Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [16:58:51]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag som tar for seg å opprettholde Statnetts brukerråd, spørsmålet om utarbeidelse av en nasjonal plan for kraftlinjer og kostnader i sentralnettet. Forslagene støttes av et flertall i komiteen, og jeg vil opplyse om at Stortingets flertall – de tre regjeringspartiene – for tiden er i mindretall i komiteen.

Flertallet har konkludert med at Statnetts brukerråd og brukernes representasjon i Statnett SFs styre skal opprettholdes. Flertallet ber også regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for behandling i Stortinget en gang hver stortingsperiode. Flertallet går også inn for at regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legger fram en sak om fordeling av kostnadene i sentralnettet mellom produsenter og forbrukere. Jeg går ut fra at flertallet i komiteen selv vil redegjøre mer i detalj for sitt syn.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at Stortinget så sent som i forbindelse med behandlingen av gjeldende statsbudsjett vedtok at ordningen med et eget råd av sentralnettbrukere skulle opphøre.

I budsjettdokumentet for 2013 ble det bemerket at det i lys av Statnetts store utbyggingsoppgaver de neste årene er viktig å sikre foretakets nøytralitet. Det er viktig å stå fast ved denne endringen, fordi dette må ses i sammenheng med de store endringene i kraftforsyningen som skjedde ved omorganiseringen av Statkraft.

Brukernes innflytelse i foretaket bør i framtiden organiseres på en måte som i større grad samsvarer med ordinær selskapsorganisering.

Når det gjelder behovet for en nasjonal plan for kraftlinjer, deler ikke regjeringspartiene dette synet.

En samlet komité er enig om at det er Statnett og de større regionale nettselskapene som er ansvarlig for bygging og drift av det sentrale strømnettet, og at energimyndighetene har en rekke tiltak og virkemidler som påvirker investeringene. Komiteen viser til at det er innført krav om ekstern kvalitetssikring av store linjeprosjekter, og at dette styrker energimyndighetenes styring med konseptvalget og den faglige kvaliteten på beslutningsgrunnlaget.

Fra regjeringspartienes side oppfatter vi denne prosessen som betryggende og at den tilrettelegger godt for nødvendige nettinvesteringer. Dette er også det beste grunnlaget for å sikre en trygg strømforsyning for hele landet. Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå industriens bekymring for hva dette vil bety av kostnader for dem. Samtidig vet jeg at vi har en regjering som er opptatt av at industrien skal overleve, og at det skal skapes langsiktighet for bedriftene. Dette er godt dokumentert gjennom de grep som hittil er tatt for industrien. Derfor føler jeg meg trygg på at dette vil bli resultatet også i denne saken.

Jeg kommer selv fra en landsdel som sårt trenger et nett som er langt mer tidsmessig enn i dag, og som kan skape trygghet for den strømforsyningen som er så avgjørende for både bosetting og næringsliv.

Statsråden har i brev til komiteen på en meget god måte også redegjort for kostnadsfordelingen i sentralnettet, og en samlet komité deler regjeringens syn på at kostnadene for det maskede sentralnettet fortsatt skal fordeles på alle kundene.

Regjeringspartiene deler også statsrådens syn på at Statnett som systemansvarlig har den beste forutsetningen for å se utviklingen av utenlandsforbindelser opp mot det norske kraftsystemet som helhet. Regjeringspartiene kan derfor ikke se at det er nødvendig å fremme en egen sak for Stortinget om fordeling av kostnadene i sentralnettet.

Jeg tar da opp det foreliggende forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Bendiks H. Arnesen tatt det forslaget han refererte til.

Henning Skumsvoll (FrP) [17:04:11]: Representantforslaget 8:17 S for 2012–2013 om brukerrepresentasjon i Statnetts organer; en nasjonal plan for kraftlinjer og kostnadsfordeling i sentralnettet, er nært knyttet opp til representantforslaget 8:18 S for 2012–2013 om en fremtidsrettet nettstruktur. Komiteen har likevel ønsket og valgt å behandle disse forslagene separat.

Helt siden i begynnelsen av 1990-årene har det vært investert lite i det sentrale overføringsnetttet. Det har derimot vært drevet med nødvendig effektivisering, og det er i dag et stort behov for å øke kapasiteten og bygge om deler av strømnettet. Det er nødvendig å bygge ut strømnettet av flere grunner. Viktigst er det å skaffe bedre sikkerhet for strømleveranser til deler av landet som i dag har et svakt sentralnett.

Fornybar energi har blitt gitt en skikkelig pådriver av ordningen med grønne sertifikater sammen med Sverige. Det skaper behov for nye kraftlinjer for å få strømmen fram til forbruker. Planene om elektrifisering av sokkelen er også med på å skape etterspørsel etter nye kraftlinjer. Sentralnettet er en nasjonal infrastruktur som kommer hele landet til gode. Det er i de flestes interesse å opprettholde og utvikle denne infrastrukturen. Kostnadene fordeles på alle kundene i sentralnettet.

