å leggje lok på den interne striden i regjeringa. Her går kamelane ned både medhårs og mothårs.

Høgre meiner at det regjeringa no legg opp til, fører til mange år med endå større forskjellshandsaming av kommunane i dette landet. Nokre kommunar får lokal råderett, andre ikkje. Det er dårleg politisk handverk frå regjeringa si side. Høgre har så stor tillit til lokale folkevalde at vi meiner dei vil vere betre i stand til å avgjere denne type saker enn statsbyråkratar i departement og i direktorat, og vi er glade for at det no er fleirtal for dette i komiteen.

Det er viktig å slå fast at fleirtalet i komiteen understrekar at fred og ro og moglegheitene for å nyte naturen framleis skal stå sentralt i forvaltinga av den norske fjellheimen.

Det er viktig å understreke at auka lokalt sjølvstyre med motorferdsle i utmark ikkje skal innebere eit frislepp for køyring med snøscooter i norsk natur. Det må berre føregå innanfor avgrensa område og innanfor strenge nasjonale retningslinjer. Auka kommunalt sjølvstyre føreset at kommunane tek sitt ansvar for å sørgje for at viktige natur- og friluftsinteresser blir tekne vare på.

Allereie i perioden 2000–2005 vart det gjennomført eit forsøksprosjekt med utvida lokalt sjølvstyre i åtte utvalte kommunar. Dei kommunane som har vore med på prosjektet, har hatt løyve til å etablere både turistløype og rekreasjonsløyper.

Alle kommunane har det til felles at det berre er marginale delar av kommunane sitt areal som har blitt regulerte med mogligheit for snøscootertrafikk, i medhald av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.

Norsk institutt for naturforsking har på oppdrag frå Miljøverndepartementet lagt fram sine evalueringsrapportar frå prosjektet, men dei har aldri blitt lagde fram for Stortinget.

I staden for å evaluere desse prøveprosjekta og gjere ordningane permanente, og på den måten likebehandle kommunane, ønskjer altså regjeringa ei ny prøveordning i mange år. Det er å gå baklengs inn i framtida.

Dette viser berre kor liten tillit raud-grøne politikarar har til lokalt folkevalte og til lokaldemokratiet. Saka om motorferdsle i utmark skulle ha vore lagd fram for Stortinget med sikte på å innarbeide ho i lovverket for fleire år sidan.

I svar til komiteen skriv statsråden:

«Miljøverndepartementet foretar nå grundige vurderinger av mulige løsninger. De erfaringer forsøkskommunene har gjort utgjør en del av grunnlaget som vi bygger våre vurderinger på.

Jeg kan ikke love noe nå om når spørsmålet om rekreasjonskjøring vil være avklart, men vi arbeider med det og vil ikke la det gå for lang tid. Dersom regjeringen beslutter å sende et forslag på høring, vil det skje i inneværende stortingsperiode.»

Eg håpar at statsråden kan svare på om det nye prøveprosjektet også skal ut på høyring, og korleis dei 32 nye kommunane blir plukka ut til dette prosjektet.

Høgre er glad for at det er fleirtal i komiteen for eit godt framlegg om å gje alle kommunar ansvar for å handsame saker om motorferdsle i utmark, og vi har registrert at fleire senterpartipolitikarar 6. mars poserte utanfor Stortinget på snøscooter til støtte for dette framlegget.

På nettsida til Nationen 6. mars kunne vi lese at senterpartipolitikar Irene Lange Nordahl uttalte at no er dei lei av SV si trenering. Tålmodet er no slutt. Senterpartiet krev at kommunane skal få styre motorferdsle i utmark og få moglegheit til å etablere rekreasjonsløyper.

I den same saka uttalar senterpartipolitikar Heidi Greni at dette ikkje handlar om meir eller mindre motorferdsle, men om kven som skal bestemme og regulere.

Høgre forventar at senterpartipolitikarane held ord og stemmer for fleirtalsframlegget, slik at lovendringa kan gjennomførast omgåande. Noko anna ville vere ei fallitterklæring frå desse senterpartipolitikarane.

Saka om motorferdsle i utmark nærmar seg ein parodi. Ho har vore til handsaming i Stortinget kvart år dei sist seks åra og kunne ha vore avgjord for lenge sidan. I motsetning til Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har Høgre tillit til lokaldemokratiet, derfor ønskjer vi at kommunane skal ta avgjerder i saker om motorferdsle i utmark.

Eg vil fremje Høgre sitt forslag.

Presidenten: Representanten Bjørn Lødemel har tatt opp det forslaget han viste til.

Lars Egeland (SV) [14:50:04]: Motorferdsel – scooterkjøring – er en sak som engasjerer mange. Det finnes folk med sterke meninger, både for og mot i alle partier – i SV og helt sikkert også i Fremskrittspartiet.

Det har vært høylytte rop om å få lov til å kjøre mer scooter, men samtidig viser meningsmålingene at det faktisk er et flertall i utkantkommuner – også i forsøkskommunene – som ønsker mindre snøscootertrafikk. Det er åpenbart at sterke grupper har stått på hver sin side og steilt mot hverandre.

I dag behandler vi to Dokument 8-forslag, det ene der Fremskrittspartiet åpner for at ferdsel med snøscooter kan planlegges fritt etter plan- og bygningsloven. Høyres forslag går ut på å endre motorferdselsloven, som i dag sier nei til snøscooterkjøring som ikke har nytteformål – igjen med det samme resultatet: Man skal kunne planlegge traseer for motorisert ferdsel i utmark. Fremskrittspartiet argumenterer med at deres forslag ikke betyr frislipp. Likevel avviser de å gå inn på et kompromiss, som regjeringas forslag er.

Regjeringa har nå arbeidet med å finne en løsning som kan virke samlende med hensyn til ulike hensyn i denne saken. Det gjelder hensynet til allmennhetens mulighet til friluftsliv uten å bli forstyrret av snøscootere. Det gjelder også hensynet til dem som syns det er urimelig strenge regler for bruk av snøscooter, og som vil gjøre det enklere å bruke den. Ikke minst er det dem som vil ha lokal næringsutvikling basert på snøscooter. Så gjelder det hensynet til verneområder, til dyre- og planteliv, og ikke minst til villrein. Vi kunne også legge til folkehelseperspektivet. Samtidig påpeker andre at snøscooteren faktisk gjør at flere kan komme seg ut i utmarka. Slik jeg forstår det, er dette åpenbart en sak som er egnet for et kompromiss.

Det er nå lansert et forslag som skal ut på høring, og som innebærer en forsiktig åpning for at flere kommuner kan prøve ut regulering av snøscooterløyper etter plan- og bygningsloven. I tillegg blir det åpnet for at mer turisttrafikk kan tas innunder definisjonen «lokal næringskjøring» – etter min mening et riktig prinsipp. Nettopp på spørsmål fra noen av grensekommunene er det åpnet for muligheten til å lage løyper inn i det svenske løypenettet – ikke for å jage turistene over til Sverige, men nettopp for – etter spørsmål fra grensekommunene – å kunne lage et turisttilbud også i Norge. Dette er et kompromiss som åpner for at vi får mer erfaring, som imøtekommer de kommunene som ønsker å få mer hånd om snøscooterpolitikken lokalt, men som samtidig sikrer det Den Norske Turistforening står utenfor her og ber om, nemlig at vi ikke får vår siste påske med mulighet for stille naturopplevelser i skogen og på fjellet.

Hos noen framstilles begrensningene i snøscooterkjøringa som storsamfunnets overgrep mot utkantene. Jeg har pekt på at det er ulike meninger, både i by og bygd om dette. Jeg mener at dette like mye handler om at byfolk ikke skal kunne kolonialisere utkantene med snøscooterne sine. Jeg tror regjeringa har funnet fram til en avbalansert løsning, og sjøl om Høyre og Fremskrittspartiet nå prøver å piske opp stemninga, ser vi at det har ikke vært noen flodbølge av protester. Noen mener vi er for liberale, andre mener vi fortsatt er for strenge. Men når reaksjonene kommer fra begge flokker, som sier det kunne vært verre, tenker jeg at vi har funnet et greit kompromiss, som alle de rød-grønne partiene kan stille seg bak, og som igjen viser at vi – de rød-grønne partiene – klarer å bli enige.

Knut Magnus Olsen (Sp) [14:54:34]: I dag vil Senterpartiet stemme mot Høyre og Fremskrittspartiets forslag om motorferdsel i utmark. Senterpartiet går i stedet inn for regjeringens forslag til nye regler for motorferdsel i utmark.

Senterpartiet er glad for at vi her har fått gjennomslag for viktige grep. Regjeringens forslag ivaretar mange hensyn og mye av det som har vært etterspurt når endringer i motorferdselsregelverket har vært diskutert. For kommuner som grenser mot Sverige og Finland, er endringene særlig viktige. De kan nå etablere løyper som fører mot løypenett i nabolandene. Da får vi bort hinderet som gjør at folk har måttet sette scooteren på bilhengeren og kjøre den over grensen fra hjemkommunen. Også for reiselivsnæringen er dette godt nytt. Regjeringens forslag gir utvidet adgang til næringskjøring i alle norske kommuner som ønsker det. Dette står i klar kontrast til hva Høyre selv sa da de var i regjering. Fra Stortingets talerstol sa Børge Brende:

«Motorisert ferdsel i utmark bør normalt ikke være en del av et miljøbasert reiseliv.»

I motsetning til Høyre ønsker regjeringen at snøscootersafari kan bli en del av utfartsnæringen. Kommunene gis muligheten til å opprette løyper etter plan- og bygningsloven. Det kommunale selvstyret er særlig viktig for Senterpartiet. Fra å ha en prøveordning som dekket bare åtte kommuner, gis nå 40 kommuner muligheten til å opprette rekreasjonsløyper. Evalueringen av prøveprosjektet med de åtte kommunene viser både positive og mindre positive erfaringer. Prøveordningen viste at omfanget av ulovlig kjøring ble redusert. Det ble ikke den sterke økningen i scooterkjøring som enkelte fryktet. Verneområder ble godt ivaretatt. Det er gode erfaringer fra sikring av viltbiotoper. Samtidig ser vi eksempelvis at kommunenes kartgrunnlag for sårbare områder varierte. Noen kommuner hadde gode kart, andre hadde det ikke. Ikke alle erfaringene var positive. Derfor går Senterpartiet inn for en utvidet ordning, der 40 kommuner fra det distriktspolitiske virkeområdet gis muligheten til å opprette rekreasjonsløyper. Erfaringene fra prøveprosjektet i de åtte kommunene er tatt med inn i den nye ordningen. Funnene i evalueringen er del av grunnlaget for forslaget som kommer på høring. Det skal fortsatt tas hensyn til friluftsverdier, dyreliv og vernetiltak. Det skal tas sterke naturhensyn. Jeg ser med interesse at Erna Solberg, da Høyre var i regjering i 2002, uttalte at regjeringen generelt var skeptisk til å liberalisere motorferdselsregimet.

Denne regjeringen har imidlertid kommet med en balansert løsning som ivaretar viktige miljø- og naturinteresser og ønsket om bruk av snøscooter til både nærings- og fritidsformål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:58:08]: Den årlige debatten om motorferdsel i utmark er blitt en tradisjon i Stortinget under den rød-grønne regjeringen. Beslutningsvegring og manglende evne til å følge opp egne løfter har skapt en uholdbar situasjon. I Soria Moria II-erklæringen står det at regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark. Det har de ikke gjort. Siden avslutningen av prøveprosjektet i 2000–2005 har det vært en betydelig forskjellsbehandling av kommunene. I påvente av en endelig avklaring har forsøkskommunene fått forlenget adgang til kommunalt selvstyre over motorferdsel i utmark. Tiden er overmoden for å konkludere i saken. Kristelig Folkeparti har konkludert, og vi har landet på et klokt standpunkt som ivaretar alle vesentlige interesser.

Før jeg går videre på vårt eget forslag, vil jeg kommentere regjeringens nye forslag. Forrige fredag kom det en pressemelding fra Miljøverndepartementet om nye regler for motorferdsel i utmark. Pressemeldingen er på fire avsnitt, og det foreligger ingen annen informasjon enn denne. Jeg siterer fra pressemeldingen:

«Dei endelege rammene for ordninga er ikkje avklart, og Miljøverndepartementet vil kome attende med fleire detaljar».

Jeg må si at det er ganske spesielt å ha en debatt og diskutere et forslag som ingen – i hvert fall ikke opposisjonen – vet noe om, men bare har en pressemelding. Men ut fra det jeg har klart å tyde av pressemeldingen, er det 32 nye kommuner som får samme mulighet som de åtte forsøkskommunene har hatt siden 2000, til å etablere flere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter i en avgrenset periode fra 2014 til 2018. Kommunene som ønsker å delta, må sende søknad til departementet. Er dette en ny forsøksordning? Det sier de ingenting om. Det blir utvidet mulighet til næringskjøring gjennom en viss åpning for kjøring av turister – men ingen detaljer.

Så til sist: Kommuner som grenser mot Finland og Sverige, skal kunne etablere tilførselsløyper til løypenettet der. Det tipper jeg svenskene og finnene er kjempefornøyd med – nordmenn som er sultefôret på scooterkjøring skal geleides over grensen til Sverige og Finland for å få blåst ut litt der.

Da melder følgende spørsmål seg: Er det mindre støy, plager og skader knyttet til scooterkjøring i Sverige og Finland enn i Norge? Eller prøver regjeringen bare å utnytte nabolandenes frisinnede holdning til motorferdsel?

