Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [17:44:27]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et representantforslag som gjelder en framtidsrettet nettstruktur i Norge. Dette forslaget er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Forslaget går ut på at regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 skal legge fram en sak om regional- og lokalnettet for framføring av strøm og de utfordringer og oppgaver nettselskapene står overfor de kommende årene, med forslag til tiltak som kan gi en effektiv og framtidsrettet nettstruktur i Norge, med færre og mer robuste nettselskaper enn i dag.

En samlet komité deler selvfølgelig forslagsstillernes syn på at et robust strømnett med tilstrekkelig kapasitet for framføring av elektrisk kraft i hele landet er nødvendig for en sikker strømforsyning i hele landet.

Vi har alle blitt stadig mer avhengig av et velfungerende kraftsystem, og nesten alle viktige samfunnsoppgaver og -funksjoner er kritisk avhengig av at tilgangen på strøm fungerer optimalt. Dette ble vi som bor i Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten minnet om for et par uker siden, da strømmen falt ut i et halvt døgn på grunn av en kortslutning og en påfølgende brann i en transformator. I så måte kan vi si at hele samfunnet gjennom denne utviklingen har blitt stadig mer sårbart.

Nettvirksomheten i Norge må derfor drives rasjonelt og effektivt, og det er nettselskapene som er ansvarlige for at nettet skal være driftssikkert, ha høy leveringskvalitet og være i stand til å møte etterspørselen etter overføringskapasitet. Det er ingen tvil om at kravene til selskapene fortsatt vil øke betydelig i tiden som kommer.

Mange mener at den omfattende sammenslåingen av nettselskaper både kan styrke kvaliteten på det de leverer, og redusere og utjevne nettleien.

Jeg går ut fra at forslagsstillerne redegjør for sine merknader og forslag, som ligger i innstillingen.

Regjeringspartiene vil imidlertid vise til at statsråden i lang tid har oppfordret nettselskapene og deres eiere til å vurdere om dagens nettstruktur er hensiktsmessig. Dette er en sak som det er viktig å arbeide videre med, og det kan neppe gjøres på annen måte enn det statsråden hittil har gjort: i dialog med selskapene og deres eiere.

Det er også grunn til å være tilfreds med at departementet skal se nærmere på hele nettstrukturen i Norge. Alle forstår at dette er et meget omfattende arbeid, og at det er vanskelig å ta stilling til den videre prosessen i denne saken nå i dag. Det må derfor kunne betegnes som urealistisk at man skal kunne legge fram en melding om dette i løpet av de tre månedene som er igjen av vårsesjonen i 2013.

Henning Skumsvoll (FrP) [17:48:10]: Vi debatterer i dag en framtidsrettet nettstruktur for transport av elektrisk kraft fra produsent til konsument. Mens produksjon av elektrisk kraft foregår fra mange produsenter, har nettselskapene over hele landet monopol på sitt produkt.

For å ha en sikker strømforsyning i hele landet som både er robust og har nok kapasitet, må nettstrukturen på alle nivåer være tilfredsstillende.

Strømnettet i Norge deles inn i tre nivåer: distribusjonsnett, regionalnett og sentralnett. Ansvarlig for bygging og drifting av alle strømnett er det Statnett og de lokale nettselskapene på stedet som har ansvaret for. Sentralnettet binder sammen produksjon og forbruk i ulike landsdeler, gir produsentene i alle landsdeler tilgang til markedet og sørger for utveksling av elektrisk kraft til alle regioner. Sentralnettet omfatter også utenlandsforbindelsene. Statnett eier ca. 90 pst. av sentralnettet, mens den resterende delen eies av de største strømprodusentene. Regionalnettet binder sammen sentralnettet og distribusjonsnettet. Strømnettet er et naturlig monopol. Dets oppgave er å framføre elektrisk strøm inn i sitt geografiske område. Siden all nettverksvirksomhet er monopolistisk, er det viktig at denne virksomheten er sterkt regulert, og ansvaret er fordelt mellom energimyndighetene, systemansvarlige og nettselskapene.