Nytt forbruk eller ny produksjon tilknyttes ofte sentralnettet via radialer. Nytten av radialene kan som regel føres tilbake til få brukere. Fremskrittspartiet mener staten bør vurdere om det er økonomisk riktig at et lite antall dekker alle kostnadene for disse radialene. Anleggsbidrag og tariffbestemmelsene kan bli for store økonomisk. Fremskrittspartiet mener at det bør vurderes om ikke storsamfunnet også vil dra stor nytte av radialene og derved ta en del av kostnadene.

Statnett har meget store utbyggingsplaner det neste tiåret. Siste reviderte sentralnettverksplaner har en kostnadsramme på 50–70 mrd. kr. Bare disse investeringene kan medføre en dobling av nåværende nettariff for alle brukerne av nettet. I tillegg kommer investeringer til regional- og distribusjonsnettet, som er anslått til å ligge i størrelsesorden 40–50 mrd. kr.

Kraftnettet er et monopol, og dagens ordning er at alle kostnader dekkes av konsumentene. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en del av kostnadene bør kunne dekkes av fellesskapet over skatteseddelen. Gjøres det på denne måten, vil det være med på å få i gang mer industrireising i distriktene. I dag er dette vanskelig bl.a. på grunn av dyre kraft- og nettutgifter.

De største brukerne av sentralnettet har hittil vært representert i Statnetts styre. Denne ordningen ble avviklet etter vedtak i statsbudsjettet. Dette gjorde Statnetts organer mindre synlige, og de største aktørene i dette markedet mener at deres syn er så viktig at ordningen med brukerråd ikke burde vært avviklet.

Forslagsstillerne av representantforslaget er av den klare oppfatning at ordningen med Statnetts brukerråd og brukerrepresentasjon i Statnetts styre burde videreføres. Forslagsstillerne mener at det ville være naturlig om Stortinget fikk behandle de planlagte investeringer i sentralnettet. En slik behandling ville være på linje med Stortingets behandling av petroleumssektoren og investeringer i samferdsel.

Forslagstillerne mener det er et tankekors at det planlegges milliardinvesteringer i sentralnettet uten at Stortinget behandler saken. Det som er ønskelig, er at planer for sentralnettet blir gjenstand for Stortingets behandling i hver stortingsperiode. Forslagstillerne mener at de store kostnadene til sentralnettet burde være gjenstand for en nøyere gjennomgang av Stortinget. Mye av kostnadene er i forbindelse med utenlandskabler. Inntektene fra disse kablene vil i stor grad komme strømprodusentene til gode. Stortinget burde derfor vurdere nettariffen. Fremskrittspartiet mener at en del av disse utgiftene kunne dekkes av staten. Dette ville være på samme måte som at staten dekker direkte en del av kostnadene til annen infrastruktur uten at brukerne fullt ut dekker utgiftene.

Til slutt vil jeg anbefale komiteens innstilling, som Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står bak.

Siri A. Meling (H) [17:09:20]: Statnett har store investeringsplaner for sentralnettet i den kommende tiårsperioden, og i den reviderte nettutviklingsplanen som ble presentert i juli 2012, anslås investeringsbehovet å være i størrelsesorden 50–70 mrd. kr.

Det er stor politisk enighet om behovet for investeringene – både for å fjerne flaskehalser i nettet, for å kunne ta imot økte mengder fornybar energi i tråd med målsettingene med elsertifikatmarkedet og EUs fornybardirektiv, og med tanke på forsyningssikkerhet og å sikre beredskap til et samfunn som i stadig økende grad blir elektrifisert, og hvor vi gjør oss avhengig av strøm til vitale samfunnsfunksjoner.

Store investeringer betyr også endringer i nettariffene. Statnett er en monopolist, og det er brukerne av nettet – dvs. husholdningene, næringsliv, industri og kraftprodusentene – som betaler etter en nærmere angitt fordelingsnøkkel.

Høyre mener det ville være naturlig å diskutere kostnadsfordelingen for sentralnettet i lys av de store investeringene vi har foran oss. Vi har etterlyst denne vurderingen i flere sammenhenger, bl.a. da Stortinget i fjor behandlet nettmeldingen «Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet». Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ikke ønsket å ta denne debatten og vurderingen – dette på tross av signaler og frykt for konsekvensene av en to- til tredobling av tariffene for industrien. Her snakker vi om store summer – flere titalls millioner i økte kostnader.