Regjeringens forslag virker svært dårlig forberedt, lite prinsipielt, og det bærer preg av panikk i forkant av en valgkamp. Det er ikke et kompromiss, som flere hevder, men det er jo forskjellsbehandling. Jeg hadde forventet at etter åtte års jobbing med lovverket for motorferdsel i regjeringen, skulle det ende ut i et regelverk med litt mer substans.

Så til Kristelig Folkepartis forslag. Det er viktig å presisere at det er Kristelig Folkepartis forslag som flertallet i komiteen fremmer. Komiteen er tydelig på at det også skal tas naturhensyn. Vi har konkludert med at alle norske kommuner bør få samme mulighet som de åtte forsøkskommunene har hatt siden år 2000, til økt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark. Motorferdsel skal bare foregå innenfor avgrensede områder og innenfor strenge nasjonale retningslinjer. Økt kommunalt selvstyre forutsetter at kommunene tar sitt ansvar for at viktige natur- og friluftsinteresser blir ivaretatt.

I perioden 2000–2005 ble det gjennomført et forsøksprosjekt med utvidet lokalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner. De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt lov til å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper. Forsøket har i ettertid blitt evaluert av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Evalueringen viser at alle seks delmål for bedre motorferdsel ble helt eller delvis innfridd i forsøkskommunene. Befolkningen i kommuner uten snøscooterløyper var faktisk mer plaget av støy enn innbyggerne i kommuner som deltok i prøveordningen.

Jeg vil minne om at en viktig overordnet målsetting med forsøksordningen var at formålsparagrafen i motorferdselloven skulle oppfylles bedre enn i dag. Formålsparagrafen bygger på tre hovedelementer: samfunnsmessig helhetssyn, vern om naturmiljøet og det å fremme trivselen. Gjennom plan- og bygningsloven ble det gitt mulighet for etablering av egne løyper for rekreasjonsformål – noe som ble gjort i noen kommuner, i andre ikke. Jeg mener at evalueringen nettopp viser at kommunene er i stand til å foreta disse avveiningene på en god måte, og at det er fullt mulig å opprettholde en restriktiv nasjonal politikk for motorferdsel, selv om en åpner for utvidet lokalt selvstyre og er åpen for lokale variasjoner.

Kristelig Folkeparti ønsker derfor å åpne for økt lokalt selvstyre for motorferdsel i utmark, med samme formål og begrensninger som var gjeldende for forsøksordningen. De som har skoen på, vet best hvor den trykker. Vettet er likt fordelt over hele landet.

Borghild Tenden (V) [15:03:19]: Det er sagt i dag at forsøket med lokal forvaltning av snøscooterløyper er positivt. Dette må oppfattes som at målene ble oppnådd. Slik ble det ikke. Første delmål med forsøket var å få mindre motorferdsel og ulovlig kjøring i utmark. Slik ble det heller ikke. Det ble mer trafikk og støy og kjøring inn og ut av løypenettet. Slik Venstre ser det, ble målet dermed ikke oppnådd. Hvis man mener at mer motorferdsel i utmark er positivt, bør man si det rett ut.

I Vinje og Stor-Elvdal var det bare innenbygdsboende medlemmer i scooterklubbene som fikk tilgang til løypene. Forsøket ga dermed ingen erfaringer med hva det vil si å legge ut åpne rekreasjonsløyper i befolkningstette områder i Sør-Norge, heller ikke med det å legge ut rekreasjonsløyper som strekker seg over flere kommuner. Det kan stilles spørsmål ved om muligheten til å diskriminere utenbygdsboende i fremtiden vil holde i et internasjonalt lovverk. Forsøket viste at kjøreomfanget økte som følge av nye kjøreformål. Slik sett kan man gå ut fra at det å åpne for rekreasjonskjøring i hele Kommune-Norge vil føre til vesentlig mer kjøring i utmark enn det som er tilfellet i dag.

Det sies at kjøring på snø og is ikke medfører varige skader på naturen utover støyplagene. Men da tar man ikke inn over seg skadene på vegetasjon og dyreliv. Ingen motor er uten eksos, støy og klimagasser. Hva med de negative helsekonsekvensene av ytterligere å motorisere friluftslivet for en befolkning som blir stadig mer inaktiv? Og – ikke minst: Ro og stillhet er en kvalitet for norsk natur og det fysisk aktive friluftslivet. Et stort flertall i Norge, faktisk 67 pst., vil bevare dette – som også representanten fra SV sa. Det viser årlige undersøkelser. Venstre vil ikke bifalle forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:06:12]: Spørsmålet om fornøyelseskøyring i utmark er eit tema som engasjerer mange, og det er ingen hemmelegheit at det har vore ulike syn både mellom parti og i partia på korleis ein skal løyse det spørsmålet.

I mitt svar til Stortinget i november 2012 skreiv eg at eg såg på

«muligheter for å gi kommunene større myndighet til å bestemme om de vil åpne for etablering av snøscooterløyper til rekreasjonskjøring.»

Eg skreiv òg:

«Vi må være sikre på at eventuell økt lokal myndighet på motorferdselsfeltet lar seg gjennomføre uten at vi risikerer vesentlige konsekvenser for friluftsliv og naturmangfold.»

Eg meiner at vi ikkje er der at det er forsvarleg å opne permanent for snøscooterløyper for allmenta over heile landet, slik som forslagsstillarane ønskjer. Til det veit vi for lite om konsekvensane for naturmangfald, friluftsliv og for folkehelsa.

Regjeringa seier likevel at det er sterke ønske i enkelte kommunar om sjølv å kunne styre snøscooterbruken. Regjeringa seier òg at snøscooterturisme kan vere ei viktig inntektskjelde enkelte stader. Eg har òg sjølv i arbeidet med saka sett meg ganske grundig inn i ho, bl.a. hatt møte med tre–fire av dei forsøkskommunane som vi har hatt ein del år. Regjeringa foreslår derfor endringar som opnar for noko meir lokalstyring med motorferdsel i utmark, og som samtidig vil gje oss verdifull kunnskap som vi kan bruke ved seinare vurdering av dei spørsmåla.

40 kommunar skal kunne etablere løype for fornøyelseskøyring med snøscooter i ei avgrensa periode på fem år – frå 2014 til og med 2018. Dei sju kommunane som allereie har forsøk med slike løyper, inngår i dei 40.

Det vil verte ei søknadsordning for å verte med blant dei 40 kommunane som skal vere med i ordninga. Det skal gjelde klare vilkår og rammer for etablering av slike løyper i kommunane. Blant anna vert det forbode å leggje løyper i enkelte område som f.eks. verneområde, villreinområde eller viktige friluftsområde. Løypene skal etablerast gjennom arealplanlegging etter reglane i plan- og bygningslova.

Vi foreslår òg andre endringar: utvida moglegheit til næringskøyring gjennom ei viss opning for køyring av turistar i løype, som del av utmarksnæring. Kommunar som grensar mot Finland og Sverige, vil kunne etablere tilførselsløyper til løypenettet der. I kommunar i Troms og Finnmark der det allereie er lov med fornøyelseskøyring i etablerte løyper, vil det verte enklare å knyte løypenett saman over kommunegrensene og økt moglegheit til å køyre frå reiselivsanlegg til løypenettet.

Eg tek sikte på å sende forslaga på høyring kort tid etter påske. Dei nærmare detaljane for forslaga vil departementet så kome tilbake til i forbindelse med høyringsbrevet.

Vi skal òg ha ei grundig evaluering av korleis ordninga fungerer i dei 40 kommunane. Det vil bl.a. gje oss omfattande informasjon om kva slags effekt på naturmangfald og friluftsliv etablering av slike løyper vil ha.

På bakgrunn av dette meiner eg òg det er riktig å stemme imot representantforslaga som opnar for både snøscooterkøyring og barmarkskøyring generelt, og at vi har funne fram til ei god og balansert løysing som seinare vil verte lagt fram meir detaljert i høyringsbrevet.

Eg meiner vi har funne ei løysing der vi tek både omsyn til naturmangfald og friluftsliv, samtidig som det vert auka moglegheit for fornøyelseskøyring med snøscooter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:10:05]: Det blir hevda at regjeringa har lagt fram eit samlande forslag som eit alternativ til dagens representantforslag. Spørsmålet er: Samlande for kven – 40 heldige eller 428 uheldige? Det såkalla samlande forslaget inneheld også eit forslag om tilkomstløyper til nabolanda. Samtidig registrerer vi at tollvesenet seier at her blir det ikkje kryssa grenser utan at ein kryssar via ein tollstasjon.

Kor mange av desse kommunane, som grensar til desse nabolanda, har tollstasjon og kan – med andre ord – realisere denne opninga?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:10:50]: No presenterte eg i innlegget mitt hovudtrekka i det vi tenkjer å sende på høyring, det har eg òg presentert for offentlegheita tidlegare.

Kort tid etter påske vil vi sende ut eit høyringsbrev som meir i detalj går igjennom det rammeverket vi foreslår. Der vil vi òg ta opp korleis vi skal setje det ut i livet. Så vil det bli ein høyringsrunde der motførestellingar, spørsmål og uklarheiter kan reisast, noko som er poenget med ein høyringsrunde. Etter det vil vi kome tilbake med ein endeleg presentasjon av forslaget.

Bjørn Lødemel (H) [15:11:38]: Det er interessant å høyre at statsråden snakkar om det dei tenkjer å sende på høyring, og at politikarar frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV faktisk allereie sluttar seg til det som statsråden tenkjer å sende på høyring. Det er litt spennande.

Det har vore mykje snakk om evalueringane frå prøveprosjektet 2000–2005. Det var ein klok mann som ein gong sa at papir som blir liggjande lenge i eit departement, ligg til gulning. No har evalueringsrapportane frå forsøksprosjekta som var utarbeidde for dei åtte kommunane, lege til gulning i mange år. Eg kunne tenkje meg å høyre litt om korleis statsråden vurderer erfaringane frå desse åtte kommunane? Kvifor er det behov for å lage nye evalueringar og nye prøveprosjekt?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:12:34]: Eg har lese NINA-rapporten som summerte opp dette forsøket, og som eg nemnde i mitt innlegg, har eg òg møtt representantar frå om lag halvparten av dei kommunane som har delteke i forsøket. Eg føler at eg kjenner ganske godt til det. Det forsøket har nokre klart positive oppsummeringar, men vi ser også nokre betydelege utfordringar knytte til forsøka, noko eg eigentleg synest har blitt nyansert belyst gjennom fleire innlegg her.

Kanskje aller mest var dei forsøka prega av at ein i for liten grad følgde utviklinga samla sett – det at ein hadde eit samanlikningsgrunnlag før og under forsøka og eit breiare referansebilete av alle kommunar.

Det vi no gjennomfører av endringar, vil gje oss eit langt betre grunnlag for å ta stilling samla sett dersom vi er flinke til å følgje opp med følgjeforsking og faktisk skaffar oss ny kunnskap gjennom ho. I tillegg kjem vi til å imøtekome noko som ganske mange kommunar i Noreg er opptekne av i denne saka.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:13:46]: Jeg tror vi alle deler oppfatning om at en må balansere hensyn. Statsråden mener at regjeringen har landet på en fornuftig konklusjon, og vi som ikke helt har sett konklusjonen ennå, er litt usikre på om den fanger opp det prinsipielle i at det etter så lang tid bør være mulig for alle kommuner å komme inn på en slik ordning.

Det som jeg synes er interessant, og som jeg vil be statsråden svare på, er: Hva er det med naturen i Sverige og Finland som gjør at det tydeligvis ikke blir like mye slitasje der, siden han ønsker å flytte trafikken fra Norge og over til Sverige og Finland?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:14:25]: Det er eit etablert løypenett i dei landa. Det er mogleg at Kristeleg Folkeparti kanskje er ueinig i akkurat det punktet, og ikkje ønskjer å etablere dette, men vi meiner det kan vere gode grunnar for å etablere tilførsel til løypenettet som er etablert i dei to landa.

Sidan Kristeleg Folkeparti no tydelegvis meiner at det er eit prinsipp som står på spel her, nemleg at kommunane skal få bestemme sjølve, må eg få minne om at Kristeleg Folkeparti styrte Noreg – i hovudsak – i dei åtte åra før 2005 og hadde moglegheit til å forfølgje det prinsippet – viss det er det det dreier seg om. Ein må då spørje: Hadde ein eit anna prinsipp den gongen, eller var det ganske enkelt det at ein ikkje var så interessert i å få gjennomslag for sitt syn?

Eg synest kanskje at ein heller skulle ha den tilnærminga til dette – som eg trur mange vil ha – at det faktisk er reelt motstridande omsyn som er nødvendig å balansere. Det er ikkje eit spørsmål om det eine prinsippet opp mot det andre, men å finne balanserte, gode løysingar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:15:34]: Det kan jeg gjerne svare på. For Kristelig Folkeparti er det ikke et prinsipp at det skal være sånn, men et prinsipp er motstridende, nemlig den lokale selvbestemmelsen opp mot naturhensynene. Men det jeg oppfatter som utfordrende, og som jeg tror statsråden også skjønner er mitt poeng, er at det nå åpnes for 40 kommuner. Det kunne vært interessant å se hvilke aktuelle kommuner som ikke får lov. Det kan være 100 – det er ikke alle kommunene i landet som dette kommer til å være reelt for. Derfor synes jeg det er spesielt at man nå øker tallet til 40 i stedet for bare å si at nå prøver vi ut dette i alle kommunene.