Nettbrukerne finansierer driften av nettet og investeringer gjennom nettleien. Nettleien utgjør for mange en stor del av den totale strømregningen. Forbrukerne kan ikke skifte nettleverandør, slik som de kan med strømleverandør. Derfor må nettvirksomheten overvåkes, slik at den drives optimalt både økonomisk og sikkerhetsmessig.

Fremskrittspartiet viser til viktigheten av å sette kunden i sentrum. Norge står overfor store oppgaver med oppgradering og utbygging av overføringsnett i de neste tiår. Statnetts planer, som sist ble revidert i 2012, ligger i størrelsesorden 50–70 mrd. kr i de neste tiår. I tillegg vil disse store investeringene utløse oppgraderinger på regional- og distribusjonsnett og nyanlegg anslått til 40–55 mrd. kr. På toppen av dette kommer investeringer i automatiske måleravlesningssystemer, AMS, som kan beløpe seg til 5–10 mrd. kr. Alle disse investeringer skal belastes forbrukerne og ikke minst den kraftforedlende industrien rundt om i landet.

Norge er et stort land geografisk, men med lav folketetthet utenfor de store byene og tettstedene. Det medfører store kostnader for å bygge og drifte et sikkert strømnett på alle tre områder.

De investeringene som det tidligere var referert til, skal alle dekkes av forbrukerne og industrien, særlig den kraftforedlende. Monopolvirksomheten, som strømnettet omfattes av i Norge, må undergå den strengeste kontroll. Effektivisering, planlegging og kontrollert utbygging må være grunnpilarene i ethvert prosjekt for nettutbygging og rehabilitering. Stram kontroll må råde, men i mange tilfeller er det motstridende til den utbyttepolitikken som forventes fra eierne, som i det alt vesentlige er stat og kommune. Fra flere nett og kraftprodusenter meldes det om at selskapene må låne for å kunne betale forventet utbytte til eierne. Fremskrittspartiet er bekymret for denne utviklingen, da sluttregningen for nettkostnadene veltes over til forbrukerne og industrien.

Det finnes i dag ca. 150 nettselskaper – de minste med bare er par tusen abonnenter. Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig med en sterk reduksjon av antall nettselskaper for å styrke driften og redusere enhetskostnadene. Pareto har vist at enhetskostnadene er størst for de minste selskapene.

Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, foreslår at Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 fremme en sak om regional- og lokalnett for fremføring av strøm. Denne saken må munne ut i forslag som kan gi en effektiv og fremtidsrettet nettstruktur i Norge, med færre og mer robuste nettselskaper enn i dag.

Det som er virkeligheten, er at vi fremsatte dette representantforslaget i slutten av oktober 2012. Så hvis man hadde ønsket det fra regjeringens side, hadde de nok greid å få fram et dokument som vi etterspør.

Til slutt tar jeg opp fellesforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siri A. Meling (H) [17:53:15]: Som vi også debatterte i forrige sak, må vi påregne store investeringer i strømnettet fremover. Det gjelder både i sentralnettet og i de underliggende nett.

En samlet investeringsramme på mellom 90 og 125 mrd. kr i den neste tiårsperioden er sannsynlig basert på Statnetts siste nettutviklingsplan og estimater som er kommet fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Investeringene anses å være nødvendige. Et moderne samfunn er avhengig av strømtilførsel og forsyningssikkerhet for de fleste funksjoner.

Vi trenger mer og et sterkere nett for å kunne fase inn nye mengder energi – i tråd med både elsertifikatavtalen med Sverige og Norges fornybarmål som del av EUs fornybardirektiv. Videre anses investeringene å være nødvendige ut fra fremtidens forventninger om et varmere, villere og våtere klima, som vil kreve en mer robust infrastruktur.

Nettvirksomheten er et monopol, og det innebærer at vi, dvs. både politikere, offentlige myndigheter, kraft- og nettselskaper, har et ekstra stort ansvar i å ivareta kundenes interesser. Store investeringer i regional- og distribusjonsnettet fremover vil bety økte nettariffer for kundene, både private husholdninger, industri og annen næringsvirksomhet. Høyre er opptatt av at kundene skal få et kvalitetsmessig godt produkt til en mest mulig kostnadseffektiv pris.