Industrien krever at sentralnettariffen må ta hensyn til industriens konkurransesituasjon. Mange aktører har en ganske marginal lønnsomhet for tiden. Dessverre fikk 250 ansatte ved Södra Cell på Tofte en tung beskjed i går – uten at jeg skal knytte dette direkte opp mot kommende endringer i sentralnettariffen, men brukt som et eksempel på at mange industribedrifter er i en ganske krevende situasjon. Kraftprodusentene på sin side frykter også en økning av tariffene, og de påpeker at økte kostnader kan medføre en redusert investeringsvilje i Norge under elsertifikatmarkedet.

Hvis dette er riktig, risikerer vi at norske forbrukere vil subsidiere investeringer i fornybar energi i Sverige, siden Norge uansett skal finansiere halvparten av de 26,4 TWh ny fornybar produksjon elsertifikatmarkedet skal stimulere fram i Norge og Sverige.

I dette bildet velger altså regjeringen å videreføre dagens nettkostnadsfordeling. Statnett arbeider i disse dager med en revidert tariffstrategi for sentralnettet for perioden 2014–2018. Dette er i beste fall en undervurdering av konsekvensene av de store nettinvesteringene i årene fremover, og i verste fall en diskusjon regjeringen og de rød-grønne partiene ikke tør ta.

En monopolist som Statnett, er avhengig av tillit hos både myndigheter, politikere og kunder – dvs. husholdninger, industri og øvrig næringsliv. Det betyr at Statnett må tilstrebe en størst mulig grad av åpenhet og god dialog rundt sine prioriteringer og aktiviteter. Videre må Statnett kunne levere prosjekter innenfor tids- og kostnadsrammer som viser kontroll i alle ledd. Innsyn og åpenhet vil også for Statnett kunne være en kvalitetssikring.

Høyre mener regjeringen tok en feil beslutning ved å legge ned Statnetts brukerråd og brukernes representasjon i Statnetts styre. Vi trenger mer, ikke mindre åpenhet og mulighet for innsyn i en periode med så store investeringer.

Dette representantforslaget som vi har fremmet sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, omhandler også et ønske om at Stortinget – i alle fall én gang i løpet av en stortingsperiode – får seg fremlagt en plan for sentralnettinvesteringene fremover. Utbygging av kraftlinjer kan være kontroversielt, og det kan være en fordel med en mer direkte politisk forankring i tillegg til det faktum at vi på nettinfrastruktur bruker store beløp uten at Stortinget involveres – i motsetning til på en del andre områder, som eksempelvis samferdsel.

Vi går mot en situasjon med kraftoverskudd i Norge. Det er viktig å styrke utvekslingskapasiteten mot utlandet – for å øke forsyningssikkerheten i Norge, øke verdiskapingen og bidra til at våre naboland når sine klimamål ved å kunne levere balansekraft til kontinentet.

Høyre mener vi må øke ambisjonene på dette området i form av økt kapasitet, slippe alle gode krefter til i byggingen av disse forbindelsene og signalisere en aktiv holdning til samarbeid med våre naboland.

Lars Egeland (SV) [17:14:16]: Utbygginga av ny fornybar energi, befolkningsvekst og befolkningsendring, utviklinga av ny kraftkrevende industri, elektrifisering av installasjoner på sokkelen – altså den store overgangen fra fossil energi til rein kraft – gjør at vi står overfor svære oppgaver i å fornye og bygge ut elnettet i årene som kommer. Det gjelder sentralnettet, det gjelder regionalnettet og det gjelder nye utenlandsforbindelser, for å bidra til forsyningssikkerhet og større evne til kraftutveksling for å styrke bruken av uregulerbar fornybar kraft fra vind og sol.

Det vil være utfordrende med hensyn til både planlegging og gjennomføring og hensyntaken til natur og biomangfold. Ikke minst vil det koste mye penger, og nettariffene vil øke.

For å sikre kraftkrevende industri har regjeringa fått på plass en CO₂-kompensasjonsordning, som industrien har ønsket. Statnetts prisstrategi for årene 2014–2018 legger opp til at industri med lang brukstid og høyt maksuttak fortsatt skal betale lavere nettariffer enn øvrig forbruk. Regjeringa vurderer også endringer i lovverket med sikte på ytterligere å styrke industriens tilgang til kraft, som vi mener er viktig.

SV mener også at det er riktig å åpne for anleggsbidrag for radialene, som komiteen er enig i. Det er riktig at de som utløser et behov for nettutbygging, må bidra ekstra.