Det jeg synes er spesielt, er at det har gått så lang tid. Det som var poenget for Kristelig Folkeparti, var at man burde evaluert forsøksordningen fra 2001–2005. Det har ikke regjeringen gjort de siste åtte årene. Hadde man gjort det, og fått en grundig evaluering og laget en sak på det, mener jeg man kunne gått et steg videre allerede nå – som Kristelig Folkeparti foreslår i dag – med både lokal forankring og strenge nasjonale natur- og friluftshensyn.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:16:39]: Forsøket den gongen vart evaluert. Eg har sjølv lese rapporten. Men det var ei stor svakheit når forsøket vart etablert og gjennomført at ein ikkje etablerte ei systematisk innhenting av kunnskap slik at ein f.eks. kunne måle situasjonen før og under på ein betre måte. Det må vi sørgje for å gjere på ein betre måte med denne ordninga. I det ligg det at når ein skal prøve noko ut, prøver ein det ut ein del stader før ein innfører det alle stader.

Eg vil understreke at i tillegg til ei ordning for 40 kommunar, er det enkelte andre moment. Noko av det eg trur mange vil ha interesse av, er å opne for utmarksnæring – med næringskøyring i løype. Viss vi klarer å lage dei stramme rammene rundt dette – som varetek friluft og natur – vil vi kunne behalde dei verdiane som ligg i at vi kan nyte fjellheimen vår utan ein masse støy, samtidig som vi opnar for noko meir motorferdsel.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:17:57]: Statsråden sa at prøveordningen vil vare fra 2014 til 2018. Det er en begredelig situasjon når en sak om å tillate snøscooterkjøring skal ta 18 år. Jeg mener: Er det garantert – hvis denne regjeringen sitter – at man får laget et regelverk? Eller skal vi gå ut på en endeløs vandring igjen for å innhente nye opplysninger? Er 2018 det endelige mål for å komme i havn og se om kommunene kan overta disse søknadene?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:18:34]: Eg skjønar at representanten er noko pessimistisk på Framstegspartiet sine vegner når han legg til grunn at vi styrer i 2018 òg – etter stortingsvalet i 2017.

Eg trur eg vil svare at vi no har lagt fram eit alternativ vi meiner er balansert. Vi vil sende det på høyring, gjennomføre det og følgje det opp vidare. Vi meiner dette samla sett ei god løysing. Eg trur at det samtidig òg vil vere viktig å vinne kunnskap om spørsmål om motorferdsel. Det trur eg vil gjere framtidige debattar om spørsmålet meir kunnskapsbaserte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [15:19:36]: Jeg konstaterer at det opplegget som nå foreligger fra regjeringen, er den største endringen som noen gang har skjedd i denne saken. Jeg har merket meg at Høyre har gått svært høyt på banen, både gjennom de foreliggende forslagene og i forhold til det opplegget som regjeringen nå har lagt fram.

Da Høyre hadde miljøvernministeren under Bondevik II, ble det jobbet mye for å få etablert en løype – Arctic Trail – fra dyreparken Polar Zoo i Bardu kommune i Troms og over til Sverige, en avstand på knappe to mil. Dette var med tanke på å kunne frakte vinterturister mellom våre to land. På svensk side går det en slik løype til grensen til Norge. Dette ble det ikke gitt noen som helst åpning for fra daværende miljøvernminister Børge Brende. Han var ikke interessert i å få dette realisert. Med det opplegget regjeringen nå har lagt fram, vil dette spennende prosjektet kunne realiseres.

Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av å finne løsninger som kan ivareta miljøet og naturen, samtidig som motorferdsel skal kunne skje i utmarka i kontrollerte former. Dette synes jeg de åtte forsøkskommunene har bevist på en god måte.

Da Arbeiderpartiet i 2002 tok motorferdsel i utmark opp med daværende miljøvernminister Brende for å få bedre ordninger, sa han at Arbeiderpartiet ville «liberalisere for fulle mugger». Han stilte også spørsmålet:

«Er det slik at Arbeiderpartiet ønsker brølende scootere rundt omkring i utmarka vår?»

Jeg registrerer at Høyre både før 2001 og etter 2005 har krevd raske løsninger på denne saken, men i regjering slo pendelen deres så til de grader i motsatt retning.

Hva er grunnen til dette? Kan det være at de da måtte ta noen andre hensyn enn de må når de sitter i opposisjon? Dette må vel være som å svelge kameler både medhårs og mothårs samtidig. Her kan man også ta Kristelig Folkeparti med i samme slengen. Hvorfor gjorde de ikke noe når de var i regjering og hadde makt til å gjøre det?

Jeg legger ikke skjul på at regjeringspartiene har hatt mange runder om denne saken, og jeg er glad for at vi har kommet et så langt skritt videre – lenger enn noen annen regjering noen gang har klart med dette spørsmålet.

Kåre Simensen (A) [15:22:47]: Flere år etter høringsrunder om endringer av motorferdsel i utmark foreslår nå regjeringen en oppmykning av det som mange har oppfattet som både litt stivbent og begrensende. Det som legges fram i dag, er bra, og har også blitt godt mottatt i mitt hjemfylke.

Etter at regjeringen la fram sitt endringsforslag, har debatten blitt typisk norsk politisk hverdag. Jaggu på tide, åtte år i regjering uten at noe er gjort, er opposisjonens budskap. Ikke overraskende, men jeg tror at hvis vi er ærlige mot oss selv, så er det mangt et parti som bør lese referatene fra tidligere motorferdselsdebatter i dette huset.

Representanten Arnesen, som har 16 års erfaring fra å delta i disse debattene, hadde ikke bare et godt innlegg i sted, men han husket også veldig godt hvem som sa hva i tidligere debatter. Å møte seg selv i døren er ikke alltid like hyggelig, dette med en spesiell hilsen til noen av opposisjonspartienes representanter her i salen i dag. La det bli med det.

Jeg velger å se litt lenger framover og har noen tanker om det som foreslås, men også om noe som kan gjøres bedre. For det første vil jeg si at jeg er svært fornøyd med at statsråden på vegne av regjeringen nå signaliserer at det skal bli enklere å justere løypenettet. Flere har snakket om løypenett mellom våre naboland, men at det blir lettere å justere løypenettet mellom kommuner, blir svært godt mottatt. Dagens praksis med at én kilometer ny løype medfører tilsvarende kutt i en annen løype vil bli historie.

Også når det gjelder kjøring på islagt vann, bør vi endre dagens praksis. Kjører du 301 meter fra løypa på vannet for å slå leir eller fiske, risikerer du bøter i tusenkronersklassen. At du kjører båt med påhengsmotor helt fritt på det samme vannet om sommeren, er greit. Denne praksisen må endres, og jeg tolker budskapet fra statsråden dit hen at dagens håndheving av kjøring på islagte vann, vil tilhøre gårsdagen. Noe annet vil overraske meg.

Reiselivsnæringen i nord har allerede ropt hurra til de endringene som nå foreslås. I dag står rigide regler i sterk kontrast til de satsinger som vi politikere har ønsket skal skje innen vinterturismen, og i altfor lang tid har man bejublet opplevelsesturismen samtidig som turistoperatørene har hatt uforutsigbare dispensasjoner å forholde seg til. Når nå regjeringen også åpner for samarbeid over grensen, tror jeg det kan bli en vinn-vinn-situasjon for mange aktører på begge sider av den norsk-finske grensen, spesielt i nord.

I min hjemby Alta har vi også en enestående sjanse til å utnytte økt interesse for vintercruise, bl.a. på grunn av nordlysturismen. Da vil det samme gjelde her, og at næringslivsaktørene får bedre vilkår, vil skape enda bedre produkter for dem som ønsker å besøke vår landsdel.

For dem som måtte tvile, da sier jeg inkludert statsråden, så er jeg trygg på at gjennom økt kommunalt selvstyre også når det gjelder motorferdselsloven, vil den bli forvaltet av lokaldemokratiet med den samme klokskap som på andre forvaltningsområder.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:26:15]: I kommuner med stabile snøforhold fenger motorferdsel i utmark stor interesse hos de fleste. Det dreier seg i det vesentlige om snøscooterkjøring. Tillatelse til snøscooterkjøring har bare de åtte forsøkskommunene og Troms og Finnmark fylke. I stortingsperioden har vi behandlet snøscooterkjøring mange ganger, men det er like aktuelt i valgår. Det er en god valgsak for de fleste som har problemer med å få lov til å kjøre på snø.

Denne stortingsbehandlingen viser klart det enkelte partis holdning, og det er utrolig å høre på Knut Magnus Olsen fra Senterpartiet, som skryter av det som ligger på bordet, når han vet at for mindre enn én måned siden sto en snøscooter – den fineste jeg har sett – på utsiden her sammen med Irene Lange Nordahl og Sandra Borch, for her skulle man virkelig slå på stortromma. Men det skjer ingenting. Så har man faktisk kommet i den situasjonen at nå er regjeringens forslag veldig bra.

Prøvekommunene har jo vært i sving nå i 12–13 år; ingenting er gjort. Nå skal man innhente, som statsråden sier, flere opplysninger, mer opplysninger. Det er ikke vanskelig å forstå at en sak om prøveboring i Lofoten/Vesterålen tar lang tid når man skal bruke så uendelig lang tid på en enkel sak som å tillate at lokalpolitikerne skal få lov til å bestemme om man skal kjøre snøscooter på snø. Det er banalt.

Regjeringens holdning i denne saken er et grelt eksempel på hvordan regjeringen hindrer det kommunale selvstyret. Alle kommuner er pålagt å ha en bygningsavdeling. Man kan levere inn de mest kompliserte byggplaner, og kommunene er nødt til å skaffe opplysninger sånn at de kan behandle tillatelser. De samme lokalpolitikerne kan derimot ikke vurdere om man skal få lov til å kjøre snøscooter på snøen. Det finnes jo ikke presedens når man sammenlikner de to sakene – på den ene siden: meget vanskelige og kompliserte saker, på den andre siden: å behandle snøscooterkjøring må være enkelt.

Det må spesielt for Senterpartiet være vanskelig når man skal ut i distriktene og forkynne budskapet om at vi nå skal vente i fire–fem år til, for kanskje å se om dette kan ordne seg, men man skal ha prøveperiode. Man skal ha 40 kommuner. De resterende 388 kommunene skal ikke få lov til noe som helst i denne perioden. Så for Senterpartiet å drive politikk på denne saken er vanskelig.

Torstein Rudihagen (A) [15:29:41]: I ein engasjert og kanskje noko tilspissa debatt om motorferdsel i utmark – slik eg òg har registrert i media – blir ofte nyansane borte. Men når ein skal drøfte spørsmålet om å opne for meir motorisert ferdsel i utmark, er det viktig at ein nærmar seg det spørsmålet med stor respekt for naturen, friluftslivet og dei omsyna som ein må ta.

Det kan vere både veldig morosamt og ei oppleving å køyre snøscooter. Samtidig trur eg faktisk det er eit stort fleirtal i det norske folket som ønskjer å nyte naturen og friluftslivet med den roa og den stilla som naturen kan gi oss. Vi vil også ta vare på flora og fauna. Derfor registrerer eg at det er ingen, i hvert fall ikkje mange, som tek til orde for eit frislepp av snøcooterkøyring i utmark – det er ikkje det det er spørsmål om. Spørsmålet er kor restriktive vi skal vere i reguleringa, i kor stor grad vi skal styre gjennom lover og reglar sentralt, eller i kor stor grad ein kan overlate dette til lokal forvalting.

Vi har i dag ei rimeleg god lov om motorferdsel, som faktisk gir kommunane stor myndigheit til å opne for nyttekøyring, og det er jo veldig mykje scooterkøyring – innanfor omgrepet «nyttekøyring» – rundt omkring i heile landet. Det har eg inntrykk av at ein klarar å handtere på ein veldig god måte. Det er òg slik at landet vårt er veldig forskjellig når det gjeld folketettleik og tilgangen på areal og natur, og derfor er det veldig bra at den skissa til kompromiss eller løysing som regjeringa no har trekt opp, nettopp opnar for ei differensiering. Eg trur det er viktig at ein igjen utvidar forsøksordninga til desse 40 kommunane og hentar ny erfaring, slik at vi nærmar oss ei utviding av dette – som eg sa i starten – med omsyn til naturen og naturverdiane. Når ein opnar for dette, vil ein avsløre kor stort behovet eigentleg er, kor mange kommunar som vil søkje om dette, og kor mange av desse kommunane som eigentleg har areal og utmark som ligg til rette for dette.

Det er òg lagt opp til at ein kan utvide høvet til nyttekøyring innanfor reiseliv og turistverksemd – det trur eg er riktig. Mykje av utkantturismen har veldig marginal økonomi, og i den grad dette kan bidra til å gi han fleire bein å stå på – styrkje det grunnlaget – er det veldig bra. Kanskje det òg må gå føre seg i veldig styrte former, og eg trur det er viktig at ein rundt omkring i Bygde-Noreg ikkje opnar for at turistar kan få kome inn og køyre snøscooter, mens bygdas eiga befolkning ikkje har høve til det. Her må rettane vere like for alle.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:32:57]: Dagen i dag kunne ha vært en gledens dag, ikke bare for dem som har snøscooter som nyttekjøretøy eller rekreasjonskjøretøy, men også for den enkelte kommunes mulighet til selv å bestemme hva som gagner den og dens innbyggere. Derfor er det spesielt i denne saken verdt å merke seg hva Senterpartiet gjør i dagens avstemning.

Senterpartiet har gått ut i media og ellers og mer eller mindre lovet snøscooterfolket at det nå skulle bli lov å bruke snøscooteren, og snøscooterfolket har jublet. I dag ser det ut som det kun blir et fåtall av Norges kommuner – og kun dem som grenser til Sverige eller Finland – som kan få tillatelse til dette. Resten av Norges kommuner får ikke lov.

Vi har hatt et prøveprosjekt siden 2000 hvor åtte distriktskommuner har fått lov til å prøve seg og la snøscootertrafikken være lovlig. Av de tilbakemeldingene jeg har sett, er alle positive. Hvorfor skal man da prøve i mange år til – til og med 2018 – for å evaluere nok en gang? Hvorfor ikke – en gang for alle – gi den enkelte kommune muligheten til selv å si ja eller nei til snøscooter?