Samfunnet bruker elektrisitet på stadig nye områder, men vi bruker den også mer effektivt, bl.a. hos husholdningene. Nye byggtekniske krav og ulik teknologiutvikling gjør også at strømforbruket hos husholdningene sannsynligvis vil gå ned. Da vil også nettariffen fremstå som dyrere enn selve strømforbruket, og en del kunder opplever dette allerede i dag og setter spørsmålstegn ved hvorfor tariffene er såpass høye.

For Høyre er det viktig at kundene skal ha en trygg forvissing om at elektrisiteten er levert på en så kostnadseffektiv måte som mulig.

I Norge har vi mange nettselskaper. Flere rapporter tyder på at en strukturendring i retning færre og større nettselskaper vil være tjenlig for kundene og gi en samfunnsøkonomisk gevinst både i form av kostnadsbildet og for å sikre en god kvalitet på infrastruktur og tjenester knyttet opp til strømnettet.

Det faktum at det ikke har skjedd spesielt store endringer innenfor nettstrukturen det siste tiåret, i kombinasjon med de store investeringene vi står foran, er bakgrunnen for at Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, har fremmet representantforslaget som ber regjeringen fremme tiltak som kan gi oss en mer effektiv og fremtidsrettet regional og lokal nettstruktur.

I etterkant av at vi fremmet dette representantforslaget, har NVE gjort grep som innebærer at nettselskaper som velger å fusjonere, kan beholde fusjonsgevinsten en lenger periode enn tidligere. Dette er bra, og det er et skritt i riktig retning. Spørsmålet er om dette tiltaket er nok. De økonomiske rammene som nettselskapene driver under, er regulert og overvåket. Det er gjennom disse rammene vi må foreta endringer som stimulerer til færre og større nettselskaper. NVE har varslet ytterligere endringer, og det anser jeg for å være nødvendig. Og det haster.

Investeringsbehovet fremover vil kreve mye ressurser, når det gjelder både kompetanse og kapital. Videre skjer det en del endringer i hvor verdiene hentes ut langs verdikjeden mellom kraftprodusenter via nettleverandører til sluttkunde. Analyser som ble presentert på Energi Norges vinterkonferanse sist uke, bl.a. av konsulentselskapet McKinsey, viser hvordan en stadig større andel av verdiene knyttet til kraftproduksjon tas ut nærmere sluttkunden. Det er nedgang i lønnsomheten oppstrøm, og en oppgang i lønnsomheten nedstrøm og tradisjonell nettdrift. Hvordan skal kraftselskapene håndtere det presset de får når det gjelder marginer fremover? Dette er både en utfordring og en mulighet for eierne av kraftproduksjon i Norge, dvs. i all hovedsak offentlige eiere som kommuner, fylkeskommuner og stat. For å kunne ta del i denne verdikjeden er det viktig at nettselskapene er i stand til å tilby gode teknologiplattformer og produkter og tjenester mot sluttkunden – og dette krever både trendforståelse, kompetanse, kapital, gjennomføringsevne og ikke minst en lyst til å satse. Hvis nett- og kraftselskapene ikke benytter seg av dette mulighetsbildet, så er det en relativt stor sannsynlighet for at andre aktører vil ta en stadig større andel av verdiskapingen og lønnsomheten i næringen.

Det har vært mye usikkerhet knyttet til utrulling av AMS og kravet til når dette skal være gjennomført. Jeg synes det er bra at statsråden har valgt å utsette tidsfristen med et par år. Det er viktig at vi får på plass teknologi og løsninger som er gode og fremtidsrettede.

Vi er fra Høyres side også fornøyd med at statsråden har valgt å avslutte planene og arbeidet for en felles tariffering for sentral- og regionalnettet.

Lars Egeland (SV) [17:58:34]: Fremskrittspartiet og Høyre ber om at Stortinget i løpet av vårsesjonen får en sak om lokal- og regionalnettet og de oppgavene som nettselskapene står overfor. Formålet er å få til en mer robust struktur.