Det er noen punkter der det er uenighet mellom den rød-grønne fraksjonen og høyrefraksjonen. Det gjelder selvfølgelig krav om mer utredning, som opposisjonen pleier å stille krav om. Deretter er det spørsmål om Statnetts brukerråd, som høyrefraksjonen vil ha gjenopprettet. Det er egentlig litt overraskende at høyrefraksjonen står for det, fordi det innebærer et brudd med det som er vanlig forretningsmessig organisering. På den annen side er det viktig at brukerne blir hørt, og det er viktig også å erkjenne at brukerne faktisk ikke har felles interesser. Jeg har derfor tro på det brukerforumet som Statnett nå har opprettet, samtidig som det er viktig å si at den politiske styringen av Statnett må sørge for å følge opp de ulike brukernes synspunkter.

Ellers tar Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti til orde for at utenlandskablene kan være privateide. Regjeringa har nå et forslag om offentlig eierskap på høring. Konkurransetilsynet påpeker at Statnett må være eier av utenlandsforbindelsene fordi vi trenger en nøytral aktør. Vi kan ellers risikere at kraftprodusentene får en urimelig stor makt ved både å produsere og ha kontroll over infrastrukturen.

Men Høyres, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis holdning er i tråd med de samme partienes politikk om salg av offentlig eierskap til norsk vannkraft ved å sette Statkraft på børs eller å dele selskapet. For SV er det imidlertid viktig å ha et offentlig eierskap både til naturressursene og til infrastrukturen knyttet til dette. Dette er naturressurser som skal komme folket til gode, og som skal forvaltes til beste for folket.

Knut Magnus Olsen (Sp) [17:18:09]: Representantforslaget vi behandler nå, handler om tre beslektede temaer: brukerrepresentasjon i Statnetts styre, opprettelse av nasjonal plan for kraftlinjer og fordeling av kostnader i sentralnettet.

I statsbudsjettet for 2013 foreslo regjeringen at ordningen med sentralnettbrukernes råd og direkte brukerrepresentasjon i Statnetts styre skal avvikles. Senterpartiet støtter disse endringene. Ordningen ble etablert for over 20 år siden, i forbindelse med omorganiseringen av Statkraft. Ordningen ga mening for 20 år siden, det gjør den ikke lenger.

Sett i lys av de store investeringene Statnett nå står overfor, er det viktig å styrke nøytraliteten til selskapet. Det er bakgrunnen for endringene, som er både viktige og riktige.

Olje- og energiministeren har forutsatt at Statnett fortsatt legger opp til en god brukerkontakt. I nettmeldingen var regjeringen tydelig på at Statnett har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for store forbrukere av kraft, nettbygging og produksjon. For å oppfylle ansvaret må foretaket ha god kontakt med alle sine brukere.

Det ble også lagt opp til at brukerkontakten vil bli styrket nå som ordningen med sentralnettbrukernes råd er opphørt og Statnett selv organiserer brukerkontakten.

Når det gjelder nasjonal plan for kraftlinjer, mener Senterpartiet at det ikke er behov for å fremme nasjonal plan for kraftlinjer i hver stortingsperiode. Vi mener at dagens arbeidsdeling, hvor regjeringen legger fram målene og hovedlinjene i nettpolitikken og nettselskapene har ansvaret for å fremme de gode prosjektene, legger godt til rette for at det kan gjennomføres nødvendige nettinvesteringer for å gi en sikker og trygg strømforsyning i hele landet.

Til slutt: Når det gjelder forslaget om å legge fram en sak for Stortinget om fordeling av kostnader i sentralnettet mellom produsenter og forbrukere, mener vi at kostnadene for det maskede sentralnettet fortsatt skal fordeles på alle kundene. Statsråden har snakket om at det blir godt for helheten i energipolitikken og hvordan det vil påvirke kostnadene for industrien. Senterpartiet støtter derfor ikke endringene i kontrollforskriften nå.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:21:06]: Som flere har vært inne på, har Statnett store investeringsplaner i årene som kommer. Fra 2011 til 2012 økte selskapets anslag for planlagte investeringer i sentralnettet i årene framover fra 40 mrd. kr til 50–70 mrd. kr.

Statnett er en monopolist som finansierer sine investeringer gjennom nettariffen for brukerne av strømnettet. Brukerne i denne sammenheng er oss vanlige strømkunder, industrien og kraftprodusentene. Økt investeringsnivå i sentralnettet vil med sikkerhet føre til økte nettariffer, noe som vil kunne ramme hardt, spesielt for kraftintensiv industri. Kristelig Folkeparti mener derfor det er behov for en nærmere vurdering av framtidig kostnadsfordeling i sentralnettet mellom produsenter og forbrukere.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at kundesiden blir ivaretatt og opplever en trygghet med tanke på behovet for planlagte investeringer, kostnadsanslag og prosjektgjennomføring. Ordningen med et brukerråd og brukerrepresentasjon i Statnetts styre har hatt som formål å sikre brukerne innsyn og innflytelse over Statnetts disposisjoner.