For meg personlig, som bor i en kommune som grenser til Sverige og dermed er blant de heldige, er dagen grei, mens mange kommuner i mitt fylke, Hedmark – som sårt trenger muligheter til nye arbeidsplasser og mulighet til å utvide begrepet «livskvalitet» – faller utenfor, takket være Senterpartiet. Hedmark er ett av mange fylker hvor det å kunne bruke snøscooter kunne trygget og kanskje også skapt nye arbeidsplasser innenfor bl.a. turisme og reiseliv. Dette er en næring som sliter, og her kunne snøcooteren vært et arbeidsverktøy som er sterkt etterspurt og ønsket.

Derfor er jeg sterkt undrende til Senterpartiets representant fra Hedmark, som aksepterer kompromisset til regjeringspartiene. Hun tar det som en selvfølge at ordningen blir varig utvidet etter 2018. Hvis vi må vente så lenge, tror jeg at denne delen av regjeringens distriktspolitikk vil gjøre at det ikke vil være noe behov for denne endringen, da det i store deler av Distrikts-Hedmark – i 2018–2019 – ikke lenger kommer til å bo folk. Heldigvis tror jeg ikke at vi behøver å vente så lenge. Hvis det blir et regjeringsskifte fra 1. oktober 2013, vil denne saken være en av de mange som blir tatt opp, og kommunenes selvråderett vil gjelde også når det gjelder snøscooterkjøring og tillatelser til denne typen motorferdsel.

Ellers vil jeg bemerke at det er mange til stede i salen, flere enn det vanligvis bruker å være når saker debatteres. Det viser engasjementet for denne saken, og at det er mange som er positive til dette, men regjeringspartiene – med Senterpartiet – skuffer meg dessverre veldig.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [15:36:06]: Det blir litt som keiserens nye klær, med hoffet av rød-grønne politikere som løper rundt omkring og forteller hvor flott og fin den nye motorferdselen i utmark skal bli. Men så sier statsråden i salen i dag at vi egentlig ikke vet hvordan det kommer til å bli, for først skal det ut på høring, og så skal vi ta hensyn til alle innspillene som kommer i høringen. Da begynner jeg virkelig å lure på hva det egentlig er de rød-grønne løper rundt og skryter av skal komme, når statsråden sier at vi skal ta hensyn til de innspillene som kommer. Vi vet allerede at tollvesenet har sagt at det er uaktuelt å få lov til å kjøre der det ikke er en tollstasjon som kan få klarert deg inn til og ut av Norge. Dette kan bli spennende.

Så sier man at det er kjempebra at prøveprosjektet skal utvides fra åtte kommuner til 40 kommuner. Spørsmålet er da: Hvilke kommuner skal få lov til å være med? I mitt eget hjemfylke vet jeg om én som får lov til å være med, og det er Vinje, fordi den var med forrige gang – den er en av de åtte kommunene. Det er til og med en SV-ordfører som styrer den kommunen, og han sier at man skal kjøre på, at dette er kjempebra, at det må åpnes for mer motorferdsel i utmark, at flere kommuner bør få lov til å være med, og at kommunene til og med bør få lov til å bestemme det selv – en SV-ordfører, fra de rød-grønne partiene. Jeg registrerer at det er veldig mange rød-grønne politikere som ikke til stede er her, eller som ikke kommer til å ta ordet, men det er mange som må ha en bitter smak i munnen når man i dag skal fatte det vedtaket Stortinget kommer til å fatte. Jeg har oppslag på oppslag med rød-grønne politikere som har sagt at de mener at vi bør tillate at det er kommunene selv som skal få bestemme dette. Alle kommuner bør få muligheten til å bestemme dette. Jeg tror på lokaldemokratiet, jeg tror på lokalpolitikerne, og jeg tror de vet hva som er best. Det er faktisk sånn at hvis de gjør en dårlig jobb og gir for mange scooterløyver, så kan de bli kastet i neste kommunevalg. Det er altså helt opp til hver kommune.

Jeg ble oppringt i går av en person som hadde tatt med seg moren sin på over 80 år på snøscootertur. Da hun kom ut og så den fantastiske naturen, da hun så solnedgangen og månen som kom opp, kom tårene fram i øynene hennes. Men det hun var mest bekymret for, var at sønnen hennes kjørte ulovlig, at det hun gjorde faktisk var ulovlig – en 80 år gammel dame var redd fordi det man gjorde, var ulovlig. Men det var en fantastisk opplevelse å få se naturen, å få lov til å komme ut og kjøre på denne måten, og hun ville sannsynligvis aldri ha fått den muligheten hvis det ikke hadde vært for at sønnen valgte å ta henne med ut.

Derfor håper jeg virkelig at en del rød-grønne politikere besinner seg og stemmer for det forslaget hvor man vet hva man får, og ikke for det forslaget der man ikke vet hva man får og som skal ut på en ny høring. En prøvetid på 18 år er det vel nesten bare ordningen med arbeidsreiser for funksjonshemmede som har hatt, eller som i hvert fall har vært i nærheten av å ha hatt like lang prøvetid. Heldigvis er det nå blitt en permanent ordning.

Svein Harberg (H) [15:39:19]: Jeg må innrømme at det nå begynner å bli vanskelig å vite hvor man skal begynne i denne saken, for saken om motorferdsel i utmark har tatt stadig nye vendinger bare de siste ukene. Det begynte med at Senterpartiet demonstrerte utenfor Stortinget på scooter, og sa at nå ville de støtte Høyres forslag. Så skulle komiteen levere sin innstilling, og Senterpartiet – som de andre regjeringspartiene – gikk imot Høyres forslag. Samme dag kom Senterpartiet med en pressemelding – samme dag – om at de nå hadde vunnet fram i regjeringen – riktignok en veldig utydelig pressemelding. Etter nærmere undersøkelser ser vi altså at de har tapt. Eller vi tror i hvert fall det, for nå er forvirringen stor. Her snakkes det om kompromiss – det skjønner vi jo, at det er det som ligger bak – det snakkes om forslag, og Bendiks H. Arnesen snakket til og med om det som «foreligger» her i dag. Ja, jeg synes nesten det er en parodi sånn som denne debatten er nå, der altså halvparten av representantene snakker i detalj om et forslag som de mener å vite innholdet i, statsråden sier han har tanker om hva han skal sende ut på høring, og resten av forsamlingen har ikke sett noe som helst. Det er ikke en verdig debatt. Vi forholder oss til det vi vet, ikke at en lover at en kanskje skal gjøre noe.

Det er et stort ønske om å avgjøre saker om motorferdsel i utmark rundt om i kommunene. Høyre har stor tro på lokalt demokrati, og vi mener at dette skal avgjøres lokalt, i grundige prosesser gjennom de regler og lover som gjelder for arealbehandling i kommunene. Det er en av de tryggeste behandlingsmåtene vi har. Selvfølgelig skal det avgjøres av dem som kjenner forholdene best, som kjenner de lokale forholdene, og det skal gjøres etter nasjonale føringer og retningslinjer som Fylkesmannen kontrollerer. Derfor har de innsigelsesmulighetene her. Det er en trygg og god behandling. Som Rudihagen sa: Alle vil ha de nasjonale føringene som tar vare på de verdiene vi vil ta vare på. Jeg må for øvrig si at jeg tror nesten at hele treminuttersinnlegget til Rudihagen kunne vært mitt, for vi var veldig enig i vurderingen her og balanseringen.

Så over til et par faktagrunnlag som legges til grunn. SV-representanten snakker om byfolk som ødelegger for dem i distriktet. Det er godt og vel 70 000 snøscootere i dette landet. Hvis vi satte prikkene inn på et kart, var det ikke byene som ble fargelagt. Det er 50 000 scootere uten løyve – hvis de prikkene ble satt inn på et kart, var det altså ikke byene som ble fargelagt. Det er en fullstendig misforståelse av virkeligheten der ute.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:42:26]: Regjeringens forslag vil ikke i særlig grad endre mye på dagens situasjon i Finnmark, for vi har et etablert løypenett. Men det vil fortsatt bli slik at Fylkesmannens miljøvernavdeling kan overkjøre lokale demokratiske vedtak, og lokalt demokrati og lokalt styre ønsker tydeligvis verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller SV. Regjeringspartiene har tydeligvis liten tro på lokal kompetanse og folkevett i de kommunene og fylkene de selv representerer. I praksis innebærer regjeringens forslag at det skal være slik at Lierne og Røyrvik skal kunne få forvaltningsmyndigheten og adgang til å etablere scooterløyper, men ikke nabokommunene Grong og Snåsa. Verdal og Meråker skal også kunne få myndighet til å etablere scooterløyper, men ikke nabokommunene Levanger og Stjørdal. Det er ikke 1. april i dag, men man skulle faktisk tro det. For paradokset i det man her legger fram, er faktisk at regjeringen nå innfører tre ulike rettslige regimer mellom kommuner innenfor det samme rettsområdet.

Et annet poeng i denne sak etter vanvittig mange år med saksbehandling er at regjeringens såkalte kompromiss skal ut på høring i en mengde tilsyn, organisasjoner, foreninger, kommuner og fylkeskommuner. Så hva som kommer tilbake til Stortinget – ja, det er det vel ingen i denne sal som vet i dag. Vi erfarer altså at allerede nå har tolletaten slaktet hele forslaget og hevder at forslaget bryter norsk lov. Tydeligvis er ønsket om å skyve hele denne saken ut i tid, langt større enn viljen til å ville noe som helst. Slik er det, og slik har det dessverre vært i 18 år, hvorav Senterpartiet og Arbeiderpartiet er de partiene som har vært lengst i regjering. Jeg regner ikke med SV i den blokken der, for hadde det partiet bestemt, hadde vi ikke hatt scootere i Norge, og vi hadde ikke hatt denne debatten i Stortinget i dag.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:45:22]: Det er med undring jeg hører ovasjonene fra en del rød-grønne politikere her. Den rød-grønne regjeringen har altså levert – den rød-grønne regjeringen har levert den største endringen innenfor dette feltet noensinne. Det eneste som er levert, er en statsråd som har tenkt høyt. Og hva slags statsråd er det som har tenkt høyt? Jo, det er en representant fra regjeringspartiet SV, SV i regjering, som holder lokaldemokratiet så høyt at man sendte ut Heidi Sørensen som statssekretær for å drive lobbykurs for Ngo-ene, sånn at man skulle kunne plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven så godt at man kunne stikke kjepper i hjulene for kommunene. Det er en representant fra aktivistdemokratipartiet SV. SV er det partiet som i forbindelse med forsøksordninger rundt kommunale videregående skoler kunne gi oss beskjed om at når forsøkstiden var over, kunne man ikke forlenge den eller starte et nytt forsøk, for man kunne ikke drive med evige forsøk for å skape god politikk. Den statsråden som har tenkt høyt, er den statsråden som i forrige uke ikke tenkte høyt nok rundt mineralstrategien og tillatelsene til Nordic Mining, sånn at man nesten fikk en Økokrim-anmeldelse da de to statsrådene gikk i klinsj på Vestlandet. Det er altså det partiet, SV, som uten blygsel stiller demokratiske prosesser på sidelinjen hvis man bare kan nå egne mål. Vi har ikke fått levert noe som helst, vi har fått levert antydning om et høringsforslag som kanskje en gang skal komme. Dette er en kjent teknikk i forkant av et valg. Det skal ikke komme noe som helst – vær trygg på det.

Så Høyre – hvorfor er denne saken viktig for Høyre? Dette handler om lokaldemokrati, og det handler om maktspredning. Det handler om at det skal være mulig å snu seg i eget lokalsamfunn, lage gode løsninger for det gode liv i eget lokalsamfunn. Så enkelt er det. Det er ikke primært sånn at det for Høyre er viktig å få doblet antall snøscootere som er ute og kjører tur på en søndag. Det er ikke sånn at Høyre har en rettferdig nøkkel som sier at hvis det ikke er like mange snøscootere som kjører i alle kommuner i Norge, er det urettferdighet, og da styrer vi dette landet feil. Det handler ikke om det i det hele tatt. Det handler faktisk om at det skal være mulig for lokalpolitikerne våre å benytte de kreftene og de musklene som lokaldemokratiet skal være for å skape det gode liv.

Det er heller ikke sånn at vi har bare åtte kommuner som har prøvd ut dette. Jeg kommer fra et fylke der vi har 19 kommuner hvor man har kjørt snøscooter i årevis. Det går helt fint, men også der vi har denne ordningen, ser vi at vi fra år til annet kunne ha tjent på at lokalpolitikerne kunne justere løypenettet, sett ut fra at forhold forandrer seg, ting forandrer seg, behov forandrer seg. Det er ikke verre. Stol på lokalpolitikerne, så går det oss godt i dette landet.

Lars Egeland (SV) [15:48:46]: Jeg vil kommentere noe av debatten. Til Frank Bakke-Jensen: Ja da, SV har stor innflytelse i regjeringen, men her har vi også strukket oss langt for å finne et kompromiss som alle kunne akseptere, og jeg forutsetter at når vi nå har funnet, skissert, en løsning, skal den komme raskt ut på høring. Så får vi kjeft for at den skal ut på høring også, men, som flere har sagt, vettet er jevnt fordelt utover landet, og den høringen skal være en ordentlig høring. Men den skal komme raskt, forutsetter jeg.

Harberg påpeker at de fleste snøscooterne er ikke i byene, men på bygda. Det er også mitt poeng – det skal de fortsatt være.