Dette er en sak som regjeringa jobber med, men det er ikke mulig å få en sånn sak ferdig – og grundig ferdig – i løpet av våren. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at framtida ligger i sammenslåinger, og jeg deler langt på vei det synspunktet. Jeg deler forslagsstillernes forventning om at vi må ha et robust strømnett, vi skal ha effektive og økonomisk godt drevne selskaper, og sammenslåinger kan bidra til det.

Samtidig er det store forskjeller mellom nettselskapene i Norge både med tanke på størrelse, med tanke på nettleie og sjølsagt med tanke på de geografiske forholda de arbeider under.

I befolkningsrike områder, der selskapene gjerne er store, er det lettere å ha høy beredskap, og selskapene framstår som mer lønnsomme fordi det er mange kunder å dele utgiftene på i et konsentrert nett. I mer spredtbygde strøk kan sentralisering og sammenslåing fort føre til dårligere beredskap. Av den grunn har mange lokalsamfunn en sterk tilknytning til sine nettselskap.

Etter SVs mening er det riktig å stille strenge krav til nettselskapene med hensyn til ansvar for forbrukernes sikkerhet, for levering av strøm under alle forhold. Det må stilles strenge krav om kompetanse i nettselskapene både med hensyn til drift og beredskap og om investeringsevne. Og så får i hovedsak organiseringa bli styrt nedenfra av eierne av nettselskapene.

Knut Magnus Olsen (Sp) [18:00:44]: Senterpartiet tar hele Norge i bruk. For Senterpartiet er det derfor helt sentralt å ha et robust strømnett i hele landet.

Folk er helt avhengig av en sikker strømforsyning, uansett hvor i landet de bor. Vi trenger strøm til alt fra lys og varme i husene til sykehusdrift, næringsvirksomhet og, for den saks skyld, lading av elbiler. Vi må ha et kraftsystem som er velfungerende.

Etter mange år med for lite investeringer og fornyelse i nettet, både i sentralnettet og det underliggende nettet, har dagens regjering sørget for at vi nå er på vei inn i en periode med historisk høye investeringer. Slike store nettinvesteringer er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten og å gjøre det mulig å koble på den fornybare energiproduksjonen som skal inn i nettet innen 2020, i tillegg til å legge til rette for nye industrietableringer og reinvesteringer.

Nettselskapene står også overfor store oppgaver som krever kompetanse, bl.a. ved innføringen av AMS, som flere har nevnt.

Nettselskapene må også være i stand til å ta på seg de nye oppgavene samtidig som overføringskapasiteten utvides. Senterpartiet er derfor glad for at Olje- og energidepartementet skal se nærmere på nettstrukturen i Norge.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:02:25]: Jeg er glad for at et samlet storting er enig i at Norge trenger et robust strømnett med tilstrekkelig kapasitet for framføring av elektrisk kraft i hele landet. Dette er nødvendig for en sikker strømforsyning. I det moderne samfunnet vi har, er så godt som alle viktige samfunnsoppgaver og -funksjoner avhengig av et velfungerende kraftsystem.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at nettvirksomheten i Norge skal drives rasjonelt og effektivt. Nettselskapene er ansvarlig for at nettet skal være driftssikkert, ha høy leveringskvalitet og være i stand til å møte etterspørselen etter overføringskapasitet. Kravene til nettselskapene vil øke i tiden som kommer, og det skal foretas enorme investeringer. Vi vet at det kommer mer uregulerbar kraft inn i nettet, og vi vet at det kommer nye EU-krav, og at det skal innføres automatisk måleravlesing, AMS.

Norge står overfor store oppgaver når det gjelder oppgradering og utbygging av overføringsnettet for strøm i årene framover. Statnett har i sin investeringsplan for 2012 anslått investeringsbehovet i sentralnettet til i størrelsesorden 50 mrd. kr–70 mrd. kr i de neste ti årene. Dette vil sannsynligvis utløse et omtrent like stort investeringsbehov i regional- og distribusjonsnettet.