Brukerrådet ble avviklet av regjeringen fra i år. Avviklingen var uheldig for åpenhet og innsyn i Statnetts prioriteringer og drift. Kristelig Folkeparti mener derfor at Statnetts brukerråd og brukernes representasjon i Statnett SFs styre burde vært opprettholdt.

Statnett og de større regionale nettselskapene er i dag ansvarlig for bygging og drift av det sentrale strømnettet. Slik skal det fortsatt være. Myndighetene har en rekke tiltak og virkemidler som påvirker investeringene. Blant annet må nye prosjekter ha konsesjon etter energiloven. Kristelig Folkeparti mener imidlertid det bør vurderes en sterkere forankring og involvering av politiske myndigheter i den overordnede planleggingen av kraftnettet. Flere store kraftledningssaker, herunder framføring av nye kraftlinjer fra Sima til Samnanger og fra Ørskog til Fardal, taler for at Stortinget bør involveres sterkere i arbeidet med styrking av kraftnettet og framføring av nye kraftlinjer i Norge. Kristelig Folkeparti mener det vil være naturlig at Stortinget får de store planlagte investeringene i sentralnettet til behandling i form av en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for behandling i Stortinget én gang i løpet av hver stortingsperiode. Begrunnelsen for dette er det betydelige etterslepet i investeringer som har bygd seg opp over flere tiår, og mangelen på helhetstenkning som i dag preger nettpolitikken.

Et konkret eksempel på dette er de utsiktene som nå foreligger for betydelig økt olje- og gassaktivitet i nord i nær framtid samt det uutnyttede potensialet for fornybar energiproduksjon som finnes i Nord-Norge. Manglende kapasitet i strømnettet framstår i dag som den fremste hindringen for elektrifisering av framtidige oljeinstallasjoner i nord, og for å kunne utnytte de store fornybare energiressursene i landsdelen.

Så til sist utenlandskabler. Her må jeg bare si at jeg sliter med å skjønne hva statsråden egentlig mener. Signalene har gått i begge retninger. Er statsråden for eller mot nye utenlandskabler? Det hadde vært fint å få en avklaring på dette. Statnett har halvert ambisjonene for utenlandskabler, med begrunnelse i at det ikke er nok kapasitet i det norske sentralnettet til å gjennomføre en større satsing på utveksling med våre naboland. Dette opplyses fra Statnett, uten at det gis innsyn i data som er nødvendig for å gjøre en uavhengig kapasitetsanalyse. Derfor tillater jeg meg å spekulere om det kanskje ligger noen politiske føringer bak denne endringen. Mangelen på overføringskapasitet er med på å undergrave effekten av grønne sertifikater, fordi kraftprodusenter og utbyggere som regner på lønnsomhet bl.a. i nye vindparker, er nødt til å ta høyde for lave kraftpriser som følge av kraftoverskudd og mye innestengt kraft. Her virker det som om statsråden er altfor bakoverlent. Det ser ut som om han ikke vil ta inn over seg realiteten, og synes å tro at han kan true kraftselskapene til å bygge uavhengig av lønnsomheten i prosjektene. Kristelig Folkeparti ønsker en mer offensiv politikk for utenlandskabler. Vi er positiv til at også andre aktører kan initiere, bygge og eie utenlandsforbindelser. Kontroll ivaretas ved konsesjonstildeling, og gjennom avgifts- eller skattesystem kan myndighetene regulere og kanalisere tariffinntekter tilbake til sentralnettet på samme måte som i dagens regime. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslagene.

Borghild Tenden (V) [17:25:43]: Venstre slutter seg i hovedsak til innleggene fra de andre forslagstillerne, men vi vil knytte et par kommentarer til forslaget.

Det er fra Venstres side svært viktig å ha brukerne til stede når store vedtak skal fattes, for å få best mulige vedtak, spesielt med tanke på å ivareta både brukernes interesser og samfunnets interesser. Brukerne har en viktig røst når store kostnader skal fordeles og vedtak om store investeringer fattes. Dette er nevnt av flere.

Når det gjelder en nettmelding, er det fra Venstres side viktig å presisere at denne skal gjelde de overordnede føringene på nettpolitikken og ikke en detaljplan for alle linjene som skal bygges, med trasévalg og konsesjoner. Overordnede planer er viktige, slik at Stortinget får diskutert politikken, samtidig som detaljene fortsatt skal ligge på forvaltningen og regjeringens bord.

Til slutt vil jeg bare nevne at ved fordeling av kostnadene for et sentralnett er det to elementer som det må tas høyde for. For det første er industrien i en internasjonal konkurransesituasjon og store nye kostnader vil forverre denne situasjonen. De må selvfølgelig ta en andel, men tåleevnen må vektlegges. For det andre gjelder dette også kraftprodusentene. Etter at vi har inngått avtale om et felles grønt sertifikatmarked med Sverige, og vindkraft allerede har dårligere avskrivningsregler enn i Sverige, vil større kostnader gjøre at norske prosjekter har dårligere konkurransevilkår enn de svenske, og en større andel havner nettopp der. Dette er ikke heldig.