Det er egentlig Kristelig Folkeparti og Ropstad som overrasker meg mest, når han sier at Kristelig Folkepartis forslag ivaretar alles interesser. Det var i hvert fall ikke friluftsorganisasjonene som demonstrerte utenfor her, enig i. Så sier han at vi skal sende folk «som er sultefôret på scooterkjøring» over til Sverige. Han snakker så mye om Sverige at jeg må spørre: Er snøscooterpolitikken i Sverige idealet for Kristelig Folkeparti? Dette var et forsøk på å imøtekomme nettopp, som Bendiks Arnesen var inne på, lokale krav og ønsker om å koble løypenettet for å få til lokal verdiskaping til løyper i Sverige.

Representanten Bredvold sier at etter hvert vil det ikke bo folk på landsbygda i Norge. Jeg tror ikke at det kommer til å gå så ille i Norge som det har gjort i Sverige.

Så sier Venstre at å åpne for rekreasjonskjøring i hele landet vil føre til mer snøscooterkjøring, og det tror jeg er rett. De bifaller altså ikke forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Vi har funnet et kompromiss, mens Venstres mulige samarbeidspartnere avviser et sånt kompromiss og har ingen forståelse for at det er ulike vurderinger. Det er det bildet vi ser å tegne seg, at de rød-grønne greier å komme til enighet, på den andre siden gjør man ikke det.

Høyre og Fremskrittspartiet framstiller det som om de som ikke blir med på ordningen, er uheldige, de taper, som om alle norske kommuner ville ønske å bli med i denne ordningen. Vi så allerede da det var snakk om den første forsøksordningen, at det var kommuner som sa fra at de ikke ønsket å bli med. De som ikke blir med, sier representanten Skumsvoll, får ingenting å gjøre. Men det må i så fall være etter at Fremskrittspartiet har vunnet fram med en politikk som fratar kommunen alt ansvar for eldreomsorg, skole osv. Så lenge de ikke gjør det, er det mange kommuner som ikke ønsker å være med, som vil ha nok av arbeidsoppgaver likevel.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:52:01]: Vi diskuterer konkret forslag i dag om det som representanten Bård Hoksrud karakteriserte som «keiserens nye klær». For det er jo ei rekkje spørsmål: Er det 40 kommunar som vil få løyve? Er det lokalbefolkninga, eller er det gjestane, eller er det begge delar? Nokre kallar det eit framlegg, andre kallar det ei skisse. Regjeringspartnarane er fornøgde, men med kva?

Statsråd Solhjell seier at ein ting skal liggje i botn: Det skal vere kunnskapsbasert. Spørsmålet som det då må vere lov å stille, er: Kor treig skal ein vere når ein har brukt 13 år og framleis ikkje synest at ein har fått nok erfaring med denne saka? Og som det blei opplyst av representanten Bakke-Jensen frå Finnmark: Der har alle kommunane fått erfaring.

Spørsmålet er også: Skal det no bli lovleg, noko som mange spør, å kjøre på ein skogsveg når det har lagt seg 10 cm med snø, eller skal det framleis vere forbode, men når snøen har smelta, kan du bruke all slags kjøretøy?

Representanten Lars Egeland var frampå her, og eg føler argumentasjonen hans er på ein slik måte at han blir kledd fullstendig naken politisk, saman med SV-vennene sine, i denne saka. Dei er bremseklossar. Dei presenterer dette som eit kompromiss, men det er eit kompromiss som vi ikkje har sett innhaldet i. Ingen kjenner til det eller har oversikt over det, og her er ei rekkje spørsmål det ikkje er svart på.

Likevel ser vi at leiaren i energi- og miljøkomiteen, Senterpartiets Erling Sande, uttaler i Trønder-Avisa at han synest det er direkte pinleg at ein ikkje allereie no har fått avgjort saka i kommunanes favør. Han får også medhald av Gerd Janne Kristoffersen frå Arbeidarpartiet. Men likevel, trass i den presentasjonen vi har så langt, har Senterpartiets nestleiar og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum konkludert: «Dette er norsk politikk på sitt beste». Tru det om du vil eller ei!

Tord Lien (FrP) [15:54:32]: Flere av de rød-grønne representantene har i dag referert til det forslaget som de visstnok kanskje kommer med. Men vi har altså kun ett forslag til behandling her i dag. Det er det forslaget Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet sammen med Kristelig Folkeparti. Den rød-grønne regjeringen, hvor Senterpartiet har vært medlem nå i åtte år, har ikke levert et eneste komma i motorferdselloven til Stortinget. Det er sannheten. Det er i dag sikkert den fjerde eller femte gangen jeg er med på å behandle forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Den rød-grønne regjeringen har ikke levert noe som helst om snøscooter, og kommer ikke til å gjøre det før de går av 1. oktober 2013. Det er sannheten.

Det er en endring i lov om motorferdsel absolutt alle Senterpartiets stortingsrepresentanter har lovet oss, og det er det et betydelig antall av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter har lovet oss, gang etter gang. Det har ikke den rød-grønne regjeringen levert, og det er ikke det vi diskuterer i dag.

Jeg er glad for når vi først har kommet dit vi har kommet – etter det som kommer til å bli 18 år med prøveprosjekt – at både Senterpartiets parlamentariske leder, Lars Peder Brekk, og Senterpartiets ansvarlige statsråd i regjeringen for forhandlingene, Trygve Slagsvold Vedum, har sagt at de er fornøyd – de er fornøyd med et kompromiss som de ikke engang vil vise i Stortinget når vi diskuterer denne saken. Men det er Senterpartiet fornøyd med. Det er en avklaring jeg tror at scooterfolket i Trøndelag er veldig glad for at Senterpartiet har gitt dem i dag.

Lov om motorferdsel har alltid vært en lov laget av Oslo-folk og for Oslo-folk. Med det forslaget vi har lagt fram i dag, sier noen at det skal bli lov å kjøre scooter. Det er jo ikke det vi foreslår. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar til orde for at man ikke skal sitte i Oslo og bestemme hvor og når og hvem som skal kjøre scooter, men at den avgjørelsen må man kunne ta i de kommunene hvor folk bor.

Og forsøksprosjektet: Her må man lese evalueringsrapportene som fanden leser Bibelen. Det går ikke an å argumentere med at forsøksprosjektet ikke har vært en stor suksess – for sikkerheten for dem som kjører scooter, for floraen, da man kanaliserer trafikken ut av de mest sårbare områdene, for friluftslivet ved at det blir mer friluftsliv i kommunene enn det var, og man fikk en sterkere kanalisering av motorferdsel, så man kunne holde noen områder fri for motorferdsel.

Så sier de rød-grønne politikerne at det kanskje blir noe rekreasjonskjøring, og hvem vet hvordan det blir? Men det som er klart, er at det skal være basert på at du skal leie en scooter. Det vil altså si at byfolket nok en gang kan reise ut, leie seg en scooter og kjøre seg en tur. Men hvis du vil kjøre en tur sammen med kompisen din, må du ifølge den rød-grønne regjeringen leie scooteren hans, og han må leie scooteren din, og du må sikkert betale momskompensasjon også!

Robert Eriksson (FrP) [15:57:48]: Det har vært en interessant debatt så langt, og det er mye som man er fristet til å kommentere. Men la meg minne om hva denne saken egentlig handler om. Den handler om hvorvidt vi har tiltro til at kommunepolitikerne rundt omkring i det ganske land klarer å ta bestemmelsen om man skal ha en scootertrasé i sin kommune eller løypetrasé. Det er det vi skal votere over.

Vi vet også at plan- og bygningsloven, som Erik Solheim for en del år tilbake la frem, åpner nettopp for at man kan regulere dette i kommunene. Da trenger man bare å gjøre én liten endring, og det er i § 3 i lov om motorferdsel å fjerne ett ord, ordet «denne». Det er flertallet i denne sal ikke villig til å gjøre. Man prøver å bruke alle andre ord og uttrykk og kommer med mange forskjellige bortforklaringer og lager dette til en helt annen sak enn det det egentlig handler om.

Jeg ser utover salen, og jeg har også hørt hva statsråden har sagt: Vi må ta balanserte hensyn, vi må ta hensyn til kulturmangfold og friluftsliv. Mitt spørsmål tilbake er: Kan statsråden forklare meg hvorfor det er sånn at kommunestyrerepresentantene i mitt eget fylke, Nord-Trøndelag, i Røyrvik, Lierne, Snåsa, Verdal og Meråker er kompetente nok til å ta de balanserte hensynene, fordi det er kommuner som ligger mot svenskegrensen, mens kommunepolitikerne i Namsskogan, Grong, Høylandet, Steinkjer, Levanger og Stjørdal ikke er kompetente nok til å ta den samme vurderingen av de balanserte hensynene til friluftsliv og kulturmangfold? Det er det det kompromisset som vi ikke har sett her i dag, egentlig går ut på. Eller hva det går ut på, vet vi ikke, for det vet jo heller ikke statsråden. Han har sagt klart og tydelig fra at hvordan dette blir, er man ikke helt klar på, men det man er klar på, er at man skal ha forvaltningsmulighet i de kommunene som ligger mot svenskegrensen, og at man skal åpne for 40 nye forsøk. Ja, det betyr – rett og slett – for meg et håpløst kompromiss, hvis dette blir fremmet i Stortinget. Det betyr at man forskjellsbehandler kommuner i enda større grad. Fremskrittspartiet har tillit til kommunepolitikerne – tillit til at de kan ta avgjørelser selv om hvorvidt man skal ha snøscootertraseer eller ikke. Jeg har tillit til at de er i stand til å ta disse balanserte hensynene, og at en kommune som Namsskogan er like god til å ta disse hensynene som folkevalgte i Lierne kommune.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:00:56]: Jeg ble utfordret av representanten Egeland, som var overrasket over Kristelig Folkeparti og vårt syn på saken, og at vi ikke var enige med friluftsorganisasjonene. Men hvis man leser innspillene til Dokument 8-forslagene, er det én ting, men jeg mener også at det i innstillingens forslag til vedtak i dag er et viktig punkt B, der man nettopp viser til hvilke hensyn som skal legges til grunn for ordningen.

Vi erkjenner dilemmaene og konfliktene. Det jeg har sagt i dag, er at jeg synes det er veldig spesielt å stå her og diskutere en pressemelding på fire avsnitt, som er det som har kommet fra regjeringen etter åtte år. Etter åtte år burde det vært mulig å komme lenger. Det jeg synes er utfordrende, er at jeg ser de samme dilemmaene når det gjelder natur, friluftshensyn og muligheten for lokal selvbestemmelse, og at det også skal være mulig å kunne ha snøscooterkjøring innenfor visse rammer. Jeg mener bare at det såkalte kompromisset, som jeg ikke opplever som et kompromiss, men som forskjellsbehandling, er utfordrende, fordi vi – gjennom vårt forslag – løfter fram at dette nettopp skal gjelde for alle kommunene, og det skal gjelde innenfor strenge rammer. Det mener jeg er løsningen vi bør ende på.

Jeg har ingen problemer med at dette skal på høring. Tvert imot – jeg mener det er helt nødvendig i denne typen saker, når regjeringen velger å komme med dette. Det synes jeg er helt greit. Det er ikke det jeg reagerer på. Jeg reagerer på innholdet, som ikke engang er kjent.

Når det gjelder Sverige, er jeg ikke mer glad i Sverige. Det var ikke derfor jeg brukte tid på Sverige. Jeg syntes bare det var spesielt at det var helt greit for regjeringen å sende nordmenn over til Sverige for å frese av seg der. Det synes jeg fremdeles er spesielt. Man kunne nesten vært fristet til å stille spørsmålet tilbake, om snøscooterpolitikken i Sverige er den optimale for SV, siden man vil sende snøscooterne over dit? Er Sverige et forbilde? Vil man ha den samme politikken i Norge som i Sverige, fordi det er det man prøver å gi nordmennene?

Vi må finne gode løsninger på problemene i Norge – ikke i Sverige. Det hadde vært interessant å sende høringen til Sverige og høre om de er fornøyd med at man skal få lov til å kjøre i Sverige, men ikke i Norge.

Et annet poeng, som jeg synes er litt interessant, er at Irene Lange Nordahl fra Senterpartiet – hun var en av dem som satt på snøscooter utenfor Stortinget den 6. mars – for 14 dager siden skrev på Twitter:

«Er ikke fornøyd med Ap og SV som ikke vil følge Senterpartiet og kommunene i scooter-saken. Jeg stemmer med opposisjonen den 21. 03.»

Det er et klart signal fra en representant fra Senterpartiet, og jeg hadde forventet at hun hadde holdt et innlegg og i hvert fall hadde fulgt opp det hun skrev på Twitter tidligere.

Vårt signal er klart: Vi ønsker et kompromiss. Vi ønsker å ivareta begge hensyn, og det mener vi at gjør på en god måte gjennom forslaget som ligger i innstillingen i dag.

Svein Harberg (H) [16:04:05]: Jeg har noen kommentarer og til slutt tre spørsmål til statsråden, som jeg håper han vil svare på.

For det første, til Kåre Simensen, som snakket om å lese debattene fra tidligere: Ja, jeg har med glede lest debatten fra i fjor, og jeg kommer til å lese den igjen og sammenholde den med debatten i dag. Jeg tror det kan bli spennende lesning.

Til Egeland: Jeg kan ikke komme til noen annen konklusjon enn at vi har fullstendig forskjellig tro på lokaldemokratiet. Egeland omtaler dette som om Høyre vil ha frislipp. Jeg har i hvert fall – etter at dette dukket opp – hatt stor forståelse for min Høyre-kollega Ånen Werdal i Hægebostad kommune, som sier at han håper dette kommer, for de vil ikke ha mer snøscooterkjøring. Slik er det. Det er lokaldemokratiet, og det er det vi har tillit til. Jeg merker at andre ikke har tillit til det.