Norges vassdrags- og energidirektorat har estimert et investeringsbehov på 40 mrd. kr–55 mrd. kr i regional- og distribusjonsnettet de neste ti årene. I tillegg kommer investeringer i automatiske måleravlesningssystemer på 5 mrd. kr–10 mrd. kr. Dette er svimlende beløp, som vi skal bruke på strømnettet i årene som kommer, og det er nødvendig. Dette er kanskje et av de viktigste løftene innenfor infrastruktur som vi må gjennomføre dersom vi skal greie å gjøre Norge til et mer klimavennlig samfunn. Forventede klimaendringer vil sannsynligvis medføre hyppigere tilfeller av ekstremvær, og dette stiller også store krav til kvalitet og robusthet i nettet.

De enorme investeringene som skal gjøres i strømnettet de kommende årene, vil innebære at kundene må forvente økte nettavgifter. Monopolvirksomheten som nettselskapene utgjør, har et ekstra stort ansvar for å påse at både utbygging, drift og vedlikehold skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig.

I dag er det store kostnadsvariasjoner mellom nettselskapene. Årlig settes det av 120 mill. kr på statsbudsjettet til utjevning av nettleie. Fra flere hold er det kommet signaler om at sammenslåing av nettselskapene kunne vært et bidrag for å redusere og utjevne nettleien.

Det er grunn til å tro at dagens struktur med så mange nettselskaper er lite optimal for å kunne møte de store oppgavene disse selskapene står overfor. Mange selskaper har utfordringer både med hensyn til kompetanse og kapital, noe som selvsagt påvirker muligheten til å løse oppgaven de er satt til å løse. Kristelig Folkeparti mener det er behov for en mer effektiv selskapsstruktur, som gjør at nettleien til kundene kan holdes så lav som mulig. Det registrerer jeg at hele komiteen er enig i. Kristelig Folkeparti deler imidlertid regjeringspartienes syn om at det er lite realistisk å kunne legge fram en melding om dette i løpet av vårsesjonen 2013.

Borghild Tenden (V) [18:05:41]: Mye er sagt allerede, så jeg skal være veldig kort.

Nye oppgaver, klimaendringer og høyere kvalitetskrav gjør at Venstre mener vi er nødt til å se på om dagens nettstruktur er optimal, som flere har vært inne på. Bare innføringen av automatiske strømmålere og kostnader og kompetanse for å få på plass disse, gjør at bransjen er nødt til å tenke nytt.

I merknadene kan vi lese at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er kjent med at statsråden i lang tid har oppfordret nettselskapene og deres eiere til å vurdere om dagens selskapsstruktur er hensiktsmessig. Venstre mener at å oppfordre ikke lenger er tilstrekkelig, og mener vi også må se på forskjellige økonomiske virkemidler for å få dette på plass.

Utover dette slutter jeg meg i hovedsak til de andre forslagsstillerne, og støtter mindretallets forslag.

Statsråd Ola Borten Moe [18:06:51]: Først og fremst gleder det meg at det er bred enighet i komiteen om at det er behov for se nettstrukturen i en større sammenheng.

Kjerneoppgaven til kraftnettet er å transportere elektrisk kraft fra produsent til forbruker så effektivt og sikkert som mulig. De skal sikres nettilgang og tilgang til en sikker og pålitelig strømforsyning til en akseptabel pris. Det krever at nettet på alle nivåer drives og utvikles på en effektiv måte, og at nettselskapene er i stand til å foreta de rette investeringene til rett tid.

Det er et betydelig investeringsbehov for alle nettnivå, og satsingen på fornybar kraftproduksjon vil gi økte investeringsbehov i årene framover. I tillegg får nettselskapene stadig nye og mer krevende oppgaver, som krever særskilt kompetanse, bl.a. AMS, «smart grid» og felles nordisk sluttbrukermarked. Dette understreker behovet for en robust nettstruktur.

En framtidsrettet organisering av nettet i Norge må gi en sikker og effektiv framføring av strøm med selskaper som har styrke nok til å gjennomføre moderniseringer og utvidelser av overføringskapasiteten. Jeg vil også legge til at det ikke vil skade om nettorganiseringen ble enklere og dermed mer oversiktlig.