Statsråd Ola Borten Moe [17:27:29]: Jeg registrerer at forslagsstillerne ønsker at ordningen med Statnetts brukerråd og brukernes representasjon i Statnett SFs styre skal opprettholdes.

Bestemmelsene om brukernes innflytelse i Statnett gjennom sentralnettbrukernes råd og en representant i foretakets styre er nødt til å ses i sammenheng med og på bakgrunn av de store endringene som fant sted ved omorganiseringen av Statnett og Statkraft for over 20 år siden.

Tiden er nå moden for at brukernes innflytelse i foretaket organiseres på en måte som i større grad samsvarer med ordinær selskapsorganisering. Som sentralnetteier og systemansvarlig har Statnett en helt avgjørende rolle i kraftforsyningen. Foretaket må derfor fortsatt ha en utstrakt dialog med brukerne av sentralnettet. I stedet for at departementet utnevner medlemsorganisasjoner, er det nå Statnett selv som organiserer brukerkontakten, slik at kontakten dekker flere brukere og flere typer saker alt etter behov. Jeg mener at Statnetts brukerkontakt vil bli styrket, ikke svekket, nå når ordningen med sentralnettbrukernes råd opphører.

Representantene har også foreslått at det utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for behandling i Stortinget en gang hver stortingsperiode. Regjeringen la i nettmeldingen politikken for utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for strøm fram for Stortinget.

I meldingen har vi presisert skillet mellom ansvaret til nettselskapene – systemoperatørene – og ansvaret til energimyndighetene – regulator, departement. Nettselskapene har ansvaret for byggingen og driften av strømnettet. Myndighetene har en rekke tiltak og virkemidler som påvirker investeringene, og utbyggingsprosjektene må ha konsesjon etter energiloven.

Framfor å lage en nasjonal plan for kraftledninger mener jeg det er langt mer hensiktsmessig at regjeringen legger fram målene og hovedlinjene i nettpolitikken, slik vi har gjort gjennom nettmeldingen. Blant annet har vi i meldingen gjort endringer i planlegging og konsesjonsbehandlingen for å styrke tidlig involvering av interessenter og tydeliggjøre de politiske valgene som må tas knyttet til beslutningen om store kraftledninger. Regjeringen har nå klargjort målene for nettutvikling, og det er nettselskapenes ansvar å fremme de gode prosjektene.

Jeg merker meg at det er enighet om at alle kundegruppene skal være med på å betale for de økte kostnadene i sentralnettet. Jeg er fullstendig klar over at nettariffene utgjør en betydelig kostnad for industrien, men det blir feil å se nettariffene løsrevet fra den totale energipolitikken.

Regjeringen har lagt godt til rette for industrien framover. Blant annet har vi fått på plass en CO₂-kompensasjonsordning som industrien har ønsket og bedt om. Vi har også fått på plass elsertifikat som industrien slipper å betale for, men som man høster fordelene av gjennom at man legger til rette for mer fornybar kraft i årene framover. Det presser den totale regningen ned, ikke opp. Videre har industrien også selvsagt nytte av bedre fungerende elmarked og økt forsyningssikkerhet, som kommer som en følge av disse investeringene.

Statnetts prisstrategi for årene 2014–2018 legger også opp til at industri med lang brukstid og høyt maksuttak fortsatt skal betale en lavere nettariff enn øvrige brukere.

Når det så gjelder utenlandsforbindelser, mener regjeringen at det er viktig med en koordinert utvikling av utenlandsforbindelser, sett i sammenheng med utviklingen av det innenlandske sentralnettet og innenlands forsyningssikkerhet. Jeg mener at Statnett som systemansvarlig har best forutsetninger for dette. Det er også viktig at eierskap til infrastruktur er adskilt fra kraftproduksjon og andre særinteresser. Det var et skille som Stortinget fastla gjennom energiloven for over 20 år siden. Jeg mener at det er et riktig skille, og et skille som bør bestå også inn i framtiden. Derfor mener jeg at det åpenbart er Statnett som bør eie og drive utenlandsforbindelser fra Norge.

Det er også sånn at disse utenlandsforbindelsene genererer overskudd – genererer verdier. Gjennom at det er Statnett som eier dem, vil disse pengene gå til å presse ned nettleien for brukere for øvrig. Det vil man ikke kunne gjøre hvis man organiserer eierskapet på annet vis.