Jeg må kommentere – som Ropstad også var inne på – at det er ett parti som er fraværende i debatten. Jeg forstår det egentlig veldig godt, for det kan ikke være enkelt, men jeg skulle ønske at de likevel var her og stod på det de har stått på.

Noen spørsmål til statsråden, som jeg håper vi kan få oppklart: For det første – i replikkrunden svarte statsråden at grunnen til at det var et poeng å lage løyper over til Sverige, var at det der er et etablert løypenett, og det er det ok å bruke. Da tolker jeg statsråden dit hen og vil gjerne ha svar på følgene: Er det da slik at dersom vi får etablert et løypenett her i Norge, er det ok å kjøre i det? Det hadde det vært fint å få svar på.

Det andre gjelder spørsmålet om dette med prøveordningen, som – slik den skisseres, i hvert fall – er en ganske stor forsøksordning, og som altså viser vilje til noe mer. Slik oppfatter jeg det ut fra statsrådens svar i replikkrunden. Er det riktig forstått? Det er det greit å få vite.

Det siste poenget: Vi har vært opptatt av lokalt selvstyre og behovet for å få ordninger som er tilpasset lokale forhold – enten det er topografi eller andre ting, som gjør at det er ekstra behov. Men det som nå er utvelgelseskriterium nr. 1, er om en kvalifiserer til distriktspolitiske virkemidler. Er det riktig at dette ikke nå dreier seg om natur og det behovet den enkelte kommune har, men er et rent distriktspolitisk virkemiddel?

Øyvind Korsberg (FrP) [16:06:57]: Jeg er rimelig glad i tradisjoner, men enkelte tradisjoner kan jeg for så vidt styre meg litt for. Jeg har vært 16 år på Stortinget, og hver vår er det en tradisjon at vi debatterer forslag om å liberalisere snøscooterkjøring og delegere dette til kommunene. Det gjør vi uansett hvilken regjering vi har. Det gjorde vi også da Høyre satt i regjering. Vi var i opposisjon, og vi fremmet forslag – sammen med Senterpartiet den gangen – om å liberalisere reglene. Det skjer et eller annet fra man er i opposisjon i denne salen til man kommer i regjeringskontorene – da blir man imot å la kommunene selv få denne selvråderetten.

Nå har Fremskrittspartiet som mål å komme i regjering – det håper jeg vi gjør – og jeg har som personlig mål å bli miljøvernminister og sørge for at dette blir gjennomført. Jeg må si det så sterkt, for jeg tør ikke sende noen andre inn i departementet, i tilfelle det skjer et eller annet, slik at de glemmer hva de gjorde da de var i opposisjon. Det er min ambisjon.

Det er mange som diskuterer pressemeldingen som kom fra regjeringskontorene, og mange sier at det er det som foreligger i dag. Nei, det er ikke det som foreligger i dag. Det som foreligger i dag, er de to forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre, som vi debatterer. De forslagene ønsker Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Venstre å stemme imot. Det er ingenting annet vi har oppe til debatt i dag.

Jeg registrerer i pressemeldingen som kom fra regjeringen, at forslaget skal ut på høring. Hvor mange høringer skal man ha? Hvor mange befaringer og høringer i forbindelse med representantforslagene skal man ha? Man har hatt disse i 16 år. Skal man ha en ny høring og en ny utredning for hver gang det kommer ny snø? Det er det som er realiteten. Man gjør dette bare for å trenere saken. Man ønsker ikke å få denne løsningen. Det er en seier for SV i denne saken. Så enkelt og ærlig tror jeg man må si det.

Det er mange som etterlyser Senterpartiet i denne debatten. Jeg skjønner godt at Senterpartiet ikke er her under denne debatten. Det har de ikke ryggrad til. Det er det som er realiteten, og hvis det er noen som lurer på hvordan man skaper politikerforakt, tror jeg Senterpartiet og enkelte representanter i Senterpartiet har svaret.

Bendiks H. Arnesen (A) [16:10:13]: Representanten Korsberg snakket om tradisjon og ambisjon. Jeg skal holde meg til tradisjonen, og det stemmer at de argumentene som har vært framme i dag, har man hørt mange ganger. Men det nye er at vi er kommet lenger ved at regjeringen har lagt på bordet et opplegg – og til representanten Harberg må jeg si: Jeg sa «et opplegg».

Jeg har fortsatt ikke fått noe svar, verken fra Høyre eller fra Kristelig Folkeparti, på hvorfor de ikke gjorde noe med disse spørsmålene da de var i regjering. Kan vi få et svar på dette her i dag? Jeg kan hjelpe dem litt på vei: Kan det være fordi det i Sem-erklæringen ble slått fast at hovedprinsippet om forbud mot motorferdsel i utmark skulle opprettholdes? Og kan det også være at nåværende partileder i Høyre, Erna Solberg, utdypet dette med å si at i dette lå det at regjeringen var skeptisk til å liberalisere motorferdselsregimet? Tar jeg ikke feil, sto også representanten Meling bak dette i komiteen den gangen.

Med hensyn til dagens forslag vet jeg hva daværende miljøvernminister skrev til komiteen for nøyaktig ni år siden. Jeg skal tillate meg å sitere litt fra det brevet, og det gjør jeg med hensyn til de forslagene som ligger på bordet i dag. Statsråden skrev den gangen:

«Men endringer som foretas enkeltvis og uten å bli vurdert i en større sammenheng, vil lett kunne føre ut i nye gråsoner. Jeg finner det derfor ikke naturlig å ta stilling til enkeltforslag (…).»

Det er jo dette denne saken dreier seg om. Man sier nei til enkeltforslag, men man går altså videre med et opplegg som regjeringen har lagt på bordet, som skal ut på høring, og som skal resultere i noe som er varig og håndfast – både for dem driver med motorferdsel i utmark, og dem som vil ha ro og fred på sine turer i utmarka. Jeg synes det tjener regjeringen til ære at de har kommet videre med et opplegg som vi har etterspurt i alle de år jeg har vært på Stortinget.

Tor-Arne Strøm (A) [16:13:16]: Jeg skal prøve å gjenta noe av det jeg sa i stad. For det første vil jeg vise til lederen i Rana Blad og Helgeland Arbeiderblad 15. mars, «God scooterløsning». Så skal jeg i korte trekk referere noen av de løsningene regjeringen har landet på. Kanskje blir det mer avklarende da. Jeg skal ta det punktvis, så kan det hende at noen av representantene bør høre godt etter.

• Adgangen til å delta i prosjektet gis etter søknad til kommuner som ligger i det distriktspolitiske virkeområdet.

• Det iverksettes en ordning for perioden 2014–2018 hvor 40 kommuner gis anledning til å utprøve rekreasjonskjøring etter løype.

• Kommuner som inngår i ordningen, kan beslutte opprettelse av løype gjennom arealplanlegging etter reglene i plan- og bygningsloven. De nærmere vilkår og rammer for planleggingen framkommer i motorferdselsregelverket. Det skal være forbud mot løyper i bestemte områder, f.eks. verneområder – og villreinområder, som jeg også sa tidligere.

• Kontrolltiltak utøves etter samme regler som ved kjøring etter løype i Finnmark og Nord-Troms. De åtte kommunene hvor det i dag er forsøk med kjøring etter løype, innlemmes i den nye ordningen som 8 av 40 kommuner. Ordningen evalueres ved utgangen av perioden.

• Det gis utvidet adgang til næringskjøring gjennom åpning for rekreasjonskjøring som en del av utmarksnæring i form av snøscootersafari etter løype. Slik reiselivsvirksomhet skal forutsette løyve.

• Det gis åpning for at kommuner som grenser til Sverige og Finland, kan etablere løyper som fører til løypenett i nabolandet.

Det gis også åpning for følgende endring i adgang til rekreasjonskjøring i Finnmark og Nord-Troms:

• Kommunen skal kunne knytte sammen løyper i to tilgrensende kommuner uten å måtte redusere allerede eksisterende løyper.

• Reiselivsbedrifter gis økt adgang til kjøring for kunder til og fra reiselivsanlegg som ligger utenfor, men nær eksisterende løypenett.

Det er derfor vi har sagt at dette er en god og balansert løsning, og den ivaretar ikke minst flere hensyn. Derfor tror jeg det er viktig at når vi snakker om at dette er det opplegget vi har, må vi få muligheten til å komme tilbake til det. Da synes jeg kanskje man fra opposisjonens side kunne ha innrømt litt at vi er kommet et godt stykke på vei. Jeg må si at da representanten fra Venstre var her oppe i stad, ble jeg ikke noe særlig beroliget såfremt det skulle bli et mulig regjeringsskifte, og en sterkt Høyre- og Fremskrittsparti-dominert regjering skulle ha med seg Venstre på laget. Da tror jeg vi kommer til å måtte gå to skritt tilbake i denne saken.

Ida Marie Holen (FrP) [16:16:26]: Jeg er kommunepolitiker, bor på Ål, har hytte på fjellet og har gudskjelov en svoger som har scooterløyve. Hver påske får mannen min og jeg besøk av en brukergruppe funksjonshemmede som aldri ville hatt muligheten til å komme inn i fjellet hvis ikke svogeren min hadde scooterløyve.

Når det gjelder det distriktspolitiske virkeområdet, vil Hallingdal ikke på noen som helst måte ha mulighet til å være med i dette prøveprosjektet som nå kommer. Valdres vil derimot kunne få det. Det er blodig urettferdig.

Da Senterungdommen, tre ordførere og elleve varaordførere fra Senterpartiet sto her utenfor Stortinget, var det glede i Fremskrittspartiet. Dagen etter var jeg så heldig å treffe Senterungdommens leder nede i stortingskantina, og hun sa at dette skal vi få til. Men plutselig var det altså noen i regjeringskontorene som tenkte at søren klype, her må vi gjøre noe, og nå må vi gjøre noe fort. Da kom pressemeldingen.

Jeg er så heldig at jeg som stortingsvararepresentant i dag skal få lov til å trykke på den knappen som forteller meg at jeg ønsker lokalt selvstyre – jeg ønsker at sånne som meg, som er lokalpolitikere, skal få lov til å være med og bestemme hvordan vi skal ha det i vår kommune. Det er jeg så heldig at jeg får gjort i dag. Jeg synes jammen meg synd på de Senterparti-folkene som er nødt til å trykke på en knapp de absolutt og totalt er imot.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:18:44]: Det ble fra talerstolen spurt om hvorfor regjeringens forslag er så håpløst. Vel, grunnen til det er egentlig ganske enkel. De tre partiene som er i regjeringen, er ikke enige når det handler om lokalt selvstyre. Derfor ender vi opp med en debatt som gjelder et kompromissforslag som ingen vet hvor ender.

Det som regjeringen og statsråden presenterer i dag – og absolutt ingen vet hva som kommer tilbake til Stortinget etter høringsrunden, heller ikke statsråden – minner oss først og fremst om en regjering som har panikk. Ikke minst synliggjør det et veldig stort amatørskap. Etter syv års utredning av denne regjeringen vet regjeringen like lite om saken som for syv år siden. Og hva kan grunnen være til det? Grunnen er enkel: Man vil ikke vite, for man vil ikke ha lokal forvaltning. Den saken Stortinget egentlig debatterer, er jo om vi ønsker å ha en lokal forvaltning eller ikke. Her er altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV krystallklar: Det er langt bedre å trenere saken og skyve den ut i tid enn å behandle noe som helst på Stortinget.

Hva er det de er så redde for? Jeg er fra Finnmark. Jeg bruker scooteren nær sagt hver gang jeg er hjemme i vinterhalvåret. Hva er det vi gjør som er så forferdelig? Jo, vi pakker scooteren ferdig, med ski og de ulike tingene som ungene må ha. Så drar vi på tur. Da kan vi være fra fem til femten familier som møtes sosialt. Ungene går på ski, renner og herjer. Andre fisker, og man sitter der og har det praktfullt. Men hvis bålplassen er uten le, kan det hende at vi må dra 350 meter utenfor løypa for å få le. Da kan vi alle risikere å få bot, for det er ulovlig. Har det mye med frihet og lokalt demokrati å gjøre? Eller er det slik at tiden er overmoden for å få det på plass?

Presidenten: Det er kanskje fåfengt av presidenten å minne om at vi har en lang kveld foran oss.

Elisabeth Aspaker (H) [16:21:59]: I denne saken blir det bare tydeligere og tydeligere at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er totalt overkjørt av en miljøvernminister fra SV.

Det har vært en avslørende debatt. Særlig Senterpartiet og Arbeiderpartiet er ikke til å kjenne igjen. For jammen har scooterpipa fått en annen låt. Jeg sitter med et fylkestingsvedtak fra Troms fylkesting fra desember 2012. Da stemte alle partier, unntatt SV og Rødt, for. Det betyr at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stilt seg bak et krav om at kommunene må gis mulighet til å opprette scooterløype for nærings- og rekreasjonskjøring gjennom prosesser hjemlet i plan- og bygningsloven. Klarere kan det ikke sies, og man la til: Det må skje snarest, vi har ventet lenge nok. Her er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjeringskontorene og i Stortinget på klar kollisjonskurs med sine lokalpolitikere i Troms.

Jeg har også lagt merke til at regjeringspartiene og representantene derfra er mer opptatt av å se bakover. Men jeg tror ærlig talt at norske velgere nå er opptatt av å se framover og er interessert i det som skal skje etter valget til høsten.

I snart åtte år er vi blitt lovet at regjeringen skulle legge fram sak med forslag til ny lov om motorferdsel i utmark. Det vi fikk, var en pressemelding med en skisse til lov. De som hadde et håp om at forsikringen fra senterparti- og arbeiderpartifolk om at regjeringen skulle komme med en lov som gjorde kommunene til herrer i eget hus, må jo oppleve det skisserte lovforslaget som et skikkelig slag i ansiktet.