Å få til endringene bør være en overkommelig oppgave, selv om den kan bli krevende for noen, men jeg minner om at det å tenke nytt også åpner for nye muligheter. Jeg skal bidra til en utvikling mot et bedre organisert nett, men bransjen selv har et vesentlig ansvar for å ha en tjenlig nettstruktur. Å sikre et godt fungerende kraftsystem også i framtiden er en av de viktigste forutsetningene for et fortsatt velfungerende og sikkert samfunn.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en effektiv, robust og framtidsrettet nettstruktur i Norge. Departementet vil nå arbeide videre med hvordan vi kan legge til rette for en mer helhetlig nettorganisering. Jeg anser det imidlertid som prematurt å fremme en sak om underliggende nett i løpet av vårsesjonen 2013.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [18:09:17]: Statnett skal, som vi har hørt, investere mellom 55 mrd. kr og 70 mrd. kr de neste ti årene. Det regionale nettet skal oppgraderes og bygges ut med opp til 55 mrd. kr kanskje på samme tiden. Det må de lokale nettselskapene ta seg av i den grad det er innenfor de enkeltes område.

Vi har også hørt at statsråden har sagt at vi har for mange små selskap. Jeg lurer på om statsråden vil ta et initiativ til at antall nettselskaper kan reduseres, ikke bare anbefale det, men ta et grep. Antakeligvis må man få en viss form for økonomisk gevinst for at det skal bli færre selskap.

Statsråd Ola Borten Moe [18:10:15]: Det er mange fordeler knyttet til en noe mer oversiktlig nettstruktur og endog færre selskap. Det skjer jo også stadig endringer i bransjen, det skal også understrekes, og jeg er ganske trygg på at den utviklingen vil fortsette videre. I departementet kommer vi til å se nærmere på hvordan vi kan bidra til det. Blant annet innførte vi nå en ordning som gjør at man får beholde gevinsten knyttet til en sammenslåing lenger enn det som var tilfelle tidligere.

Det er imidlertid viktig å understreke to ting. Det er selskapene selv og eierne av selskapene som er nødt til å sitte i førersetet ved eventuelle strukturendringer. Det er ikke min jobb som statsråd, men å legge til rette for det – ja – og å oppfordre til det – ja. Dernest er det viktig å si at det også finnes mange små nettselskap som driver godt. Vi må også i framtiden ha rom for at man på ulike plasser i landet kan få løse denne oppgaven forskjellig vis.

Siri A. Meling (H) [18:11:37]: En ting er hva statsråden sier, en annen ting er hva statsråden faktisk gjør. Hvis vi ser på hva statsråden og regjeringen faktisk har gjort når det gjelder dette med nettstruktur, er det jo grep som – bortsett fra det siste nå fra NVE som kom etter at vi hadde lagt frem vårt forslag – egentlig oppmuntrer til å sementere dagens struktur. Da sikter jeg til det grepet som ble gjort for et par år siden, med å doble tilskuddet til nettutjevning.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan kan statsråden si at han ønsker og oppfordrer til en endring, samtidig som han bevilger penger på en måte som bidrar til å sementere dagens struktur? Hvor er logikken i det statsråden gjør, i forhold til det han sier?

Statsråd Ola Borten Moe [18:12:28]: Nettutjevningsordningen er jo en viktig ordning for å redusere nettleien til de kundene som ligger i våre mest grisgrendte strøk – altså en utjevning av geografiske forskjeller i Norge. Ordningen sementerer ikke nettstrukturen, rett og slett fordi det ikke er nettselskapene som får ta del i den inntektsstrømmen. Dette fungerer; dette er en subsidiering av sluttbruker, ikke av nettselskap. Så dette er en kritikk som jeg rett og slett ikke kjenner meg igjen i. Det er for øvrig en ordning som har eksistert i mange, mange år.

Siri A. Meling (H) [18:13:17]: Bare som en oppfølging til det statsråden sa, har vi ikke vært uenig i overføringene, men det å doble beløpet mener vi bidrar til å sementere en struktur.