Vedtektene slår fast at det er samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer som skal gjennomføres. Dette gjelder både for nett i Norge og for utenlandsforbindelser. Vi har presisert ved flere anledninger, sist i nettmeldingen, at utenlandsforbindelser inngår i sentralnettet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [17:32:52]: Alle utgiftene i forbindelse med nettutbygging skal rette seg etter gjeldende regler, det være seg i det private, det offentlige eller industrien. Da er det særlig den kraftkrevende, kraftforedlende industri jeg tenker på, som jeg har lang bakgrunn fra. Alcoa Lista er et lite aluminiumsverk som produserer i underkant av 100 000 tonn aluminium per år. Med den foreslåtte økningen av tariffen fra Statnett, vil ekstrakostnadene for Alcoa Lista kunne være opp i 30 mill. kr per år. Når man vet at overskuddene ikke er veldig store, er dette en alvorlig økning. På seks år er det jo ca. 16 pst. per år.

Jeg lurer på om statsråden kan si noe om regjeringen er villig til å se på dette, mot de store økningene? 16 pst. per år er jo mye.

Statsråd Ola Borten Moe [17:33:56]: La meg begynne med å si at jeg opplevde at et samlet storting sluttet seg til de ambisjonene som regjeringen presenterte for nettpolitikken i nettmeldingen, altså en offensiv oppgradering av den kritiske infrastrukturen som sentralnettet representerer, og at vi nå går inn i en periode med historisk høye investeringer i sentralnettet, og langt bedre nett og forsterkninger både internt i landet og mot utlandet.

Selvsagt kommer dette til å koste mye penger, og det er ingen andre til å ta disse kostnadene enn brukerne av nettet. Allerede i dag er det en prisstruktur som gjør at industrien relativt sett betaler mindre. Mange av disse investeringene er til stor fordel for industrien, og som sagt mener jeg at man må se hele bildet under ett. Faktum er at for industrien kommer strømregningen til å gå ned i årene som kommer – ikke opp. Vi har også sett en veldig gledelig utvikling de siste årene, ved at det er mange langsiktige kraftkontrakter som er inngått. Det er gode rammevilkår for kraftkrevende industri i Norge.

Siri A. Meling (H) [17:35:14]: Det er sånn at vi på mange måter – politisk – har skapt et kraftoverskudd i Norge og Norden, bl.a. gjennom subsidieordninger på elsertifikater. Det har helt opplagte konsekvenser når det gjelder pris – veldig fallende priser. I dette bildet oppmuntrer vi selskaper til å investere i ny produksjon. Det er klart at for dem som sitter og skal investere, er det en krevende øvelse å regne hjem disse investeringene. Når en da frykter for innelåst kraft, hvis vi ikke får opp takten og tempoet på kraftutvekslingen med utlandet, har vi en utfordring når det gjelder å sikre investeringene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Tror statsråden at vi kommer i mål på å få i hvert fall 13,2 tWh ny fornybar produksjon her hjemme innen 2020, uten at en øker ambisjonsnivået på kraftutveksling med et større marked i Europa?

Statsråd Ola Borten Moe [17:36:18]: Vi har jo et velfungerende nordisk elmarked. Dynamikken i sertifikatmarkedet er sånn at det er summen av sertifikatpris og strømpris som til sammen skal skape lønnsomme og gode prosjekter. Da er det selvsagt sånn at er alt annet likt, så vil sertifikatprisen gå opp hvis strømprisen går ned, hvis det er nødvendig for å utløse tilstrekkelig med ny produksjonskapasitet. Det betyr at innenfor de etterspørselskurvene som vi har vedtatt, vil det til enhver tid utløse og skape lønnsomhet for de beste prosjektene i Norge og i Sverige, for den strømmen som vi betaler for.

Jeg forventer ikke at noen skal gjennomføre ikke-lønnsomme prosjekter, men jeg er helt trygg på at dette markedet kommer til å fungere, og kommer til å levere den strømmen som vi betaler for.

Så er det interessant å merke seg at forrige replikant var veldig opptatt av at industrien hadde altfor høye strømregninger, og nå er altså neste replikant veldig bekymret for at strømprisene er altfor lave til at vi får den nødvendige utbyggingen. Med respekt å melde – det går ikke.

Siri A. Meling (H) [17:37:26]: Vi er fra Høyres side opptatt av et balansert marked, at det er harmoni mellom tilbud og etterspørsel. Da tror vi at markedet utvikler seg på beste måte.

Vi er opptatt av kostnadssiden på den utbyggingen som vi nå skal i gang med på sentralnettet, og opplever det samme fra industrien og fra kraftprodusentene. Da er det avgjørende at Statnett har tillit når det gjelder at de klarer å levere i henhold til budsjett og tid, og også at det er de rette prosjektene som prioriteres.