Norge har plass nok. Det kan ikke være plassmangel som er forklaringen på at regjeringen nå legger fram et så restriktivt lovforslag. Vi har areal nok til å kunne lage et løypenett for snøscootere og fortsatt kunne ta vare på dyreliv, naturverdier og samtidig kunne gå på ski og nyte verdens flotteste natur uten å bli sjenert av støy fra snøscootere. Å påstå noe annet er tøv.

Som jeg kjenner våre lokalpolitikere, føler jeg meg veldig trygg på at de vil greie denne balansegangen i denne saken som i andre saker, hvor man skal veie ulike hensyn opp mot hverandre, men hvor det er om å gjøre å finne gode løsninger som kan imøtekomme flere behov.

Denne loven oser av dobbeltmoral. Man vil sende scootertrafikken til Sverige og Finland. Man snakker om at man skal utvikle vinterreiselivet, men man nekter mesteparten av Norges vinterkommuner å gjøre noe for det. Jeg må bare konstatere at her er regjeringen mildt sagt på kollisjonskurs med sine egne folk ute i det ganske land, og man er på kollisjonskurs med det å kunne utvikle ny næring.

Heidi Greni (Sp) [16:25:14]: Det er ingen tradisjon for at nye lover vedtas i denne salen ved behandling av Dokument nr. 8-forslag. Det gjelder uansett hvem som til enhver tid sitter i regjering. Slik bør det fortsatt være.

Jeg er veldig opptatt av lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Jeg har lenge ønsket at kommunene skal få mulighet til å opprette rekreasjonsløyper for snøscootere. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå har varslet at det kommer en sak til Stortinget som langt på vei imøtekommer dette. Grensekommunene skal få mulighet til å opprette løypene, pluss 40 forsøkskommuner. I alle kommuner i landet vil det bli mulighet for næringskjøring og nye arbeidsplasser knyttet til turisme – scootersafari. Dette er et langt steg i riktig retning.

De to forsøkene i de åtte kommunene har vært vellykket. Når forsøket nå blir videreført og kraftig utvidet, er jeg ikke i tvil om at det vil bli en permanent ordning i alle kommuner.

Jeg har tiltro til lokaldemokratiet. Jeg har til og med slik tiltro til lokaldemokratiet at jeg tror kommunene kan bestemme kommunesammenslåing og kommunegrenser selv. Der er et par partier her i salen som har en lang vei å gå.

Når det gjelder forslaget, er det vist til Røros kommune. Man viser til at Røros etterspør scooterled. I Høyres merknader etterspør de muligheter for scooterled, mulighet for næringskjøring osv. Enten har de handlet mot bedre vitende eller så har de vært veldig dårlig til å velge eksempel. Røros kommune er en forsøkskommune. Røros kommune har mulighet til å opprette scooterløyper. De har et lokaldemokrati som har sagt at de ikke ønsker det. Jeg håper Høyre ikke mener at man skal pålegge kommunene å opprette det. Jeg mener det skal være en mulighet, ikke et pålegg.

Røros kommune har næringskjøring. Alle hoteller på Røros annonserer med snøscootersafari, så i Røros kommune blir det ikke store endringer. Men for de andre grensekommunene i Sør-Trøndelag er dette en kjærkommen endring.

Røros har ikke valgt å utnytte dette potensialet. Det betyr at de har brukt lokaldemokratiet til å si nei. De som ønsker å si ja, vil utnytte det på den måten, og slik må det være. Vi kan ikke pålegge noen å følge dette. Det må være frivillig.

Røros er en grensekommune og vil dermed komme innunder den ordningen. For alle de andre kommunene som måtte ønske det, vil det være mulig å søke om å bli en forsøkskommune. Jeg kommer derfor ikke til å støtte Dokument nr. 8-forslaget i dag.

Lars Peder Brekk (Sp) [16:28:42]: Jeg bestemte meg for å vente lenge med å ta ordet i denne debatten, for jeg skulle i alle fall høre hva visepresidenten, nei, unnskyld, representanten Øyvind Korsberg, sa. Vi er jo litt vant med at tomme tønner ramler mest i enkelte diskusjoner.

Det er riktig, som alle har sagt her, at Senterpartiet vil gå imot de foreslåtte lovendringene som har kommet i Dokument 8-forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Vi har ingen tradisjon for å vedta lover gjennom å diskutere den slags forslag i Stortinget.

Vi har lagt vekt på å legge fram forslag som kommer fra regjeringen i henhold til ordinære lovprosesser. Det har også saksordfører Strøm redegjort for. Jeg kan gjenta det på nytt: Alle grensekommunene blir med i denne ordningen for grensekommunene, som er en varig ordning. Alle landets kommuner ellers kan søke om utvidet næringskjøring – en løyveordning koblet til reiselivet. Jeg behøver ikke å gå nærmere inn på det. De 40 kommunene som skal ha en prøveordning, vil ha mulighet til å søke om dette innenfor det distriktspolitiske området. Det vil også innebære at mange kommuner vil få en utvidet mulighet til det jeg kaller rekreasjonskjøring. Det har vært viktig for oss – lokalt selvstyre i den sammenheng er viktig for oss.

Så har jeg lyst til å spørre, siden det er veldig mange her som svinger seg til de store høyder i beskrivelsen av de forslagene som foreligger – og ikke minst når det gjelder det som har blitt signalisert fra regjeringen: Hva er det egentlig Høyre og Fremskrittspartiet snakker om når de ønsker å ta vare på naturen og ønsker å kjøre scooter? De har i sine forslag foreslått barmarkskjøring. I Dokument 8-forslaget fra Høyre foreslår man barmarkskjøring og kjøring på snødekt område. Det har aldri Senterpartiet vært inne på i sin diskusjon rundt snøscooterkjøring. Det er en stor utvidelse og en alvorlig trussel hvis det skal bli en åpning for det, slik jeg ser det. Hva mener disse partiene med lokalt selvstyre når representanten Lødemel sier «innanfor strenge nasjonale retningslinjer»? Her er det flere som trenger å rydde opp litt i begrepsbruken og argumentasjonen i saken.

La meg til slutt si om Tollvesenet – og jeg har også hørt at politiet har uttalt seg, i alle fall i Trøndelag: Tollvesenet og politiet er nødt til å forholde seg til de lover og regler som Norge har. Jeg har gått mange ganger på ski over grensen til Sverige. Jeg har vært i Sverige og handlet – det vet dere også – for jeg har i mange år vært på hyttetur i Sverige. Men det har aldri hendt at Tollvesenet har kommet etter meg der – og jeg kunne jo selvsagt hatt et eller annet i sekken (presidenten klubber).

Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden. Denne kvelden blir lang nok, selv om man holder taletiden.

Representanten Lars Egeland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Egeland (SV) [16:32:15]: Representanten Aspaker tar kraftige ord i bruk når hun sier at dette forslag oser av dobbeltmoral – og det er åpning for løyper til Sverige hun mener. Høyre mener altså at det ville vært bedre uten en sånn åpning, det overrasker meg.

Til lokal styring: Det er klart at det er en balanse mellom lokal og nasjonal politikk. Mange av oss er bekymret for at det vil føre til en veldig sterk økning i snøscootertrafikken om vi lar alle kommunene få styre dette selv. Jeg ser heller ikke gevinsten ved at Hægebostad kommune skal få retten til å styre dette, når de ikke sjøl vil ha slike løyper.

Så gjør representanten Korsberg det til et personlig prosjekt å sørge for at det skjer noe på dette området. Da har jeg lyst til å si: Det kan gjerne være et personlig prosjekt for meg – og også for miljøvernministeren, tror jeg – å understreke at dette er ny politikk, dette er ikke trenering, det kommer et forslag om ny politikk på høring.

Olov Grøtting (Sp) [16:33:24]: Mange har etterlyst hvor Senterpartiet er i denne debatten. Vi er her, men må ikke nødvendigvis være først i debatten.

Så har jeg også registrert at det er annen gruppe som er litt underrepresentert i et likestillingsperspektiv. Jeg tror det er 20 pst. kvinner i salen, men det er langt færre enn det som har hatt ordet.

Senterpartiet har lovet en liberalisering av lov om motorferdsel i utmark. En liberalisering blir det, om enn ikke for alle kommuner i første omgang, som mange av oss ønsker. Denne liberaliseringen handler ikke om snøscooterkjøring overalt. Den handler om at kommunene selv skal få lov til å bestemme om de vil tillate rekreasjonskjøring med snøscooter.

I Hedmark, der jeg kommer fra, er det slett ikke alle kommuner som ønsker å tillate snøscooterkjøring, men noen vil. Vi har, etter mye diskusjon regjeringspartiene imellom, funnet fram til en omforent løsning. Det kompromisset innebærer at vi vil gi 40 kommuner muligheten til å ha en prøveordning, som mange har sagt her før, men i tillegg – og det er det slett ikke mange som har sagt – skal alle grensekommunene få muligheten til å anlegge snøscooterløyper.

Så er det snakk om dobbeltmoral – om vi skal sende snøscooterkjørere til Sverige. Selvsagt skal de ha en løype i sin egen kommune som de kobler sammen med løyper i Sverige. Da regner jeg faktisk med at det ikke blir enveiskjøring på grensen.

Så snakket representanten Brekk om at det er den som lager lover og regler, som skal bestemme om det skal være lov til å krysse grensen eller ikke. Det må nok Tollvesenet forholde seg til.

I tillegg til dette skal også reiselivsnæringen i Norge – i alle kommuner – få lov til å legge opp løyper for snøscootersafari dersom kommunen tillater det. Det er derfor en god ordning, som kommunene selv vil ha ansvaret for, som kommer. Men det er riktig som det er blitt sagt: Det er ikke den vi diskuterer her i dag.

Jeg har lyst til å nevne én ting til: Det er helt feil – og det er blitt sagt av flere av representantene – at Hallingdal ikke er med i distriktsvirkemiddelområdet. Visst er de det, men de er ikke i sone 4 eller 5. Det forundrer meg at representantene fra Hallingdal ikke vet det.

Jeg ser fram til å få denne ordningen på plass. Det blir en god ordning for Distrikts-Norge, men det er – ganske riktig – ikke denne ordningen vi diskuterer her i dag. Det er grunnen til at jeg stemmer nei (presidenten klubber) til dette dokumentforslaget.

Tord Lien (FrP) [16:36:39]: Representantene fra Senterpartiet og Trøndelag, Greni og Brekk, sa at de kunne ikke stemme for dette, fordi dette er et Dokument 8-forslag. Men jeg fikk en følelse av déjà vu da jeg hørte det, for det samme hørte jeg i 2005, i 2006, i 2007, i 2008, i 2009, i 2010, i 2011, i 2012 – og jeg har også fått høre det nå, i 2013. Det er noen som prøver å få til noe, og så er det noen som synes det er vondt og vanskelig å stemme for et Dokument 8-forslag, men man leverer ikke noe som helst til Stortinget, i tråd med valgløftene. Så jeg er glad for at representantene fra Senterpartiet sier at de er glade. Det skal jeg sørge for å videreformidle til velgerne i Trøndelag, at representanten Greni er glad for det som nå kommer – at det ikke blir noen endring i lov om motorferdsel.

Så snakket representantene Arnesen og Strøm om opplegget som regjeringen har lagt på bordet. Hvilket bord ligger dette opplegget på? Det er mulig at betjentene ikke har gjort jobben sin, men det ligger i hvert fall ikke noe opplegg på plassen min i salen. Hvis det er sånn at vi i Stortinget har begynt å behandle pressemeldinger, vil det være en ny tradisjon som jeg håper presidentskapet rydder opp i.

Det vi vet kommer, er som sagt rekreasjonskjøring i næring. Det synes jeg er en morsom betegnelse. Det betyr, akkurat som det gjorde den første gangen jeg hadde ordet, at man kan reise opp i fjellet og leie scooter av en grunneier lokalt, og så kjøre rekreasjonsløyper – kanskje, vi får se når dette kommer. Men det betyr også at det scooterfolket som bor i dalene i Trøndelag og i resten av landet, ikke kan sette seg på scooteren og kjøre en tur på fjellet, noe som Senterpartiet har lovet at det skal bli åpning for. Representantene Brekk og Greni har lovet at det skal bli åpning for det. I grensekommunene får man kanskje lov til å kjøre scooter en gang i blant, og så skal det være 32 kommuner til. Det er faktisk 19 scooterfylker i dette landet. Da blir det en–to forsøkskommuner i hvert fylke. Da ønsker jeg representantene Brekk og Greni lykke til med å forklare de førtitalls kommunene i Trøndelag som ikke får være med i ordningen, om dette er å følge opp valgløftene.

En lokal forvaltning og en endring av motorferdselloven har Senterpartiet lovet – det er ikke det som blir levert i dag.

Så til miljøvernministeren: Man har holdt på med dette forsøket i tolv år – i tolv år! Det er få ting som er forsket på og undersøkt så mye som dette. Hva er det vi ikke vet i dag, som vi skal få vite ved å holde på i seks–åtte år til?

Robert Eriksson (FrP) [16:39:52]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men når en sitter her i salen og hører på denne debatten, minner det meg litt om det gamle NRK-programmet «Du skal høre mye».