Men jeg går til mitt neste spørsmål til statsråden. Jeg er selvfølgelig glad for at det nå synes å herske enighet om at vi må få til en strukturendring i retning av færre og større selskaper. Men det mente vi også da vi behandlet nettmeldingen Vi bygger Norge for en tid tilbake. Den gangen ønsket ikke statsråden og regjeringen å se på de underliggende nett i det hele tatt. Hva er det da som har gjort at man plutselig nå har endret mening? Etter halvannet år er det plutselig viktig å få til en strukturendring i retning av færre og større selskaper, mens man tidligere ikke ville diskutere spørsmålet overhodet.

Statsråd Ola Borten Moe [18:14:05]: Jeg tror jeg har vært rimelig entydig i denne kommunikasjonen hele veien. Det er mange fordeler med å organisere nettet annerledes inn i en ny tid. Det er nye kompetansekrav, det er nye oppgaver som skal løses, det er store investeringer som skal tas.

Det er imidlertid store forskjeller i Norge, og i ulike deler av landet har man organisert dette på svært forskjellig vis. Det tror jeg også kommer til å være fasit i framtiden. Så man må uansett ha et system som legger til rette for at man kan løse disse oppgavene på mest mulig hensiktsmessig vis, men på forskjellig måte fra landsdel til landsdel – alt tilpasset lokale og regionale forhold. Men jeg har vært rimelig tydelig på at det er formålstjenlig at selskapene selv nå ser på endringen av strukturen, jeg har oppfordret til det og også lagt til rette for det – bl.a. gjennom den siste endringen.

Henning Skumsvoll (FrP) [18:15:17]: Jeg vil igjen tilbake til de store investeringene som Statnett skal gjøre de neste tiår. Dette tror jeg kanskje vil strekke organisasjonen til Statnett litt mye, og det er da mitt spørsmål kommer. Det er jo mange store nettselskap eller strømprodusenter som ønsker å bygge kabel til utlandet. Ville det ikke kanskje være en idé for å avhjelpe Statnett å la kommunale og statlige produsenter av strøm få bygge og drifte kabler på sikt, ikke bare la alt skje i regi av Statnett?

Statsråd Ola Borten Moe [18:16:00]: For over 20 år siden skilte man jo transmisjon og produksjon. Det mener jeg var svært framtidsrettet den gangen. Jeg mener at historien har vist at det var et helt riktig grep, og jeg mener at slik må det også være i framtiden. Vi kan ikke ha et system der bukken skal passe havresekken, og det å skille produksjon og transport er åpenbart et godt og framtidsrettet grep. Det å slippe produsentene inn i sentralnettet igjen mener jeg derfor er en dårlig idé. Jeg mener videre at Statnett som systemoperatør er den som åpenbart har de beste forutsetningene til å løse denne oppgaven på en formålstjenlig, god måte – sy det sammen med kraftnettet vårt for øvrig.

Det siste gode og viktige poenget er at det overskuddet disse linjene produserer, vil gå til å redusere nettleien for oss alle sammen – industri, privatforbrukere og det offentlige. Det er jo også et viktig hensyn – i alle fall hvis de bekymringene som representanten Skumsvoll bar til bords i forrige innlegg, er riktige.

Siri A. Meling (H) [18:17:20]: Det er jo slik at veldig mye av vår energipolitikk og føringene for den faktisk blir lagt i EU, og at vi gjennom EØS-avtalen da må ta disse ulike direktivene her. Et direktiv, som antas å ha ganske stor betydning bl.a. på nettsiden, er jo dette elmarkedsdirektivet. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvor i prosessen ligger dette direktivet? Når kan vi forvente å få noe til behandling her i Stortinget?

Statsråd Ola Borten Moe [18:17:56]: Jeg tror det er rom for å si – i alle fall som en historisk betraktning – at det er norsk energipolitikk som har fått stor betydning for europeisk energipolitikk, rett og slett fordi vi systematisk ligger foran, er tidlig ute og godt skodd for å møte de utfordringene som framtiden gir oss. Så den verdisiden går nok andre veien oftere enn representanten Meling her ga uttrykk for.

Ellers er behandlingen av direktivet på vei, men her og nå er jeg ikke i stand til å si noe om når det kommer til behandling i Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.