Derfor synes jeg det er underlig at regjeringen legger opp til et system som gir mindre innsyn, ikke mer innsyn. Jeg har problemer med å se at modellen med dette markeds- og driftsforumet skal gi mer innsyn enn det brukerrådet ga tidligere, så hvis statsråden kan forklare meg hvordan dette nye systemet oppmuntrer til mer innsyn, er jeg takknemlig for det.

Statsråd Ola Borten Moe [17:38:25]: Jeg tror alle deler, om vi ikke skal kalle det bekymringen, så i hvert fall ønsket og forutsetningen om at de midlene og ressursene som vi nå bruker på å oppgradere nettet, blir brukt så effektivt og på en så god måte som overhodet mulig.

Statnett er avhengig av legitimitet og av at vi alle sammen er trygge på at ressursene brukes forsvarlig og godt. Det er noe som vi har vært opptatt av i vår løpende kontakt med foretaket, foretaket selv er opptatt av det, og vi har også innført endringer i behandlingsmåten som gjør at man skal få en ekstern kvalitetskontroll av bl.a. samfunnsøkonomien i prosjektet.

Det er mange ulike brukerinteresser. Jeg er helt trygg på at man ikke sikrer innsyn gjennom at kraftprodusentene har en egen styrerepresentant i Statnetts styre. Jeg tror at det er nødt til å avveies mellom de ulike hensynene man har når det gjelder de ulike sakene. Hvis man skal bygge en kraftledning, er det uhyre viktig å ha god representasjon (presidenten klubber) og god dialog med lokale og regionale krefter. Jeg er helt trygg på at vi nå får … (presidenten klubber igjen).

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:39:48]: Som det blei sagt her, er det forventningar om at strømprisane vil gå ned. Men nettleiga er høg og vil bli høgare.

Når det gjeld dette med at ein skal ha ei betydeleg nettutbygging, og ein har ein ambisjon om å elektrifisere sokkelen, har ein heller ikkje full oversikt over nettbehovet spesielt knytt til elektrifisering av sokkelen endå. I den samanhengen er Framstegspartiet opptatt av den private forbrukaren, som i veldig mange samanhengar må ta rekninga, for, som det blir sagt her: Kraftkrevjande industri skal skjermast. Vi ser det òg med omsyn til dei store utbyggingane. Ormen Lange i Møre og Romsdal gjorde at ein fekk behov for ei betydeleg utbygging, men anleggsbidrag og den typen bidrag for å samle dette var ikkje aktuelt.

Vurderer statsråden anleggsbidrag frå petroleumssektoren for utbyggingar som ein i dag ikkje ser?

Statsråd Ola Borten Moe [17:40:50]: Det er jo veldig klare regler for dette. Knytter man seg til masket nett, er kostnadene ved det fordelt på alle. Trenger man en produksjons- eller forbruksradial, finnes det egne regler for det.

Siri A. Meling (H) [17:41:13]: Som flere har vært inne på, har Statnett store investeringsplaner, på 50–70 mrd. kr den neste tiårsperioden, og det er klart at dette skal finansieres. Selskapet vil være avhengig av å gå ut og hente kapital i markedet. Nå har vi en situasjon når det gjelder gassfelt på sokkelen, hvor et høringsutkast har skapt en del usikkerhet blant investorene med tanke på om en må legge inn en ekstra buffer for politisk uforutsigbarhet når det gjelder tariffering.

Mitt spørsmål til statsråden er om han tror at vi nå kan risikere at vi får problemer med å finansiere infrastruktur i Norge som følge av at statsråden selv bidrar til å skape politisk usikkerhet rundt forutsigbarheten for framtidige inntekter på infrastrukturprosjekter i Norge.

Statsråd Ola Borten Moe [17:42:15]: Jeg vil ta skarp avstand fra den virkelighetsforståelsen som representanten Meling her tegner – og bidrar til å prøve å tegne. Som regulator har vi både en plikt til og et ansvar for å følge opp det som alltid har vært norsk olje- og gasspolitikk. Det er først og fremst god ressursforvaltning, og det er å sørge for at man tar ut verdiskapingen, ekstrainntektene, grunnrenten på ressursene, ikke på infrastrukturen. Hvis det er slik at Høyre ønsker at man skal ta ut merinntekter av grunnrente på infrastrukturen, og at man vil prioritere utenlandske pensjonsfond framfor det som er norsk grunnrenteavkastning, får man heller si det rett ut.

Nå er dette ute på høring. Vi skal gjennomgå høringssvarene på skikkelig vis, men det er få andre land som har en så forutsigbar og en så grundig myndighetsbehandling som den norske myndigheter representerer – og har hatt. Det er en tradisjon som jeg selvsagt skal sørge for fortsetter.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.