Jeg registrerer at representanten Greni fra Senterpartiet sier at hun er så voldsomt opptatt av lokaldemokratiet, og at hun derfor velger å stemme imot at lokaldemokratiet skal få forvaltningsrett over scootertraseer. For meg blir det veldig inkonsekvent. Den samme representanten sier også at hun føler seg temmelig sikker på at når forsøket er ferdig, blir det en permanent ordning. Jeg vil gjerne at de rød-grønne partiene går opp på talerstolen i dag og bekrefter at det er tilfellet, at alle kommunene da får selvråderett og får bestemme dette selv i fremtiden. Selvfølgelig er det ikke det som ligger inne i det man kaller et kompromiss, som ingen har sett. Dette er et tydelig bevis på at det er stor uenighet i regjeringspartiene. Man forsøker å trenere saken videre for ikke å ta stilling – det er det som er sakens kjerne. Og det er Senterpartiet som har tapt, og ikke klarer å stå for den retorikken man er for.

Jeg må også si at jeg blir litt skuffet – og jeg lurer på om jeg har misoppfattet – men det kan godt være at man har ordlagt seg litt feil, for jeg noterte at det ble sagt at det er ingen tradisjon å diskutere lovforslag her. Unnskyld meg, men er ikke dette den lovgivende forsamling? Er det ikke nettopp denne salen som vedtar lovene i det norske samfunn? Det er vel ingen sal som diskuterer mer lovforslag enn Stortinget. Og at vi heller ikke skal gjøre det når det gjelder motorferdsel i utmark, blir for meg helt ubegripelig.

Det er 14 år siden jeg første gang fremmet et representantforslag om å la kommunene få lov til å få forvaltningsretten over scooter. 14 år har gått, og – uten å gjenta representanten Liens holdninger og argumentasjon i denne salen – argumentasjonen har vært den samme. Da blir mitt spørsmål, eller min konklusjon, ganske enkelt: Når vi har ventet i 14 år, og når det bare er ett eneste ord i § 3 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som trenger å endres eller fjernes for å ha dette på plass – hvorfor kan ikke Senterpartiet støtte forslaget? Det handler ikke om barmarkskjøring. Hvorfor kan ikke Senterpartiet støtte forslaget? Hvis Senterpartiet skal liberalisere lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, og man ikke kan fjerne bare ett ord, ordet «denne» – ja, hvordan skal man da liberalisere den loven? Kan Senterpartiet forklare meg det? Senterpartiet kaster rett og slett blår i øynene på distriktene og har ikke tiltro til lokaldemokratiet i distriktene.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [16:43:10]: Som fleire har sagt: Denne debatten dreier seg om to representantforslag. Dei raud-grøne partia kjem til å stemme imot dei. Men mykje av debatten har dreidd seg om rammene for eit forslag som regjeringa har varsla at vi vil sende på høyring. Rammene har fleire gått igjennom her. Vi vil sende forslaget på høyring – som ein skal gjere med eit sånt forslag i demokratiet – og kunne kome tilbake til ytterlegare detaljar og diskusjonar om det. Det vil heilt sikkert verte anledning til å diskutere det ytterlegare her i salen etter kvart.

Eg fekk fleire spørsmål under debatten – først frå representanten Harberg: Han spør om eit etablert løypenett i Sverige, og om det ville vore ok med scooterkøyring i etablerte løypenett i Noreg. Svaret er ja. Der det vert etablert løyper, trur eg dei kjem til å verte brukte, slik som i Nord-Troms og Finnmark i Noreg. Og eg synest det er naturleg at løypenetta i Sverige og Finland, f.eks., vert brukte.

Han spør om forsøksordninga viser vilje til noko meir. Til det trur eg eg vil svare at det vi legg fram no, viser vilje til det vi legg fram no. Så vil det heilt sikkert, både i denne salen og elles i samfunnet, vere ulike syn på desse politikkområda som vi er godt kjende med over tid.

Utveljinga av kommunane opplever eg det har vore svart på ganske mange gonger her oppe. Når det gjeld ordninga for dei 40 kommunane, skal ho vere søknadsbasert.

Representanten Lien spurde om kunnskap: Kva er det vi ikkje veit? Vi veit ein del, og derfor gjer vi nå ein del endringar. Men eg trur det er nyttig å følgje opp dei endringane vi gjer, med å etablere meir kunnskap. Det er veldig sjeldan sånn at meir kunnskap viser seg å vere farleg i ettertid.

Heilt til slutt har eg lyst til å seie at eg ikkje har like lang erfaring frå stortingssalen som mange andre her, men eg trur at dette er den av dei debattane eg har vore med i sjølv, som har hatt den kanskje hardaste ordbruken på mange måtar. Det har vore på litt ulike vis, men særleg har det vore brukt veldig harde ord frå Høgre og Framstegspartiet mot Senterpartiet. Det har eg lyst til å seie to ord om, fordi det går i alle fall an å sjå det på ein litt annan måte òg: Fleire parti i Noreg har over noko tid vore tilhengarar av å gjere noko med motorferdsleregelverket – rollene har skifta litt, men det er berre eitt parti som dei siste ti åra har lukkast med å gjere substansielle endringar i det, og det er Senterpartiet. Eg trur at mange i Bygde-Noreg og dei som er einige med partiet i sak, vil merke seg det, og eg trur at grunnen til at dei vil merke seg det, er det langvarige engasjementet partiet har lagt ned, og prioriteringa av det området. Eg synest dette høyrer med i det biletet som har vore presentert her i salen.

Per Roar Bredvold (FrP) [16:46:21]: Dette blir antakeligvis mitt siste innlegg når det gjelder snøscooter, etter 16 år på Stortinget. I motsetning til enkelte partier har Fremskrittspartiet stått for det samme i alle de 16 årene. Vi har snakket om snøscooter, om å liberalisere motorferdselloven og om å gi det enkelte kommunestyre eller den enkelte kommune myndighet til selv å bestemme. I motsetning til representanten Brekk, som prater om at tomme tønner ramler mest, skifter i hvert fall ikke Fremskrittspartiet mening fra vi er på Løvebakken til vi kommer på talerstolen. Det synes jeg enkelte skal ta til seg.

Jeg registrerer også at alle i regjeringspartiene er fornøyd. SV er fornøyd, og det skjønner jeg. Arbeiderpartiet er fornøyd, og det kan jeg også godt skjønne. Men at Senterpartiet er fornøyd, kan jeg fortsatt ikke skjønne, selv om det har vært noen representanter fra Senterpartiet på talerstolen. Og jeg kan i hvert fall ikke skjønne at representanten fra Senterpartiet i Hedmark er fornøyd, når man ser på hvordan en snøscooterlov eller motorferdsellov kunne gitt nye, trygge arbeidsplasser og gjort livet interessant på mange måter for dem som lever i Hedmark. Det samme gjelder for mange, mange andre kommuner også.

Jeg har mange kamerater som reiser til Sverige for å kjøre snøscooter. Grunnen til at de gjør det og ikke kjører i Hedmark, f.eks., er jo at det ikke er lov. De reiser til Sverige i weekender med familie og venner, kjøper snøscooter i Sverige, kjøper bensin og olje, overnatter der på hotell eller hytter eller leier seg et hus eller kjøper et lite torp eller småbruk, og de er der hele helgen og legger igjen mye penger. Grunnen til at de gjør det, er at det å ha en snøscooter i kontrollerte former og kjøre på godkjente leder gir dem livskvalitet. Den livskvaliteten kunne de like gjerne hatt hjemme i sitt eget fylke, men det får de altså ikke lov til.

Regjeringspartiene vil ikke gi den enkelte kommune mulighet til å gi innbyggerne det de etterspør. Det er helt greit hvis det er et kommunestyre som sier nei, og som ikke vil ha denne typen motorferdsel og ikke tillater snøscooter – da er det helt greit. Men Fremskrittspartiet ønsker å støtte de kommuner og kommunestyrerepresentanter som ønsker å gi sine innbyggere den muligheten.

Jeg tror at hvis dette hadde gått igjennom, hadde livskvaliteten, næringsgrunnlaget etc. vært mye bedre.

Jeg kan også love at den som kommer etter meg på Stortinget, vil fortsette å jobbe for at det å kjøre snøscooter skal det være opp til den enkelte kommune å si ja eller nei til.

Henning Skumsvoll (FrP) [16:49:25]: Representantforslaget om endring i § 3 lov om motorferdsel i utmark, lokal forvaltning av snøscooter i traseer, er datert 24. oktober. Det måtte gå nesten fem måneder før man kunne få en pressemelding som skisserte et opplegg for hvordan den sittende regjering skulle løse problemet, i stedet for å diskutere det forslaget som ligger på bordet i dag. Det er klart at det bare er én grunn til at det tok fem måneder: å få det utsatt lengst mulig. Dette må tåkelegges nå i valgkampåret. Det er en elendig sak, spesielt for Senterpartiet, men også for i hvert fall Arbeiderpartiet. Bypartiet SV er det vel kanskje ikke så viktig for, men det er en ren trenering som er gjort.

Det er sagt mye om hvor glimrende denne løsningen skal bli for kommunene som grenser til Sverige. Politikerne i de kommunene er gitt en slags ekstra vurderingsevne som resten av Kommune-Norge ikke har. Det er ikke fornuft i dette, det er jo helt tydelig. Alle må se gjennom tåken at dette kun er for å dra ut tiden.

Brekk ønsker ikke å diskutere lovforslag i denne sal. Som Robert Eriksson sa, det er vi i denne salen som gir lover, så vi må også diskutere dem. Lars Egeland ønsker ikke å gi makt til politikerne på kommunenivå. Det forstår jeg, det er det SV står for.

Til slutt: Statsråd Solhjell sier at mer kunnskap ikke er farlig. Nei da, det er klart det er ikke farlig, men man kan holde på til dommedag med å finne og innhente kunnskap uten at man klarer å ta et standpunkt. Det er jo egentlig det som skjer. At man kan gi kommunepolitikerne tillatelse til å gi byggetillatelse for de mest kompliserte bygg, men ikke gi de samme politikerne rett til å tillate rekreasjonskjøring på snø er vanskelig å forstå.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Lars Peder Brekk (Sp) [16:52:26]: Det er litt risikabelt å dra ut møtet slik vi har gjort i denne debatten, men samtidig er det viktig å få svare på harde ord og på den diskusjonen som har kommet opp. Jeg skal ta et par poeng til, som jeg ikke fikk tid til å ta i det første innlegget mitt. Det som er viktig å understreke her, er at vi ikke har noen tradisjon – det var det jeg prøvde å si, jeg var kanskje ikke klar nok i mitt første innlegg – for å ta lovforslag på sparket etter et Dokument 8-forslag i denne sal. Det er det som er utgangspunktet vårt, som også flere av våre representanter har understreket. Det er ett poeng. Selvsagt er det slik at det er Stortinget som vedtar og diskuterer lover – det skulle bare mangle. Det er det vi tar sikte på når regjeringen skal legge fram forslag til endringer i motorferdselslovverket så snart som mulig, som skissert i det som har kommet fra regjeringen og regjeringspartienes side.

Det andre poenget jeg har lyst til å understreke enda mer, er at når vi nå snakker om motorferdsel i utmark, er det en balansegang, som mange har sagt, mellom det å tillate bruk av motorisert kjøretøy – scooter, firehjuling eller hva vi nå kaller det – og det å ivareta natur og dyreliv. Denne balansegangen sier alle sammen at de ønsker å ivareta. Det partiet som på sett og vis er mest uklart når det gjelder akkurat det, er Høyre, som har kommet med et Dokument 8-forslag om å tillate barmarkskjøring. Man har kommet med et forslag som går mye lenger enn det de andre partiene har lagt opp til på det området. Det er i etterkant støttet av Fremskrittspartiet og er da et mindretallsforslag, selvsagt. Det er det som er tilfellet. Det er Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet, som går inn for å utvide dette. Samtidig sier de at en skal ivareta natur, dyreliv, støy osv. Det er et eller annet her jeg synes en skal merke seg i argumentasjonen. Spesielt skal en merke seg det når en vet hva Erna Solberg sa i 2002 på et spørsmål fra Torbjørn Andersen i Fremskrittspartiet. Vi har blitt beskyldt for dobbeltmoral fra denne talerstol nå, men hun sa da:

«I Sem-erklæringen slår Regjeringen fast at hovedprinsippet om forbud mot motorferdsel i utmark skal opprettholdes (…) I dette ligger det at Regjeringen generelt er skeptisk til å liberalisere motorferdselregimet.»

Det har skjedd store endringer hos enkelte partier, og vi må jammen meg diskutere grunnlaget for de endringene når vi hører diskusjonen i dag.

Presidenten: Representanten Tord Lien har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tord Lien (FrP) [16:55:37]: Representanten Brekk snakker om å «merke seg». Vi skal merke oss at vi skal ivareta floraen, friluftslivet og støyen. Det har forsøksprosjektene med lokal forvaltning av motorferdsel vist at går an. Jeg håper at både folk i denne salen og velgerne der ute merker seg at representanten Brekk har større tillit til at friluftsliv, flora og støyproblematikk best ivaretas av Bård Vegar Solhjell fra Oslo enn av lokalpolitikerne i Nord-Trøndelag og i resten av landet. Det synes jeg er et oppsiktsvekkende standpunkt, men jeg har merket meg det.

Olov Grøtting (Sp) [16:56:41]: Denne debatten blir lang nok, så jeg skal være kort. Vi skal ikke gjøre det til en lokal debatt, men jeg ble utfordret av Fremskrittspartiets representant fra Hedmark på hvordan jeg kunne være fornøyd med forslaget regjeringen vil legge fram. Hedmark har 23 kommuner. Det er åtte grensekommuner som gjennom forslaget får mulighet til scooterkjøring. De fleste andre kommunene kan søke om rekreasjonskjøring. Alle 23 kommunene kan søke om næringskjøring. Derfor vil vi gjennom det kommende forslaget legge til rette for næringsutvikling i Hedmark, og derfor kan jeg stemme mot dette Dokument 8-forslaget med god samvittighet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.